Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde.

Transkript

1 Fylkesmannen i Finnmark Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. Konsekvenser for samfunn. Forsvaret, Samisk kultur og næring, Friluftsliv, Reiseliv, Farleier, havner og tekniske installasjoner, Industri og energi. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon:

2 Side 2 av 74

3 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Finnmark Oppdragsgivers kontaktperson: Morten Selnes Rådgiver: Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Oppdragsleder: Morten Selnes Fagansvarlig: Morten Selnes Andre nøkkelpersoner: Marit Lunde Konsekvensutredning. Lopphavet Marine verneområde. Samfunn MoSel MaSundf MaLun Konsekvensutredning - Samfunn. Utkast MoSel Konsekvensutredning, Loppa, Samfunn MoSel MoSel Konsekvensutredning. Samfunn. Oppdatering MoSel MoSel Konsekv.utredn. Samfunn MoSel MoSel Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Side 3 av 74

4 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 4 av 74

5 Sammendrag Oppdraget Norconsult AS har fått i oppdrag å oppdatere konsekvensutredninger for det foreslåtte Lopphavet marine verneområde for fagområdene ; Fiskeri og havbruk Samfunnsmessige konsekvenser Lopphavet marine verneområde ble foreslått opprettet i 2009 sammen med 16 andre kandidatområder for marint vern i landet. Miljødirektoratets oppstartsmelding gir en faglig begrunnelse for hvorfor verneområdet skal opprettes og en gjennomgang av brukerinteressene i området. Oppstartsmeldingen omfatter bl.a. et forslag til konsekvensutredningsprogram. Verneforslaget omfatter et areal på km2 alt vesentlig sjøareal fra fjæresteinene og utover. Det er foreslått to avgrensningsalternativer for vern som skal utredes: 1. Utredningsområdet som kartfestet i oppstartsmeldingen 2. Avgrensning av utredningsområdet til kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen). Denne tabellen er også gjengitt i kap 9. Tema Forsvaret Konsekvens uten avbøtende tiltak Konsekvens med avbøtende tiltak Alternativ 1 (hele området) (--) (0) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) Samisk (--) (0) Alternativ 1 (hele området) (-) (0) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) Friluftsliv (0/-) (0) Alternativ 1 (hele området) (++) (++) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) Reiseliv (0/+) (+) Alternativ 1 (hele området) (-/--) (++/+++) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) Farleier, havner mv (-) (+++) Side 5 av 74

6 Alternativ 1 (hele området) (--/---) (0) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) (0) (0) Energi og industri Vindkraft: Alternativ 1 (hele området) (0) (0) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) (----) (0) Industri: Alternativ 1 (hele området) (-) (0) Alternativ 2 (området utenfor fjordlinjen) (0) (0) Tabell 1. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen) Forslag til avbøtende tiltak oppsummering Denne tabellen er også gjengitt i kap 9. Fagtema: Avbøtende tiltak: Merknad: Forsvaret Lopphavet marine verneområde avgrenses slik at yttergrensene blir sammenfallende med SØF- Kvænangen. Framtidig bruk av SØF-Kvænangen avgrenses til kun å benyttes til «kalde» våpensystemer som i dag. Kap Samisk kultur og næring Det bør tillates å etablere mindre installasjoner / tekniske inngrep i tilknytning til sjøsamisk næringsvirksomhet i Lopphavet marine verneområde. Med mindre installasjoner menes her mindre anlegg og endringer av brygger / kaier / flytebrygger i tilknytning til småskala fiskeri og mindre anlegg for fisketurisme. Kap Friluftsliv Fiske med stang, håndsnøre og korte garnlenker med landfeste bør tillates i hele verneområdet. Etablering og vedlikehold av mindre tiltak (båtopptrekk, kaier mv) i tilknytning til etablerte fritidseiendommer tillates i hele verneområdet. Kap Reiseliv Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele verneområdet Kap Side 6 av 74

7 Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. Farleder, havner og tekniske installasjoner Seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene. Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver havn (j.fr. punkt 2). Kap Samme som under reiseliv Energi og industri Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde og det foreslåtte konsesjonsområdet for Sandskallen / Sørøya-Nord avstemmes slik at områdene ikke overlapper. Den enkelte vindmølle plasseres slik at den gjør minst mulig skade på verdifulle forekomster på havbunnen (korallrev mv) Det gis dispensasjon for kabling fra vindkraftverket gjennom det foreslåtte verneområdet. Industri: Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. Kap Samme som under reiseliv og Farleder, havner mv Side 7 av 74

8 Konklusjon Etablering av det foreslåtte Lopphavet marine verneområde er konsekvensvurdert i forhold til samfunnsinteresser. Uten avbøtende tiltak kan det foreslåtte verneområdet få negative konsekvenser for: Forsvaret Reiselivsnæringen Farleier mv Vindkraft. Med avbøtende tiltak kan de negative konsekvensene reduseres til ubetydelige. Det kan forventes positive effekter for reiseliv og friluftsliv Side 8 av 74

9 Innhold Innledning 14 Lopphavet marine verneområde 14 Lokalisering 14 Verneforslaget. Lopphavet marine verneområde 15 Kort om oppdraget 17 Utredningsprogrammet 17 Restriksjonstabell 19 Prosess. 20 Vår oppgaveforståelse. 20 Gjennomføring 21 Metode 21 Viktige utviklingstrekk i regionen 23 Demografi 23 Historisk befolkningsutvikling i perioden Folketilvekst i perioden Befolkningsutvikling år Sysselsetting 28 Oppsummering demografisk og sysselsettingsmessig utvikling 31 Forsvaret 32 Dagens situasjon. 0-alternativet 32 SØF-Kvænangen 32 Dagens bruk av SØF-Kvænangen og influensområdet 33 St.prop. 151 S ( ). Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. 33 Verdivurdering 34 Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Lopphavet marineverneområde påvirke forsvarets bruk av området 34 Konsekvensvurdering 34 Forslag til avbøtende tiltak 34 Samisk kultur og næring 35 Dagens situasjon. 0-alternativet 35 STN-Området 35 Reindriftsnæringen Side 9 av 74

10 Pramming av rein. 38 Sjøsamisk kultur 39 Verdivurdering 41 Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Loppa marine verneområde påvirke samisk kultur og næring i området 41 Konsekvensvurdering 41 Forslag til avbøtende tiltak 41 Friluftsliv 43 Dagens situasjon 0-alternativet 43 Landskapet 43 Miljøet 45 Friluftsliv i regionen 46 Verdivurdering 47 Omfangsvurdering 47 Konsekvensvurdering 48 Avbøtende tiltak 49 Reiseliv 50 Dagens situasjon. 0-alternativet 50 Positiv reiselivsutvikling i Finnmark 50 Reiselivsbedrifter i regionen 51 Verdivurdering 52 Omfangsvurdering. 52 Konsekvensvurdering 53 Avbøtende tiltak 54 Farleier, havner og tekniske installasjoner 55 Dagens situasjon 55 Farleier 55 Havner, brygger og kaianlegg 56 Nødhavner 58 Kystverkets handlingsprogram Utbedring og mudring. Deponi 60 Verdivurdering 60 Omfangsvurdering 61 Konsekvens 62 Avbøtende tiltak 62 Energi og industri 63 Vindkraft. Dages situasjon 0-alternativet Side 10 av 74

11 Regional vindkraftplan for Finnmark Oljevern 65 Landbasert vindkraft 66 Industri. Dagens situasjon 0-alternativet 66 Mineralstrategi for Finnmark 66 Fiskemottak /industri 67 Fiskeri- og havbruksstrategi for Finnmark 67 Verdivurdering 68 Omfangsvurdering 68 Konsekvensvurdering 69 Avbøtende tiltak 69 Oppsummering og konklusjon. Forslag til videre arbeid. 70 Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen). 70 Forslag til avbøtende tiltak oppsummering 71 Konklusjon 72 Forslag til videre arbeid 73 Næringsutvikling i Loppa og Hasvik kommuner 73 Klarlegging av dumpingsarealer / deponiarealer 73 Vedlegg 74 Marin verneplan for Lopphavet. Kystverkets notat datert Side 11 av 74

12 Figurer Figur 1. Kart over området. Kilde: Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy Figur 2. Avgrensning. Forslag om marint vern av Lopphavet. Avgrensning som foreslått i oppstartsmeldingen. Areal = 3.362km Figur 3. Lopphavet marine verneområde inntegnet med rød skravur (j.fr. figur 2). Den blå linjen viser fjordlinjen. En avgrensning av verneområdet til å gjelde utsiden av fjordlinjen (alternativ 2), gir et sjøareal på ca km2. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy Figur 4. Konsekvensvurdering - verdivurdering. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712, Figur 5. Konsekvensvurdering omfangsvurdering. Kilde: Statens vegvesen håndbok V Figur 6. Konsekvensvurdering konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen håndbok V Figur 7. Historisk befolkningsutvikling for kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År Kilde SSB Figur 8. Folketilvekst i Alta kommune. År Kilde SSB Figur 9. Folketilvekst i Hammerfest kommune. År Kilde SSB Figur 10. Folketilvekst i Hasvik kommune. År Kilde SSB Figur 11. Folketilvekst i Loppa kommune. År Kilde SSB Figur 12. Prognose. Befolkningsutvikling for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB Figur 13. Utvikling av sysselsetting i Alta kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB Figur 14. Utvikling av sysselsetting i Hammerfest kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB Figur 15. Utvikling av sysselsetting i Hasvik kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB Figur 16. Utvikling av sysselsetting i Loppa kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB Figur 17. Forsvarets skyte- og øvingsfelt SØF-Kvænangen i forhold til foreslått Lopphavet marine verneområde. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark Figur 18. STN-Områder nord for Saltfjellet. Kilde: SSB og Statens Kartverk Figur 19. Reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Kilde; Fylkesmannen i Finnmark Figur 20. Båttransport / pramming av rein. Kilde; NIBIO Figur 21. Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser. Kilde NIBIO Figur 22. Den kystsamiske befolkningen i Nord-Norge. Kilde: Ottar nr Figur 23. Utsnitt av samme kart som foran (figur 22) Figur 24. Landskapsregion 38. Kystbygdene i Vest-Finnmark. Kilde: NIBIO Figur 25. Gode havneforhold har alltid vært blant de viktigste lokaliseringsfaktorene for bosetting opp gjennom tidene. Det innebærer at husa stedvis kan ligge tett innunder fjellfoten. Breivik, Hasvik Figur 26. Mange av regionens småfjorder var bebodde fram til siste krig. I dag er de veiløse områdene helst fraflytta, og framstår mer som urørte, og noe bortgjemte fjorddaler. Gåshopen på Sørøya, Hammerfest Figur 27. Statlig sikrede friluftsområder, turstier, nasjonalparker og fiskeplasser for sjølaks. Kilde: miljøstatus.no Figur 28. Inngrepsfri natur INON. Kilde: miljøstatus.no Figur 29. Korallrev og fiskeri passive redskap. Kilde angitt på kartskissen. Bearbeidet av Norconsult AS Figur 30. Utvikling i antall overnattinger i valgt region Alta, Kvalsund og Hammerfest for perioden Kilde: Statistikknett, Reiseliv Figur 31. Utsnitt av Elektronisk sjøkartverk. Loppa Stjernøya. Kilde: Norgeskart.no Figur 32. Farleier i området. Kilde: Side 12 av 74

