Behandling i Ungdommens bystyre Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Hani og Elisabeth tok ordet under debatten

Transkript

1 Uttalelser fra Ungdommens bystyre Uttalelser fra storbynettverket 1. Enslige mindreårige flyktninger (EMF) Enslige mindreårige flyktninger er unge flyktninger under 18 år som ankommer Norge uten foreldre eller foresatte. Enslige mindreårige flyktninger blir i dag ekskludert og lite integrert blant norsk ungdom på landsbasis. Alle kommunene i Norge har ulike retningslinjer for enslige mindreårige flyktninger. Under storbysamling bestående av ungdomsrådene i Bergen, Bodø, Oslo, Tromsø og Trondheim ble det vedtatt forslag til en styrkning av tjenester og tilbud for enslige mindreårige flyktninger på landsbasis. Ungdommens Bystyre ønsker derfor at dette skal innføres i Bergen Kommune. Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Hani og Elisabeth tok ordet under debatten Uttalelsen ble vedtatt med 28 stemmer Forslag til vedtak: 1. Bergen kommune skal ha like retningslinjer og regler for bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger: Alderen til personalet ved bofellesskapene skal være variert slik at det blir lettere å skape tilknytninger og relasjoner til beboerne. Personalet skal være synlig, inkluderende og aktiviserende på bofellesskapene. Det er viktig med god kommunikasjon mellom personalet og beboere for å skape en trygg og redelig omgangsform som ivaretar begge parter. 2. Bergen kommune skal ha en opplæring på arenaer der norsk kultur og språk er i fokus. 3. Det skal være en minimumsgrense på 3 år hvor enslige mindreårige flyktninger kan bo på bofelleskapet. Uavhengig av alder skal alle få en like stor mulighet til å lære norsk språk og kultur før de flytter ut av bofellesskapet. 4. Det skal være et månedlig obligatorisk ungdomsmøte hvor alle på bofellesskapet i plenum får medvirke og ta avgjørelser i saker som angår ungdommene. På disse møtene skal det tas opp saker og tema ungdommene er opptatt av, hva ungdommene ønsker seg av for eksempel fellesaktiviteter, temakvelder, oppgaver for de ansatte, ferier og annet. 5. Det skal være en oppfølgingstjeneste for hvert bofellesskap som sikrer at alle enslige mindreårige flyktninger har mulighet til hjelp og oppfølging dersom det er behov for dette. 2. Uttalelse fra storbynettverk for ungdomsråd vedrørende prisøkning for privatisteksamen. En arbeidskomité innad i storbynettverket for ungdomsråd 2015 har jobbet med saken prisøkning for privatisteksamen og har kommet frem til disse punktene for vedtak: 1

2 I. Prisen for førstegangs- og andregangsprivatisteksamen skal tilbakestilles til den prisen som var i II. III. Prisen etter andregangsprivatisteksamen skal være dyrere enn selve andregangsprivatisteksamen. Det skal være en avgift for elever som ikke møter opp på privatisteksamen uten gyldig grunn. Privatisteksamen går ut på å ta eksamen utenom vanlig skolegang enten for å få standpunkt i et fag en ikke har hatt, eller ønsker å forbedre en karakter en allerede har. Gebyret for privatisteksamen har økt med om lag 140% fra 2014 til 2015, noe som er en ekstrem økning i forhold til tidligere år. Førstegangsprivatisteksamen, altså fag som en ikke har fått bestått eller ikke har standpunkt i, har hatt en prisøkning fra 367kr til 1000kr. Andregangsprivatisteksamen, altså fag du allerede har bestått, har økt fra 752 til 2000kr. Dette inkluderer kun selve eksamen, ikke undervisning eller bøker. Denne økningen er vedtatt i stortingets statsbudsjett for Storbynettverket for ungdomsråd ønsker disse punktene vedtatt grunnet at muligheten for privatisteksamen ikke skal være et privilegium for dem med sterk økonomi, men en mulighet for alle elever som forsøker å nå den utdanningen de selv ønsker. Det er mange utdanningsmuligheter som krever høye karakterer, noe kan være vanskelig for mange av de elevene som ønsker seg inn på den. Det er derfor trist at regjeringen gjør det vanskeligere for dem uten sterk økonomi å nå en høy utdannelse. Vi i storbynettverket ser kunnskapsministerens argument for ikke å belaste privatistordningen unødig med elever som tar opp samme fag mange ganger for å forbedre karakteren sin. Derimot mener vi at dette blir gjort på feil måte. De som rammes av denne prisøkningen er første- og andregansprivatister, altså dem som forsøker for enten første eller andre gang, og ikke dem som går unødvendig om og om igjen. Det er derfor vi i storbynettverket kommer med forslaget om at det skal være en høyere pris på eksamener etter andregangsprivatisteksamen, noe som vil på en bedre måte gjøre det kunnskapsministeren ønsker. Vi kommer også med forslaget om et gebyr om eleven ikke møter på eksamen uten gyldig grunn, noe som vil føre til at flere av elevene som melder seg opp til eksamen faktisk møter. Selv om det ordinære utdanningsløpet i Norge heldigvis er gratis, har antagelig privatistordningen selv skyld i at flere må benytte seg av den, da den har spilt en rolle i å øke karakterkravene på noen studier til svært høye nivåer. Dette er en kontinuerlig sirkel, som fører til at svært mange studenter på disse studiene har benyttet seg av ordningen for å komme inn. Det blir dermed vanskeligere for dem som ikke tar opp igjen fag å oppnå samme krav. Leaf Oliver Preston Thorseth la frem uttalelsen. Hani tok ordet under debatten Forslaget ble enstemmig vedtatt 2

3 3. Lovfesting av ungdomsråd Et ungdomsråd er et folkevalgt, politisk organ knyttet til en kommune eller et fylke. Det består av ungdommer som er bosatt i kommunen eller fylket. Rådet jobber opp mot de folkevalgte i kommunestyret og fylkestinget og fungere informasjonsgivende og rådgivende. Ungdomsrådene sin oppgave er å fungere som et talerør mellom ungdommer og politikere og å fremme ungdomssaker. Ungdom er en gruppe i samfunnet som har få kanaler og få muligheter til å påvirke siden vi ikke har stemmerett og vi ikke er valgbar. Dette fører til at ungdommer sjeldent blir hørt og at partiene ikke trenger å fokusere på saker som kommer ungdommer til nytte. Ungdomsråd har derfor en svært viktig oppgave. Mange steder er ungdomsråd den eneste kilden til ungdommers medbestemmelse. Det er helt essensielt for ungdomsdemokrati og vil styrke trivsel og tilbudet for ungdom i kommunene. Det er dessverre fortsatt mange kommuner som ikke har noe ungdomsråd. I tillegg er det en del kommuner hvor ungdomsrådet ikke fungerer godt og ikke tas seriøst av politikerne. I dag er eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne lovfestet, mens ungdomsråd ikke er det og blir derfor i større grad ikke behandlet som reelle kommunale organer. Om ungdomsråd blir lovfestet vil kommunene måtte sette opp et ungdomsråd og få et større ansvar for at ungdomsrådet fungerer. Storbynettverket vil: At det skal lovfestes at alle kommuner og fylker har et ungdomsråd eller tilsvarende. Lasse Trones la frem uttalelsen. Uttalelsen ble vedtatt enstemmig. 4. Helsetilbud/skolehelsetjenesten Helse er en helt avgjørende faktor for livskvalitet og henger sammen med mange andre problemer i samfunnet og i menneskers liv. Ungdomshelsen legger grunnlaget for helsen til en person som voksen og det er derfor her de mest virkningsfulle tiltakene kan gjøres. En god helse som ungdom fører til en god helse resten av livet. Fysisk helse har alltid blitt ansett som viktig og videreutvikling av tjenesten man kan tilby er vi helt avhengig av i framtiden. Den siste tiden har også psykisk helse også blitt satt på agendaen og man har begynt å jobbe med forebyggende og inngripende tiltak også for de med psykiske problemer. Storbynettverket ser en økning i problematikk rundt barn og unges psykiske helse. En stor del av problematikken er relatert til trivsel og motivasjon på skolen. Miljøarbeidere og helsesøstre bidrar til å forbedre ungdommers helsesituasjon både på et psykologisk og fysisk plan. Begge ordninger fungerer forebyggende og gir elever en anledning til å ta opp problemer de har og søke hjelp om de finner dette nødvendig. Miljøarbeidere har en særlig viktig oppgave overfor elever med psykiske og fysiske funksjonshemminger. Storbynettverket ønsker at det skal arbeides for å styrke og øke tilbudet i på nasjonalt plan. Den viktigste innsatsen man kan gjøre for ungdommers helse foregår på skolen. Nesten halvparten av elevens våkne liv tilbringes på skolen og mesteparten av deres sosiale 3

4 relasjoner bygger her. Skolen er også et sted hvor man kan nå elevene og potensielt holde øye med hver enkelt elev. Skolehelsetjenesten må derfor være rustet til å både ta tak i problemer tidlig før de vokser og å henvise eleven til riktig instans når problemene er for store for skolehelsetjenesten selv å hjelpe med. Skolehelsetjenesten skal også drive et generelt forebyggende arbeid. Både for å forhindre at det dukker opp problemer og for å gjøre eleven kapabel til å takle psykiske og fysiske utfordringer selv. I tillegg til å øke antallet helsesøstre, så bør helsesøstertjenesten utredes og det bør ses på nye løsninger for å styrke tjenesten. Tiltak som kan effektivisere, øke effekten av eller på annen måte forbedre tilbudet bør implementeres innenfor rammene til den eksisterende modellen. Noe av det viktigste som kan gjøres for å forbedre helsesøstertjenesten er å sette ned terskelen for å benytte seg av tilbudet. En obligatorisk helsesøstertime i året hvor alle elevene besøker skolens helsesøster i fem til ti minutter vil sette ned terskelen for tilbudet. For det første vil dette være en anledning for elever til å ta opp problemer de ikke selv har tatt initiativ til å kontakte helsesøster om, enten fordi de ikke har turt eller fordi de ikke har ansett problemet som stort nok. For det andre vil et slikt obligatorisk møte styrke kjennskapen til helsesøster ved skolen og sette ned terskelen for framtidige besøk. Skoleledelse, helsesøstre og elever bør i samarbeide med eksperter utvikle et digitalt hjelpemiddel for helsesøstre. Dette skal kunne brukes til å kontakte helsesøster utenom og i skoletiden og få råd om mindre problemer. Om problemene viser seg å være omfattende kan man over internett avtale et fysisk møte i kontortiden til helsesøsteren. Et slikt verktøy vil minke arbeidsmengden til helsesøsteren per elev, i tillegg til å sette ned terskelen for eleven til å ta kontakt. I alvorlige tilfeller hvor ungdom og barn i skolen har store psykiske og mentale utfordringer, skal det finnes et eget helsetilbud for enkelt elevene. Da kan skolen hente inn en psykolog, pedagoger fra barnevernet, etc. Disse skal være tilgjengelige for å forebygge elevens mentale problemer samt å bedre trivselen til elevene. Elever med alvorlige mentale problemer er som oftest svært deprimerte og umotiverte og sliter med å få et godt læringsutbytte fra skolehverdagen. Med en slik ordning kan man forebygge de alvorligste mentale problemene og hjelpe elevene tilbake til en normal skolehverdag. Helsetilbudet for ungdom i Norge må styrkes. Psykisk og fysisk helse skal sidestilles. Det skal ansettes miljøarbeidere på alle ungdoms- og videregående skoler. Helsesøstertilbudet skal styrkes. Antallet helsesøstre skal øke med 50%. Det må gjøres en større forebyggende innsats for psykiske problemer ved skolene. Helsesøstertjenesten skal utredes og nye løsninger for å styrke tjenesten skal vurderes. Det skal innføres en obligatorisk helsesøstertime for alle elevene i Norge. Det skal utvikles et digitalt verktøy for å supplere helsesøstertjenesten. Det skal være en helsesøster per 800 elev på vgs, per 500 elev på ungdomsskole og 300 per barneskole, hver dag. Innen 2035 skal 20% av helsesøstre være menn. Nød instansene skal styrkes og knyttes tettere opp mot skolehelsetjenesten for å lette kommunikasjon og henvisning. Sørge for offentlige midler til ressurs og kompetansesentre. Det skal være flere ansatte i 100% stilling med spesial kompetanse på ressurs og kompetansesentrene. 4

5 Ressurs og kompetansesentre skal knyttes tettere opp mot andre helsetjenester for ungdom. Helsestasjonene skal samarbeide tettere med de andre helsetilbudene for ungdom. Alle skoler i Norge skal ha minst en miljøterapeut eller tilsvarende. Jakop Kjellstad la frem uttalelsen. Leaf og Jonathan tok ordet under debatt. Uttalelsen ble vedtatt enstemmig. Uttalelser KOS 5. IKT-kunnskaper Skoler i Bergen kommune har i dag tilgang til digitale verktøy og hjelpemidler. Dette er for å sørge for bedre og mer varierte undervisningsmetoder. Det er spesielt viktig for kompetanse innenfor digitale verktøyer som brukes under eksamen. Elever i skolen opplever ofte at lærerne av den eldre generasjon ikke bruker digitale verktøy og hjelpemidler på grunn av manglende kompetanse og forståelse. Ungdommens Bystyre mener derfor at IKT-kunnskapene blant lærere av den eldre generasjon skal bli bedre, og at IKT-undervisningen for lærere tilpasser seg lærere av den eldre generasjon. Behandling av saken utsettes til høsten Forslag til vedtak: 1. IKT-undervisningen for lærerne i bergensskolen skal tilpasse seg bedre til eldre lærere. 6. Skillevegger i dusjene på alle skoler Skillevegger vil øke antall elever som både har gym og som dusjer etter gymtimene. Vi har gjennomført en undersøkelse på 9 forskjellige skoler, hvor 1 av disse har skillevegger. Etter undersøkelsen fikk vi vite at under halvparten av alle elevene dusjer etter dusjen. På skolen med skillevegger så vi også at det var blitt en økning på folk som dusjet etter gymtimene. Vi tror derfor at det vil ha like positiv virkning på de skolene som ikke har skillevegger i dusjene. Når elevene ikke har gym, fordi de ikke vil dusje etter gymtimene, får de heller ikke vurderingsgrunnlag i dette faget. Dette vil si at elevene vil få strykkarakter i dette faget og kan hindre dem i å komme inn på skole. I barnekonvensjonen står det også at vi har rett på personlig rom, og ser det å ha en vegg i mellom hverandre som en løsning på kravet vårt. Det er mange elever som syntes det er ubehagelig å dusje naken foran andre elever. Dette er ikke bare ett problem blant unge. For en stund tilbake var det snakk om å innføre nakenskanning i sikkerhetskontrollen ved flyplasser. Dette ble det stor protest rundt, og mange fly passasjerer ville forbeholde seg retten til selv å bestemme hvem de skulle kle seg naken for. Vi vil gjøre det samme på skolene. La elevene bestemme selv. Dersom vi innfører skillevegger innfører vi også valget om å vise seg frem naken. Dette blir ikke et problem dersom du ikke har noe problem med å dusje naken foran andre. De som ikke liker å vise sin kropp til andre får også et valg om å kunne skjule seg. Dette 5

6 handler om å få flest til å dusje. Det å innføre skillevegger påvirker ikke dem som ikke trenger skillevegger, men hjelper dem det gjelder. Ellen K. Larsen i landsgruppen av helsesøstre jobber med å få barn til å dusje etter gymtimen. Hun mener at skillevegger mellom dusjene kan være en god idé. Alle har forskjellige komfortsoner i forhold til nakenhet, det må vi respektere. Barnekonvensjonen artikkel 16 Privatliv, ære, omdømme. 1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Rettere sakt har vi rett på privatliv. Det vil si at ingen kan pålegge oss å dusje etter gymtimene. Ved å innføre skillevegger vil den som ikke ønsker å dusje naken sammen med andre ha valget til å dusje mellom skilleveggene. Skilleveggene blir ditt private område hvor du kan dusje for deg selv. Det blir ikke en hel bås, men en skillevegg mellom hver dusj. Vi har sendt en mail til Vibeke Sætre, som er gruppeleder i Olsvik distrikt. I mailen spurte vi hva hun tenkte om saken. Vibeke svarte at hun er enig at det er viktig at elevene tør å dusje etter gymtimen, og syntes at skillevegger mellom dusjene er et godt tiltak. Victoria Emilie Johannessen la frem uttalelsen. Maud, Victoria, Jakop og Leaf tok ordet under debatt. Forslaget ble vedtatt med 23 stemmer Forslag: 1. Det skal innføres skillevegger i dusjene på alle ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen. 7. Mat i skolen Ungdommens bystyre mener at det skal være et tilbud for skolemat på alle kommunale skoler. Dette grunnes av at flere ungdommer går daglig uten å spise på skolen. Når ungdom begynner på ungdomsskolen, er det flere som synes at matpakker er barnslig, og ønsker ikke å ta med seg da. På de skolene som da allerede tilbyr et mattilbud, blir dette tilbudet ofte utnyttet av de som ikke har med seg matpakke. Det er viktig å spise regelmessige måltider, og viktig å spise sundt. I en undersøkelse gjort i Nord-Trøndelag, viser det seg at ungdom konsentrerer seg bedre vist de får noe å spise når de er på skolen. I dette forsøket hadde de flere ulike metoder å gjennomføre dette på. Forslag til vedtak: 1. Ett månedlig abonnementstilbud I dette tilbudet kan hver elev skrive opp når de ønsker å få mat i skolen. Da kan foreldre være mer sikker på når og hva elevene spiser. Hver måned blir det en fast pris. 2. Ett års basert abonnementstilbud. Her er det en årspris for mat, og elever kan da få mat 3-5 dager hver uke. Dette er da opp til skolen. 6

7 3. Kantinetilbud med variert og sunn mat Kantinen har et tilbud på mat som er sunn og variert. Det er ønskelig at det blir mer variasjon enn det allerede er. 4. Kantinetilbud med variert og sunn mat som valgfag. Det er også mulig å gjøre kantinen til et valgfag elevene kan ta. På denne måten kan det bli billigere å drive kantinen. Behandling av forslaget utsettes til høsten Uttalelser fra KKIH: 8. Friskoler Vi i ungdommens bystyre ønsker en mest mulig rettferdig fordeling mellom de offentlige skolene og friskolene. Vi vil ha en behovsprøvd ordning, slik at de som trenger økonomisk støtte, kan få det. Behandling i ungdommens bystyre Behandling av forslaget utsettes til høsten Forslag til uttalelse: Alle godkjente private barn og ungdomskoler, som ikke driver kommersiell virksomhet, skal kunne få dekket foreldregebyret av det offentlige for ressurssvake familier. 7