HUSEIERNES LANDSFORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HUSEIERNES LANDSFORBUND"

Transkript

1 HUSEIERNES LANDSFORBUND Bankene sender mrd. regning for finanskrisen til boligeierne Markedsrapport 2. kvartal 213 Krev at bankene konkurrerer om deg

2 Viktige funn og trender 1 Huseiernes BoligIndikator 2. kvartal 2 Får regningen for finanskrisen 4 Tap i bankkrisen på 9-tallet 7 Gi banken konkurranse en gang i året 8 Sats på gode vilkår til huseiere 9 Kjøpekraft, renter og markedet 1 Les om Huseiernes BoligIndikator - og om regningen for finanskrisen som sendes til boligeierne. Peter Batta Administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund

3 Viktige funn og trender Regningen går til boligeierne I kjølvannet av finanskrisen innføres det nå strengere bankreguleringer i hele Europa. Norske myndigheter signaliserer at de ønsker enda strengere regler og raskere innføring enn ellers i Europa. Argumentet er at det er godt være litt frempå, til tross for at Norge allerede ligger svært langt fremme når det gjelder sikkerhet i det økonomiske systemet. Trippel sikkerhet i det norske boligmarkedet Det norske boligmarkedet støttes av tre faktorer som ikke gjenfinnes i like stor grad i mange andre land: 1: Vi har en lønnsom banksektor med store overskudd, små tap og stor sikkerhet. 2: Vi har svært sterke forbrukere som samarbeider på tvers av generasjoner. 3: Vi har en offentlig økonomi som er svært god og et av verdens største pensjonsfond. Danske Bank, DNB, Nordea, Sparebank 1 SMN er blant bankene som har sendt ut brev med krav om høyere renter på boliglån. Regjering og banker krangler om hvem som har skylden for økte boligrenter. I mellomtiden går en stor del av regningen til boligeierne. Tilleggsregningen til boligeierne kan beløpe seg til 5 mrd. kr eller mer i året; over tid dreier det seg om mange titalls milliarder. Pengene skal gå til økt sikkerhet hos bankene. Er det slik at det er bedre med sikkerhet hos bankene enn i husholdningene? Trygge boligeiere Boligeierne er trygge betalere. Det var lave tap gjennom finanskrisen og vår egen bankkrise på 9-tallet. Tapene kommer først og fremst i næringslivet, ikke hos norske boligeiere. Samlet gir dette en betydelig sikkerhet bak hver husholdning. Det dreier seg om et snitt på 4 millioner kroner. Bankene tjener over 1 millioner kroner om dagen. Med ny bankregulering vil dette tallet øke! Det kan være mye å tjene på å bytte bank. Et regneeksempel viser at en kunde med 2 mil. kr i boliglån kan spare 1. kr i året. Boliglånskunder anbefales å utsette banken for konkurranse en gang i året. Det er kundenes beste virkemiddel for rettferdige vilkår. Siste nytt om boligpris Huseiernes BoligIndikator (HBI)* viser en ventet prisvekst på 5-7 prosent. I randsonen rundt storbyene kan prisveksten bli sterkere, mens prisveksten blir noe lavere i distriktene. * HBI viser ventet prisvekst neste fire kvartal. Se neste side for mer informasjon. 1

4 Huseiernes BoligIndikator (HBI) kvartal 213: 5-7 prosent vekst i boligpriser neste året Forrige kvartal: 6-8 prosent vekst i boligpriser neste året Utvikling i byggeaktivitet Høy og økende aktivitet, men det tar lang tid fra igangsetting til ferdigstilling av boliger Igangsatte boliger per kvartal Bidrag til prispress* K1 K2 K3 K4 213 K1 SSB Boligbehov fra befolkningsendringer Høy befolkningsvekst og innvandringsrekord gir sammen med sentralisering et stort boligbehov i sentrale områder Innvandring Fødselsoverskudd 212 K1 K2 K3 K4 213 K1 Boligbehov fra befolkningsvekst SSB Betalingsevne og kjøpekraft Noe innstramminger fra banker knyttet til ny regulering. Rentenivået har steget, men fortsatt er rentenivået lavt. 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Bankrenter Vekst i husholdningsinntekt % K4 212 K1 K2 K3 K4 SSB Betalingsvilje og forventninger Konsumet vokser. Forventingene til egen og norsk økonomi er god og har bedret seg noe siste kvartal Utvikling i forventninger Større innkjøp Egen økonomi K1 K2 K3 K4 213 K1 FNO 2 * Eksempelvis vil økt byggeaktivitet senke prispresset, noe som vil gi en pil som peker nedover - mens høy befolkningsvekst øker prispresset, noe som vil gi en pil som peker oppover.

5 Vår prognose Forventet boligprisvekst neste fire kvartal er på 5-7 prosent. Prognosene i forrige rapport lå på 6-8 prosent. Viktige årsaker til nedjustering av prognosene er økende byggeaktivitet i boligmarkedet, regulering som bidrar til å dempe tilgangen på kjøpekraft og svakere vekstutsikter. Det er ventet en moderat prisvekst videre frem mot sommeren, med et prishopp til høsten. Siste utvikling Strengere bankregulering fases nå inn og har gitt høyere boligrenter og overskudd i bankene. Innvandringen ser ut til å være vedvarende høy, det bidrar til at befolkningsveksten kan bli høyere enn tidligere prognoser tilsier. Årets lønnsoppgjør var dramatisk, men endte med moderat lønnsvekst. Hvis det er en trend fremover kan det gi lavere kjøpekraft i husholdningene enn tidligere forventet. Forbrukernes tillit til egen og Norges økonomi er økende, men nordmenn er fortsatt bekymret for hvordan internasjonal uro vil kunne påvirke egen økonomi. Hva er Huseiernes BoligIndikator? Huseiernes BoligIndikator (HBI) tar temperaturen på boligmarkedet i Norge. Ventet boligprisutvikling angis for boligpriser 12 måneder frem i tid. Ventet prisvekst betyr at knappheten på boliger vedvarer, kombinert med god kjøpekraft og sterk betalingsvilje, med en prisvekst i boligmarkedet som resultat. Totalindikatoren kommer frem ved at flere faktorer vektes sammen for å danne et helhetsinntrykk. De ulike faktorene er: Byggeaktivitet baseres på en kombinasjon av igangsetting og ferdigstilling av boliger. Utvikling i boligbehov baserer seg på befolkningstrender som sentralisering, innvandring og husholdningsdannelse. Betalingsevne finnes ved å se på utvikling i makroforhold som lønns- og prisvekst, BNP, renter og gjeldsvekst. Betalingsvilje baserer seg på en kombinasjon av omsetningstakt i boligmarkedet, generell stemning i boligmarkedet og forbrukerundersøkelser. HBI-forventning tidligere rapporter 9 Tidligere prisprognoser Faktisk boligprisutvikling 9 Tidligere prognoser HBI for 2. kvartal 212 anga en forventet prisvekst de neste fire kvartal på 6-8 prosent. Faktisk prisvekst for perioden var 7,6 prosent. HBI - Forventet prisvekst i %, omsatte boliger neste 12 måneder kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal 1.kvartal 2.kvartal

6 Får regningen for finanskrisen Norske myndigheters særnorske kapitalkrav har en kostnad. Politikerne må bestemme seg for hvor stor låneavgift de vil pålegge norske lånekunder målt opp mot hvor solide bankene skal være... DnBs konsernsjef, Rune Bjerke Bank 15 Oljefond 1 93 Per husholdning Nettoformue 1 8 Per husholdning Figuren viser trippelsikringen bak norske husholdninger. Bak hver husholdning er det solid sikring. Boliglånsrentene er satt opp med,3 prosentpoeng for Norges sikreste betalere. Og det kan komme flere renteøkninger. Hvis en samlet banksektor øker boligrenten betyr det en regning til boligeiere på 5 mrd. kr årlig. For en familie med boliglån på 2 millioner kroner utgjør renteøkningen en tilleggsregning på 6. kroner i året. Skal norske boligeiere akseptere denne regningen, som i virkeligheten er feiladressert? I kjølvannet av finanskrisen har myndighetene sendt signaler om at norske banker må øke sikkerheten for å tåle mulige tap. Reguleringsforslag som ligger på bordet innebærer over en dobling av kravet til sikkerhet bak hver utlånte boligkrone. Det har fått bankene til å sette opp rentene. Reaksjonen fra bankenes organisasjon, FNO, var at forslagene synes for strenge sett i forhold til den lave risikoen som erfaringsmessig knytter seg til boligutlån. De som har fulgt debatten kan ledes til å tro at banksektoren er mindre solid enn den faktisk er. Sannheten er at norske banker har en stor buffer og er godt rustet mot et mulig tilbakeslag. I motsetning til mange av de andre landene i Europa har det norske samfunnet svært solid økonomi, rike husholdninger og en stabil banksektor. Det kan virke som om mange har glemt det. Vi kaller det trippel sikkerhet i det norske boligmarkedet! 4