13 Figur 33. Nødhavner kategori 2 i området. Kilde: 58 Figur 34. Tiltak i Breivikbotn havn. Utdyping av Lillehavet og bygging av ny molo. Kilde: Kystverket. Handlingsprogram Figur 35. Vindforhold i Finnmark. Regional vindkraftplan for Finnmark Figur 36. Konsesjonsområder for havbasert vindkraft. Kilde: NVE Figur 37. Konsesjonsområde Sandskallen Sørøya Nord. Kilde NVE Tabeller Tabell 1. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen)... 6 Tabell 2. Restriksjonstabell. Fylkesmannen i Finnmark 14. april Tabell 3. Historisk befolkningsutvikling for Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År Kilde SSB Tabell 4. Prognose. Befolkningsutvikling for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB Tabell 5. Reinbeitedistrikt i influensområdet. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark. NIBIO, Kilden. Landbruksdirektoratet Tabell 6. Oversikt over bedrifter som driver med fisketurisme i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Loppa og Hasvik kommuners hjemmesider Tabell 7. Betydning av fisketurisme i Hasvik kommune. Kilde: Big Fish Adventure AS Tabell 8. Havner og kaianlegg som omsluttes av verneforslaget Tabell 9. Avgrensning av havneområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Kilde; Kystverket. Notat av Jan Olsen. Notatet følger denne konsekvensutredningen som utrykt vedlegg Tabell 10. Nødhavner. Kategori 2 i området. Kilde: 58 Tabell 11. Fiskemottak / industri i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Norges Råfisklag Tabell 12. Utfordringer og muligheter for fiskeri- og havbruksnæringen i Finnmark. Kilde: «Et hav av kvalitet». Fiskeri- og havbruksstrategier for Finnmark Tabell 13. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen) Side 13 av 74

14 Innledning Lopphavet marine verneområde Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde ligger i Vest-Finnmark. Verneforslaget omfatter deler av Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest kommuner. Loppa og Hasvik kommuner er mest berørt av verneforslaget. Verneområdet er lokalisert nordvest for Alta og vest for Hammerfest. Lokalisering Figur 1. Kart over området. Kilde: Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy Side 14 av 74

15 Verneforslaget. Lopphavet marine verneområde Lopphavet marine verneområde ble foreslått opprettet i 2009 sammen med 16 andre kandidatområder for marint vern i landet. Miljødirektoratets oppstartsmelding gir en faglig begrunnelse for hvorfor verneområdet skal opprettes og en gjennomgang av brukerinteressene i området. Oppstartsmeldingen omfatter bl.a. et forslag til konsekvensutredningsprogram. Verneforslaget omfatter et areal på km2 alt vesentlig sjøareal fra fjæresteinene og utover. Det er foreslått to avgrensningsalternativer for vern som skal utredes: 1. Utredningsområdet som kartfestet i oppstartsmeldingen 2. Avgrensning av utredningsområdet til kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen (j.fr. Fiskeridirektoratets kartverktøy). Figur 2. Avgrensning. Forslag om marint vern av Lopphavet. Avgrensning som foreslått i oppstartsmeldingen. Areal = 3.362km Side 15 av 74

16 Figur 3. Lopphavet marine verneområde inntegnet med rød skravur (j.fr. figur 2). Den blå linjen viser fjordlinjen. En avgrensning av verneområdet til å gjelde utsiden av fjordlinjen (alternativ 2), gir et sjøareal på ca km2. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy. Figur 3 viser avgrensning av Lopphavet marine verneområde (skravur). Alternativ 2 omfatter områdene utenfor fjordlinjen (j.fr. Fiskeridirektoratets kartverktøy). Fjordlinjen er inntegnet på figur 3 med blå linje. Alternativ 2 omfatter et sjøareal på ca km2. Innen det foreslåtte verneområdet er det kun øya Loppa og noen mindre øyer som er fastlandslandområder som omsluttes av alternativ Side 16 av 74

17 Kort om oppdraget Utredningsprogrammet Utredningsprogrammet dvs det som skal utredes i denne rapporten - er gitt i Konkurransegrunnlaget 1 for dette oppdraget. Her gjengis kun den delen av utredningsprogrammet som angår Samfunnsdelen: Forsvaret 1. Utredningen skal beskrive Forsvarets drift og anlegg i dag. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Forsvarets interesser. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for Forsvaret, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan. Samisk kultur og næring 1. Utredningen skal beskrive dagens næringsmessige bruk av området av den sjøsamiske befolkningen, samt betydningen denne bruken har for samisk kultur. Det må redegjøres for konsekvensene for samiske interesser ved de ulike alternativene. Skjellskraping for agn er en gammel sjøsamisk tradisjon som bør utredes spesielt. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for samiske interesser. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan. Friluftsliv 1. Utredningen skal beskrive dagens friluftsliv i utredningsområdet. Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for friluftslivet og -aktiviteter i området. Dykkeaktiviteten i området skal belyses. Det samme skal dagens type og omfang av jakt og fritidsfiske. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for friluftslivet i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for friluftslivet, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan. 1 Fylkesmannen i Finnmark. Saksnummer 2016/1452. Dato: 14. april Side 17 av 74

18 Reiseliv 1. Utredningen skal beskrive dagens reiselivsvirksomhet. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for reiselivsvirksomheten i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for reiselivsvirksomheten, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan. Farleier, havner og tekniske installasjoner 1. Utredningen skal gi en oversikt over dagens farleier og havneanlegg i utredningsområdet. De fleste havner skal være trukket ut av området. Det skal gis en oversikt over mulige nødhavner og ankerplasser i området, og konsekvensene av dagens bruk, samt planlagt bruk av ankerplassene og nødhavnene må utredes. Behovet for mudring og dumping skal utredes sammen med drift, vedlikehold og fornyelse av Kystverkets anlegg. Konsekvensene av mudring og dumping i dagens omfang for det undersjøiske naturmiljøet, skal belyses. Dette gjelder mudring aktuelle steder i området og dumping av masser innenfor utredningsområdet. Behovet for vedlikeholdsmudring pga. områdets beliggenhet ved storhavet må belyses, i tillegg til framtidige nødvendige tiltak mht. framkommelighet, miljø og sikkerhet. Virkningen for oljevernarbeid og forurensningshindrende tiltak skal utredes. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Farleier, havner og tekniske installasjoner. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for farleier, havner og tekniske installasjoner, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan. Industri og energi 1. Utredningen skal beskrive dagens bruk av området for industri, energiproduksjon og distribusjon. Viktige temaer blir utslipp av faste stoffer og væsker fra industri, kabler og rørledninger. Det er funnet drivverdige petroleumsforekomster nord for utredningsområdet, hvorav ett er i drift og et annet under utbygging. Det kan også finnes forekomster nærmere land og innenfor foreslått verneområde. Det må redegjøres for hvordan ulike alternativer for utvinning kan påvirke området, blant annet ilandføring som medfører legging av kabler og rørledninger i området. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for industri, energiproduksjon og distribusjon i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for industri, energiproduksjon og -distribusjon, jf. vedlagt restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan. For hvert av temaene over skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene Side 18 av 74

19 Restriksjonstabell Som et vedlegg til konkurransegrunnlaget har Fylkesmannen i Finnmark utarbeidet en restriksjonstabell datert 14. april Tabell 2. Restriksjonstabell. Fylkesmannen i Finnmark 14. april Side 19 av 74

20 Prosess. Det ble i 2010 utarbeidet en konsekvensutredning for temaene naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, naturressurser og samfunn. Deretter ble arbeidet stilt i bero inntil Fylkesmannen i Finnmark i april 2015 fikk i oppdrag å gjenoppta arbeidet. Våren 2016 ble det avklart at deler av konsekvensutredningene fra 2010 er utdatert og må oppdateres. De delene av konsekvensutredningene som det er bestemt skal oppdateres er naturressurser og samfunn. For å løse denne oppgaven, vil vi legge følgende dokumentasjon til grunn: Oppstartsmeldingen. Miljødirektoratet 2009 Utredningsprogrammet datert juli Definerer kravspesifikasjonen Håndbok V712, Statens vegvesen (tidligere Håndbok 140). Metodisk grunnlag for konsekvensutredninger Konsekvensutredning. Nasjonal, marin verneplan, Lopphavet. Samfunnsmessige konsekvenser. Rambøll. Rapport Konsekvensutredning for Lopphavet. Nasjonal marin verneplan. Konsekvenser for fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser. Akvaplan Niva. Rapport Nasjonal marin verneplan. Konsekvenser av etablering av marint verneområde i Lopphavet, Finnmark. Flerfaglig sammendragsrapport. Akvaplan Niva. Rapport Leveranser Det skal leveres: En oppdatert konsekvensutredning for naturressurser En oppdatert konsekvensutredning for samfunn Vår oppgaveforståelse. Vår oppgaveforståelse bygger på erfaringer fra større prosjekter der det inngår et knippe konsekvensutredninger, og der det kreves breddekompetanse for å kunne se konsekvensene av et tiltak i sammenheng. Etablering av et større marint verneområde vil i utgangspunktet både begrense muligheter og åpne for nye muligheter for eksisterende naturressursbaserte næringer og samfunnsliv. Utredningene skal beskrive 0-alternativet (dagens situasjon) og konsekvenser av mulige restriksjoner (j.fr. restriksjonstabell vedlagt konkurransegrunnlaget) sett i forhold til 0-alternativet. Vi vil her følge metodikken gitt i SVV Håndbok 712, og angi et omfang av restriksjonene og vurdere konsekvens som en funksjon av dagens verdi og restriksjonenes omfang for de interesser som framgår av restriksjonstabellen. Konsekvensutredning av Naturressurser omfatter følgende fagtema: Fiskeri Akvakultur Konsekvensutredning av Samfunn omfatter følgende fagtema: Forsvaret Samisk kultur og næring Friluftsliv Side 20 av 74

21 Reiseliv Farleier, havner og tekniske installasjoner Industri og energi. Det er i konkurransegrunnlaget og i vedlagte restriksjonstabell gitt hvordan oppdragsgiver ønsker konsekvensutredningene gjennomført. Det skal i konsekvensutredningen også vurderes behovet for, og evt foreslå nærmere undersøkelser før et evt vern blir vedtatt. Gjennomføring Rammene for gjennomføringen av dette prosjektet er i hovedsak gitt i konkurransegrunnlaget. Metodikken er i hovedsak gitt i SVV Håndbok V712. Det legges i utgangspunktet ikke opp til befaringer i området dersom ikke oppdragsgiver ønsker dette særskilt. Dette blir i så fall en tilleggstjeneste. I forbindelse med oppstartsmøte i Alta vil vi gjerne få en oversikt over relevante institusjoner / organisasjoner og kontaktpersoner. I samråd med oppdragsgiver vil vi gjennomføre video- eller telefonmøter med kontaktpersoner. Metode Metoden følger Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensutredninger. Konsekvens av en endret bruk av et areal vurderes i tre trinn: Verdi omfang konsekvens. Først angis områdets verdi uten at endringen gjennomføres - i en tre-gradig glidende skala: Figur 4. Konsekvensvurdering - verdivurdering. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712, Dernest angis inngrepets omfang i en 6-gradig glidende skala: Figur 5. Konsekvensvurdering omfangsvurdering. Kilde: Statens vegvesen håndbok V Side 21 av 74

22 Inngrepets konsekvens angis som en sammenstilling av verdi og omfang i den sk. konsekvensvifta: Figur 6. Konsekvensvurdering konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen håndbok V712 Avbøtende tiltak Det er en viktig oppgave for utreder å vurdere justeringer som reduserer negative virkninger. Utreder kan foreslå avbøtende eller kompenserende tiltak. Disse ligger ikke inne i opprinnelige investeringskostnader, men beskrives som tiltak (tilpasninger/endringer) som skal bidra til å begrense negative virkninger av selve tiltaket (eventuelt gjøre tiltaket enda bedre). Avbøtende tiltak skal først vurderes og beskrives etter at konsekvensene av alternativene er vurdert. Forslag til avbøtende tiltak beskrives altså som en tilleggsopplysning til de aktuelle alternativene. Det skal redegjøres for hvordan det avbøtende tiltaket vil endre konsekvensen for det aktuelle delmiljøet/- området, dvs. at konsekvensgrad også skal settes for inngrepet under forutsetning av at avbøtende tiltak gjennomføres. Utreder må undersøke om forslåtte, avbøtende tiltak er realistiske og gjennomførbare Side 22 av 74

23 Viktige utviklingstrekk i regionen Vi dokumenterer i dette kapitlet viktige utviklingstrekk i regionen. Dette vil være et grunnlag for å vurdere 0-alternativet (dagens situasjon uten vern av Lopphavet), og konsekvenser av et vern. Demografi Demografi omfatter her historisk befolkningsutvikling, folketilvekst og prognostisert befolkningsframskrivning (prognose). Historisk befolkningsutvikling i perioden Kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest hadde pr 1. januar år 2000 og år 2016 følgende folketall: Folketall pr 1. januar Endring Endring% 2004 Hammerfest , Alta , Loppa , Hasvik ,2 Regionen ,5 Tabell 3. Historisk befolkningsutvikling for Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År Kilde SSB. Figur 7 viser historisk befolkningsutvikling for kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest for perioden år Disse fire kommunene til sammen har vi kalt Regionen. Vi har sammenlignet utviklingen i disse kommunene med utviklingen på landsbasis. I denne perioden vokste befolkningen i landet med 16,4%. Byene Alta og Hammerfest følger denne utviklingsbanen med en vekst på hh.vis 19,4% og 13,5% i samme periode. Det nevnes her at det i hele Nord-Norge kun er kommunene Hammerfest, Alta, Tromsø og Bodø som følger samme vekstrate som landsgjennomsnittet. Øvrige kommuner i landsdelen har en svakere vekstrate. I kommunene Loppa og Hasvik ser vi en befolkningsnedgang på hh.vis -33,3% og -12,2%. Som vist i figuren har disse to kommunene omtrent samme utviklingsløp fram til år Fra 2010 har Hasvik hatt en positiv befolkningsutvikling Side 23 av 74

24 0,3000 Befolkningsutvikling i Hammerfest, Alta, Loppa og Hasvik kommuner. År Indeksert. 0,2000 0,1000 0, ,1000-0,2000-0,3000-0, Hammerfest 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik Regionen Landet Figur 7. Historisk befolkningsutvikling for kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År Kilde SSB. Folketilvekst i perioden Folketilvekst er summen av netto fødselsoverskudd og netto innflytting. Netto fødselsoverskudd er antall fødte minus antall døde. Netto innflytting er antall innflyttinger minus antall utflyttinger Side 24 av 74

25 500 Folketilvekst i Alta kommune. År Antall personer. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 8. Folketilvekst i Alta kommune. År Kilde SSB Folketilveksten i Alta følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen viser en positiv utvikling fram til år 2010, men har sunket fram mot år Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring 160, men har avtatt noe de siste to årene. 300 Folketilvekst i Hammerfest kommune. År Antall personer. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 9. Folketilvekst i Hammerfest kommune. År Kilde SSB. Folketilveksten i Hammerfest følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen viser en positiv utvikling fram til år 2009, men har sunket fram mot år Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring Side 25 av 74

26 60 Folketilvekst i Hasvik kommune. År Antall personer. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 10. Folketilvekst i Hasvik kommune. År Kilde SSB Folketilveksten i Hasvik følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen er gjennomgående negativ, men viser en positiv / mindre negativ utvikling fram til år 2010, men har sunket fram mot år Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring Folketilvekst i Loppa kommune. År Antall personer. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 11. Folketilvekst i Loppa kommune. År Kilde SSB Folketilveksten i Loppa følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen er gjennomgående negativ, men viser en positiv / mindre negativ utvikling fram til år 2011, men har sunket fram mot år Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring Side 26 av 74

27 Befolkningsutvikling år En prognose er et bilde av en sannsynlig utvikling i en periode gitt at det ikke skjer store endringer i samfunnet i perioden. Prognosen i tabell 3 og figur 12 er laget på grunnlag av SSB s prognoseverktøy der befolkningsutvikling kan vises i ulike vekstalternativer. Vi har her valgt å gi Alta høy vekst (alt HHMH), Hammerfest middels vekst (MMMM) og Hasvik og Loppa lav vekst (LLML). Dette gir følgende tabell: Folkemengde Endring Endring % 2012 Alta , Hammerfest , Loppa , Hasvik ,2 Regionen ,8 Tabell 4. Prognose. Befolkningsutvikling for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB. Denne tabellen kan grafisk framstilles slik: 0,2000 Prognose. Befolkningsutvikling i Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. År Indekserte tall 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500-0,1000-0,1500-0,2000-0,2500-0,3000-0, Alta 2004 Hammerfest 2014 Loppa 2015 Hasvik Regionen Figur 12. Prognose. Befolkningsutvikling for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB. Vi ser av tabell 2 og figur 6 at Alta og Hammerfest sannsynlig vil få en relativt høy befolkningsvekst (hh.vis 16% og 14%) fram til år I Hasvik kan det sannsynligvis forventes en befolkningsnedgang på ca 4% tilsvarende ca 40 personer. I Loppa kommune han det forventes en sannsynlig befolkningsnedgang på ca 28% tilsvarende ca 270 personer. En befolkningsframskriving som viser sannsynlig utvikling i de ulike aldersgruppene, viser at Alta og Hammerfest vil få en relativt sterk økning i antall eldre (80 år og eldre) etter ca år Loppa kommune vil også få en økning i antall eldre etter ca år Side 27 av 74

28 Sysselsetting Sysselsetting kan måles etter arbeidssted (sted der arbeidstaker har sitt daglige virke) eller bosted (sted der arbeidstaker er bosatt). For ambulerende virksomhet (bygg og anlegg) og bemanningsselskaper gjelder regler for når en arbeidstaker skal registreres på arbeidssted. Vi har valgt å presentere sysselsatte registrert på arbeidssted. Dette gir samtidig et bilde av antall arbeidsplasser i kommunen. Vi fordeler de sysselsatte på hovedsakelig privat sektor og hovedsakelig offentlig sektor og samlet. Statistikken preges av et stort fall i sysselsettingen fra år 2014 til Dette fallet ser vi også på landsbasis. Dette fallet skyldes i hovedsak at statistikkgrunnlaget er endret fra år 2014 til Fram til og med år 2014 var NAV s arbeidstakerregister hovedkilden. Fra og med 2015 er rapporteringen fra NAV samordnet med rapporteringen fra lønns- og personelldata fra Skatteetaten og data fra SSB. Denne samordningen til det nye datagrunnlaget gir som resultat at SSB fra og med år 2015 har mer presise tall for antall sysselsatte enn tidligere. Antall sysselsatte er på landsbasis nedjustert med (2,4%) etter denne samordningen. 0,3500 Sysselsatte i Alta etter arbeidssted. Periode år Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500 Hovedsakelig privat virksomhet i Alta Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Alta Sum sysselsetting etter arbeidssted Alta Landet Figur 13. Utvikling av sysselsetting i Alta kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB. Sysselsettingsutviklingen i Alta preges av en sterk vekst både i offentlig og i privat sektor. Veksten ligger klart over landsgjennomsnittet i hele perioden. I år 2015 hadde Alta kommune sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (2.179), Varehandel (1.356), Bygge- og anleggsvirksomhet (1.274) og Undervisning (1.085). Næringer med størst vekst i perioden er Elektrisitet, vann, renovasjon (41,9%), Personlig tjenesteyting (34,8%) og Jordbruk, skogbruk, fiske (22,1%). Størst nedgang finner vi i Forretningsmessig tjenesteyting (- 27,1%), Overnattings- og serveringsvirksomhet (-23,2%) og Informasjon, kommunikasjon (-8,5%) Side 28 av 74

29 0,4000 Sysselsatte i Hammerfest etter arbeidssted. Periode år Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500 Hovedsakelig privat virksomhet i Hammerfest Sum sysselsetting etter arbeidssted Hammerfest Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Hammerfest Landet Figur 14. Utvikling av sysselsetting i Hammerfest kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB. Utviklingen i Hammerfest kommune preges av en kraftig vekst i privat sektor i perioden Dette faller sammen med utbyggingen av Snøhvitfeltet og Melkøya. Etter 2008 har veksten i privat sektor flatet ut. Veksten i offentlig sektor har ligget omtrent på samme nivå som veksten i sysselsetting på landsbasis. I sum ligger veksten i sysselsetting i Hammerfest godt over landsgjennomsnittet i perioden. I år 2015 hadde Hammerfest kommune sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (1.489, Bergverksdrift og utvinning (571), Varehandel (530), Transport og lagring (423). Næringer med størst vekst i perioden er Bergverksdrift og utvinning (1531,4%), Off. adm., forsvar mv. (31,9%) og Elektrisitet, vann, renovasjon (25%). Størst nedgang finner vi i Jordbruk, skogbruk og fiske (-51%), Forretningsmessig tjenesteyting (-43%), Informasjon, kommunikasjon (-30,7%) og finans og forsikring (-29,2%) Side 29 av 74

30 0,2000 Sysselsatte i Hasvik etter arbeidssted. Periode år Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,1000 0, ,1000-0,2000-0,3000-0,4000 Hovedsakelig privat virksomhet i Hasvik Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Hasvik Sum sysselsetting etter arbeidssted Hasvik Landet Figur 15. Utvikling av sysselsetting i Hasvik kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB. Utviklingen i Hasvik kommune preges av en nedgang i både offentlig og privat sektor, men der nedgangen har flatet ut etter ca år Gjennom hele perioden har sysselsettingsutviklingen i Hasvik ligget klart under landsgjennomsnittet. I år 2015 hadde Hasvik kommune 405 sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (109), Industri (63) og Jordbruk, skogbruk og fiske (57). Næringer med størst vekst i perioden er Helse- og sosialtjenester (41,6%), Bygge- og anleggsvirksomhet (23,5%), og Forretningsmessig tjenesteyting (15,8%). Størst nedgang finner vi i Varehandel (-39,3%), Overnattings- og serveringsvirksomhet (-29,4%), Offentlig adm. (-25,9) og Jordbruk, skogbruk og fiske (-23%). Hasvik er en liten kommune med få ansatte i hver bransje. Endringer gir derfor forholdsvis store prosentvise utslag. Av samme grunn har vi valgt å ikke ta med næringer som har bare noen få ansatte Side 30 av 74

31 0,3000 Sysselsatte i Loppa etter arbeidssted. Periode år Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,2000 0,1000 0, ,1000-0,2000-0,3000-0,4000-0,5000 Hovedsakelig privat virksomhet i Loppa Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Loppa Sum sysselsetting etter arbeidssted Loppa Landet Figur 16. Utvikling av sysselsetting i Loppa kommune i perioden fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB. Utviklingen i Loppa kommune preges av en nedgang i både offentlig og privat sektor. Denne nedgangen har vedvart i hele perioden. Gjennom hele perioden har sysselsettingsutviklingen i Loppa ligget klart under landsgjennomsnittet. I år 2015 hadde Loppa kommune 372 sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (105), Jordbruk, skogbruk og fiske (65), Transport og lagring (53) og Off. adm. (37). Næringer med størst vekst i perioden er Transport og lagring (112%), Bygge- og anleggsvirksomhet (33,3%) og Overnattings- og serveringsvirksomhet (64,7), Elektrisitet, vann, renovasjon (-62,5%) og undervisning (-31%). Loppa er en liten kommune med få ansatte i hver bransje. Endringer gir derfor forholdsvis store prosentvise utslag. Av samme grunn har vi valgt å ikke ta med næringer som har bare noen få ansatte. Oppsummering demografisk og sysselsettingsmessig utvikling Loppa marine verneområde omfatter arealer i Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner. Disse kommunene har høyst ulik struktur. Alta og Hammerfest utgjør, sammen med Tromsø og Bodø, de klart sterkeste vekstkommunene i Nord-Norge både demografisk og sysselsettingsmessig. Disse 4 kommunene er de eneste i Nord-Norge som har en vekst som kan sammenlignes med landsgjennomsnittet. Loppa og Hasvik kommuner har en svak befolkningsutvikling befolkningsutviklingen i Hasvik har bedret seg etter år Sysselsettingsutviklingen er svak både i Loppa og i Hasvik kommuner. I en Nord-Norsk sammenheng er Alta og Hammerfest sterke kommuner, mens Loppa og Hasvik må regnes som svake kommuner der bare små endringer i rammevilkårene kan gi store utslag. Vi legger dette til grunn i vurderingen av 0-alternativet i denne konsekvensutredningen Side 31 av 74

32 Forsvaret Utredningsbehovet i forhold til denne konsekvensutredningen er gitt i kap Dagens situasjon. 0-alternativet SØF-Kvænangen Sjøforsvarets skyte- og øvingsfelt SØF-Kvænangen overlapper det foreslåtte Lopphavet marine verneområde i sørvest. Omfanget av skyte- og øvingsfeltet og verneområdet er vist på kartskissen under (fig 17). Figur 17. Forsvarets skyte- og øvingsfelt SØF-Kvænangen i forhold til foreslått Lopphavet marine verneområde. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark Skyte- og øvingsfeltet har et areal som er beregnet til ca 357km2. Av dette overlapper ca 67km2 med det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. En etablering av Lopphavet marine verneområde vil derved gi en begrenset aktivitetsmulighet for skyte- og øvingsfeltet i ca 67km2 eller ca 19% av skyteog øvingsfeltets areal. Dette gjelder spesielt for aktiviteter som krever undervannsprengninger Side 32 av 74

33 Som vi ser av figur 3 vil overlappingens størrelse ikke avhenge av om man velger å avgrense verneområdet utenfor fjordlinjen. Overlappingen vil være den samme uansett alternativ for verneområdet. Skyte- og øvingsfeltet ligger i tilknytningen til innseilingen til viktige havner som Alta og Hammerfest, og det må regnes som sannsynlig at Forsvaret vil ha et framtidig øvingsbehov i dette området. Dagens bruk av SØF-Kvænangen og influensområdet Vi har i sammenheng med denne konsekvensutredningen vært i kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarsbygg. Vi har fått som tilbakemelding at Forsvaret vil koordinere sin tilbakemelding gjennom Forsvarsbygg. Vi har mottatt en mail fra Forsvarsbygg datert som gjengis her: «Oppsummert har vi fått tilbakemeldinger fra Forsvaret som tilsier følgende: Primært ønsker Forsvaret at verneområdets grenser justeres slik at det ikke overlapper med øvingsområdet. Ut fra størrelsen på det øvrige verneområdet håper vi at dette kan la seg gjøre uten at vernet forringes i særlig grad. Sekundært kan det overlappes, men det sikres gjennom unntaksbestemmelser at Forsvaret kan benytte feltet som tidligere dersom de generelle vernebestemmelsene kan være til hinder for dette. Feltet benyttes i all hovedsak av Sjøforsvaret. Aktiviteten innebærer manøvrering og øving på overflaten med kalde granater/øvingstorpedoer (altså uten sprengningselementer), men feltet har også en teoretisk mulighet til å bli brukt i forbindelse med undervannssprengning, selv om det ikke har vært brukt til dette pr i dag. Det er derimot viktig for Forsvaret å opprettholde alle kapasiteter, også de «ubrukte». Dersom det er viktig for verneområdet at grensene forblir slik de nå er foreslått, og/eller at Forsvarets bruk anses å være i konflikt med verneformålet og det ikke ønskes unntaksbestemmelser, får vi heller ta en runde til, eventuelt at avveiningen tas på departementsnivå når verneplanen skal godkjennes der.» St.prop. 151 S ( ). Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. På bakgrunn av Forsvarssjefens fagmilitære råd har Regjeringen (17. juni 2016) fremmet langtidsplan for forsvarssektoren for behandling i Stortinget høsten 2016 / våren Den operative ambisjonen for sjøforsvaret er beskrevet i stortingsproposisjonens kap Regjeringen legger vekt på å øke den sjømilitære tilstedeværelsen i nord. Aktivitetsnivået i de kommende fire årene økes for å seile mer i prioriterte områder. Regjeringen anser nordområdene for å være Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Det er viktig at tilstedeværelse av Marinens fartøyer i nord oppfattes som en normalsituasjon. Marinen skal derfor ha en regelmessig, periodisert tilstedeværelse i Nord-Norge med en styrke sammensatt av ulike fartøygrupper Side 33 av 74

34 Verdivurdering Vi vurderer her verdien for Forsvaret av SØF-Kvænangen og influensområdet sett i relasjon til dagens bruk. Gitt oppdatert tilbakemelding fra Forsvarsbygg og signalene gitt i St.prop. 151 S, er skytefeltet SØF Kvænangen og tilgrensende havområder av stor verdi for Forsvaret ut fra dagens bruk og framtidig bruk. Verdivurdering; Stor verdi. Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Lopphavet marineverneområde påvirke forsvarets bruk av området Restriksjonstabellen (kap ) gir at det i verneområdet ikke vil være tillatt med - Nye tekniske inngrep - Undervannsprenging. Forsvaret har pr i dag ingen tekniske installasjoner i SØF-Kvænangen, og det er ikke gitt signaler om at det i SØF-Kvænangen eller i det aktuelle verneområdet er aktuelt med tekniske installasjoner fra Forsvarets side. SØF-Kvænangen benyttes bare med «kalde» våpensystemer. Det kan imidlertid være aktuelt med undervannssprenginger. Omfanget av verneområdet innebærer restriksjoner på forsvarets aktivitet i SØF-Kvænangen i ca 19% av arealet ved at det ikke vil være tillatt med undervannssprenginger. Omfanget vil være det samme om verneområdet avgrenses til kun å omfatte havområdene utenfor fjordlinjen. Omfanget av verneområdet vurderes å forringe SØF-Kvænangen. Omfangsvurdering: Middels negativt omfang. Konsekvensvurdering Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang Konsekvens uten avbøtende tiltak: Middels negativ konsekvens (--) Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0) Forslag til avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak foreslås: 1. Lopphavet marine verneområde avgrenses slik at yttergrensene blir sammenfallende med SØF-Kvænangen. 2. Framtidig bruk av SØF-Kvænangen avgrenses til kun å benyttes til «kalde» våpensystemer som i dag Side 34 av 74

35 Samisk kultur og næring Da Ottar seilte fra Malangen til Bjarmeland (Russland) omkring år 890, seilte han langs Finnmarkskysten som den gang var «ubebodd land» bortsett fra «fiskere, fuglefangere og jegere, og de var alle finner». «Ubebodd land» betød i denne konteksten at det ikke var norrøn bosetting og gårdsdrift der, og «finner» betød samer. Arkeologiske utgravninger har funnet spor etter norrøn bosetting fra vikingetid og middelalder (øya Loppa), men vi må kunne anta ut fra de historiske kildene at Finnmarkskysten alt vesentlig var dominert av samisk bosetting og virksomhet fram til ca år I en vurdering av verneforslagets forhold til samisk kultur og næring, vil vi her i første rekke vektlegge forholdet reindriftsnæringen og til den sjøsamiske kulturen. Dagens situasjon. 0-alternativet STN-Området STN-Området er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning til næringslivet. STN-Området er basert på statistisk tallmateriale fra SSB (Statistisk Sentralbyrå). Folketallet i STN-områdene har stabilisert seg på 2010-nivå etter flere årtier med befolkningsnedgang. Pr 1. januar 2015 bodde det i STN-Området totalt, hvorav i STN-Vest-Finnmark. Figur 18. STN-Områder nord for Saltfjellet. Kilde: SSB og Statens Kartverk Side 35 av 74

36 Vi ser av figur 18 at Hasvik og Hammerfest kommuner ikke er inne i STN. Loppa kommune er i sin helhet inne i STN. Alta kommune er inne i STN med følgende grunnkretser: 0101 Stjernøy, 0102 Seiland, 0103 Lille Lerresfjord, 0104 Store Lerresfjord, 0105 Komagfjord, 0106 Korsfjord, 0107 Nyvoll, 0108 Storekorsnes, 0110 Kongshus, 0201 Isnestoften, 0202 Tappeluft/Riverbukt, 0203 Langfjordbotn, 0204 Talvik, 0205 Vasbotnelv. Reindriftsnæringen Det foreslåtte verneområdet berører direkte 7 reinbeitedistrikt: Nr. Navn Norsk navn på området Antall siidaenheter etter merkeregisteret Fastsatt øvre reintall 19 Sallan Sørøya A Oarje Sievju Seiland Vest B Nuorta Sievju Seiland Øst Stierdna Stjernøya Joahkonjarga Øksfjord (øst) Coukcavuotna Bergsfjord Seakkesnjarga ja Silda Frakfjord med Silda SUM Tabell 5. Reinbeitedistrikt i influensområdet. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark. NIBIO, Kilden. Landbruksdirektoratet Samisk navn på distriktet er hentet fra NIBIO, Kilden. Norske navn er hentet fra Landbruksdirektoratet. Fastsatt øvre reintall er hentet fra Landbruksdepartementets pressemelding datert Antall siidaenheter er hentet fra merkeregisteret. Vi har her også tatt med siidaer som ikke er i bruk (ikke siidafordelte tall). Distriktenes plassering er vist på kartet i figur Side 36 av 74

37 Figur 19. Reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Kilde; Fylkesmannen i Finnmark Influensområdet benyttes som beiteområde gjennom hele året, men med størst beiteaktivitet på våren og om sommeren. På Sørøya er det beiter gjennom hele årssyklusen. På grunn av at det foreslåtte Lopphavet marine verneområde kun omfatter sjøarealer, vil vi her ikke forfølge beiteproblematikken i influensområdet videre Side 37 av 74

38 Pramming av rein. Vi har i samtale med reindriftsadministrasjonen i Alta og i Kautokeino fått bekreftet at reindriftsnæringens interesser i tilknytning til verneområdet alt vesentlig er knyttet til svømming og pramming under reinflyttingen. Pramming av rein utføres av sjøforsvarets landgangsfartøyer, og er derved i utgangspunktet uavhengige av havner. Stedene som benyttes som landingsplass for pramming er de samme fra år til år. Viktige steder for pramming i området er; Røysnes på Silda, Hasfjorden, Skillefjordnes, Sørfjorden og Kvenvik (Alta Havn). Under reinflyttingen vår og høst settes det opp egne seilingsplaner for pramming av rein. Det opplyses at svømming av rein er mindre aktuelt nå enn tidligere. Fra/til Silda kan svømming fortsatt være aktuelt. Figur 20. Båttransport / pramming av rein. Kilde; NIBIO. Verneområdet berører også trekkleier og flyttleier for rein der disse krysser sjø. Flyttleier er lovbeskyttet etter reindriftslovens 22. Det er ikke registrert flyttleier som krysser sjø i området (figur 21) Side 38 av 74

39 Figur 21. Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser. Kilde NIBIO. Sjøsamisk kultur Som vist i figur 22 og 23, er regionen (Hasvik, Loppa, Alta og Hammerfest kommuner) et viktig område for den sjøsamiske kulturen. Et viktig grunnlagsdokument for forståelsen av den sjøsamiske kulturen, er NOU 2008:2 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark». Denne rapporten oppsummerer arbeidet til et utvalg som ble ledet av Carsten Smith og oppnevnt ved kgl. res 30. juni Denne rapporten bygger igjen på tidligere arbeider som har fokusert rettighetsspørsmål i sjøsamiske områder. Utvalgets mandat var å utrede «samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark». Utvalget besvarer i rapporten dette hovedspørsmålet positivt. Folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Grunnlaget for denne retten er historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Retten gjelder uavhengig av norske fiskerimyndigheters fiskerireguleringer. Retten skal gjelde for alle folkegrupper i Finnmark. Utvalget foreslår at denne retten gjennomføres ved en egen lov. Det er gjort en særskilt vurdering av fjordretten. Det framgår av den historiske utredningen at folk ved fjordene har en særstilling til fiske i den enkelte fjord gjennom tidene. Når fiskere fra andre områder har utnyttet fjordressursene i større utstrekning, og særlig om det har skjedd med aktive redskaper, har de blitt møtt med motstand fra fjordfiskernes side. Utvalget foreslår at fjordretten lovfestes. Utenfor fjordene er det i hovedsak klart at finnmarsfiskerne ikke har hatt noen sedvanemessig særstilling. Utvalget foreslår derfor å lovfeste at «fremmedfiskerne» har samme rett som finnmarksfiskerne når det gjelder fiske utenfor fjordene. Som det framgår av dette, er fjordlinjen (j.fr. fig 3) en viktig grense når det gjelder sjøsamiske rettighetsspørsmål+, og derved viktig i forhold til sjøsamisk kultur Side 39 av 74

40 Fjordfiske / heimfiske og fiske i de sjøsamiske områdene drives i hovedsak med relativt små båter og med redskaper som juksa, line og garn. Figur 22. Den kystsamiske befolkningen i Nord-Norge. Kilde: Ottar nr Figur 23. Utsnitt av samme kart som foran (figur 22) Side 40 av 74

41 Verdivurdering Vi vurderer verdien av det foreslåtte verneområdet (alternativ 1 og 2) ut fra dagens bruk (0- alternativet). For samisk kultur og næring vurderer vi verdien slik: Alternativ 1: (hele området). Verdivurdering; Stor verdi Alternativ 2: (utenfor fjordlinjen) Verdivurdering: Middels verdi Vi vurderer Alternativ 2 til middes verdi, da dette området kun omfatter åpent hav og fjordområdene på Sørøyas ytterside. Fjordområdene på Sørøyas ytterside er i sag avfolket, men benyttes som ferie- og fritidsområde. Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Loppa marine verneområde påvirke samisk kultur og næring i området For reindriftsnæringen er det omfanget av pramming / svømming som har relasjon til det foreslåtte verneområdet. I forhold til restriksjonstabellen (kap ) vil reindriftsnæringen ikke ha behov for tiltak som kan komme i konflikt med en etablering av verneområdet. Etablering av verneområdet kan ha en positiv effekt ved at det ikke etableres installasjoner / tekniske inngrep i /ved landingsplasser for pramming og svømming av rein. På den annen side kan det bli vanskeligere å etablere installasjoner / tekniske inngrep i forbindelse med sjøsamisk næringsvirksomhet. Dette gjelder både alternativ 1 og alternativ 2 for verneområdet. Omfangsvurdering: Intet / lite negativt omfang Konsekvensvurdering Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang (figur 5). Konsekvens er den samme med eller uten avbøtende tiltak. Alternativ 1: (hele området). Konsekvens uten avbøtende tiltak: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ 2: (utenfor fjordlinjen) Konsekvens uten avbøtende tiltak: Ubetydelig / liten negativ konsekvens (0/-) Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0) Forslag til avbøtende tiltak Det foreslås følgende avbøtende tiltak: Side 41 av 74

42 Det bør tillates å etablere mindre installasjoner / tekniske inngrep i tilknytning til sjøsamisk næringsvirksomhet i Lopphavet marine verneområde. Med mindre installasjoner menes her mindre anlegg og endringer av brygger / kaier / flytebrygger i tilknytning til småskala fiskeri og mindre anlegg for fisketurisme Side 42 av 74

43 Friluftsliv Dagens situasjon 0-alternativet Landskap og miljø er egne KU-tema i en konsekvensutredning. Vi legger disse to tema til grunn for vår vurdering av friluftsliv fordi; Friluftsliv i dette området alt vesentlig vil være knyttet til sjøen og et naturbasert friluftsliv med bare små eller ingen tilrettelegging for denne type friluftsliv utenom havnene. Det vil i første rekke være landskapet (skjermede fjordområder) og miljøet (uberørt natur som setter rammene for utøvelse av friluftsliv i området. Landskapet 2 Landskapet i influensområdet tilhører landskapsregion 38; Kystbygdene i Vest-Finnmark, underregion 3 Sørøya/Magerøya. Figur 24. Landskapsregion 38. Kystbygdene i Vest-Finnmark. Kilde: NIBIO Fra Loppa og nordover til Nordkapp skjermes fastlandet mot storhavet av en krans av store og dypt, fjordinnskårne øyer. Til forskjell fra region 39 lenger øst, er fjordene her mer tallrike og mer forgrenet. Kystlinja, både mot hav og fjorder, er som oftest bratt og nærmest utilgjengelig. En grovinndeling av regionens landskaper gir tre hovedtyper; Yttersida; med vide landskapsrom dominert av bratte fjellsider og næringskyst vendt mot åpent hav eller havstrekninger. Innersida; lunere beliggenhet, kortere avstand til nærmeste øy, ofte noe roligere landformer smalere sund og trangere 2 Materialet i dette kapitlet er i hovedsak hentet fra; NIBIO og rapporten «Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Oskar Puschmann (NIJOS-rapport 10/ Side 43 av 74

44 landskapsrom. Innlandet; forrevent fjellandskap uten direkte sjøkontakt, større U-daler, småskog og stedvis svært frodig, korte hastige vassdrag, mange vann og stedvis breer. Et særtrekk er også de store sundene mellom øyene, særlig inn mot fastlandet, som danner en farbar led. Ferdsel her gir sterke inntrykk der store øyer stiger rett opp fra hav, sund og fjorder uten skjærgård og flate strender. Stup og bratte lier ses ved ferdsel langs land, men oppstykkes av korte fjordarmer som brått åpner opp for langsmale og grønne landskapsrom inne i en fjordbotn. Mange steder gir de lettsmuldrende gabbroide bergartene frodige høyvokste gressganger selv i de bratteste lier og landskapene kan her virke helt unaturlig frodig på disse breddegrader. Regionens bosetting er gammel, og har bl.a noen av landets eldste steinalderboplasser. I Heimskringla nevner Snorre bl.a. Gjesvær på Magerøya som den første norske havn vikingene tok inn til når de var på vei hjem fra tokter i Kvitsjøen. Her er også utallige spor og minner etter sjøsamiske bosettinger. I dag er bosettingen langt mer konsentrert enn før, og fins helst i fiskevær, tettsteder og enkelte spredtliggende smågrender. Fraflyttingen fra avsidesliggende gårder og fiskevær har vært stor, mens bosetting i mindre bygdesamfunn og aktive fiskevær opprettholdes. Samferdselen er sjøbasert, med både ferger, hurtigbåter, hurtigruta, lokalbåter og private fiskebåter. Fraflyttede gårder brukes i dag alt vesentlig som fritidsboliger. Flere øyer, eller deler av øyene, har ikke rutegående kommunikasjon. Slike steder virker svært utilgjengelig og fullstendig utenfor allfarvei. Transport til og fra må avtales med lokale fiskere. Tidligere var jordbruk en støttenæring til fisket, men antall bruk i drift er i dag sterkt redusert. Over halvparten av all tidligere registrert dyrka mark er gått ut av drift. De gjenværende vel 60 gårdene er derfor svært betydningsfulle i en ren landskapsmessig sammenheng. Men også som representant for et særegent subarktisk jordbruk, med bl.a. verdens nordligste jordbruk, er fortsatt jordbruksdrift viktig for både Norge og regionens identitet. Et betydelig tamrein beite, samt noe sau, gjør at gjengroingen av nedlagt dyrka mark ikke finner sted, eller stedvis kan gå veldig seint. Figur 25. Gode havneforhold har alltid vært blant de viktigste lokaliseringsfaktorene for bosetting opp gjennom tidene. Det innebærer at husa stedvis kan ligge tett innunder fjellfoten. Breivik, Hasvik. Figur 26. Mange av regionens småfjorder var bebodde fram til siste krig. I dag er de veiløse områdene helst fraflytta, og framstår mer som urørte, og noe bortgjemte fjorddaler. Gåshopen på Sørøya, Hammerfest Side 44 av 74

45 Miljøet Naturen er basis for friluftslivet. For å dokumentere viktige miljøparametre, har vi benyttet mijløstatus.no (figur 27 og 28). I regionen er det et mindre område ved Hammerfest og i Bergsfjord (Loppa) som har status som statlig sikret friluftsområde. Nordøst på Sørøya (Gamvik -Tarhalsen) er det en registrert tursti. Seiland nasjonalpark på Seilandet sikrer områdene omkring Seilandsjøkelen og Seilandstuva. Det er 7 etablerte naturreservater innenfor det foreslåtte Lopphavet marine verneområde: o Loppa naturreservat totalareal daa o Andotten naturreservat totalareal 303 daa o Sørsandfjorden naturreservat totalareal daa o Nordsandfjorden naturreservat totalareal 896 daa o Storgalten naturreservat totalareal daa o Saksfjorden naturreservat totalareal 992 daa o Lille Kamøya naturreservat totalareal daa Det er nasjonale laksefjorder i Repparfjorden og i Altafjorden Det er vassdrag med anadrom fisk i Øksfjorden, på Sandland og i Sør-Tverrfjord (Loppa). Det er mange fiskeplasser for sjølaks i området Det er store INON-områder (inngrepsfri naturområder) i hele regionen. Figur 27. Statlig sikrede friluftsområder, turstier, nasjonalparker og fiskeplasser for sjølaks. Kilde: miljøstatus.no Side 45 av 74

46 Figur 28. Inngrepsfri natur INON. Kilde: miljøstatus.no Friluftsliv i regionen Friluftsliv i regionen og som er relevant i forhold til det foreslåtte Loppa Marine verneområde, vil i første rekke være båtliv og fritidsfiske fra båt. Dette er aktiviteter som vil ha store likhetstrekk med fisketurisme (se kap 6). Båtliv vil være tilknyttet ferie / fritid og gjerne i forbindelse med turvirksomhet til områder på land uten veiforbindelse. Dette kan være båtliv i forbindelse med fritidsbolig, jakt, sanking av bær/sopp /mv og fiske i ferskvann / elver og i sjøen. Fritidsfiske i sjø vil være avgrenset til dorging, fiske med håndsnøre, stang og setting av korte garnlenker. 70 north dive club holder til i Rypefjord ved Hammerfest. Klubben disponerer egen båt. Hammerfest sportsdykkerklubb holder til i Hammerfest. Alta dykkerklubb har ca 60 medlemmer og disponerer klubbhus og egen båt. Det arrangeres dagsturer med kajakk i Altafjorden. Det er organisert kano- og kajakkutleie med utgangspunkt i Alta Side 46 av 74

47 Verdivurdering Vi legger til grunn Håndbok 25 3 fra Direktoratet for Naturforvaltning. Influensområdet er kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. Vi vurderer verdien for friluftslivet sett i relasjon til dagens bruk av sjøarealene i regionen. Loppa og Hasvik kommuner har svært gode muligheter for friluftsliv. I tillegg kommer friluftsliv fra Alta, Hammerfest og andre steder som drar inn i området pr båt. Verdivurderingen vil være høyere for det foreslåtte verneområdet som helhet, enn for området kun avgrenset til de ytre områdene utenfor fjordlinjen. Dette fordi vi antar at områdene mot åpent hav vil være mindre attraktive for friluftslivet på sjøen spesielt i vinterhalvåret. Unntaket her vil være fjordområdene på Sørøyas ytterside (spesielt Dønnesfjorden) som benyttes en del som fritidsområde. Mellom Breivikbotn og Dønnesfjorden er det bilveg. I Dønnesfjorden er det småbåthavn og en del eldre bebyggelse. Vi antar at brukerintensiteten vil være størst i fjordområdene omkring Sørøysundet og Altafjorden. Seilandet nasjonalpark er av nasjonal verdi. Faktorer som vurderes å trekke verdien noe ned, er at brukerintensiteten ut mot åpent hav vurderes å være lav. Verdivurdering området som helhet (alternativ 1): Middels verdi. Verdivurdering området avgrenset til de ytre områdene utenfor fjordlinjen (alternativ 2); Liten / middels verdi. Omfangsvurdering Restriksjonstabellen (kap ) angir forbud mot: Nye tekniske inngrep, herunder ulike typer bygninger, anlegg og installasjoner. Det er under merknader angitt at det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som f.eks flytebrygger og tiltak i tilknytning til lokale fiskerier. Fiske med garn og line i sensitive områder med korallrev Det skal i tillegg vurderes forbud mot alt fiske (inklusive fritidsfiske) i sensitive områder med korallrev. I forhold til friluftsliv vil det være aktuelt med mindre tiltak knyttet til båtopptrekk og mindre kaier ved hytter og fritidsboliger. Fiske med garn og line oppfattes som lite aktuelt i forhold til friluftsliv. Et vern av området kan høyne områdets status i forhold til fritidsbruk. Fra andre verneområder har vi sett en positiv effekt i form av økt interesse for området. Både Alta og Hammerfest er vekstkraftige bysamfunn, og der det må forventes en økning i folketall, næringsvirksomhet generelt og friluftsliv spesielt (kap 2). Erfaringsmessig vil friluftsfolk og hytteeiere kunne fungere som meget gode «oppsynsfolk» i verneområder dersom det legges til rette for friluftsaktiviteter i området. Et forbud mot alt fiske (inklusive fritidsfiske) i sensitive områder med korallrev vurderes ut fra kjente områder med korallrev i området i dag. Vi viser her til figur 29. Erfaringsmessig er områder med korallrev gode oppvekst- og beiteplasser for fisk og derved gode og attraktive fiskeplasser. 3 Håndbok Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Direktoratet for naturforvaltning Side 47 av 74

48 Registrerte korallrev i Stjernsundet, ved Øksfjord og i Sørøysundet ligger dypt (<250m) og antas å være mindre attraktive fiskeplasser for fritidsfiske. Andre korallrev innenfor det foreslåtte verneområdet ligger ute i åpne fjordområder og/eller ut mot åpent hav og antas å være mindre attraktive / tilgjengelige for fritidsfiskere. Figur 29. Korallrev og fiskeri passive redskap. Kilde angitt på kartskissen. Bearbeidet av Norconsult AS. Omfangsvurdering, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positivt omfang. Omfangsvurdering, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Lite positivt omfang / Intet omfang. Konsekvensvurdering Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang. Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positiv konsekvens (++). Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Ubetydeligliten positivkonsekvens (0/+). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positiv konsekvens (++) Side 48 av 74

49 Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Liten positiv konsekvens (+). Avbøtende tiltak 1. Fiske med stang, håndsnøre og korte garnlenker med landfeste bør tillates i hele verneområdet. 2. Etablering og vedlikehold av mindre tiltak (båtopptrekk, kaier mv) i tilknytning til etablerte fritidseiendommer tillates i hele verneområdet Side 49 av 74

50 Reiseliv Dagens situasjon. 0-alternativet Positiv reiselivsutvikling i Finnmark Utviklingen i reiselivsbransjen preges av en god utvikling i Nord-Norge, og en sterk trend i Finnmark 4. Hotellene i landsdelen har en økning i trafikken på 3 prosent, mens Norge som helhet har en økning på 1 prosent. Utenlandske hotellovernattinger i Nord-Norge har en nedgang på 4 prosent, mens Norge som helhet har en økning i utlandstrafikken på 3 prosent. Norske hotellovernattinger i landsdelen har økt med 5 prosent, mens Norge som helhet har uendret trafikkutvikling. Campingplassene, hyttegrendene og vandrerhjemmene i Nord-Norge har en økning i trafikken på hele 34 prosent i mars 2015, mens Norge totalt har en økning i campingtrafikken med 5 prosent. Utlandstrafikken har gått opp med 31 prosent, mens den norske trafikken har gått opp med 36 prosent. Det har i årets første 3 måneder i 2015 vært overnattinger i landsdelen, hvilket er knapt flere enn fjorårets antall. Dette er en økning på 6 prosent, mens Norge som helhet har en økning på 5 prosent i samme periode. Utviklingen i reiselivsnæringen i regionen kan illustreres i følgende figur: Figur 30. Utvikling i antall overnattinger i valgt region Alta, Kvalsund og Hammerfest for perioden Kilde: Statistikknett, Reiseliv Side 50 av 74

51 Reiselivsbedrifter i regionen Det segmentet av reiselivet som er relevant i forhold til det foreslåtte Loppa marine verneområde, vil i all hovedsak være knyttet til fisketurisme. Fisketurisme i dette området vil være fiske fra små båter (omkring 20 fot som oftest åpne noen med cabin) der turistene fisker med stang eller håndsnøre. De fleste båtene er utstyrt med GPS slik at evt restriksjonsområder kan legges inn i kartgrunnlaget. Målgruppen for denne type turisme er turister fra svært mange land med en felles interesse for fiske etter stor fisk av torsk, kveite, steinbit, breiflabb mv. Fjord- og havområdene i området ligger i verdensklasse hva angår havfiske etter storfisk. Fisketurisme krever fasiliteter i form av hotell/hytter, restaurant/kafe, utleie/salg av utstyr, redskapsboder, sløyeboder, kjøle/fryse/vaakumiseringskapasitet, havn med flytebrygger og service/verkstedkapasitet for båter og utstyr. Sesongen er stort sett knyttet til sommerhalvåret, der mange bedrifter stenger ned virksomheten i vinterhalvåret. Det er en klar tendens til sesongutvidelse til også å omfatte deler av vinterhalvåret. Vi vil her i første rekke gi en oversikt over reiselivsbedrifter i kommunene Hasvik og Loppa. Det kan også være aktuelt med fisketurisme i området med utgangspunkt i Alta og Hammerfest. Bedrift. Fisketurisme Sted Kort om bedriften Loppa kommune Øksfjord Sjøfiske AS Øksfjord Fritidshus og leiligheter. Enkelt- og dobbeltrom med hotellstandard. 15 båter. Guidede turer. Spisested Arctic Nuvsvåg Nuvsvåg Leiligheter, hytter, 6 båter, fjellturisme Sandland brygge AS Sandland Leiligheter, 5 båter med kabin, turmuligheter Loppa opplevelser Sør-Tverrfjord Hus, leiligheter, båtutleie, snøscooterutleie. Hasvik kommune Big fish adventure. Hasvik Hotel & Housing Hasvik villmarksopplevelser AS Bårvik Hytteutleie Sørøya Havfiskesenter 3D AS Hasvik Hasvik Breivikbotn Krane Brygge AS Breivikbotn 2 leiligheter, 6 båter, Sørvær Gjestehus Sørvær Hytter. Båtutleie Hotell med 11 rom. Restaurant. Fasiliteter for kurs og konferanse. 2 havner. Flere kategorier båter, Guidede fisketurer, båtverksted. Helårsdrift Sørværstua Sørvær En del av Big Fish Adventure Sørøya Havfiskecruise Sørvær Cruisevirksomhet. Havfiske. Katamaran «MS Havcruise» Fiskarboden Sørvær Tabell 6. Oversikt over bedrifter som driver med fisketurisme i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Loppa og Hasvik kommuners hjemmesider Side 51 av 74

52 Som et eksempel på fisketurismens betydning, har vi i dette prosjektet fått tilsendt materiale fra bedriften Big Fish Adventure i Hasvik kommune 5. Materialet gjengis i følgende tabell: Betydning av fisketurisme i Hasvik kommune Antall individuelle fisketurister pr år i Hasvik kommune Antall gjestedøgn pr år totalt i Hasvik kommune Antall ansatte i fisketurisme i Hasvik kommune Ansatte Ringvirkninger av fisketurisme (1,2) Totalt antall ansatte (direkte + ringvirkninger) Verdiskapning totalt personer gjestedøgn 45 ansatte 23 ansatte 68 ansatte 67,5 mill kr. Tabell 7. Betydning av fisketurisme i Hasvik kommune. Kilde: Big Fish Adventure AS. Det er en klar sammenheng mellom fisketurisme og fritidsfiske/friluftsliv i regionen. Fritidsfiske / friluftsliv med båt benytter gjerne havneanlegg, serviceanlegg og overnattingsmuligheter i området. Fisketurisme er i all hovedsak tilknyttet eksisterende havner / fiskerihavner og er gjerne basert på et samspill med eksisterende fiskeindustri. Installasjoner, bygninger, flytebrygger mv i tilknytning til fisketurisme er derved blitt et nytt innslag i eksisterende havner / fiskerihavner. Det kan lokalt være konflikter mellom fisketurisme og lokale fiskere om bruk av installasjoner i havnene. Verdivurdering Vi vurderer verdien for reiselivsnæringen her fisketurisme sett i relasjon til dagens bruk. Loppa og Hasvik kommuner har flere bedrifter rettet mot fisketurisme. I tillegg kommer turister fra Alta, Hammerfest og andre steder som drar inn i området pr båt. Verdivurderingen vil være den samme for det foreslåtte verneområdet som helhet, eller kun avgrenset til de ytre områdene utenfor fjordlinjen. Verdivurdering: Stor verdi. Omfangsvurdering. Restriksjonstabellen (kap ) angir forbud mot: Nye tekniske inngrep, herunder ulike typer bygninger, anlegg og installasjoner. Det er under merknader angitt at det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som f.eks flytebrygger og tiltak i tilknytning til lokale fiskerier. Mudring og deponering av masse. Det er under merknader angitt at det kan gis dispensasjon til vedlikeholdsmudring. Fiske med garn og line i sensitive områder med korallrev Det skal i tillegg vurderes forbud mot alt fiske (inklusive fisketurisme) i sensitive områder med korallrev. 5 Mail fra Big Fish Adventure 12. September Side 52 av 74

53 I forhold til fisketurisme vil det være aktuelt med utvidelse av havneanlegg, bygninger i tilknytning til havneanlegg og installasjoner i tilknytning til havnene (sløyeboder mv). Det vil også være aktuelt med vedlikeholdsmudring av havnene. Fiske med garn og line oppfattes som uaktuelt i forhold til fisketurisme. Et forbud mot alt fiske (inklusive turismefiske i sensitive områder med korallrev vurderes ut fra kjente områder med korallrev i området i dag. Vi viser her til figur 29. Erfaringsmessig er områder med korallrev gode oppvekst- og beiteplasser for fisk og derved gode og attraktive fiskeplasser. Registrerte korallrev i Stjernsundet, ved Øksfjord og i Sørøysundet ligger dypt (<250m) og antas å være mindre attraktive fiskeplasser. Andre korallrev innenfor det foreslåtte verneområdet ligger ute i åpne fjordområder og/eller ut mot åpent hav og antas å være mindre attraktive / tilgjengelige for fisketurister. De fleste båtene som stilles til disposisjon for fisketurister, har GPS der restriksjonsområder kan legges inn i kartgrunnlaget. En interessemotsetning mellom fisketurisme og et marint verneområde vil derfor alt vesentlig være knyttet til havnene og områdene i tilknytning til havnene. Dersom verneområdet avgrenses til områdene utenfor fjordlinjen (alternativ 2), bortfaller denne interessemotsetningen. Et vern av området kan høyne områdets status i forhold til fisketurisme også sett i forhold til mindre konkurranse fra profesjonelle fiskere med konvensjonelle redskaper. Verneområdet kan brukes i markedsføring av fisketurisme og cruiseturisme i området. Fra andre verneområder har vi sett en positiv effekt i form av økt interesse for området. Både Alta og Hammerfest er vekstkraftige bysamfunn, og der det må forventes en økning i folketall, næringsvirksomhet generelt og turisme spesielt (kap 2). Ut fra statistikken foran (figur 24), må det forventes en vekst i fisketurisme og generell turisme i området. Uten at det gjennomføres en tilsvarende kapasitetsøkning i havnene, kan det forventes økte konflikter med lokale fiskere og begrensninger i vekstpotensialet for fisketurismen. Omfangsvurdering, alternativ 1 (hele verneområdet): Lite negativt omfang. Omfangsvurdering, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Lite / middels positivt omfang. Konsekvensvurdering Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang. Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Liten middels negativ konsekvens (-/--). Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels positiv konsekvens (++). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels stor positiv konsekvens (++/+++). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels - stor positiv konsekvens (+++) Side 53 av 74

54 Avbøtende tiltak 1. Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele verneområdet. 2. Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås. 3. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg Side 54 av 74

55 Farleier, havner og tekniske installasjoner Dagens situasjon Konsekvensutredningen fra 2010 gir en god oversikt over farleier, havner og tekniske installasjoner i influensområdet. Dette er strukturer som er relativt stabile over tid, og det er ikke skjedd vesentlige strukturendringer siden Sett i forhold til restriksjonstabellen (kap ) er informasjonen om nåsituasjonen tilfredsstillende. Tekniske installasjoner (fyrlykter, merker mv) langs skipsleiene er meget viktige sikkerhetstiltak som ivaretar miljø- og samfunnsmessig beredskap i forhold til skipstrafikken. Farleder, havner, sjømerker/fyrlykter, undersjøiske kabler og andre tekniske installasjoner framkommer av elektronisk sjøkartverk. Figur 31. Utsnitt av Elektronisk sjøkartverk. Loppa Stjernøya. Kilde: Norgeskart.no Farleier Viktige farleier krysser det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Hovedleien langs norskekysten (Stamleden) går over Lopphavet og videre opp gjennom Sørøysundet fram til Hammerfest/Melkøya og videre nordover. Videre går det en hovedlei inn mot Øksfjord, via Stjernsundet inn mot Alta. Bileier er leier for hurtigbåt og ferge. Det er ingen registrerte ankringsplasser i området Side 55 av 74

56 Figur 32. Farleier i området. Kilde: Havner, brygger og kaianlegg I hht til oppstartsmeldingen skal de fleste havner være trukket ut av verneområdet ut til 50 meter ut fra molo. I hht konsekvensutredningen (2010) omfatter dette følgende havner og kaier. Disse havnene og kaiene er omsluttet av verneforslagets alt 1 (se fig 2); Kai/havn Beliggenhet Kommune Merknad Loppa Loppa Loppa Mevær Loppa Loppa Hurtigbåt Sandland Sandlandsfjorden Loppa Hurtigbåt Sør-Tverrfjord Sandlandsfjorden Loppa Hurtigbåt/Ferje Bergsfjord Bergsfjorden Loppa Hurtigbåt/ferje Nuvsvåg Nuvsfjorden Loppa Hurtigbåt Øksfjord havn Øksfjord Loppa Hurtigbåt/ferje Sirines Øksfjord Loppa Hurtigbåt. Denne havna er ikke tatt med i konsekvensutredningen (2010). Kårhamn Sørøysundet Hammerfest Hurtigbåt Hasvik Sørøya Hasvik Hurtigbåt/Ferje Breivikbotn Sørøya Hasvik Kystverkets handlingsprogram Breivik Sørøya Hasvik Sørvær Sørøya Hasvik Kystverkets handlingsprogram Tabell 8. Havner og kaianlegg som omsluttes av verneforslaget Side 56 av 74

57 To av disse havnene (tabell 7); Breivikbotn og Sørvær, omfattes av Kystverkets handlingsprogram, og vurderes videre her i kap I notat fra Kystverket datert av Jan Olsen er det foreslått avgrensning mellom havneområder og det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Notatet omfatter følgende havner der avgrensningen er vist på kartskisser i notatet: Kai/havn Beliggenhet Kommune Merknad Loppa Loppa Loppa Sandland Sandlandsfjorden Loppa Sør-Tverrfjord Sandlandsfjorden Loppa Bergsfjord Bergsfjorden Loppa Nuvsvåg Nuvsfjorden Loppa Øksfjord havn Øksfjord Loppa Kårhamn Sørøysundet Hammerfest Hasvik Sørøya Hasvik Mot vest bør det avsettes areal for sikkerhetstiltak i forbindelse med Hasvik lufthavn. Kan evt også benyttes som deponiområde for rene masser. Breivikbotn Sørøya Hasvik Kystverkets handlingsprogram Sørvær Sørøya Hasvik Området vest for havnen der Murmansk har ligget, er påvirket. Dette området kan unntas fra verneområdet og kan evt benyttes som deponi for rene masser. Tabell 9. Avgrensning av havneområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Kilde; Kystverket. Notat av Jan Olsen. Notatet følger denne konsekvensutredningen som utrykt vedlegg. Vi legger denne avgrensningen til grunn for å foreslå avbøtende tiltak (kap ). Vi vedlegger dette notatet til denne konsekvensutredningen som utrykt vedlegg (kap 10.1.) Side 57 av 74

58 Nødhavner Følgende nødhavner (kategori 2) er registrert i området: Navn Område Kommune Fagervika Hammerfest Fjordbotn Sørøya Hammerfest Akkarfjordbotn Sørøya Hammerfest Langstrandfjord Sørøya Hammerfest Gåsvika Sørøya Hammerfest Øyfjorden Sørøya Hasvik Kipperfjordbotn Sørøya Hasvik Loppa Loppa Loppa Nord-Tverrfjorden Loppa Frakkfjorden Loppa Indre Lokkarfjord Alta Tabell 10. Nødhavner. Kategori 2 i området. Kilde: Figur 33. Nødhavner kategori 2 i området. Kilde: Side 58 av 74

59 Kystverkets handlingsprogram Kystverkets handlingsprogram for perioden angir 3 prosjekter som er direkte tilknyttet det foreslåtte Loppa marine verneområde eller i influensområdet. Disse er: Utbedring og utvidelse av Breivikbotn Havn i Hasvik kommune. Gjennomføres i perioden Utbedring og mudring av havna i Sørvær i Hasvik kommune. Gjennomføres i perioden Utdyping og breddeutvidelse av farled ved Polarbase i Hammerfest kommune. Gjennomføres i perioden Figur 34. Tiltak i Breivikbotn havn. Utdyping av Lillehavet og bygging av ny molo. Kilde: Kystverket. Handlingsprogram Side 59 av 74

60 Sørvær er inne i Kystverkets handlingsplan, men er foreløpig anslått å igangsettes i siste del av handlingsprogrammets periode Tiltaket i Sørvær havn omfatter mudring i havnen for å bedre liggearealet for den lokale flåten og for å få bedre dybder langs kaiene. Indre del er planlagt utdypet til -3 meter, ytre del til -6 meter. Tiltaket vil gi større havneareal og bedre tilkomst til fiskebrukene for fiskefartøyene. Utbedring og mudring. Deponi Tiltakene i Breivikbotn og i Sørvær innebærer begge masseuttak / mudring. Deponi av «rene» overskuddsmasser og mudringsmasser må avklares gjennom reguleringsplan for tiltaket. Deponi av mudringsmasser fra havner representerer et potensielt forurensningsproblem. Undersøkelser av sjøbunnen og utmudrede masser danner grunnlaget for beslutning om hvordan massene skal behandles og deponeres. Det er i restriksjonstabellen angitt forbud mot mudring og deponering av masser i det foreslåtte marine verneområdet. Deponering av masser må derfor gjennomføres utenfor det marine verneområdet dersom dette blir opprettet. Miljødirektoratet har utarbeidet retningslinjer for sjødeponier 6. Denne forskriften omfatter deponering av forurensede sedimenter (tilstandsklasse III eller mer i KLIF s system for klassifisering av miljøgifter i sediment). Ved deponering av rene masser må det innhentes tillatelse etter 22 i forurensningsforskriften. Arealer til deponi enten strandkantdeponi eller sjødeponi må avklares gjennom reguleringsplan for det enkelte tiltak. I kommuneplanens arealdel ( ) for Loppa kommune er det ikke avsatt arealer til deponi av masser / mudringsmasser. I kommunedelplan Havn (2003) for Hasvik kommune er det ikke avsatt arealer til dumping av overskuddsmasser. Verdivurdering Det foreslåtte marine verneområdet og regionen vurderes å ha stor verdi for skipstrafikken. Hovedleden nord-sør går gjennom det foreslåtte verneområdet over Lopphavet og gjennom Sørøysundet. Alta havn, Hammerfest havn og Melkøya er havner av stor regional betydning. Havnene i Breivikbotn og Sørvær har stor betydning for fiskerinæringen, og flere lokale havner har stor betydning for lokalt fiske og reiselivsnæringen (fisketurisme). Det forventes økende skips/båttrafikk i området som følge av økt aktivitet ved Polarbase, økt reiselivsaktivitet, økt aktivitet innen havbruk og generell trafikkøkning. Verdivurdering: Stor verdi Side 60 av 74

61 Omfangsvurdering Vi legger til grunn restriksjonstabellen (kap ). Nye, tekniske installasjoner er i utgangspunktet ikke tillatt i verneområdet. I områder med betydelig skips- og båttrafikk anses seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg bør derfor vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet. Utfyllinger, undervannssprenginger og mudring er aktuelle i tilknytning til to havner (Breivikbotn og Sørnes). Vedlikeholdsmudring kan være aktuelt i forhold til andre havner. I følge kommunene må havnene vedlikeholdsmudres ca hvert tiende år. Havnene anses som svært viktig infrastruktur i samfunn som i høy grad er avhengige av båttrafikk og havnerelatert næringsvirksomhet. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør derfor unntas gjennom bestemmelser for verneområdet, og det bør avsettes en sone omkring havner og brygger (j.fr. kap pkt 3). Mudring og deponering av mudringsmasser skal i hht restriksjonstabellen være forbudt i verneområdet. De aller fleste havnene (unntatt Loppa) i det foreslåtte verneområdet ligger innenfor fjordlinjen (verneforslagets alternativ 2). Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) FOR , regulerer utslipp av ballastvann i norske territorialfarvann. Utslipp av ballastvann er i hht restriksjonstabellen forbudt i verneområdet. Det blir nå slutt på at skip kan få med seg fremmede arter i ballastvannet for så å slippe det ut urenset et annet sted. Rundt skip må rense ballastvannet når det nye internasjonale regelverket trer i kraft neste år. Norge var en pådriver i etableringen av den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip (Ballastkonvensjonen), som ble fastsatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) allerede i Konvensjonen krever rensing av ballastvann for alle skip i internasjonal trafikk. Norge tiltrådte konvensjonen i mars 2007, men det har tatt lang tid før nok land har sluttet seg til. Nå er endelig betingelsene for ikrafttredelse oppnådd, slik at kravene gjelder fra 8. september Fra september 2017 vil det derved være et generelt forbud mot utslipp av urenset ballastvann. Restriksjonstabbelens forbud mot ballastvann blir derved generelt for hele kysten. Omfangsvurdering alternativ 1 (hele verneområdet): Middels negativt omfang Omfangsvurdering alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Intet / lite negativt omfang 7 Næringsminister Monica Mæland. Pressemelding Side 61 av 74

62 Konsekvens Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Middels negativ / stor negativ konsekvens (--/---) Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0) Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0) Avbøtende tiltak 1. Seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet. 2. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. 3. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene. Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver havn (j.fr. punkt 2) Side 62 av 74

63 Energi og industri I forhold til energiproduksjon er i det i første rekke vindkraft som er aktuell i det foreslåtte verneområdet og regionen. Olje/gassproduksjon er ikke aktuelt i regionen, men rørledninger og kabler er aktuelle problemstillinger i relasjon til Goliat og Snøhvit og produksjonsanleggene på Melkøya. Vindkraft. Dages situasjon 0-alternativet Regional vindkraftplan for Finnmark Vindforholdene langs Finnmarkskysten er generelt meget gode for produksjon av vindkraft. Figur 35. Vindforhold i Finnmark. Regional vindkraftplan for Finnmark NVE har lansert 15 konsesjonsområder utenfor norskekysten som skal konsekvensutredes i forhold til havbasert vindkraft. Dette for å kunne legge til rette for en framtidig satsing på ny fornybar energiproduksjon og utvikling av kompetanse. Det er i denne vindkraftplanen angitt ett område Sanskallen Sørøya Nord som er angitt som et konsesjonsområde for havbasert vindkraft. Sandskallen er angitt som et bunnfast havbasert Side 63 av 74

64 vindkraftverk. Vi viser i denne sammenheng til rapporten Havvind. Strategisk konsekvensutredning (desember 2012) fra NVE 8. Figur 36. Konsesjonsområder for havbasert vindkraft. Kilde: NVE Side 64 av 74

65 Sandskallen er i denne rapporten kategorisert i kategori A; Utredningsområder som er godt tekniskøkonomisk egnet, har relativt få interessemotsetninger og kan knyttes til nett uten store utfordringer innen NVE anser at disse kan åpnes uten nevneverdige utfordringer. Sandskallen Sørøya Nord dekker et område på ca 260km2 og kan gi plass til vindkraftturbiner alt avhengig av installert effekt. Sandskallen er lokalisert i sin helhet utenfor grunnlinjen, men vil tangere / dels ligge innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet Marine verneområde (sml figur 2). Figur 37. Konsesjonsområde Sandskallen Sørøya Nord. Kilde NVE. Risiko og sårbarhetsvurdering av områdene rundt Sandskallen: Det er stort sett fiskefartøy og stykkgodsskip som trafikkerer området, og det er få oljetankere. Gjennomsnittlig vindstyrke og signifikant bølgehøyde er under gjennomsnittet for utredningsområdene. Det er kort avstand til land, på det nærmeste 14 km. Til sammen gjør disse faktorene at den relative uhellssannsynligheten ved Sandskallen - Sørøya nord er lavere enn ved de fleste andre utredningsområdene. Sandskallen - Sørøya nord ligger i et område med statistisk hyppighet for en utslippshendelse sjeldnere enn hvert 100. år. Ettersom andelen oljetankere i området er lav, er det valgt et scenario med utslipp av bunkers fra et stykkgodsskip for å vurdere skadepotensialet ved et uhellutslipp i Sandskallen - Sørøya nord. Influensområdet for dette scenarioet strekker seg nordøstover langs Finnmarkskysten til Berlevåg. Det er relativt høy sannsynlighet for stranding i de ytre delene av kysten. Det er blant annet cirka 60 prosent sannsynlighet for alvorlig skade på alkebestanden i sommersesongen ved dette scenarioet. Skadepotensialet dersom det skjer et bunkersutslipp ved Sandskallen - Sørøya nord er derfor vurdert som svært høyt. Oljevern Det er etablert to store, nye depoter i Hasvik og Måsøy der det er lagret omfattende oljevernressurser for operasjoner i kyst- og strandsonen. Utstyret er anskaffet spesifikt for Goliat, men kan benyttes ved Side 65 av 74

66 alle hendelser. På Polarbase i Hammerfest er et sentralt depot for havgående oljevernutstyr. Kystverket har etablert depoter med oljevernutstyr i Hammerfest og Vadsø. Dette er tilgjengelig for oljeindustrien gjennom NOFOs avtale med Kystverket. Landbasert vindkraft Vindkraft Nord AS har tidligere søkt om konsesjon for installasjon av 15 MW / produksjon av 45 GWH vindkraft i Sørøya Vindkraftverk på Sørøya. Denne konsesjonssøknaden er trukket. NVE har gitt Dønnesfjord Vindpark AS konsesjon for å bygge og drive Dønnesfjord vindkraftverk i Hasvik kommune i Finnmark. Den totale produksjonen på Dønnesfjord kan bli på opptil 40 GWh, som tilsvarer forbruket til omtrent husstander. Dønnesfjord vindkraftverk er planlagt på Skonnertfjellet på Sørøya i Hasvik kommune. Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved anlegget større enn ulempene tiltaket medfører. Vedtak om konsesjon ble påklaget. OED stadfestet NVEs vedtak i brev av , med et tilleggsvilkår om kartlegging av vindkraftverkets påvirkning på værradar på Sluskfjellet og krav om nedstengning av turbinene ved polare lavtrykk mht. værradar. NVE skrev ut ny konsesjon den I hht regional vindkraftplan for Finnmark vil de prioriterte områdene for landbasert vindkraft ligge i områdene nordøst for Hammerfest. Det er i vindkraftplanen ikke angitt prioriterte områder for landbasert vindkraft som berører det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Industri. Dagens situasjon 0-alternativet Industri i det aktuelle verneområdet og i regionen er for en stor del knyttet til fiskeri og havbruk. Dette fagtemaet behandles i en egen KU, og behandles derfor ikke spesielt i denne konsekvensutredningen. Mineralstrategi for Finnmark I 2013 var Finnmark det tredje største bergverksfylket i Norge målt i omsetning og sysselsetting. Her genererte næringen 785 årsverk og 1,7 milliarder kroner i omsetning - hovedsakelig fra malmproduksjonen ved Sydvaranger Gruve og produksjonen av nefelin-syenitt på Stjernøya. Finnmark fylkeskommune har utarbeidet en egen mineralstrategi for Finnmark De viktigste enhetene innen mineralbransjen som berører området er: Hasvik. Byggeråstoff (pukk, sand og grus) Loppa (Naturstein) muligheter for framtidig drift. Stjernøya Nefelinsyenitt (Industrimineraler) I tillegg til disse har selskapet Nussir ASA i desember 2015 fått utslippstillatelse til å igangsette ny virksomhet i kobbergruvene i Repparfjorden sørøst for Hammerfest. Nussir ASA ønsker å re-åpne driften i det gamle Folldal verk i Repparfjorden. Nefelinsyenittverket på Stjernøya er lokalisert umiddelbart utenfor det foreslåtte verneområdet. Uttaket i Hasvik og mulig uttak på Loppa ligger på land utenfor Lopphavet marine verneområde, men innenfor et areal som vil ha influens på verneområdet august Runar Sjåstad. Fylkesordfører Side 66 av 74

67 Mineralindustrien i Finnmark er landbasert. Influens på sjøområder er knyttet til; kaianlegg / utskipingsanlegg støv og støy utslipp av prosessvann og avløpsvann fra gruve / dagbrudd. Fiskemottak /industri I Hasvik kommune er det tre mottak / fiskeindustri. I Loppa kommune er det ett mottak: Nr Navn Sted F433 Nergård Sørøya AS Hasvik F440 Nergård Sørøya AS Breivikbotn F447 Norway Seafoods AS Sørvær F788 Polarctic Seafood AS Øksfjord Tabell 11. Fiskemottak / industri i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Norges Råfisklag. Fiskemottak / industri er tilknyttet havner. Influens på havmiljøet vil være gjennom utslipp av prosessvann. Fiskeri- og havbruksstrategi for Finnmark Finnmark fylkeskommune har den 1. januar 2011 lagt fram Fiskeri- og havbruksstrategier for Finnmark «Et hav an kvalitet». Det understrekes at ett av Finnmarks viktigste fortrinn er rene havressurser og nærhet til høykvalitets råvarer som gir markedsmessige fortrinn. Det savnes en tydelighet på hvordan marine verneområder kan inngå i en fiskeri- og havbruksstrategi. Hovedmålet for denne strategien er: «Basert på fylkets fortrinn skal kvalitetsprodukter fra Finnmark bli best i markedet». Det pekes på følgende felles utfordringer og strategier Side 67 av 74

68 Tabell 12. Utfordringer og muligheter for fiskeri- og havbruksnæringen i Finnmark. Kilde: «Et hav av kvalitet». Fiskeri- og havbruksstrategier for Finnmark Verdivurdering Her vurderes verdien av området for sjøbasert vindkraft. Industri i området vil alt vesentlig være landbasert / tilknyttet eksisterende havner. Verdi i forhold til landbasert industri vil være tilknyttet havner og bruk av sjøarealer som resipient. Industriell utnyttelse av undersjøiske sand/grusforekomster og evt undersjøiske mineralforekomster er så langt vi kjenner til ikke aktuelt i området. Vindkraft. Hele verneområdet (alternativ 1): Liten verdi Vindkraft. Verneområdet utenfor fjordlinjen (alternativ 2): Stor verdi Industri: Hele verneområdet (alternativ 1): Middels verdi Industri: Verneområdet utenfor fjordlinjen (alternativ 2): Ingen verdi Omfangsvurdering Vi legger til grunn restriksjonstabellen (kap ): I forhold til sjøbasert vindkraft vil det ikke være tillatt med: Nye tekniske inngrep. Det kan gis dispensasjon til kabler og rørledninger. Undervanssprenging, boring og dumping Side 68 av 74