Den 20. november 2015 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl til kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 20. november 2015 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl til kl Til stede under opprop: Akademiet Martin Blytt kom kl Bergen Katedralskole Henry Grindheim Hogstad Bergen Kristne Grunnskole Joel Ystebø Bergen Private Gymnas Fredrik Fleten Breimyra ungdomsskole Mattias Gripsgård Sakstad Danielsen ungd Astrid Sofie Tungodden gikk Danielsen vgs Daniel Asle Vingen Endal Eidsvåg skole Kaspar Mattias Henschien Coates Fana gymnas Ingrid Storebø Garnes vgs Mathias Lie Dyngeland Gimle oppveksttun Lasse Trones Intern School of Bergen Jonathan Fremstad - gikk kl Kjøkkelvik skole Elias Bjørkhaug Mosevoll Kyrkjekrinsen skole David Instebø Vang Laksevåg vgs Victoria Emilie Johannessen Mjølkeråen skole Karoline Knudsen Sachse Nattland skole Thea Sofie Gjesdal gikk kl Nordahl Grieg vgs Jakop Kjellestad Nordahl Grieg vgs Martine Monsen Olsvik skole William Bendik Johannesen Ortun skole Alla AL-Obaidi Rothaugen skole Ulrik Lullau Rå skole Anniken Strønen Riise Rådalslien skole Eirik Garvik Texe Sandgotna skole Petter Valland Ringheim gikk kl14.30 Sandsli vgs Hani Kadri Vikebø Skranevatnet skole Julie K. Ulvik Hordnes Slåtthaug ungd Erlend Seldal Vangen - vara St. Paul gymnas Simen Sandvik St. Paul skole Jenny Basso Stend vgs Marielle Engelsen gikk Steinerskolen Skjold Maud Marie Thorbjørnsen Storetveit skole Sebastian Hauan Stenberg Tertnes vgs Luam Tesfai Ytrebygda skole Henriette Falch-Monsen Årstad vgs Bjørn Hjørnevik 1

2 Godkjente forfall til hele møtet: Amalie Skram vgs Sondre Lid Amalie Skram vgs Mari-Ann Høgheim Torgersen Bergen Maritime vgs Tina-Maria Tunes Fyllingsdalen vgs Linn Therese Linde Holen skole Aleksander Halstensen Hop skole Jakob Risan Lien Kirkevoll skole Marcus Hjelmeland Losnedal Langhaugen vgs Emilie Instebø Knudsen Lynghaug skole Benjamin Tomassen Nordahl Olsvik skole Frida Langli Olsvikåsen vgs Elisabeth Utne Slåtthaug ungd Martin Skagestad Akervoll Slåtthaug vgs Johannes Kårstad Berge U. Pihl vgs Adrian Hitland Ikke godkjente forfall: Blokkhaugen skole Kawar Pal Singh Garnes ungd Emma Kriszte Holen Ny Krohnborg skole Arshi Hasan Steinerskolen ungd Alvin Lindø Steinerskolen vgs Leaf Oliver Preston Thorseth Ytre Arna skule Emma Helen Larsen Åsane vgs Ruben Sivertsen Åstveit skole Ida Knutsen Fra Bystyrets kontor: Rådgiver Birgitte Teglgaard Rådgiver Lisa Landsverk Engervik Rådgiver Bjarte Frønsdal Møteleder: Anniken Strønen Riise ledet møtet frem til kl. 13:30 Martin Nilssen Blytt ledet møtet frem til 14:30 Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 45-15: Protokollen ble godkjent Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 46-15: Orientering fra Organisasjonen MOT. 2

3 47-15 Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 47-15: Maud Marie Thorbjørnssen orienterte fra ledergruppens møte Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 48-15: Det var ingen orientering fra komiteene ettersom alle arbeidet med budsjett Årsmelding - Luftkvalitet i Bergen 2014 Ungdommens bystyre hadde saken til uttalelse i møtet sak 49-15: Ungdommens bystyre hadde ingen uttalelse til saken. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar årsmeldingen om luftkvalitet i Bergen 2014 til orientering. 2. Bystyret er bekymret over at mer enn halvparten av kjøretøyene i Hordaland har vært dieseldrevne siden 2013, og at trenden ser ut til å fortsette. Bystyret anmoder Stortinget om å øke NO2-komponenten i engangsavgiften betydelig, med det formål å redusere salget av nye biler med høye utslipp av helseskadelige gasser. Avgiften skal baseres på faktiske målte utslipp i en vanlig kjøresituasjon. 3. Bystyret ønsker å fase ut vedfyring som hovedkilde til oppvarming i områder som er utsatt for luftforurensning, og heller oppfordre til røykfri oppvarming. 4. Bystyret ber byrådet om å vurdere nye, passive luftmålere ved utløpene til Fløifjellstunnelen, Løvstakktunnelen og eventuelt andre tunneler etter nærmere vurdering. 5. Årsmeldingen viser tydelig at kommunen ikke har oppnådd målet om helsemessig forsvarlig luftkvalitet i Bergen med overskridelser av årsgjennomsnittet for NO2. Merknad 1 Bystyret ber om sak om revidering tiltaksplanen for luftkvalitet, samt en revisjon av helserådene som kommunen informerer innbyggerne ved helsefarlig luftkvalitet.» Merknad 2 Bystyret merker seg at Danmarks plass er langt unna å oppfylle nasjonale mål for NO2 og PM10, i tillegg til å bryte forurensningsforskriftens krav til årsgjennomsnitt for NO2. Merknad 3 Klart høyere årsgjennomsnitt for NO2 fra passive målere på Danmarks plass enn fra den aktive måleren, kan tyde på at den aktive måleren ikke i stor nok grad fanger opp 3

4 forurensningen på selve Danmarks plass. Bystyret ber byrådet vurdere endret plassering av den aktive måleren. Merknad 4 Bystyret ber byrådet få fortgang i utskifting av gamle vedovner og utfasing av oljefyrte anlegg. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsmeldingen om luftkvalitet i Bergen 2014 til orientering Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 50-15: Det ble ikke lagt fram forslag til skriftlige spørsmål Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 51-15: Nedleggelse av Fana Gymnas Det ble i møtet fremlagt to forslag til uttalelser ang nedleggelse av Fana Gymnas en for og en imot. Maud Marie Thorbjørnsen, Steinerskolen Skjold, fremsatte på vegne av Martin Blytt, Akademiet, følgende forslag: «Nedleggelse av Fana Gymnas er kanskje den minst populære avgjørelsen fylkesrådmannen må ta innenfor videregående opplæring. Derimot, er det den riktige avgjørelsen å ta. Per dags dato er realiteten slik at vi har for mange studiespesialiserende plasser i Hordaland. Vi har mellom 1000 og 1200 ledige studiespesialiserende plasser. Dette høres kanskje ut som et luksusproblem, men det fører med seg en rekke ulemper for oss elever. For det første fører dette til en svekket konkurranse i skolevalgsystemet. Elevene får ikke den konkurransen de trenger for at fagnivået og kravene skal heves. For det andre fører dette til er at skoler med færre elever enn det kapasiteten tilsier, må tilby et betraktelig dårligere fagtilbud til elevene sine enn det de ellers kunne gjort med en full skole. Dette er fordi skolen ikke har nok elever til å kunne fylle opp diverse fag, noe som gjør at en rekke elever ikke får det fagtilbudet de ønsker, og ikke minst fortjener. For å kunne gi et tilfredsstillende programfagtilbud i studiespesialiserende utdanning, må det være minst fire, aller helst fem klasser på hvert trinn, og ikke mindre enn 27 elever pr. klasse. I dag har flere videregående skoler to eller tre klasser pr. trinn og samtidig problemer med å fylle opp klassene. Det er ikke uvanlig at det bare er 20 elever pr. klasse på enkelte skoler. I tillegg til at skolen ikke kan offerere de fag som er ønskelig, får de heller ikke de midlene de behøver for å drive best mulig. Dagens ordning er slik at skolene får betalt av fylket per elev. Om vi da har for mange skoler, med for mange studiespesialiserende plasser, får altså skolene alt for lite penger til å kunne drive i elevenes favør, ettersom elevene blir spredt utover flere 4

5 skoler. Dette medfører da dårligere stand på bebyggelsen, dårligere teknologisk utrustning og mye, mye mer som over hodet ikke er ønskelig i våre skoler. Fana Gymnas er en ren studiespesialiserende skole, og er nettopp en slik skole med for få elever, for dårlig fagtilbud og alt for dårlig økonomi. Om Fana Gymnas skal få lov til å fortsette, vil ikke bare elevene ved denne skolen få et dårlig fagtilbud, men ettersom over 200 elever dras dit vil også en rekke andre skoler få det samme problemet. Dagens ordning ødelegger ikke bare for elevene ved Fana, men for mange andre VGS elever. En videreføring av for mange stud.spes. klasser er dermed ødeleggende for alle stud.spes. elever i hele fylket. Vi får en rekke skoler med dårligere økonomi, og vi får en rekke eleverer som ikke får et totalt dekkende fagtilbud. Dermed, hvis vi skal gjøre vår plikt og vår jobb og representere alle elever i hele Bergen,, slik som vi er valgt inn til å gjøre, må vi tenke på det totale tilbudet for VGS. Situasjonen skriker etter opprydning, og vi må dermed gjøre vår smertelige plikt. Vi må skape et best mulig tilbud, for flest mulig elever.» Ingrid Louise Storebø, Fana gymnas fremsatte følgende forslag: «Skolen som ligger i Fana bydel i Bergen er en skole full av tradisjoner med både engasjerte elever og lærere. I mange generasjoner har Fana Gymnas tiltrukket seg ulike elever fra nærmiljøet og andre deler av Bergen, der elever har vært med på å skape et bra læringsmiljø og et skolemiljø som jeg er stolt over å være en del av. Fana skole teater blir i år 31 år og er Hordalands eldste Skole Teater. Teateret er noe alle elvene engasjerer seg i og mange teaterspirer har fått vokst fram. Hordalands fylkeskommune har siden 2013 diskutert nedleggelse for Fana Gymnas, fordi i Bergen er hver 5 skolepult tom. Dette er selvsagt et økonomisk problem for kommunen. Fylkeskommunen mener de vil spare flere millioner på nedleggelse, og det ser vi siden det er overkapasitet på studiespesialiserende plasser i Bergen vest. Men det vi også ser, er at Fana Gymnas ligger i Bergen sør. Fana bydel er under enorm vekst. På Paradis barneskole som ligger vegg i vegg med Fana Gymnas går det rundt 400 unge elever, fra allerede 2018 kan Paradis barneskole forvente et økende antall spørsmål om skoleplass fra glade og engasjerte 6 åringer. Det ligger også flere barneskoler og ungdomskoler i nærheten. Selv om det ikke er et stort behov for flere skoleplasser nå, er dette et behov som vil øke veldig og Fana Gymnas kan tilby de kommende elevene et bra læringsmiljø og en hverdag full av tradisjoner. Det er viktig at fylkeskommunen tenker langsiktig og planlegger de kommende årene. Skolebruksplanen sier at et godt fagmiljø krever minst fire parallelle klasser per årstrinn - hvorfor foreslås det da nå å opprette to paralleller ved Årstad? Det er foreslått at elvene på Fana skal flyttes til Nordahl Grieg og Årstad, dette er lite populært blant elevene. Siden 2013, da det ble satt spørsmålstegn ved Fana Gymnas fremtid, har søking til byens privatskoler økt. På to år har det på private skoler i sentrum blitt opprettet med minst tre nye klasser med studiespesialiserende plasser. Dette medfører økt privat tilbud til 270 elever, og ytterligere 32 millioner i årlige tapte inntekter til Fylket. Rammetilskudd fra staten utgjør kr per elev på privatskoler med studiespesialiserende retning. Arbeiderpartiet sa før kommunevalget at de lovet å reversere skoleprivatiseringen i Bergen, nedleggelse av Fana Gymnas er langt i fra riktig løsning. 5

6 Skolebruksplanen fremhever viktigheten av kvalitet i utdanningen. Fana Gymnas har de siste årene hatt svært gode eksamensresultater til tross for lave inntakskrav. Trivselsundersøkelser ved skolen viser høy trivsel og et svært godt sosialt miljø. En av grunnene til dette er det tradisjonsrike Fana Skoleteater som engasjerer alle elevene på tvers av årskullene. Dette er unikt for skolen, og en viktig grunn til det gode miljøet. Fana Gymnas har høy læringskvalitet og dyktige lærere som løfter både sterke og svake elever. Dette er også en av årsakene til den høye andelen av gjennomførende elever. Elever som dropper ut påfører både seg selv og samfunnet store utfordringer og kostnader. Like viktig som det er å fornye Bergen, er det viktig å beholde de gode tradisjonene. Nedleggelse av Fana Gymnas vil være en stor tragedie for ikke bare Fana Bydel, men også Bergen kommune. Vi har troen på at flertallet har fornuften, for god læring, trivsel, og et levende nærmiljø. «Ingrid Louise Storebøs forslag fikk 8 stemmer og var dermed falt. Maud Marie Thorbjørnsens og Martin Blytts forslag ble vedtatt med 22 stemmer. Diverse punkter på eventuell: Stand på UROM 02. desember (etter skoletid), Lulu (event ansvarlig) Fra UB: Martin Blytt, Jakop Kjellestad, Maud Marie Thorbjørnsen, Elisabeth Utne, Sebastian Huan Stenberg, Martine Monsen, Alla AL-Obaidi og Julie K. Ulvik Hordnes. Opplæring for UB 2016 Hvem vil være med i opplæringsgruppa? Møte i desember. Lage en kjøreplan over hvem som gjør hva. Maud Marie Thorbjørnsen, Elisabeth Utne, Daniel Asle Vingen Endal, Jenny Basso, Sebastian Huan Stenberg, Mathias Lie Dyngeland, Lasse Trones, Bjørn Hjørnevik, David Instebø Vang, Julie K. Ulvik Hordnes, Astrid Sofie Tungodden, Karoline Knudsen Sachse, Alla AL-Obaidi, Henriette Falch-Monsen, Victoria Emilie Johannessen, Kaspar, Jakop Kjellestad, Anniken Strønen Riise, Elias Bjørkhaug Mosevoll og Martin Skagestad Akervoll. Julebord for UB 2015? Komiteen orienterer Når: 10. desember kl. 18:00, Gimlesalen. Lages en facebook event. Valg av representanter til UB 2016 Lisa Landsverk Engervik orienterte, vi trenger hjelp til å purre på skolene som ikke har meldt inn! Valg av UB sine medlemmer i UFT. 2 stk. Maud Marie Thorbjørnsen, Luam Tesfai, Eirik Garvik Texe, Sebastian Huan Stenberg, Alla AL-Obaidi og Henriette Falch-Monsen, Martin Jonsterhaug. Ledergruppen treffer en beslutning om dette. 6

7 52-15 Byrådets forslag til Budsjett 2016 Økonomiplan Ungdommens bystyres behandlet saken i møte og gav følgende uttalelse: Uttalelser til komite for helse og sosial: Bevar tilbudet innen oppsøkende arbeid hos Utekontakten Bergen Kommune kutter ikke i bevilgningen til oppsøkende stillinger i Utekontakten. Budsjettet for Utekontakten økes, slik at de kan opprette flere stillinger til oppsøkende arbeid. Midlene til Utekontakten er per ,1 millioner. I det avtroppende byrådets forslag til budsjett 2016 foreslås et kutt på 2,8 millioner. Dette vil føre til reduksjon hos Utekontakten på fire årsverk. 27 av 42 stillinger i Utekontakten finansieres av barnevernet. 15 av Utekontaktens 42 stillinger er det Bergen Kommune som finansierer. Alle disse 15 jobber med feltarbeid. Det foreslåtte kuttet vil dermed primært ramme feltarbeid og utredningskapasitet. Byrådets forslag vil medføre at Utekontakten mister fire av sine stillinger til feltarbeid, noe som vil medføre at antall stillinger som driver med oppsøkende arbeid og forebyggende arbeid reduseres fra 15 til 11. UB mener det er umoralsk å kutte i et viktig forebyggende helsetiltak i et av verdens rikeste land, og at tilskuddet til Utekontakten ikke må kuttes men heller økes. Forslaget ble vedtatt med 35 stemmer Skolehelsetjenesten i Bergensskolen Forslag 1. Alle elever i bergensskolen skal ha en obligatorisk time med helsearbeider, i løpet av året. 2. Det skal være 1 helsearbeider per 250. elev på alle kommunale barne- og ungdomsskoler. 3. Det skal være 1 miljøterapeut per 250. elev på alle kommunale barne- og ungdomsskoler. 4. Det skal alltid være helsearbeider og miljøterapeut tilgjengelig på alle kommunale barne- og ungdomsskoler. Det er altfor få helsearbeidere i forhold til elever på barne- og ungdomsskoler i Bergen. Elevene opplever at det er vanskelig å finne noen å snakke med i skoletiden. Selv om det er helsearbeidere på skolen er de ikke alltid tilgjengelig. Det er viktig at elevene har noen å snakke med om problemer og situasjoner når de oppstår, ikke neste dag eller neste uke. UB mener at for få helsearbeidere er et brudd på Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). 9a-3. Det psykososiale miljøet: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan 7

8 oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Barn og unge i Bergen trenger bedre tilbud innenfor skolehelsetjenesten! Kampanje for bevisstgjøring rundt alkoholproblematikk Bergen kommune iverksetter en kampanje i Bergen, for å bevisstgjøre familier og foreldre om problematikk knyttet til alkoholbruk i forbindelse med julen. Ungdommens bystyre ønsker å iverksette tiltak som kan bedre situasjonen for de ca barn og unge som gruer seg til juletider, på grunn av foreldrenes alkoholbruk og misbruk. Juletiden skal være en positiv, og gledelig høytid for barn og unge. Vi kan ikke bestemme hva som skjer inne i familiene, men vi kan være med å bevisstgjøre familier om dette problemet. La Bergen kommune være et forbilde for flere kommuner, når det gjelder denne saken. Votering Forslaget ble vedtatt med 32 stemmer Uttalelser til komite for barnehage, skole og idrett: Mat i skolen - barneskolene 1. Alle kommunale barneskoler skal tilby et mattilbud. 2. I alle nye skolebygg det skal settes av areal til kantine eller en skolematordning. 3. Det skal settes av midler til ansatte i kantinen som kan gjennomføre og har ansvar for dette tilbudet. Forskning viser at barn og unge lærer bedre når de får riktig mat og drikke. Vi i UB mener derfor at kantine tilbudet i Bergen kommune burde forbedres ved å gjøre det lettere for barneskolene å tilby mat i skolen. UB har vært på befaring til Apeltun skole som har et mattilbud der de gir lunsj hver dag, som koster 15 kroner dagen. For 15 kroner får elevene 4 brødskiver hver, med pålegg. De får også frukt. Elevene roteres på plassene i kantinen slik at elevene blir kjent med personer som de normalt ikke ville ha snakket med. UB ser på Apeltun sin løsning som veldig god. Den er lett å gjennomføre på flere skoler, og bra for elevene. Ved å ha et sunt mattilbud fra barneskolen vil elevene være mer konsentrert i timene. Elevene vil også ta med seg de sunne matvanene gjennom hele livet og vil velge sunnere mat fremfor for eksempel bolle og brus. For at skolene skal kunne tilby et mattilbud slik som Apeltun skole gjør må de ha rom der elevene kan spise, midler til å få start på tilbudet og en person som kan ha ansvar for ordningen. Kantinetilbud i ungdomsskolen 1. Alle kommunale ungdomsskoler skal ha et kantinetilbud med variert og sunn mat 8

9 Det er ønskelig at det blir mer variasjon enn det allerede er. Her er det faste ansatte som lager mat som blir solgt til elevene hver dag. Da er det opp til de ansatte hva elevene kan få hver dag. 2. Kantinetilbud med variert og sunn mat skal innføres som valgfag. 3. Bergen Kommune starter et prøveprosjekt hvor det blir oppfordret til at alle skoler oppretter et mattilbud. Skoler som ønsker å delta får økonomisk støtte. UB mener at det skal være et tilbud for skolemat på alle kommunale skoler. Det er viktig å spise regelmessige måltider, og viktig å spise sunt. I en undersøkelse gjort i Nord-Trøndelag, viser det seg at ungdom konsentrerer seg bedre vist de får noe å spise når de er på skolen På ungdomsskolene går flere elever daglig uten å spise på skolen. Når en begynner på ungdomsskolen, er det flere som synes at matpakker er barnslig, og ønsker derfor ikke å ta det med seg. På de skolene som allerede tilbyr et mattilbud, blir dette tilbudet ofte utnyttet av de som ikke har med seg matpakke. Gjennom å gjøre kantinedrift til et valgfag i skolen blir det billigere å drive kantinen. Det vil også bli en arena for elevene å lære om kantinedrift. UB vil at Bergen Kommune skal starte et prøveprosjekt hvor det blir oppfordret til at alle skoler oppretter et mattilbud. Kommunen skal støtte skolene som blir med på dette prosjekt økonomisk. Målet blir da at skolen skal få til et mattilbud der de klarer å tjene pengene selv. Der finnes flere gode eksempler på kantinedrift i skoler: På Os ungdomsskole kan elever som selv ønsker å jobbe i kantinene og bruke en til to timer i uken, kan søke om å få jobbe i kantinen i et halvt år for ikke å miste alle timene. Jobben utløser en attest. Kyrkjekrinsen skole har i en periode på over 10 år gjort det slik at de ulike klassene på ungdomsskolen har hjulpet til i kantinen i hver sin periode i halvåret. Der de hjelper til med å lage mat, rydde opp osv. Dette har fungert veldig bra og vi har e effektiv og sunt kantinetilbud. Svømmeundervisning for alle skoleelever på grunnskolen 1. Alle elever i grunnskolen (1-10 trinn) skal få minimum 10 timer med svømmeundervisning pr år. De som mener de trenger mer svømmeundervisning skal få til bud om dette. 2. Bergen Kommune skal prioritere svømmeundervisningen høyere i Bergensskolen Per dags dato kan kun halvparten av landets tiåringer svømme, Ungdommens Bystyre mener dette er alt for dårlig, og vil at Bergen skal være ledende på svømmeundervisning. UB mener at det er viktig at svømmeundervisning blir satt på dagsordenen, da det er det eneste tiltaket som kan sikre personlig sikkerhet til sjøs. Svømmeundervisning kan redde liv, det skaper personlig sikkerhet og det gir trening. UB mener det er viktig å sikre at alle får god svømmeundervisning. Det finnes flere familier som enten ikke har tid, penger eller krefter til å drive med svømming på fritiden. Dermed vil mer svømmeundervisning i skolen skape mer personlig trygghet, trening, livredding og være et tiltak som bidrar i kampen mot sosiale ulikheter. 9

10 UB i samfunnsfag I starten av 8., 9. og 10. klasse settes det av minimum 2 samfunnsfagstimer til undervisning i ungdomsmedvirkning med utgangspunkt i Ungdommens bystyre. Undervisning om medvirkning og Ungdommens bystyre i samfunnsfagtimene vil sikre at flere lærere og elever får økt kunnskap om hva Ungdommens bystyre er og hvordan ungdom kan delta aktivt i lokaldemokratiet, for eksempel via UB. Dersom denne kunnskapen når ut til alle elevene på ungdomsskoletrinnene vil dette sannsynligvis styrke ordningen med UB og føre til at flere stiller til valg. Det vil også føre til at benytter seg av Åpen halvtime i UB og bruker denne ordningen til å bli hørt og ta opp sin sak. IKT-kunnskaper i Bergensskolen 1. Tilskuddet til IKT-undervisning for lærere økes. 2. Det skal settes av midler til opprettelsen av et IKT-kurs for lærere, som tilpasser seg ulike kompetansenivå og læringsmetoder. 3. Det settes av midler til opprettelsen av nettside med informasjon om ulike digitale redskaper og hjelpemidler. Nettsiden skal inneholde demonstrasjon av hvordan de digitale redskapene og hjelpemidlene skal brukes. Denne siden skal være tilgjengelig både for lærere og elever. 4. Det settes av midler til å holde programvarer oppdatert. Skoler i Bergen Kommune har i dag tilgang til digitale verktøy. Dette er for å sørge for flere varierte læringsmetoder for elevene i stedet for den tradisjonelle kritt på tavlen metoden. Lærerne har behov for IKT kunnskap for å kunne følge med den teknologiske utviklingen. Elever opplever ofte at lærere ikke bruker verktøyene eller det er mangelfull undervisning av dem. Noe som kommer av mangel kompetanse og forståelse. Det er svært viktig at elvene får en god undervisning i hvordan å bruke digitale verktøy, blant annet er 10 % av vurderingen i matteeksamen knyttet opp mot bruk av digitale verktøy til å løse oppgaver. Ungdommens Bystyre mener derfor at dette må følges opp bedre. Ungdommens bystyre oppfordrer til at det fattes et vedtak for å forbedre IKT-undervisning for lærerne i bergenskolen. Det er da viktig å utvikle et kurs som tilpasser seg ulike kompetansenivåer og læringsmetoder blant læreren. Lærere ligger ofte på ulike kompetansenivå, derfor vil ulike nivåbaserte kurs gi bedre læring. Læringsmetodene bør også være varierte, slik at læringen blir bedre blant et stort lærermangfold. Et annet viktig punkt er også oppfølging etter kurset. Det er sentralt for at IKT-kunnskapene blir sittende, spesielt ved verktøy som ofte kun blir demonstrert et par uker i året. Ungdommens bystyre oppfordrer også til informasjonen om digitale verktøy og andre digitale undervisningsmaterialer blir demonstrert gjennom en sentral nettside som er enkel å navigere i. Det er viktig å samle informasjon om hvordan IKT-redskaper brukes og gjøre dette tilgjengelig for både lærere og elever. Hvis en elev eller en lærer trenger veiledning eller hjelp til bruk av et IKT-redskap bør denne siden helst gi en løsning på problemet. 10

11 Skillevegger i dusjene på alle skoler Det innføres skillevegger i dusjene på alle barne- og ungdomsskoler i Bergen 1. Skillevegger vil øke antall elever som både har gym og som dusjer etter gymtimene. Vi har gjennomført en undersøkelse på 10 forskjellige skoler (699 elever som deltok i undersøkelsen), hvor 1 av disse har skillevegger. Etter undersøkelsen fikk vi vite at under halvparten av alle elevene dusjer etter gymtimene. På skolen med skillevegger så vi også at det var blitt en økning på folk som dusjet etter gymtimene. Vi tror derfor at det vil ha like positiv virkning på de skolene som ikke har skillevegger i dusjene. 2. Barnekonvensjonen artikkel 16 Privatliv, ære, omdømme. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Forklaring: Rettere sakt har vi rett på privatliv. Det vil si at ingen kan pålegge oss å dusje etter gymtimene. Vi ser det å ha en vegg i mellom hverandre som en løsning på kravet vårt. 3. Barneombudet anbefaler å innføre skillevegger i dusjene dersom elevene på skolen ikke ønsker å dusje i et åpent dusjanlegg. 4. Vibeke Sætre, gruppeleder i Olsvik distrikt, deler syn med UB om at det er viktig at elevene tør å dusje etter gymtimene, og syntes at skillevegger mellom dusjene er et godt tiltak. 5. Ellen K. Larsen, medlem av landsgruppen av helsesøstre, mener at skillevegger mellom dusjene er en god løsning. 6. Alle har forskjellige komfortsoner i forhold til nakenhet, det må vi respektere. 7. Skillevegger kan være med å hindre at elever får strykkarakter i gym. 8. Dersom vi innfører skillevegger innfører vi også valget om å vise seg frem naken. 9. For en stund tilbake var det snakk om å innføre nakenskanning i sikkerhetskontrollen ved flyplasser. Dette ble det stor protest rundt, og mange flypassasjerer ville forbeholde seg retten til selv å bestemme hvem de skulle kle seg naken for, og det ble derfor ikke innført. Vi vil gjøre det samme på skolene og la elevene bestemme selv. Forslaget ble vedtatt med 35 stemmer Uttalelser til komite for finans, kultur og næring Bevar Ungdomshuset 1880! Ungdomshuset 1880 videreføres på samme nivå som i Det avtroppende bystyre har i forslaget til budsjett for 2016, foreslått å kutte husleiestøtten til ungdomshuset Om dette realiseres vil Ungdomshuset 1880 bli lagt ned i løpet av UB vil bevare Ungdomshuset

12 1880 er et viktig samlingspunkt for ungdom. Ungdomshuset tilbyr kurs og øvingslokaler for barn og unge i hele Bergen kommune. Det begynner å bli færre kulturtilbud i sentrum. UB mener det er veldig viktig at barn og unge i Bergen har et tilstrekkelig kulturtilbud, og sted hvor de kan utvikle sine ferdigheter og utføre fritidsaktivitet utenfor skolen. Ungdomshuset arrangerer rusfrie konserter, teater og danseforestillinger tilbyr øvingslokale for band, atelier, mørkerom og samarbeider med frivillige organisasjoner bl.a Skeiv ungdom, Nye SOS rasisme. Kampanjen Behold ungdomshuset 1880! har samlet inn 1070 signaturer og det har blitt vist stor motstand for nedlegging av ungdomshuset blant unge i Bergen. Forslaget ble vedtatt med 34 stemmer Pris og plasser på Bergen kulturskole Forslag til vedtak: 1. Prisene på kulturskolen videreføres på samme nivå som i Tilbudet på de mest populære disiplinene til Kulturskolen utvides og det tas i bruk lokaler andre steder i Bergen, for eks skoler. 3. Kulturskolen skal informere elever på ventelistene om hvilke andre organisasjoner etc. som tilbyr kurs/opplæring i den aktuelle disiplinen. UB syns det er viktig at Kulturskolen er et tilbud for alle og ikke blir en eliteskole for de som har god råd. UB syns forslaget om å øke prisene på de mest populære disiplinene for å redusere søkermengden er helt feil tilnærming. Isteden bør tilbudet utvides sånn at alle som ønsker det kan få plass, en bør og se på mulighet for bruk at andre lokaler ute i bydelene, for eks skoler. UB vil påpeke at det er viktig at de mest populære disiplinene ikke går på bekostning av de smalere, men at en ivaretar bredden i tilbudet til Kulturskolen. I tillegg til Kulturskolen er det en rekke andre organisasjoner som tilbyr instrument- og sangundervisning. Dersom kommunen blir bedre på å informere de som står på venteliste om disse alternative tilbudene, vil dette bidra til å redusere ventelistene, og dermed gi flere barn og unge den undervisningen de ønsker. Forslaget ble enstemmig vedtatt Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg Ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. UB ønsker at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. Vi ønsker å gjøre dette for at anlegget kan bli mer og lettere tilgjengelig for ungdom. Prisforskjellene mellom barnebillett og voksenbillett er store i noen anlegg. I de fleste av kommunens idretts- og kulturanlegg finnes det heller ikke noe mellomklasse for ungdom. Normalt sett har som oftest ikke en 16 år gammel ungdom spesielt mye mer penger til rådighet enn en 15 år gammel ungdom. Barnekonvensjonens Artikkel 1 12

13 sier: «Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten.» UB mener da at det ikke burde være noe spørsmål om definisjon av hvem som er barn. Forslaget ble vedtatt med 35 stemmer Bevar Landås bibliotek Landås bibliotek opprettholdes og får samme økonomiske ramme som i 2015 I budsjettforslag for 2016 har avtroppende byråd lagt frem forslag om å legge ned Bergens offentlige biblioteks filial på Landåstorget. Vi i ungdommens bystyre stiller oss kritisk til dette og legger frem et forslag om å beholde biblioteket på Landås. UB mener det er viktig å bevare bibliotek i bydelene og at kostnadene som spares ved å legge ned Landås bibliotek ikke veier opp for viktigheten av å ha et lokalt bibliotek. Tallene viser også at Landås bibliotek ikke mangler besøkende og blir benyttet av alt fra barneskoleklasser til eldre. Å bevare biblioteket i nærområdet vil helt klart være med på å styrke kulturtilbudene som finnes her. Det bor flere familier med innvandrerbakgrunn i nærområdene rundt Landås bibliotek og biblioteket er viktig for integrering. Ungdommens bystyre har også merket seg det store engasjementet som de lokalbefolkningen har satt i gang for å bevare biblioteket og støtter dette. Forslaget ble vedtatt med 34 Uttalelser til komite for miljø og byutvikling Offentlige toaletter Satsingen på offentlige toaletter i bykjernen styrkes i 2016 Det er akutt behov for offentlige toaletter i Bergen sentrum. Ungdommens Bystyre ønsker et dekkende tilbud av offentlige toaletter i byrommene. Vi ønsker også bedret informasjon ut til Bergens befolkning og tilreisende til byen. En forbedring i tilbudet vil lette trykket betydelig hos befolkningen. UB ønsker at disse toalettene ikke skal bli finansiert av reklame. Forslaget ble enstemmig vedtatt Sitteområder i byrommene Utredelse av sitteområder under tak i byrommene, med bosspann og belysning på kvelds- og nattestid i

14 Ungdommens Bystyre mener at ungdom i de forskjellige bydelene ikke har tilstrekkelig med områder å oppholde seg i, eller at de som fins krever betaling. Derfor er det et stort behov for utvidelse av dette tilbudet for å få trygge plasser hvor ungdom kan møtes i nærmiljøet. En utredelse av sitteområder under tak i byrommene, med tilhørlige bosspann og belysning på kvelds- og nattestid ville ført til en tørr, trygg og trivelig opplevelse for ungdommer. Det er et stort ønske for ungdom i kommunen å opprette både inne- og uteområder hvor de kan samles, enten det er organisert eller uorganisert gjerne i forbindelse med sports- og andre aktiviteter. Forslaget ble enstemmig vedtatt Klima og miljø Økt satsing og fokus på klima og miljøtiltak i 2016 Ungdommens Bystyre er fornøyd med satsingen på klima- og miljø i Bergen kommune, men vil gjerne at den skal økes de kommende årene. Hvis Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer, må det bli satt av tilstrekkelige med midler og en storsatsing på klima- og miljø i Forslaget ble vedtatt med 31 stemmer Sykkelvei 1. Sykkelparkering i alle sentrale områder i Bergen. Satsing på sykkel og sykkelveier må også økes. 2. Det skal legges til rette for utbygging av sykkelveier der det er mulig når nye veier lages. I 2016 ønsker Ungdommens Bystyre at det skal være mer fokus på bedre muligheter for sykkel i sentrumsområdet og andre bydeler samt nye utbyggingsprosjekter. Vi ønsker at det skal bli lagt mer vekt på sykkelparkering og sykkelveier i de andre bydelene ikke bare i og rundt Bergen sentrum. Det må også være sykkelparkering etablert ved alle bybane- og de fleste busstopp. Dårlig helse er et økende problem for befolkningen. Dette er både dumt for enkelt mennesker, men gir også en stor kostnad for staten. En større del av befolkningen må aktiveres, tilrettelegging for sykkelbruk kan bidra til dette. Som dere har nevnt i sykkelstrategi vil 30 minutter daglig aktivitet være nok for å oppnå helsegevinster. Sykling fra og til jobb og skole vil derfor bidra betydelig til å forbedre helsen til befolkningen. Det er derfor veldig viktig at Bergen satser stort på tilrettelegging for sykkelbruk og at utbyggingen skjer i dag. 14

15 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2016 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2016 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2016 for lånefondet og rammer i 2016 for Bergen Vann KF slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 for bykassen slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2016 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2016 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 7. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 8. I medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016: a. Faste eiendommer i hele kommunen etter Eigedomsskattelova 3 a). b. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5 promille. I medhold av Eigedomsskattelova 12 a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2,5 promille. Fastsettelse av takst på boligeiendom skal være i henhold til eigedomsskattelova 8 C-1. Øvrige eiendommer takseres i henhold til Eigedomsskattelova 8 A. 15

16 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke blir benyttet til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på ,- kroner av takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedlagte vedtekter for taksering av faste eiendommer i Bergen kommune. I medhold av eigedomsskattelova 7 a) fritas hytter som eies av lag og organisasjoner og i medhold av eigedomsskattelova 7 d) ubebygde eiendommer i LNF-området i hele kommunen. Eiendomsskatten skal i 2016 betales i fire terminer, 20. februar, 20. mai, 20. august og 20. november. 9. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 10. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2016 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen og kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. Anniken Strønen Riise varaordfører Birgitte Teglgaard rådgiver 16