Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Uttalelser til Komite for oppvekst

Transkript

1 Byrådets forslag til Budsjett 2014/Økonomiplan Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Uttalelser til Komite for oppvekst Utstyr til kroppsøving 1. Det settes av midler til innkjøp av nytt utstyr til kroppsøving. 2. Det blir tilbudt akrobatkurs for ungdomsskole-gymlærere. Det bør legges til rette for at alle skoler kan kjøpe inn utstyr til bruk i kroppsøving. Langt fra alle skoler prioriterer innkjøp av skikkelig utstyr og kommunen må sikre at alle får et likeverdig tilbud ved å sette av midler alene til disse innkjøp. Hvis man har mer og bedre utstyr i kroppsøving kan det gi elevene større motivasjon i den forstand at de får mulighet for å prøve ulike grener innen idrett. Derved ville timene kunne gi bedre utbytte for elevene. Samtidig vil lærerne kan legge opp til mer varierte gymtimer. Gymlærerne bør også bli tilbudt et kurs i akrobatikk, slik at elevene kan gjøre litt mer krevende og risikofylte øvelser i gymtimene, for eksempel salto. Dette er svært etterlengtet, og kan sikre bedre variasjon i gymtimene. Sikkerhetskurs til lærere 1. Alle grunnskolelærere skal få et gratis sikkerhetskurs hvert 5. år i grunnleggende førstehjelp og livredning. Mange ønsker å kunne bade på turer eller arrangementer i regi av skolen. Argumentene som brukes mot at elevene kan bade er at lærerne ikke har de rette kurs/sertifikater i livredning og førstehjelp. Derfor mener UB at lærerne skal kurses tilstrekkelig i både i livredning og førstehjelp, sånn at både elever og foreldre kan føle seg trygge. Svømmeundervisning for alle bergensskoleelever 1. Alle skoleelever skal ha obligatorisk svømmeundervisning. Det er svært viktig å kunne svømme. Det å kunne svømme kan både gi mye glede, menn aller viktigst det kan redde liv. Det er dessverre er problem at alt for mange ungdommer ikke kan svømme. Dette kan forebygges ved å sikre at alle elever, uansett hvilken skole de går på får tilstrekkelig svømmeundervisning. Adskilte dusjer på kommunale skoler, idrettsanlegg og svømmeanlegg 1

2 1. Det settes av penger slik at alle kommunale skoler, idrettsanlegg og svømmehaller, som nå har åpne dusjer, kan bygge disse om til adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer. 2. På alle nye idrettsanlegg og svømmehaller skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjene. Ungdommens bystyres forslag til vedtak På alle nye skoler som bygges skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer. ble i fjor vedtatt av bystyret. Dette var et skritt videre på riktig retning. I år oppfordrer ungdommens bystyre, bystyrepolitikerne til å fortsette videre, og sikre privatliv til alle ungdommene i kommunen. De fleste skolebygg i Bergen har åpne dusjgarderober, noe mange elever ved bergensskolen føler at byr på problemer. Få ønsker å dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for å vise seg naken for, og å dusje sammen med andre. UB mener at det bare finnes én løsning på dette problemet, separate dusjer på alle skoler. Det vesentlige er ikke om dette sikres ved å sette opp skillevegger, dusjforheng eller annet i nye eller i de eksisterende dusjarealene, men at elevenes privatliv ivaretas og at alle skal kunne være komfortabel med å dusje etter gymtimene. Ved planlegging og bygging av nye skoler må det sees til at dusjene blir brukervennlige og tilrettelagt slik at elevene faktisk skal kunne benytte seg av dusjene. Det samme problemet finner vi igjen i kommunale idrettsanlegg og svømmehaller. Det er ikke bare ungdommer som benytter seg av disse tilbudene, men ungdom er storforbrukere av offentlige tilbud. For at disse skal bli mer attraktive og sikre større trygghet og brukervennlighet er det nødvendig å etter hvert også bygge disse med adskilte dusjer/ skillevegger i fellesdusjene. Digital mobbing: Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor elever har tatt bilder eller videoopptak av medelever i dusj og garderobe. Frykten for digital mobbing kan føre til at elever ikke tør å dusje etter gymtimene. Forebyggende arbeid mot mobbing er svært viktig, og denne formen for digital mobbing er et stygt eksempel på uthenging av medelever. Religiøse årsaker: I en flerkulturell skole vil felles dusjing kunne komme i konflikt med religiøs overbevisning. Blant annet vil eksempelvis en muslimsk elev kunne vegre seg mot å dusje naken foran medelever. Med en stadig mer flerkulturell skole er dette et problem som må tas tak i jo før jo heller. Alle elever skal ha et godt dusjtilbud, uavhengig av religiøs overbevisning og kulturell bakgrunn. Kroppspress og rett til privatliv: Mange føler et stort press på kropp og utseende, og å dusje naken sammen med andre elever oppleves som ukomfortabelt. Dette gjelder i stor grad jenter, men også gutter sliter med mye kroppsfokus. Man utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, og i en fellesdusj er disse forskjellene ekstra synlige. Barn og ungdom har rett på privatliv, og det er myndighetenes plikt å se til at vi får denne rettigheten oppfylt. Å kreve at elever skal bruke fellesdusjene er å gå direkte i mot Barnekonvensjonen. Kommunen må legge til rette for at hver enkels privatliv ivaretas, og at usikkerhet rundt sin egen kropp, eller et dårlig selvbilde ikke skal være et hinder for elever som ønsker å dusje etter en gymtime. Innemiljø: Når flertallet i en klasse ikke dusjer, fører det ofte til at de få som ikke har et problem med å dusje i en fellesdusj ikke dusjer de heller. Å skille seg ut kan oppleves som vanskelig, uavhengig av hvordan man skiller seg ut. Resultatet er at ingen dusjer. Dette fører til et dårlig innemiljø, noe som igjen påvirker elevenes konsentrasjon og prestasjoner. Mange velger å kompensere for dusjen ved å kamuflere svettelukt ved hjelp av sterkt parfymerte 2

