Grønt fagsenter på Buskerud gård

Transkript

1 Rapport forprosjekt Grønt fagsenter på Buskerud gård Regionrådet for Midt-Buskerud Rosthaug videregående skole Buskerud Bonde- og Småbrukarlag Buskerud Bondelag Viken Skog SA Prosjektledelse: Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Juni 2016

2 Forord Dette forprosjektet har hatt til hensikt å belyse og avklare viktige forhold rundt et mulig grønt fagsenter på Buskerud gård. Resultatet er at det nå foreligger en konkret anbefaling om å etablere et fagsenter. Befolkningen i Norge vil, i følge Statistisk sentralbyrå, fortsette å vokse hele dette hundreåret. I 2030 vil befolkningen i dette landet passere 6 millioner. For å nå målet om at vi i framtiden skal produsere like stor andel av vår egen mat som i dag, så må alle relevante aktører ta sitt ansvar og bidra. Dette krever dyktige produsenter, godt fagmiljø og samarbeid. For å øke matproduksjonen og utvikle landbruket videre er det avgjørende med god rekruttering, høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene. I tillegg til å sikre og øke rekruttering til utdanning og landbruksnæring, er kompetanse en nøkkelfaktor for landbrukets verdiskaping. For landbruket i Buskerud er rekruttering og kompetanse en utfordring. Dette gir seg blant annet utslag i høy gjennomsnittsalder for generasjonsskifte. Det har blitt en uttynning av fagmiljøet i landbruket ettersom antall gårdbrukere har gått ned i den enkelte kommune og grend. Å sikre faglige og sosiale møtepunkter blir viktigere, dels for å kompensere for uttynning av det lokale fagmiljøet, dels fordi det blir stadig viktigere å følge kunnskapsutviklingen for de gjenværende bøndene. Forprosjektet mener at etablering av et fagsenter på Buskerud gård kan være et positivt bidrag for å møte disse utfordringene i Buskerud. Vi ønsker å få takke alle som har bidratt inn i forprosjektet for deres deltagelse og engasjement. Modum 30. juni 2016 Ståle Versland Leder av styringsgruppa Regionrådet for Midt-Buskerud Eirik Kolsrud Prosjektleder Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Forsidefoto: Administrasjonsbygget (opprinnelig undervisningsbygg fra 1910) er aktuell som et fremtidig fagsenter på Buskerud gård (foto: Eirik Kolsrud). ii

3 Innhold Side: Fagsenter på Buskerud gård - forprosjektets anbefaling 1 1. Innledning 2 2. Beskrivelse av forprosjektet Prosjektorganisering og finansiering Prosess og aktiviteter Interesse for et fagsenter 5 3. Bakgrunn for etablering av et fagsenter på Buskerud gård Regionrådet for Midt-Buskerud Aktivitet og interesse i Midtfylket Utviklingsplanen for landbruket i Modum kommune Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud Buskerud fylkeskommune og fylkestinget Kommunereformen/regionreformen Lokalisering landbrukskontor 4. Faglig begrunnelse og innhold i et fagsenter Grunnlaget for Grønt fagsenter Buskerud gård Buskerud gård Rosthaug videregående skole Skolens planer for naturbruksutdanningen Eiendom og bygninger Gårdsbruket Kretsløpslandbruk som faglig profil Kretsløpsjordbruk og lokalt matvaresystem Skogen - en viktig del av et kretsløpslandbruk Fremtidens kompetansebehov Utviklingen på Buskerud gård og anbefalingene fra yrkesfaglig utvalg Organisatoriske og økonomiske forhold Oversikt over fagsentra i landet Organisering Økonomi Hovedsatsingsområder Bygninger og fasiliteter Lokaler og fasiliteter Konkrete behov 18 iii

4 Fagsenter på Buskerud gård - forprosjektets anbefaling Med bakgrunn i arbeidet til forprosjektet og denne rapporten, så anbefales følgende: 1: Det etableres et fagsenter på Buskerud gård med navn Grønt fagsenter Buskerud : - Lokaliseres i skolens tidligere administrasjonsbygg (etter rehabilitering). - Fagsenteret bør i tillegg til kontorlokaler ha tilgang på større møterom (auditorium) til møter og kurs. - Etableres som egen virksomhet med eget budsjett og økonomi. - Oppstart og drift med eget styre bestående av representanter fra regionrådet for Midt- Buskerud, skole/skoleeier, Fylkesmannen og faglag/samvirkeorganisasjoner. Regionrådet får ansvar for å etablere styre. - Ressurser må sikres til daglig drift og utvikling av fagsenteret. Økonomisk bør dette være et spleiselag mellom de involverte i fagsenteret (jf. forrige punkt). - Aktører som er lokalisert i fagsenteret deltar som leietakere. - Fagsenteret samarbeider med hele næringen. - Norsk Landbruksrådgiving Østafjells er positive til å inngå i et fagsenter og blir sammen med skolen utgangspunktet for oppstart av fagsenteret. 2: Fagsenteret skal styrke fagmiljøene rundt landbruket (jord- og skogbruk) spesielt og grønne næringer generelt. Dette for å utvikle driftsformer som kan levere kvalitet og volum av norske produkter i et langsiktig perspektiv. 3: Fagsenteret skal bygge opp under et landbruk som er basert på god agronomi og prinsippene for kretsløpsjordbruk, der flere hensyn integreres i aktuelle driftsopplegg og i tettere relasjoner til samfunnet. 4: Utvikling og drift av fagsenteret bør, i tråd med punkt 3, skje på flere områder, herunder: - Utdanning, kompetanse og aktiviteter som bidrar til et bærekraftig jord- og skogbruk og tydeliggjør avhengigheten mellom landbruk og samfunn. - Fagskoletilbud innen kretsløpsjordbruk, forankret i Fagskolen Tinius Olsen som er godkjent for dette. Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder jf. Lov om fagskoleutdanning 1 a. - Fagsenter med aktører som kan bidra til et kretsløpsbasert jordbruk og det grønne skiftet. - Kobling mellom landbruk og samfunn ved å etablere lokale matvaresystemer og Inn på tunet. 1

5 1. Innledning Med de mål og utfordringer som landbruket står ovenfor er det viktig å ha sterke fagmiljøer. Etableringen av et fagsenter på Buskerud gård, med utgangspunkt i det som allerede er der i dag, kan være et svært viktig bidrag til styrking av fagmiljøene. En slik styrking må skje på flere nivåer. I utviklingen av landbruket er god rekruttering og et høyt kunnskapsnivå avgjørende. Styrket konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder sikrer en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ utnyttelse av biologisk materiale står sentralt. Ideen om et fagsenter har vært lansert av flere aktører og det har vært en positiv holdning til dette. Nye faglige og sosiale møtepunkter har blitt viktigere for å følge med i den stadig raskere utviklingen av kunnskap og teknologi ettersom antall gårdbrukere går ned og lokale produsentmiljø forsvinner. I tillegg til å sikre rekruttering til landbruksnæring og -utdanning, er kompetanse en nøkkelfaktor for landbrukets verdiskaping. Økt matproduksjon krever agronomisk kompetanse hos bonden og en uavhengig rådgivning med kunnskap og kapasitet til å gi råd i tråd med økte produksjonsmål og nye miljømål. Forprosjektet anser etablering av «Grønt fagsenter Buskerud» som vesentlig for å utvikle Buskerudlandbruket i en robust og bærekraftig retning, og for å løfte landbruksutdanningen i Buskerud opp på et høyere nivå av hensyn til næringa, rekruttering til høyere utdanning og omdømme. Grønt fagsenter Buskerud kan bidra til å oppfylle vedtatte samfunnsmessige mål i landbruksog matpolitikken, gjennom kretsløpsprinsipper som innarbeides i driftsopplegg for å styrke miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft (landbrukets samfunnsbidrag). I stortingsmeldingen om Landbruks og matpolitikken «Velkommen til bords» (Meld. St ) står det at «Det overordnede målet er å bidra til å synliggjøre verdiskapingspotensialer for et klima-, miljø- og ressursvennlig landbruk i Norge. Kommunene er en viktig aktør i næringsutviklingen i distriktene. Det er derfor sentralt å sikre et godt beslutningsgrunnlag for strategisk politiske veivalg. Et fagsenter lokalisert på Buskerud gård må forankres hos skoleeier (Buskerud fylkeskommune) og kommunene i region Midt-Buskerud. 2

6 2. Beskrivelse av forprosjektet 2.1 Prosjektorganisering og finansiering Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring i Buskerud fylkeskommune behandlet 20. januar d.å. saken om forprosjekt på Buskerud gård. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring bevilger inntil kr til forprosjektet "Grønt fagsenter" på Buskerud gård. Midlene tas fra oppfølging av næringsplanen. 2. Det forutsettes at prosjekteier er Regionrådet for Midt-Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud har i bevilget kr ,- fra Bygdeutviklingsmidler til forprosjektet. Bruken av disse midlene følger av regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud ( ), der Fylkesmannen blant annet skriver: Styrke skolene ved oppbygging av regionale kompetansesentre i Buskerud. Fagsenter på Rosthaug vgs. avd. Buskerud, om jordkultur og avrenning. Forprosjektet er eid av Regionrådet for Midt-Buskerud som fattet følgende vedtak: Regionrådet ønsker å være med som deleier i forprosjektet om et mulig Grønt fagsenter, og det er ønske om at Ståle Versland representerer regionrådet i styringsgruppa. Regionrådet har bevilget kr til forprosjektet. Arbeidet med denne rapporten har blitt organisert som et forprosjekt med styringsgruppe, prosjektleder og arbeidsgruppe. Organiseringen har sikret god forankring og deltagelse fra sentrale aktører i landbruket i Buskerud. Følgende har vært representert i forprosjektet: Prosjekteier - Regionrådet for Midt-Buskerud: Ståle Versland (ordfører i Modum kommune) Prosjektledelse - Norsk Landbruksrådgiving Østafjells: Eirik Kolsrud Styringsgruppe - Regionrådet for Midt-Buskerud: Ståle Versland (leder) - Rosthaug videregående skole: Ole J Krokmogen / Knut Erik Hovde - Buskerud Bondelag: Egil Chr. Hoen - Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: Torgny Moen - Viken Skog SA: Linda Camilla Strømsod - Prosjektleder, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells: Eirik Kolsrud (sekretær) Arbeidsgruppe - Buskerud fylkeskommune utdanning: Gunnar Selenius - Fylkesmannen i Buskerud: Per Rønneberg Hauge - Rosthaug videregående skole: Øivind Kjøll - Modum kommune: Dag Præsterud - Prosjektleder, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells: Eirik Kolsrud 3

7 2.2 Prosess og aktiviteter På bakgrunn av vedtaket av 20. januar d.å. i hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring ble forprosjektet satt i gang. Prosjektplan ble behandlet og vedtatt i styringsgruppa 23. februar. Arbeidsgruppa har vært aktiv gjennom hele prosjektperioden og har i alt hatt åtte møter. Styringsgruppa har hatt to møter, der siste møte ga anbefalingen for opprettelsen av fagsenteret. Det har blitt sendt ut informasjon om arbeidet med fagsenter til aktuelle organisasjoner i regionen. Det ble samtidig informert om den enkelte organisasjon kunne melde sin interesse og gå i dialog for nærmere avklaring om eventuell deltagelse i et fagsenter. I starten av april var det også åpent informasjonsmøte om fagsenteret hvor 23 personer møtte opp. Følgende organisasjoner har fått informasjon om fagsenteret: Avløserlag Buskerud Bonde og Småbrukarlag Buskerud Bondelag Buskerud fylkeskommune Buskerud næringshage Buskerud Rytterkrets Buskerud skogselskap Buskerud 4H Eiksenteret Vikersund Eventyrsmak Felleskjøpet Modum Fylkesmannen i Buskerud Gardsfruene Buskerud hageselskap Kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad, Øvre Eiker og Nedre Eiker Modum og Krødsherad skogeierområde Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Norsvin Nortura Nortømmer AS Opplæringssenter for naturbruksfag OPUS Regnskapskontorer Rosthaug videregående skole Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget Sigdalsmølla AS Sigdal og Rosthaug Hestesportslag Skagerak Trepleie Studieforbundet næring og samfunn Søndre Modum regnskapskontor SA Tine Viken skog SA Aasand Regnskap AS 4

8 2.3 Interesse for et fagsenter Interessen for et fagsenter på Buskerud gård oppfattes som generelt positiv. En kort prosjektperiode gir imidlertid begrensninger for konkrete avklaringer rundt den enkelte organisasjons ønske og muligheter for å delta i et fagsenter. Dette blir derfor et viktig arbeid å følge opp videre. Forprosjektet har bedt fire organisasjoner om en konkret tilbakemelding i forhold til deltagelse i et fagsenter. Disse refereres nedenfor. Buskerud Bondelag (utdrag fra skriftlig tilbakemelding): Buskerud Bondelag ser positivt på etablering av et grønt fagsenter på Buskerud Gård av flere årsaker. For det første mener vi det gir en god mulighet for å utvikle et kompetansesenter innenfor landbruk når flere aktører er samlet på samme sted, blant annet landbruksrådgivningen og skolens ressurser. Buskerud Bondelag har i dag kontorer i Kartverksveien på Hønefoss, og er bundet av den leiekontrakten vi har ut Det er derfor ikke på det nåværende tidspunkt aktuelt med flytting for vår del. Prosessen med hvor vi skal være fra 2019 vil først starte i andre halvår 2017 og flere faktorer vil være avgjørende for hva vi lander ut på her. En lokalisering på Buskerud Gård vil selvsagt være med i betraktningen her. Vi ser for oss flere mulige samarbeidsmåter med et nytt Grønt Fagsenter på Buskerud Gård: - Bruk av møtelokaler og fagpersoner til møter. - Samarbeid mellom Studieforbundet Næring og Samfunn Buskerud, landbruk og grønt fagsenter om gjennomføring og planlegging av kurs (som vi allerede i dag gjør med NLR). - Samarbeid om eventuelle prosjekter i framtida. Buskerud Bonde- og småbrukarlag: Buskerud Bonde og Småbrukerlag ser det som positivt at det etableres et fagsenter på Buskerud Gård. Vi mener dette vil være et viktig trekk i møtet med det mye omtalte grønne skiftet, og for den videre utviklingen av landbruket i Buskerud samt også i en eventuell større framtidig region. Vi ser også en etablering av et grønt fagsenter på Buskerud Gård i lys av våre tanker omkring framtidig naturbruksutdanning i Buskerud, der vi tenker oss Buskerud Gård som et hovedsenter for en eventuell sentralisert naturbruksutdanning og med lokalisering av rektor for en egen Buskerud Naturbruksskole. ( Vi legger ved vårt innspill til Buskerud Fylkeskommune om framtidig naturbruksutdanning i Buskerud) Vedrørende muligheten av at Buskerud Bonde og Småbrukerlag vil delta i et eventuelt grønt fagsenter med lokalisering av kontor, kan vi ikke ta stilling til dette på det nåværende tidspunkt. Dette avhenger blant annet av økonomi og lokaliseringskostnader. Samtidig ser vi at en eventuell samlokalisering med andre beslektede organisasjoner kan ha betydelige fordeler i form av samarbeide og samhandling. Dersom fysisk lokalisering på det nåværende tidspunkt ikke vil være aktuelt for Buskerud Bonde og Småbrukerlag, ser vi det som naturlig at vår organisasjon og våre tillitsvalgte forholder seg til et fagsenter og de aktører som til enhver tid er lokalisert der på en naturlig og positiv måte. 5

9 Viken Skog SA: Et veldig godt initiativ for landbruket, men vi er redd for at det er sannsynlig liten konkret betydning for skogbruket i forhold til jordbruket. Det er ikke aktuelt med lokalisering av ansatte i et fagsenter slik strukturen vår er i dag. Til det ligger fagsenteret for nær vårt hovedkontor, men vi vil gjerne delta i ulike fora og samarbeide for å sette landbruket på dagsorden. Viken Skog er opptatt av et godt samarbeid med landbrukskontor, de andre faglagene m.v. I den grad noen velger lokalisering til fagsenteret vil vi selvsagt gjerne samarbeide. Konkrete fagområder er vanskelig å konkretisere, men vi i Viken Skog mener at samarbeid er suksesskriterie nr.1. Norsk Landbruksrådgiving Østafjells: Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (NLRØ) driver uavhengig rådgiving innen landbruk. NLRØ er en rådgivingsenhet som er et resultat av en sammenslutning av fem forsøksringer og geografisk dekker Buskerud, Telemark, Asker/Bærum, samt gir økologisk og økonomisk rådgiving i Vestfold. NLRØ har i dag hovedkontor på Buskerud gård og er positive til å lokaliseres i et fagsenter. Etter avtale med Buskerud fylkeskommune, så ser vi for oss å etablere oss i et fagsenter med rundt 12 kontorplasser i løpet av NLRØ dekker et stort rådgivings- og kunnskapstilbud til bonden. Av egen og andres erfaring, så ser vi store fordeler ved å samle fagpersoner i et felles miljø. Dette vil utvikle både den enkelte ansatt og organisasjonen generelt. Resultatet blir et bedre tilbud ut til gårdbrukeren, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. 3. Bakgrunn for etablering av et fagsenter på Buskerud gård Etableringen av et fagsenter har blitt tatt opp fra flere hold (både lokalt og regionalt) i den senere tid og det har generelt vært en positiv holdning til dette. 3.1 Regionrådet for Midt-Buskerud Regionrådet for Midt-Buskerud er positive til etablering av et fagsenter på Buskerud gård. Et slikt fagsenter sees på som et tiltak for å styrke fagmiljøet rundt landbruket spesielt og grønne næringer generelt. Regionrådet ønsker at det gjennomføres et forprosjekt rundt etablering av et fagsenter for å belyse og avklare viktige forhold. Resultatet av dette skal være en anbefaling hvorvidt det skal etableres et fagsenter eller ikke. Følgende vedtak ble gjort av regionrådet : Regionrådet ønsker å være med som deleier i forprosjektet om et mulig Grønt fagsenter, og det er ønske om at Ståle Versland representerer regionrådet i styringsgruppa.» Fylkeskommunen vedtok å bevilge inntil kr til forprosjektet "Grønt kompetansesenter" på Buskerud gård. Det ble også stilt krav om lokal forankring ved at Regionrådet for Midt- Buskerud skulle være eier av forprosjektet. 6

10 3.2 Aktivitet og interesse i Midtfylket Ordførere og rådmenn i Midtfylket har ønsket å vurdere muligheten for å se på felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. En aktuell lokalisering av dette kunne være i tilknytning til et fagsenter på Buskerud gård. Dette ble aktualisert når det ble kjent at fylkeskommunen var i gang med å bygge ut og oppgradere bygningsmassen på Buskerud gård i 2016/17. Grønt fagsenter er en idé som er født ut i fra dette. 3.3 Utviklingsplanen for landbruket i Modum kommune (2014) Utviklingsplanen for landbruket i Modum var et samarbeidsprosjekt mellom Modum kommune og landbruket i Modum (Modum Bondelag, Modum Bonde- og Småbrukarlag, Modum Skogeierlag). Utviklingsplanen hadde som overordnete mål å øke produksjonen, verdiskapingen og anerkjennelsen til landbruket i Modum. Det ble i planen sett på som avgjørende å styrke fagmiljøet og av viktige tiltak ble det foreslått å etablere et fagsenter på Buskerud gård. 3.4 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud ( ) er utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud. I november 2012 ble det gjennomført et felles høringsmøte for regionalt bygdeutviklingsprogram og strategien. Deretter ble bygdeutviklingsprogrammet og strategien sendt på høring til næringsorganisasjonene, kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og andre målgrupper. Regionalt bygdeutviklingsprogram ble lagt fram for Hovedutvalg for regionalutvikling i Buskerud fylkeskommune, som ga sin tilslutning til programmet. I det regionalt bygdeutviklingsprogram står det blant annet: Styrke skolene ved oppbygging av regionale kompetansesentre i Buskerud. Fagsenter på Rosthaug vgs. avd. Buskerud, om jordkultur og avrenning. 3.5 Buskerud fylkeskommune og fylkestinget En generell holdning til et fagsenter kan relateres til samarbeidserklæringen (punkt 4.8.) til samarbeidspartiene i fylkestinget høsten 2015: " Fylkeskommunen styrker kompetanse og bygger opp kapasitet på en bærekraftig forvaltning av naturen, samt på miljø og klima. I fylkesutvalgets forslag til nytt handlingsprogram ( ) er det vedtatt følgende verbalpunkt (2 ledd I fylkestingets vedtak, sak 102/15 punkt 57): "Fylkestinget ber fylkesrådmannen starte en prosess for å styrke og samordne det faglige samarbeidet på tvers av fylkeskommunens virksomheter (skoler). Hovedmålsettingen med slik styrking skal være å heve det faglige nivået og bli en bedre samarbeidspartner for bransjer og arbeidslivsaktører. Det forutsettes at Yrkesopplæringsnemda og hovedutvalget for utdanning involveres i arbeidet og at konklusjoner fremlegges til fylkestinget i forbindelse med revidering av "Kunnskapsskolen Buskerud". 3.6 Kommunereformen/regionreformen På sikt kan det bli for snevert å tenke kun vår region, evt. bare Buskerud, som nedslagsfelt for et fagsenter på Buskerud gård. Etableringen av et eventuelt fagsenteret på Buskerud bør kunne sees i sammenheng med andre etableringer (Hvam/Akershus, Gjennestad/Vestfold og Søve/Telemark), slik at det er mulighet for å samarbeide og utfylle hverandre, fremfor å konkurrere. Det er viktig å se noen år frem i tid. Dersom kommunene i Midtfylket finner sammen og Buskerud fylkeskommune går inn i en større region er det viktig for naturbrukstilbudet i Buskerud at kompetansemiljøet på Rosthaug vgs. avd Buskerud styrkes. 7

11 Alle de omliggende fylkene har store naturbruksskoler som har eller er i ferd med å bygge opp grønne fagsentre i tilknytning til skolene. Etter signalene sentralt fra vil dette bli en virkelighet om 4-5 år Lokalisering landbrukskontor I diskusjonen om etablering av fagsenter på Buskerud er det i denne omgang ikke aktuelt å vurdere lokalisering av landbrukskontor. Deltakelse av landbrukskontor er ikke avgjørende for etablering av fagsenter (se egen rapport). Hvordan kommunestrukturen ser ut når resultatet av kommunereformen foreligger kan også være avgjørende for om lokalisering av landbrukskontoret blir på Buskerud eller ikke. En eventuell samlokalisering av alle ressursene på landbrukskontorene for Modum, Sigdal og Krødsherad vil kreve rundt åtte kontorplasser ut fra dagens bemanning. Det er viktig å se dette i sammenheng med hvorvidt dette gir verdifulle bidrag inn i fagsenteret og kontorplasser for andre aktører. 4. Faglig begrunnelse og innhold i et fagsenter 4.1 Grunnlaget for Grønt fagsenter Buskerud gård Det overordnete målet for landbruksutdanningen i Buskerud er å lære Buskerudbonden et klima-, miljø- og ressursvennlig landbruk, og tydeliggjøre avhengigheten mellom landbruk og samfunn gjennom korte kretsløp. Gjennom et tettere samarbeid mellom landbruksrådgivningen, landbruksutdanningen i Buskerud og fylkesmannens «Økologisk foregangsfylke - levende matjord» er det mulig å påvirke landbruket i en mer bærekraftig retning når det gjelder jordfruktbarhet og landbrukets miljøpåvirkning. Vesentlig her er kort avstand mellom fagmiljøet på Buskerud gård og dagens og morgendagens bønder når det gjelder formidling og implementering av verdifull kunnskap fra flere kompetansemiljøer. Landbruket får tilgang metoder for tettere koblinger fra jord til bord og tilbake til jord. Buskerud landbruksskole får verdifull hjelp til å utvikle skolen til å bli en viktig skole for utdanning av Buskeruds framtidige bønder, og samtidig utvikle Grønt fagsenter Buskerud til et kompetansesenter for jordstruktur. 4.2 Buskerud gård Buskerud gård ligger i Modum kommune, og har en lang og innholdsrik historie. Gården er en fin landbrukseiendom med god jord, rikt kulturlandskap og fint gårdsanlegg. Siden 1912 har det vært landbruksskole på gården. Mesteparten av tiden som Buskerud Landbruksskole, men siden 2003 som en del av Rosthaug videregående skole Rosthaug videregående skole Rosthaug videregående skole har 701 elevplasser (36,5 klasser fordelt på elleve studieprogrammer skoleåret 2016/17). Skolen er lokalisert på to steder. Hovedskolen med 547 elevplasser (26 klasser og 7 studieprogrammer) og Buskerud gård med 154 elevplasser (10,5 klasser og 4 studieprogrammer). I tillegg har Buskerud fylkeskommune en samdriftsavtale om fjøsdrift med en gårdbruker, ikke langt unna skolen, der elevene på naturbruk kan ha undervisningsopplegg. 8

12 På skolen er det til sammen 155 ansatte. Av disse er 55 på avdelingen på Buskerud gård. Dette betyr at skolen er en av de største arbeidsplassene i Modum kommune og Midtfylket. Ål vgs (Lien) Klasser: Plasser: Landbruk og gartnernæring 0,5 7 Naturbruk, fjelllandbruk 0,5 8 Kongsberg vgs (Saggrenda) Naturbruk 1 12 Skogbruk 1 12 Rosthaug vgs ( Avd.Buskerud) Anleggsgartner- og 1 15 idrettsanlegg Heste- og hovslagerfag 1 15 Landbruk og gartnernæring 0,5 9 Naturbruk 2 30 Sum 7,5 108 Lærlinger 36 Elever på skoler i andre fylker 13 Tabell: Planlagt skoletilbudet i Buskerud for naturbruk 2016/17. Elever i andre fylker fordeler seg slik skoleåret 2015/16: Lena -Valle vgs.: 1 på Vg2 Skogbruk Øksnevad vgs.: 1 på Vg1 Naturbruk Tana vgs.: 1 på Vg1 Naturbruk Alle disse blir betalt for på bakgrunn av dokumentasjon. Fagskole: Det er fra skoleåret 2016/17 etablert et fagskoletilbud for fjelllandbruket på Ål avd Lien i regi av fagskolen Innlandet. Friskoler: Tomb vgs.: 3 på Vg1 Naturbruk, 2 på Vg2 Heste- og hovslagerfag, 2 på Vg2 Landbruk og gartnernæring Gjennestad vgs.: 1 på Vg2 Anleggsgartner, 1 på Vg2 Landbruk og gartnernæring Øya vgs.: 1 på Vg1 Naturbruk Skoletilbudet fremover blir vurdert i revidering av langsiktig skoleplan som det nå arbeides med. Den skal behandles politisk høsten Skolens planer for naturbruksutdanningen Tilbudet innen hest er motoren i skoletilbud skoleåret 2015/2016. Toppidrett hest har skaffet skolen god omtale og blir omtalt som et kvalitetstilbud. Dette tilbudet er viktig for rekrutteringen til Vg1 naturbruk. Skolen har tradisjon for å kunne tilrettelegge et bra tilbud for faglig svake elever. Her har skolen god kompetanse som må videreføres i fremtidig skoletilbud. Skolen ønsker samtidig å fremstå med en klarere profil innen naturbruk. Et tilbud for grunnkompetanse og et tilbud for full kompetanse innen naturbruk. Det er meget viktig for skolen for å kunne veilede 9

13 framtidige søkere og foresatte. Rosthaug vgs. er med i et forsøk på 2+2 for naturbruk, det vil si 2 år i skole og 2 år i lære lik annen fagopplæring. Hva dette vil føre til er det alt for tidlig å si noe om. Mange fylker har signalisert at de vil fortsette med 3 år i skole. Fra jord til bord Programområdet naturbruk samarbeider i dag tett med restaurant- og matfag som er lokalisert på Buskerud gård. Skolen ønsker framover å styrke og utvikle dette samarbeidet ytterligere. Kompetansen som programområdet innehar er meget viktig for naturbruk og lokal foredling av matvarer. Et raskt søk viser at Buskerud har nærmere 70 lokale matprodusenter med ulike produkter. Distribusjon skjer gjennom blant annet nettsteder, matbutikker, gårdsbutikker og Bondens marked. Dette er derfor et område med stort entreprenørskap som er viktig å utvikle videre for kommende bønder. Naturbruk Det jobbes med markedsføring og søkningen til Vg1 Naturbruk har økt betydelig. Målet er nok søkere på Vg1 til å dekke de tre Vg2 kursene som er i dag. Det er ønskelig å kunne spisse utdanningen allerede på Vg1-nivå mot de tre Vg2 retningene. Dette forutsetter tre fulle klasser på Vg1. Det vil fortsatt bli satsing på hest i årene som kommer siden dette er det området det i dag er best kompetanse og fasiliteter på. I tillegg til skoletilbudet er det bygget opp et godt tilbud utenfor skoletiden med rideskoletilbud som benyttes av lokalbefolkningen. Søkningen til Vg2 Landbruk har de siste årene vært dårlig. Det blir viktig å levere et godt tilbud på dette området fremover. Siden det ikke er nok elever på Vg1 Naturbruk, ser det ut til at det er Vg2 Landbruk som taper kampen om elevene. Når søkningen igjen går oppover på Vg1 Naturbruk vil skolen tydeligere kunne markedsføre denne retningen blant elevene. For å kunne levere kvalitetsundervisning på nasjonalt nivå vil et samarbeid med kompetansen som finnes i et fagsenter være viktig for skolen. Her kan skolen hente fagkompetanse for sine lærere og vi kan i enkelte tilfeller benytte fagsenteret som lærerkrefter på Vg2 nivå. Skolen har et sterkt ønske om å knytte seg opp mot agronomutdanning for voksne. Dette vil være aktuelt å gjøre i samarbeid med et fagsenter. Skolen ser for seg et aktivt samarbeid på dette området. Skolen ser lokalisering av et fagsenter på Buskerud gård som viktig for Naturbruk sin utvikling. Her vil man kunne finne kunnskap og samarbeidsformer som kan styrke Naturbruk. Dette er også viktig for konkurransen mellom naturbruksskolene hvis det blir større regioner. Da de aktuelle naturbruksskolene i andre omliggende fylkeskommuner har et slikt fagsenter eller er i gang med å etablere dette Eiendom og bygninger Siden 2010 er det investert store beløp på avdelingen på Buskerud med bakgrunn i fylkestingsakene 47/10 og 49/11. Til sammen er det siden 2010 investert rundt 108 millioner i rehabilitering og nybygg. I tillegg blir det i 2016 /17 investert ytterligere rundt 87 millioner i blant annet undervisnings- og kontorlokaler, bibliotek og kantine. Dette vil innebære en samlet investering og oppgraderinger i bygg og infrastruktur på rundt 200 millioner (eks. mva). Dette viser at fylkeskommunen satser på avdelingen på Buskerud gård. 10

14 4.2.4 Gårdsbruket Buskerud gård har 600 daa dyrket mark, hvorav 200 daa driftes av skolen. Øvrig areal og melkekvote inngår i en samdriftsavtale med en lokal melkeprodusent. Det vurderes om skolen skal drifte hele sitt areal når samdriftsavtalen går ut I satsingen på kretsløpsjordbruket, så vil det også være en fordel med en grovfôrbasert husdyrbesetning på Buskerud gård. En satsing på kretsløpsjordbruk vil også kunne innebære å knytte seg tettere opp mot lokalsamfunnet og kunne være en bidragsyter ovenfor lokalsamfunnet innen dette området. I dette ligger også et ønske om å utvikle et Inn på tunet-tilbud. To eksempler på målgrupper kan være psykisk helse og innvandrere. Begge disse gruppene kan ha stor glede av å dyrke egne produkter og stell av dyr, samtidig med at de integreres i samfunnet som finnes på et gårdsbruk. Bilde: Buskerud gård er en fin landbrukseiendom og opplæringsarena (foto: Eirik Kolsrud). 4.3 Kretsløpslandbruk som faglig profil Norsk landbruk skal bidra til at selvforsyningen av mat basert på norske ressurser opprettholdes og økes i takt med en voksende befolkning. Det må derfor utvikles driftsformer som kan levere kvalitet og volum av gode norske produkter i et langsiktig perspektiv. Aktuelle driftsopplegg må i tillegg gi grunnlag for verdiskaping som gir nødvendig driftsøkonomisk lønnsomhet i produksjon, foredling og omsetning, lokalt og regionalt. Et landbruk, som i større grad er basert på kretsløpsprinsipper, vil kunne møte ulike utfordringer samtidig med at flere hensyn integreres i aktuelle driftsopplegg og i tettere relasjoner til samfunnet. Derfor er det viktig å fokusere på kretsløpstenkning og matvaresystemer i praksis på en helhetlig måte, vinne erfaringer og utvikle ny kunnskap Kretsløpsjordbruk og lokalt matvaresystem I kretsløpsjordbruk ligger et stort potensiale for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats og produksjon av miljøgoder. Temaene er relatert til klimagassutslipp og karbonbinding, samt til forurensning til vann, jord og luft. Et miljø- og klimavennlig landbruk i praksis, med direkte forbindelse mellom landbruk og samfunn, bør vektlegges. Andelsbruk der forbrukere kan knytte direkte kontakt til landbruket - og bygge tettere allianser, hører naturlig inn her. Områder utover matproduksjon hører også med i kretsløpstanken, ved at ressursene i matavfall og annet organisk avfall fra storsamfunnet bringes tilbake til landbruket som en ressurs for energiproduksjon, gjødsel og jordforbedring. 11

15 Østersjølandene har via to EU-prosjekt - BERAS (Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society), gjennomført en bred studie av hva som var nødvendig for å redde Østersjøen fra å bli en død sjø på grunn av overgjødsling med nitrogen. Dette arbeidet har ført til Diet for a green planet der fokus er kosthold med utgangspunkt i globale forutsetninger og etisk forsvarlig fordeling av ressurser. BERAS involverer kommuner, skoler, institusjoner, privathusholdning og dagligvarehandel i et opplegg som innebærer bruk av en større andel vegetabiler i kosten. Nettsidene deres vil gi mer informasjon om kretsløpsjordbruk (beras.eu). Prinsippene i «Diet for a green planet» er egnet for Buskerud. Hvordan kretsløpstenkning og praksis kan bidra til å gi landbruket større bærekraft er hovedmålet. Modeller og metoder for å redusere erosjon og næringsavrenning fra jordbruket til Østersjøen kan overføres til jordbruket i Buskerud, som grunnlag for vannforvaltning, klima, miljø og landbruksbasert næringsutvikling. Kretsløpsjordbruk og lokalt matvaresystem kan derfor være strategisk viktig for utvikling av landbruket i Buskerud uavhengig av driftsform. Modum kommune har en positiv holdning til å jobbe videre med kretsløpsjordbruk i kommunen. I juni 2016 sendte de en søknad til Miljødirektoratet om et forprosjekt for å etablere kretsløpsjordbruk i kommunen. Hovedutvalget for utdanning behandlet i sak 23/16 kantinedriften i de videregående skolene og nasjonale retningslinjer for servering av mat. Dette kan kobles til kretsløpsjordbruk og lokalt matvaresystem. Flere punkter vedtaket til hovedutvalget er noe Rosthaug vgs. kan følge opp som en pilotskole hvis ønskelig: - 50 % av maten i fylkeskommunens kantiner og skoler skal være økologisk og helst kortreist innen 2019 (punkt fem i vedtaket). - Fylkeskommunale kantiner skal ha mulighet til å gjøre egne innkjøpsavtaler med lokale leverandører (punkt seks i vedtaket) Skogen - en viktig del av et kretsløpslandbruk Skogen er en del av et kretsløpslandbruk og vil være viktige for å nå energi-, klima- og miljømål. Skogen har en unik evne til å binde og lagre CO2, og er derfor en avgjørende ressurs i kampen mot klimaendringene. Norge slipper ut 43 millioner tonn CO2 i året. Skogen i Norge binder 24 millioner tonn CO2 i året. Aktivt skogbruk og økt bruk av tre og bioenergi kan bidra med en utslippsreduksjon på inntil 9,5 millioner tonn Co2 per år om hundre år. I tillegg bidrar skogene til klimavennlig verdiskaping og ivaretakelse av biologisk mangfold. Hovedmålene i skogpolitikken bygger opp under dette gjennom satsing på økt bruk av trevirke til ulike former for trebruk og til energiformål, og en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. 4.4 Fremtidens kompetansebehov Norge vil mangle fagarbeidere om ti år, - det er kritisk. Svakest rekruttering er det innenfor primærnæringene, matindustri og reiseliv. Disse utgjør en verdikjede av samfunnsmessig stor betydning, men rekrutteringen til yrkesfagene her er svak. Det vil i økende grad bli behov for formalisert kompetanse, særlig kombinasjonen biologi og teknologi. Den teknologiske utvikling i disse næringene er enorm, noe som gjør at kompetansebehovet er i endring. 12

16 Yrkesfaglig utvalg (1 av 5 utvalg nedsatt av Utdanningsdirektoratet) har nylig kommet med forslag og anbefalinger til endringer. Skolen, bransjen og foreldre har et felles ansvar for at vi har ungdommer med praktisk kompetanse av høy kvalitet, for et næringsliv i stadig mer internasjonal konkurranse. Klimaendringer, bioøkonomi og «det grønne skiftet» vil gi nye arbeidsoppgaver i primærnæringene. I landbruket går utviklingen mot mer spesialisert produksjon med økt volum, i tillegg til mer variert produksjon og tilleggsnæringer knyttet til gårdsdriften. Samtidig henter mange gårdbrukere hoveddelen av sin inntekt utenfor gården. Utviklingen i matindustrien følger tilsvarende to hovedretninger som landbruket: teknologiintensive bedrifter som produserer store volum og mindre håndverksbaserte bedrifter som produserer i mindre skala. Næringa er mangfoldig og har et sammensatt og ulikt kompetansebehov, fra ufaglærte til ulike kombinasjoner av fagkompetanse innen teknologi, håndverk og industri, håndverk, og håndverk og service. Utvalget påpeker at myndighetene må samarbeide med partene i arbeidslivet i det videre arbeidet. (Fra forord og sammendrag, yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæringen, Utdanningsdirektoratet februar 2016). Figur: Søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer på Vg1, 2007 til 2015 (Utdanningsdirektoratet, 2016). Figuren viser at rekrutteringen til utdanningsprogrammene naturbruk, service og samferdsel, og restaurant- og matfag er lav i forhold til de andre utdanningsprogrammene. Utviklingstrekk og kompetansebehov: Mer spesialisert produksjon, økt volum på større bruk krever mer spesialisert kompetanse Tilleggsnæringer som Inn på tunet og besøksgård - behov for variert kompetanse som markedsføring, salg og produktutvikling Innleid arbeidskraft fører til at mange bønder får en rolle som bedriftsleder og utvikler Fremtidens landbruksakademikere må ha kunnskap om praktisk landbruk Kombinasjon av yrkesutdanning og utdanningen på videregående nivå er avgjørende for landbrukets videre utvikling 13

17 Økt lokal, håndverksbasert produksjon av mat og drikke med lokal identitet. Ofte mindre familiebedrifter knyttet til gårdsbruk, - særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie En god struktur for ungdom og voksne: En forutsetning for at landbruket skal få dekket sitt kompetansebehov, er at alle fylkeskommuner tilbyr landbruksutdanning. Elevene må ha rimelig reiseavstand til skolen Næringen trenger en solid grunnutdanning både for praktiske yrkesutøvere og for personer som ønsker seg videre til høyere utdanning Utdanningen bør være generell og inkludere elementer av bedriftsøkonomi og entreprenørskap, et treårig skoleløp er best egnet til dette Skolene bør ha egen arena for elevpraksis, da det er vanskelig å finne tilstrekkelig egna læreplasser Mange tar agronomutdanning som voksne. Opplæringstilbudet er sentralt for kompetansen i landbruket og for den enkelte næringsutøver, inkl. innvandrere. Landbruket trenger både yrkesutøvere og akademikere, Vg3 studieforberedende naturbruk må fortsatt være et tilbud i utdanningsprogram for naturbruk. Anbefalinger fra yrkesfaglig utvalg: Kommunene og fylkeskommunene må styrke rådgivning og karriereveiledning i ungdomsskolen og videregående skole betraktelig Skolen og næringslivet må samarbeide tettere, og fylkene må legge til rette for møteplasser og systematisk erfaringsutveksling Skolen bør legge til rette for at kompetanse fra næringslivet brukes der læreren mangler fagutdanning Utdanningsmyndighetene bør videreføre agronom på videregående nivå som et treårig skoleløp og vurdere mer detaljerte læreplaner som sikrer at det blir lagt vekt på mat og fôr - læreplanene må fokusere på sammenhengen mellom agronomi, biologi og bioøkonomi - videreføre studieforberedende Vg3 i naturbruk og flytte Vg3 sjømatproduksjon til naturbruk. - fag fra restaurant- og matfag gir nødvendig kompetanse om hygiene og råvare Utdanningsmyndighetene kan bidra til å øke fagarbeiderens anerkjennelse, omdømme, verdsetting og rekruttering ved - å ta ansvar for at utdanningen holder gjennomgående høy kvalitet - å sikre at opplæringen svarer til arbeidslivets forventninger og er kjent for bedriftene som tar inn lærlinger og fagarbeidere - at fagmiljøene/næringen kan bidra til å forme utdanningen og være en aktiv part - rekrutteringskampanjer i samarbeid med bransjeorganisasjonene - at dagens karriereveiledning/rådgivningstjeneste styrke 4.5 Utviklingen på Buskerud gård og anbefalingene fra yrkesfaglig utvalg I ble det Buskerud gård vurdert som et modellbruk for kretsløpsjordbruk i et nasjonalt prosjekt i regi av Statens landbruksforvaltning. Det ble gjort et grundig arbeid for å se på mulighetene for å arbeide med prinsippene for et kretsløpsjordbruk i dette forprosjekt. Da midler til hovedprosjekt ikke ble gitt, så stanset dette arbeidet noe opp. 14

18 I regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud ( ) skriver Fylkesmannen i Buskerud: Styrke skolene ved oppbygging av regionale kompetansesentre i Buskerud. Fagsenter på Rosthaug vgs. avd. Buskerud, om jordkultur og avrenning. Østlandsforskning skriver i sin rapport om fremtidsrettet kompetansetilbud for landbruket på Sør-Østlandet: Når det gjelder rekruttering og et framtidig kompetansetilbud til landbruket er våre viktigste forslag til tiltak at det utvikles et kompetansesenter i hvert fylke. De sentrale elementene i kompetansesentrene består av naturbruksskolene, landbruksrådgivere, regnskapskontorer og andre Skolen har i tillegg til kretsløpsjordbruk også et prosjekt med Inn på tunet (IPT) som ikke er satt i gang, der skolen både er kjøper og tilbyder av slike tjenester. Inn på tunet består i utvikle samfunnsnyttige velferdstjenester med gården som arena. Disse tre områdene (kretsløpsjordbruk, fagsenter og inn på tunet) går sammen til essensen av anbefalingene fra yrkesfaglig utvalg. 5. Organisatoriske og økonomiske forhold 5.1 Oversikt over fagsentra i landet Et grønt fagsenter kan organiseres på ulike måter. Grønne fagsentrene rundt i landet har løst dette på ulik vis. De fleste har forbindelse med fylkeskommunen eller en læringsinstitusjon, mens andre er samlokalisert i et selvstendig fagmiljø. Fagsenter Fylkeskommunen Samlokalisering Mære, Nord-Trøndelag X Gjennestad, Vestfold X Skjetlein, Sør-Trøndelag X X Ulvik, Hordaland X Søve, Telemark X (X) Hvam, Akershus X Blæstad, Hedemark (X) X Tabell: Et fagsenter kan organiseres på flere måter. Noen er direkte underlagt fylkeskommunen (for eksempel Mære), andre har et samlokalisert fagmiljø uten direkte kontakt med en læringsinstitusjon (for eksempel Gjennestad). Det finnes også kombinasjoner av disse to (for eksempel Blæstad). Mære landbruksskole, Utviklingsavdelingen, Nord-Trøndelag: En del av Mære landbruksskole (fylkeskommunen) Strategisk råd som styrende organ Utviklingsavdelingen delt inn i fagområder: matnavet, klima/energi, skogbruk og landbruk Skal være selvfinansierende, ingen grunnbevilgning 50 % av inntektene fra kursavgifter, resterende inntekt fra prosjektmidler 15

19 Bruker mye tid på å skaffe finansiering. Fakturerer alle timer som blir brukt. Hovedsatsing: Lokalmat, volumproduksjon i jordbruket og energi- og klima i landbruket. Har stort nedslagsfelt (3 fylker) Utdanning i nært samarbeid med andre kompetansemiljøer Påtar seg div. utviklingsprosjekter på oppdrag fra bedrifter og institusjoner. Grønt Fagsenter Landbruksportal Vestfold (Gjennestad): Grønt Fagsenter leier 3 bygninger av Gjennestad gartnerskole Frittstående i forhold til Gjennestad/fylkeskommunen 9 tjenesteytende/rådgivende organisasjoner innen landbruk er lokalisert på fagsenteret Vestfold Bondelag er navet Er sekretariat for ytterligere 6 organisasjoner Felles møte-/kursrom Benytter også forelesningssal og kjøkkentjenester på Gjennestad Deler fellesutgifter etter bruk Samarbeider om kursvirksomhet (forelesing, påmelding m.m.) Hjemmeside er landbruksportal for Vestfold, brukes også av offentlige aktører Landbrukssenteret Blæstad, Hedemark: Høgskolen i Hedemark er vertskap og er samlokalisert med 7 landbruksrelaterte virksomheter (leietakere). Styringsgruppe med en representant fra hver leietaker for å diskutere felles problemstillinger. Jevnlige lunsjseminarer for hele fagmiljøet Hedemarken landbrukskontor (Hamar, Løiten og Stange) har også tilhold på Blæstad. Positivt med samlokalisering, men varierende grad av faglig nytte for leietakerne. Samarbeidet på tvers av fagmiljøene ikke så aktivt som man hadde ambisjoner om ved etableringen av landbrukssenteret. Det er også noe konkurranse mellom fagmiljøene ved søknad om prosjektmidler. Landbruksrådgivinga har emneansvar for jordbruksfagene ved høgskolen. Landbrukskontoret har gjesteforelesninger for studentene Studentene kan delta på fagmøtene som arrangeres. En del innleveringsoppgaver baserer seg på utredninger og prosjekter som aktørene i landbrukssenteret har behov for å få utført. 5.2 Organisering Et fagsenter bør ha en koordinerende rolle og brukes som et nav blant «grønne» organisasjoner og kursholdere. Det må derfor etableres et godt kontaktnett med andre aktører utenfor fagsenteret, det er naturlig å samarbeide med for gjennomføring av kurs, utviklingsarbeid osv. Fagsenteret bør stå for en felles profilering av kursvirksomhet, også i forhold til aktører som er lokalisert utenfor fagsenteret. Flere fagsentra har erfart at et viktig suksesskriterium er å ha en styringsgruppe som et bindeledd mellom eierne/driverne og næringa. Her må det være deltakelse fra både landbruksnæringa (faglag), fylkeskommune (utdanning), fylkesmannen og fagsenteret (jfr. strategisk råd på Mære og styringsgruppe ved Blæstad). På den måten ansvarliggjør man 16

20 partene, slik at fagsenteret får den rollen og oppmerksomheten det bør ha for å kunne utvikle seg i takt med behovet. Ved lokalisering på en videregående skole må man også kunne legge til rette for gjensidig nytte mellom elever og fagsenter, i forbindelse med elevoppgaver og undervisning, selv om skolen ikke er den aktive part i fagsenteret. 5.3 Økonomi Fagsentrene underlagt Fylkeskommunene rundt i landet er stort sett selvfinansiert, med inntekter hovedsakelig fra kursavgifter og omsøkte offentlige prosjekt-/tilskuddsmidler. Hovedinntrykket er at når disse er de eneste finansieringskildene beslaglegges mye ressurser (tid) og det skaper et stressmoment i hverdagen. Grunnbevilgning fra fylkeskommunen er et savn blant flere fylkeskommunale fagsentre. De selvstendige fagsentrene har også inntekter fra offentlige prosjekt-/tilskuddsmidler og kursavgifter, men har i tillegg inntekter fra rådgiving og tjenesteyting. Hver enkelt virksomhet har sin egen selvstendige økonomi. Det kan i oppstarten av et fagsenter være gunstig med en finansiering over tre år i første omgang for så å evaluere erfaringer. Fagsenteret må gis skikkelige rammebetingelser i oppstartsfasen med vekt på å bygge det faglige innholdet til fagsenteret. 5.4 Hovedsatsingsområder Det må også vurderes hvilke fagfelt Buskerud skal ha spisskompetanse på. Her må man velge temaer som er framtidsrettet og interessante, samtidig som det harmonerer med ressurstilgangen. Kretsløpsjordbruket er aktuelt satsingsområde, der også energitilgang er en naturlig del av et bærekraftig landbruk. I tillegg er det tradisjon for både helse/omsorg og lokalmat i regionen. 5.5 Bygninger og fasiliteter I løpet av 1,5 år vil dagens undervisningsbygg, bibliotek, kantine og kontorer bli renovert/bygget nytt på Buskerud. Det betyr at bygningen som ble benyttet til kontorer fram til februar d.å. kan bli frigjort til andre formål. Bygningen er bygget i 1910 og var opprinnelig brukt til undervisning. Det kan være plass til rundt ti kontorer i bygningens første etasje. I tillegg kommer enkel garderobe, lite møterom og tekjøkken. Andre etasje har like stort nyttbart gulvareal (249m 2 ). I tillegg er det tredje etasje som har vært brukt til lager. Det kan ut fra dette etableres rundt kontorplasser i denne bygningen. Kontorene vil være i form av både enkeltkontorer og landskap. Noen rom bør ha ekstra lydisolasjon. Bygningen vil ikke være tiltenkt andre funksjoner/aktivitet. Slikt må derfor være lokalisert i andre lokaler som er egnet for formålet. Utleie vil skje i regi av bygge- og eiendomskontoret i fylkeskommunen. Møter og kurs vil være en sentral del et fagsenters aktivitet. Ofte vil dette ha mange deltakere (eksempelvis 40 til 60 deltakere). I dag nyttes skolens kantine til slike møter. Det krever ommøblering og gir lite hensiktsmessige møte-/kurslokaler. Dagmøter er dessuten vanskelig å 17

21 gjennomføre på grunn av kantinedriften. Å bygge et auditorium vil gi langt bedre forhold for møter og kurs, samt gi nye muligheter for skolens og fagsentrets virksomhet Lokaler og fasiliteter Fagsenteret må ha hensiktsmessige kontorlokaler som tilfredsstiller dagens standard. I tillegg er det en del andre fasiliteter som fagsenteret bør ha, enten i fagsenterets bygning eller sammen med skolen: - Stort møterom: Sammen med skolen. Det vil være svært viktig at fagsenteret har dette tilgjengelig til møter og kurs. Det mest hensiktsmessige og ønskelige vil være et auditorium (plass til 60 personer). - Lite møterom (opp til 10 deltakere): I fagsenterets bygning. - Garderober og toalett: I fagsenterets bygning. Dette gjelder garderobe for yttertøy. Dusjanlegg og garderobe for arbeidstøy må være andre steder. Det må avklares om dette kan være felles med skolen. - Lager og arbeidsrom: Dette må lokaliseres utenfor fagsenterets kontorlokaler og være lett tilgjengelige. - Tele/data: Nettverk/linjer må være tilstrekkelige for normal kontoraktivitet. - Kantine/spiserom: Benytte skolens kantine. - Kontortjenester: Felles sentralbord, kopirom, frankering og brevutsending bør vurderes. - Parkeringsplasser og adkomst: Behov for parkeringsplasser. Flere og større bygninger gjør at indre tun minker. Parkeringsplassene må derfor legges utenfor tunet. Inn-/utkjøring og stopp for buss er viktig å ivareta på en god måte Konkrete behov Første etasjen blir trolig leid ut til Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (NLRØ). Det er mange felles utfordringer for et fagsenter og for NLRØ. Flere må løses for NLRØ nå og dermed også for fagsentret. Når NLRØ skal ha første etasje, så bør også andre etasje gjøres klar for kontorer. Dette vil gjøre at fagsenteret har mulighet for å vokse og ta inn i seg andre aktører fortløpende. 18