Grenselosene i Tysfjord

Transkript

1 Grenselosene i Tysfjord Navn Tittel

2 Krigsminner i Nord- Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet Bygger på Grenselosprosjektet.

3 Dokumenterte grenselosene i Nordre Nordland og Sør-Troms med hovedvekt på Nord Salten

4 Grenselosprosjektet Prosjektgruppe: Marianne Nerland Soleim fra Falstadsenteret (faglig ansvarlig), Jens-Ivar Nergård Fra Universitetet i Tromsø og Oddmund Andersen fra Árran lulesamisk senter (prosjektleder) Arkivmateriale Intervju

5 Flukt Under krigen rømte mange til Sverige I Nord-Norge var det mange fluktruter En av de sentrale fluktrutene gikk over Tysfjord Det er flyktninger allerede fra krigens begynnelse men fra 1942 øker aktiviteten Fra 1944 øker flyktningstrømmene sterkt

6 Flyktninger Storparten av flyktningen var nordmenn For øvrig var det engelskmenn, tyskere, polakker russere, finlendere, hollendere, belgier og franskmenn Et sted mellom skal ha flyktet over Tysfjord

7 Krigsfanger Krigsfangene var knyttet til organisasjonen Todt. De skulle bygge vei og jernbane helt opp til Kirkenes I vår region var det flere fangeleire. På Drag var det flere leire for russere, en leir for polakker og en leir for tsjekkere

8 Krigsfanger De levde under kummerlige forhold, Noen flyktet En del av disse kom i kontakt med grenselosen i fjorden og fikk hjelp til å komme over til Sverige

9 Hva er en grenselos? Flere grupper samarbeidet: Noen tok i mot flyktningene ute i fjorden Flyktninger ble ført inn fjorden Ført over grensen til Sverige vanligvis definert som grenseloser Mange av flyktningene var dårlig utstyrt. Folk måtte derfor utstyre dem med klær og utstyr Fra 1942 ble et losnettverk bygd opp

10 Flyktningene forts. Flyktninger ble gjemt på gårder, fjøs, uthus, huler og hellere inne i fjorden Noen familier opplevde sterkt trykk i forbindelse med flyktningtrafikken

11 Tyskerne skal tidlig ha etablert seg i regionen, med ulike avdelinger flere steder i Tysfjord og i Hamarøy Tyske kilder fra 1942 melder om folk som flykter via Tysfjord allerede i 1942

12 I 1942 ble det plassert et geværlag i Hellemobotn. Senere i 1943 ble det etablert en vaktstyrke i Hellemobotn. På det meste var det et kompani med 150 soldater.

13 Tyske soldater patruljerte mellom de ulike fjordene i Tysfjord. I fjellene ble det bygd bunkerser og vaktbuer hvor de hold til.

14

15 Tysk vaktpost i fjellet

16 Disse bunkersene ligger gjerne midt i ledene over til Sverige

17 Grenselosene Ofte ble flyktninger lost over grensen til gammer rett ved grensen Noen ganger helt frem til Vájsaluokta hvor det var hytter Det var viktig å være tilbake på gården så raskt som mulig slik at tyskerne ikke oppdaget at de hadde vært i fjellet

18

19

20 Befolkningen holdt tett om losaktiviteten: Samisk språk ble viktig for å gi informasjon Informasjonen ble kodet Beskjeder som: Vinduer var ferdig og måtte hentes betydde at det var flyktninger som måtte hentes Et eget kodespråk ble bygd opp: Hierkem= tvare, redskap til å røre med ble ordet for tyske propellbåter Ruonaga var tyskere osv.

21 Større press mot losene fra 1944 Fra 1944 ble den norsk skijegerbataljonen som hadde tjenestegjort i Finland stasjonert i Kjøpsvik De skal ha hørt om flyktningtrafikken Kompanichefen förhörde några samiska vägvisare, hotade och skälde, men utan att samerna avslöjda något

22 Ingen loser i Tysfjord ble tatt Loser i Sørfold og Ballangen ble arrestert

23 Nettverket bryter sammen 25. januar 1945 blir leder av nettverket Kolbjørn Varmann arrestert Grenselosene må derfor flykte, mange under dramatiske forhold Etterkrigshistorie med bismak

24 Verdiskapning Tiltross for at krigen har satt dype spor hos befolkningen, føler vi i dag at vi kan gå et steg videre: Å bruke kulturminner fra 2. verdenskrig til å fortelle om krigens mange ulike sider Målsettingen er en bevisstgjøring av den kulturhistoriske verdien krigsminnene har. Oppbygging av ulike formidlingstiltak og kulturopplevelser.

25 Registrere de mange kulturminner fra krigen

26 Dokumentere noen fluktrutene

27 Lage utstilling om losene

28 Restaurere en bunkers

29 Fortelle historien om losene og krigen til skoleklasser og andre

30 Legge til rette for markering av grenselosene

31 Utvikle et formidlingsoppleggs knyttet til ruten fra Hellemobotn og frem til Vajsaluokta

32 Bruke en av rutene i verdiskapning