Den 29. april 2014 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 29. april 2014 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl Til stede under opprop: Akademiet Martin Blytt Bergen Katedralskole Narve Nilssen Bergen Handelsgym Sondre Breivik Benjaminsen Blokkhaugen skole Matias Alexander B Birkeland Danielsen ungd Sunniva Bergo Eidsvåg skole Kaspar Mathias H. Coates Fyllingsdalen vgs Eira Vilde Garrido Garnes vgs Elise Hopland Bratland Gimle oppveksttun Agathe Brautaset Waage Holen skole Sondre Lid Hop oppveksttun Inger Blom Huus Intern School of Bergen Edvard Leonchanka Kirkevoll skole Marthe Hjelmeland Losnedal Kjøkkelvik skole Elisabeth Utne Kyrkjekrinsen skole Steinar Litland Laksevåg vgs Magnar S. Solensteen Gjertsen Langhaugen vgs Andrea Alvheim Krüger - vara Mjølkeråen skole Karoline Knudsen Sashse - vara Nattland skole Marthe Macody Tufte Lund Nordahl Grieg vgs Jakop Kjellestad Olsvik skole Joachim Sæle Westrheim Olsvikåsen vgs Elisif Victoria Dybing Ortun skole Cecilie Fridestad Hjort-Erikse Rothaugen skole Line Nilsen - vara Rå skole Anniken Strønen Riise Rådalslien skole Mads Moldrheim Sandgotna skole Trine Arnheim Sandsli vgs Fredrik Sæterstøl Mohn- vara Skranevatnet skole Hanne Vigdis Saue - vara Slåtthaug ungd Reidar Digranes Slåtthaug vgs Sebastian Filip Bjånes Bruarøy St. Paul gymnas Lone Lien Kleive Steinerskolen på Skjold Maud Marie Thorbjørnsen Steinerskolen ungd Harriet Linn Vossgård Storetveit skole Amund Hannevik Tanks vg Julie Granerud Tertnes vgs Nora Mork Østbø 1

2 Ytre Arna skule Ytrebygda skole Åstveit skole Asbjørn Lothe Henriette Monsen-Falch Christine Villholth Godkjente forfall til hele møtet: Bergen Kristne Grunnskole Thomas Aleksander Bondevik Langhaugen vgs Sofie Kjeilen Nygaard Rothaugen skole Emma Gyllander Mjølkeråen skole Håvard Mikkelsen Rothaugen Emma Gylander Sandsli vgs Hani Kadri Vikebø Skranevatnet skole Amund Helle St. Paul skole ungd Theresa Dai Dac Nguyen Stend vgs Fartein Øysteinson U. Pihl vgs Peivend Ghayori Ikke godkjent fravær Fra Bystyrets kontor: Møteleder: Fana gymnas Garnes ungd Ny Krohnborg skole Steinerskolen vgs Rådgiver Birgitte Teglgaard Rådgiver Bjarte Frønsdal Rådgiver Camilla Jensen Narve Nilssen Karl Erik Lundekvam Emma Henne Fanebust Emmaline Weah Mariell Flaterås Mikkelsen Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 13-14: Protokollen ble godkjent Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 14-14: Det var ingen innlegg under åpen halvtime Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 15-14: Ledergruppen v/eira Vilde Garrido orienterte om ledergruppemøtet i april. Det opprettes en mediagruppe bestående av Eira Garrido, Steiner Litland og Cecilie Fridestad Hjort-Eriksen Det ble diskutert hvordan komiteene skal jobbe med de saker som er til behandling. Narve informerte om arbeidet med Grunnlovsseilasen. 2

3 Birgitte informerte om Romaniaprosjektet Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 16-14: Komite for miljø og byutvikling: Sebastian Filip Bjønes Bruarøy og Lone Lien Kleive orienterte: Komiteen diskuterte 16-årig stemmerett Planla sosial kveld Jobbet med satsingsområder- ferdigstilte en uttalelse om reklamefinasierte bymøbler Komite for kultur, idrett og helse Edvard Leonchenka orienterte: Diskuterte saken om 16-årrig stemmerett 17. mai planlegging Diskuterte hvordan spre informasjon om åpen halvtime Komite for oppvekst og skole Elisif Victoria Dybing orienterte: Diskuterte 16-årrig stemmerett Jobbet med satsingsområder Høringsuttalelse-Reservasjonsordning for fastleger Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Sondre Lid orienterte om arbeidet med saken og om at ved helse- og omsorgsminister Bent Høie, har trukket forslaget. Ungdommens bystyres behandling: Komite for kultur, idrett og helse utarbeidet med følgende uttalelse: «Reservasjonsrett for fastleger UB Bergen er mot forslaget om reservasjonsrett Debatten om reservasjonsrett for fastleger er et svært omdiskutert tema om dagen. UB Bergen ser at en eventuell reservasjonsrett mot abort vil ramme ungdommer på mange måter. Det å bli gravid som ung er allerede noe som er psykisk vanskelig for den det gjelder. Å være nødt til å ta stilling til om en ønsker å beholde barnet eller ikke er ikke lett. Dersom en skulle bestemme seg for at en ikke er klar for å bære frem dette barnet eller ikke har kapasitet og økonomi til å ta vare på det, blir det enda en psykisk belastning å komme til en lege som ikke ønsker, av etiske årsaker, å henvise til abort. Ungdommer som blir gravide er allerede sårbare 3

4 i en slik situasjon. Om en reservasjonsrett skulle komme vil dette gjøre sitasjonen enda vanskeligere for den gravide. Foreldre styrer ofte mye av livet til ungdommer under 18 år, som da ikke er myndige. Blant annet hvilke fastlege barnet skal ha. Ungdom under 16 år har rett på samme fastlege som sine foresatte og har som oftest dette. Det er ikke alltid like lett å snakke om hva en burde gjøre dersom en skulle blir gravid i ung alder. Det finnes så mange ulike syn, fra så mange ulike mennesker, på det å bli gravid som ung. Derfor er det ikke alltid like lett å rådføre seg med venner eller familie. En er kanskje redd for at andre ryktet skal spre seg og at folk danner sine egne meninger og tanker om deg og barnet. Om en reservasjonsrett hadde blitt opprettet vil det være større grunn for å bytte lege i en slik situasjon. Dette er ikke lett å gjennomføre uten at foresatte får vite om det. Dette vil skape spørsmål som gjør det vanskeligere for en ung gravid jente å skjule at hun er gravid, dersom hun ikke ønsker at noen skal vite om det. En fastlege burde være en person man kan stole på, en man kan snakke med om f.eks. sin kropp eller helse, ikke en som gir mer motstand når han/hun skal være den som tar hensyn til pasienten ønske og behov. At det er mulig å gå direkte til et sykehus og ta abort er det mange som ikke er klare over. Mange av de som nå er blitt klar over denne muligheten, har fått denne opplysningen under den pågående debatten om reservasjonsrett for fastleger. Dette er helt klart ikke godt nok opplyst om. Selv om en gravid jente har mulighet til å gå direkte til sykehuset, burde alle likevel ha en fastlege som man føler man kan gå til og rådføre seg med uten noe problem. Mange ungdommer vet om taushetsplikten som de som jobber i helsevesenet har, og vil derfor lettere kunne betro seg til en lege med medisinsk utdanning. Da vet personen at den man snakker med ikke har lov til å si det videre uten ditt samtykke. Dette gjør det lettere å fortelle en fastlege om en uønsket graviditet, og at en ikke er klar til å ta vare på dette barnet og derfor ønsker en abort. Å bytte fastlege som ungdom, uten at foresatte en gang oppdager det må kunne kalles en tryllekunst. Ungdommer forteller foreldrene sine at de er syke og føler de burde besøke fastlegen når dette er nødvendig. Ofte er det da mor eller far som bestiller time til dem hos legen. Dersom deres barn plutselig begynner å insistere på å gjøre slike ting selv, kan dette vekke en viss mistanke hos foresatte om det ligger noe bak. Om barnet er over 16 år må man betale for en legetime. Dersom man skal gå til en annen lege enn den legen foreldrene tror en går til, og har grunn til å holde dette hemmelig, blir denne ungdommen tvunget til å betale for disse timene selv. Om ungdommen selv ikke har jobb eller andre inntektskilder, kan dette bli vanskelig å betale. Å være ungdom og uønsket blir gravid må være utrolig vanskelig. I ungdomstiden opplever man ofte et stort press og at mange har høye forventninger til deg. Å fortelle at man har blitt gravid i ung alder vil være vanskelig å gjøre fordi man ikke vil skuffe sine foreldre. Det er ikke alle som har like godt forhold til sine foreldre. Dette kan gjøre at de er spesielt redd for å fortelle dem at en er blitt uønsket gravid. Dette vil gå utover personen psykisk, og gjøre dette til en vanskelig periode enn nødvendig. Da er det fint å ha en profesjonell fastlege å kunne snakke med. Dersom en endelig har bestemt seg for å gå til legen og få en henvisning til abort, er det utrolig tøft og tungt for den det gjelder å møte enda mer motstand når en kommer til legen. UB ser også at det kan bli problemer rundt ventelister, spesielt i små tettsteder hvor det gjerne ikke er like mange fastleger å velge mellom som det er i de større byene. Dersom noen av legene har reservert seg blir det desto mer arbeid og lengre ventetid hos de legene som ikke har reservert seg mot abort. Dersom reservasjonsretten blir distriktbasert kan dette også skape problemer for de som ønsker å ta abort. Det vil virke urettferdig for de gravide at de ikke skal 4

5 få det samme tilbudet om abort som andre, og dette kun fordi de bor et annet sted i landet. Det skal ikke være skille fra by til by. Alle som har blitt gravid har rett til å kunne ta abort dersom dette er ønskelig. Hvilke signaler er det man å sende ut til samfunnet. Dersom en lege kan få lov til å reservere seg mot henvisning til abort vil dette åpne dører for å reservere seg mot andre ting. Allerede nå kan man se at noen lærere hevder at «hvis leger kan reservere seg mot henvisning til abort, så bør de få reservere seg mot å undervise i en uønsket trosretning». Å la en fast lege få reservere seg mot abort kan sammenliknes med at en vegetariansk kokk skal få lov til å reservere seg mot å tilberede kjøtt. Signaler man sender ut er at man ønsker, av etiske grunner, å utførte jobben sin. Når du er ung og gravid er du sårbar. Du vil trenge personer som du kan stole på og personer du får støtte av. Derfor er det nødvendig med en fastlege som du kjenner og vet du kan stole på. Dette er også en grunn til at fastlegene ikke bør kunne reservere seg. Det er også viktig at jentene som ønsker abort skal kunne komme til før svangerskapet er i gang for fullt. Dersom fastleger reserverer seg kan det bli lange køer på de som ikke har reservert seg. Da kan det hende at det allerede er for sent når det er ledig time. Fastlegen er som oftest svært sentralt. Det er sjeldent spesielt langt til fastleger. Derfor er det lettere å komme seg til en fastlege for å snakke om graviditeten enn å ta direkte kontakt med et sykehus som utfører aborten. UB Bergen mener at en reservasjonsrett for fastleger vil få mange konsekvenser for unge gravide. Det er allerede vanskelig å bli gravid i ung alder, og det å møte mer motstand enn en allerede gjør i dag er unødvendig. Derfor ønsker UB Bergen å stille seg mot forslaget om reservasjonsrett for fastleger.» Votering: Pga at helse- og omsorgsminister Bernt Høie trakk forslaget ble det ikke votert over utarbeidet forslag fra UB. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik det fremkommer av saksutredningen Høring, kollektivstrategi for Hordaland Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og har avgitt følgende uttalelse: Leder i KMB, Marte Macody Tofte Lund orienterte. Pga at høringsfristen utløp før Ungdommens bystyres møte i dag, behandlet UB-KMB saken på vegne av Ungdommens bystyre, og følgende uttalelse er sendt til Hordaland fylkeskommune, Skyss: «Høringsuttalelse til 'Kollektivstrategi for Hordaland'. Ungdommens bystyre (UB) stiller seg positiv til Kollektivstrategi for Hordaland, og vil benytte anledningen til å komme med forslag som vi tror forbedrer kollektivtrafikken i 5

6 Hordaland ytterligere. Alle representantene i UB har undersøkt på egne skoler hva elevene mener, og oversikten nedenfor er en summering av de tilbakemeldinger som ble gitt. 1. Billetter og priser Det bør gis økt tilskudd til kollektivtrafikken slik at prisen for barnebilletter kan reduseres. Aldersgrensen for barnebillett økes til fylte 18 år, og dette erstatter dermed delvis UngdomSkyss som gjelder fra 16 til og med 19 år. Lav pris er et godt virkemiddel for å beholde, men også for å få flere til å bruke buss. Dette vil det bidra til å beholde barn og unge som bussbrukere i en periode hvor mange av disse eller ville tatt sertifikat på moped og i stedet velger dette som transportmiddel. 2. Flere avganger. Det bør legges til rette for flere avganger i distriktene både for busser og ferger. Dette gjelder særlig på kveldstid og i helger. Det er ikke vanskelig å finne flere eksempler der det til distriktene kun går buss annenhver time på kveldstid. Når det gjelder ferger kan nevnes at fergen til Askøy har sin siste avgang fra Bergen kl på hverdager og ellers ikke har noen avganger lørdag og søndag. 3. Større billettutvalg Det er ønskelig med flere typer billetter, for eksempel en «helge-billett» som gjør det mulig å reise ubegrenset i løpet av en helg (lørdag søndag) innenfor nærmere angitte soner. Dette blir en utvidelse av DagSkyss med sine 24 timers varighet. 4. Bedre informasjon om billett-typer. Mange barn og unge gir tilbakemeldinger på at det er vanskelig å sette seg inn i innholdet i de ulike billett-typene. UB ønsker derfor at det ses på om denne informasjonen kan gjøres mer lettfattelig og forståelig for denne målgruppen. 5. Renhold. Det etterlyses flere søppelspann på buss-stoppene. Disse er dessverre utsatt for hærverk av og til, og bør da erstattes/repareres så snart som mulig. Det bør også være flere og større søppelspann på bussene. UB ønsker i tillegg at det ses på alderen til buss-parken. Enkelte busser er svært gamle og preges av dette i form av slitasje og dårlig luft ombord. Det oppleves også dårlig luft i nyere busser og på bybanen, særlig på dager med nedbør, og det bes vurdere om det kan gjøres noe med dette. Renhold av buss-stoppene bør gjøres oftere. 6. Miljøvennlige busser. UB ønsker flere gass-drevne busser, særlig i Bergen sentrum. Dette bidrar til bedre luftkvalitet for innbyggerne. Gass-busser slipper i motsetning til dieselbusser ut minimalt med helseskadelige partikler og NOX. 7. Holdeplasser. Mange barn og unge melder tilbake om at buss-sjåfører flere ganger har passert busstoppene uten å ta dem med. Dette gjelder på dager med dårlig vær siden mange da velger å stå helt inn i buss-skuret for ikke å bli våt og kald. De er dermed ikke så lett å se for bussjåføren. Mange av bussholdeplassene gir dessuten lite beskyttelse i dårlig vær. UB mener derfor at det bør ses nærmere på bussholdeplassene sine utforming slik at dette bedres, gjerne i form av bedre belysning. 6

7 8. Flere billett-automater. I og med at det er billigere å kjøpe billett fra automat i stedet for hos sjåfør mener UB at det bør utplasseres flere billettautomater. Det er ikke riktig at man må betale høyere pris når det ikke er tilgjengelige automater ved buss-stoppene. Ungdommens bystyre vil takke for anledningen til å komme med innspill i form av denne høringsuttalelsen, og håper punktene vil bli tatt med i det videre arbeidet med kollektivstrategien.» Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Til «Kollektivstrategi for Hordaland» avgir Bergen kommune høringsuttale i tråd med byrådets forslag, slik dette er inntatt i saken. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Byrådets innstilling og komiteens vedtak er likelydende Forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Vi i Ungdommens Bystyre mener ikke at den prøveordning for 16-årig stemmerett er nødvendig å ta opp enda. Vi ser på det som viktigere at vi jobber for en bedre demokratiopplæring slik at 16-åringer da kan være forberedt på en eventuell prøveordning. Vi vil at demokratiopplæring skal være en del av undervisningsopplegget, og at det skal ta plass i faget Samfunnsfag. Samfunnsfag er delt i tre (historie, geografi og samfunnsfag) og vi mener demokratiopplæringen skal ta av samfunnsfaget. Derfor ønsker vi IKKE en prøveordning for 16-årig stemmerett enda. Vi vil heller at forslaget skal tas opp i senere tid, etter demokratiopplæringen er etablert i undervisningen. Ungdommens bystyres behandling: Alle representanter i UB har i behandlingen av denne saken, hatt en prosess på skolen sin (elevråd og klasse), hvor dette tema ble diskutert. Resultatet av dette legger til grunn for komiteenes uttalelser. Uttalelse fra Komite for oppvekst og skole (KOS): KOS ønsker å søke om å delta på en prøveordning for 16 årig stemmerett. Prøveordningen bør gå over flere år. Dette kommer av at hvert årskull er ulike; noe som kan påvirke resultatet. Før prøveordningen bør det være politisk og demokratisk opplæring i skolen av en lærer som stiller seg nøytral. Argumenter for prøveordning: Det kan skape større politiskinteresse 7

8 En prøveordning kan gi bedre svar på om 16 åringer bør ha stemmerett Argumenter mot prøveordning: Ungdommer er ikke modne nok Lett påvirkelig når man er 16 Det er stor forskjell på ungdommer og voksne Ungdommer har andre interesser enn voksne; skatt, bilveier, barn osv Påvirkning av foreldre og venner Hvis man ikke er interessert er det lett å gi stemmen til foreldrene mange som mest sannsynlig ikke gidder å stemme Uttalelse fra Komite for kultur, idrett og helse (KKIH): Mange 16- og 17-åringer ville fått stor glede av å kunne stemme, og utgjøre en reell forskjell. Vi tror også at interessen blant ungdom kommer til å øke hvis man har en mulighet til å påvirke politisk. I dag må man være 18 år for å kunne stemme. Mange ungdom føler de ikke blir hørt med dagens ordning, og ønsker derfor å senke stemmerettsalderen til 16 år. På denne måten er det mulig for dem å utgjøre en forskjell i samfunnet. For å få denne ordningen til å fungere mener KKIH at demokratiundervisningen skal styrkes. Vi vil at undervisningen skal starte på ungdomsskolen i 8. klasse og repeteres hvert semester. Dette skal gi ungdommer mer kunnskap om blant annet de politiske partiene og aktuelle saker. I tillegg vil vi at ungdomspolitiske organisasjoner skal inviteres til debatt på ungdoms- og videregående skoler. Ved denne ordningen kommer de ungdomspolitiske organisasjonene til å få større påvirkningskraft i samfunnet. Uttalelse fra Komite for miljø og byutvikling (KMB): KMB er i mot å søke om deltakelse i prøveordningen om stemmerett for 16åringer. Argumenter mot 16-årig stemmerett: Lav valgdeltagelse og misbruk av stemme Forrige forsøk viste ikke så gode resultater Dårlig virkemiddel heller bedre opplæring i skolen Ikke nok kunnskap og interesse om politikk vil vite mer gjennom skolen Ungdom selv mener at de ikke er moden nok Skal henge sammen med myndighet Den politiske interessen økte midlertidig under forsøket men i ettertid ble det vist lite engasjement. Vi mener at stemmerett for 16åringer er et dårlig virkemiddel, og etter konsultasjon med elevrådet fra de ulike skolene, viser et flertall av tilbakemeldingene interesse for mer skoleopplæring, som et bedre tiltak. Vi har fått mange henvendelser om stemmerett for 16åringer fra elever på eget initiativ. En gjenganger i argumentene går på for lite kunnskap til valgdeltagelse. Ved hjelp av mer 8

9 skoleopplæring og økt interesse kan det være mulig i nær framtid å ta opp spørsmålet om stemmerett for 16åringer. Først demokratiopplæring i en årrekke. Så stemmerett. I en alder av 16år er man lett påvirkelig fra andre venner og familie. Dette kan medføre til at selvstendige og kritisk tekning blir satt i skyggen. Vi vil derfor beholde stemmerettsalderen på18år. Ettersom at myndighetsalderen er 18, og det er da man regnes som en selvstendig voksen, oppfatter vi dette som en passende alder for å delta i slike demokratiske prosesser- Valgdeltakelsen 58% år, fullstendige valgdeltakelsen var 63%, 46% åringene som kunne stemme i forsøksvalget hadde 58% valgdeltakelse, dette er veldig bra i forhold til førstegangsvelgerne med sine 46%. Men ser vi på alle aldersgruppene hadde de 63% valgdeltakelse. I rapporten fra Oslo: institutt for samfunnsforskning konkluderer de med at forsøket ikke har gitt langvarig effekt. Vi i KMB synes ikke det er noen tungt vektende argument for å søke om forsøksordning til Bergen kommune ved kommunevalget i Når demokratiopplæringen er implementert i skoleundervisningen, og vi har sett effekten av dette, kan det være aktuelt å ta opp spørsmålet på nytt ved senere kommunevalg. Inger Blom (KKIH) og Marthe Macody Lund (KMB) fremsatte på bakgrunn av diskusjonen i de forskjellige komiteene følgende forslag: «Uttalelse om prøveordning for 16-årig stemmerett Vi i Ungdommens Bystyre mener ikke at den prøveordning for 16-årig stemmerett er nødvendig å ta opp enda. Vi ser på det som viktigere at vi jobber for en bedre demokratiopplæring slik at 16-åringer da kan være forberedt på en eventuell prøveordning. Vi vil at demokratiopplæring skal være en del av undervisningsopplegget, og at det skal ta plass i faget Samfunnsfag. Samfunnsfag er delt i tre (historie, geografi og samfunnsfag) og vi mener demokratiopplæringen skal ta av samfunnsfaget. Derfor ønsker vi IKKE en prøveordning for 16-årig stemmerett enda. Vi vil heller at forslaget skal tas opp i senere tid, etter demokratiopplæringen er etablert i undervisningen.» Votering: Forslaget fra Inger Blom (KKIH) og Marthe Macody Lund (KMB) ble vedtatt med 25 stemmer. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. 9

10 20-14 Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 20-14: Det var ingen skriftlige spørsmål til dette møtet Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 21-14: 1. Martin Blytt og Elise Bratland (KMB) orienterte om at KMB hadde sett på saken: Årstad, Gnr. 11, Bnr. 366 m.fl., Nattlandsfjellet, Reguleringsendring. Arealplan-ID Martin Blytt og Elise Bratland (KMB) la frem følgende forslag til høringsuttalelse fra Ungdommens bystyre: «Høringsuttalelse fra Ungdommens Bystyre vedrørende «Utbygging på Nattlandsfjellet: Ungdommens bystyre (KMB) har jobbet med saken om reguleringsendring i byggefelt på Nattlandsfjellet over lenger tid og mener at dette er en sak som er meget viktig for både barn og ungdom i Bergen. UB stiller seg sterkt negative til utbyggers forsøk på å fraskrive seg ansvar for å finne nytt lekeareal til barn på Nattlandsfjellet av flere årsaker: I. Dette vil ødelegge for sosiale sammenkomster for barn og ungdom i nærområdet. Ettersom lekearealene er flittig brukt av barn og unge i nærområdet, vil dette være et typisk sted hvor barn og unge kommer sammen og leker sammen. Ved fjerning av et slikt sosialt område, ødelegger man en av mulighetene for barn og ungdoms sosiale sammenkomster II. Barn har behov for et trygt sted å leke. a. Dette vil være betryggende for både bekymrede foreldre og bilister som da vil vite mer om hvor barna kan befinne seg, og at de vanlige lekestedene for barn er farlig. b. Det å ha et trygt sted å leke er også positivt for barn å holde seg i aktivitet. Slike aktivitetsområder spiller en svært positiv rolle når det kommer til barn og unges helse. III. Det utbygger ønsker strider mot rundskriv T-2/08 som pålegger utbygger å erstatte arealet som er brukt av barn til fritidslek. UB mener at lekearealet er utbyggeres ansvar å erstatte, i tillegg fordi det er en lov om dette er det da ikke noe man kan hyre inn en advokat for å slippe. Selv om det er et økonomisk tap eller krever masse tid, mener vi i UB at dette burde eier visst når han kjøpte eiendommen som alltid har blitt brukt til lekeareal, og står derfor ansvarlig for å erstatte denne lekeplassen. UB ber om at denne uttalelsen sendes til byråden og de politiske partiene i bystyret.» 10

11 Votering: Uttalelsen ble vedtatt oversendt Byrådsavdeling for Etat for byggesak og private planer, seksjon private planer og Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø med 36 stemmer. 2. Sølve Sætre, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing orienterte om samarbeidsprosjekt i Romania ungdomsutveksling. 3. Birgitte Teglgaard orienterte om Avlysing av Rafto rollespill og Herdlatur 4. Det ble orientert om 17. mai facebookevent både til prosesjon og lunsjen. 5. Saken «Reklamefinansiert kollektivtransport» ble behandlet i Hordaland fylkeskommune i møte (sak 68-13). Dette er en høringssak hvor Bergen kommune skal avgi uttalelse. I og med at saken er under saksforberedelse fikk Ungdommens bystyre aksept av byrådsavdelingen for byutvikling, klima og miljø til å sende egen uttalelse. Martin Blytt og Elise Bratland (KMB) la frem følgende høringsuttalelse fra Ungdommens bystyre: «Ungdommens bystyrets komite for miljø og byutvikling (UBKMB) har jobbet med saken om reklamefinansierte bymøbler over lenger tid og mener at dette er en sak som er meget viktig for ungdommen i Bergen. UBKMB stiller seg mot at Bergen kommune inngår en avtale med et reklamebyrå om reklamefinansierte bymøbler. UBKMB stiller seg negative til dette av flere årsaker: I. Store aktører med avtaler hos reklamebyråene er de som det vil bli reklamert for ved en slik ordning. Små og lokale aktører vil bli overkjørt av de større aktørene. Dette vil gi en dårlig innvirkning på det lokale næringslivet i Bergen II. Hvis Bergen inngår en slik avtale vil dette fjerne en del av Bergens høyt anerkjente særpreg. Store reklameplakater og frittstående reklamemontre vil ødelegge for både historiske og kulturelt viktige områder i byen. III. Bergen har lite å stille opp med mot store reklamebyråer. Det eventuelle byrået vil få svært stor påvirkning på hvordan bybildet i Bergen vil se ut. Det er også mange eksempler på kommuner og mindre aktører som har slitt med å komme ut av avtaler med store reklamebyråer. Når en slik avtale går ut kan det hende at kommunen sitter igjen med stort dilemma: enten må de fortsette avtalen, ellers må de ut med store midler for å kjøpe/overta bymøblene. UBKMB mener at Bergen kommune må heller satse på forbedre og bygge på den allerede eksisterende bymøbel-strukturen som kan bestå. IV. Ungdom er en spesielt sårbar gruppe når det gjelder reklame. Det er allerede kjent at mange ungdom sliter med eget selvbilde grunnet påvirkning av store kommersielle aktører. UBKMB mener at hvis reklame blir enda mer synlig i bybildet enn det det allerede er, vil dette forsterke det allerede eksisterende problemet. Byrommene i Bergen skal være et sted hvor ungdom kan slappe av og hygge seg uten et konstant press som utløper fra reklame. Mye reklame øker også forbruksmentaliteten i samfunnet, spesielt blant ungdom. UBKMB mener at problemet med manglende bymøbler er kommunens ansvar og ikke noe man kan legge over på et nasjonalt eller internasjonalt reklamebyrå. Det er det folkevalgte bystyret som skal bestemme hva bybildet skal preges av, ikke et gigantbyrå. 11

12 Det er positive økonomiske sider ved en slik avtale, men UBKMB mener av de positive delene av en avtale som dette ikke veier opp for de negative. at summen UBKMB ber om at denne uttalelsen sendes til byråden og de politiske partiene i bystyret.» Votering: Uttalelsen ble enstemmig vedtatt oversendt Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Narve Nilssen ordfører Birgitte Teglgaard rådgiver 12