3 produkter, noe som påvirker elever som er ømfintlige overfor parfyme, eller som lider av for eksempel astma. Fravær i kroppsøving: For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som så store at de velger å utebli fra timene. Disse elevene går følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt å ikke få karakter på vitnemålet. UB og ungdomsmedvirkning i samfunnsfag 1. Det settes av minst 15 minutter årlig i samfunnsfag på ungdomsskoletrinnet til undervisning i ungdomsmedvirkning med utgangspunkt i Ungdommens bystyre. Undervisning om medvirkning og Ungdommens bystyre i samfunnsfagtimene vil sikre at både flere lærere og elever vil få mer kunnskap om hva Ungdommens bystyre er og hvordan man kan delta i lokaldemokratiet. Dette vil trolig styrke opp om ordningen og sikre at flere stiller til valg og deltar på åpen halvtime. Uttalelser til komite for helse og sosial Økt satsning på skolehelsetjeneste på ungdomsskoler 1. Alle ungdomsskoler får skolepsykolog tilknyttet skolen minst en gang i uken. 2. Ungdomskoler skal ha helsesøster og/eller miljøarbeider til stede på skolen hver dag. 3. Det settes av minst 3 timer i starten av ungdomsskolen til undervisning/foredrag/diskusjoner omkring psykisk helse. Helsearbeidere, miljøarbeider og psykolog må være tilgjengelig på ungdomsskoler. Tilbudene må være tilpasset unges behov, og alle ungdommer må ha klart for seg når og hvor helsetjenestene er tilgjengelig. Psykisk helse blant ungdom er noe som må prioriteres. Vi foreslår at alle ungdomsskoleelever skal ha rett til undervisning om psykisk helse, helst så tidlig som mulig. Dette vil kunne redusere mobbing, ved å sikre bedre forståelse blant medelevene. Nesten 20% av norske ungdom rammes av psykisk problemer, noe som kan vanskelig å oppdage. Det å vite at vennene, foreldrene og kanskje ikke lærerne engang forstår hvordan vedkommende har det. Å oppsøke helsetjenestene må være mindre tabubelagt, så dette må det også fokuseres på i skolene. Det bør settes av 2-3 timer i starten av ungdomskolen til å fokusere på temaet psykisk helse. Åpne skoler 3

4 1. Det skal ikke bygges flere åpne skoler før denne ordningen er evaluert og man er sikker på dette er den beste løsningen. 2. Det gjennomføres en evaluering av åpne skoler, slik at beslutningstakerne har mer informasjon før flere slike skoler eventuelt bygges. I en læringsarena hvor flere klasser er sammen, tar oppstart lengre tid. Selv om dette kun er snakk om noen få minutter, vil det over lengre tid ta mye av lærings- og arbeidstiden til elevene. Dette kommer av at større antall elever i samme læringsarena fører til mer uoppfordret kommunikasjon mellom elever. Lærere har vanskelig for å forhindre støy, ettersom de ofte er i et mindretall. Dette gjør at åpne skoler er en læringsarena hvor elever opplever mye støy. Over lengre tid er det stor mulighet for at elever kan få konsentrasjonsproblemer, økt stress, øresus og hodepine. Store åpne arealer hvor flere elever er samlet gjør at lærere har vanskelig for å få kontakt med elever på bakerste rad. Lærerens forhold til elevene blir også mindre ettersom læreren ofte har ansvar for en større elevgruppe. Dette gjør at oppfølgingen til elever blir svekket. Selv om det er flere lærere til stede vil det være vanskelig å dekke et stort areal. Elever som blir utsatt for mobbing har større sjanse for å bli mobbet. Grupperinger i den åpne læringsarenaen fører også til at elever som blir mobbet føler seg mer utenfor. Utfordringer med åpne skoler: Kommunikasjon mellom elever fører til støy. Elever som blir mobbet føler seg enda mer utsatt i en stor læringsarena. Oppstart av timen tar mer tid. Over lengre tid kan 5 minutter bli til flere dager. Lærere har vanskelig å få kontakt med elevene på bakerste rad og omvendt. Kontakt mellom elev og lærer blir mindre ettersom læreren ofte har flere elever å se etter. Skolebiblioteker 1. Alle elever i Bergen kommune skal ha mulighet til å benytte seg av et bibliotek. Hvis ikke skolen ligger i nærheten av et offentlig bibliotek, skal det opprettes et skolebibliotek hvor elevenes interesser ivaretas. Biblioteker er en arena for ungdom like vel som voksene, og er et sted for leseglede og læring. Ikke all ungdom i Bergen kommune har tilgang til biblioteker i sitt nærområde, og kan ha problemer med å komme seg inn til de større offentlige bygg. Et skolebibliotek er ment som en oppfordring for ungdom, et sted de kan lære å få et tilbud av bøker uten å måtte reise for langt for å få et godt utvalg. Dessverre er det ikke alle skoler som har skolebiblioteker og disse elevene vil da ha et mindre tilbud til å lese bøker. Bøker er ofte en del av undervisningen, der en oppgave i både engelskfaget og norskfaget for å øke vokabular og språkforståelse kan være å lese bøker. Ikke alle elever har tilstrekkelig økonomi til å kjøpe inn bøker til slike oppgaver, eller økonomi nok til kjøpe inn bøker de ønsker å lese. Et skolebibliotek vil da gi et tilbud til leseglade elever som ikke har mulighet til å kjøpe bøker. I tillegg kan det også fungere som en stillearena for elevene hvor de kan ha mulighet til å jobbe med lekser uten unødvendige distraksjoner som ofte er tilfelle når eleven skal jobbe hjemme. Et skolebibliotek kan også være et møtested for engasjerte elever, hvor de da kan ta initiativ til enkelte som debatter eller lignende aktiviteter. 4

5 Punkter om hvorfor opprettelse av skolebibliotek er viktig: Gi et bok-tilbud for elever som bor for langt unna offentlige biblioteker Gi et bok-tilbud for elever som ikke har økonomien til å kjøpe bøker Være en oppfordring til leseglede og språkforståelse Gi muligheten til å lese bøker for de ulike fagene for å øke vokabular og ordforståelse Fungere som en stillearena for ungdom hvor de kan jobbe med lekser uten distraksjonene de har hjemme. Fungere som en arena for engasjert ungdom som vil ha diskusjoner eller debatter IKT-undervisning for lærere 1. Kommunen setter av penger til å lage et IKT-undervisningsprogram for lærere. I dagens skoler står lærere svake og sliter hvis der oppstår problemer med dataene på skolen. Ofte resulterer dette i at lærerne må spørre elever eller etter skolens dataansvarlig. Dette tar tid og tar ofte opp en stor del av timen. Der er også flere problemer, for om maskinene først fungerer så er langt i fra alle lærere flinke nok til å bruke noen av de enkleste og mest brukte programmene. Dette er igjen noe som går utover timen og fører til at elevene får mindre ut av timen. Så det foreslås at kommunen skal sette av penger til å lage et IKT-undervisningsprogram for lærere. Dette må inneholde en generell gjennomgåelse av de meste brukte programmene, problem håndtering og eventuelle andre digitale verktøy skolene bruker. Dette vil styrke den norske skolen og gjøre elevenes hverdag bedre. Uttalelser fra Komite for miljø og byutvikling Økt satsing på gang- og sykkelveier 1. Det legges til 19 millioner til å nå kommunens mål på 1 milliard over en tiårs periode til gang- og sykkelveier. Ungdommens bystyre mener at det i budsjettet settes av for lite penger til gang- og sykkelveier i Bergen kommune. Ungdommens bystyre foreslår derfor at kommunen legger til 19 millioner til budsjett for gang- og sykkelveier, under punktet Samferdsel, slik at det samsvarer med 10 års målet som er satt til 100 millioner pr.år slik det er lagt opp til i sykkelstrategien. Pengene bør gå til å utbedre sykkelveier i Bergen Kommune, samt sikkerhetstiltak rettet mot veistrekninger der barn og unge ferdes ofte. Det bør i tillegg settes av penger til bygging av sykkelparkeringer og stativ, i sentrale boligstrøk i Kommunen, disse tiltakene vil gjøre sykkel til et mer attraktivt fremkomstmiddel. En slik utbedring kan gjøres samtidig med utredning av reguleringsplaner og utbedring av eksisterende bygg. Klima og Miljø i Bergen Kommune 1. Det settes av penger til å følge opp kommunens foreslåtte tiltak på klima og miljøområdet. 5

6 Ungdommens bystyre mener at det ikke settes av tilstrekkelige midler for å iverksette tiltakene i kommunens klima- og energihandlingsplan. Dersom kommunen ønsker å nå målene som er satt i denne handlingsplan, bør det settes i gang en storsatsing på klima- og miljø i kommunen. For slik satsingen er i dag, er det tydelig at disse målene er lite oppnåelige. Vi ser også at det ikke er satt av noen midler i investeringsbudsjettet for tjenesteområde 10D, som omhandler «Klima og Miljø». Ungdommens bystyre synes at dette er lite ambisiøst, og at dersom Bergen kommune ønsker å gå foran, og sørge for at bergensregionen fremstår som en region som tar klimautfordringen på alvor, bør kommunen satse mye mer på klima og miljø. Uttalelser til komite for kultur, idrett og næring Økt satsning på flerbruksanlegg 1. Det prioriteres å bygge flere flerbruksanlegg av de 60,1 millioner kroner som er satt av til kommunale idrettsanlegg. Formålet er å få flere barn og unge i aktivitet. Fysak er det eneste flerbruksanlegget i Bergen kommune og er et svært populært samlingspunkt for ungdommer. Dette fører til at det på ettermiddagene og i helgene, når ungdommene er ferdig på skolen, blir fult på Fysak. Dette igjen fører til at det er vanskelig for de som jobber der å ha oversikt over alle ungdommene, det er vanskelig å utføre aktivitetene når det er så fult, og det kan også oppstå farlige situasjoner og mindre ulykker når området er fult. KKIH mener det er viktig å opprette flere slike flerbruksanlegg slik at flere barn og unge kommer seg i fysisk aktivitet. Ut i fra oversikten over idrett i budsjettet blir det innvilget 60,1 millioner til kommunale idrettsbygg og anlegg. Av disse 60,1 millionene ønsker UB at nye flerbruksanlegg blir prioritert. Fortsatt drift av tilbudet Sport2u 1. Det settes av midler til fortsatt drift av Sport2u Dette er et tilbud for personer som ikke driver med organisert idrett. De tilbyr aktiviteter som ungdom har interesse for og som ikke er lett tilgjengelig andre steder. Sport2u er et godt tilbud, som ikke fokuserer på å bygge opp de beste spillerne, men å bygge opp selvtilliten til den enkelte ved å fokusere på aktivitetsglede. Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg 1. Ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. 6

7 UB ønsker at Bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. Dette vil gjøre anleggene mer tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 år og kan senke terskelen for å ta i bruk tilbudene. Ofte er prisforskjellen mellom barnebillett og voksenbillett veldig stor og det er ingenting som tilsier at en 16 år gammel ungdom har mer penger til rådighet enn en 15 år gammel ungdom. UB vil også vise til Barnekonvensjonen artikkel 1, som slår fast at alle under 18 år er barn, og minner om at Barnekonvensjonen går over norsk lov. Egenandel i kulturskolen 1. Egenandelen til kulturskoletilbudet skal stå uendret. Egenandelen ligger nå på 3100 kr, Ungdommens Bystyre ønsker at den står uendret, istedenfor å økes med 3,2 % i 2014, til 3200 kr. UB er redd for at en økt egenandel vil føre til ekskludering av barn og unge med dårlig råd. Vi mener 3100 kr allerede er veldig mye å betale for en fritidstjeneste og en økning er lite gunstig. Ungdommens bystyres forslag: Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2014 vedtas i samsvar med følgende: a) Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2014 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b) Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2014 for lånefondet og rammer i 2014 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c) Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 7

8 4. Avgifter og egenbetalinger for 2014 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2014 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 7. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 8. Eiendomsskatt I medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2014: 1) Eigedomsskattelova 3 bokstav d: Berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen 2) Eiendomsskattesatsen er 5 promille av takst. 9. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 10. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2014 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretakene samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. 8