Plan for etablering av museumsvirksomhet i pitesamisk område

Transkript

1 Plan for etablering av museumsvirksomhet i pitesamisk område Vedtatt i Árrans styre, sak 4/2009, Beiarn kommune 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Bakgrunn Formål med prosjektet Presentasjon av museumsvirksomheten Mål Sammendrag Pitesamisk område i et historisk perspektiv Formidling Tiltak Samlingsforvaltning og dokumentasjon Fotosamling Andre samlinger Tiltak Forskning Tiltak Kulturminner og kulturmiljø Kvalitetssikring og registrering av samiske kulturminner og kulturmiljø Tiltak Bygningsvern Status samisk bygningsvern Markagårdene Bygningsvern som et innsatsområde for pitesamisk museumsvirksomhet Tiltak Samarbeid med andre Lokalt samarbeid Regionalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Tiltak Organisering av museumsvirksomheten Framtidsvisjoner Konsekvenser og økonomiske behov Litteraturliste:

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms 1, vedtok Sametingets plenum i sak 06/07 den at Árran Julevsáme guovdásj/lulesamisk senter (Árran) tillegges samisk museumsansvar for det lulesamiske området, noe som også innebærer museumsansvar for det pitesamiske området. Det dokumentet som nå foreligger er utarbeidet av Árran, i nært samarbeid med det pitesamiske miljøet, og har tatt utgangspunkt i Sametingets vedtak i sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms, punkt II c: Árran luleamisk senter tillegges samisk museumsansvar for det lulesamiske området, noe som også innebærer museumsansvar for det pitesamiske området. Dette innebærer utarbeidelse av utviklings- og konsolideringsløsninger for samisk museumsvirksomhet i området. Sametinget ser behovet for en egen samisk museumssiida i dette området under Sametingets forvaltning og at dette etableres gjennom utvikling av museet på Árran lulesamisk senter. Alle andre samiske museumsinitiativ i området som planlegges lagt under Sametingets forvaltning trekkes inn i arbeidet. Det forventes at museer med samisk museumsvirksomhet trekkes inn i arbeidet med en fremtidig museumsstruktur for området jfr. Sametingets vedtak 06/07. Sametingets vedtak må sees i sammenheng med den nasjonale museumsreformen. Målet med museumsreformen er å styrke museumssektoren både faglig og økonomisk gjennom en bedre utnyttelse av ressursene. Styrkingen skal bygge på følgende prinsipper 2 : Å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet. Å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå. Å samordne museene i nasjonale nettverk. Som en oppfølging av Sametingets vedtak ble det avviklet et møte ved Duoddará Ráffe i Beiarn den På møtet deltok representanter fra ulike miljøer i området, ordføreren i Beiarn, samt representanter fra Bodø kommune og Duoddará Ráffe i Beiarn. Foto: Oddmund Paulsen 2007, Árran. Et enstemmig møte konkluderte Árran med at Árran tildeles ansvaret for å lede planleggingsarbeidet. På møtet ble Pitesamisk Forum, Pitesamisk Searvi, Stiftelsen Duoddará Ráffe, Salten Museum og 1 Delutredninga side. 2 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms, side 7 3

4 Árran, invitert til å utnevne en representant hver til en arbeidsgruppe. Det var også enighet om at museets form, innhold og lokalisering skulle bli vurdert og drøftet i planleggingsprosessen. Etablering av et samisk museum i pitesamisk område ble forøvrig foreslått av Skjerstad Historielag så tidlig som i På 2000-tallet ble det gjennomført et prosjekt som presenterte idégrunnlaget for Mujto, opprinnelig Pitesamisk senter/museum i Skjerstad. Planene om et pitesamisk museum ble også omtalt i utredningen Samiske museer i Norge. Framtidig organisering og styringsstruktur Formål med prosjektet Árran fikk innvilget planleggingsmidler til arbeidet fra Sametinget, Nordland fylkeskommune, Beiarn kommune og Bodø kommune. Árran har hatt prosjektlederansvaret, og arbeidsgruppen har fungert som en viktig støttespiller for prosjektledelsen. Prosjektfasen har hatt en varighet på 6 måneder, og plandokumentet ble ferdigstilt i desember Organiseringen har vært som følgende: - Prosjektleder: Ronny Nergård, Árran - Arbeidsgruppe: Pitesamisk Forum ved Ingrid Lien, Pitesamisk Searvi ved Erik Gabrielsen, Stiftelsen Duoddará Ráffe ved Finn Strand, Salten Museum ved Janne Berntsen og Árran ved Linda van der Spa. - I tillegg har noen interesserte fått delta på møtene som observatører. I første rekke har det vært Bodø kommune ved Hans H. Nordhus, Bodø kommunes bygningsvernprosjekt ved Arnstein Brekke, og Knut Midtun fra Gildeskål. Arbeidsgruppa har avholdt følgende møter: og 30. april i Duoddará Ráffe og kommunehuset i Misvær juni på Árran september på Ljøsenhammaren - 2. desember, Salten Museum på Fauske Med bakgrunn i Sametingets vedtak, skal dette plandokumentet danne grunnlag for utvikling av museumsvirksomhet i pitesamisk område. Plandokumentet beskriver oppbygging av museumsvirksomheten i området, inkludert faglig innhold, organisatoriske løsninger, budsjett og finansieringsbehov (inkludert ressursbehov), lokaliseringsforslag og andre aktuelle utfordringer. Museumsvirksomheten i pitesamisk område skal utvikles som en del av Árran. Det faglige innholdet er derfor sett i sammenheng med Árrans øvrige museumsvirksomhet, jf Plan for museumsvirksomheten Árran lulesamiske senter. Viktige stikkord i denne sammenheng er kompetansedeling, fellesløsninger og utvikling av spesialkompetanse. Nevnte plan skal sammen med Árrans strategiplan revideres i Den pitesamiske museumsvirksomheten blir implementert i Árrans plan for museumsvirksomhet og delplaner, som for eksempel samlings- og formidlingsplan. 3 NSI 2000:28 4

5 2. Presentasjon av museumsvirksomheten mål Museumsvirksomheten skal ha som målsetning å øke kunnskapen om samisk livsform-, kultur og historie i pitesamisk område. Gjennom dette skal pitesamisk kultur og identitet styrkes. Målsettingen søkes oppnådd gjennom innsamling og bevaring av kulturhistorisk materiale, dokumentasjon, forskning og formidling. Museumsvirksomheten er basert på ICOMs definisjon av et museum 4 : Et museum er en ikkekommersiell, permanent institusjon som skal tjene samfunnet og samfunnsutviklingen. Institusjonen skal være åpen for publikum. Et museum skal samle inn, bevare og sikre, forske i, formidle og stille ut materielle vitnemål om menneskene og omgivelsene deres. Formålet er å legge til rette for studier, opplæring og opplevelse Sammendrag Pitesamisk museumsvirksomhet etableres som en del av Árran og foreslås igangsatt 1. mars 2009, under forutsetning av offentlig finansiering. Museumsvirksomheten inkluderer hele det pitesamiske området. Kontorsted for pitesamisk museumsvirksomhet lokaliseres til Duoddará Ráffe, under forutsetning at bygget restaureres til tidsmessig kontorstandard. Duoddará Ráffe vil få ansvar for å drifte bygningsmassen, som de leier ut til museumsvirksomheten. I mellomtiden, inntil Duoddará Ráffe er restaurert, kan kontoret lokaliseres til en kommunal bygning i Beiarn. For å kunne etablere museumsvirksomheten er det nødvendig med ansettelse av fagperson(er). Árran vil ha arbeidsgiveransvar og det overordnede faglige ansvaret for virksomheten. Dette innebærer også driftsavtaler, som for eksempel bruk av bygninger til formidling m.m. For å oppnå den overordnete målsetningen foreslår arbeidsgruppa en rekke tiltak innen innsamling og bevaring av kulturhistorisk materiale, bygningsvern, registrering av samiske kulturmiljøer og kulturminner, dokumentasjon, forskning og formidling m.m. Målsetningen om å formidle kunnskap om pitesamisk språk, kultur og samfunnsliv, krever at den museale virksomheten både kartlegger hva som er gjort tidligere og selv igangsetter dokumentasjonsarbeid, forskning og lignende. Den samiske historien i området er lite dokumentert og kjent. På noen områder er det dog gjort et godt dokumentasjonsarbeid, særlig innen kulturminneregistrering med utgangspunkt i samiske landskap- og kulturmiljøer. I plandokumentet nevnes flere interessante landskapsområder, som kan være aktuelle i forsknings- og formidlingssammenheng. Hvordan alle disse områdene skal inngå i museumsvirksomheten, må avklares nærmere etter etableringen av den museale virksomheten i pitesamisk område. Markagårdene i Skjerstad, kulturmiljøene i Tollådalen og Vestvatnområdet må spesielt nevnes. Vadested i Vestvatn-området som beskrevet i prosjektet Mujto, vil være naturlig å bruke i formidlingssammenheng. Både Bodø kommune og Pitesamisk Forum har skriftlig bedt Árran om at det, gjennom dette planarbeidet, bør 4 ICOMs stattutter, artikkel 2, paragraf 1. 5

6 igangsettes tiltak slik at Mujto-prosjektet kan realiseres med fysiske bygninger. Árran ønsker Bodø kommune og Pitesamisk Forums initiativ velkomment og ser verdien av at Mujtoprosjektet kan realiseres. Árran finner det imidlertid ikke riktig innenfor rammen av dette prosjektet å igangsette andre forprosjekter, da slike konkrete tiltak bør reises og drøftes i etterkant av etableringen av museumsvirksomheten. Hvordan de ulike kulturmiljøene i pitesamisk område kan inngå i museumsvirksomheten, vil også bli drøftet i et utvalg sammensatt av Árran og Salten Museum i løpet av Forskning er planlagt i samarbeid med andre aktuelle institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Før det settes i gang konkrete forskningsprosjekter, bør det først kartlegges hvilken forskning som er gjort tidligere. Fagpersonene som blir ansatt, må blant annet koordinere, planlegge og søke finansiering til konkrete forskningsprosjekter. Prosjektene må forankres i en helhetlig forsknings- og dokumentasjonsstrategi ved Árran og ses i sammenheng med det planlagte forsknigsinstituttet ved Árran. Etter etableringen bør det startes et arbeid med å planlegge langsiktig utviklingsstrategi for museumsvirksomheten i pitesamisk område. I dette arbeidet blir det viktig å samarbeide med Salten Museum, de samiske miljøene og berørte kommuner. Salten Museum og Árran har igangsatt drøftelser for et nærmere musealt samarbeid, og vil lever en innstilling på dette i løpet av Graden av samarbeid drøftes i et eget visjonskapittel i dette plandokumentet. De økonomiske konsekvensene for 2009 beregnes til ca kr. 1,4 mill. I tillegg vil det være behov for å søke om finansiering til enkelte formidlings-, dokumentasjons- og forskningsprosjekter. Fom 2010/11 vil budsjettbehovet økes og dette vil bli synliggjørt i Árrans reviderte museumsplan og i konkrete budsjettinnspill. Investeringskostnader for restaurering/oppgradering av bygningsmassen i Duoddará Ráffe, er beregnet til om lag 1.6 millioner kroner. 3. Pitesamisk område i et historisk perspektiv Den pitesamiske historien er langt på vei ubeskrevet. Det vil være en prioritert oppgave å igangsette forskning og formidling på dette området. Museumsvirksomheten tar sikte på å synliggjøre den samiske historien og tilstedeværelsen i det pitesamiske området, gjennom å vise til historiske prosesser og hvordan den samiske kulturen har utviklet seg. Noen sentrale historiske trekk skal nevnes her. Det pitesamiske språkområdet i Norge ligger i Nordland fylke, og strekker seg fra området rundt Saltenfjorden og Sulitjelmavassdraget i nord til Rana i sør. På svensk side strekker det pitesamiske språkområdet seg fra rundt Arjeplog, Arvidsjaur og ned til Bottenviken. Lule- og pitesamisk område overlapper til dels og går litt inn i hverandre, så det kan være litt vanskelig å ha klare grenser på hvilke områder som defineres som pite- eller lulesamisk. Språkmessig er også dialektene veldig like. 6

7 De eldste spor etter bosetting går år tilbake i tid. De første menneskene som tok i bruk området var jakt- og fangstfolk. I Saltstraumenområdet er det blant annet funnet spor etter steinalderbosetninger. Over tid skjedde det endringer i menneskenes levevis. Reinen, som tidligere hadde vært et viktig fangstutbytte, ble temmet, og man flyttet med reinen etter tilgang på beiteland. Noen hadde sine vinterbosteder i skogsområdene øst for Kjølen, mens de flyttet ut til kysten på sommeren. Andre igjen flyttet med reinen innad i kystområdene. På kysten var det også plass til andre næringer. Jordbruket ble viktig for noen, først fehold og så etter hvert også åkerbruket. Både jordbruk og reindrift ble imidlertid helt opp til nyere tid kombinert med en rekke andre næringer, slik som jakt, fiske og sanking. Samene i pitesamisk område har også med stor sannsynlighet drevet handel med andre befolkningsgrupper. Gerd Samsø Munch, som foretok undersøkelser i Vestvatn i Misværmarka, tolket boplassen som norsk med samisk infiltrasjon 5, mens både Knut Odner 6 og Inger Storli 7 mener dette er en samisk boplass. Det antas at skiferbryner fra Eiterjord og kleberstein fra Brekke var en handelsvare for samene i området. I tillegg er det stor sannsynlighet for at samene drev handel med pelsverk og skinnvarer, som kanskje ble styrt av 5 Gerd Samsø Munch, Funnene fra Eiterjord i Beiarn og Vestvatn i Misvær. Vikingen Knut Odner 1983, I: Finner og terfinner No 9, Oslo, Ocoasional papers in social Anthropology. 7 Inger Storli 1994, Stallo- boplassene, Novus forlag. 7

8 lokale storbønder. Det er blant annet funnet et stykke betalingssølv under utgravingene på Arstad og det kan derfor antas at en del av handelen ble gjort opp mot betaling, men det kan likevel antas at det meste av handelen foregikk mest i form av byttehandel 8. Sjøsamene var kjente som særdeles dyktige båtbyggere, noe som er beskrevet i sagalitteraturen 9. Underforstått at de behersket båtbyggerfaget, antas det at samene også var flinke smeder. Sagalitteraturen beskriver nordlandssmedene som flinke smeder, noe som førte til at det ble ymtet frampå om trolldomskunst 10. Kilder tyder på at en stor del av nordlanssmedene også er samer 11. Det antas at sjøfinnene så tidlig som på 1600-tallet ble assimilert i den øvrige befolkningen 12. Samer som senere ble bofast var reindriftsnomadiserende flyttlapper som sommerstid oppholdt seg på norsk side og på svensk side vinterhalvåret. Fra 1500-tallet og fremover ble de samiske områdene i større grad integrert i de omkringliggende nasjoners interesseområder. Danmark-Norge og Sverige kjempet om hvem som hadde rettighetene til de samiske områdene. Samene på kysten måtte på tallet betale skatt både til Danmark-Norge og Sverige. Som en følge av Kalmarkrigen, som Sverige tapte, ble kystområdene liggende under dansk-norsk styring. Grensen mellom Danmark- Norge og Sverige ble imidlertid først trukket i Thomas von Westen, som hadde i oppdrag å kristne samene ankom Beiarn og pitesamisk område i Han innkalte samene i området, men det var få som møtte opp til første møte. Han innkalte derfor til et nytt møte og opplyste at møte skulle kun dreie seg om samenes kristne tro. Det ble etter Westens mening utøvd mye hedendom og avguderi. Westen underviste deretter samene i kristen tro og formante dem til å avholde seg fra avgudsdyrkingen. I samråd med myndighetene og soknepresten i Gildeskål og Beiarn, ble det avtalt at sokneprestens sønn Peder Brun skulle få ansvaret for kristendomsopplæringen av finnene og lapperne. Peder Brun som også ble sokneprest etter at hans far døde, sørget også for at det ble bygget en kirke i Beiarn på allmuens bekostning. Kirken ble betraktet som et lapp-kapell på grunn av stor tilstrømning av fjellsamer når det var gudstjeneste der. Thomas von Westen skrev i 1724 at kirken i Beiarn allerede var ferdigbygd. I 1740 bygde samemisjonen opp et forsmlingshus på Tollå som kort tid senere ble flyttet til Øvre Tollådal. Bygningen ble også benyttet til skole 13. Samene i pitesamisk område ble sett på som dyktige mennesker før 1700-tallet, av den øvrige befolkningen. De ble spesielt ansett som dyktige båtbyggere og smeder. Senere ble samene ansett som mindreverdige og omtalt på en negativ måte av den øvrige befolkningen i området. Det kan ha sammenheng med interessekonflikter, samt den øvrige befolkningens frykt for ganning og trolldomskunst som de mente samene behersket 14. Fornorskningspolitikken from slutten av 1800-tallet omfattet også samene i dette området. I løpet av 1900-tallet ble den samiske kulturen i pitesamisk område mer og mer usynlig. Inngifte og assimilering i de lokale gårdbrukermiljøene og utflytting til industristeder var med på å usynliggjøre og fortie den samiske identiteten. Samene ble nesten usynlige som etnisk 8 Åge Sevaldsen 2007, Beiarns historie. 9 ibid 10 ibid 11 Se samiske smedene i vesterålen. Borgos. I Bårjås Åge Sevaldsen 2007, Beiarns historie. 13 ibid 14 ibid 8

9 gruppe. Midt på 1980-tallet begynte noen enkeltpersoner igjen å vedkjenne seg sine samiske aner. Selv om det samiske miljøet i det pitesamiske området fortsatt er lite, er det flere og flere som ser på seg selv som samer. Duoddará Ráffe, pitesamisk hus ble stiftet 30. juli Formidling Mål: Målet er å ha en åpen og inkluderende virksomhet med utadrettet aktivitet og mangfoldighet i formidlingstilbudet, formidlingen skal ha som formål å søke dialog med publikum. Formidling vil være en hovedaktivitet fra starten av, og da med særlig hovedfokus på det samiske kulturlandskapet med ulike kulturminner- og miljø, inkludert samiske bygninger, og den immaterielle kulturarven. Den pitesamiske museumsvirksomheten tar sikte på å skape arenaer med rom for dialog og diskusjon, med en inkluderende holdning i forhold til ulike målgrupper. I formidlingssammenheng skal det fokuseres på å fremme kulturelt mangfold og toleranse. Formidlingen må ha et identitetsbyggende perspektiv og må engasjere samisk tilhørighet i hele regionen. Museet skal utvikle og formidle fortellingen om den pitesamiske kulturen, levesettet og historien. Virksomheten skal bidra til å styrke kultur- og bosetting, gjennom å iverksette utviklingsarbeid basert på stedegne kultur- og miljøressurser. Det tas ikke sikte på å bygge opp en egen basisutstilling til bruk i formidling de første årene, men i et lengre tidsperspektiv vil dette være ønskelig. Formidling vil skje gjennom andre kanaler, blant annet gjennom internett, bruk av kulturlandskap, bygningsmiljøer og temporære utstillinger. I tillegg vil det kunne avholdes seminarer og andre aktiviteter / arrangementer og temakvelder. Publisering av forskningsresultater vil skje for eksempel gjennom artikler og egne bøker. Elever i grunn- og videregående skoler vil sammen med lokalbefolkningen i pitesamisk område, være sentrale målgrupper i arbeidet med å synliggjøre den samiske historien. Den samiske befolkningen i området bør trekkes inn i formidlingssammenheng. Det kan være at formidlingstiltak har den samiske befolkning som målgruppe og andre tiltak der den samiske befolkningen bidrar med sin kompetanse i formidlingen til ulike målgrupper. Knut Sivertsen formidler samisk historie. Foto: Oddmund Paulsen 2007, Árran Det bør utarbeides en formidlingsplan for museumsvirksomheten. Det vil være naturlig at denne formidlingsplanen inngår i Árrans 9

10 påbegynte formidlingsplan. En slik plan vil blant annet omhandle målgrupper, formidlingstemaer, formidlingsmåter m.m. Salto Bihtesamij Siebrre (SBS), som er en frivillig samisk organisasjon, har frem til nå stilt opp og formidlet samisk historie til skoleklasser og lokalbefolkning i Beiarn. I tillegg har en privat aktør som driver villmarkscamp i øvre Tollådal formidlet samisk historie til både skoleklasser og privatpersoner. Nevnte aktører merker en økende etterspørsel av samisk kompetanse i forbindelse med blant annet skoleprosjekter. For å øke kunnskapen om den samiske historien i pitesamisk område, er det naturlig og nødvendig at et museet tar ansvar for å formidle den samiske historien, i nært sambeid med for eksempel SBS, villmarkscampen, andre frivillige organisasjoner og næringslivsaktører. Selv om kontorstedet til et pitesamisk museum legges til Duoddará Ráffe er det viktig å presisere at formidling og øvrig museumsvirksomhet skal skje i hele det pitesamiske området. Som nevnt skal kulturlandskapene i hele det pitesamiske området brukes i formidlingssammenheng, eksempelvis: - Markagårdene i Skjerstad. Skjerstad har flere markagårder som kan tas i bruk som formidlingssteder dersom det lykkes å få avtaler med eierne. Vadested i Vestvatnområdet som beskrevet i Mujto vil være naturlig å bruke i formidlingssammenheng. Det er et landskapsrom med samiske kulturminner fra ulike tidsepoker i et forholdsvis lite område. Kulturminner fra veidekultur, reinnomadisme og markabosetting ligger i dette området. Området i Vestvatn er et nesten urørt, lett tilgjengelig og lett lesbart landskap. Det gir dette landskapet en samlet fortelling, egnet til aktivisering og opplevelse. Stedsnavn og fysiske spor gir opplysninger om tidligere aktivitet i området. - Kulturmiljø i Tollådalen: Tollådalen i Beiarn er også et landskapsområde med mange kulturminner. - Kulturmiljø i Vestvatn: Vestvatn-området bør defineres som kulturminneområde, og skiltes med informative skilt og tilrettelegges med opparbeidete stier for lokalbefolkning og Øvre Tollådal. Foto: Oddmund Paulsen 2007, Árran turister. I tillegg vil det være en fordel å utarbeide en informativ handguide over kulturminneområdet. Slike tiltak bør også vurderes i andre områder som egner seg for denne typen formidling. Disse tiltakene vil gjøre det mulig å få stort utbytte for besøkende uten at det er nødvendig med guide. Som en naturlig del av utviklingen i et lengre tidsperspektiv, bør behovet for enkle fysiske bygninger i tilknytning til kulturminneområder vurderes, jfr. Mujto-prosjektet. Det kan være bygninger som nyttiggjøres i formidlingssammenheng, eller praktiske 10

11 aktiviteter med mål om kunnskapsformidling av samisk kultur, historie og mattradisjoner etc. Formidling bør også skje ved å arrangere seminarer, temakvelder og publisere artikler i tidsskrifter. Konkret anbefales det at det populærvitenskapelige tidsskriftet Bårjås, som utgis en gang i året av Árran, inneholder minst en artikkel fra pitesamisk område. I tillegg bør det utarbeides strategier og konkrete pedagogiske formidlingsopplegg sammen med aktuelle skoler og barnehager på hvordan formidlingen legges opp. Internett må også tas i bruk som formidlingsarena, eksempelvis kan det utarbeides ulike nettbaserte utstillinger knyttet til både foto, gjenstander og ulike kulturhistoriske tema Tiltak Utarbeide formidlingsplan. Forhandle frem bruksavtaler med eiere av bygninger og landskap som skal brukes i formidlingssammenheng Utarbeide guidefoldere med beskrivelse og oversikt over ulike kulturmiljøer/kulturminner i området. Etablere internettside og ulike nettbaserte utstillinger Bidra med minst en artikkel i året til Bårjås fra pitesamisk område. Utarbeide konkrete formidlingsopplegg for skoleklasser og barnehager. Lage samarbeidsavtaler med skoler. Utarbeide formidlingsprosjekter og søke finansiering. 5. Samlingsforvaltning og dokumentasjon Mål: Kartlegge samiske samlinger fra det pitesamiske området, med vekt på både materiell og immateriell kulturarv, og utarbeide en samlingsplan som skal danne grunnlaget for en god og gjennomtenkt samlingsforvaltning. Samlingsforvaltning er en kjerneaktivitet for museene, og består av innsamling, bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Samlingsforvaltningen bør være gjennomtenkt, og i sammenheng med den øvrige museumsvirksomheten 15. Siden Árran er faglig ansvarlig, vil være naturlig at lule- og pitesamisk museumsvirksomhet har en felles samlingsplan, som også inkluderer dette materialet, inkludert prioriterte innsamlingsområder og strategier for hvordan det innsamlede materialet skal forvaltes og formidles. Etter at etableringen av pitesamisk museumsvirksomhet har funnet sted, bør det gjennomføres flere dokumentasjonsprosjekter. Et slikt arbeid forutsetter i stor grad prosjektfinansiering. I samlingsarbeidet bør det etableres samarbeid med de øvrige museene i området, fortrinnsvis Salten Museum og Museum Nord. I tillegg bør det vurderes å etableres samarbeid med samiske museer på svensk side. 15 ABM-utvikling.no/museum/samlingsforvaltning 11

12 ICOMs museumsetiske regelverk har følgende prinsipp knyttet til samlingsarbeid: Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette ansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar. 16 Museumsvirksomheten i pitesamisk område skal arbeide i tråd med ICOMs ovennevte prinsipp vedrørende samlingsarbeid, og skal derfor på lengre sikt ha som mål å anskaffe, bevare og utvikle en samisk samling for å sikre den samiske kulturarven. I etableringsfasen vil det være nødvendig å starte med å kartlegge hva som finnes av samiske samlinger fra det pitesamiske området, det gjelder både gjenstandssamlinger, fotomateriale og andre samlinger (sistnevnte omfatter eksempelvis arkivmateriale, tradisjonsmateriale, intervju, lydbåndopptak og kulturminneregistreringer). Dette kan være samlinger som finnes hos både privatpersoner og offentlige institusjoner både i og utenfor det pitesamiske området. I pitesamisk område finnes eksempelvis en del kulturhistoriske gjenstander i privat eie, og i tillegg finnes det oppbevart noen gjenstander i Duoddará Ráffe og pitesamisk forening. Salten museum har også en del gjenstander som kommer fra samiske gårder. Parallelt med kartleggingen må det utarbeides en samlingsplan, med formål å sikre en god samlingsforvalting. I denne prosessen er det viktig å få frem virksomhetens profil tydelig, det vil si hvilke områder som skal prioriteres, det kan eksempelvis være at spesielle kulturhistoriske temaer eller bestemte tidsepoker skal prioriteres. Det er viktig at dette utviklingsarbeidet sees i sammenheng med formidlingsvirksomheten. Árran er i ferd med å utarbeide en samlingsplan. Samlingsplanen til den pitesamiske museumsvirksomheten vil integreres i denne, slik at det vil eksistere èn felles samlingsplan. I denne planen vil samlingspolitikken defineres klart, og inkludere både gjenstander, foto og andre samlinger. Museet skal altså ikke i etableringsfasen ha som mål å bygge egen samling av betydning. Før det blir realistisk må bygningsmessige arealer med nødvendige fasiliteter være på plass. Det kan likevel være en del gjenstander museet må ta vare på for å sikre gjenstandene for ettertiden. Gjenstander som blir samlet inn kan lagres midlertidig i magasinene til Árran og tilbakeføres når det blir praktisk tilrettelagt for fysiske gjenstandssamlinger. Árran har kapasitet til å ta imot langt flere gjenstander enn hva som er i samlingen per i dag og vurderer om å tilby magasinplass for andre museer som har kritiske bevaringsforhold. Bevaringsforholdene for gjenstandsmaterialet er gode. Árran har tatt i bruk Primus for registrering og dokumentasjon av kulturhistorisk materiale, og har nødvendig kompetanse i bruk av Primus. Selv om virksomheten ikke skal arbeide aktivt med registrering og dokumentasjon i etableringsfasen, vil det sannsynligvis være behov for noe registrerings- og dokumentasjonsarbeid, spesielt knyttet til fotomateriale og innsamling av tradisjonsmateriale (se nedenfor). Derfor bør det være et mål at virksomheten skal ta i bruk Primus allerede fra starten av, og at dette sees i sammenheng med Árrans arbeid med Primus. Når den pitesamiske museumsvirksomheten får mulighet til å bygge egen gjenstandssamling, vil en målseting i samlingsarbeidet være at museet skal forsøke å skape et representativt bilde av den materielle og immaterielle kulturen i pitesamisk område. 16 ABM-skrift #29: ICOMs museumsetiske regelverk:13 12

13 5.1. Fotosamling Museet skal bygge opp en kulturhistorisk fotosamling. I motsetning til gjenstandssamlingen krever ikke dette stor plass med tanke på oppbevaring, og kan derfor igangsettes tidlig. Utarbeidelsen av en slik fotosamling vil skje gjennom utarbeidelsen av samlingsplanen. Det er viktig at innsamlingsarbeidet gjøres planmessig for å kunne håndtere de store mengdene av fotografier som finnes under varierende bevaringsforhold både privat og i ulike offentlige institusjoner. Alt kan ikke bevares, og da er det nødvendig med en selektiv praksis og bevisste valg. I tillegg skal det gjennomføres samtidsdokumentasjon gjennom foto. Videre er det viktig å digitalisere og tilgjengeliggjøre deler av fotomaterialet. I dag er det klare forventninger til at kulturarven skal være allment tilgjengelig for alle, og publikum har store forventninger til nettbasert tilgang. Dette er utfordringer som en pitesamisk museumsvirksomhet må møte. Det finnes en bildesamling etter Peder Hansen ( ) fra Granbakken. Samlingen består av ca. 400 bilder og negativer. Det kommunale fotoarkivet til tidligere Skjerstad kommune inneholder en del samiskrelaterte bilder. Private har også en del fotomateriale, og museet må starte et systematisk registreringsarbeid for å få oversikt over hva som finnes i område. ABM-Skrift #34 Ut av mørkerommet. Forvaltning av kulturhistorisk fotografi i Norge behandler status, utfordringer, mål og strategier for arbeidet med innsamling, bevaring forskning og formidling av fotografi i Norge. ABM-skrift #44 Standard for fotokatalogisering er utviklet som en nasjonal standard for katalogisering av fotografisk materiale, og fungerer som en veiledning i praktisk fotobevaring. Disse to skriftene må være viktige dokumenter i museets arbeid med forvaltning av fotografi Andre samlinger Museet må ha som mål å ta vare på materiell og immateriell kunnskap. Dette vil innebære at det bygges samlinger som omfatter arkivmateriale, innsamlet tradisjonsmateriale, intervjuer, film, lydbåndopptak, kulturminneregistreringer, avisutklipp m.m. Slike samlinger krever ikke store fysiske arealer og kan dermed igangsettes allerede i startfasen. Odd Lekang i det som var fjøset til samen Kvanto- Månns, en legendarisk skikkelse i gamle Skjerstad, Kvantolia. Foto: Hans H. Nordhus, Bodø kommune Et spesielt satsingsområde vil være innsamling av tradisjonell kunnskap. Tradisjonskunnskapen har fulgt samene fra generasjon til generasjon og er delvis bygget på muntlige tradisjoner, men også på deltakelse i sosial praksiser, som for eksempel duodjeutøvelse og næringsaktiviteter. Storparten av denne kunnskapen er ikke dokumentert. Et slikt dokumentasjonsarbeid er viktig som grunnlag for at kunnskapen holdes levende og brukes som ressurs for 13

14 kommende generasjoner. En utfordring er å utarbeide metodikk for innsamling og dokumentasjon. Árran er tilknyttet Árbediehtu-prosjektet som er et prosjekt som omhandler samisk tradisjonell kunnskap, og som ledes av Sámi Allaskuvlla. Gjennom dette prosjektet vil også Árran øke sin kompetanse på hvordan tradisjonell kunnskap skal defineres, innsamles, bevares, formidles m.m. Kulturminner og bygninger som registreres, må implementeres i Askeladden og / eller Primus Tiltak Kartlegge samiske samlinger fra det pitesamiske området, med fokus på både materiell og immateriell kulturarv. Utarbeide samlingsplan i samarbeid med Árran, samt utvikle en tydelig profil. Ta i bruk Primus. Innsamling av tradisjonsmateriale og tradisjonell kunnskap. Innsamling og registrering av kulturhistoriske foto. Sikre og oppbevare gjenstander som står i fare for å gå tapt eller som er lagret under uegnede forhold. Vurdere igangsetting av dokumentasjonsprosjekter, og samarbeid og finansiering. 6. Forskning Mål: Øke kunnskapen om samisk kultur og historie i pitesamisk område gjennom forskning. For å oppnå denne målsetningen kreves det en systematisk og langsiktig innsats på flere fagområder. Forskning er en av hovedaktivitetene for den museale virksomheten ved Árran. Forskningsaktiviteten ved Árran må også ses i sammenheng med at et utvalg har utredet innnhold i et fremtidig forskningsinstitutt på Árran i samarbeide med Høgskolen i Bodø. Árrans rolle i etablering, utvikling og drift av forskningsinstituttet vil være som deltaker, medaktør og hovedaktør. Det innebærer bl.a. at Árran selv vil utvikle og gjenomføre ulike forskningsprosjekter, og det vil være en viktig arbeidsoppgave å initiere ulike forskningsprosjekter når museumsvirksomheten er på plass. Selv om forskningsoppgaver vil tilligge de framtidige stillingene ved museumsvirksomheten, vil det være viktig å søke ekstern finansiering til gjennomføring av større forskningsprosjekter. To viktige forskningsområder skal nevnes særskilt. Det er for det første store hull i kunnskapen om den pitesamiske historien fra jernalderen/middelalderen og frem til våre dager. Árran har tidligere gjennomført et flerårig forskningsprosjekt som viser hvor store ressurser som må settes inn for å belyse deler av de tidsepokene og temaene som bør forskes på. I februar 2007 utga Árran boka: Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Samarbeidsprosjektet omfattet syv forskere fra ulike fagområder. Hovedmålsetningen med prosjektet var å belyse den historiske bakgrunnen for dagens flerkulturelle befolkning i nordre Nordland i et tidsperspektiv fra middelalderen til vår tid, gjennom et flerfaglig studium av arkeologisk materiale, eldre og nyere tidsskrifter og 14

15 samtidige observasjons- eller intervjudata. Et liknende prosjekt bør vurderes for det pitesamiske området. Kanskje kan dette også omfatte området både på svensk og norsk side og involverer fagmiljøer fra begge land. Det er naturlig å nevne Salten Museum som samarbeidspartner i slike forskningsprosjekter da den samiske historien i området kan sies å være sammenvevd med den norrøne/norske i både tidligere og i nyere tid. Det andre forskningsområdet som skal nevnes særskilt er knyttet til kulturminner og kulturmiljøer, og dette skal også omtales nærmere nedenunder. Árran har betydelig kompetanse innenfor kulturminnevernområdet. Samiske kulturminner og kulturmiljøer vil være et av satsningsområdene for forskningsintituttet, og slike kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Registrering av kuturminner, kunnskap om kulturminner og forskning på kulturminner kan skape grunnlag for en samlet verdikjede med kunnskapsbygging, forskning, formidling og verdiskapning. Å øke kunnskapen om samisk livsform-, kultur og historie i pitesamisk område må ikke avgrenses til en materiell forståelse av kultur og en snever forståelse av hva museal virksomhet består av. Kulturbegrepet innbefatter også eksempelvis immaterielle sider som kosmologi (livsanskuelse og tro), språk, stedsnavn, tradisjonell kunnskap m.m.. Andre områder som det trengs kunnskap om er samisk identitetsforvaltning i fortid og nåtid, språkutviklingen m.m. For å oppnå den overordnete målsetningen om at museumsvirksomheten skal ha som målsetning å øke kunnskapen om samisk livsform-, kultur og historie i pitesamisk område og derigjennom styrke pitesamisk kultur og identitet vil forskning stå sentralt i museumsvirksomheten. Hvilke andre konkete forskningsoppgaver som bør gjennomføres må vurderes nærmere etter oppstart av museumsvirksomheten Tiltak Kartlegge tidligere forskning. Etablere samarbeid med andre forskningsaktører. Utarbeide, søke finansiering, samt gjennomføre konkrete forskningsprosjekter. 7. Kulturminner og kulturmiljø Mål: Å ivareta samiske kulturminner og -miljø gjennom kvalitetssikring av eksisterende kulturminneregistreringer og systematiske nyregistreringer, og i samarbeid med Sametinget som forvaltningsmyndighet. Forske på, dokumentere og registrere kulturminner og miljø. Utnytte kulturlandskap og bygninger til formidling av samisk kultur- og historie. 15

16 Ringspenne fra Vassbotnfjell i Saltdal. Endeknoppen på spennen er ornamentert med tynne dyrefigurer som ligner løvehoder. Foto Tromsø museum Kulturminner og kulturmiljøer vil spille en sentral rolle i både forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssammenheng. Det er kanskje på dette området man har kommet lengst når det gjelder museumsrelatert virksomhet i pitesamisk område. Men selv om det har vært utført noen, er det få systematiske registreringer av samiske kulturminner og kulturmiljø i pitesamisk område. Slike registreringer og kvalitetssikring av tidligere registreringer er av stor betydning både for fremtidig forskning, formidling og forvaltning knyttet til samisk kultur og historie. I forbindelse med rullering av Beiarn kommunes arealdel i kommuneplanen for , foretok Sametinget befaring og intervjuer i kommunen i tidsrommet og utarbeidet i etterkant rapport. Fra tidligere registreringer i Beiarn var det i fornminneregistret registrert 86 registrerte kulturminner. Det var registrert ulike typer av kulturminner, både av såkalte norrøn karakter og samiske kulturminner. Sametinget registrerte 8 nye kulturminner. Alle kulturminnene, foruten husgrunnen er automatisk fredet etter kulturminneloven 17. Flere av registreringene finnes også samlet i Povl Simonsens, Funn og forntidsminner i Gildeskål og Beiarn 18. Pitesamisk forening gjennomførte et registreringsprosjekt sommeren 2008 og registrerte ytterligere 40 kulturminner i området Tollådalen og Ramskjell. I tillegg er det tidligere blitt gjennomført flere registreringsprosjekter i pitesamisk område. Vestvatnmarka i Skjerstad er et område der det er flere fangstgroper for villrein. Lenger opp i lia er det et offersted som kalles Kjerkesteinen. Derfra er det utsikt over alle kulturminner i Vestvatnmarka. I følge beskrivelsen i plandokumentet til Mujto, kan offerstedet ha forbindelse med fangstanleggene i dalen 19. I dalbunnen er det en del boplasser. Blant annet Lappkjerringhågen, Lappsletta, Kjærring-gamm-moen og andre eldre boplasser uten navn. Det har også tidligere vært markabosetting i området. Blant annet Ili-heim. I Brekkemarka ligger Nils-Jurso.hellarn, en stor flyttblokk brukt som boplass. Det er også to flatmarksgraver i området. Ånesgrava og en urgrav i Kjerkhellarn. Det er gamle ferdselsveier langs begge dalsidene, og veiene er nesten usynlige linjer. Langs disse veiene er det spor etter tidligere boplasser og bruk. Finnvadet gir tydelig spor etter samisk bruk, et av krysningsstedene over hovedelva i Vestvatnet-Vesterli. Veiene er brukt av begge kulturer og viser kulturmøter Sissel Mikkelsen 2002, Samiske kulturminner og samisk kulturhistorie, Sametinget. 18 Povl Simonsen 1962, Funn og forntidsminner i Gildeskål og Beiarn,Tromsø museum. 19 Arnstein Brekke, Vadested i pitesamisk landsskap, Mujto 20 Arnstein Brekke, Vadested i pitesamisk landsskap, Mujto 16

17 Armbånd fra Muskenskatten i Tysfjord. Smykker fra utgravingen i Vestvatn kan indikere på handelsveier til både Sverige og Baltikum. Foto: Tromsø Museum Det er i Vestvatn en gård som antas forlatt på 1100-tallet. Gården er utgravd og tolket å være samisk med norrøne innslag. Funnene viste en kombinasjon av veidekultur. Fangst av fugl, rein og avansert handverk som kleberstein, jernbearbeiding og gårdsdrift. Smykker fra samme utgraving viste også handelsveier både mot Sverige og Baltikum 21. Det er funnet klebersteinsbrudd i Stolpe fra jernalderen/middelalderen. I Vestvatngården, i Brekke og Skar er det funnet klebersteinsauser og kokekar med en utførelse som viser at det er stor sannsynlighet for at det stammer fra bruddet i Stolpe. Samme stein er også funnet i Beiarn og Arjeplog 22. Det er funnet ganske mange smykker av sølv i Skar, blant annet armringer. Det antas at smykkene er nedgravd i tidlig middelalder. Kleberstein funnet i Brekke, Skar og Vestvatn har samme ornamentikk som kleberstein funnet i Vestvatngården. Øst for Misvær sentrum ligger ett av to kjente jernutvinningsanlegg i Nord Norge fra middelalderen 23. Landskapene og kulturmiljøene i hele det pitesamiske området innebærer både muligheter og utfordringer. Ved tilrettelegging av de ulike kulturmiljøene kan det samiske landskapet løftes fram og gi muligheter både til formidling av samisk kultur- og historie, fysisk aktivitet og naturopplevelser for lokalbefolkning og øvrige besøkende.som nevnt tidligere kan slike kulturminner og kulturmiljøer benyttes i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv Det bør legges opp til at det legges til rette for aktiviserende formidling i kulturlandskapene i områdene. Tilrettelegging og tilpassing for ulike målgrupper, både når det gjelder form/funksjon og tilgjengelighet. Kulturmiljøene/kulturlandskapene bør ikke ha åpningstider 21 Ibid. 22 Ibid 23 Ibid 17

18 Høysjytte med risvegger, Svartvatn i Misvær. Bygget av Oluf Olufsson ca tallet. Foto: Arnstein Brekke 2001 eller fast betjening, men benyttes både i forbindelse med organisert og uorganiserte aktiviteter. Kulturlandskapene bør ha en utforming som gjør det til et besøksmål i seg selv. De som kommer utenfor organiserte aktiviteter bør kunne oppleve kulturmiljøet og finne vei ut i landskapet. Mujto prosjektet fra begynnelsen av år 2000 foreslo i sitt dokument å utvikle konkret plan i tilknytning til Vestvatn området i Misvær. Mujto prosjektet foreslo å etablere et vadested med fysiske bygning/er og tilrettelegge området for publikum, utvikle natur- og kulturskole, samt utvikle kompetanse i kulturminnevern. Området og bygninger (vadestedet) skulle forvaltes/eies av det foreslåtte museet og natur/kulturskolen. Både Bodø kommune og Pitesamisk Forum har skriftlig bedt Árran om at det, gjennom dette planarbeidet, bør igangsettes tiltak slik at Mujto-prosjektet kan realiseres med fysiske bygninger. Som det fremgår av dette dokumentet er dette et landskapsrom med mange kulturminner fra ulike tidsepoker, og således spesielt interessant i forsknings- og formidlingssammenheng. Árran ønsker Bodø kommune og Pitesamisk Forums initiativ velkomment og ser verdien av at Mujto-prosjektet kan realiseres. Árran finner det imidlertid ikke riktig innenfor rammen av dette prosjektet å igangsette andre forprosjekter, da slike konkrete tiltak bør reises og drøftes i etterkant av etableringen av museumsvirksomheten. Igangsetting av et forprosjekt blir derfor vurdert i etterkant av etableringen sammen med Bodø kommune og eventuelt andre naturlige parter Kvalitetssikring og registrering av samiske kulturminner og kulturmiljø Sametinget har forvaltningsansvaret for samiske kulturminner. I Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 s. 33, er det et prioritert tiltak at det skal arbeides for et nærmere samarbeid mellom Sametinget som forvaltningsmyndighet, og de samiske museene for registrering og dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø, samt for praktisk forvaltning og formidling av fredete og verneverdige samiske kulturmiljø. Museumsvirksomheten vil trekke veksler på Árrans eksisterende kompetanse innenfor kulturminnevernområdet og styrke denne gjennom engasjementet i pitesamisk område. Det er i dag et nasjonalt mål å verne og sikre et representativt utvalg av arkeologiske kulturminner og samiske kulturminner eldre enn 100 år, fra ulike tidsepoker med deres egenart og variasjon. En stor del av de registrerte kulturminnene er registrert i sammenheng med utarbeidelsen av Økonomisk kartverk, et arbeid som har pågått siden 1960-årene. Det er imidlertid store områder i innmark, utmark og fjellområder der registreringer ennå ikke er 18

19 gjennomført. Etter kulturminneloven er samiske kulturminner som er eldre enn 100 år automatisk fredet. Registreringene som kan knyttes til samisk kultur er mangelfulle, og det foreligger ingen samlet oversikt det allerede registrerte materialet. At slike grunnleggende ting ikke er på plass blir problematisk i forhold til fremtidig forskning, forvaltning og formidling av samiske kulturminner og kulturmiljø. Museet skal i fremtiden søke om midler til prosjekter som har formål om å registrere samiske kulturminner på en kvalitativ tilfredsstillende måte. Det er et mål at alle kulturminner som museet registrerer blir lagt inn i den nasjonale databasen for kulturminner, Askeladden Tiltak Ivareta samiske kulturminner- og miljø i samarbeid med Sametinget. Lage oversikt over tidligere dokumentasjon- og registreringer av samiske kulturminner- og miljø. Igangsette dokumentasjon- og registreringsprosjekter. 8. Bygningsvern Mål: å bidra til kunnskapsoppbygging om den samiske bygningsarven, inkludert identifisering, restaurering og bevaring av samiske bygninger. Virksomheten skal søke videreføring av samarbeid med Bodø kommunes bygningsvernprosjekt. Museet har ikke som mål å eie eller ha ansvar for verneverdige eller automatisk fredete samiske bygninger. Likevel skal museet arbeide aktivt med samisk bygningsvern, ettersom det er store utfordringer å ta fatt på. En målsetning er at museet i samarbeid med andre, skal utvikles til å være en kompetanseinstitusjon innen samisk bygningsvern. Det vil være naturlig å søke samarbeid med Bodø kommune som har kompetanse og lang erfaring fra bygningsvern gjennom sitt løpende bygningsvernprosjekt. Museumsvirksomheten skal søke å bli en ressurs som bidrar med bygningsvern både i pitesamisk og lulesamisk område Status samisk bygningsvern Sametingets bygningsvernrapport Vern og forvaltning av samiske bygninger fremhever at det mangler både kompetanse og ressurser til å ta vare på og følge opp den samiske bygningsarven. Blant annet mangler man kunnskap om hvordan bygningsarven skal vurderes og hvordan den skal forvaltes for at verneverdier ikke skal gå tapt. Det er nødvendig å vurdere hvilke bygninger som det er viktig å prioritere for vern i et langsiktig perspektiv. Man mangler også oversikt over de verneverdige samiske bygningene. Spesielt i områder hvor de samiske bygningene og den samiske historien er lite kjent, kan denne mangelen på oversikt lett føre til tap av bygninger av stor kulturhistorisk verdi. De samiske bygningene er viktige kilder til kunnskap om eldre tiders håndverksteknikker, metoder og materialbruk. Bygningene er kunnskapskilder som det er viktig å ta vare på for å kunne restaurere og vedlikeholde eksisterende bygningsmasse og for å videreutvikle holdbare materialer og metoder. 19

20 Sametingets bygningsvernrapport har lagt grunnlaget for hvordan vi arbeider med vern og forvaltning av den samiske bygningsarven. I rapporten er det anslått at det finnes i overkant av 250 automatisk fredete samiske bygninger i Nordland. Mange av bygningene er i dårlig stand og det foreligger heller ingen god oversikt over bygningene, det er med andre ord ikke foretatt systematiske registreringer av samiske bygninger. I tidligere Skjerstad kommune er det ca. 20 automatisk fredete bygninger, samt ca, 10 som når status som automatisk fredete bygninger i løpet av en 15-års periode. I dokumentasjonsarbeidet gjenstår det dog komplettering og systematisering. I området er det gjennomført datering og dendrokronologi på 4 bygninger, datert til hhv 1700, 1710, 1789 og Bygningsvernprosjektet i Skjerstad/Bodø kommune som startet for om lag 10 år siden har to fast ansatte og en prosjektstilling. Prosjektet arbeider med dokumentasjon, prosjektutvikling og istandsetting. En del av dette er relatert til samiske bygninger og tradisjonskunnskap. Bygningsvernprosjektet har gjort avtaler med noen av eierne om vern og formidling. Det er mulig å bruke disse bygningene i enklere formidlingssammenheng Markagårdene Markagårdene i Kåsmo, Vesterli og Øverdalen har kjent bosetting fra 1700-tallet. Flere av markagårdene har bevarte bygninger og en del av dem er automatisk fredete bygninger. De fleste er fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, men noen er enda eldre. Boplasser, gravsteder, fløtningsdammer og andre kulturminner fra det markasamiske samfunnet er bevart. En betydelig del av tradisjonsmaterialet fra det markasamiske samfunnet i dette området, er bevart gjennom sagn og historier. Mange av historiene inneholder forholdet mellom samer og nordmenn. Det gjelder også markagårdene i Oldereidmark og i Breivikdal (Arnstein Brekke, Vadested i pitesamisk landsskap, Mujto). 20

21 Britta Stina Stua i Ljøsenhammaren. Foto: Linda van der Spa 2008, Árran De siste pitesamiske nomadene, Britta Stina Mortensdatter og Peder Carlsen Fjellmann ble bofast i Ljøsenhammaren i Fjellgammen og stabburet var bygd i Ljøsenhammaren fra før av, og senere ble stua tømret og bjørkfjøsen bygd. Stabburet og stua er fremdeles bevart. Britta Stina levde frem til 1927 og sønnen videreførte reindrifta i Glomen frem til etterkrigstida (ibid). Etter at den pitesamiske nomadismen opphørte etter grense- og beitereguleringene, overtok en lulesame fra Ballangen ved navn Johan Andersen (Tjarfo slekten) beiteområdene og bosatte seg i Stormoen. Han levde av kombinasjonsnæringene reindrift, jordbruk, jakt og skogdrift frem til etter 2. verdenskrig. Ett av bolighusene, stabburet og ei høysjytte er fortsatt bevart. Etter dette overtok samer fra Arjeplog beiteområdene og driver fortsatt reindrift med base i Saltdal (ibid.). I Svartvann bygde brorsønnen til Britta Stina, Oluf Oluffson en gamme og fjøsgamme i 1890årene, senere i 1913 førta han også opp en stuebygning. Denne stuebygningen er flyttet og tatt vare på. I 1913 fikk Oluf naboene Edvard Hansen og kona Maria som naboer på bruket Solli. De levda av kombinasjonsnæringene reingjeter, skogdrift og jordbruk. De oppførte en stuebygning i 1913 og fjøsbygning i 1939 som fortsatt står og er tatt vare på. Anders Johansen Solli fra Stormo som senere flyttet til Svartvatn, bygde en særegen høysjytte med risvegger. I Vesterlie er det en automatisk fredet høysjytte i sjelterkonstruksjon etter bosetting fra 1700tallet. I Kåsmo er det flere fredete bygninger som stabbur, fjøs, låve og bolighus (ibid.). Peder Hansen f i Kåsmoli bosatte seg i heimbygda etter å ha jobbet på anlegg frem til om lag Frem til 1927 bodde han i gamme, men flyttet deretter til Granbakken i Øverdalen. Stua tømret av bjørk står fremdeles. Han levde av kombinasjonsnæringene favnved og jordbruk (ibid.). 21