Behandling i Ungdommens bystyre Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Hani og Elisabeth tok ordet under debatten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling i Ungdommens bystyre Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Hani og Elisabeth tok ordet under debatten"

Transkript

1 Uttalelser fra Ungdommens bystyre Uttalelser fra storbynettverket 1. Enslige mindreårige flyktninger (EMF) Enslige mindreårige flyktninger er unge flyktninger under 18 år som ankommer Norge uten foreldre eller foresatte. Enslige mindreårige flyktninger blir i dag ekskludert og lite integrert blant norsk ungdom på landsbasis. Alle kommunene i Norge har ulike retningslinjer for enslige mindreårige flyktninger. Under storbysamling bestående av ungdomsrådene i Bergen, Bodø, Oslo, Tromsø og Trondheim ble det vedtatt forslag til en styrkning av tjenester og tilbud for enslige mindreårige flyktninger på landsbasis. Ungdommens Bystyre ønsker derfor at dette skal innføres i Bergen Kommune. Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Hani og Elisabeth tok ordet under debatten Uttalelsen ble vedtatt med 28 stemmer Forslag til vedtak: 1. Bergen kommune skal ha like retningslinjer og regler for bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger: Alderen til personalet ved bofellesskapene skal være variert slik at det blir lettere å skape tilknytninger og relasjoner til beboerne. Personalet skal være synlig, inkluderende og aktiviserende på bofellesskapene. Det er viktig med god kommunikasjon mellom personalet og beboere for å skape en trygg og redelig omgangsform som ivaretar begge parter. 2. Bergen kommune skal ha en opplæring på arenaer der norsk kultur og språk er i fokus. 3. Det skal være en minimumsgrense på 3 år hvor enslige mindreårige flyktninger kan bo på bofelleskapet. Uavhengig av alder skal alle få en like stor mulighet til å lære norsk språk og kultur før de flytter ut av bofellesskapet. 4. Det skal være et månedlig obligatorisk ungdomsmøte hvor alle på bofellesskapet i plenum får medvirke og ta avgjørelser i saker som angår ungdommene. På disse møtene skal det tas opp saker og tema ungdommene er opptatt av, hva ungdommene ønsker seg av for eksempel fellesaktiviteter, temakvelder, oppgaver for de ansatte, ferier og annet. 5. Det skal være en oppfølgingstjeneste for hvert bofellesskap som sikrer at alle enslige mindreårige flyktninger har mulighet til hjelp og oppfølging dersom det er behov for dette. 2. Uttalelse fra storbynettverk for ungdomsråd vedrørende prisøkning for privatisteksamen. En arbeidskomité innad i storbynettverket for ungdomsråd 2015 har jobbet med saken prisøkning for privatisteksamen og har kommet frem til disse punktene for vedtak: 1

2 I. Prisen for førstegangs- og andregangsprivatisteksamen skal tilbakestilles til den prisen som var i II. III. Prisen etter andregangsprivatisteksamen skal være dyrere enn selve andregangsprivatisteksamen. Det skal være en avgift for elever som ikke møter opp på privatisteksamen uten gyldig grunn. Privatisteksamen går ut på å ta eksamen utenom vanlig skolegang enten for å få standpunkt i et fag en ikke har hatt, eller ønsker å forbedre en karakter en allerede har. Gebyret for privatisteksamen har økt med om lag 140% fra 2014 til 2015, noe som er en ekstrem økning i forhold til tidligere år. Førstegangsprivatisteksamen, altså fag som en ikke har fått bestått eller ikke har standpunkt i, har hatt en prisøkning fra 367kr til 1000kr. Andregangsprivatisteksamen, altså fag du allerede har bestått, har økt fra 752 til 2000kr. Dette inkluderer kun selve eksamen, ikke undervisning eller bøker. Denne økningen er vedtatt i stortingets statsbudsjett for Storbynettverket for ungdomsråd ønsker disse punktene vedtatt grunnet at muligheten for privatisteksamen ikke skal være et privilegium for dem med sterk økonomi, men en mulighet for alle elever som forsøker å nå den utdanningen de selv ønsker. Det er mange utdanningsmuligheter som krever høye karakterer, noe kan være vanskelig for mange av de elevene som ønsker seg inn på den. Det er derfor trist at regjeringen gjør det vanskeligere for dem uten sterk økonomi å nå en høy utdannelse. Vi i storbynettverket ser kunnskapsministerens argument for ikke å belaste privatistordningen unødig med elever som tar opp samme fag mange ganger for å forbedre karakteren sin. Derimot mener vi at dette blir gjort på feil måte. De som rammes av denne prisøkningen er første- og andregansprivatister, altså dem som forsøker for enten første eller andre gang, og ikke dem som går unødvendig om og om igjen. Det er derfor vi i storbynettverket kommer med forslaget om at det skal være en høyere pris på eksamener etter andregangsprivatisteksamen, noe som vil på en bedre måte gjøre det kunnskapsministeren ønsker. Vi kommer også med forslaget om et gebyr om eleven ikke møter på eksamen uten gyldig grunn, noe som vil føre til at flere av elevene som melder seg opp til eksamen faktisk møter. Selv om det ordinære utdanningsløpet i Norge heldigvis er gratis, har antagelig privatistordningen selv skyld i at flere må benytte seg av den, da den har spilt en rolle i å øke karakterkravene på noen studier til svært høye nivåer. Dette er en kontinuerlig sirkel, som fører til at svært mange studenter på disse studiene har benyttet seg av ordningen for å komme inn. Det blir dermed vanskeligere for dem som ikke tar opp igjen fag å oppnå samme krav. Leaf Oliver Preston Thorseth la frem uttalelsen. Hani tok ordet under debatten Forslaget ble enstemmig vedtatt 2

3 3. Lovfesting av ungdomsråd Et ungdomsråd er et folkevalgt, politisk organ knyttet til en kommune eller et fylke. Det består av ungdommer som er bosatt i kommunen eller fylket. Rådet jobber opp mot de folkevalgte i kommunestyret og fylkestinget og fungere informasjonsgivende og rådgivende. Ungdomsrådene sin oppgave er å fungere som et talerør mellom ungdommer og politikere og å fremme ungdomssaker. Ungdom er en gruppe i samfunnet som har få kanaler og få muligheter til å påvirke siden vi ikke har stemmerett og vi ikke er valgbar. Dette fører til at ungdommer sjeldent blir hørt og at partiene ikke trenger å fokusere på saker som kommer ungdommer til nytte. Ungdomsråd har derfor en svært viktig oppgave. Mange steder er ungdomsråd den eneste kilden til ungdommers medbestemmelse. Det er helt essensielt for ungdomsdemokrati og vil styrke trivsel og tilbudet for ungdom i kommunene. Det er dessverre fortsatt mange kommuner som ikke har noe ungdomsråd. I tillegg er det en del kommuner hvor ungdomsrådet ikke fungerer godt og ikke tas seriøst av politikerne. I dag er eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne lovfestet, mens ungdomsråd ikke er det og blir derfor i større grad ikke behandlet som reelle kommunale organer. Om ungdomsråd blir lovfestet vil kommunene måtte sette opp et ungdomsråd og få et større ansvar for at ungdomsrådet fungerer. Storbynettverket vil: At det skal lovfestes at alle kommuner og fylker har et ungdomsråd eller tilsvarende. Lasse Trones la frem uttalelsen. Uttalelsen ble vedtatt enstemmig. 4. Helsetilbud/skolehelsetjenesten Helse er en helt avgjørende faktor for livskvalitet og henger sammen med mange andre problemer i samfunnet og i menneskers liv. Ungdomshelsen legger grunnlaget for helsen til en person som voksen og det er derfor her de mest virkningsfulle tiltakene kan gjøres. En god helse som ungdom fører til en god helse resten av livet. Fysisk helse har alltid blitt ansett som viktig og videreutvikling av tjenesten man kan tilby er vi helt avhengig av i framtiden. Den siste tiden har også psykisk helse også blitt satt på agendaen og man har begynt å jobbe med forebyggende og inngripende tiltak også for de med psykiske problemer. Storbynettverket ser en økning i problematikk rundt barn og unges psykiske helse. En stor del av problematikken er relatert til trivsel og motivasjon på skolen. Miljøarbeidere og helsesøstre bidrar til å forbedre ungdommers helsesituasjon både på et psykologisk og fysisk plan. Begge ordninger fungerer forebyggende og gir elever en anledning til å ta opp problemer de har og søke hjelp om de finner dette nødvendig. Miljøarbeidere har en særlig viktig oppgave overfor elever med psykiske og fysiske funksjonshemminger. Storbynettverket ønsker at det skal arbeides for å styrke og øke tilbudet i på nasjonalt plan. Den viktigste innsatsen man kan gjøre for ungdommers helse foregår på skolen. Nesten halvparten av elevens våkne liv tilbringes på skolen og mesteparten av deres sosiale 3

4 relasjoner bygger her. Skolen er også et sted hvor man kan nå elevene og potensielt holde øye med hver enkelt elev. Skolehelsetjenesten må derfor være rustet til å både ta tak i problemer tidlig før de vokser og å henvise eleven til riktig instans når problemene er for store for skolehelsetjenesten selv å hjelpe med. Skolehelsetjenesten skal også drive et generelt forebyggende arbeid. Både for å forhindre at det dukker opp problemer og for å gjøre eleven kapabel til å takle psykiske og fysiske utfordringer selv. I tillegg til å øke antallet helsesøstre, så bør helsesøstertjenesten utredes og det bør ses på nye løsninger for å styrke tjenesten. Tiltak som kan effektivisere, øke effekten av eller på annen måte forbedre tilbudet bør implementeres innenfor rammene til den eksisterende modellen. Noe av det viktigste som kan gjøres for å forbedre helsesøstertjenesten er å sette ned terskelen for å benytte seg av tilbudet. En obligatorisk helsesøstertime i året hvor alle elevene besøker skolens helsesøster i fem til ti minutter vil sette ned terskelen for tilbudet. For det første vil dette være en anledning for elever til å ta opp problemer de ikke selv har tatt initiativ til å kontakte helsesøster om, enten fordi de ikke har turt eller fordi de ikke har ansett problemet som stort nok. For det andre vil et slikt obligatorisk møte styrke kjennskapen til helsesøster ved skolen og sette ned terskelen for framtidige besøk. Skoleledelse, helsesøstre og elever bør i samarbeide med eksperter utvikle et digitalt hjelpemiddel for helsesøstre. Dette skal kunne brukes til å kontakte helsesøster utenom og i skoletiden og få råd om mindre problemer. Om problemene viser seg å være omfattende kan man over internett avtale et fysisk møte i kontortiden til helsesøsteren. Et slikt verktøy vil minke arbeidsmengden til helsesøsteren per elev, i tillegg til å sette ned terskelen for eleven til å ta kontakt. I alvorlige tilfeller hvor ungdom og barn i skolen har store psykiske og mentale utfordringer, skal det finnes et eget helsetilbud for enkelt elevene. Da kan skolen hente inn en psykolog, pedagoger fra barnevernet, etc. Disse skal være tilgjengelige for å forebygge elevens mentale problemer samt å bedre trivselen til elevene. Elever med alvorlige mentale problemer er som oftest svært deprimerte og umotiverte og sliter med å få et godt læringsutbytte fra skolehverdagen. Med en slik ordning kan man forebygge de alvorligste mentale problemene og hjelpe elevene tilbake til en normal skolehverdag. Helsetilbudet for ungdom i Norge må styrkes. Psykisk og fysisk helse skal sidestilles. Det skal ansettes miljøarbeidere på alle ungdoms- og videregående skoler. Helsesøstertilbudet skal styrkes. Antallet helsesøstre skal øke med 50%. Det må gjøres en større forebyggende innsats for psykiske problemer ved skolene. Helsesøstertjenesten skal utredes og nye løsninger for å styrke tjenesten skal vurderes. Det skal innføres en obligatorisk helsesøstertime for alle elevene i Norge. Det skal utvikles et digitalt verktøy for å supplere helsesøstertjenesten. Det skal være en helsesøster per 800 elev på vgs, per 500 elev på ungdomsskole og 300 per barneskole, hver dag. Innen 2035 skal 20% av helsesøstre være menn. Nød instansene skal styrkes og knyttes tettere opp mot skolehelsetjenesten for å lette kommunikasjon og henvisning. Sørge for offentlige midler til ressurs og kompetansesentre. Det skal være flere ansatte i 100% stilling med spesial kompetanse på ressurs og kompetansesentrene. 4

5 Ressurs og kompetansesentre skal knyttes tettere opp mot andre helsetjenester for ungdom. Helsestasjonene skal samarbeide tettere med de andre helsetilbudene for ungdom. Alle skoler i Norge skal ha minst en miljøterapeut eller tilsvarende. Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Leaf og Jonathan tok ordet under debatt. Uttalelsen ble vedtatt enstemmig. Uttalelser KOS 5. IKT-kunnskaper Skoler i Bergen kommune har i dag tilgang til digitale verktøy og hjelpemidler. Dette er for å sørge for bedre og mer varierte undervisningsmetoder. Det er spesielt viktig for kompetanse innenfor digitale verktøyer som brukes under eksamen. Elever i skolen opplever ofte at lærerne av den eldre generasjon ikke bruker digitale verktøy og hjelpemidler på grunn av manglende kompetanse og forståelse. Ungdommens Bystyre mener derfor at IKT-kunnskapene blant lærere av den eldre generasjon skal bli bedre, og at IKT-undervisningen for lærere tilpasser seg lærere av den eldre generasjon. Behandling av saken utsettes til høsten Forslag til vedtak: 1. IKT-undervisningen for lærerne i bergensskolen skal tilpasse seg bedre til eldre lærere. 6. Skillevegger i dusjene på alle skoler Skillevegger vil øke antall elever som både har gym og som dusjer etter gymtimene. Vi har gjennomført en undersøkelse på 9 forskjellige skoler, hvor 1 av disse har skillevegger. Etter undersøkelsen fikk vi vite at under halvparten av alle elevene dusjer etter dusjen. På skolen med skillevegger så vi også at det var blitt en økning på folk som dusjet etter gymtimene. Vi tror derfor at det vil ha like positiv virkning på de skolene som ikke har skillevegger i dusjene. Når elevene ikke har gym, fordi de ikke vil dusje etter gymtimene, får de heller ikke vurderingsgrunnlag i dette faget. Dette vil si at elevene vil få strykkarakter i dette faget og kan hindre dem i å komme inn på skole. I barnekonvensjonen står det også at vi har rett på personlig rom, og ser det å ha en vegg i mellom hverandre som en løsning på kravet vårt. Det er mange elever som syntes det er ubehagelig å dusje naken foran andre elever. Dette er ikke bare ett problem blant unge. For en stund tilbake var det snakk om å innføre nakenskanning i sikkerhetskontrollen ved flyplasser. Dette ble det stor protest rundt, og mange fly passasjerer ville forbeholde seg retten til selv å bestemme hvem de skulle kle seg naken for. Vi vil gjøre det samme på skolene. La elevene bestemme selv. Dersom vi innfører skillevegger innfører vi også valget om å vise seg frem naken. Dette blir ikke et problem dersom du ikke har noe problem med å dusje naken foran andre. De som ikke liker å vise sin kropp til andre får også et valg om å kunne skjule seg. Dette 5

6 handler om å få flest til å dusje. Det å innføre skillevegger påvirker ikke dem som ikke trenger skillevegger, men hjelper dem det gjelder. Ellen K. Larsen i landsgruppen av helsesøstre jobber med å få barn til å dusje etter gymtimen. Hun mener at skillevegger mellom dusjene kan være en god idé. Alle har forskjellige komfortsoner i forhold til nakenhet, det må vi respektere. Barnekonvensjonen artikkel 16 Privatliv, ære, omdømme. 1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Rettere sakt har vi rett på privatliv. Det vil si at ingen kan pålegge oss å dusje etter gymtimene. Ved å innføre skillevegger vil den som ikke ønsker å dusje naken sammen med andre ha valget til å dusje mellom skilleveggene. Skilleveggene blir ditt private område hvor du kan dusje for deg selv. Det blir ikke en hel bås, men en skillevegg mellom hver dusj. Vi har sendt en mail til Vibeke Sætre, som er gruppeleder i Olsvik distrikt. I mailen spurte vi hva hun tenkte om saken. Vibeke svarte at hun er enig at det er viktig at elevene tør å dusje etter gymtimen, og syntes at skillevegger mellom dusjene er et godt tiltak. Victoria Emilie Johannessen la frem uttalelsen. Maud, Victoria, Jakop og Leaf tok ordet under debatt. Forslaget ble vedtatt med 23 stemmer Forslag: 1. Det skal innføres skillevegger i dusjene på alle ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen. 7. Mat i skolen Ungdommens bystyre mener at det skal være et tilbud for skolemat på alle kommunale skoler. Dette grunnes av at flere ungdommer går daglig uten å spise på skolen. Når ungdom begynner på ungdomsskolen, er det flere som synes at matpakker er barnslig, og ønsker ikke å ta med seg da. På de skolene som da allerede tilbyr et mattilbud, blir dette tilbudet ofte utnyttet av de som ikke har med seg matpakke. Det er viktig å spise regelmessige måltider, og viktig å spise sundt. I en undersøkelse gjort i Nord-Trøndelag, viser det seg at ungdom konsentrerer seg bedre vist de får noe å spise når de er på skolen. I dette forsøket hadde de flere ulike metoder å gjennomføre dette på. Forslag til vedtak: 1. Ett månedlig abonnementstilbud I dette tilbudet kan hver elev skrive opp når de ønsker å få mat i skolen. Da kan foreldre være mer sikker på når og hva elevene spiser. Hver måned blir det en fast pris. 2. Ett års basert abonnementstilbud. Her er det en årspris for mat, og elever kan da få mat 3-5 dager hver uke. Dette er da opp til skolen. 6

7 3. Kantinetilbud med variert og sunn mat Kantinen har et tilbud på mat som er sunn og variert. Det er ønskelig at det blir mer variasjon enn det allerede er. 4. Kantinetilbud med variert og sunn mat som valgfag. Det er også mulig å gjøre kantinen til et valgfag elevene kan ta. På denne måten kan det bli billigere å drive kantinen. Behandling av forslaget utsettes til høsten Uttalelser fra KKIH: 8. Friskoler Vi i ungdommens bystyre ønsker en mest mulig rettferdig fordeling mellom de offentlige skolene og friskolene. Vi vil ha en behovsprøvd ordning, slik at de som trenger økonomisk støtte, kan få det. Behandling i ungdommens bystyre Behandling av forslaget utsettes til høsten Forslag til uttalelse: Alle godkjente private barn og ungdomskoler, som ikke driver kommersiell virksomhet, skal kunne få dekket foreldregebyret av det offentlige for ressurssvake familier. 7

UNGB /15. Ungdommens bystyre. Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte 180615. ESARK-022-201126527-49. Protokollen godkjennes i møtet.

UNGB /15. Ungdommens bystyre. Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte 180615. ESARK-022-201126527-49. Protokollen godkjennes i møtet. UNGB /15 Ungdommens bystyre Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte 180615. EVGU ESARK-022-201126527-49 Protokollen godkjennes i møtet. Dato: 18. august 2015 Evelyn Gullaksen - saksbehandler

Detaljer

Uttalelser til komite for helse og sosial:

Uttalelser til komite for helse og sosial: Saksnr: 201433470-37 Saksbehandler: LLEN Delarkiv: ESARK-1212 52-15 Byrådets forslag til Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Ungdommens bystyres behandlet saken i møte 20112015 og avgav følgende uttalelse:

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Uttalelser fra Ungdommens bystyre

Uttalelser fra Ungdommens bystyre Uttalelser fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 210416 sak 19-16 og avga følgende uttalelser: Miljøterapeuter Alle barneskoler og ungdomskoler i Bergen Kommune skal det være

Detaljer

Ungdommens Fylkesting

Ungdommens Fylkesting Ungdommens Fylkesting Hva er UFT For over 10 år siden vedtok Fylkestinget den 18. januar 2005 å opprette UFT. Og det første UFT ble arrangert helga 1.-2. oktober samme år. Ungdommens fylkesting skal være

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Handlingsprogram 2013 Vedtatt på Ungdommens fylkesting 27. januar 2013 Opplæring og helse Fraværsreglement UFT går inn for at alle elever og lærere ved de videregående skolene i Hordaland skal bli opplyst

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE UNGDOMMENS BYSTYREMØTE 13. februar 2013 1 Verdige løsninger for bostedsløse i Oslo I mai 2013 vedtok bystyret at det skulle være forbudt å sove ute på gatene eller i parkene i tettbygde strøk. Da bystyret

Detaljer

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE UNGDOMMENS BYSTYREMØTE 13. februar 2013 1 Verdige løsninger for bostedsløse i Oslo I mai 2013 vedtok bystyret at det skulle være forbudt å sove ute på gatene eller i parkene i tettbygde strøk. Da bystyret

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Storbysamarbeidets innspill til: UNGDOMMENS MAKTUTREDNING

Storbysamarbeidets innspill til: UNGDOMMENS MAKTUTREDNING Storbysamarbeidets innspill til: UNGDOMMENS MAKTUTREDNING INNLEDNING Barn og ungdom 1 utgjør vel én femtedel av Norges befolkning 2. Denne delen av befolkningen er en sam- funnsgruppe som per i dag ikke

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll 10. februrar 2010 De fem prioriterte sakene fra Ungdommens Bystyremøte 2010: Sak 1: Ungdommens nasjonalforsamling På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner»

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner» «Aktive ungdomsråd i alle kommuner» Barn og unge har rett til å bli hørt. Dette er likevel ikke den eneste grunnen til å høre på dem. Ungdommens uttalelser er en viktig informasjonskilde for kommunens

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Orientering fra komiteene

Orientering fra komiteene Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 260514 sak 25-14 og avga følgende uttalelser: Utbygging i Åsane Ungdommens bystyre sin komite for miljø og byutvikling (UBKMB) har jobbet

Detaljer

Handlingsprogram 2011. Vedtatt på Ungdommens fylkesting 23. januar 2011.

Handlingsprogram 2011. Vedtatt på Ungdommens fylkesting 23. januar 2011. 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 Handlingsprogram 0 Vedtatt på Ungdommens fylkesting. januar 0. Fraværsreglement: Opplæring og Helse: UFT går inn for at alle elever og lærere ved de videregående skolene i Hordaland

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

H Y B E L B O E R I B O D Ø

H Y B E L B O E R I B O D Ø H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X, Oppsal samfunnshus Møtetid: Mandag 11. november 2013 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Den 20. november 2015 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl. 09.00 til kl. 14.30

Den 20. november 2015 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl. 09.00 til kl. 14.30 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 20. november 2015 holdt Ungdommens bystyre møte i Det gamle Rådhus fra kl. 09.00 til kl. 14.30 Til stede under opprop: Akademiet Martin

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Hordaland 2015/2016 Side 1 av 10 Innhold Kapittel Side 1. Elevinspektør og elev og lærlingombud 3 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3 3. Helse

Detaljer

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider.

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider. Saksframlegg Arkivsak: 14/1791-1 Sakstittel: BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER - 2014 K-kode: F30 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling.

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling. Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Leder i styringsgruppen Kontaktperson i fylkeskommunen: Forankring i prosjektet(flere muligheter) Mål og eventuelle delmål med prosjektet. I hvilken grad har prosjektet

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer