Uttalelser fra Ungdommens bystyre

Transkript

1 Uttalelser fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelser: Miljøterapeuter Alle barneskoler og ungdomskoler i Bergen Kommune skal det være minst én miljøterapeut ansatt i 100% stilling. En miljøterapeut jobber for å skape bedre skolemiljø. De involverer seg i saker som for eksempel angår læringsmiljø, sosialkompetanse, skolefravær, trivsel for den enkelte elev og foreldresamarbeid. Miljøterapeuten samarbeider med de involverte parter om tiltak og oppfølging, og har tett samarbeid med andre etater for helsetjenester. Slik kan eleven få best mulig oppfølging. En miljøterapeut skal være åpen for alt og alle. Eleven kan snakke uten at det skal påvirkere deres vurdering eller måten de blir behandlet på fra lærerens side, ettersom miljøterapeuten ikke har rolle som lærer og har taushetsplikt. De kan blant annet ta over mye av ansvarsområde til helsesøstre og skolepsykolog, i tillegg til å være en støttespiller for lærerne. Det å ha en miljøterapeut tilgjengelig hele tiden, gjør at barn som holder på å dette utenfor, kan bli fanget opp tidlig. Når eleven har noen som lytter og prøver å forstå dem, kan dette øke sjansen for at de får forbedret selvtillit. Økt selvtillit kan påvirke engasjementet i skolehverdagen og på den sosiale fronten. Siden dette i stor grad kan hjelpe til for enkeltelever, klasser og hele skoler, bør bystyret prioritere dette i budsjettet. Når barn blir fanget opp tidlig, minsker det sjansen for videre problemer som trenger mye oppfølging. Ungdommens bystyre mener derfor at: Alle barne- og ungdomskoler i Bergen kommune skal få midler til å ansette minst en miljøterapeut i 100 % stilling på både offentlige og private skoler. Skillevegger i dusjene på alle skoler I skolehverdagen er gym en del av pensum. Et problem som bare har blitt større og større i det siste er elever som vegrer seg til gymtimene på grunn av dusjingen etterpå. Dette går ofte utover gymkarakteren noe som kan ende med IV (ikke vurdert) eller stryk. Alle har forskjellige komfortsoner i forhold til nakenhet, det må vi respektere. Det å ha en skillevegg i mellom seg når man skal dusje vil derfor få flere til å ha gym og man slipper den høye stryk prosenten. Vi vil ikke bare satse på styrking av skolehelsetjenesten, men innføre fysiske tiltak som får flere til å delta i faget. Skillevegger er et tema som er blitt jobbet i UB med i flere år. I 2015 jobbet vi med å samle inn undersøkelser som omhandler skillevegger i dusjene. Det foreløpige resultatet av undersøkelsen viser at skillevegger vil øke antall elever som både har gym og som dusjer etter gymtimene. Vi tror derfor at det vil ha like positiv virkning på de skolene som ikke har skillevegger i dusjene. Barnekonvensjonen artikkel 16 om privatliv, ære og omdømme sier at Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Den sier også at barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Det vil si at ingen kan pålegge oss å dusje etter gymtimene. Vi ser det å ha en vegg i mellom hverandre som en løsning på kravet vårt. 1

