STATUS FOR KOMMUNALE VEIER I MODUM OG STRATEGIER FOR KVALITETSHEVNING

Transkript

1 STATUS FOR KOMMUNALE VEIER I MODUM OG STRATEGIER FOR KVALITETSHEVNING Ny vei med fortau, Geithusveien ved Krokafeltet Sist revidert: 1. november 2010

2 Figur 4. Manglende markering, Badeveien Figur 1. Geithusveien Figur 5. Bråtaveien Figur 2. Industriveien Figur 6. Jellumveien Figur 3. Nedre Luisenbergvei Figur 7. Åsveien

3 FORORD En arbeidsgruppe bestående av Teknisk sjef, Harald Silseth, nestleder teknisk, Endre Larsen, driftsansvarlig veg og anlegg, Arild Christiansen, formann for kommunalteknisk avd., Tor Ivar Holmen og arealplanlegger Brede Kihle, har på oppdrag av Rådmann Aud Norunn Strand sett på hvilke tiltak som er nødvendige på det kommunale veinettet i kommende budsjettperiode Arbeidsgruppa ser på rapporten som svært nyttig og ønsker å videreføre arbeidet i årene fremover. Rapporten kan også utvides slik at veiprosjekter som er gjennomført kommer med i rapporten. Arbeidsgruppa mener en slik dokumentasjon vil danne et godt grunnlag i arbeidet med budsjettet og fordelingen av midlene i kommende år. Tallmaterialet i rapporten er hentet fra kommunens egne data og fra Statistisk sentralbyrås sine internettsider ( hvor dette er oppgitt. Teknisk sjef, Harald Silseth Modum kommune, 1. november /33

4 ~ INNHOLD ~ FORORD... 3 SAMMENDRAG BAKGRUNN Det kommunale veinettet Ansvar BEHOVSVURDERING Kriterier for tilstandsvurderingen Resultater PRIORITERTE TILTAK Kriterier for prioriteringen Tiltak innenfor vedtatt økonomiplan Forslag til økonomiplan DISKUSJON Kostnadsfordeling drift og vedlikehold Ressursbruk på samferdsel sammenlignet med andre kommuner Hva er vårt mål KONKLUSJON VEDLEGG Liste over tilstanden på det kommunale veinettet med estimerte kostnader Inndeling av veinettet etter viktighetsgrad /33

5 SAMMENDRAG Det kommunale veinettet i Modum utgjør 119,5 km hvorav ca. 100,9 km er kjøreveier og 18,6 km er gangveier. Asfalterte veier utgjør 84 km (70 %) av veinettet, mens 35.5 km (30 %) er grusvei. Utbedringsbehovet er beregnet til å utgjøre 83 % av veidekket. De estimerte kostnadene for etterslepet er beregnet til å utgjøre i overkant av 81 mill. kr. Hvis man kun tar for seg veier med større skader og mangler utgjør dette 45 % av veidekket. Beløpet for å få i stand disse veiene er estimert til å koste ca. 60 mill. kr. Ut fra en prioritering av veinettet etter viktighetsgrad hvor veiene er delt inn i meget viktig vei, viktig vei og mindre viktig vei, utgjør 51 % av veinettet i kommunen av meget viktige veier, 33 % viktige veier og 16 % mindre viktige veier. Kriteriene for vektingen av veiene har vært trafikkmengde, skolevei, viktig bindeledd for næring, trafikksikkerhet og om veien har kollektivtrafikk. Sammenlignet med de estimerte kostnadene for etterslepet utgjør veier som er vektet som meget viktig vei en kostnad på ca. 44 mill. kr å få utbedret. Hvis man kun tar for seg veier som er vurdert som meget dårlig og dårlig vei, utgjør dette beløpet 12,6 mill. kr. For mindre bra vei er beløpet alene estimert til 20,5 mill. kr. Dette er utelukkende veier som er vektet som meget viktig veier i kommunen. For budsjettåret 2009 utgjorde vinterdrift (brøyting, salting og strøing) 51 % av de samlede driftsutgiftene og veidekke 17 % (veilapping, veihøvling og støvbinding). Sammenlignet med 5 andre kommuner i landet, som i 20 var med i et bestillingsprosjekt fra Kommunal- og regionaldepartementet, hvor ressursbruken på de kommunale veiene ble kartlagt, fordeler utgiftene seg overraskende likt med Modum kommune. Her utgjorde vinterdrift 46 % av utgiftene og veidekke 16 %. Dette understreker at vinterdrift er en stor budsjett-tyv som uavhengig snørik eller snøfattig vinter går utover midlene til veivedlikeholdet. Det at kun 17 % av driftsutgiftene for budsjettåret 2009 gikk til konkret dekkfornyelse må tas med i beregningen når budsjetter skal vedtas. Når vi sammenligner pengebruken på samferdsel med andre kommuner kommer Modum dårlig ut. Tall fra SSB (KOSTRA-nøkkeltall) viser en svak positiv utvikling når det gjelder netto driftsutgifter i perioden Sammenlignet med gjennomsnittet for Buskerud for samme periode viser imidlertid at det er blitt satt av mer midler til driftsutgifter, spesielt fra 20 og frem til i dag. Forskjellen i 2009 mellom Buskerud og Modum er på 277 kr pr. innbygger. Ser man på brutto investeringsutgifter slår dette negativt ut for Modum sin del for årene , mens det for Buskerud viser en positiv utvikling. Modum kommune har de siste årene trappet ned på investeringene på samferdsel. For året 2009 var forskjellen mellom gjennomsnittet for Buskerud og Modum på 502 kr pr. innbygger. 5/33

6 1. BAKGRUNN Nasjonalt sett har kommunens rolle som veiholdere økt betydelig de siste årene, og i dag er hele km eller 42 % av det offentlige veinettet i Norge kommunale veier (kilde: SSB). Å bygge og vedlikeholde veier er derfor en viktig del av kommunens oppgaver. For å kunne forvalte veinettet på en forsvarlig 29 % måte er det viktig å kunne dokumentere tilstanden på det kommunale veinettet og kartlegge vedlikeholdsbehovet. Dette har vært utgangspunktet for rapporten, i tillegg er det foretatt et kostnadsestimat for etterslepet. 42 % Veglengder pr. 1. januar % Riksveier Fylkesveier Kommunale veier 1.1. Det kommunale veinettet Modum kommune har ansvaret for 119,5 km med kommunale veier. Av dette er 18,6 km gangveier. Ca. 70 % av veidekket er asfaltert. Det kommunale gatelysnettet består av ca 2500 lampepunkter. Vedlikeholdet av dette er satt bort til MidtNett Buskerud Ansvar Modum kommunen har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale veier jf. Vegloven 9 3. ledd (Fylkeskommunene sørger for fylkesveier, staten for riksveiene.) Tjenesten skal sikre framkommelighet, trygg ferdsel og ivareta miljø- og samfunnsinteresser. Drift og vedlikehold omfatter følgende: Fornyelse, reasfaltering, reparasjon Drenering, bortledning av overvann Veg- og gatebelysning Renhold og feiing av veier og gater, Støvbinding på grusveier Vintervedlikehold, brøyting og strøing Trafikksikkerhetstiltak, klipping av kantvegetasjon, sperringer og skilting Videre har kommunen et forvaltningsansvar som omfatter: Avkjøring til kommunale veier tillatelser Byggetiltak langs offentlige veier byggegrenser til vei Gravetillatelser i og nær offentlige veggrunn Fartsregulering, skilting Trafikksikkerhet 6/33

7 2. BEHOVSVURDERING For å kunne oppfylle vårt ansvar som veimyndighet må vi sørge for at vi har et veinett som er i forsvarlig stand. Gode veier er en viktig del av dagens velstandssamfunn. Kommunens innbyggere har daglig behov for å komme seg til arbeid, skole, forretninger og fritidsaktiviteter. Videre trenger næringslivet og kollektivtrafikken god framkommelighet hele året. Et velholdt veinett er derfor svært viktig i ethvert lokalsamfunn, noe som gir gode bomiljøer og bedre trafikksikkerhet. Vi har derfor sett på hele kommunens veinett og vurdert tilstanden på hver enkelt vei og kommet frem til hvilke tiltak som er nødvendige. Dette er gjort ved befaring og lokalkunnskap fra kommunens eget mannskap som står for den daglige driften og vedlikeholdet av vegnettet. Når det gjelder vegdekkets holdbarhet vil dette variere ut fra flere kriterier. Trafikkmengde og hvilke kjøretøy som trafikkerer veiene er avgjørende for holdbarheten, samtidig har vegstandarden og kvaliteten på dekktypen mye å si for hvor robust veien er mot naturpåvirkninger (telehiv, grunnvann, nedbør, m.m.) og slitasje fra vegtrafikk. Generelt kan man si at normal levetid på vegdekket varierer mellom 10 og 20 år. Veier med god standard og lav trafikkmengde kan ha en levetid opptil 30 år Kriterier for tilstandsvurderingen Tilstanden på veiene er delt opp i følgende 5 kategorier: 1. Meget bra 2. Bra 3. Mindre bra 4. Dårlig 5. Meget dårlig Tabell 1. Inndeling av veikategorier. På neste side følger en nærmere vurdering av de forskjellige tilstandskategoriene. 7/33

8 Status for kommunale veier i Modum og strategier for kvalitetshevning 1. Meget bra vei karakteriseres som ny vei eller vei som fremstår som feilfri på grunn av minimal slitasje. Litt sprekkdannelser/krakelering tillates, men i svært liten grad. 2. Bra vei karakteriseres som fullt kjørbar vei, men med synlige spor etter slitasje. Slitasjen er likevel så liten at det ikke går utover kjørbarheten. Noe mer sprekker i veidekket tillates. 3. Mindre bra vei karakteriseres av mer synlig slitasje i slitelaget (asfalten) hvor trafikkbelastningen, telehiv og andre naturpåvirkninger har forårsaket oppsprukne/krakelerte partier, humper, svanker og utglidning av masse. 8/33

9 4. Dårlig vei har dårlig kjørbarhet på grunn av store sprekkdannelser med hull og dumper i veien. Bærelaget er generelt dårlig. Dette resulterer i setningsskader og dype hjulspor. 5. Meget dårlig vei har en slik forfatning at veien nesten ikke lenger er kjørbar innenfor de rammene den ble bygget for. Typisk eksempel er at man må senke farten på bilen til under gjeldende fartsgrense for å unngå skader på bil. Disse veiene har dårlig trafikksikkerhet og strakstiltak er nødvendig. For disse veiene må bærelaget ofte byttes ut/suppleres før ny asfalt kan legges. 9/33

10 2.2. Resultater Vi har totalt 212 veistrekninger i kommunen. Av disse er 129 vektet som bra eller meget bra vei. Veistrekninger med tilstandsgrad mindre bra til meget dårlig vei utgjør 83 stk. Dette betyr ikke at hele veistrekningen for de aktuelle veiene skal fornyes, men deler av dem. I noen tilfeller kan det kun gjelde et bestemt område på bare noen få meter. Andre veistrekninger igjen kan ha behov for nytt bærelag og nytt asfaltdekke på lengre partier. Eksempelvis har Jarenveien, med en veilengde på 4,7 km, fått tilstandsgrad 1, 3 og 5. Her er det behov for vedlikehold på 2,9 km, mens 1,8 km er vektet som meget bra vei hvor det ikke er behov for noen utbedringer. For å kunne gi et estimat av hvilke kostnader det er snakk om har vi for hver tilstandsgrad vurdert kostnadene per løpemeter. Målet er å få alle veiene opp på tilstandsgrad 1, meget bra vei, vi har derfor tatt med alle veier som har mangler, det vil si veier med tilstandskategori 2, 3, 4 og 5. Graden av veislitasje er bestemmende for kostnadsnivået for veivedlikeholdet, jo større slitasjen er desto høyere blir kostnadene. Beregningsgrunnlaget for disse kostnadene er representert med en gjennomsnittsverdi da manglene vil være forskjellige. Beregningsgrunnlaget er som følger: Tilstandsgrad Kostnad i kr pr. løpemeter Kostnad i kr pr. løpemeter Kjørevei Gangvei 2 500,- 300, ,- 700, , ,- Tabell 2. Beregningsgrunnlag. Denne utregningsmodellen gir et generelt bilde av kostnadsbehovet på de kommunale veiene, men kostnadene er beregnet ut fra erfaringsdata på området. Den totale summen bør derfor gi en rimelig god pekepinn på de totale kostnadene. Alternativet til denne metoden ville vært å definere manglene på hver enkelt strekning i detalj og angitt kostnadene for hver enkelt av dem. Dette ville gitt mer presise kostnadsestimater, men ville vært langt mer tidkrevende. Fullstendig liste over tilstandsvurderingen for det kommunale veinettet med estimert kostnad for hver veistrekning følger som vedlegg. Tabellen under viser at det er et utbedringsbehov på 83 % av veidekket, som tilsvarer en kostnad på ca. 81 mill kr. Da har vi tatt med 2 er veier som har mindre mangler og som i utgangspunktet er en bra vei. Hvis vi kun tar mindre bra, dårlig og meget dårlig vei, er det behov for utbedring av 45 % av veidekket. Beløpet for å få i stand disse veiene tilsvarer ca. 60 mill. kr. 10/33

11 Kommunale kjøreveier Tilstands- Total Pris pr. Antall grad lengde i m løpemeter Sum - kr Total kostnad: Kommunale gangveier Tilstands- Total Pris pr. Antall grad lengde i m løpemeter Sum - kr Total kostnad: Total kostnad - kjøreveier og gangveier: Kostnad kjøreveier og gangveier med tilstandsgrad 3, 4 og Tabell 3. Utregning av vedlikeholdskostnader på det kommunale veinettet. 11/33

12 3. PRIORITERTE TILTAK 3.1. Kriterier for prioriteringen Ut fra en gitt sum i budsjettet er det nødvendig å gjøre noen prioriteringer av hvilke veier som skal tas først. Vurderingen av tilstanden på veiene i kap. 2 viser et betydelig etterslep og det er ikke realistisk å komme i mål med alt. Vi har derfor foretatt en prioritering av veinettet ut fra ulike kriterier for å sikre at de viktigste veiene med størst mangler blir tatt først. Alle veiene er naturlig nok viktige for dem som bruker veien som atkomst til sin boligeiendom, men enkelte veier har på grunn av trafikkmengde, funksjon etc. større betydning. Kriteriene for vektingen av veinettet har vært følgende: Trafikkmengde Skolevei viktig bindeledd for barn, myke trafikkanter Viktig bindeledd/næring Trafikksikkerhet Kollektivtrafikk (busstrafikk) Ut fra disse kriteriene har vi delt inn veinettet i 3 kategorier: 1. Meget viktig 2. Viktig 3. Mindre viktig Meget viktig vei har stor trafikkmengde, årsdøgntrafikk på over 1000 kjøretøy, og er et viktig bindeledd for trafikken i kommunen. Veien har busstrafikk og/eller er skolevei viktig bindeledd for myke trafikkanter. Hvis veien går ut over trafikksikkerheten (tilstandsgrad 5), vil veien havne automatisk i denne kategorien. Eksempler: Geithusveien, Badeveien, Jellumveien og Skolegata Viktig vei har middels trafikkmengde, årsdøgntrafikk på Samlevei for et større boligområde eller bindeledd mellom disse. Veien kan være viktig for et mindre antall bedrifter. Veien har ikke busstrafikk. Eksempler: Industriveien, Sandgata og Rådhusveien. Mindre viktig vei har liten trafikkmengde og ikke busstrafikk. Atkomstvei til et mindre antall boenheter. Eksempler: Barnålveien, Hubroveien og Doktorveien. Når det gjelder gangveier er disse vektet etter hvor mye de blir brukt og om de er viktige som adkomst til viktige institusjoner (skole, barnehage, idrettsplass etc.). Resultatet av inndelingen er lagt inn i tabellen nedenfor, her har vi også lagt inn vedlikeholdskostnadene for hver kategori. For fullstendig liste, se vedlegg 2. 12/33

13 Samlet kostnadsfordeling etter viktighetsgrad Km med vei Kostnad - kr Sum kostnader viktighetsgrad Sum kostnader viktighetsgrad Sum kostnader viktighetsgrad Totalt Kostnadsfordeling etter viktighetsgrad - kjørevei Sum kostnader viktighetsgrad Sum kostnader viktighetsgrad Sum kostnader viktighetsgrad Totalt Kostnadsfordeling etter viktighetsgrad - gangvei Sum kostnader viktighetsgrad Sum kostnader viktighetsgrad Sum kostnader viktighetsgrad Totalt Tabell 4. Inndeling av veier etter viktighetsgrad med estimerte kostnader. Tabell 4 viser de estimerte kostnadene for hver kategori når veiene er vektet i forhold til viktighetsgrad. Ut fra veilengde utgjør viktighetsgrad 1 51 % av veienettet, mens viktighetsgrad 2 og 3 utgjør henholdsvis 33 % og 16 %. Den totale summen for veier som er vektet som meget viktig vei utgjør en vedlikeholdskostnad på ca. 44 mill kr. Sammenligner vi disse dataene med hvilken tilstandskategori veiene er definert som, får vi interessante tall, se tabell 5. For kjøreveier med viktighetsgrad 1 utgjør veier med tilstandsgrad meget dårlig og dårlig vei ca. 33 % (12,6 mill kr) og mindre bra vei ca. 53 % (20,5 mill kr). Dette er veier som må prioriteres høyt da forfatningen på veiene er dårlig samtidig som de er blant de viktigste veiene i kommunen. Kjørevei Tilstand/Viktighetsgrad Sum - kr 4/ / Sum - kr Gangvei Tilstand/Viktighetsgrad Sum - kr 4/ / Sum - kr Tabell 5. Vedlikeholdskostnader fordelt etter viktighetsgrad og sortert etter tilstand. 13/33

14 3.2. Tiltak innenfor vedtatt økonomiplan Økonomiplanen for ble vedtatt av kommunestyret i møtet , sak 79/09. Følgende budsjett for samferdsel ble vedtatt: Driftsutgifter 6,1 6,1 6,1 6,1 Investeringsutgifter 1,8 2,0 2,0 2,0 Gangveier 4,0 4,0 - - Sum samferdsel 11,9 12,1 8,1 8,1 Tabell 6. Vedtatt økonomiplan for i mill kr. Innenfor vedtatt økonomiplan er det ikke mulig å få utbedret alle veiene som er vektet som meget viktig vei og hvor tilstanden på veiene er meget dårlig og dårlig vei (12,6 mill. kr). Dette er uheldig. Investeringsmidlene som er satt av til gangveier er øremerket opparbeidelse av nye gangveier. Satsing på gangveier er spesielt viktig for trafikksikkerheten i kommunen, samtidig som det er miljøriktig og helsebringende å tilrettelegge for myke trafikkanter, gående og syklende, jf. satsingen på helsebringende tiltak i kommende kommuneplan Forslag til økonomiplan Behovet er estimert til ca. 81 mill kr med utgangspunkt i år En utbedringstakt på 20 år utløser et netto kapitalbehov på kr/år. Merkostnaden til akselererende forringelse er anslått til 1 mill kr/år. Det årlige kapitalbehovet er dermed beregnet til kr. I rådmannens forslag til budsjett for 2011 er det imidlertid ikke funnet rom for bevilgninger i denne størrelsesorden. Det ligger inne ca kr til dekkvedlikehold via driftsbudsjettet, kr til vei avsatt i anleggslista og kr til vei i investeringsbudsjettet totalt kr. Også videre i perioden er behovet større enn rammen. Rådmannens budsjettforslag: Driftsutgifter 6,2 6,2 6,2 6,2 Investeringsutgifter 1,5 1,5 1,5 1,5 Gangveier 4, ,0 Sum samferdsel 11,7 7,7 7,7 11,7 Tabell 7. Forslag til økonomiplan for i mill kr. Det innebærer et fortsatt økende etterslep på vegvedlikehold. 14/33

15 4. DISKUSJON 4.1. Kostnadsfordeling drift og vedlikehold Med utgangspunkt i budsjettet for 2009 har vi sett på hvordan utgiftene til drift og vedlikehold fordeler seg. Dette er grovt utregnet. Som det fremkommer i tabellen under går mye av kostnadene til vinterdrift (brøyting, salting og strøing), over 50 %. Mye av disse pengene er betaling av tjenester, ca. 50 % ( kr). Vegdekke utgjør 17 % av budsjettet og dette er penger som blir bruk til konkrete tiltak som lapping, høvling og støvbinding av grusveiene. Vedlikehold av gatelysnettet er satt bort til Midtnett Buskerud som sammen med drift (strømutgifter) utgjør 9 % av kostnadene i Kantklipp utgjør den minste delen på 3 %. Annen drift og vedlikehold utgjør 20 % og er en samlekategori for diverse kostnader, alt fra forsikringer, avgifter, vedlikehold av maskiner etc. samt noe grøftearbeid på veiene. Fordeling av driftsutgifter for 2009 (i 1000 kr) Vinterdrift Vegdekke Veglys Kantklipp Annen drift og vedlikehold Sum: Tabell 8. Fordeling av drift- og vedlikeholdsutgifter i Modum kommune for året 2009 (i 1000 kr). Fordeling av drifts- og vedlikeholdsutgifter for % Vinterdrift Vegdekke 3 % 9 % 51 % Veglys Kantklipp 17 % Annen drift og vedlikehold Figur 8. Fordeling av drift- og vedlikeholdsutgifter i Modum kommune for året 2009 (i prosent). Vi har sammenlignet tallene med 5 andre kommuner som i 20 var med i et prosjekt hvor ressursbruken på de kommunale veiene ble kartlagt. Rapporten var en bestilling fra Kommunal- og regionaldepartementet og prosjektet ble gjennomført av Asfaltteknisk Institutt 15/33

16 (ATI) og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). Kommunene som ble sett nærmere på i denne rapporten var Bergen, Skedsmo, Trysil, Eidsberg og Vågan. Dette er fem kommuner med forskjellig utgangspunkt med hensyn til veilengde, innbyggertall og driftsutgifter. Når vi ser på fordelingen av kostnadene for disse kommunene fordeler denne seg overraskende likt med fordelingen i Modum kommune. Også her utgjør vinterdrift nærmere 50 % og vedlikehold av vegdekke under 20 %, se figur 9. Drifts- og vedlikeholdsutgifter i 2005 (%) Vinterdrift 1 % 22 % 14 % 1 % 46 % Vegdekke Veglys Kantklipp 16 % Annen drift Annet vedlikehold Figur 9. Drift- og vedlikeholdsutgifter i 2005 i prosent for kommunene Bergen, Skedsmo, Trysil, Eidsberg og Vågan. Dette understreker at utgiftene til vinterdrift er betydelige. Selv om en vinter kan være snøfattig vil det fortsatt være behov for salting og strøing. Forskjellen er derfor ikke så stor mellom en snørik og snøfattig vinter. Trysil kan vel kalles et vintersted, mens Bergen igjen har snøfattige vintre. Med utgangspunkt i 2009-budsjettet blir kun 17 % ( kr) av driftsutgiftene brukt på reelt vedlikeholdsarbeid av veidekket Ressursbruk på samferdsel sammenlignet med andre kommuner Driftsutgifter årene Tall fra KOSTRA viser en svak positiv utvikling for Modum kommune når det gjelder netto driftsutgifter på samferdselssektoren i perioden Sammenlignet med landsgjennomsnittet er Modum på høyde med dette, med unntak av årene 2007 og 2009, se tabell 9. Sammenlignet med gjennomsnittet for Buskerud for samme periode viser imidlertid et annet bilde. Her har det vært satt av mere midler til driftsutgifter, spesielt fra 20 og frem til i dag. Forskjellen i 2009, mellom Buskerud og Modum, er på 277 kr pr. innbygger. 16/33

17 KOSTRA - nøkkeltall Samlet netto driftsutgifter i kr pr. innbygger samferdsel Kommune/år Modum AK Gj.snitt alle kommuner KA Gj.snitt Buskerud KG10 Gj.snitt kommunegruppe Tabell 9. Nøkkeltall - viser fordelingen av netto driftsutgifter på samferdsel pr. innbygger for årene Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger Modum 800 AK Gj.snitt alle kommuner Kr KA Gj.snitt Buskerud KG10 Gj.snitt kommunegruppe 10 Lineær (23 Modum) Lineær (KA Gj.snitt Buskerud) År Figur 10. Utviklingen i netto driftsutgifter for årene /33

18 Investeringsutgifter årene Samlet brutto investeringsutgifter viser en negativ utvikling for Modums del, mens det generelle bildet for Buskerud viser en positiv utvikling med hensyn på investeringer på samferdselssiden. I perioden 2002 til 2009 har Modum ligget langt under gjennomsnittet for Buskerud med unntak av året 2004 og De siste fire årene fra 20 til 2009 har innvesteringene falt dramatisk i forhold til utviklingen ellers i fylket. For året 2009 var denne forskjellen på hele 502 kr pr. innbygger. KOSTRA - nøkkeltall Samlet brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger samferdsel Kommune/år Modum AK Gj.snitt alle kommuner KA Gj.snitt Buskerud KG10 Gj.snitt kommunegruppe Tabell 10. Nøkkeltall - Viser fordelingen av brutto investeringsutgifter på samferdsel for årene Brutto investeringersutgifter i kr pr. innbygger Kr Modum AK Gj.snitt alle kommuner KA Gj.snitt Buskerud KG10 Gj.snitt kommunegruppe 10 Lineær (23 Modum) Lineær (KA Gj.snitt Buskerud) År Figur 11. Utviklingen i brutto investeringsutgifter for årene /33

19 Samla utgifter til samferdsel for Buskerud i 2009 Hvis vi slår sammen netto driftsutgifter og brutto investeringsutgifter får vi den samla utgiften til samferdsel. Vi har sett på utgiftsfordelingen for kommune i Buskerud for budsjettåret 2009 og sett nærmere på hvor mye hver enkelt kommune bruker på samferdsel per innbyger og per km vei. Folkemengde 2009 Utgift samferdsel (1000 kr) Utgift samferdsel kr pr. innbygger Utgift samferdsel kr pr. km vei KOSTRA - nøkkeltall Km veg 02 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes (Busk.) Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Tabell 11. Nøkkeltall - Fordeling av utgifter på samferdsel i Buskerud for Modum kommune har per 1. januar 2009 ca. 7,4 km med kommunale veier og gater per 1000 innbygger. Gjennomsnittet for Buskerud er 6,8 km (kilde: SSB). Dette gjenspeiles ikke i det vi bruker på vei. I 2009 ble det brukt kr per km vei i Modum, gjennomsnittet for Buskerud ligger på kr. Det er likevel en stor spredning i tallmaterialet som viser at behovet og prioriteringene i de forskjellige kommunene har vært forskjellige. Det er derfor vanskelig å konkludere ut fra et enkelt år når vi ikke kjenner til hvordan tilstanden på veinettet i den enkelte kommune er og hva de langsiktige vedlikeholdsplanene er. Det er derfor en svakhet å bare trekke ut et enkelt år og konkludere på bakgrunn av dette. Man bør se det over en lengre tidsperiode. Når vi sammenligner tallene med tabellene for brutto investeringsutgifter og netto driftsutgifter som går over 8 år, danner det seg likevel et bilde av at Modum kommune har nedprioritert veivedlikeholdet. Dette bildet blir ytterligere forsterket når vi ser det store etterslepet som er vurdert i kap. 2 og som er estimert til å koste hele 81 millioner kr å få utbedret. 19/33

20 Dr am me n Ko ng sb erg 05 Ri ng er i ke 12 Ho le F Ne lå s( Bu sk.) 17 Go 18 l He ms ed al 19 Ål 20 Ho l 21 S 22 ig d Kr al ød sh e ra d 23 Mo du 24 m Øv re E 25 ik e Ne r dr ee i ke r 26 L i er 27 Rø yk en 28 Hu ru 31 m Fl e sb er g Ro No ll a g re og Uv da l / Dr am me n Ko ng sb erg 05 Ri ng eri ke 12 Ho le Fl å Ne s( Bu sk.) 17 Go 18 l He ms ed al 19 Ål 20 Ho l 21 S 22 ig d Kr al ød sh era d 23 Mo d 24 um Øv re E 25 ike Ne r dr ee i ke r 26 L i er 27 Rø yk en 28 Hu ru m 31 Fl e sb er g Ro No ll a g re og Uv da l Status for kommunale veier i Modum og strategier for kvalitetshevning Samla drifts- og investeringsutgifter 2009 Kr pr. innbygger Samla drifts- og investeringsutgifter 2009 Kr pr. km med veg

21 4.3. Hva er vårt mål I gjeldende kommuneplan for er det i samfunnsdelen, kap. 7.2, satt opp mål og virkemidler for samferdsel. Her står følgende (utdrag): Mål: Offentlige veger skal ha høy helårs bæreevne og kjørekomfort. Prioritere tiltak knyttet til økt trafikksikkerhet, redusert miljøbelastning fra vegtrafikk og bedret tilknytning til næringsområder. Redusere transportkostnader for næringslivet i regionen gjennom redusert reisetid og bedret trafikkavvikling. Virkemidler: Fremme prioriterte innspill til rulleringen av Statens veg- og vegtrafikkplan for Buskerud. Sette av arealer til nye betydningsfulle vegframføringer i kommuneplanenes arealdel. Samarbeide regionalt for å fremme Midt-Buskeruds behov for investeringer i veg og jernbane. Etablere støyreduserende tiltak mellom eksisterende veger og tilliggende støyutsatte boligområder. Prioritere vedlikehold og fornying av de kommunale vegene. Påvirke fylkeskommunale anbudsprosesser for kollektivtrafikk i regionen, slik at innbyggerne våre blir tilgodesett. Tilby parkeringsmuligheter ved større kollektivterminaler. Bedre tilgjengeligheten for reisende med langdistanse ekspressbusser. I gjeldende kommuneplan er det fokus på at kvaliteten på de kommunale veiene skal være bra og at veivedlikeholdet skal prioriteres slik at vi når dette målet. Det har likevel ikke vært rom for å budsjettere ekstra midler for å hindre forfallet. Slik som prioriteringene har vært til nå akkumulerer kostnadene og regningen på forfallet forskyves til fremtidige generasjoner. Som kap. 4.1 viser går mye av kostnadene til vinterdrift, hele 51 % og kun 17 % går til utbedring og vedlikehold av veidekket. Investeringene på vei har vært veldig lav sammenlignet med landet og Buskerud. Målet må derfor være å begynne å ta igjen forsømt veivedlikehold slik at vi kan forbedre veinettet og på sikt komme i mål med et veinett som minimum tilfredsstiller tilstandsgrad 2, bra vei (kostnad ca. 60 mill, se kap 2.2). Det er viktig å understreke at kostnadsestimatet er beregnet ut fra tilstanden i dag og at det for hvert år som går vil stige ytterligere hvis det ikke investeres mer på samferdsel. Samtidig vil en investering av nytt veidekke være en langsiktig investering som kan vare inntil 20 til 30 år. Det store etterslepet som denne rapporten avdekker vil derfor reduseres hvis det settes av nok penger til samferdsel i årene som kommer. 21/33

22 5. KONKLUSJON Som vi skrev innledningsvis er gode veier en viktig del av dagens velstandssamfunn. Kommunens innbyggere har daglig behov for å komme seg til arbeid, skole, forretninger og fritidsaktiviteter. Videre trenger næringslivet og kollektivtrafikken god framkommelighet hele året. Rapporten avdekker et stort etterslep på samferdselssiden som vil ta mange år å ta igjen. Dette er resultatet av underbudsjettering over lang tid. For å få det kommunale veinettet på et akseptabelt nivå trengs det en markant økning på budsjettet når vi ser at kun 17 % av driftsutgiftene i 2009 ble brukt på reelt vedlikeholdsarbeid. Administrasjon og ansatte under vei og felles maskinpark utgjør et mannskap på 11 personer, med totalt 7,4 årsverk. Dette mannskapet blir brukt til ulike oppgaver innenfor bl.a. vann, avløp og vei. Ofte prates det om stordriftsfordeler hvor mannskapet blir spesialisert på ulike fagfelt og oppgaver. For Modum kommunes del bør smådriftsfordelene vektlegges. Vi har bl.a. en felles maskinpark og et mannskap som kjenner de lokale forholdene godt. Liten administrasjon gjør at pengene har kort vei fra beslutningstager til konkrete veiprosjekter, enten det er nye veier eller generelt vedlikehold. En økning av midlene til samferdsel vil derfor synliggjøres raskt med mer trafikksikker vei og bedre veier. Det har ikke vært mulig å avsette ytterligere midler i budsjettperioden for Avviket er på kr/år for å få reversert den negative utviklingen. Til slutt vil vi bemerke følgende: Vedlikehold av bruer og parkeringsplasser er utelatt i rapporten. De estimerte kostnadene som er beregnet tar ikke høyde for denne merkostnaden. Brukonstruksjoner er dyre å reparere og kostnadsberegning må foretas av egne fagfolk. I tillegg føres det jevnlig tilsyn/kontroll av alle bruene i kommunen med de kostnader som er knyttet til dette arbeidet. 22/33

23 VEDLEGG - 1. Liste over tilstanden på det kommunale veinettet med estimerte kostnader GATENAVN OVERSIKT OVER KOMMUNALE KJØREVEIER STEDSNAVN MÅLT VEIL. ASF.L. GRUSL. KLASSE 1 TILSTAND PR LM TOT Avkj. VIKERSUND SYD Kroka S ALMVEIEN Kallager A APOTEKVEIEN Åmot A ASKVEIEN Kallager A BADEVEIEN S BAKKELØKKA Embretsfoss A BAKKEVEIEN Geithus A BALDERS VEI x BARKVEIEN Skredsvik A BARNÅLVEIEN Rolighetsmoen A BEINVEIEN Engerhagen A BERGAVEIEN Folkvang A BERGKRYSTALLEN Engerhagen A BERGSTUBBEN Katfosslia A BJØLGERUDVEIEN Kroka A BJØRNDALSVEIEN Bjørndalen A BLÅBÆRSVINGEN Bråtabakken A BOKFINKVEIEN Nord Vikerjordet A BOKFINKVEIEN Sør A BRUVEIEN Geithus A BRÅTAJORDET Bråtabakken A BRÅTAVEIEN Rolighetsmoen A BUSKERUDVEIEN Buskerud S BYGGVEIEN Holefeltet A BÅLETTBAKKEN Embretsfoss A DOKTORVEIEN Åmot A DROLSUMVEIEN Rv35-Dr.st S DÆLVEIEN Geithus A DØVIKVEIEN Åmot S EIKVEIEN Kallager A EKORNVEIEN Hovdeskogen A ELGTRÅKKET Hovdeskogen A EMBRETTSFOSSVEIEN Embretsfoss A FAGERNESVEIEN Nordbråtan A FELTSPATVEIEN Bjørndalen A BRÅTAHAGAN Bråtabakken A FLATAVEIEN Åmot A Geithusv-Folkvang FOLKVANGVEIEN torg S FOLKVANGVEIEN A Inndelingen av klasser er definert i den nylig vedtatte retningslinjen for dimensjonering av veier med tilhørende arealer, kommunestyremøte , sak 49/10. 23/33

24 GATENAVN FORMOVEIEN STEDSNAVN MÅLT VEIL. ASF.L. GRUSL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT Fra fv og opp bakken A FORMOVEIEN Sletta A FOSSUMGATA Nymoen A FOSSVEIEN Kroka S FRØYAS VEI Mælumenga x FURULUND Modumheimen A FURUMOBAKKEN Bråtabakken A FURUMOVEIEN Furumo S GAMLE SIGDALSVEI Åmot A GAUPEVEIEN Hovdeskogen A GEITHUSBERGA A GEITHUSVEIEN Badev- Rosnesbakken S GEITHUSVEIEN Rosnesbakken- Kjølstad S GEITHUSVEIEN Kjølstad- Nedmarken S GEITHUSVEIEN Nedmarken- Stalsbergv S GRANITTVEIEN Engerhagen A GRASGANGEN Sevals A GRAVERMOVEIEN Drolsum S GRESSBANEVEIEN Rolighetsmoen A GREVLINGVEIEN Hovdeskogen A GUSTADVEIEN Gustadhøgda A HARESPRANGET Hovdeskogen A HAUGFOSSBAKKEN Nymoen A HAVREVEIEN Holefeltet A HEGGEN KIRKE NORD Heggen S HEGGENÅSEN Heggen S HELLUMVEIEN Drolsum S HERVIKHAGAN Vikersund A HOVDEHAGAN Hovdehagen A HOVDEVEIEN Hovdeskogen S HUBROVEIEN Vikerskogen A IDRETTSVEIEN Tangen A IDUNS VEI Mælumenga A ILENKLEIVA Ihlen S INDUSTRIVEIEN Returpkt-Apalv S INDUSTRIVEIEN Apalv-Gartneriet S INTERENATVEIEN Geithus A JARENVEIEN Drolsumv-Leif N S JARENVEIEN Leif N - Giovanni S Giovanni- JARENVEIEN Hervikhagan S JARENVEIEN Hervikhagan-Sand S JELLUMVEIEN Rosthaug S JERPEVEIEN Vikerskogen A KAGGEFOSSVEIEN Holemoen S KAGGEFOSSVEIEN Grava A KALAKERBERGA Kalakerberga A KAPELLVEIEN Åmot A KATFOSSVEIEN Katfoss A /33

25 GATENAVN STEDSNAVN MÅLT VEIL. ASF.L. GRUSL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT KATFOSSÅSEN Katfossåsen A KATFOSSÅSEN Katfossåsen x KJEMPERUDVEIEN Kjemperudmyra S KLØVERVEIEN Sevals A KOMPERUDVEIEN Komperud A KONGLEVEIEN Folkvang A KONGSFOSSVEIEN Kultursenteret A KONGSRUDVEIEN Kongsrud A KONVALLVEIEN Plantfeltet A KORSBØENVEIEN Korsbøen A KROKVEIEN Engerhagen A KVARTSVEIEN Jellumhagen A LERKEVEIEN Vikerjordet G/S LERKEVEIEN Vikerjordet A LINFRØVEIEN Holefeltet A LINNEAVEIEN Kalakerberga A Snarum sent-s LOFTHUSVEIEN kirke A LOFTHUSVEIEN S kirke-fylkesv A LYNGVEIEN Furumo A LØNNVEIEN Kallager A LØVETANNVEIEN Sevals A MARKAVEIEN Geithus A MOSERABBEN Rolighetsmoen A MYRAVEIEN Geithus A MÆLUMVEIEN Åmot S MÅLTROSTVEIEN Vikerjordet A NEDMARKEN Nedmarken S NEDRE LOUISENBERGVEI Åmot A NEDRE ROSNESVEI Vikersund A NEDRE SKALSTADVEI Sporpind A NESLEVEIEN Sevals A NJORDS VEI Mælumenga x 0 0 NORDBRÅTAGATA Nordbråtan A NYHUSVEIEN Snarum A NYKIRKEVEIEN Nykirke A NYMOGATA Nymoen A ODINS VEI Mælumenga S OLAROA Stalsberg S OREKRATTET Skalstad A Gml v ved OVERNVEIEN Haugfoss A REVEFARET Hovdeskogen A RINGERIKSVEIEN Vikersund S ROLIGHETSGATA Rolighetsmoen A ROLIGHETSHAGAN Rolighetsmoen A ROSEVEIEN Sevals A ROSNESBAKKEN Vikersund A ROSTHAUGVEIEN v /kirke Rosthaug A ROSTHAUGVEIEN Rosthaug A RUGDETREKKET Vikerjordet A /33

26 GATENAVN STEDSNAVN MÅLT VEIL. ASF.L. GRUSL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT RUGVEIEN Holefeltet A RYPSVEIEN Holefeltet A RØNNINGVEIEN Furumo A RØSTEVEIEN Sysle S Sysle torg-sysle RØSTEVEIEN skole S RØYSKATTBAKKEN Hovdehagen A RÅDHUSVEIEN Vikersund S RÅDYRVEIEN Hovdeskogen A SAGVEIEN Sand S SANDGATA Jarenveien- Østhellinga A SANDGATA Østhellinga- Borgen A SELJEVEIEN Kallager A SETERSBERGVEIEN Busk.-Nymoen A SINKVEIEN Jellumhagen A SIVVEIEN Plantfeltet A SKINNERUDVEIEN Rolighetsmoen A SKINSTADVEIEN S SKOGKRULLEN Vikersund A SKOGVEIEN Katfoss A SKOLEGATA Øvregata- Elgtråkket S SKOLEGATA Elgtråkket- Tiurleiken A SKREDSVIKMOEN Stalsbergv-Olaroa S Olaroa- SKREDSVIKMOEN Kalagerberga S Kalagerberga- SKREDSVIKMOEN Kalagerveien A SNEKKERVEIEN Kroka A SNOTERUDVEIEN Vestad S SPARBEKKVEIEN Enger skole A SPORPINDVEIEN Sporpind S STADIONVEIEN Åmot A STEINBRULIA Mæhlum A STEINSPRANGET Jellumhagen A STIKKVEIEN Hovdehagen A STRANDVEIEN Vikersund S STUBBEN Kroka A SVALEVEIEN Vikerjordet A SVANEVEIEN Vikerjordet A SYRINVEIEN Stalsberg A SYSLETJERNSVEIEN Sysle S SYSLEVEIEN Sysle A SØYAVEIEN Kongshaug A TANDBERGVEIEN Simostranda A TANGENVEIEN Tangen,G.hus A TIURLEIKEN Vikerskogen A TORS VEI Mælumenga S TORSBYVEIEN Drolsum S TYRISTUBBEN Skalstad A UGLEVEIEN Vikerskogen A ULLS VEI Mælumenga S /33

27 GATENAVN STEDSNAVN MÅLT VEIL. ASF.L. GRUSL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT UTRIMARKVEIEN Geithus A VIBEVEIEN Vikerjordet A VIKERSUND KURBAD Vikersund S VIKERSUNDGATA Vikersund S ØSTHELLINGA Sand A ØVRE SKALSTADVEI Skalstad A ØVREGATA Vikersund_Skolegt S Skolegt-Vikers ØVREGATA kurbad S ØVRE ROSNESVEI Vikersund S Drolsumvgartneriet ÅSVEIEN S ÅSVEIEN Sletta S ÅSVEIEN Bakken S ÅSVEIEN Sletta-rv S Sum kjøreveier: OVERSIKT OVER KOMMUNALE GANGVEIER Sysle torg-hole b.felt Sysle G/S Sysle torg-sysle skole Sysle G/S 1 0 Salvesen V.sentrum G/S 1 0 Stræde, Forbrukeren V.sentrum G/S 1 0 Hovdeskogen Vikersund G/S Skolegata Øvregt-Elgtråkket G/S Elgtråkket- Skolegata Krøderbanebrua G/S 1 0 Bokfinkveien Sør Vikersund G/S 1 0 Strandveien Vikersund G/S Til rådhuset Vikersund G/S Ringeriksveien Vikersund G/S 1 0 G torg-folkvang Folkvangveien torg G/S 1 0 Geithus Paddeevja-GBD G/S Geithusveien Badev-Fossv G/S Geithusveien Badev-Vikersg G/S 1 0 Geithusveien Fossv-Kjølstad G/S 1 0 Bråtabakken- Geithusveien Markav G/S Geithusveien Markav-G. torg G/S Geithusveien Geithus torg-g. bru G/S Stalsbergveien Geithus bru- Kalagerberga G/S 1 0 Stalsbergveien Kalagerberga- Vassbunn G/S Stalsberg skole Stalsberg G/S Katfoss Del Fabrikkveien G/S Gartneriet- Industriveien Orekrattet G/S Industriveien Orekrattet- Eikerveien G/S 1 0 Mælumveien Mælumenga G/S 1 0 Odins vei Mælumenga G/S 1 0 Skalstadfeltet Skalstad G/S Ø.Skalstadv.-Steinbrulia Steinbru G/S 1 0 Steinbrulia- Sparbekkveien Åmot G/S Til S.M.ungd.skole Åmot G/S /33

28 GATENAVN STEDSNAVN MÅLT VEIL. ASF.L. GRUSL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT Til Modumhallen Åmot G/S Rv 35-Bjørndalsveien Ved Høgmoen G/S Rv 35-X287- Nerdalsveien Åmot G/S Sponeveien fra Strandgt G/S Barkveien Geithus G/S Skredsvikmoen Barkv-Gravfossv G/S Kongshaug Kongsfossv-Søyav G/S Gravfossveien Katfoss G/S Fabrikkveien Fv mot næringsparken G/S Gartneriet- Skredsvikmoen Kalakerveien G/S Refsalveien Nordbråtan G/S Lampeveien.-Buskerud sk. Nordbråtan G/S 1 0 Elgtråkket - rundt blokka Vikersund G/S Sum gangveier Samla kostnader for kommunale kjøreveier og gangveier: kr!!! Total lengde på kommunale veier: 119,5 km % Asfaltert: 84,0 km 70.3 % Grusdekke: 35,5 km 29.7 % 28/33

29 - 2. Inndeling av veinettet etter viktighetsgrad KJØREVEIER GATENAVN MÅLT VEIL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT VIKTIGHET Avkj. VIKERSUND SYD 170 S ALMVEIEN 100 A APOTEKVEIEN 130 A ASKVEIEN 100 A BADEVEIEN 2800 S BAKKELØKKA 150 A BAKKEVEIEN 200 A BALDERS VEI 0 x BARKVEIEN 470 A BARNÅLVEIEN 70 A BEINVEIEN 145 A BERGAVEIEN 100 A BERGKRYSTALLEN 1000 A BERGSTUBBEN 90 A BJØLGERUDVEIEN 290 A BJØRNDALSVEIEN 420 A BLÅBÆRSVINGEN 200 A BOKFINKVEIEN Nord 230 A BOKFINKVEIEN Sør 180 A BRUVEIEN 170 A BRÅTAJORDET 120 A BRÅTAVEIEN 900 A BUSKERUDVEIEN 2000 S BYGGVEIEN 350 A BÅLETTBAKKEN 300 A DOKTORVEIEN 180 A DROLSUMVEIEN 1000 S DÆLVEIEN 210 A DØVIKVEIEN 1380 S EIKVEIEN 200 A EKORNVEIEN 200 A ELGTRÅKKET 450 A EMBRETTSFOSSVEIEN 830 A FAGERNESVEIEN 280 A FELTSPATVEIEN 230 A BRÅTAHAGAN 120 A FLATAVEIEN 300 A FOLKVANGVEIEN 350 S FOLKVANGVEIEN 500 A FORMOVEIEN 400 A FORMOVEIEN 800 A FOSSUMGATA 650 A FOSSVEIEN 230 S FRØYAS VEI 0 x FURULUND 100 A FURUMOBAKKEN 390 A /33

30 GATENAVN MÅLT VEIL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT VIKTIGHET FURUMOVEIEN 1380 S GAMLE SIGDALSVEI 280 A GAUPEVEIEN 270 A GEITHUSBERGA 180 A GEITHUSVEIEN 1200 S GEITHUSVEIEN 900 S GEITHUSVEIEN 350 S GEITHUSVEIEN 2250 S GRANITTVEIEN 150 A GRASGANGEN 130 A GRAVERMOVEIEN 3680 S GRESSBANEVEIEN 430 A GREVLINGVEIEN 420 A GUSTADVEIEN 1240 A HARESPRANGET 170 A HAUGFOSSBAKKEN 350 A HAVREVEIEN 80 A HEGGEN KIRKE NORD 790 S HEGGENÅSEN 460 S HELLUMVEIEN 1710 S HERVIKHAGAN 270 A HOVDEHAGAN 340 A HOVDEVEIEN 390 S HUBROVEIEN 390 A IDRETTSVEIEN 300 A IDUNS VEI 160 A ILENKLEIVA 850 S INDUSTRIVEIEN 530 S INDUSTRIVEIEN 440 S INTERENATVEIEN 280 A JARENVEIEN 600 S JARENVEIEN 1800 S JARENVEIEN 1300 S JARENVEIEN 1000 S JELLUMVEIEN 820 S JERPEVEIEN 390 A KAGGEFOSSVEIEN 2270 S KAGGEFOSSVEIEN 1450 A KALAKERBERGA 320 A KAPELLVEIEN 350 A KATFOSSVEIEN 380 A KATFOSSÅSEN 360 A KATFOSSÅSEN 185 x KJEMPERUDVEIEN 470 S KLØVERVEIEN 160 A KOMPERUDVEIEN 1520 A KONGLEVEIEN 100 A KONGSFOSSVEIEN 110 A KONGSRUDVEIEN 670 A KONVALLVEIEN 90 A KORSBØENVEIEN 3170 A /33

31 GATENAVN MÅLT VEIL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT VIKTIGHET KROKVEIEN 330 A KVARTSVEIEN 400 A LERKEVEIEN 140 G/S LERKEVEIEN 260 A LINFRØVEIEN 190 A LINNEAVEIEN 100 A LOFTHUSVEIEN 500 A LOFTHUSVEIEN 400 A LYNGVEIEN 170 A LØNNVEIEN 150 A LØVETANNVEIEN 250 A MARKAVEIEN 270 A MOSERABBEN 100 A MYRAVEIEN 390 A MÆLUMVEIEN 1100 S MÅLTROSTVEIEN 460 A NEDMARKEN 400 S NEDRE LOUISENBERGVEI 80 A NEDRE ROSNESVEI 250 A NEDRE SKALSTADVEI 300 A NESLEVEIEN 130 A NJORDS VEI 0 x NORDBRÅTAGATA 560 A NYHUSVEIEN 2900 A NYKIRKEVEIEN 320 A NYMOGATA 590 A ODINS VEI 380 S OLAROA 200 S OREKRATTET 180 A OVERNVEIEN 600 A REVEFARET 390 A RINGERIKSVEIEN 1090 S ROLIGHETSGATA 500 A ROLIGHETSHAGAN 240 A ROSEVEIEN 130 A ROSNESBAKKEN 160 A ROSTHAUGVEIEN v /kirke 230 A ROSTHAUGVEIEN 180 A RUGDETREKKET 300 A RUGVEIEN 330 A RYPSVEIEN 150 A RØNNINGVEIEN 240 A RØSTEVEIEN 1890 S RØSTEVEIEN S RØYSKATTBAKKEN 100 A RÅDHUSVEIEN 160 S RÅDYRVEIEN 130 A SAGVEIEN 70 S SANDGATA 670 A SANDGATA 330 A SELJEVEIEN 250 A /33

32 GATENAVN MÅLT VEIL. KLASSE TILSTAND PR LM TOT VIKTIGHET SETERSBERGVEIEN 1570 A SINKVEIEN 370 A SIVVEIEN 100 A SKINNERUDVEIEN 320 A SKINSTADVEIEN 2500 S SKOGKRULLEN 180 A SKOGVEIEN 45 A SKOLEGATA 310 S SKOLEGATA 450 A SKREDSVIKMOEN 290 S SKREDSVIKMOEN 720 S SKREDSVIKMOEN 90 A SNEKKERVEIEN 320 A SNOTERUDVEIEN 1000 S SPARBEKKVEIEN 160 A SPORPINDVEIEN 620 S STADIONVEIEN 340 A STEINBRULIA 260 A STEINSPRANGET 310 A STIKKVEIEN 50 A STRANDVEIEN 540 S STUBBEN 410 A SVALEVEIEN 100 A SVANEVEIEN 100 A SYRINVEIEN 500 A SYSLETJERNSVEIEN 130 S SYSLEVEIEN 300 A SØYAVEIEN 250 A TANDBERGVEIEN 3150 A TANGENVEIEN 500 A TIURLEIKEN 160 A TORS VEI 360 S TORSBYVEIEN 750 S TYRISTUBBEN 690 A UGLEVEIEN 140 A ULLS VEI 320 S UTRIMARKVEIEN 370 A VIBEVEIEN 60 A VIKERSUND KURBAD 80 S VIKERSUNDGATA 700 S ØSTHELLINGA 250 A ØVRE SKALSTADVEI 300 A ØVREGATA 500 S ØVREGATA 410 S ØVRE ROSNESVEI 270 S ÅSVEIEN 950 S ÅSVEIEN 350 S ÅSVEIEN 600 S ÅSVEIEN 600 S Sum kjøreveier: /33