7 Sikkerhet nr. 1: Trygge banker Norsk banksektor sliter ikke, i 213 preges overskriftene av rekordoverskudd. En trygg banksektor er vi alle tjent med, men samfunnet har også behov for god tilgang på rimelige lån både til boliger og virksomheter. Det gir grunnlag for arbeidsplasser, investeringer og nyskaping. Men selv under den mest alvorlige internasjonale finanskrisen på flere generasjoner gikk en samlet norsk banksektor i overskudd, hvert eneste kvartal. Det viser at den norske modellen er godt beskyttet mot internasjonale sjokk. Bankene og kredittforetakene hadde en egenkapital på 34 mrd. kr ved inngangen til året. På tross av det, virker det ikke som om bankene står på barrikadene for å stoppe de foreslåtte krav om strengere regler og enda større kapital. Bankene er få, store og med mye ressurser; godt rustet til å kjempe en kamp for gode næringsvilkår. Boligeierne derimot er mange og små. Men det er kanskje forståelig at kampånden til bankene er sånn passe... Med ny regulering får banksektoren en gullkantet mulighet til å hente inn mer penger fra kundene. Pengene blir bundet, men eierskapet går til bankeierne. I 212 tjente bankene faktisk 1 millioner kroner per dag. Dette tallet vil øke med forslag til ny regulering. Samtidig er økte krav en mulighet for bankene til å rydde opp i egne personalrekker og holde lønns- og bonusutbetalingene til ansatte nede. Men er det bare grådige eiere som står bak? Den største norske bankeieren er jo offentlig sektor selv. De burde kanskje tatt en større bit av regningen? Regningen for en sikrere banksektor er stor. Hvor stor vet vi ikke i dag, men dreier seg minst om mange titalls milliarder. Det er altså et vesentlig beløp. Da er det viktig at denne ekstrasikringen er nødvendig og at kostnaden fordeles mellom ulike deler av samfunnet. Med høye boligpriser i pressområder er det en fare for at boligprisene vil falle fort dersom norsk økonomi utsettes for et negativt sjokk, slik at presset forsvinner plutselig. Men hva kan et slikt sjokk være? I Norges Bank har de funnet ut at en halvering av oljeprisen kan være et slikt sjokk, kanskje utløst av en ny finanskrise verre enn den forrige. Men hvor sannsynlig er egentlig et slikt senario og har ikke norske myndigheter virkemidler for å møte en slik utvikling? I tillegg til at Norge har en stabil, lønnsom og trygg banksektor i dag, signaliserer myndighetene at reglene i Norge skal være strengere og innføres raskere enn det legges opp til etter kravene i de andre europeiske landene. En overføring til bankene er en sikkerhet som flyttes, ikke en sikkerhet som skapes. Så mye tjener bankene per dag 37,5 mill 12,1 6,6 4,9 DnB Nordea Danske Bank Handelsbanken 5

8 Sikkerhet nr. 2: Solide lånekunder I gode tider sparer og investerer Ola Nordmann, formuer går i arv og vi samarbeider økonomisk på tvers av generasjonsledd. Derfor er nordmenn i dag blant verdens sikreste lånekunder. Norske husholdninger har i snitt en nettoformue på 1,8 millioner kroner. Norske familier og lånekunder har opplevd en reallønnsvekst på 4 prosent de siste 1 årene. Norske boligeiere prioriterer boliglån og sparer på andre goder som reise, handling og dyre vaner lenge før det oppstår betalingsproblemer. Sårbarheten til husholdningene er knyttet til utviklingen i boligprisene. Nitti prosent av husholdningenes gjeld er tatt opp med pant i bolig. Skulle boligprisene falle markant, vil formuen til husholdningene og panteverdiene til bankene bli redusert. I myndighetenes økonomiske modeller fremstår en stor andel unge boligkjøpere med høy gjeldsgrad som en potensiell fare. Men en må huske at bankene vurderer risiko fra sak til sak og stiller krav til kausjonist eller tilleggssikkerhet før de aksepterer høy gjeldsgrad. Samtidig stiger boligprisene fort, noe som gjør at etablererne opparbeider seg en økonomisk buffer utover lånet som nedbetales. Figuren under viser at en førstegangsetablerer i 21 typisk vil ha rundt en tredjedel av boligens verdi i egenkapital i dag. Selv ved et tvunget salg må prisreduksjonen altså være svært markant for at bankene skal få store tap på utlånet. Under finanskrisen falt boligprisene med rundt 15 prosent på det meste, og det var ingen store tap på boliglån. Tre år senere var boligprisene forbi toppen fra 27/28. Tap på boliglån har historisk sett vært lave. Under bankkrisen på 9-tallet var kun 2 prosent av tapene på utlån til husholdninger. Tall for inkassosaker viser at kun 1 prosent av utestående i inkassosaker var knyttet til boliglån. Sikkerhet nr. 3: Offentlig økonomi En svært god offentlig økonomi er en viktig sikkerhet i det norske samfunnet. Det gir myndighetene fleksibilitet til å senke renter ved en krise, eller øke pengebruken for å stimulere til økt aktivitet og trygge arbeidsplasser. Det skjedde under forrige krise og det samme vil trolig skje igjen om vi kommer inn i en ny. Midlene i oljefondet utgjør kun en andel av de offentlige ressursene, men fordelt per husholdning er dette en sikkerhet på nesten 2 millioner kroner alene. Trenger vi økt banksikkerhet? I dag er det en stor sikkerhet bak hver husholdning. Ser en på de tre faktorene som er nevnt over, dreier det seg om ca. 4 millioner kroner per husholdning. En rentemargin utover det som kreves til å drive en bank er med på å overføre midler fra husholdningene til banken og dens eiere. Midler i det vi kaller familiebanken er en sikkerhet i seg selv og en viktig forutsetning for stabilitet i den norske samfunnsstrukturen. Egenkapital 43% 33% 27% 24% 15% Gjeld Botid 4 år 3 år 2 år 1 år år Bolig kjøpt i

9 Tap i bankkrisen på 9-tallet Hvis vi tar boliglån over de siste 25 årene i Norge har det vært veldig små tap. Gunn Wærsted adm. Direktør Nordea Bank Norge Under bankkrisen på 9-tallet økte tapene i banksektoren. Særlig var det forretningsbankene som slet med store tap på utlån til primærnæringer, hotell og restaurant og næringseiendom. Tap på boliglån var langt mer begrenset. Det norske folk prioriterte renter og avdrag på sine boliglån og reduserte annet forbruk. Dersom tapene på boliglån i dag skulle bli like store som under bankkrisen på 9-tallet ville banker og kredittforetak kunne tape rundt 8 mrd. kr. Totalt gjennom hele bankkrisen tok bankene tap på rundt 4 prosent av utlån til boliger. 8 mrd. kr. er et stort tap, men et tap som banksektoren vil tåle godt. Det er faktisk ikke mer enn det bankene og kredittforetakene tjener i netto renteinntekter på rundt ett år. I en krise vil banken i tillegg øke inntjeningen på betjente lån, slik at gode boliglånskunder er med på å betale for dårlige. Bankene kan også tære på sikkerhetsbufferen som er innbetalt av kunder over tiår. I dag har norske boliglånskunder lånt 1.88 mrd. kr av bankene. Sikkerhetsbufferen er på 34 mrd. kr og et anslått mulig tap er på 8 mrd. kr. Viktige forhold som tilsier lavere tap under en krise i dag, i forhold til på 9-tallet. Vi kom den gang fra en situasjon med en nylig avregulering av kredittmarkeder. Dagens systemer har fungert over lang tid og regelverket er godt innarbeidet. Gjeldsveksten er langt lavere i dag enn den var på 9-tallet. I enkeltår var kredittveksten over 25 prosent mens den i dag ligger på rundt 6 prosent. Bankene er bedre på risikovurdering, benytter mer informasjon og er strengere regulert. Før bankkrisen var det knapt nok tilsyn med bankene. Skattesystemet gjorde det mulig for de med høye inntekter å få et skattefradrag for renter på opp til 6-7 %. Verdien av rentefradraget ble redusert kraftig i I dag er rentefradraget på 28 %. Prisveksten var høy på 9-tallet mens den i dag er lav. Det gjorde det svært gunstig å lånefinansiere kjøp av næring og eiendom. En stor andel av tapene var på lån til næringseiendom. Bankene har langt større sikkerhetsbuffer i dag enn på 199-tallet, det vil si de har mer egenkapital bak hvert lån. Private innskudd er godt sikret gjennom bankenes sikringsfond og indirekte gjennom statlige garantier. Utlån med pant i bolig Bankens sikkerhetsbuffer Tilsvarende tap på boliglån i bankkrisen 188 mrd.kr

10 Gi banken konkurranse en gang i året DnB Danske Bank Nordea Rimligste bank Effektiv rente 4,23 % 4,33 % 4,28 % 3,69 % Renter per år Markedsandel 33 % 5,6 % 13,5 % Via finansportalen.no har vi innhentet priser på boliglån rett under 2 mill. kroner innenfor 75 % sikkerhet. Beløp å spare fra 1.8 Det er store forskjeller i rente mellom ulike banker. Tall innhentet fra de største banker viser at det kan være over 1. kroner å spare årlig på å bytte bank. I tabellen over ser du rentebetingelser fra DnB, Danske Bank og Nordea, sammenlignet med det som var det laveste rentenivået ved innhenting av priser. Rimeligst var to lokalbanker, tett fulgt av Gjensidige Bank. Bankene tar overpris uten å gi deg som kunde gode vilkår. Lojalitet i kundeforholdet blir kun i begrenset grad verdsatt av bankene i dagens marked. Det beste virkemiddelet mot en enda høyere og raskere renteøkning er altså å kreve økt konkurranse om deg som kunde. Med andre ord vil bankkunder som «shopper» rundt etter bankene med lavest utlånsrente, begrense bankenes handlingsrom til å heve utlånsrenten ytterligere. Lav risiko, pålitelige og alt for lojale. Forbrukerråd Randi Flesland om norske boliglånskunder Skandiabanken er blant bankene som opplever en økt tilstrømning av boliglånskunder. Gode vilkår over tid har bidratt til at dette er blitt et populært alternativ. I en artikkel viste de til at kundestrømmen har vokst med 65 prosent. Hjemmelekse Alle bankkunder bør en gang i året spørre sin bankforbindelse om hva de kan tilby av vilkår. Sjekk gjerne med et par andre banker også. Det er et av dine beste virkemidler mot løpske rentekrav. Nettsider som penger.no kan hjelpe deg med å innhente tilbud. I tillegg kan du få informasjon om ulike bankvilkår på forbrukerrådets nettside finansportalen.no. Mange boligeiere er alt flinke og bytter bank når en aktør skrur opp prisene. Men langt fra alle. Det var kun 5 prosent av bankkundene som byttet hovedbankforbindelse i 212. Kilde: FNO 95 % 5 % Andel som bytter bank Andel som ikke bytter bank Så mye kan du spare: Boliglån i dag 1 mill. 2 mill. 3 mill. 4 mill. Beløp å spare

11 ? 9 Sats på gode vilkår til huseiere I den siste tiden har regjeringen presset på for flere endringer knyttet til boligpolitikken. Blant annet justeringer i skattesystemet og bankregulering. Flere av disse endringene har det til felles at de gjør det dyrere å eie egen bolig eller drive med utleie. Det siste året har debatten og vedtatte sannheter om boligmarkedet endret seg. Fokuset rundt boligboble har avtatt. Det er nå en bred enighet om at det bygges for få boliger i forhold til innvandring og sentraliseringen rundt de store byene. Anslag viser at det bygges 1. færre boliger i året enn det behovet som følger av befolkningsveksten og vedlikeholdet av boligmassen. Det viktigste målet i boligpolitikken er en god tilgang på boliger med en fornuftig og gjennomgående god boligstandard for de fleste. I en slik situasjon vil også boligprisene vokse i takt med prisene ellers i samfunnet. Om en tegner et bilde av situasjonen: Høy boligprisvekst over tid er et symptom på at det er noe som ikke fungerer helt som det skal. Mangel på boliger er diagnosen bak prisveksten. boligbyggerne opererer innenfor strenge og tidkrevende rammer fra kommunale og nasjonale reguleringsmyndigheter. Selv om boligbyggerne reagerer på de høye boligprisene med økt boligbygging, er aktiviteten ikke høy nok til å demme opp for den kraftige veksten i befolkningen. Dagens boligmasse er dermed en viktig nøkkel til å løse boligfloken. Huseiernes Landsforbund har ved mange anledninger tatt til orde for tiltak som kan forbedre boligmassens anvendelse. Gunstige utleievilkår bidrar til at flere prioriterer muligheter for utleiedel eller bygger om kjeller til sokkelleilighet. Lave skatter og avgifter ved kjøp og salg av bolig bidrar til at flere tilpasser boligen til boligbehovet i ulike livsfaser. Tiltak som økt satsing på eldrekollektiv og gunstige rammevilkår for denne boformen kan bidra til at flere bor i funksjonelle leiligheter på sine eldre dager, samtidig som større eneboliger frigjøres til familier. En kjerneoppgave for Huseiernes Landsforbund er den vedvarende kampen for å opplyse og påvirke boligpolitikken i en positiv retning. Det er i all hovedsak markedets oppgave å bygge nye boliger i Norge, men

12 Kjøpekraft, renter og markedet Boligprisene opp 6,6 prosent Boligprisene i april 213 var 6,6 prosent høyere enn året før. Aktivitetene i boligmarkedet antas å holde seg god videre. Frem til april i år ble det omsatt 25. boliger, noe som er på nivå med de siste årene. Fortsatt høy boligprisvekst Enebolig Delt bolig Leilighet I år forventes det en økning i boliginvesteringene, og det anslås at om lag 28. boliger blir ferdigstilt. Anslag tilsier fortsatt en for lav byggetakt i boligmarkedet med en underdekning på rundt 1. boenheter. Det tar simpelthen tid å tilpasse boligmassen til en stadig økende befolkning. Igangsettingen av boliger i første kvartal i år er omlag på nivå med aktivitet de siste årene. Gode tider i AS Norge Utsiktene i Norge er generelt gode. Sysselsettingen er høy, inflasjonen lav og det er mangel på arbeidskraft i flere bransjer. Den gunstige situasjonen skyldes flere forhold, hvor blant annet nye oljefunn og en vedvarende god oljepris er viktige faktorer. Vi har fremdeles en to-delt utvikling i norsk økonomi der den innenlandske prisveksten, og da spesielt prisveksten i boligpriser, tilsier en høyere styringsrente fra sentralbanken, men en høyere styringsrente vil kunne styrke kronekursen ytterligere. Husholdningene er i hovedsak positive til egen økonomi, de siste månedene er også forventningene til landets økonomi styrket, det viser en undersøkelse av Opinion Perduco. Nedjusterte prognoser for BNP De siste prognoser fra SSB har nedjustert anslagene på vekst i norsk økonomi fremover, men fortsatt er det snakk om en god vekst på 2 til 3 % de neste årene Kilde: NEF, EFF, Finn.no, Econ Pöyry Priser i Norge 3% 2% 1% Konsumpris Byggekostnader Boligpris % Kilde: SSB, EFF, Finn, Pöyry. Konsumpris definert som KPI-JAE 5% God, men nedjustert BNP BNP Prognose vekst 4% 3% 2% 1% % % -2% Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå % 2% 1% % 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% 1

13 Siden prisveksten i norsk økonomi er lav og forventes å forbli lav i tiden framover, og styringsrenten i andre land er nær null, er det rimelig å forvente at styringsrenten i Norge vil fortsette å holde seg lav. Styringsrenten ligger i dag på 1,5 prosent. Høy innvandring Befolkningsveksten holder seg høy og innvandringen ligger fortsatt på rekordnivå. I 212 vokste befolkningen med 65. mennesker, netto innvandring var på 47.. Svak vekst i nordisk boligpriser Nå stiger boligprisene i alle de nordiske landene. Etter en periode med svak utvikling har prisfallet stoppet opp og markedet er i ferd med å hente inn noe av den svake utviklingen fra slutten av 211. Toppnoteringer på internasjonale børser Etter årsskiftet har det generelt vært mer optimisme i de internasjonale finansmarkedene og flere store globale børser har opplevd en markant økning. Nylig er det registrert all-time-high på flere av de største indeksene. Dette peker i retning av at veksten for første halvår 213 beveger seg i mer positiv retning. Tar tid å friskmelde Eurosonen Vekstanslagene for verdensøkonomien ble nylig nedjustert i en IMF-rapport, og ligger nå på 3,25 prosent for 213. Eurosonen samlet er fremdeles inne i en resesjon og har så langt hatt fem kvartaler på rad med aktivitetsnedgang. Den lave veksten skyldes kutt i offentlige budsjetter, lav samlet investering, lav sysselsettingsvekst, lav reallønnsvekst og generelt lite fremtidstro hos husholdningene. Høy innvandring Kilde:SSB Sterk lønnsutvikling Igangsatte boliger Innvandring Utvandring Netto Lønnsvekst Vekst i det generelle prisnivået Kilde: SSB, tall for er prognoser Kilde: SSB. Gul stolpe og markører viser registrerte igangsetting frem tom mars. 11

14 Variasjonen er stor mellom landene og særlig er det Hellas, Portugal, Italia og Spania som venter svak vekst for 213. Ledigheten i Hellas, Spania og Portugal stiger og er nå på svært høye nivåer. En svakere utvikling i euroområdet er dårlig nytt for oss, ettersom nærmere 8 prosent av vår eksport går til land i Europa. Det er imidlertid verdt å nevne at euro-området har beveget seg vekk fra sitt bunnpunkt i perioden 21-12, og bortsett fra bankkrisen i Kypros, ser euro-krisen ut til å ha avtatt i styrke. Boligprisene i eurosonen gikk ned 2,5 prosent fra 211 til 212. Vi ser en klar todeling av det europeiske boligmarkedet. Mens Estland, Luxemburg og Finland opplevde vekst i boligprisene, dro Nederland, Irland, Portugal og Spania prisutviklingen i negativ retning i 212. Boligprisvekst i Norden 125 Norge Danmark Sverige Finland K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K Kilde: SSB, SCB, DS, SC Oljepriser Virkningen av lavere internasjonal oljepris på boligmarkedet Oljeprisene sammen med oljefunn er med på å drive utvinning og investeringsaktivitet på norsk sokkel. Oljesektoren bruker kun en brøkdel av arbeidskraften i Norge, men lønnsomheten til svært mange næringer er både direkte og indirekte koblet til aktiviteten her. Oljeprisen er derfor på sikt viktig for utviklingen også i boligmarkedet. I den siste tiden har det vært et oljeprisfall, men foreløpig ser det ut til at den negative utviklingen ikke er dramatisk jan-28 jan-29 jan-21 jan-211 jan-212 jan-213 Kilde: EIA $ per fat olje (Europe Brent Spot) BNP vekst hos handelspartnere Vekst i BNP % EU (27 countries) Belgium Denmark Germany Ireland Greece Spain France Italy Hungary Netherlands Austria Poland Portugal Finland Sweden United Kingdom Iceland Norway Switzerland Turkey United States Japan Kilde: EuroStat -6,4 % -4 12

15 Ledighet hos Euroland og handelspartnere 4% 59 % 48 % 41 % 6% 35% 3% år Alle 5% 25% 4% 2% 3% 15% 1% 2% 5% 1% % % Kilde: Eurostat, observasjoner feb 13 - mar 13 Makroøkonomiske hovedstørrelser Historisk Prognoser Realøkonomi Konsum i husholdninger mv Konsum i offentlig forvaltning Bruttonasjonalprodukt, Fastlands-Norge Arbeidsmarked Sysselsatte personer Arbeidsledighetsrate (nivå) Priser og lønninger Årslønn Konsumprisindeksen (KPI) Boligpris Inntekter og renter Husholdningenes disponible realinntekt Husholdningenes sparerate (nivå) Pengemarkedsrente (nivå) Utlånsrente, rammelån (nivå) Realrente etter skatt (nivå) Kilde: SSB per 7.mars 213, prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår. Rapporten er ment å gi et generelt inntrykk av situasjonen i boligmarkedet. Anslag og estimater er beregnet av NyAnalyse. Anslagene er basert på informasjon tilgjengelig per mai 213. Alle anslag har en tilknyttet usikkerhet. Rapporten er ikke utarbeidet for å danne grunnlag for investeringsbeslutninger. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil i fakta og/eller beregninger. Bilder: Forside Ann Baekken,. Ellers: Shutterstock, istockphoto, ColorBox. Grafikk/layout ved NyAnalyse 13

16 Huseiernes Landsforbund (HL) er en landsomfattende interesseorganisasjon for eiere av hus, leiligheter, sameier, borettslag og gårdeiere. Forbundet har over 2. medlemmer som tilbys juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning. I tillegg har medlemmene tilgang på mange verdifulle rabattavtaler. Markedsrapporten fra Huseiernes Landsforbund utgis fire ganger i året. I rapportene følger vi boligmarkedet og utviklingen i trender. Vi vil også ta opp temaer vi mener er interessant å få debattert. Rapporten utgis i samarbeid med: NyAnalyse as forenkler - forklarer - samfunnet

markedsrapport Familiebanken drar opp boligprisene? tema: mai

markedsrapport Familiebanken drar opp boligprisene? tema: mai markedsrapport tema: Familiebanken drar opp boligprisene? 2 2012 mai Sammendrag 1 Huseiernes boligindikator 2. kvartal 2 Vurderinger av boligmarkedet 4 Familiebanken drar opp boligprisene? 8 Tall og fakta

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

HUSEIERNES LANDSFORBUND Boligmarkedet 2014

HUSEIERNES LANDSFORBUND Boligmarkedet 2014 HUSEIERNES LANDSFORBUND Boligmarkedet 214 Myndighetene skaper dobbelt-krise i boligmarkedet Vinnerkommuner og taperkommuner DESEMBER 213 Huseiernes BoligIndikator 2 Norgeskartet for boligpriser 4 Drivere

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Pressekonferanse 9. april 2014 Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Norsk realøkonomi Arbeidsledighet, sysselsetting og BNP-vekst Vekst i BNP Fastlands-Norge

Detaljer

markedsrapport To-delt boligmarked i 2013 20 kommuner på topp og bunn tema: november

markedsrapport To-delt boligmarked i 2013 20 kommuner på topp og bunn tema: november markedsrapport tema: To-delt boligmarked i 2013 20 kommuner på topp og bunn 4 2012 november Viktige funn og trender 1 Huseiernes BoligIndikator 4. kvartal 2 Reguleringskaos 3 To-delt boligmarked i 2013

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

markedsrapport Eldrekollektiv - en løsning på floken i boligmarkedet? mars

markedsrapport Eldrekollektiv - en løsning på floken i boligmarkedet? mars markedsrapport? Eldrekollektiv - en løsning på floken i boligmarkedet? #1 mars 213 Viktige funn og trender 1 Huseiernes BoligIndikator 1. kvartal 2 Enebolig - for dyrt for middelklassen 3 Trippelvinn med

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

markedsrapport Unge møter stengte dører i boligmarkedet tema: august

markedsrapport Unge møter stengte dører i boligmarkedet tema: august markedsrapport tema: Unge møter stengte dører i boligmarkedet 3 212 august Hovedfunn 1 Huseiernes BoligIndikator 3. kvartal 2 Kampen om sentrumsleilighetene 4 Markedsoppdatering 8 Tall og fakta 12 Les

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015 Markedssyn 2016 Boligprisene «flater» ikke ut, men stiger om lag 5% 1. NBBLs prisstatistikk NBBL anslår at boligprisene vil stige om lag 5% i

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Holberggrafene. 20. mars 2015

Holberggrafene. 20. mars 2015 1 Holberggrafene 20. mars 2015 QE(r) i USA, Japan og Europa preger finansmarkedene - Høyere aksjepriser, lave renter og store valutabevegelser ECBs plan for kjøp av obligasjoner (Volum pr. mnd. inntil

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

markedsrapport tema: arbeidsinnvandring fra Sør-Europa boligmarkedet i urolige tider januar

markedsrapport tema: arbeidsinnvandring fra Sør-Europa boligmarkedet i urolige tider januar markedsrapport tema: arbeidsinnvandring fra Sør-Europa boligmarkedet i urolige tider 1 2012 januar Trender i boligmarkedet 1 Sør-europeerne kommer til Norge 2 Hva driver boligprisene i 2012 6 Markedsoppdatering

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 1. kvartal 2016 Markedssyn «Summer is coming» 1. NBBLs prisstatistikk NBBLs prisstatistikk for borettslagsboliger viser en prisoppgang på 1,6 prosent i årets

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/06

Finansiell stabilitet 2/06 Finansiell stabilitet / Pressekonferanse. desember Høy kredittvekst til person- og næringsmarkedet Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan. sep. Personmarkedet Næringsmarkedet

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Ille var det verre før var det nå

Ille var det verre før var det nå www.prognosesenteret.no Ille var det verre før var det nå Om mulige og umulige sammenhenger i bygg- og anleggsmarkedene Vestlandske Bygg- og Anleggsdager Bergen, 29. oktober 2015 v / Bjørn-Erik Øye Mediebildet

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12 Side 1/12 NR. 12/2014 Det bygges fremdeles for få boliger i Norge sett i forhold til befolkningsveksten, og med de største utfordringene i Osloområdet. Boligprisene i Oslo har steget i 2014, men husholdningenes

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. november Hovedpunkter Usikkerhet preger fortsatt internasjonal økonomi Renten er lav fordi inflasjonen er lav, og rentene

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 12. DESEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 12. DESEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO,. DESEMBER Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,% Stabil utvikling i produksjon og sysselsetting Fleksibel inflasjonsstyring BNP

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar

Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar Penger til besvær Finansnæringens samfunnsansvar Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Radisson Blu Plaza Hotel, Onsdag 30. oktober 2013 Innhold Nordmenn og privatøkonomi Samfunnsansvar hva legger

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

Hovedpunkter våren 2013

Hovedpunkter våren 2013 For Nord-Norge To utgaver i året siden 1995 Presenterer kunnskap om Nord-Norge som underlag for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn Referansedokument regionalt og nasjonalt Samarbeid med Innovasjon

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer