Helsefremmende og forebyggende aspekter ved arbeidsmiljøet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsefremmende og forebyggende aspekter ved arbeidsmiljøet"

Transkript

1 Helsefremmende og forebyggende aspekter ved arbeidsmiljøet Trond Reinseth Ergoterapeut / tilsynsleder Midt-Norge

2 Gode arbeidsmiljøforhold og god helse De aller fleste arbeider under gode arbeidsforhold og har god helse Ni av ti sier de er tilfreds med jobben Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og helse En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for negative arbeidsmiljøfaktorer og har arbeidsrelaterte helseplager Fortsatt utfordringer med å sikre et arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold, velvære, motivasjon, god helse og arbeidsevne for alle

3 Færre opplever dårlige personforhold enn før Andel ansatte som opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte har gått gradvis ned Fortsatt opplever flere kvinner enn menn dårlige forhold i arbeidslivet Sykepleiere og pedagoger opplever oftest slike forhold på arbeidsplassen Nær tre av ti ansatte oppgir at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører jobben sin En av tre ansatte blir møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene Rundt en av ti mener de blir behandlet urettferdig eller partisk, og som rapporterer at arbeidsresultatene deres ikke blir verdsatt Levekårsundersøkelsen SSB

4 Kvinner opplever å ha mindre selvbestemmelse En av tre sysselsatte bestemmer i høy grad hvilke arbeidsoppgaver de skal få, mens to av tre bestemmer i høy grad hvordan de selv skal utføre arbeidet Nær åtte av ti kan selv bestemme når de vil ta pauser, mens i overkant av halvparten av alle sysselsatte kan selv bestemme eget arbeidstempo Kvinner har mindre grad av selvbestemmelse over eget arbeid enn det menn har, men selvbestemmelsen øker med alder Kvinner er overrepresentert i yrker som krever kunde- og klientkontakt Seks av ti sysselsatte har ansikt-til-ansikt-kontakt halvparten av arbeidsdagen eller mer Nær to av ti sysselsatte må i høy grad forholde seg til sterke følelser hos kunder/klienter Levekårsundersøkelsen SSB

5 Stadig bedre utviklingsmuligheter Mulighetene til å videreutvikle seg faglig og muligheten til å delta i videreog etterutdanning gjennom jobben blir stadig bedre Andel midlertidig ansatte er 10 prosent, omtrent på samme nivå som tidligere år 6 prosent mener de står i fare for å miste jobben Åtte av ti ansatte jobber i en bedrift med verneombud, mens to av tre har arbeidsmiljøutvalg Det er 76 prosent som jobber i en bedrift med fagforening Det er 57 prosent som jobber i bedrifter med bedriftshelsetjeneste Levekårsundersøkelsen SSB

6 Trivsel, tilhørighet og motivasjon Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive er fornøyde med jobben og føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet. Åtte av ti føler høy eller svært høy grad av tilhørighet til bedriften eller virksomheten de jobber i. Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive føler seg nokså ofte, meget ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt. Over 90 prosent av norske yrkesaktive mener at de har gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har. Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt Kilde: STAMI/NOA SSB, LKU 2009

7 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer om: Tilfredshet og motivert i jobben Gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere Utfordringer knyttet til: Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold for enkelte yrkesgrupper. Helse- og omsorg, undervisning og servicesektoren.

8 Trender i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Kilde: SSB, statistikkbanken

9 Mekanisk arbeidsmiljø Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe mindre utbredt de siste 15 årene Betydelige yrkesforskjeller Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner vi innenfor en rekke: Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte, manuelle yrker: tømrere, trearbeidere, rørleggere, bygghåndverkere, mekanikere sveisere plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein- /murarbeidere, samt Kvinnedominerte helse- og serviceyrker: renholdere, frisører, servicepersonell (hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og pleie- og omsorgsarbeidere

10 Trender i mekanisk eksponering (kilde: SSB, Statistikkbanken)

11 Kjemisk arbeidsmiljø Eksponering for kjemikalier forekommer i de fleste områder i arbeidslivet Stor variasjon mellom næringene og yrkesgruppene med hensyn til omfanget av og typen kjemisk eksponering Bedre kunnskap om kjemiske eksponeringer, teknologisk utvikling i industrien og reguleringer av arbeidslivet har redusert de kjemiske eksponeringene vesentlig i de typiske industriyrkene Fortsatt mange som utvikler yrkesrelaterte sykdommer grunnet kjemikalieeksponeringer. I enkelte tilfeller er helseeffektene svært alvorlige, og i verste fall kan utfallet være dødelig.

12 Trender i kjemisk arbeidsmiljø

13 Fysisk arbeidsmiljø Uheldige fysiske eksponeringer i arbeidssituasjonen som støy, dårlig inneklima, vibrasjoner, ugunstige temperaturer, lysforhold og stråling er blitt litt mindre utbredt de siste 15 årene, Støy er fortsatt et problem i mange bransjer og yrkesgrupper, men den totale eksponeringen er betydelig redusert de siste årene. Andelen som blir mye utsatt for sterk kulde, har holdt seg stabil Andelen yrkesaktive som er utsatt for varme, er nesten halvert i den samme perioden.

14 Trender i fysisk arbeidsmiljø

15 Biologisk arbeidsmiljø Tilvekst av arbeidsplasser i nye industrier der det forekommer biologisk materiale, som avfallshåndtering og kompostering av matavfall I alt 13 prosent av alle yrkesaktive rapporterte at de håndterer kroppsvæsker, levende eller døde dyr, laboratoriemateriale eller avfall en fjerdedel av tiden eller mer Eksponeringsmålinger for trestøv og melstøv i ulike virksomheter viser at en høy andel av prøvene er over administrativ norm

16 Samlet arbeidsmiljø eksponering 16 av 47 yrker

17 Arbeidsrelaterte helseplager Selvrapportert: Muskel- skjelettplager % tilskrives jobben Angst og depresjonsplager 50% tilskrives jobben Andel av diverse kroppslige plager som tilskrives jobben 40 % av øyeplagene 31 % av hørselsplagene 26 %av eksemplagene 14 % av luftveisplagene Nesten annenhver ny pasient mellom 20 og 67 år som henvender seg til primærhelsetjenesten, mener selv de har en arbeidsrelatert lidelse (Hilt et al., 2003). Kilde: NOA, SSB, Statistikkbanken

18 Sykefravær samlet Forekomst av legemeldte sykefraværstilfeller, 16 d eller mer, alle diagnoser, pr arbeidstakere, etter kjønn og yrke, 3. kvartal (gjennomsnitt 2008 og 2009), sortert etter totalforekomst begge kjønn. Antall arbeidstakere i parentes. Kilde: STAMI/NOA, NAV

19 Arbeidsrelatert sykefravær Prosentandel som oppgir at de har hatt minste ett arbeidsrelatert / ikke arbeidsrelatert sykefravær på mer enn 14 dager siste året før intervjuet, etter yrke. Antall spurte i parentes. (Kilde: SSB, LKU 2009)

20 Uføre etter næring og kjønn 2009

21 Oppbrukte sykepenger, næring, menn

22 Oppbrukte sykepenger, næring, kvinner

23 Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper Blant yrkesgruppene som rapporterte mest plager, finner vi både mannsdominerte yrker med faglært og ufaglært manuelt arbeid og mer kvinnedominerte yrker innenfor helse og omsorg og servicesektoren, matlaging, renhold, service og helse. Et flertall av yrkesgruppene med mye muskel- og skjelettplager og psykiske plager er også utsatt for psykososiale og mekaniske faktorer. Med unntak av nedsatt hørsel i noen yrkesgrupper hvor det er risiko for smell og høyt lydnivå, samt eksem blant frisører og renholdere, er det relativt små yrkesforskjeller i forekomsten av selv-rapporterte arbeidsrelaterte plager knyttet til hud, pust og syn.

24 ICF Funksjon, funksjonshemming og helse (WHO) Å fokusere mer på deltakelse og mindre på kroppsfunksjoner bidrar til å finne løsninger

25 Arbeidsmiljølovens formål Et arbeidsmiljø som: gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen sikrer trygge ansettelsesforhold og likebehandling legger til rette for individuelle tilpassinger bidrar til et inkluderende arbeidsliv gir grunnlag for at virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven

26 En modell for å forstå og undersøke arbeidsmiljøet 6 Menneskelige rammebetingelser 7 Samfunnsmessige rammebetingelser Politikk Lovverk Samfunnsøkonomi Arbeidsmarked Ergonomiske Krav til: - utforming og innredning av arbeidsplassen - disponering av nødvendige hjelpemidler - tilrettelegging for variasjon i arbeidet - å unngå tunge løft - å unngå ensformig gjentakelsesarbeid - å unngå uheldig vibrasjon - å unngå ubekvem arbeidsstilling Psykososiale Krav til: - ivaretakelse av integritet og verdighet - mulighet for kontakt og kommunikasjon ikke utsettes for: - trakassering og utilbørlig opptreden - vold, trusler og uheldige belastninger Krav til arbeidsmiljøet (Arbeidsbetingelser) 1 Organisatoriske Krav til: Arbeidets organisering Arbeidstilknytning Arbeidskontrakter Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Omstilling Lønnssystemer Medvirkning Styringssystemer Faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse Variasjon Informasjon og opplæring Kjemiske og biologiske Krav til: - tilrettelegging ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale - å erstatte kjemikalier/ biologisk materiale eller prosess hvis mulig ved helsefare - rutiner og utstyr for å hindre/ motvirke helseskader - stoffkartotek - bruk av verneutstyr Fysiske og mekaniske Krav til: - bygnings- og utstyrsmessige forhold - inneklima - lysforhold - støyforhold - strålingsforhold - maskiner og annet arbeidsutstyr - lokaler - bruk av verneutstyr Virksomheten 2 HMS-arbeid og HMS-ressurser Krav til: - systematisk HMSarbeid (internkontroll) på alle plan i virksomheten - bedriftshelsetjeneste i bestemte bransjer -HMS-opplæring for ledere - verneombud - arbeidsmiljøutvalg 3 Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning 4 Arbeidsgivers og arbeidstakernes beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1 og 2 samt hvordan disse fungerer i praksis 5 Helse- og velferdsmessige registreringer met 26 ode p

27 myndighet på arbeidsmiljøet

28 Sosial dumping Eksponering for kjemikalier Tidspress Tunge løft Ulykkesrisiko Vold og trusler Uverdige lønns- og arbeidsforhold Belastningsskader Utstøting Manglende tilrettelegging Stress Østfold fylkes billedarkiv

29 Forhold ofte påpeker i tilsyn Virksomhetene må kartlegge forhold i egen virksomhet som kan medføre en risiko for sykdom og skade, og de må gjennomføre tiltak for å unngå dette. Arbeidsgiver må sørge for at de ansatte har tilstrekkelig opplæring for å kunne utføre jobben på en trygg og sikker måte Foto: Colourbox.no 29

30 Tilsyn Virkemidler s viktigste oppgave er å føre tilsyn med at arbeidsmiljøet i norske virksomheter er i henhold til lovens krav. Veiledning Målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor virksomhetene og samfunnet synliggjør arbeidsmiljøets betydning og betingelser. Premissgiving faglige og strategiske innspill til overordnede myndigheter og andre aktører på arbeidsmiljøområdet. Samarbeid samarbeid med andre som jobber med arbeid, inkludering, helse og velferd gir større gjennomslagskraft både nasjonalt og internasjonalt. 30

31 Ansvar for helse, miljø og sikkerhet Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) i virksomheten Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette nødvendige tiltak for å redusere risikoen Ansvaret omfatter også generelle, systematiske tiltak som reduserer risiko for at arbeidsrelatert sykefravær oppstår, og tiltak som gjør det enklere for sykmeldte å komme tilbake i arbeid Arbeidsmiljøloven 3-1 Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr

32 Både plikter og muligheter Å finne gode løsninger krever samarbeid Arbeidstakerne har et ansvar for å medvirke både i det forebyggende arbeidet og ved å prøve nye løsninger når problemer oppstår Dette felles ansvaret er forsterket gjennom samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) og ved lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven Det er arbeidstaker og arbeidsgiver som er hovedaktørene, og det er på arbeidsplassen løsningene finnes

33 Et tredelt ansvar Arbeidsgiver har en generell plikt til å drive et systematisk arbeid med forebygging og tilrettelegging for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere Arbeidsgiver har en generell plikt til å organisere og tilrettelegge arbeidet for den enkelte ut fra alder, kyndighet og øvrige forutsetninger Arbeidsgiver har en plikt til individuell tilrettelegging av arbeid for arbeidstakere med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller andre helsemessige forhold

34 Generell plikt til organisering og tilrettelegging Organisering og tilrettelegging av arbeidet viktig i forebygging av sykdom og skader Gjelder alle ansatte, ikke bare arbeidstakere med redusert arbeidsevne Uheldig organisering, manglende tilrettelegging kan påføre og forsterke plager og føre til fravær Viktige begreper i organisering og tilrettelegging av arbeid: arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger arbeid i forhold til den enkeltes arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger arbeidstaker gis mulighet til utvikling, innflytelse, variasjon, opplæring integritet og verdighet skal ivaretas et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven 4-1 til

35 Hvorfor er arbeid viktig? Helsefremmende arbeid Å ha et arbeid er et viktig utgangspunkt for et godt liv å tilhøre arbeidslivet er godt for helsen (Ot. prp. nr.49, 2005) Arbeidet er viktig for menneskers materielle velferd, men også for helsen, på godt og vondt (Forebyggende helsearbeid, Mæland, 1999) Arbeidet gir økonomisk trygghet, sosial kontakt, identitet og struktur i tilværelsen Å være uten arbeid fører med seg både psykiske og kroppslige helseskader

36 Helsefremmende arbeid Hvorfor er arbeidsmiljøet viktig? Halvparten av alle norske arbeidstakere oppgir at jobben påvirker helsa negativt (European Working Condition Survey, 2008) Arbeidstakere som trives dårlig på jobben har over dobbelt så stort fravær som de som trives middels godt eller godt Arbeid som oppleves som hektisk uten å være stimulerende, og hvor innflytelsen over egen arbeidssituasjon er liten, er forbundet med hyppigere fysiske og psykiske sykdommer enn andre yrker (Karasek og Theorells modell om krav/kontroll/sosial støtte, 1990) Dårlig samhold og støtte mellom arbeidskolleger har sammenheng med dårlig helse

37 Ikke bare forebyggende Arbeidsmiljøloven har et sterkt fokus på beskyttelse av arbeidstakerens helse, og det er lagt stor vekt på sykdomsog skadeforebygging gjennom reduksjon av negative påvirkningsfaktorer i arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven inneholder imidlertid også elementer der det legges vekt på å utvikle trivsel og stimulere positive faktorer, med andre ord å utvikle helsefremmende arbeidsplasser Ot. prp. nr. 49 (2005) 37

38 Godt for helsen å ha et arbeid i en ny lov vil det være hensiktsmessig å vektlegge de to aspektene, forebygging og helsefremming, mer likeverdig Dermed vil man kunne få en mer helhetlig formålsformulering for hvordan arbeidslivet og arbeidsplassene bør være det er et mål at arbeidslivet i større grad blir slik vi tenker om det, nemlig at det er godt for helsen å ha et arbeid Ot. prp. nr. 49 (2005) 38

39 Ottawa Charter Den første internasjonale konferansen om helsefremmende arbeid ble holdt i 1986 Lanseringen av Ottawa Charteret hadde sin bakgrunn i at forskere så at det tradisjonelle sykdomsforebyggende kom til kort i forhold til å bedre befolkningens helse, og at det var nødvendig med endring i livsvilkår og levevaner for å fremme helse Helsefremmende arbeid er den prosess som setter folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin helse

40 WHO s definisjon (1986): Helsefremmende arbeid Den prosess som gjør folk i stand til å ta kontroll over, og forbedre, sin helse Helsefremmende arbeidsplass: Arbeid som støtter og muliggjør individets aktive forhold til og mestring av arbeidssituasjonen, muligheter til å utvikle seg og ta vare på sine egne ressurser (B.Aa.Sørensen 1998)

41 Hva er helsefremmende arbeidsplasser? Helsefremmende arbeidsplasser setter fokus på hvordan vi kan skape et arbeidsmiljø og en samværskultur som gir god helse og utvikling for alle som arbeider i en organisasjon Det handler om et videre perspektiv hvor en ikke bare skal sikre seg mot uheldige forhold men også aktivt rette søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet Begrepet Helsefremmende Arbeidsplasser ble gitt et innhold ut fra norske forhold på den første nasjonale konferansen på Lillestrøm i

42 Lillestrømerklæringen Den fremhever at helsefremmende arbeidsplasser skapes når virksomheten blir en vekstplass for den ansatte med en bedriftskultur som inkluderer og er åpen for egenart og mangfold med arbeidsplasser som møter den enkeltes behov, ressurser og potensial Helsefremmende arbeidsplasser utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser Et viktig element i Helsefremmende Arbeidsplasser er det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som reduserer risiko for sykdom og ulykker

43 Lillestrømerklæringen (2002) Helsefremmende arbeidsplasser kjennetegnes ved: lederskap som er tilstedeværende og tilretteleggende lederskap som fremmer romslighet, takhøyde og frihet til å tenke annerledes felles og synlig verdigrunnlag som skaper identitet og stolthet åpenhet for mangfold og våre menneskelige ulikheter at alle opplever mestring i arbeidet og eierskap til resultatene gjennom tilbakemeldinger fra kunder og brukere hensyn til hele mennesket med utgangpunkt i individuelle behov og livssituasjoner fysiske omgivelser som løfter oss, gjør oss glade og skaper arenaer å være sammen i mulighet for personlig og faglig utvikling og læring i arbeidet 43

44 Mulighet eller umulighet? Kan arbeidsmiljøloven være et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø? Kan lovregulering gi muligheter eller er det bare plikter? 44

45 Lovgivers intensjon Enighet om overordnet mål: Et arbeidsliv med plass for alle. AML skal være et viktig redskap. HMS-arbeidet må tas på alvor - aml 3-1 og HMS-forskriften 5, 2. ledd. Det å arbeide i et godt arbeidsmiljø er i seg selv helsefremmende og trivselsfremmende Et godt arbeidsmiljø vil være en viktig premiss for å nå målet om et inkluderende arbeidsliv 45

46 Plikter Arbeidsgivers plikter 2-1 Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-3 skal medvirke skal delta.skal aktivt medvirke.. Særskilt presisering av varslingsplikt ved trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (2. ledd bokstav d) Medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner. (2. ledd bokstav f) Delta i dialogmøter etter innkalling fra arbeidsgiver (2. ledd bokstav g) 46

47 Generelle krav til arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet fullt forsvarlig.psykiske helse Rettslig standard 4-1 (1) 4-1 (2) Arbeidets organisering, tilrettelegging, ledelse - Tolkes vidt: Omfatter alle former for planlegging og styring av arbeidet både mht til mellommenneskelige og organisatoriske forhold. - Arbeidsgiver skal bruke de muligheter som ligger innenfor styringsretten til å tilrettelegge for arbeidstakerne slik at fysiske og /eller psykiske belastninger unngås. - Tilretteleggingskravet skal avgrenses mot påregnelige belastninger (dvs. IKKE enhver belastning) 47

48 Når utløses tilretteleggingsplikten etter 4-1 (2)? Uheldige psykiske belastninger - Subjektivt element - Ikke nok at det bare foreligger en subjektiv belastning - Objektiv vurdering av det konstaterbare saksforhold. Må trekke en grense mot det som er påregnelig konsekvens av arbeidsforholdet - Arbeidsgiver må sørge for at påviste psykiske belastninger bringes ned på et tilfredsstillende nivå - Ulike konsekvenser av eks. omstilling, konflikt, trakassering kan utløse tilretteleggingsplikten 48

49 Tilrettelegging, medvirkning og utvikling 4-2 Formålet med bestemmelsen - Vitalisere samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker - Skape et inkluderende arbeidsliv - Hindre utstøting Bestemmelsen fremhever plikten til å sikre arbeidstakerne - Medvirkning i omstillingsprosesser ( 4-2 (3) endring av betydning - Medbestemmelse i utformingen av eget arbeid - Nødvendig kompetanseutvikling for ikke å falle ut av arbeidslivet Bestemmelsen er mer en bestemmelse om individuell tilrettelegging enn hva 4-1 er 49

50 Integritet, verdighet, kontakt og kommunikasjon 4-3 (1) - integritet og verdighet - Hudfarge, rase, kjønn seksuell legning, språk, religion, nasjonalitet, mv. - Integritet respekt for arbeidstakers egenverd 4-3 (2)- mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere - Ønske fra lovgiver: Forebygge arbeidsmiljøproblemer knyttet til sosial isolasjon i arbeidet - Betyr ikke at arbeidsgiver må ansette flere enn nødvendig - Alenearbeid er fortsatt lov 50

