Plan for museumsvirksomheten

Transkript

1 Plan for museumsvirksomheten Vedtatt i styremøte 12. juni 2008

2 1. Innledning Presentasjon av Árran og lulesamisk område i et historisk perspektiv Om Árran Lulesamisk område i et historisk perspektiv Utstilling og formidling Basisutstillingen Andre formidlingsformer Formidlingsplan Øvrige publikumstilbud Tiltak i planperioden Museumssamlingen Gjenstandssamlingen Fotosamlingen Andre samlinger Samlingsplan Registrering og dokumentasjon - Primus Tiltak i planperioden Konservering og bevaring Tiltak i planperioden Forskning Status for forskningen ved Árran Videre forskningsarbeid og utfordringer Tiltak i planperioden Kulturminner og kulturmiljø Kvalitetssikring og registrering av samiske kulturminner og kulturmiljø Utvikling av utredningskompetanse Bruk av moderne teknologi i registreringssammenheng Tiltak i planperioden Bygningsvern Status for samisk bygningsvern Bygningsvern som et innsatsområde for Árran Tiltak i planperioden Samarbeid med andre Lokalt samarbeid Regionalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Tiltak i planperioden Utvikling av Árran Museumsreformen Arealbehov

3 10.3. Ressursbehov og kompetanseutvikling Tiltak i planperioden Økt markedsføring Tiltak i planperioden Konsekvenser og økonomiske behov Ressursbehov Investeringsbehov...40 Litteraturliste:

4 1. Innledning Plan for museumsvirksomheten staker ut kursen for museumsvirksomheten på Árran lulesamiske senter (Árran) frem til utgangen av I tillegg gir planen informasjon om museumsvirksomheten, slik at den kan komme til nytte også for andre institusjoner. Planen konsentrerer seg hovedsakelig om det lulesamiske området. Árran er i gang med å planlegge museumsvirksomhet i det pitesamiske området, i samarbeid med det pitesamiske miljøet. Dersom det bevilges driftsmidler til en slik utvidelse av virksomheten, så vil dette området inkluderes når planen revideres. Planen tar utgangspunkt i sentrale dokumenter som institusjonens vedtekter, Árrans Strategiplan , Árrans årsmeldinger, Árrans Kommunikasjonsplattform - plan for samfunns og mediekontakt, Sametingsrådets melding om samiske museer 2004, Sametingets Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms med vedtak, The International Council om Museum (ICOM) sitt museumsetiske regelverk og ulike ABMskrifter for å nevne de mest sentrale dokumenter. Kapittelinndelingen følger de ulike hovedinnsatsområdene på museumsområdet i planperioden. De ulike kapitlene har innledningsvis et klart definert mål for planperioden, og avsluttes med prioriterte tiltak som skal bidra til at det definerte målet nås. Árrans strategiplan utløper i Plan for museumsvirksomheten vil revideres samtidig som det utarbeides ny strategiplan eller tilsvarende dokument. 4

5 2. Presentasjon av Árran og lulesamisk område i et historisk perspektiv Árran er et lulesamisk senter som er lokalisert til Drag i Tysfjord kommune i Nordland fylke, som regnes som det lulesamiske kjerneområdet i Norge Om Árran Bakgrunnen for etableringen av Árran var ønsket om å ivareta og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv i det lulesamiske området. Etableringen hadde som mål å forene ulike funksjoner og aktiviteter med utgangspunkt i lokalsamfunnets og regionens historie, kultur og samfunnsliv. Institusjonen har siden etableringen hatt flere basisfunksjoner; museumsvirksomhet, samiskspråklig barnehage, språk og opplæring / utdanning, heleid datterselskap og utleievirksomhet. Denne planen omfatter museumsvirksomheten. For mer utdypende informasjon om den øvrige virksomheten på Árran, så henvises det til strategiplanen, Árrans internettsider og årsmeldinger for å nevne det mest sentrale. Árrans overordnede formål er å eie og drive Árran som en nasjonal samisk institusjon for derigjennom å sikre, utvikle og videreføre samisk kultur, språk og samfunnsliv i lulesamisk område. I sin virksomhet skal institusjonen stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarven. 1 I Árrans strategiplan er det et definert mål at Árran skal være en aktiv kompetanseinstitusjon for utvikling, dokumentasjon og formidling av samisk kunnskap og erfaringer 2. Árran ble offisielt åpnet av H.M. Kong Harald 30. juli Organisasjonsformen er en stiftelse opprettet av staten, Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune. Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer som oppnevnes av Sametinget, Nordland fylkeskommune, Tysfjord kommune, lokale samiske organisasjoner og ansatte. Funksjonstiden for styret er 4 år. 1 Strategiplan :4 2 Strategiplan :9 5

6 Styresammensettingen er som følger: Faste medlemmer Varamedlemmer Oppnevnt av Tone Finnesen styreleder Nils Jørgen Nystø Sametinget Sonja Steen nestleder May Valle Nordland fylkeskommune Solvår Knutsen Turi Bård Eriksen Ansatte Kirsti Knutsen Kristin Lindbach Lokale samiske organisasjoner Anders Sæter Jan Ivar Jakobsen Tysfjord kommune Per 31. desember.2007 hadde Árran 23 ansatte, hvorav 4 med sitt hovedarbeidsområde tilknyttet museumsvirksomheten. I 2007 gjennomgikk institusjonen en omorganisering med formål å få til et sterkere skille mellom faglige og administrative oppgaver, som er tilpasset de fremtidige strategier og utfordringer som er nedfelt i strategiplanen. Omorganiseringen førte til at den seksjonsvise inndelingen er erstattet av en flatere struktur med èn felles ledelse for alle, bestående av en direktør og to underdirektører. Árran er under Sametingets forvaltning, noe som innebærer at det er Sametinget som forvalter og tildeler det statlige driftstilskuddet. For 2008 mottar Árran kr i tilskudd fra Sametinget til museumsvirksomhet. For øvrig finansierer Árran sin virksomhet gjennom leieinntekter, egeninntekter og offentlige tilskudd. I tillegg mottar Árran tilskudd til ulike prosjekter. Sametinget overtok forvaltningsansvaret for de samiske museene i Sametingets overordnede målsetting for de samiske museene er å sikre en styrket, samordnet og helhetlig samisk museumsvirksomhet, basert på samenes egne forutsetninger som folk og urfolk 3. En slik samisk forvaltning finner Árran tilfredsstillende. Sametinget har siden overtakelsen av forvaltningsansvaret arbeidet med museumsreformen for de samiske museene, og i den forbindelse har Árran fått museumsansvar for både det pite- og lulesamiske området 4. Museumsvirksomhet har vært en av bærebjelkene siden etableringen av Árran. Denne virksomheten omfatter formidling, innsamling, konservering, arkiv, bygningsvern, dokumentasjon og forskning. Målsettingen er å dokumentere og synliggjøre samisk historie, samiske rettigheter, samtid og levekår, formkunst og åndelig kultur med hovedvekt i det lulesamiske området i Norge. 5 ICOM definerer et museum slik: Et museum er en ikke-kommersiell, permanent institusjon som skal tjene samfunnet og samfunnsutviklingen. Institusjonen skal være åpen for publikum. Et museum skal samle inn, bevare og sikre, forske i, formidle og stille ut materielle vitnemål om menneskene og omgivelsene deres. Formålet er å legge til rette for studier, opplæring og opplevelse. 6 Museumsvirksomeheten på Árran har som mål å fungere i tråd med denne definisjonen. Før etableringen av Árran var det utført lite systematisk og grunnleggende forskning og dokumentasjon knyttet til samisk kultur og historie i regionen. Det ble derfor påbegynt en 3 Sametingsrådets melding om samiske museer 2004, side 7 4 Sametingets vedtak av Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms, sak 06/07, punkt II c 5 Strategiplan , side 5 6 ICOMs statutter, artikkel 2, paragraf 1 6

7 virksomhet som skal sikre at den samiske kulturarven i lulesamisk område samles inn, bevares og formidles, en kulturarv som ikke består av gjenstander alene, men også av tro, tradisjoner og muntlig kunnskap. Det å selv få formidle samisk kultur og historie har vært viktig siden etableringen. Árran har som formål å være en aktiv kompetanseinstitusjon, og et innsatsområde er å styrke og videreutvikle Árrans posisjon som samisk kompetanseinstitusjon. Strategisk innebærer dette å styrke kjernevirksomhetene, deriblant museumsvirksomheten, ved å videreutvikle innhold, og implementere nye tjenester og kompetanse. Dette danner derfor også det strategiske utgangspunktet for museumsplanen Lulesamisk område i et historisk perspektiv 7 Det lulesamiske språkområdet i Norge ligger i Nordland fylke, og strekker seg fra området rundt Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord. Den samiske bosettingen er mest konsentrert i Nord-Salten-regionen, med Tysfjord kommune som den kommunen med flest samiske innbyggere. På svensk side ligger det lulesamiske språkområdet mellom Pite elv i sør og Kaitum elv i nord. Bosettingen har sin hovedtyngde i Jokkmokk og Gällivare, og i nordre del av Arjeplog kommune. De eldste spor etter bosetting går år tilbake i tid. De første menneskene som tok i bruk området var jakt- og fangstfolk. Regionen var rik på ressurser, som ble høstet i de ulike årstidene. Man vet lite om den aller eldste delen av historien. Et helleristningsfelt på Leiknes i Tysfjord fra denne perioden inneholder 55 figurer. De slipte bildene består av rein, elg, bjørn, svane, en spekkhugger og en hare. Disse bildene gir innblikk i deler av den verden som dette jakt- og fangstfolket tilhørte. Over tid skjedde det endringer i menneskenes levevis. Reinen, som tidligere hadde vært et viktig fangstutbytte, ble temmet, og man begynte å flytte med reinen etter tilgang på beiteland. Noen hadde sine vinterbosteder i skogsområdene øst for Kjølen, mens de flyttet ut til kysten på sommeren. Andre igjen flyttet med reinen inne kystområdene. På kysten var det også plass til andre næringer. Jordbruket ble viktig for noen, først husdyrhold og etter hvert også åkerbruk. Både jordbruk og reindrift ble imidlertid helt opp til nyere tid kombinert med en rekke andre næringer, slik som jakt, fiske og sanking. Handel med andre befolkningsgrupper må tidlig ha vært viktig. Dette vitner flere skattefunn om. Både i Musken og Kjøpsvik i Tysfjord er det funnet rike sølvskatter fra tidlig middelalder. Muskenskatten består av 3 armbånd, 2 smykkeinnfatninger og en tinningring. Skattene viser at befolkningen hadde kontakt med flere ulike folkegrupper, både fra øst og vest. De ulike skattefunnene fra regionen kan vitne om en samisk gullalder. Fra 1500-tallet og fremover ble de samiske områdene i større grad integrert i de omkringliggende nasjoners interesseområder. Danmark-Norge og Sverige kjempet om hvem som hadde rettighetene til de samiske områdene. Samene på kysten måtte på tallet betale skatt både til Danmark-Norge og Sverige. Som en følge av Kalmarkrigen, som Sverige tapte, ble kystområdene liggende under dansk-norsk styring. Grensen mellom Danmark- Norge og Sverige ble imidlertid først trukket i Teksten i kapittel 2.2. er hentet fra rapporten Utvikle Árran til en samisk kompetanseinstitusjon innen kunnsk ap, fornyelse og verdiskaping i lulesamisk område, Sluttrapport av 17. september 2007, side 6-7 7

8 På begynnelsen av 1700-tallet foretok Samenes apostel Thomas von Westen tre misjonsreiser i Nord-Norge. På sin reise gjennom Lødingen på tur sørover fant han ut at kristendommen hadde fått svært overflatisk innpass hos den samiske befolkningen i dette området. Det ble derfor igangsatt et misjoneringsarbeid. Sentralt i denne misjoneringen var Jens Kildal med sete på Kjårnes i Tysfjord. Kristendommen fikk imidlertid først gjennomslag i de samiske områdene på 1800-tallet da en prest med navn Lars Levi Lestadius startet en vekkelse i Karesuando. Dette var en vekkelse som spredte seg som ild i tørt gress i de samiske områdene. Til Tysfjord kom vekkelsen ved at reindriftssamer opplevde predikanten John Raattamaa sitt misjonsarbeid i Gällivare. Dette er en vekkelse som ennå i dag står sterkt i det lulesamiske området. Frem til langt inn på 1900-tallet levde den samiske befolkningen i sine egne territorier uten særlig innblanding fra den norske forvaltning. Fra og 1960-tallet skjedde det imidlertid store endringer i det samiske samfunnet, både økonomisk og kulturelt. Det samiske samfunnet begynte å merke følgene av etterkrigstidens samfunnsutvikling. Denne samfunnsutviklingen var bygd på ideen om velferdsstaten som la grunnlag for planøkonomi, sektorisering og sentralisering. All planlegging var basert på likhetstanken ut fra norske premisser. Det var lite rom for samisk kultur i samfunnsplanleggingen. Denne utviklingen tok ikke hensyn til den tradisjonelle samiske livsformen og økonomien. Resultatet var en fornorskningsprosess av den samiske befolkningen, og en degradering av kombinasjonsnæringer som hadde basis i jordbruk, fiske, utmarksnæringer og reindrift. Disse endringer i etterkrigssamfunnet førte til sterkt press mot den samiske identitetsforvaltningen. På 1970-tallet ble de første sameforeningene stiftet i Tysfjord, Hamarøy og Sørfold. Dette var et arbeid som senere på 1980-tallet ble fulgt opp av Nord-Salten sameforening. Initiativtakerne var samiske ungdom som ville bygge sin fremtid på egne kulturelle verdier. Aktiviteten førte til at samiske saker ble satt på dagsorden og det ble fremmet politiske krav om samisk likeverd. Denne aktiviteten endte blant annet opp i stiftelsen av Árran. 8

9 3. Utstilling og formidling Mål i planperioden: å være en åpen og inkluderende institusjon med utadrettet aktivitet og mangfoldighet i formidlingstilbudet, formidlingen skal ha som formål å søke dialog med publikum. Árran ønsker å være en åpen og inkluderende institusjon med utadrettet aktivitet og ulike formidlingstilbud. Formidlingen skal skape dialog med publikum, og gi rom for ettertanke og refleksjon. Målet er å fungere som en samfunnsinstitusjon, som tjener samfunnet og samfunnsutviklingen 8. For å nå dette målet er det viktig å søke dialog med omverden, det vil si at i tillegg til å være en kunnskapsbase og kulturformidler, skal Árran utfordre publikum både emosjonelt og intellektuelt. Dette skal gjøres gjennom ulike formidlingstiltak. Árran ser at det er behov for at formidlingsaktiviteten integreres i en formidlingsplan, utarbeidelse av en slik plan vil prioriteres i planperioden. Det er i dag klare forventninger til at kulturarven skal være allment tilgjengelig for alle, og dagens publikummere har store forventninger til bruk av moderne teknologi i formidlingssammenheng. Dette er noe Árran vil ta tak i. Det er blant annet behov for å digitalisere basisutstillingen, slik at den kan presenteres på nettsiden til Árran, med ulike fordypningstema. Dette er imidlertid ikke mulig å få til uten å tilføre ekstra ressurser, og derfor vil det vurderes å søke om prosjektmidler til dette. I det følgende omtales formidlingstilbudene på Árran, og utfordringene og satsingsområdene i planperioden. Den samiske befolkningen, lokalbefolkningen og barn og unge er de prioriterte målgruppene i formidlingssammenheng Basisutstillingen En sentral del av formidlingen skjer gjennom de permanente utstillingene. Oppbyggingen av basisutstillingen har foregått over år og vil fremdeles være en sentral del av satsingsområdet fremover. Den første delen av utstillingen ble åpnet i august 2003 av den ungarske ambassadøren i Norge. Den foreløpig siste delen ble åpnet av ordfører i Tysfjord kommune, Anders Sæter, i november Basisutstillingen på Árran er bygd opp omkring to sentrale begreper: mangfold og endring 9. Gjennom basisutstillingen ønsker Árran å argumentere for at det samiske samfunnet er i kontinuerlig endring, og basisutstillingen fokuserer derfor på det samiske samfunn som innovativt og ikke-statisk. Det typisk samiske samfunn av i dag kan sies å være en kombinasjon av aktiv deltakelse i den globale samfunnsutviklingen, og samtidig med en forankring i samisk egenart gjennom ivaretakelse av samisk kunnskap og grunnverdier som språk, duodje, drakt, slektsbånd og bruk av fjell og mark. Samtidig skapes det kontinuerlig nye samiske særtrekk, gjennom for eksempel moderne samisk kunst og design, musikk, litteratur, teater og forskning og utdanning, som kombinerer gamle og nye kulturelementer St.meld.nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving: side Tankene bak begrepene er beskrevet i dreiebok, manus, foredrag og artikler i Bårjås utarbeidet av tidligere museumsleder på Árran, Lars Børge Myklevold 9

10 Et annet sentralt mål for basisutstillingen er å vise at det samiske samfunn var og fortsatt er mangfoldig, og mye mer enn reindrift, lasso og lávvu. Mangfoldet kommer frem i utstillingen gjennom at flere yrker og næringsveier presenteres, samtidig som ulike oppfatninger og syn presenteres. H.K.H. Kronprins Håkon får omvisning i utstillingen i forbindelse med Árrans 10-års jubileum i 2004 Samisk identitet og lokalt samisk engasjement - 1. etasje: Utstillingen kan grovt sett deles i to hovedelementer; identitet og lokalt samisk engasjement. Utstillingen om identitet har tatt utgangspunkt i en debatt omkring identitet: røtter eller føtter. Er det gamle tradisjoner som skaper samisk identitet, eller er identiteten noe som konstrueres og blir til mens man går? Olde- og besteforeldregenerasjonen til dagens unge behøvde ikke å ha et bevisst forhold til sin etniske identitet eller reflektere over spørsmål som: Er jeg same? Hva gjør meg til same, og hvordan skal jeg forvalte min samiske identitet? I dag er dette imidlertid spørsmål som er aktuelle for mange unge. Utstillingen diskuterer etnisk identitet og bruk av kulturelle symboler som bekreftelse på hvem vi er. Hva er, eller finnes, det opprinnelige og ekte samiske? Hvordan presenterer vi oss selv i dag? 11 Den andre delen omhandler det lokale engasjementet for å gjøre noe med sin egen situasjon, om den kampen som har vært ført for at samisk kultur og identitet skal overleve i lulesamisk område. Sentrale tema er både kampen for å bevare Musken og navnedebatten om Tysfjord. 11 Myklevold 2004:5 10

11 Viessom - trappa fra 1. etasje og kjelleren: Trappa fra 1. etasje og ned til kjelleren illustrerer nedstigningen fra fjellet og ned til fjorden, og viser de forskjellige ressurser som ble høstet i dette området tidligere. Utstillingen viser hvordan man tidligere høstet et mangfold av ressurser, og derfor hadde inngående kunnskap om sine omgivelser. Denne utnyttelsen var skånsom, man høstet naturens årlige renter. Utmarkas ressurser har alltid vært svært viktig for samene, og bruk av et område som strakte seg langt til fjells var nødvendig for å overleve. I 2005 åpnet basisutstillingen om samisk kystkultur. Det underliggende og u-uttalte budskapet er at samisk kultur er mangfoldig og mye mer enn reindrift. I forbindelse med utstillingen ble et omfattende dokumentasjons- og forskningsarbeid gjennomført. Dette omfatter tradisjonell muntlig kunnskap om hav og kystkultur. Det er lagt spesiell vekt på ulike tradisjoner om hvordan man skulle forholde seg til havet, som máddotradisjon, draugen, gobon, spåing og lignende. Utstillingen viser også den maritime siden ved samisk kultur og samfunn; fiskeri, båtbygging, bergenshandel, lakseoppdrett og matretter av fisk for å nevne noe. I september 2007 åpnet utstillingen om den samiske gården. Utstillingen viser overgangen fra veidesamfunnet til fast bosetting sentrert om gården. Utstillingen trekker tråder fra veidesamfunnet frem til i dag, og viser den gradvise spesialiseringen med fremveksten av husdyrhold og åkerbruk. Den typiske samiske gården med alle sine aktiviteter gjennom året blir presentert. Sentralt er kombinasjonsdrifta med skogsdrift, bærplukking, jakt, duodje og reindrift. Gårdsdriften gjennom året står sentralt, og viser hvordan aktiviteten ble basert på en kunnskap som i dag holder på å forsvinne, blant annet værtegn og ulike forestillinger knyttet til naturen. Siste del av basisutstillingen - Fra vugge til grav: Siste del av basisutstillingen er under planlegging, og den skal lokaliseres i kjelleren. Foreløpig navn på denne delen av basisutstillingen er Fra vugge til grav. Utstillingen skal være basert på formidling av tradisjonell kunnskap, og den ikke-materielle delen av kulturen vil vektlegges. Spørsmålet vi ønsker å svare på er ikke hva vi lever av, men hva vi lever for. Mennesket står i sentrum, og formidlingen skal få frem den indre virkelighetsoppfatningen - tanker om det å være menneske. Fortellingen blir også om det hverdagslige og usentimentale allmennmenneskelige i måten å leve våre liv på, og på denne måten vil utstillingen bidra til å øke forståelsen for kulturelle forskjeller. Utstillingen skal være organisert rundt de ulike overgangsritualer i livet; fødsel/dåp, konfirmasjon, giftemål og død. Når akkurat overgangsritualene er i fokus, er det fordi overgangsritualene er en måte å markere og strukturere livsløpet for enkeltmennesket, men også for familien og samfunnet. Overgangsritualene har mange ulike dimensjoner: religiøse, økonomiske, sosiale, emosjonelle, og de har også en estetisk side som gir mulighet til å presentere det flotteste vi har å by på; musikk, mat, klær og smykker. Ritualene har en nær sammenheng med syklusene i naturen. Dette vil omtales nærmere under kapitlet om forskningsbehov Hentet fra prosjektbeskrivelse til prosjektet Fra vugge til grav innsamling av tradisjonskunnskap, utarbeidet av Árran

12 3.2. Andre formidlingsformer Bårjås: Árran gir hvert år ut det populærvitenskapelige tidsskriftet Bårjås. Tidsskriftet er ment å ha en hovedsakelig kulturhistorisk profil. Dette betyr for øvrig ikke at Árran ønsker å være nostalgisk og tilbakeskuende i formidlingsformen, men tvert i mot framtidsrettet. Forskning på fortiden kan i mange henseender gi kunnskap om nåtiden, og kan dermed være nyttig også for framtiden. I tillegg er målet å presentere synspunkter og forskningsresultater omkring dagens samiske samfunn. 13 Bårjås betyr seil, og navnet er ment å skape flere assosiasjoner som tidsskriftet skal kunne oppfylle. Samisk språk og kultur er i vinden. Selv om det samiske har hatt, og på flere måter fortsatt har, trange kår, er det grunn til å se optimistisk på framtiden. Det er viktig å se fremover, og bidra til å skape debatt omkring temaer som er i vinden, nye tanker og ideer omkring samisk kultur og samfunn, og la disse føre oss videre. Gjennom tidsskriftet skal samisk kultur, språk og forskning få ekstra fart, og inspirere studenter og andre til videre forskning omkring samiske temaer i for- og nåtid. Forhåpentligvis stimulerer tidsskriftet også til økt kontakt mellom samiske student- og forskermiljøer, både på tvers av fagdisipliner og landegrenser. 14 Andre publikasjoner: Árran utgir også andre publikasjoner ved behov. Et eksempel er heftet Reindrifta i Jierddavuobme/Gjerdalen, som er et resultat av et restaureringsprosjekt i Gjerdalen initiert av Statskraft. Árran utgir også en skriftserie som har som mål å ta opp og å gå dypere inn i særskilte tema. Dette er ikke en årlig publikasjon, men utgis når det foreligger stoff som ønskes belyst. I 2005 utga Árran publikasjonen Fra villreinjakt til reindrift, det første, og frem til nå, eneste nummeret i skriftserien. Kunstutstillinger: Árran har som mål å presentere samisk kunst, og ca to ganger i året presenteres derfor en ny kunstutstilling. Fortrinnsvis presenteres kunstnere fra lulesamisk område, men også andre samiske kunstnere og urfolkskunstnere har hatt utstilling på Árran. Vandreutstillinger og temporære utstillinger: Árran har to egenproduserte vandreutstillinger; Tett på Musken, som er en fotoutstilling, og en fotoutstilling av Boris Erson om kystkultur. I tillegg vises også vandreutstillinger produsert av andre museer eller enkeltpersoner. 13 Andersen og Myklevold 1999:2 14 Andersen og Myklevold 1999:2 12

13 Arrangementer: I løpet av året er det to store faste arrangementer; Samenes nasjonaldag og julemessen. Begge arrangementene kan foregå over flere dager og er godt besøkt. Seminarer: Seminarer er en sentral del av formidlingen. Enkelte seminarer arrangeres for å formidle kunnskap fremkommet i forbindelse med konkrete forskningsprosjekter ved institusjonen. Andre seminar fungerer som motivasjon/opplæring i forhold til nye innsatsområder. Seminarene kan også være svar på behov i samfunnet. For å nå flest mulig og for å synliggjøre samisk kultur, arrangeres seminarer ulike steder i Nordland, gjerne i samarbeid med lokale initiativtakere og andre institusjoner. Temakvelde r: Fra ungdomsseminar på Árran I løpet av året arrangeres minimum seks åpne temakvelder der dialogen vektlegges. Ulike personer inviteres til å innlede kvelden med foredrag og deretter åpnes det for samtale og diskusjon. Temaene kan være både dagsaktuelle og kulturhistoriske problemstillinger. Temakveldene er åpne for alle og det er fri inngang. Oppslutningen om temakveldene har variert. Enkelte kvelder har vært veldig godt besøkt, mens andre temakvelder har hatt lite oppmøte. Formidling mot skoleverket: Elever i grunnskoler og videregående skoler er en sentral målgruppe, og formidlingstiltak mot denne målgruppen er spesielt prioritert. 13

14 Árran har i forbindelse med den kulturelle skolesekken gitt et tilbud i duodje til elever i grunnskolene. Det er inngått avtale med Tysfjord kommune om å gi alle elevene i 5. klasse et tilbud hvert år. I forbindelse med ulike arrangement, utstillinger og seminarer er det bra besøk av skolene. Det er en utfordring for Árran å få flere skoleklasser på besøk. Et problem er den store avstanden i regionen. Det er bare Drag skole som ikke er avhengig av buss eller ferge for å komme til Árran og dette medfører en ekstra barriere for å komme på besøk. Når skoleklasser som bruker buss eller ferge som transportmiddet er på besøk, er de gjerne mange og vil helst tilbringe en hel dag på Árran. Dette setter krav til variasjon i opplegg og også til menneskelige ressurser. Tilbudet til skolene må styrkes. En sentral del av basisutstillingen er ferdigstilt og dette gir grunnlag for å utarbeide ulike undervisningsopplegg som kan tilbys skoleverket. Nye formidlingsmåter, blant annet aktiviteter knyttet til arbeidsprosesser, lek eller andre sosiale relasjoner, må utvikles. Dette gjelder også nettutstillinger som vil være en viktig markedsføring i forhold til skolene. Det må også i større grad gis tilbud om fordypning i enkelte tema gjennom at auditoriet brukes til forelesninger og samtaler med skoleklasser. For å gjennomføre dette det nødvendig å få tilført kompetanse og ressurser, og alle på Árran må dyktiggjøres og videreutdannes i forhold til formidling. Alle i institusjonen skal bli formidlere. Det er også en forutsetning at ressursene brukes på tvers av fagfelt og arbeidsoppgaver og at alle er med i prioriteringen av skoleverket. Árran merker en økende etterspørsel av samisk kompetanse i forbindelse med skoleprosjekter, skoleturer og ekskursjoner, noe som frem til i dag har vært vanskelig å prioritere på grunn av kapasitetsproblemer. Árran ser behov for at dette settes i system og at det lages konkrete samarbeidsavtaler med utvalgte skoler, og at dette kommer klart frem i institusjonens egne prioriteringer i årsplanene Formidlingsplan Det skal utarbeides en formidlingsplan, med konkrete tiltak som skal styrke Árran som formidlingsinstitusjon. Árran skal være en møteplass, med rom for dialog og diskusjon, og med en inkluderende holdning i forhold til ulike målgrupper. I formidlingssammenheng skal det fokuseres på å fremme kulturelt mangfold og toleranse Øvrige publikumstilbud En godt utbygd museumsbutikk vil gjøre Árran mer attraktivt. For turister er det av stor betydning at de får mulighet til å kjøpe en gjenstand som de forbinder med besøket på Árran. Også lokalbefolkningen vil nye godt av et bra utvalg i butikken. Muligheten for å kjøpe samiskrelaterte gaver eller personlige ting vil oppfattes som positivt. Det må inngås konkrete avtaler med personer/bedrifter om innkjøp av duodje og samiske suvenirer. Generelt er det behov for at det settes av større ressurser til planlegging og drift av museumsbutikken. Kafétilbudet kan være en sentral del av besøket på Árran. I vinterhalvåret selger Árran kun kaffe og te. Ved spesielle arrangementer eller bestillinger ordnes mat som leveres fra lokale 14

15 spisesteder. I sommersesongen er tilbudet noe utvidet til å omfatte også kaffe, is og brus, samt et lite tilbud av kaker. Det er ønskelig å utvide tilbudet, gjerne med mat som har relevans i forhold til samisk mattradisjon. Det er også behov for å inngå avtale med noen om fast leveranse og å utarbeide rutiner i forhold til dette Tiltak i planperioden - Fortsette forarbeidet til basisutstillingen Fra Vugge til grav, i første omgang å gjennomføre et dokumentasjonsprosjekt for innhenting av tradisjonell kunnskap - Prosjekt gjøre basisutstillingen om til nettutstilling med fordypning, vurdere å søke midler fra ABM-utvikling i Utarbeide formidlingsplan - Styrke og utvikle kompetansen i formidling blant de ansatte - Øke antall besøk på Árran - Styrke tilbudet til skoleverket blant annet gjennom utarbeidelser av konkrete undervisningsopplegg knyttet til basisutstillingene - Lage samarbeidsavtaler med skolene - Digitalisere fotosamlingen og få den tilgjenglig på nett - Forbedre utstillingene; blant annet navngi personer på foto i utstillingen - Utarbeide engelsk tekst til utstillingene - Utvide museumsbutikken - Forbedre kafétilbudet - Ekskursjoner til museer som driver med formidling i forhold til det flerkulturelle samfunnet 15

16 4. Museumssamlingen Mål i planperioden: å samle inn og dokumentere samisk materiell og immateriell kultur, historie og tradisjonskunnskap, med geografisk hovedvekt på det lulesamiske området i Norge. Samlingsforvaltning er en kjerneaktivitet for museene, og består av innsamling, bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Samlingsforvaltningen bør være gjennomtenkt, og i sammenheng med den øvrige museumsvirksomheten. 15 ICOMs museumsetiske regelverk har følgende prinsipp knyttet til samlingsarbeid: Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette ansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar. 16 Árran tar utgangspunkt i dette prinsippet i samlingsarbeidet. Visjonen i samlingsarbeidet er at Árran skal forsøke å skape et representativt bilde av den materielle og immaterielle kulturen i lulesamisk område. Det settes hovedfokus på kulturhistoriske materiale, men samtidsdokumentasjon er også viktig. Árran er det eneste samiske museet i det lulesamiske området, og skal være en kunnskapsbank for temaer knyttet til samisk kultur og historie. Per i dag er museumssamlingen relativt liten i forhold til visjonen om å skape et representativt bilde av den materielle og immaterielle kulturen. Eksempelvis omfatter gjenstands- og fotosamlingen rundt 370 gjenstander og et par hundre kulturhistoriske foto. Videre er en stor del av basisutstillingen bygd opp ved hjelp av gjenstander som er utlånt fra andre museer, blant annet Norsk folkemuseum, Vitenskapsmuseet og Tromsø museum. Dette er materiale som har sin opprinnelse i lulesamisk område. For å kunne arbeide etter visjonen og ICOMs ovennevnte prinsipp må oppbygging av samlingen være en hovedprioritet i planperioden, deriblant utarbeidelse av en samlingsplan. En sterkere satsing på samlingsarbeid får konsekvenser for arbeidet med konservering og bevaring, og det er behov for en godkjent teknisk konservator, samt anledning til å gjennomføre kompetansehevende tiltak, i tillegg til at staben må styrkes i det generelle samlingsarbeidet. Det er en kjent problemstilling at samisk gjenstandsmateriale har blitt ført ut av det samiske området av ulike årsaker, og at dette materiale i dag ligger på ulike museer, universiteter og forskningsinstitusjoner i Norden og Europa. Tilbakeføringen av denne kulturarven har den siste tiden blitt aktualisert, sist gjennom Interreg-prosjektet Recalling Ancestral Voices Repatriation of Sámi Cultural Heritage 17. Prosjektet har hatt som mål å kartlegge det samiske materialet som befinner seg utenfor det samiske området, med formål å senere kunne drøfte spørsmålet om forvaltningen av dette materialet. Sametinget påpeker i sin museumsmelding at dette materialet tilhører og eies av det samiske folk, og at Sametinget derfor ønsker å forvalte eiendomsretten til dette materialet 18. Árran anser denne problemstillingen som veldig relevant ABM-skrift #29: ICOMs museumsetiske regelverk, side Informasjon om prosjektet er å finne på 18 Sametingsrådets melding om samiske museer 2004, side

17 for institusjonens videre utvikling, ettersom visjonen er å forsøke å skape et representativt bilde av den materielle og immaterielle kulturen i lulesamisk område. Árran vil derfor følge med på den videre utviklingen i denne saken, og delta i debatten om forvaltningen av den samiske kulturarven. Nedenfor følger en beskrivelse av samlingene på Árran, status per mai Gjenstandssamlingen Árrans gjenstandssamling består av ca 370 gjenstander. Innholdsmessig fordeler gjenstandene seg på gjenstander knyttet til husholdning, doudje / kunst / kunsthåndverk, håndverk, fiske, jordbruk, næring, ulike bruksgjenstander og en koftesamling. Aldersmessig er de aller fleste gjenstandene yngre enn Bare 15 gjenstander er eller kan være eldre enn 1900, 7 av disse er bøker (knyttet til åndelig liv), resten er stort sett gjenstander knyttet til fiske. Størstedelen av gjenstandene er gitt som gave, mens noe er kjøpt inn og noe er deponert. Gjenstandene er samlet inn hovedsakelig i forbindelse med oppbyggingen av basisutstillingen. Árran har i mai 2008 tatt i bruk Primus. I den forbindelse vil registreringsnivået til gjenstandene gjennomgås, slik at behovet for supplerende registreringer kan vurderes. Bevaringsforholdene for gjenstandsmaterialet er gode. Árran har magasinkapasitet til å ta imot langt flere gjenstander enn hva som er i samlingen per i dag, og vil i planperioden arbeide for å øke gjenstandssamlingen. Det vil også være naturlig å vurdere om Árran skal tilby magasinplass for andre museer som har kritiske bevaringsforhold. Det skal som nevnt utarbeides en samlingsplan i planperioden, strategier for innsamling av gjenstandsmateriale vil inkluderes i denne Fotosamlingen Den registrerte kulturhistoriske fotosamlingen til Árran består av 72 foto, samt en uregistrert fotosamling, bestående av noen hundre foto. Motivtemaene er stort sett natur og mennesker. I tillegg gjennomføres samtidsdokumentasjon gjennom foto. I planperioden vil det være et prioritert tiltak å få registrert den uregistrerte fotosamlingen. I tillegg vil det arbeides for å øke fotosamlingen, og først og fremst sørge for at dette skjer på en planmessig måte gjennom utarbeidelse av samlingsplan. Det er viktig at innsamlingsarbeidet gjøres planmessig for å kunne håndtere de store mengdene av fotografi som finnes under varierende bevaringsforhold både privat og i ulike offentlige institusjoner. Alt kan ikke bevares, og da er det nødvendig med en selektiv praksis og bevisste valg. Videre er det viktig å digitalt tilgjengeliggjøre i alle fall deler av fotomaterialet. I dag er det klare forventninger til at kulturarven skal være allment tilgjengelig for alle, og publikum har store forventninger til nettbasert tilgang. Dette er utfordringer som Árran må møte. 17

18 Bevaringforholdene for fotomaterialet er gode. ABM-Skrift #34 Ut av mørkerommet. Forvaltning av kulturhistorisk fotografi i Norge behandler status, utfordringer, mål og strategier for arbeidet med innsamling, bevaring forskning og formidling av fotografi i Norge. ABM-skrift #44 Standard for fotokatalogisering er utviklet som en nasjonal standard for katalogisering av fotografisk materiale, og fungerer som en veiledning i praktisk fotobevaring. Disse to skriftene vil være viktige dokumenter i Árrans videre arbeid med forvaltning av fotografi Andre samlinger Kulturhistorisk foto fra Tysfjord, fotograf Johan Brun. Fra Árrans bildearkiv. Den kulturhistoriske samlingen til Árran omfatter også ca 5 hyllemeter med arkivmateriale, innsamlet tradisjonsmateriale, intervjuer, film, lydbåndopptak, kulturminneregistreringer og avisutklipp for å nevne det mest sentrale. En stor del av dette materialet har fremkommet gjennom ulike prosjekter. Det er et mål å ivareta dette materialet på en god måte. Siden etableringen har Árran gjennomført flere dokumentasjonsprosjekter, fortrinnsvis i Tysfjord og omkringliggende områder, og flere prosjekter er under planlegging. Disse prosjektene samler inn kulturhistorisk materiale som må bevares for ettertiden. Det er viktig at Árran i samlingsplanen også inkluderer dette materialet, inkludert prioriterte innsamlingsområder og hvordan det innsamlede materialet skal forvaltes og formidles. Et spesielt satsingsområde i planperioden vil være innsamling av tradisjonell kunnskap, blant annet i forbindelse med den nye basisutstilling Fra vugge til grav. Tradisjonskunnskapen har fulgt samene fra generasjon til generasjon og er bygget på muntlige tradisjoner, storparten av denne kunnskapen er ikke dokumentert. Et slikt dokumentasjonsarbeid er viktig slik at kunnskapen holdes levende og brukes som ressurs for kommende generasjoner. Det finnes ingen utviklet metodikk for innsamling og dokumentasjon, og ingen systemer for å ta vare på kunnskapen. Dette er derfor viktige utfordringer. 18

19 Kulturminner og bygninger som registreres må implementeres i Askeladden og / eller Primus Samlingsplan Árran har ikke tidligere utarbeidet en samlingsplan eller en klart definert samlingspolitikk, og vil derfor prioritere dette i planperioden, med formål å sikre en god samlingsforvalting. Denne planen må være gjennomtenkt, og henge sammen med den øvrige museumsvirksomheten. ICOMs museumsetiske regelverk sier følgende om utarbeidelse av samlingsplan: Hvert museumsstyre skal vedta en skriftlig samlingsplan som offentliggjøres. Planen skal omhandle innsamling, bevaring og bruk av samlingene 19. I denne planen vil Árrans samlingspolitikk defineres klart, og inkludere både gjenstander, foto og andre samlinger. Planen vil ha hovedfokus på innsamling av samisk materiell om immateriell kultur, men vil også omhandle bevaring og bruk av samlingene på Árran. Árran har sitt geografiske virkeområde i det lulesamiske området, med Tysfjord som kjerneområdet, med utvidelse til å inkludere også det pitesamiske området med forbehold om økt driftstilskudd. I samlingsarbeidet bør det etableres samarbeid med de øvrige museene i Árrans virkeområde, fortrinnsvis Museum Nord og Salten Museum. Dette vil omtales ytterligere i samlingsplanen Registrering og dokumentasjon - Primus Árran har tatt i bruk Primus fra mai Primus er et system for forvaltning av museumssamlinger, og håndterer ulike museumsobjekter i samme system. Primus forholder seg til Feltkatalog for kunst- og kulturhistoriske museer, og har egne moduler for gjenstander, fotografier, bygninger og film/lyd. Hittil er WinRegimus brukt til registrering av gjenstander og foto, men ettersom det ikke lengre er mulig å få brukerstøtte på WinRegimus er Primus tatt i bruk. Det vil være nødvendig med opplæring i bruk av Primus, og etter planen vil dette skje i løpet av høsten 2008 i regi av KulturIT. ABM-utvikling har for øvrig utarbeidet en håndbok i dokumentasjon av museumsgjenstander. ABM-skrift #5 Vei i vellinga er en systematisk veiledning gjennom de ulike trinnene i dokumentasjonsprosessen, og tar for seg innsamling, aksesjon, registrering, fotografering og merking og gir råd på de ulike områdene. Denne og den ovennevnte feltkatalogen er viktige dokumenter som Árran benytter i registrering og dokumentasjon av samisk materiale Tiltak i planperioden - Utarbeide samlingsplan, med klare prioriteringer i innsamlingsarbeidet, og som også inkluderer plan for bevaring og bruk av samlingene 19 ABM-skrift #29 ICOMs museumsetiske regelverk, side 13 19

20 - Gjennomgang av registreringsnivået for eksisterende gjenstands- og fotosamling, utføre supplerende informasjon hvis nødvendig - Registrere, digitalisere og tilgjengeliggjøre fotosamlingen - Innsamlings- og dokumentasjonsarbeid, med formål å øke samlingen - Kursing i bruk av Primus - Delta i debatten og være en pådriver i spørsmålet om tilbakeføring av den samiske kulturarven 20

21 5. Konservering og bevaring Mål i planperioden: sørge for at samlingen fortsatt har optimale bevaringsforhold, gjennom klimakontroll og regelmessig tilsyn, samt sørge for nødvendig konservering. Museumsvirksomhet har vært en av basisfunksjonene til Árran fra starten av, og bygningen er derfor spesialinnredet for museumsdrift, med klimaanlegg som er i drift hele døgnet. Det er brann- og tyverisikring både i utstilling og magasin. Magasinene har et samlet areal på 118 m2. Magasinet inkluderer et kjølerom på 8 m2 for oppbevaring av skinn- og pelsgjenstander. Árran har også eget konserveringsverksted, men mangler fryserom til oppbevaring / desinfisering av kulturhistoriske gjenstander. Som midlertidig løsning anvendes en fryseboks for å avhjelpe manglende fryserom. Mottakslager mangler også. Det foretas jevnlig klimakontroll som sørger for optimale bevaringsforhold. Tilfredsstillende nivå for lys, luft, fuktighet og temperatur sikres gjennom regelmessig klimakontroll. Både i utstillingen og magasinet foretas målinger med dataloggere, som følges opp av konserveringspersonalet. Bevaringsforholdene for samlingen er svært god. Restaurering av Nordlandsbåt i Árrans konserveringsverksted ABM-utvikling har gjennomført en tilstandsvurdering av samlingene ved de samiske museene i samarbeid med Sametinget. I den anledning ble det foretatt befaring i utstilling og magasin av representanter fra ABM-utvikling og Sametinget, og det er utarbeidet en skriftlig rapport i etterkant 20. Bevaringsforholdene på Árran fikk meget god bedømming, med noen få forslag til utbedringer for optimale bevaringsforhold, det gjelder i hovedsak fjerning av vannførende installasjoner i magasinet. Noe er allerede utbedret, og det øvrige vil utbedres 20 Tistandsvurdering av samlinger ved samiske museer - Árran - julevsáme guovdásj / lulesamisk senter, delrapport utarbeidet av ABM-utvikling 21

22 våren/sommeren Rapporten sier for øvrig følgende om magasinkapasiteten på Árran: er langt større enn den som utnyttes i dag. Magasinene holder en meget god standard og det er derfor en opplagt mulighet å bruke Árrans magasiner som et fellesmagasin for gjenstandsmateriale som oppbevares under svært skadelige forhold i andre museer 21. Dette er noe som kommer til å vurderes. Árran har ikke en egen godkjent teknisk konservator, men i et langsiktig perspektiv er det et mål å få ansatt en godkjent konservator (fortrinnsvis NKM-F). Gjenstander som behøver en grundigere konservering må i dag sendes til Tromsø museum. Árran har et eget konserveringsverksted der alle typer konservering kan utføres, og det er et langsiktig mål at denne konserveringen kan utføres ved Árran, men det avhenger av nødvendig kompetanse. Som nevnt satser Árran på å øke museumssamlingen. Dette betinger en styrking av arbeidet med konservering og bevaring, samt å gjennomføre kompetansehevende tiltak. I planperioden er hovedmålet å sørge for fortsatt optimale oppbevaringsforhold, både gjennom regelmessig klimakontroll og tilsyn, samt konserveringstiltak i de tilfellene der det er nødvendig Tiltak i planperioden - Utbedre forhold påpekt i ABM-utviklings tilstandsvurdering - Utarbeide strategi for å skaffe nødvendig konserveringskompetanse - Gjennomføre kompetansehevende tiltak blant de ansatte - Vurdere magasinkapasiteten i forhold til å kunne tilby oppbevaringsplass for museer som trenger det - Sørge for fortsatt optimale bevaringsforhold, gjennom regelmessig klimakontroll og tilsyn - Sørge for nødvendige konserveringstiltak der det er nødvendig 21 Tilstandsvurderingen side 3 22

23 6. Forskning Mål i planperioden: Å øke kunnskapen om samisk kultur og historie i lulesamisk område gjennom aktiv forskning, i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og gjennom å bygge opp et forskningsmiljø på Árran. I det lulesamiske området har det tidligere vært drevet en del forskningsaktivitet. Denne forskningen har imidlertid først og fremst vært i form av enkeltprosjekt knyttet til mindre og avgrensede områder. Forskningen har også vært preget av analogislutninger fra arbeid gjort i Troms og Finnmark, slik at mange slutninger bygger på arbeid gjort andre steder. Likevel har det vært gjennomført forskning som har hatt betydning og dannet mønster eller inspirasjon for studier andre steder, slik som i lulesamisk område. Det er mange og store utfordringer knyttet til å øke kunnskapen om lulesamisk historie. Dette gjelder særlig innen områder som dekker ulike sider ved samisk kultur, historie og ikke minst innen samisk språk. Árran har som målsetting å øke kunnskapen om samisk kultur og historie. Dette skal gjøres på følgende måter: - Árrans eget personell igangsetter egne forskningsprosjekt rettet mot lulesamisk område - Árran igangsetter forskningssamarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner rettet mot lulesamisk område - Arbeide for at det bygges opp et større forskningsmiljø ved Árran lulesamisk senter 6.1. Status for forskningen ved Árran Siden etableringen har Árran vært involvert i flere større og mindre forskningsprosjekter. Det kan her særlig nevnes deltagelse i forskningsprosjektet Etniske relasjoner i Nordre Nordland i historisk perspektiv. Prosjektet, som nå er avsluttet, ble finansiert av Norges forskningsråd og var et samarbeidsprosjekt mellom Árran, Universitetet i Tromsø og Lofotmuseet. Videre har Árran foretatt en omfattende innsamling og analyse av ulike sider ved det lulesamiske samfunn i forbindelse med oppbyggingen av basisutstillingen. Dette gjelder svært mange sider ved det samiske samfunn, blant annet forhold som går på spørsmål om samisk identitet, samepolitisk aktivitet på 1900-tallet og maritime tradisjoner. Árran har også tatt på seg ansvaret for gjennomføring av Grenselosprosjektet. Dette prosjektet ledes av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Falstadsenteret, Universitetet i Tromsø og Árran. Prosjektet har som mål å foreta en historiefaglig og en kulturfaglig dokumentasjon av den samiske grenselostrafikken under og etter den 2. verdenskrig. Prosjektet skal være avsluttet i Forskningsinnsatsen i regi av Árran har samtidig avdekket at det ennå gjenstår mange og uløste spørsmål knyttet til ulike sider ved samisk kultur, historie og språk innen det lulesamiske området. Det er derfor store behov for å øke innsatsen mot forskning. Det er viktig å ha et så helhetlig bilde som mulig av både det fortidige samiske samfunn og dagens 23

24 samiske samfunn, både for å forstå de prosesser som skjer i dagens samfunn og for å utvikle det samiske samfunn videre inn i fremtiden Videre forskningsarbeid og utfordringer Norges forskningsråd har signalisert at de ønsker å tildele forskningsmidler til større forskningsprosjekt. Árran har derfor gått sammen med en rekke institusjoner i prosjektet Samisk jernalder og middelalder i Nordland. Hovedmålet for prosjektet er å belyse den samiske gårdens oppkomst og utvikling i lule- og pitesamisk område, dens fysiske struktur, plassering i landskapet og sosiale relasjoner i gårdssamfunnet. Følgende institusjoner inngår i prosjektet: Høgskolen i Bodø, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen og Ájtte - svensk fjell- og samemuseum. Prosjektet er allerede igangsatt ved at det sommeren 2008 skal foretas registreringer og prøvestikk i flere gårdshauger og kulturlag i Tysfjord kommune. Videre er det flere forskningsprosjekter under planlegging. Det er søkt om midler til innsamling og dokumentasjon av tradisjonskunnskap i det lulesamiske området, materialet vil benyttes til oppbygging av neste fase i basisutstillingen, Fra vugge til grav. Prosjektet må sees i sammenheng med et større pilotprosjekt, Kartlegging, bevaring og bruk av tradisjonell kunnskap, som Árran er deltaker i. Det er videre søkt om midler til et prosjekt rettet mot bruk av bark. Dette er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Nesna. Til slutt kan det nevnes at Árran har igangsatt et prosjekt rettet mot Nordøst-Russland og den vepsiske og karelske befolkning. Her vil det bli vurdert å igangsette felles forskningsprosjekt. Árran har per i dag en stilling rettet mot forskning. I tillegg inngår forskning som en del av arbeidsoppgavene for konservatorstillingen. Begge stillingene dekker fagområdet arkeologi. Denne satsning fra Árran har også ført til at forskningen rettet mot arkeologi og samisk forhistorie har økt. I fortsettelsen vil det derfor være naturlig at Árrans kompetanse innen arkeologi og historie utvikler seg videre ved at satsningen særlig rettes mot disse områdene. Det vil imidlertid være behov for forskningsinnsats rettet mot andre fagområder. Her er det naturlig å peke på historie og særlig krigshistorie som et naturlig videre satsningsområde. Videre står etnologi og forskning mot dagens samiske samfunn som andre sentrale forskningsområder. Til sist bør det særlig trekkes frem de behov som i dag finnes når det gjelder forskning rettet mot samisk språk Tiltak i planperioden - Videreføre grenselosprosjektet - Delta i prosjektet Samisk jernalder og middelalder i Nordland - Grunnforskning knyttet til tradisjonskunnskap, spesielt rettet mot basisutstillingen Fra vugge til grav - Gjennomføre og igangsette øvrige forskningsprosjekter ved behov 24