2 Barneombudet sammen med Vibeke Sætre, gruppeleder i Olsvik distrikt og Ellen K. Larsen, medlem av landsgruppen av helsesøstre anbefaler å innføre skillevegger i dusjene dersom elevene på skolen ikke ønsker å dusje i et åpent dusjanlegg. I tillegg betyr det å innføre skillevegger at vi innfører valget om å vise seg frem naken. Vi i ungdommens bystyre vil la elevene forbeholde seg retten til selv å bestemme hvem de skulle kle seg naken for. Bystyret vedtok i 2012 at alle nye skoler som bygges, og skolene som skal pusses opp, skal få adskilte dusjer. Vedtaket kom etter anmodning fra Ungdommens bystyre. I den nye skolebruksplanen for ser vi at vedtaket fra 2012 ikke er videreført. Vi i Ungdommens bystyre 2016 syntes at dette er såpass viktig og ønsker derfor at dette vedtaket blir tatt med. Skillevegger bygges i dusjene på alle ungdomsskoler i Bergen. Vedtaket gjort av bystyret 2012, om at alle skolebygg som skal bygges og oppusses får skillevegger, skal videreføres i skolebruksplanen En flexitid-ordning for alle Den videregående skoleordningen i Hordaland bygger på et fast timeantall uten form for endring eller regulering. I prinsippet skal du gå på skolen fra et tidspunkt til et annet. Men noen skoler slik som Amalie Skram og Olsvikåsen har såkalt flexitid. Flexitid er en ordning som rett og slett gjør skoletimene mer fleksible for elevene. Ordningen går ut på at man legger til rette for at elvene kan jobbe med skolearbeid utenom de faste skoletimene, for så å enten stryke gyldig fravær eller avspasere ved en senere anledning. Det finnes mange måter å gjennomføre flexitid på. Olsvikåsen har noe de kaller Fagsnacks og Mattesuppe mens Elvebakken i Oslo har Hedda Gafler. I deres tilbud er det avsatt faste dager i uken hvor elevene kan sitte en ekstra time igjen på skolen og jobbe. Her har de lærere og studenter som går rundt for både å registrere og hjelpe elevene. Det er ofte noe form for mat eller snacks til elevene som sitter igjen og jobber, eller kommer ekstra tidlig. Amalie Skram har i tillegg til faste dager med flexitid lagt opp til at det i fritimene også skal være mulig og jobbe seg opp ekstra timer som kan avspaseres eller strykes på fraværet. Ordningen skal både hjelpe elever som har gått glipp av mange timer på skolen og de som ønsker å disponere tiden sin selv. Dersom du har vært borte fra en del timer kan du sitte igjen på skolen å jobbe for å ta igjen fag. Dette vil hjelpe elevene som står i fare for å få IV (ikke vurdert). Om du vet at du skal være vekke siste time torsdag, kan du sitte å jobbe en ekstra time og slippe å få fravær fra den timen du skulle være borte fra. Du kan også jobbe deg opp timer for å avspasere andre timer, så lenge det ikke går utover prøver eller obligatoriske timer læreren ønsker du skal være med på. Flexitid trenger ikke være en ordning som koster mye penger eller krever mye tid av lærerne og de ansatte på skolen. De aller fleste skolene i Hordaland har en fast dag i uken hvor de tilbyr leksehjelp for elevene. Ved å få samme lærerne som hjelper elevene under leksehjelpen til å registrere at elevene har vært der å jobbet vil dette fungere som en flexitid ordning. Med en slik lavterskel ordning vil alle skolene kunne gjennomføre flexitid og elevene vil få like muligheter uavhengig av hvilken skole de går på. Vi i Ungdommens bystyre krever at alle videregåendeskoler innfører flexitid som et tilbud for elevene. Flexitid er med på å skape gode arbeidsvaner og gjør elevene bedre rustet til å takle overgangen fra videregående skole til høyere utdanning og arbeidsliv. Elevene jobber i grupper, hjelper hverandre og får et svært positivt læringsutbytte. Elevene jobber selvstendig, men har på samme tid muligheten til faglig hjelp. Til syvende og sist er det frivillig å møte 2

3 opp og jobbe med skole, derfor bør de som ønsker å jobbe mer ha et tilbud som er godt og som gagner elevene. Muligheten til flexitid innføres på alle videregåendeskoler Uttalelse om privatskole SFO I Bergen kommunes budsjett for 2016 vedtok bystyre at privatskolenes SFO-støtte skal fjernes. Argumentet deres for dette var at det er urettferdig ovenfor de offentlige skolene fordi foreldrebetalingen til deres SFO dekker alle SFO utgiftene. Men det viser seg at dette ikke stemmer og når ikke foreldrebetalingen dekker SFOen i den offentlige skolen, tar de penger fra det generelle skolebudsjettet. I tillegg er alle privatskole SFOer nødt til å betale husleie til selve privatskolen, dette mener UB er helt unødvendig og en ekstra utgift for privatskolene. 1. Privatskolers SFO støtte skal gjeninnføres. 2. Privatskolers SFO skal slippe å måtte betale husleie når allerede privatskolen leier arealet. Lovfesting av ungdomsråd UB (Ungdommens bystyre) Bergen støtter forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Ungdomsråd er en unik måte for unge å ta del i demokratiet på, lære mer om lokalsamfunnet og bidra til avgjørelser som omhandler barn og unge. UB Bergen er et høringsorgan av ungdom, for ungdom, som alltid skal stille seg nøytral i forhold til parti og ideologi. Det består ikke av noen andre enn vanlige skoleelever som representerer ungdommen. Representantene er verken retorikere eller politikere. Er det én ting helt vanlige skoleelever er best på, så er det det å vite hvordan det er å være ung i dagens samfunn. Hvert år jobber vi med saker som kommer fra ungdommen selv. Gjennom dette politiske arbeidet lærer representantene mye om samarbeid og politikk. Ungdomsråd er en stor pådriver for å engasjere ungdom til å ta del i den demokratiske prosessen, og vil bidra til en større forståelse av samfunnet rundt oss og hvor viktig det er å ta del og å påvirke. I et ungdomsråd er det også viktig for de unge å se resultater til det de har jobbet med. Det å ha en reell påvirkningskraft og det å få muligheten til å komme med nye ideer og løsninger er viktig for ungdommen. Det er mulig å fremme saker gjennom sin representant, i den komiteen som jobber med saken eller på det som kalles åpen halvtime. Et ungdomsråd er viktig for å hjelpe politikerne med å se saken fra ungdommens synsvinkel og for å passe på at ungdom ikke blir glemt i viktige saker. UB er et talerør for barn og unge. Et ungdomsråd vil sikre kommunen at FNs barnekonvensjon artikkel 12 vil bli holdt. Det blir arbeidet med saker som kommer fra forskjellige ungdomsskoler og videregående skoler. Det er den beste politikkopplæringen Bergen har, ettersom barn og unge får testet i praksis det de lærer i teorien. Et ungdomsråd skaper et bredere demokrati og gir en stemme til noen av de som ellers ikke kan stemme. Representantene i et ungdomsråd bidrar til at de unges mening blir tydelig og brakt fram. Blant ungdommen kan meningene rundt saker være svært ulike, derfor er det viktig at ungdomsrådet inneholder et representativt utvalg av ungdommer. Ingen vet bedre hvordan det er å være ungdom i Norge enn ungdommen selv, dette gjelder også for de eldre og de funksjonshemmede. Prinsippet om at alle skal få sin stemme hørt er 3

4 selve prinsippet bak demokratiet, det er også kanskje det argumentet som taler sterkest for denne nye bestemmelsen i kommuneloven 10 b. Fravær og mistet undervisning er en utfordring for mange unge som velger å engasjere seg i et ungdomsråd ol. Det er viktig å ha regelmessige møter, men disse møtene tar som regel sted i skoletiden og kan være problematisk ved tanke på fravær og mistet undervisning. For at ungdomsrådet skal fungere optimalt er det nødvendig å kunne bruke tid på arbeidet uten at det rammer elevens muligheter videre. Ungdomsråd er ekstremt viktig. Ungdommen skal tross alt leve i kommunen i fremtiden, derfor er det viktig at deres stemme kommer tydelig frem slik at de selv er med å forme sin egen fremtid. Den nye bestemmelse om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse innføres i kommuneloven 10 b Det bør tilrettelegges for drift av ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle landets kommuner. Ungdommens bystyres behandling: Representant fra UB-Komite for kultur, idrett og helse/mathias Gripsgård Sakstad la fram forslag til uttalelser fra KOS «Miljøterapeuter: På alle ungdomsskoler i Bergen Kommune skal det være minst én miljøterapeut ansatt i 100% stilling. En miljøterapeut jobber for å skape bedre skolemiljø. De involverer seg i saker som for eksempel angår læringsmiljø, sosialkompetanse, skolefravær, trivsel for den enkelte elev og foreldresamarbeid. Miljøterapeuten samarbeider med de involverte parter om tiltak og oppfølging, og har tett samarbeid med andre etater for helsetjenester. Slik kan eleven få best mulig oppfølging. En miljøterapeut skal være åpen for alt og alle. Eleven kan snakke uten at det skal påvirkere deres vurdering eller måten de blir behandlet på fra lærerens side, ettersom miljøterapeuten ikke har rolle som lærer og har taushetsplikt. De kan blant annet ta over mye av ansvarsområde til helsesøstre og skolepsykolog, i tillegg til å være en støttespiller for lærerne. Det å ha en miljøterapeut tilgjengelig hele tiden, gjør at barn som holder på å dette utenfor, kan bli fanget opp tidlig. Når eleven har noen som lytter og prøver å forstå dem, kan dette øke sjansen for at de får forbedret selvtillit. Økt selvtillit kan påvirke engasjementet i skolehverdagen og på den sosiale fronten. Siden dette i stor grad kan hjelpe til for enkeltelever, klasser og hele skoler, bør bystyret prioritere dette i budsjettet. Når barn blir fanget opp tidlig, minsker det sjansen for videre problemer som trenger mye oppfølging. Ungdommens bystyre mener derfor at: Alle barne- og ungdomskoler i Bergen kommune skal få midler til å ansette minst en miljøterapeut i 100 % stilling på både offentlige og private skoler.» Behandling 4

5 Mattias Gripsgård Sakstad la frem følgende alternative forslag til første setning: «Alle barneskoler og ungdomskoler» : Uttalelsen minus første setning ble vedtatt med 36 stemmer. Alternativt forslag til første setning fra Mattias Gripsgård Sakstad ble vedtatt med 40 stemmer Representant fra UB-Komite for oppvekst og skole la fram følgende forslag til uttalelser: Skillevegger i dusjene på alle skoler Forslaget ble vedtatt med 40 stemmer Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. En flexitid- ordning for alle Forslaget ble enstemmig vedtatt Uttalelse om privatskole SFO Forslaget ble vedtatt med 31 stemmer. Lovfesting av ungdomsråd Forslaget ble vedtatt med 44 stemmer 5