51 4-3 (3) Trakassering eller annen utilbørlig opptreden - Økende oppmerksomhet rundt mellommenneskelige konflikter, mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen - Trakassering de til enhver tid gjeldende moralske og sosiale aksepterte handlingsnormer i samfunnet - Alle former for trakassering, herunder også seksuell trakassering og mobbing 51

52 Vold, trusler og uheldige belastninger 4-3 (4) - Beskyttes mot andre = kolleger, kunder, pasienter, brukere, pårørende, mv.. vidt anvendelsesområde - Vil kunne utløse krav om tilrettelegging etter 4-1 (2) - Angir en sikkerhets- og trygghetsstandard i arbeidslivet 52

53 Tilrettelegging ved redusert arbeidsevne 4-6 Tilbakeføring av sykemeldte arbeidstakere. Tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne underveis i arbeidsforholdet som følge av ulykke, sykdom, slitasje, eller lignende. Plikten er vidtrekkende, men ikke absolutt, jf så langt det er mulig. Konkret helhetsvurdering: Virksomhetens art/størrelse/økonomi og arbeidstakers behov må veies opp mot hverandre. Tilgangen til offentlig tilskudd til tilretteleggingsutgifter og tilgang til faglig veiledning om tilrettelegging, er også relevant. 53

54 Dialog på arbeidsplassen Funksjonsvurderingen som gjøres i samtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, er en prosess for å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold Det er laget en samtaleveileder for arbeidstaker og arbeidsgiver: IA- Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Funksjonsvurderingen omfatter både arbeidstakers forutsetninger for, og arbeidsgivers krav til arbeidet Funksjonsvurderingen er dermed ikke alene begrenset til en vurdering av arbeidsevne 54

55 55

56 Opplæring av arbeidsgiver Opplæring i helse-miljø- og sikkerhet øverste leder (andre ledere: 3-2, 1. ledd bokstav b) - Plikten til opplæring er personlig og kan IKKE delegeres - Opplæringen skal gjennomføres på en måte som er tilpasset virksomheten og den enkelte leders arbeidssituasjon (sammenlign med HMS-forskriftens ideologi) - Stilles ikke konkrete krav til antall timer - Stilles ikke konkrete krav til opplæringen innhold - Veiledning sier en del om opplæringens innhold - Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring (best.nr. 588) 56

57 3-6 Varsling Plikt til å legge forholdene til rette for varsling av kritikkverdige forhold Rutiner skal utarbeides dersom forholdene i virksomheten tilsier det Jfr 2-4. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten - Virksomhetens etiske plattform - ytringsklima - Fokus på sak ikke person - Personvernet til varsler må ivaretas - Anonym varsling kan vurderes - Varslingsretten kan ikke innskrenkes - Skriftlig, tilgjengelig og gjort kjent for alle ansatte 57

58 Arbeidstidsbestemmelsene - kapitel (1): Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Kan gi dispensasjoner til overtid, gjennomsnittsberegning og skiftordninger Dessuten bestemmelser om - rett til fleksibel arbeidstidsordning - rett til redusert arbeidstid - fritak overtid/merarbeid og nattarbeid 58

59 Forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeid på lik linje med andre. Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 59

60 Struktur Viktige forutsetninger - Formelle rutiner for informasjonsflyt, kommunikasjon, ansvars- og oppgavefordeling - Møteplasser for å diskutere arbeidsrelaterte saker - Tilstedeværende og beslutningsdyktige ledere Kultur og kunnskap - For å bruke rutiner og diskusjonsforaene - For å respektere og tillate at ytringer fremmes Mulighet - Tid og ressurser 60

61 Eksempler fra tilsyn i skolene 61

62 Kartlegging, risikovurdering og oppfølging av arbeidsmiljøutfordringer Kartlegging, risikovurdering, handlingsplaner Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene og forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) c Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 6 Arbeidet med kartlegging, risikovurdering og tiltak er et arbeid som krever kontinuitet Internkontrollforskriften krever systematikk i HMS-arbeidet og det betyr at HMSaktivitetene må gjentas. Hvor ofte og hvordan er avhengig av de utfordringer og det risikobildet som finnes i virksomheten. Det må utarbeides skriftlige rutiner som beskriver de ovennevnte aktiviteter. Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7 62

63 Rapportering av avvik (uheldige forhold) Virksomheten skal ha et system for avvikshåndtering Arbeidstakerne skal kunne melde fra om uønskede hendelser og uakseptable forhold Hvordan følges meldingene opp og hvem er ansvarlig for dette Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) e) Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7 Arbeidsgiver plikter å sørge for at avvikssystemet fungerer som forutsatt Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 8 Rutine for håndtering og behandling av klager fra elever eller foreldre, som bl.a. omhandler arbeidstakere Det er viktig at slike klager ikke blir tilfeldig behandlet, noe som igjen kan føre til ulikheter, konflikter, utilbørlige saksbehandlingsprosesser og unødvendig belastning for de ansatte. Arbeidsmiljøloven 4-1 (2) Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7 63

64 Omstillinger Forebygge at eventuelle omstillinger kan føre til negative konsekvenser for arbeidsmiljøet Bør omfatte alle arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirkes av endringer, både fysiske og psykiske Arbeidsmiljøloven 3-1(2) d For å sikre at aktivitetene gjennomførers når det er nødvendig, er det påkrevd med rutiner som sikrer dette Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7 Rutinen må sikre at dette ivaretas på en god måte, som sikrer medvirkning og informasjon Arbeidsmiljøloven 4-2 (2) c) og e) og 4-2 (3) 64

65 Vold og trusler Arbeidsgiver må planlegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger Arbeidsmiljøloven 4-1 (2) Arbeidstakere skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre Arbeidsmiljøloven 4-3 (4) Arbeidsgiver må ha rutiner som beskriver hvordan vold og trusler skal håndteres, og berørte arbeidstakere følges opp Arbeidstakerne skal være kjent med rutinene Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) e) Internkontrollforskriften 5, 2. ledd nr. 7 65

66 Felles nettsted regelhjelp.no Samarbeid mellom flere tilsynsetater Regelhjelp.no viser vei til regelverk for HMS og internkontroll innen arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern, forurensning, industrivern, internkontroll, mattrygghet, miljørettet helsevern, plantehelse, servering, produkter og forbrukertjenester personer abonnerer på nyheter fra regelhjelp.no hver uke

67 Nytt regelverk 47 av dagens forskrifter erstattes med seks nye Kravene er i hovedsak de samme som før Ny struktur skal gi et mer helhetlig overblikk over relevante forskrifter og er basert på hvordan virksomhetene systematisk skal planlegge og gjennomføre arbeidsmiljøarbeidet (følger også av internkontrollforskriften) Ikrafttredelse 1. januar

68 Over unike brukere hver måned Ukentlig nyhetsbrev

69 Facebook

70 Har du spørsmål? s svartjeneste: arbeidstilsynet.no

71 Takk for oppmerksomheten 71

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs?

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Hanne Kristiansen Seniorrådgiver/jurist Midt-Norge 1 Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør

Detaljer

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Kl. 11.45 12.15 Lunsj. Kl 12.15 13.45 Det systematiske HMS-arbeidet Kl 13.45 14.00 Pause. Kl. 14.00 14.30 Gjennomgang av oppgåve, oppsummering

Kl. 11.45 12.15 Lunsj. Kl 12.15 13.45 Det systematiske HMS-arbeidet Kl 13.45 14.00 Pause. Kl. 14.00 14.30 Gjennomgang av oppgåve, oppsummering HMS-dag for lærlingar 8. April 2010 Kl 10.00 10.15 Velkomen v. Siv Sandøy Kl 10.15 11.45 Arbeidsmiljølova og HMS Virkemidlar i arbeidsmiljøarbeidet Krav til arbeidsmiljøet; tilrettelegging, medverknad,

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet

Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet 1 Høstkonferanse HMS - faglig forum 23.September 2011 Prosjekt Arbeid for helse v/ Jan Norman Bjørkmo, seniorinspektør/ prosjektleder, psykolog Jan Norman

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Del 1 Utgangspunkter Rammeveket Lovverket Arbeidsmiljøloven m/ forskrifter, herunder allmenngjorte

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Håndbok i arbeids- og organisasjonspsykologi Hva jobben gir oss #

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Bjørlien skole i Vestby kommune, 30.03.09.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Bjørlien skole i Vestby kommune, 30.03.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 17.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Tone Eriksen tlf 979 85 146 Vestby kommune v/ Rådmann Postboks 144 1541 Vestby VEDTAK OM PÅLEGG BJØRLIEN SKOLE Vi viser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

www.tromsfylke.no Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015

www.tromsfylke.no Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015 Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015 Temaer i dag - Hva er risikovurdering - Krav i lovverket og et blikk på konsekvenser for ulike yrkesgrupper i fylkeskommunen - Hvordan er dette forstått

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor KS 01.12.11 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk Faktabok 2011 stami.no/noa Faktabok 2011 -

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering Viktige koblinger Psykologi Jus Arbeidsmiljø Kontraktsvern Myk jus Hard jus Konflikt Trakassering NB! Saksbehandlerperspektivet kti t Definisjoner av konflikt i et organisasjonsperspektiv Konflikter er

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 DERES REFERANSE «REF» Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser

Detaljer

Risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø ved omstilling

Risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø ved omstilling Risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø ved omstilling HMS-faglig forums konferanse 27.03.2014. Oslo Seniorinspektør Nenad Tomic og seniorinspektør Kristin Austad Tema Presentasjon av : organisering,

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 02.07.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 DERES REFERANSE «REF» Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås Att: Rådmann VEDTAK OM

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge.

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Hvordan kan kunnskapen anvendes til det beste for sykepleiernes interesser? Skien 11. mai, 2012 Steinar Aasnæss

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hoppern skole, Moss kommune 18.05.09.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hoppern skole, Moss kommune 18.05.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Ida Aagaard tlf 468 13 986 Moss Kommune Postboks 175 1530 MOSS Att. Rådmann TILSYNSRAPPORT HOPPERN SKOLE Vi viser til tilsyn

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 ÅS. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 ÅS. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 02.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 ÅS Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - BJØRNEVATN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Bjørnevatn skole i Sør-Varanger kommune dato 05.03.2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - BJØRNEVATN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Bjørnevatn skole i Sør-Varanger kommune dato 05.03.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.04.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Grete Wikstrand tlf 916 01 989 SØR-VARANGER KOMMUNE v/rådmannen Postboks 406 9915 KIRKENES TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

TILSYNSRAPPORT -VARSEL OM PÅLEGG BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE. Vi viser til tilsynsbesøk den 02.09.2009 ved Bardufoss ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT -VARSEL OM PÅLEGG BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE. Vi viser til tilsynsbesøk den 02.09.2009 ved Bardufoss ungdomsskole VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti Eldby tlf 481 08 940 Målselv Kommune v/rådmannen Kommunehuset 9321 MOEN TILSYNSRAPPORT -VARSEL OM PÅLEGG BARDUFOSS

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Filmen om arbeidstilsynet på youtube

Filmen om arbeidstilsynet på youtube 19.02.2015 2 Filmen om arbeidstilsynet på youtube 2014 - Visste du at? - 43 personer døde på jobb 13 var utenlandske - Ungdom (under 25 år) er mer utsatt for arbeidsulykker enn voksne på jobb for et godt

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet HMS forum 2012 Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet - Status i dag utfordringer fremmover 25.04.2012 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk. Faktabok 2011

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG ÅSGÅRD SKOLE

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG ÅSGÅRD SKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG ÅSGÅRD SKOLE

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 ÅS. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG BRØNNERUD SKOLE

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 ÅS. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG BRØNNERUD SKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 ÅS Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG BRØNNERUD

Detaljer

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Utgangspunkt for samarbeidet mellom NAV og Ptil/Arbeidstilsynet

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det! TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det! Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG FOR KLEVSTRAND SKOLE

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG FOR KLEVSTRAND SKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.09.2010 2010/12397 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Krog Tysvær tlf 411 46 607 PORSGRUNN KOMMUNE v/rådmann Postboks 128 3915 PORSGRUNN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Arbeidstilsynets satsning i helse- og sosialsektoren. Aktivitet i sykehussektoren i 2014

Arbeidstilsynets satsning i helse- og sosialsektoren. Aktivitet i sykehussektoren i 2014 s satsning i helse- og sosialsektoren Aktivitet i sykehussektoren i 2014 Rosmari Johnsen og Edle Utaaker Bodø 5. desember 2013 Tromsø 12. desember 2013 Hvorfor innsats i helse- og sosialsektoren? Forankret

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer