ÅRSRAPPORT 2012 FYLKESRÅDMANNENS RAPPORT TIL FYLKESTINGET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2012 FYLKESRÅDMANNENS RAPPORT TIL FYLKESTINGET"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 FYLKESRÅDMANNENS RAPPORT TIL FYLKESTINGET

2 innledning Tilbake til innhold 2 3 innhold Fylkesrådmannens forord Oversikt og nøkkeltall Fylkestingets representanter Politisk og administrativ organisering Ledelsen i Akershus fylkeskommune Hendelser SAMMENDRAG FRAMTIDSUTSIKTER UTDANNING OG KOMPETANSE Videregående opplæring Opplæring i bedrift Kompetanseutvikling av lærere IKT i opplæringen Internasjonalisering Opplæring for voksne Opplæring innen kriminalomsorgen Fagskoler KOSTRA-tall for videregående opplæring TANNHELSE SAMFERDSEL OG TRANSPORT Kollektivtrafikk Fylkesveier Samferdselsplanlegging KOSTRA-tall for samferdsel PLAN, NÆRING OG MILJØ Planarbeid Næringsutvikling Miljø KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Kultur Frivillighet og folkehelse FELLESOMRÅDER OG SENTRALT STYRINGSNIVÅ ØKONOMI Analyse av hovedtall i driftsregnskapet Regnskap for programområdene Investeringer Balanse Finansrapport Utvalgte noter fra regnskapet Fylkeskommunale foretak og aksjeselskap Revisjonsberetning Politikernes kommentarer Kart over videregående skoler i Akershus Kart over fylkesveier i Akershus visjon, verdier, mål og oppgaver VÅR VISJON Ledende og levende VÅRE VERDIER Profesjonalitet, respekt, åpenhet VÅRE OVERORDNEDE MÅL Vi arbeider for at vår region skal være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke. Vi arbeider for økt verdiskaping og bærekraftig utvikling av regionen. Vi skal være pådriver i et bredt samarbeid med andre for å få dette til. Vi skal levere effektive og gode tjenester. VÅRE ÅTTE HOVEDMÅL 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig kompetanse 3. Framkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper 4. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 6. Være et foregangsfylke innen klima og miljø 7. Mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse 8. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER Akershus fylkeskommune er et regionalt folkevalgt organ med ansvar for viktige oppgaver innen videregående opplæring, samferdsel, miljø, næringsutvikling, kultur, tannhelse og folkehelse.

3 Årsrapport 2012 innledning Tilbake til innhold 4 5 Fylkesrådmannens forord «Folkehelse i alt vi gjør» Ny folkehelselov trådte i kraft Loven pålegger fylkeskommunen å fremme folkehelsen innen alle oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen har. Enten dette gjelder regional utvikling og planlegging, forvaltning eller tjenesteyting. Prinsippet om «helse i alt vi gjør» er sentralt. Forskjeller i utdanning er det som i størst grad forklarer sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunens viktigste bidrag blir derfor å få så mange som mulig til å gjennomføre videregående opplæring. Ny GIV er et nasjonalt prosjekt for økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Etter noen år med økt andel fullført og bestått i videregående opplæring, var det i 2012 en stagnasjon. Dette understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med Ny GIV. I årene som kommer vil også befolkningsutviklingen kreve en utbygging av skolekapasiteten. Økonomiske utfordringer For åttende år på rad hadde Akershus fylkeskommune positivt netto driftsresultat og regnskaps messig overskudd. Sterk befolkningsvekst og utvikling av transportsystemer gir imidlertid store utfordringer framover. Fylkeskommunen har hatt mange år med inntektsvekst som har gjort det mulig å styrke driften på alle områder og ha et høyt investeringsnivå. Både innen utdanning og samferdsel er det store behov for både drifts- og investeringsmidler. Samtidig kan det trolig ikke forventes like stor inntektsvekst i årene framover, og det synes også klart at utbytte fra Akershus Energi vil bli redusert i noen år. Allerede fra kommende økonomiplanperiode vil det bli nødvendig med langt strammere økonomiske prioriteringer. Gledelig utvikling og store utfordringer i kollektivtransporten Kollektivtrafikken har også i 2012 hatt stor passasjervekst og øker mer enn biltrafikken. Ytterligere økt kapasitet i kollektivtrafikken er nødvendig for å fortsette den positive trenden. Det blir imidlertid en betydelig utfordring å finne finansielt grunnlag for bærekraftig drift og investeringer. Det er startet et viktig arbeid med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, som legger de langsiktige og overordnede rammene for arealbruken og transportsystemet i regionen mot Arbeidet vil ha stor betydning for utformingen av den regionale sektorpolitikken innen flere fagfelt i hovedstadsområdet. Kommunene er viktige samarbeidspartnere Kommunene er svært viktige samarbeids partnere for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. I samarbeidet med kommunene kan fylkeskommunen bli tydeligere på de sakene som har store konsekvenser for fylket som helhet, som for eksempel samferdsel og utbyggingsmønster, men bør vise fleksibilitet i mindre saker med marginale regionale konsekvenser. Ledende og levende Fylkeskommunen er helt avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere for å utføre sine oppgaver. Lederne er nøkkelpersoner i denne sammenheng. I 2012 er det utarbeidet ledelsesprinsipper som sammen med vår visjon og vårt verdigrunnlag er et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet. Årsrapporten viser at vi har lykkes på mange områder. De gode resultatene kommer imidlertid ikke av seg selv, men er et resultat av innsatsen til alle ansatte. Det er gledelig å konstatere at kollektivtrafikken også i 2012 har hatt stor passasjer vekst og økte mer enn biltrafikken. Oslo, 31. mars 2013 Tron Bamrud Fylkesrådmann

4 Tilbake til innhold Årsrapport 2012 innledning 6 7 oversikt og nøkkeltall fakta om akershus Areal Næringer, sysselsetting og pendling Areal Akershus fylke km 2 Økning i antall bedrifter Areal andel av fastlands-norge 1,5 % Yrkesaktive / sysselsatte 1574 år, Antall kommuner 22 Arbeidsledige 2012, årsgjennomsnitt 2,2 % Utpendlere ) Demografi Innpendlere ) Antall innbyggere pr Andel av landets folketall 11 % Utdanning og kompetanse Befolkningsøkning ,8 % Andel av befolkning med høyere utdanning, Akershus 32 % Personer med utenlandsk bakgrunn 1) Andel av befolkning med høyere utdanning, Oslo 44 % FYLKESKOMMUNENS NETTO DRIFTSUTGIFTER I 2012 Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Tannhelse Sentrale styringsorganer Prosent 5,3 3,4 23,1 Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes nesten 2/3 på videregående opplæring. Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med videregående opplæring 87,6 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. FYLKESKOMMUNENS INNTEKTER I 2012 Skatteinntekter Rammetilskudd Øvrige inntekter Kapitalinntekter Utbytte Akershus Energi Prosent 1,9 2,6 21,7 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd står for 73,8 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Øvrige inntekter, som i det alt vesentlige er øremerkede statstilskudd og refusjon merverdiavgift utgjør 21,7 prosent av inntektene. Kapitalinntekter og utbytte utgjør 4,5 prosent. Forventet levealder, menn 78,4 år FoU utgifter pr. innbygger 3) ,7 Forventet levealder, kvinner 83,3 år Kultur, idrett og fritid 64,5 Boliger Antall innbyggere 619 år pr. fotballbane 425 2,5 24,1 Antall boliger ferdigstilt, Antall innbyggere 619 år pr. svømmehall, 16 m og større ,2 Antall boliger totalt i Akershus, Antall personer pr. privathushold 2,4 Helse og levekår Dødelighet hjerte-karsykdommer, Akershus 4) 58,1 Samferdsel Dødelighet hjerte-karsykdommer, Norge 4) 69,2 Antall påstigende passasjerer Akershus (båt, buss, tog) 73 mill. Andel av befolkning over 80 år, Akershus, ,7 % Biler gjennom bompengeringen pr. døgn Andel av befolkning over 80 år, Norge, ,5 % Hovedtall fra driftsregnskapet 2012 Antall drepte i trafikken, Andel uføretrygdede 1866 år, Akershus 5) 7,0 % Andel uføretrygdede 1866 år, Norge 5) 9,5 % Driftsregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjettavvik 2012 Regnskap 2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå / AFK / Ruter / Folkehelseinstituttet / Forskningsbarometeret 2012 / SSB Folke- og boligtelling ) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (mai 2012) 2) Tall for 2012 kommer i juni ) Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer FoU = Forskning og utvikling. 4) Standardisert pr innbyggere, 10 års glidende gjennomsnitt ) Standardisert, tre års glidende gjennomsnitt , aldersgruppa 1866 år Sum driftsinntekter , , ,8 284, ,3 Sum driftsutgifter 6 392, , ,7-107, ,0 Brutto driftsresultat 50,8 227,5-11,1 176,7 85,7 Sum finansinntekter -295,8-295,0-229,0 0,8-315,1 Sum finansutgifter 136,1 136,8 224,3 0,7 123,2 Motpost avskrivninger -133,1 0,0 0,0 133,1-120,0 nøkkeltall akershus fylkeskommune Utdanning Tannhelse Elever i videregående skole, skoleåret Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått, skoleåret ,8 % Andel under tilsyn, barn og ungdom 118 år 94,8 % Antall utdanningsprogrammer 12 Andel med kariesfrie tenner, 5 åringer 81,2 % Netto driftsresultat -242,0 69,4-15,8 311,4-226,2 Sum bruk av avsetninger -566,2-458,9-224,2 107,3-537,6 Sum avsetninger 596,0 389,5 240,1-206,5 600,2 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -212,2 0,0-0,0 212,2-163,6 Akershus fylkeskommune har i 2012 et positivt netto driftsresultat på 242 mill. kr. Det utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Regnskapsmessig mindreforbruk utgjør 212,2 mill. kr. Det høye driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger på programområdene og merinntekter fra skatt og rammetilskudd. Løpende lærekontrakter pr Antall tannklinikker 38 Antall beståtte fag- og svenneprøver 990 Antall internasjonale prosjekter på skoler 136 Kultur Voksne i opplæring Vernede arkeologiske kulturminner, antall Fredede kulturminneområder, antall 17 Samferdsel Konserter i regi av Den kulturelle skolesekken, antall Kollektivtrafikkens markedsandel 21 % Ungdommens kulturmønstring, antall deltagere Rutekilometer for bussruter 30 mill. Antall drosjeløyver 771 Miljøfokus Fylkesveier km Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 74 % TT-transport, antall brukere pr. januar Skoleskyss for elever, antall elever 1) Organisasjon Ansatte i Akershus fylkeskommune, personer Kjønnsfordeling, andel kvinner 61,2 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme regnskapsresultat 2012 for programområdene Programområder - drift (tall i mill. kr) (netto) Regnskap ) 1) Jf. tabell i økonomikapittel, avsnitt «Regnskap for programområdene» 2) Ved beregning av realendring fra 2011 til 2012 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,2 prosent Revidert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjettavvik 2012 Regnskap 2011 Realendr. i % ) Sentrale styringsorganer 281,0 301,6 298,4 20,5 259,6 1,1 Utdanning og kompetanse 3 426, , ,7 64, ,7 1,9 Plan, næring og miljø 65,7 88,5 55,6 22,8 25,2 15,8 Tannhelse 179,4 181,2 179,9 1,8 172,5 0,8 Kultur, frivillighet og folkehelse 131,8 141,4 126,2 9,6 143,3-10,3 Samferdsel og transport 1 227, , ,9 18, ,1 12,9 Sum programområder 5 311, , ,6 137, ,4 4,0 Det er relativt store budsjettavvik på flere av programområdene, i sum ca. 138 mill. kr. Dette skyldes i stor grad at det er prosjekter og tiltak som ikke er ferdig i 2012 og hvor aktiviteten videreføres i Nesten alle programområdene har en realøkning i forbruket, og den er størst innenfor Plan, næring og miljø og Samferdsel og transport. De videregående skolene har en besparelse på 33 mill. kr i Av denne besparelsen utgjør om lag 7,2 mill. kr ubrukte midler til prosjekter, som vil fortsette i 2013.

5 Årsrapport 2012 innledning Tilbake til innhold 8 9 Fylkestingets representanter Vibeke FYLKESORDFØRER Nils Aage Jegstad Vestby Anette M. Solli Bærum Tim Holmvik Ullensaker Bente Stein Mathisen Asker Sebastian Næss Langaas Bærum Gunnar Melgaard Oppegård Lise Hagen Rebbestad Skedsmo Terje Hegge Bærum Synnøve Kongsrud Oppegård Jon Schønning Lie Skedsmo Trine-Lise Østlund Blime Lørenskog Dag Solbakken Asker Kirsti Birkeland Frogn Øyvind Rideng Bærum Vegard Ellingsen Eidsvoll Karin Adolfsen Vestby Kåre Sagård Asker 2 Ruth HØYRE SOSIALISTISK VENSTREPARTI Solveig Birkeland Eidsvoll Andreas Halse Lørenskog 3 Solveig VENSTRE Schytz Ås Inge Hallgeir Solli Nittedal Siri Engesæth Bærum 14 ARBEIDERPARTIET KRISTELIG FOLKEPARTI FYLKESVARAORDFØRER Lars Salvesen Eidsvoll 1 Siri Hov Eggen Vestby Rolf Lasse Lund Lørenskog Siri Baastad Asker Åsmund Grøver Aukrust Bærum Kjell Maartmann-Moe Bærum Marija Tomac Ås Jens Petter Hagen Frogn Torunn Skottevik Lørenskog Mani Hussaini Ullensaker Tove Irene Steen Sørum Ole Erik Yrvin Nittedal VIlde Lofthus Rooth Skedsmo Jan Johan Sandal Asker Edvin Søvik Ski 5 FREMSKRITTSPARTIET Limi Bærum Arne-Rune Gjelsvik Sørum Katrine Behsert Ski Finn Terje Tønnessen Eidsvoll Knut Auke Asker SENTERPARTIET 1 Morten Vollset Aurskog-Høland

6 Årsrapport 2012 innledning Tilbake til innhold Politisk og administrativ organisering Ledelsen i Akershus fylkeskommune fylkestinget Kontrollutvalget 1. TRON BAMRUD FYLKESRÅDMANN Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel Yrkesopplæringsnemnda Klagenemnda Administrasjonsutvalget FORETAK afk eiendom FKF Vi arbeider for at vår region skal være det beste stedet å bo, lære, arbeide og besøke. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kontrollutvalgsekretariatet akershus Kollektiv- Terminaler FKF (AKT) 2. KNUT SLETTA FYLKESDIREKTØR ADMINISTRASJON Medarbeidere i Akershus fylkeskommune skal trives og ha muligheter for å utvikle seg. Ombud for elever og lærlinger Fylkesrevisjonen Sentraladministrasjonen 3. ALF SKASET FYLKESDIREKTØR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FYLKESRÅDMANNEN Vi vet at det er i klasserommet det skjer, men aktivt skoleeierskap har stor Kommunikasjonsstab Juridisk stab betydning. Fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring Team for: eksamen og fagprøver Inntak og formidling Fullført og bestått Kompetanseutvikling Skolebygg Særskilte opplæringsløp IKT og analyse Seksjon for fagopplæring Fylkesdirektør avdeling for samferdsel og transport Seksjon samferdsel Transportenheten Fylkesdirektør avdeling for plan, næring og miljø Seksjon plan og miljø Seksjon næring Fylkesdirektør avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Seksjon kultur, frivillighet og folkehelse Seksjon kulturminnevern - Feltenheten Fylkesdirektør administrasjonsavdelingen Økonomiseksjon HR-seksjon IT-seksjon Analysestab Innkjøpsstab Dokumentasjonsstab Utvalgssekretariat Servicesenter 4. ARNHILD DANIELSEN FYLKESDIREKTØR SAMFERDSEL Et viktig bidrag fra fylkeskommunen for å redusere klimautslipp er å gjøre det lettere for folk å reise kollektivt, sykle og gå. 5. KRISTIN FELDE FYLKESDIREKTØR KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk har bragt oss et langt skritt i riktig retning når det gjelder å definere vår rolle i folkehelsearbeidet. 6. ØYVIND MICHELSEN FYLKESDIREKTØR PLAN, NÆRING OG MILJØ Vårt mål er å være et foregangsfylke innen klima og miljø. 7. MARIANNE BRYNILDSEN KOMMUNIKASJONSDIREKTØR virksomheter Fylkeskommunen skal gjennom god Politiske organer Administrative organer Foretak og virksomheter 34 videregående skoler 3 veiledningssentre 2 folkehøgskoler 3 skoler ved institusjoner Tannhelsetjeneste med 38 tannklinikker kultur.akershus Lønn og regnskap Eierskap i selskaper: Akershus Energi AS (100 prosent), Ruter AS (40 prosent), Vaterland Bussterminal AS (80 prosent), samt deleierskap i andre selskaper. kommunikasjon bidra til å bygge tillit og et godt omdømme hos våre brukere, samarbeidspartnere og befolkningen.

7 Årsrapport 2012 innledning Tilbake til innhold Hendelser Et utvalg hendelser og aktiviteter for akershus fylkeskommune i 2012 Revidert Oslopakke 3 Oslopakke 3, en plan for finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus, ble reforhandlet i Den reviderte Oslopakke 3-avtalen har en økonomisk ramme på 73,5 milliarder kroner, der 60 prosent går til kollektivtiltak. Første el-drosjer i Akershus De tre første el-drosjene ble satt i drift i Asker og Bærum. El-drosjer fikk reservert plass først i køen på holdeplassen ved Sandvika stasjon. Vinner av årets Trafikksikkerhetspris kåret Thomas Westerlund fikk prisen for sin innsats for Trygg Trafikks prosjekt: «Ikke tøft å være død», siden Prisen ble delt ut 1. mars av leder for trafikksikkerhetsutvalget i Akershus, Terje Hegge. Ny tannklinikk og folkehelsepris til tannhelsetjenesten 21. mars ble Ski tannklinikk åpnet av fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Tannklinikken har ti undersøkelsesrom og er den største klinikken i Akershus. Tannhelsetjenesten i Akershus fikk årets Zendiumpris for sitt tannhelseforebyggende arbeid blant innvandrere. Ny fylkesrådmann på plass Tron Bamrud hadde sin første arbeidsdag som ny fylkesrådmann 6. august. Prisdryss for Akershus under NM for ungdomsbedrifter Ungdomsbedriftene fra Akershus tok tre gull, tre sølv og tre bronse i NM for ungdomsbedrifter mai. Akershus ble det mestvinnende fylket i mesterskapet. Utstilling av arkeologifunn i Son 12. mai åpnet fylkesordfører Nils Aage Jegstad utstillingen «Son - en by midt i Europa» på Son Kystkultursenter. Utstillingen viser objekter funnet i utgravingene på Labo og i Son. Norges første hydrogenbusser Som et av de første hovedstadsområdene i verden fikk Oslo og Akershus sine første hydrogen busser. 13. juni stod fylkesordfører Nils Aage Jegstad for åpningen av Hynor Lillestrøm, et anlegg for produksjon og fylling av hydrogen for personbiler i Lillestrøm. Ny gang- og sykkelvei, tunnel og innfartsparkering 25. juni åpnet Anette Solli, leder av hovedutvalg for samferdsel, Løkkeåstunnelen i Sandvika for trafikk. Gangog sykkelveier i Skedsmo og Oppegård og ny rundkjøring og støyskjerming i Sørum ble åpnet i juni. Anette Solli stod også for åpningen av nye parkeringsplasser og en ny rundkjøring ved Vestby stasjon 8. november. Ministerbesøk på videregående skoler Over 600 elever hørte på Jonas Gahr Støres foredrag om nordområdene da han besøkte Roald Amundsen videregående skole 28. august. 30. oktober fikk elever ved Skedsmo videregående skole besøk av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Omvisning på de yrkesfaglige avdelingene og bekjempelse av frafall var på agendaen. Nye lokaler på Rud videregående skole 25. september feiret Rud videregående skole ferdigstillelsen av nye og renoverte arealer for bygg- og anleggsteknikk. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad foretok åpningen. Åpning av Gjønnes stasjon på Kolsåsbanen Gjønnes stasjon ble åpnet for drift 8. oktober. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad og Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog klippet snoren. Utbyggingen av Kolsåsbanen er en del av samferdselssatsingen Oslopakke 3. Ordførertog for InterCity-triangelet 15. oktober møtte over 50 ordførere og fylkespolitikere fra hele Østlandet opp på Stortinget: «Vi vil ha dobbeltspor i hele InterCity-triangelet», var budskapet til Stortingspolitikerne. Over besøkte Yrkes-NM og utdanningstorget på Lillestrøm Yrkes-NM og utdanningstorget 31. oktober - 2.november var for elever som er nysgjerrige på yrkesfag og søker råd og informasjon. Flere ungdommer som allerede har påbegynt yrkesfaglig utdanning testet egne ferdigheter ved å delta i skole- og yrkeskonkurranser. Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Fra 1. november åpnet Akershus fylkeskommune for søknader til den nye oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Videregående skoler feiret 75 år Valler videregående skole i Akershus feiret 75 årsjubileum. Taler, film- og musikkinnslag sto på plakaten da anledningen ble feiret i skolens gymsal onsdag 10. oktober. Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en festforestilling. Lillestrøm videregående skole til topps i Gründercamp Lillestrøm videregående skole stakk av med seieren i fylkesfinalen i ENOVA Gründercamp Akershus. Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping for elever i videregående skole. Helse på agendaen Hvordan man kan skape helsefremmende og inkluderende lokalmiljøer var tema for årets folkehelsekonferanse, som ble avholdt i regi av fylkeskommunen på Lillestrøm 29. november. 24. mai arrangerte vi et stort seminar om forebyggende arbeid innen rus og psykisk helse i den videregående skole. Fylkeskommunens nye statistikk- og tabellbank skal bidra til at kommunene og fylkeskommunen arbeider kunnskapsbasert i sitt folkehelsearbeid. Rud videregående skole vant Ungdommens fredspris Elever ved Rud videregående skole gikk helt til topps under utdelingen av Ungdommens fredspris 2012 i Göteborg. Nasjonal konferanse om byer og tettsteder i vekst Akershus fylkeskommune arrangerte desember nasjonal konferanse om byutvikling og utfordringene og mulighetene som møter regioner med sterk befolkningsvekst. Enkeltbillett fra mobilen Fylkesordfører Nils Aage Jegstad og administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, lanserte Ruters nye mobilapp for kjøp av billetter 18. desember. Alle som har smarttelefon og reiser kollektivt i Oslo og Akershus kan kjøpe enkeltbillett med Ruters nye billettapp, RuterBillett. Nye gang- og sykkelveier, innfartsparkeringsplasser og ny stasjon på Kolsåsbanen ble åpnet i 2012.

8 Årsrapport 2012 sammendrag Tilbake til innhold sammendrag Akershus fylkeskommune har hatt et aktivt arbeidsår med omfattende tjenesteproduksjon og god måloppnåelse. Fra 2012 ble folkehelse et lovpålagt ansvar for fylkeskommunen. Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet. For åttende år på rad ble det et positivt netto driftsresultat og et regnskapsmessig overskudd. Utdanning og kompetanse Vi er en stor skoleeier med elevplasser i skoleåret Andelen som fullfører og består er på 80,8 prosent og bare 3,2 prosent sluttet i løpet av skoleåret Arbeidet med Ny GIV fortsetter. Hensikten er å få flere elever og lærlinger til å fullføre og bestå videregående opplæring. I samarbeid med NAV følger vi opp flere ungdommer enn tidligere, som har falt utenfor videregående opplæring. Lærere blir skolert i «Ny GIVmetodikk». Alle videregående skoler og alle kommuner i Akershus benytter nå IKO-modellen for identifisering, kartlegging og oppfølging av enkeltelever. Gjennom FYR, et delprosjekt i ny GIV, jobbes det med å yrkesrette og få mer relevans i fellesfagene på yrkesfag. Elevundersøkelsen, Kvalitetsundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen viser gode resultater. Ved utgangen av 2012 var lærekontrakter registrert i Akershus. 756 prøvenemndsmedlemmer, faglige ledere og instruktører har deltatt på kompetanseheving i regi av fagopplæringen. Både lærere og skoleledere har fått kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning. Mange elever og lærlinger deltar i internasjonale prosjekter kandidater mottok opplæring organisert for voksne. Det er seks godkjente fylkeskommunale utdanningstilbud på fagskolenivå i Akershus, tre innen helse- og oppvekstfag og tre innen tekniske fag. Tannhelse Tannhelseresultatene viser forbedring når det gjelder alle aldersgruppene (5-, 12- og 18-åringer), i forhold til året før. Andelen som har blitt undersøkt og fått behandling eller tilbud om oppfølging er økt for barn og ungdom 1-18 år, psykisk utviklingshemmede over 18 år og personer i hjemmesykepleie. I alt er personer i prioriterte grupper under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det er behandlet i alt pasienter i de prioriterte gruppene. Ved utgangen av 2012 disponerte tannhelsetjenesten 38 klinikker. Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene gis det opplæring om kosthold og tannhelse for innvandrere. Det gis opplæring og informasjon i barnehager og skoler om tannhelse. Det er også et nært samarbeid med kommunene om tilbud til personer som omfattes av helse- og sosialtjenesteloven. Akershus deltar i arbeidet med oppbyggingen av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ). Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens «sykehus». Sykefraværet har gått ned i tannhelse tjenesten. Samferdsel og transport Kollektivtrafikken i Akershus hadde en økning i 2012 på 7,6 prosent. Kollektivtransportens andel av motorisert trafikk økte med ett prosentpoeng i 2012 fra 20 prosent i 2011 til 21 prosent i Andelen av befolkningen i Akershus som sier de er fornøyde/meget fornøyde med kollektivtilbudet er 58 prosent. For kollektivtransportens kunder ligger tilfredsheten på 96 prosent i Akershus. Ved utgangen av 2012 ble elektroniske billetter benyttet ved 98 prosent av reisene i Oslo og Akershus. Ruter har i 2012 økt antallet busser som går på biodiesel i sommerhalvåret fra 127 til 232. Ruter satte i verk omfattende ruteendringer i Endringene omfattet både frekvens- og kapasitetsøkning. I forbindelse med ruteendringene til NSB i desember 2012 foretok også Ruter omlegginger som muliggjorde mer mating til tog. Ruter AS hadde et overskudd på 1,4 mill. kr i Kolsåsbanen ble åpnet fram til Gjønnes stasjon i oktober I 2012 behandlet fylkestinget utredningen av kollektivløsninger til Fornebu og vedtok at metroløsning fra Fornebu senter via Lysaker, Skøyen og Majorstua skal utredes videre som hovedalternativ. I 2012 ble 12 personer drept på veiene i Akershus, dette er en dobling fra Aktiviteten i drift, vedlikehold og investeringer i fylkesveier i 2012 var noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig forsinkelser knyttet til byggeplaner og grunnerverv samt knapphet i byggherrekapasitet hos Statens vegvesen. I 2012 ble det ferdigstilt omtrent 200 nye innfartsparkeringsplasser på Gjønnes stasjon. Antallet TT-brukere, drosjeløyver og skoleskyssberettigede elever har holdt seg stabilt. Kostnadene til skoleskyss har imidlertid økt. I løpet av 2012 har ubrukte investeringsrammer knyttet til Oslopakke 3 blitt redusert med 74 mill. kr. Plan, næring og miljø Arbeid med en ny Regionale planstrategi pågikk i hele Planstrategien definerer det regionale planbehovet. Planstrategi og planprogram for areal og transport ble vedtatt i Akershus fylkesting og Oslo bystyre i mars Videre vil arbeidet med en regional plan for areal og transport samordne areal og transportpolitikken i Oslo og Akershus. Et endelig forslag til planprogram for en regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus ble utarbeidet. Fylkeskommunen lanserte høsten 2012 sin egen statistikk- og tabellbank. Akershus fylkeskommune er aktiv medspiller for Osloregionen, Østlandssamarbeidet, samt flere internasjonale nettverk, allianser og utviklingsprogram. I 2012 har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Sentrale prosjekter er «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Fylkeskommunen, Ås kommune, Universitetet for miljø- og biovitenskap med flere har startet en prosess for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap. Regionale Forskningsfond Hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for nesten 100 mill. kr. De prioriterte områdene var helse og omsorg, samferdsel og vann og avløp. Det er ferdigstilt et faglig grunnlag for fylkeskommunens strategi for tidlig innfasing av hydrogen. Hydrogenstasjonen på Lillestrøm er åpnet. Det er gitt tilsagn til 200 ladepunkter for elbil, av disse er 7 hurtigladepunkter. En plan for videre utbygging er utarbeidet. Det er igangsatt arbeid med en regional plan for masseforvaltning som angår et regionalt samarbeid om gjenbruk, deponering og ressurstilgang av bygge- og anleggsmasser. Vannområdene i Akershus har avdekket de viktigste problemfeltene som ligger til grunn for tiltaks analysen. Vi har prosessansvaret for dette arbeidet. Kultur, frivillighet og folkehelse Akershus fylkeskommune har prioritert arbeidet med å utvikle Oscarsborg og Eidsvoll Verk til kulturelle fyrtårn og opplevelsesarenaer i Akershus. Det har vært stor og stabil aktivitet i Den kulturelle skolesekken (Dks). Totalutlånet fra fylkesbiblioteket var på i Bruken av internettbaserte tjenester vokser. Det er utarbeidet forslag til en fylkeskommunal museumspolitikk. Det er utarbeidet forslag til nytt handlingsprogram til den regionale kulturminneplanen. Det er etterslep på pågående fredningssaker. Fylkeskommunen har stått for og tatt del i utviklings- og formidlingsprosjekter knyttet til kulturarven, slik som Pilegrimsleden, «Son, en by midt i Europa», Labo-prosjektet, Nes kulturhus og på Edvard Munchs eiendom Nedre Ramme. Lov om folkehelse trådte i kraft 1. januar og det har vært arbeidet med tverrsektoriell forankring internt i egen virksomhet. I 2012 ble «Forum for helsefremmende arbeid i Akershus» etablert, og partnerskap for folkehelse med kommunene har blitt videreført. Nytt styringsdokument for friluftsliv i Akershus er utarbeidet. Det har vært arbeidet videre med utviklingsprosjektet «Fetsund Lenser og Nordre Øyeren mulighetenes arena». Det er fordelt 61,4 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg, og 1,5 mill. kr til lokale kulturhus. De frivillige organisasjonenes betydning ble synliggjort gjennom ulike informasjonstiltak. Det ble spesielt lagt vekt på amatørteaterbevegelsen som et folkelig kulturuttrykk og et godt lavterskeltilbud. Fellesområder og sentralt styringsnivå Prosjekt «Strategi for lederutvikling» ble avsluttet høsten Fylkeskommunens ledelsesprinsipper vil, sammen med visjon og verdier legges til grunn for videre arbeid med lederutvikling. Sykefraværet viser en fallende tendens og har siste år gått ned fra 6,0 prosent til 5,7 prosent. Det har blitt opprettet 16 arbeidstreningsplasser for personer med redusert funksjonsevne fra opprinnelig tiltenkt fem. Arbeidet med rekrutteringsfremmende tiltak videreføres i ny rekrutteringsstrategi. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er kvinneandelen ca. 42 prosent.

9 Årsrapport 2012 sammendrag Tilbake til innhold Ca. 35 prosent av kvinnene og ca. 19 prosent av mennene jobber deltid. Dette er en nedgang fra fjoråret og betydelig lavere tall enn kommunesektoren generelt. Prosjekt for ny informasjonsstruktur og design på og fornying av design av videregående skolers nettsider ble igangsatt i Fylkeskommunen har fokus på universell utforming av bygg, og det er utarbeidet en kravspesifikasjon som følges opp ved alle utbyggingsprosjektene. Fylkeskommunen har i 2012 gjennomgått og oppdatert sitt system for internkontroll økonomi. Instrukser, rutiner etc. er gjennomgått og oppdatert. AFK eiendom FKF har fortsatt sin satsing på energiomlegging i skolebygg. Forbruket av fyringsolje ved fylkeskommunens videregående skoler er om lag halvert, og 25 av våre 34 skoler benytter nå fjernvarme/flisfyring/ grunnvarme til regulær oppvarming. Økonomi Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat i 2012 på 242 mill. kr, som utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 212,2 mill. kr. Det er besparelser i forhold til budsjett på alle programområdene på i alt 137,8 mill. kr. Deler av besparelsene er knyttet til prosjekter og tiltak som videreføres i Det er investert 727 mill. kr, hovedsakelig innenfor samferdsel. I tillegg kommer investeringer på utdanning og tannhelse med 264 mill. kr, som framkommer i regnskapet til AFK Eiendom FKF. I alt utgjør investeringene 991 mill. kr.

10 framtidsutsikter innvandrere flyttet til Akershus i Vi har over 150 ulike nasjonaliteter. Innvandring betyr mye for befolkningsveksten framover.

11 Årsrapport 2012 framtidsutsikter Tilbake til innhold Vekst og utvikling EN STERK BEFOLKNINGSVEKST FORVENTES Å PREGE OSLO OG AKERSHUS FRAM TIL DETTE STILLER STORE KRAV TIL EFFEKTIV AREALBRUK, UTBYGGING AV OFFENTLIGE TJENESTER OG GODE TRANSPORTSYSTEMER. REGIONEN HAR ET STORT FORTRINN I SIN TIL- GANG PÅ KOMPETANSE OG ET MANGFOLDIG NÆRINGSLIV. AKERSHUS SKAL VÆRE EN ATTRAK- TIV OG KONKURRANSEDYKTIG REGION I NORGE OG EUROPA OGSÅ I FRAMTIDEN. Befolkningen vokser og presser arealbruken Akershus har 11 prosent av befolkningen i Norge. Antallet innbyggere pr var Den forventede befolkningsveksten og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen. Framskrivning fra SSB viser at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med ca mot år Økningen kommer til å variere fra kommune til kommune. SSB forventer fortsatt stor innenlands tilflytting til Akershus, og sterk innflytting fra utlandet. Befolkningsveksten vil føre til enda større transportbehov og press på arealbruken. For å kunne bygge ut nye boliger, den tekniske infrastrukturen og nye næringsarealer, bør arealutnyttelsen i flere tettsteder i Akershus effektiviseres. Igangsatt regionalt areal- og transportplansamarbeid mellom Oslo og Akershus vil gi føringer for utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper på tvers av kommunene. Utbyggingsmulighetene avveies mot landbruk, grønne områder og Marka. Det er en utfordring å sikre at befolkningen får anledning til å drive friluftsliv i nærområdene sine, samt å sikre det biologiske mangfoldet. Den største delen av veksten i boliger og kontorarbeidsplasser bør lokaliseres ved kollektivknutepunkter. Store forventninger til transportsystemet Det arbeides for at veksten i personreiser i enda større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange. Økt framkommelighet og bruk av kollektivsystemet, spesielt mot Oslo i rushtiden, er avgjørende for regionens funksjonalitet. På den annen side er hovedstadsregionen avhengig av velfungerende transportkorridorer. Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom Oslo sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Kapasitetsutfordringene for de ulike transportkorridorene må derfor sees i sammenheng. Her trenger Akershus fylkeskommune fortsatt et tett samarbeid med Ruter, Oslo kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og flere for å oppfylle forventninger og utnytte muligheter til felles satsing bl.a. via Oslopakke 3, plansamarbeid og andre samarbeidsallianser. Av fylkene i Norge har Akershus de siste årene hatt størst utslipp av klimagasser målt i volum når vi korrigerer for utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten. Hovedflyplassen på Gardermoen og trafikken dit forklarer en god del av dette utslippet. Å redusere klimautslipp fra transport er en stor utfordring. Fylkestinget har ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en tydelig rolle i det internasjonale klimaarbeidet. Arbeidsmulighetene vil øke Oslo og Akershus har særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life sciences), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front. Fra 2003 til 2007 økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Fra økte sysselsettingen i Akershus med ytterligere arbeidsplasser, til tross for finanskrisen i Europa. I disse fire årene ble det skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på Øvre Romerike. Generelt kan vi si at næringslivets vekst har vært bra i alle delregioner i nasjonale sammenligninger de siste årene, men Øvre Romerike har holdt sin lederplass i flere år etter hverandre. Det er flere kommuner i Akershus som i tillegg har skåret høyt på ulike nasjonale målinger av etableringsaktivitet. Regionen ønsker å være en attraktiv og konkurransedyktig region i Europa også i framtiden. Dette betyr at den må være velfungerende, både for næringsliv og for kompetent arbeidskraft som vurderer å søke seg til arbeidsmarkedet i området. Det krever både gode bosteder og attraktive lokaliseringsmuligheter for bedriftene. Det er et potensial for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. En tydelig innovasjonspolitikk, god samhandling mellom skole, næringsliv og FoU-miljøene er avgjørende for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. På den annen side har regionen ikke vært særlig attraktiv som brohode for utenlandske foretak som ønsker å etablere seg på nordiske/skandinaviske markeder. Utdanning blir viktig Det er en løpende utfordring å tilpasse undervisningstilbudet til næringslivets behov og yrkespreferansene til de som tar videregående og høyere utdanning. Det er generelt høyt utdanningsnivå i Akershus. De siste prognosene fra Statistisk sentralbyrå viser at etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke i de kommende tiårene. Når det gjelder ungdommens yrkesvalg blir det en lokal utfordring å sikre tilgang på tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft også innen omsorgsyrker og undervisning i grunnskolen. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft med teknologi- og realfagskunnskap er også mindre enn etterspørselen. Akershus er fylket med flest elever i videregående skole og har en høy andel elever som fullfører videregående opplæring. Frafallet fra videregående utdanning er fortsatt for høyt, og den største utfordringen gjelder yrkesfagene. At unge fullfører videregående opplæring er en viktig forutsetning for at den enkelte skal få stabile inntekter og unngå sosial marginalisering i voksen alder. Behovet for nye elevplasser i Akershus de neste 20 årene er beregnet til ca , noe som tilsvarer fire til fem nye videregående skoler. Nye flyttemønstre kan imidlertid skape usikkerhet i slike prognoser. Lokaliseringen av nye skoler må ses i sammenheng med utviklingen av senterstruktur og kollektivknutepunkter, og bør kobles opp mot kompetansemiljøene i fylket. Utbygging av eksisterende skoler må også vurderes i denne sammenheng. Folkehelse og livskvalitet Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store sosiale forskjeller mellom regionene i fylket. For fylkeskommunen vil det være en viktig oppgave å bidra til utjevning av disse forskjellene. I tillegg vil et målrettet arbeid for mangfold og integrering være vesentlig. Her vil kultursektoren, idrett og friluftsliv med bred deltakelse være av stor betydning. Akershus skal fortsatt være et godt fylke å bo i framover. Vår felles kulturarv skal være en verdi for samfunnsutvikling. Det er et viktig ansvar for fylkeskommunen å sikre at befolkningsveksten med påfølgende infrastrukturbygging ikke ødelegger for ivaretakelsen av kulturarven. For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen, er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser som er tilrettelagt for aktivitet. Akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse bl.a. gjennom tiltak innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I tillegg er det også viktig med gode rammevilkår for et bredt profesjonelt kulturtilbud i framtiden. FRAMSKREVET PROSENTVIS BEFOLKNINGSUTVIKLING I AKERSHUS Prosent år år år år år eller eldre Det forventes størst prosentvis økning blant eldre over 75 år. Fra år 2012 til 2040 vil denne gruppen øke med 142,3 prosent fra til Kilde: SSB, hovedalternativ MMMM (middels nasjonal vekst) 34 % 34 prosent av befolkningen i Akershus har høyere utdanning. Dette er høyere enn ellers i landet.

12 UTDANNING og kompetanse Det går elever på Ås videregående skole. 125 av dem tar utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon.

13 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse Oppgaver og ansvar Utdanning og kompetanse: Figuren viser andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2012: 61,2 prosent (i 2011: 63,9 prosent) Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i Akershus og eier 34 videregående skoler. Vi tilbyr alle de tre studieforberedende og de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen gir tilskudd og kompetanseheving til lærebedrifter som en del av fagopplæring. Fylkeskommunen arbeider med flere prosjekter der målsettingen er å øke grunnleggende ferdigheter og motivasjon for videre skolegang. Fylkeskommunen gir etter- og videreutdanning til lærere. Tre regionale veiledningssentre omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, voksenopplæring og karrieretjeneste. Vi har opplæringsansvar ved tre sosiale og medisinske institusjoner, samt ved Ila og Ullersmo fengsler. Vi eier to folkehøgskoler, tilbyr fagskoleutdanning og gir opplæring til voksne. Utdanning gir mestring og mestring gir god helse Vi er en stor skoleeier med mer enn elevplasser, og antallet øker. Et viktig mål er å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. vi ligger godt over landsgjennomsnittet gjennomføringsprosenten etter fem år er på 75. Brukerundersøkelser viser gode resultater på en rekke områder, blant annet er elevene tilfredse med lærernes faglige dyktighet. Hvordan gikk det i 2012? Mål og måloppnåelse Andelen elever som fullfører og består skal økes fra 79,3 prosent (resultatet i 2010) til 83 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var på 80,8 prosent. Andelen elever på studiespesialisering som fullfører og består skal økes fra 81,1 prosent (resultatet i 2010) til 82,0 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var på 82,1 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består skal økes fra 76,1 prosent (resultatet i 2010) til 79 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var på 78,4 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter skal ikke overstige 7 prosent av det totale antallet kontrakter 172 kontrakter ble avbrutt i 2012 mot 171 i prosent av de løpende kontraktene ble avbrutt i 2012, mot 7,4 prosent i Fra høsten 2012 skal alle videregående skoler i Akershus delta i prosjektet Ny GIV og bruke IKO-modellen for videregående opplæring (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) Alle videregående skoler i Akershus deltar i Ny GIV og bruker IKO-modellen som et viktig verktøy for å sikre tett oppfølging av enkeltelever. Alle yrkesfaglærere, som mangler praktisk pedagogisk utdanning, skal tilbys dette i løpet av en to-års periode Tilbud er gitt til alle akershusskoler for høsten Ca. 30 lærere deltar. Alle elever med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget, skal få dette Alle har fått læreplass i Grunnskoleelever som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra 111 til 130 Skoleåret har 183 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 61,2 % Andelen søkere som Akershus fylkeskommune formidler til læreplass skal økes fra 65,8 prosent (2010) til 67 prosent 70,7 prosent av søkerne er formidlet til læreplass i 2012, mot 67,3 prosent i Alle de videregående skolene skal ha startet et målrettet utviklingsprosjekt i tråd med planen «Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune » Gjennom Ny GIV har alle skolene startet opp eller jobbet videre med implementering av IKO-modellen. Minimum 200 lærere skal ha deltatt på kompetansehevingstiltak rettet mot arbeidet med elever med manglende grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter I 2012 deltok om lag 280 lærere på Ny GIV-relaterte etterutdanningskurs som Akershus fylkeskommune arrangerte. Videregående opplæring AFK er en stor skoleeier I skoleåret har vi totalt elevplasser. Akershus fylkeskommune har som mål å øke andelen av elever som fullfører og består. Denne andelen har vært relativt stabil i flere år, men siste året har andelen gått noe ned, fra 81,1 til 80,8 prosent. Samtidig går andelen som har avbrutt videregående opplæring opp, fra 3,1 til 3,2 prosent. Både strategidokumentet: «Frafall i videregående opplæring - strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune » og arbeidet med Ny GIV befester viktigheten av arbeidet med å hindre frafall. Forholdet mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1) varierer lite fra år til år, og er nå på 56/44. Vi har hatt en stor økning i antall elevplasser i mange år, og økningen totalt fra 2001 til i dag har vært på nesten Antall elevplasser i 2012 var I samme periode har det blitt flere søkere til skoleplass. Dette betyr at oppfyllingsgraden har økt, og er nå på 95,4 prosent. Selv om økningen etter 2007 ikke er så stor som den har vært, regner vi med at antall elevplasser vil fortsette å øke til elevplasser i En konsekvens av kombinasjonen av elevtallsvekst og en allerede høy oppfylling i våre skoler, medfører behov for utbygging av nye og eksisterende skoler. Når det gjelder utbyggings- og ombyggingsprosjekter ved skolene i 2012, så vises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for en detaljert omtale av dette. Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Høsten 2010 initierte Kunnskapsdepartementet Ny GIV, et treårig prosjekt. Målet er å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Frafall i videregående opplæring er trukket fram som en stor folkehelseutfordring i Akershus. Satsing er sentralt i å utjevne sosiale forskjeller, og derfor vil vi presentere satsingen bredt. Prosjektet har over 500 elever i målgruppen, men Akershus fylkeskommune vil utvikle og implementere bruken av samme metoden til mange flere elever framover. Læring gir mestring, og mestring gir helse! Oppfølgingsprosjektet har som et mål at flere ungdommer får oppfølging og kommer i gang med opplæring eller ut i arbeid. Man legger til rette for bedre samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), kommunene og de lokale NAV-kontorene. Noen ansatte er i gang med videreutdanningen «Oppfølging av ungdom utenfor skole og arbeidsliv». Alle ansatte i OT og flere fra NAV har deltatt på kompetanseheving knyttet til et motivasjonskurs som kan brukes for ungdom. Flere kurs er blitt gjennomført. Dette er i oppstartsfasen, men synes så langt å være et nyttig verktøy for å få ungdom i gang med en eller annen form for aktivitet igjen. Det er også satt i gang en pilot som gir et tilbud til ti ungdommer. OT har funnet mulige kandidater i OTs målgruppe (ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i skole eller arbeid), ungdommene er avklart av NAV, og har fått et tilbud om praksisplass i bedrift tre dager i uken og to dager med opplæring i regi av skole. Skolen følger opp ungdommene også ute i arbeidspraksis. Et tett samarbeid med NAV er nedfelt i en ny samarbeidsavtale mellom NAV og Akershus fylkeskommune. Det

14 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse Nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn (%) 92,2 91,8 91,4 91,4 92,5 Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 92,7 93,6 94,1 93,7 95,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige 56 / / / / / 44 utdanningsprogram på Vg1 (%) 2) Fullført og bestått videregående opplæring 3) 79,4 79,3 81,1 80,8 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 3) 3,8 3,2 3,1 3,2 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert 3) Tall for foreligger ikke pr. april 2013 innebærer blant annet felles planlegging og gjennomføring av fagdager for ansatte. OT har nå mye bedre oversikt over ungdom og har fått kontakt med flere. Færre er registrert med koden «ukjent aktivitet» i databasen. Dette er en viktig målsetting i prosjektet. Ny GIV Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet omhandler en målrettet satsing (intensivopplæring av grunnleggende ferdigheter) i ungdomsskolen, rutiner for samarbeid mellom skoleslagene samt tett oppfølging av svakt presterende elever i videregående skole. Fra og med august 2012 deltok alle de 22 kommunene og alle de 34 videregående skolene i prosjektet. Det er mulig å lese mer om detaljene i prosjektet på prosjektets blogg: nygiviakershusskolen.squarespace. com/ Praksisendring - skolering i Ny GIV Alle skolene får skolert to av sine lærere i Ny GIV-metodikken i regi av Kunnskapsdepartementet. Metodikken skal sikre en undervisning som er tilpasset den enkelte elevs læreforutsetninger. Lærerne får et rikt tilfang av ulike didaktiske verktøy som er særlig egnet for å motivere Ny GIV-elever. I 2012 deltok til sammen 120 lærere på denne kursingen, og erfaringene så langt viser at dette har stor overføringsverdi til den ordinære opplæringen. Fylkeskommunen har i tillegg etablert et samarbeid med Gyldendal kompetanse om å tilby tilsvarende kurs internt i Akershus. Et veiledningshefte ble utviklet for å understøtte reell praksisendring. I 2012 ble det gjennomført tre kursrekker for henholdsvis norsk- og matematikklærere. Totalt deltok ca. 500 lærere/ledere, og deltakerne var meget godt fornøyd med kvaliteten på skoleringen. I 2013 utvides satsingen til å omhandle lærere i øvrige fellesfag samt programfaglærere på yrkesfag. Pedagogisk ledelse - organisasjonslæring og profesjonsutvikling En langvarig satsing på profesjonsutvikling av lærerne i Akershus anses som en viktig suksessfaktor for å redusere frafallet i den videregående skolen. En viktig del av profesjonsutvikling hos lærerne er ekstern kompetanseheving og erfaringsutveksling. Forskning viser at dersom det ikke eksisterer en forventning og en kultur for samarbeid og erfaringsutveksling på skolene, har kurs og kompetanseheving liten effekt på praksis. Økt fokusering på profesjonsutvikling av lærerne medfører nødvendigvis økt fokusering på pedagogisk ledelse og arbeid med å etablere skolene som lærende organisasjoner. Dette er sammenfallene med rapporten fra prosjektet «Mer tid til det som gjelder». Høsten 2012 ble det gjennomført en samling med virksomhetslederne der temaet var hva Ny GIV medfører av behov for praksisendring i skolen. Samlingen følges opp i 2013 med videre arbeid med å definere hva som kjennetegner god pedagogisk ledelse. FYR - arbeid med yrkesretting og relevans i fellesfagene Elevene i videregående skole rapporterte om at de presterte dårlig i fellesfag fordi de oppfattet fagene som for teoretiske og lite relevante. For å gjøre noe med dette, ble det etablert et delprosjekt i Ny GIV der man særlig skal jobbe med utviklingen av gode, yrkesrettede undervisningsopplegg på Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg kan opplæringen i fellesfagene i større grad rettes mot de yrker/bransjer elevene møter etter skolegangen. Skedsmo videregående skole har fram til høsten 2012 vært knutepunktskole innen fagene norsk, matematikk og engelsk. I 2013 utvides det med naturfag. Arbeidet har bestått i å utvikle gode undervisningsopplegg, gode former for organisering av lærersamarbeid, samt beskrivelse av ulike bransjers behov for fellesfaglig kompetanse. Høsten 2012 ble Jessheim, Vestby og Nesbru videregående skoler etablert som ressursskoler i prosjektet. Dette ble gjort for å styrke utviklingsarbeidet, samt å legge til rette for at flere lærere ELEVPLASSER I VIDEREGÅENDE SKOLER Faktiske elevplasser Beregnet behov for elevplasser Antall elevplasser Antall elevplasser vil fortsette å øke til elevplasser i % 16 prosent av lærere og ledere har deltatt på ulike kurs for å lære mer om hvordan man kan tilpasse undervisningen bedre til elevenes forutsetninger

15 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse GJENNOMFØRING Fullført i løpet av 5 år Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Prosent Akershus Ikke bestått Nasjonalt For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2006-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene. Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen er økt fra 69 prosent for 2004-kullet til 70 prosent for 2006-kullet. (Kilde: Statistisk sentralbyrå) ORDINÆR PROGRESJON VG1 VG2 VG3 Akershus Nasjonalt Prosent For 2011 ligger Akershus over det nasjonale nivået for alle trinnene. Imidlertid viser tallene bak at det bare er overgang fra Vg3 som viser en økning fra null-punktet som er Tallene er hentet fra Skoleporten er de nyeste tallene som er utarbeidet. kan stå for spredningsarbeidet i de ulike regionene. Spredningsarbeidet vil intensiveres i Satsingen på Kvalitetsforum intensiveres Et mål med Ny GIV er å etablere en varig struktur for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen for å bedre opplæringen for en utsatt elevgruppe. Behovet for en slik struktur er lovfestet gjennom opplæringslovens 13-3c. Akershus er delt inn i fem kvalitetsfora der alle kommuner og videregående skoler nå er representert. I starten har hovedfokus vært å etablere relasjoner og å utveksle erfaringer på tvers av skoleslagene. Etter hvert har det utviklet seg til et mer målrettet samarbeid, der følgende mål har vært sentrale: a) Felles arbeid med implementering av IKO-modellen, b) erfaringsutveksling og kompetanseheving i Ny GIV-metodikken og c) arbeid med tallmaterialet hvordan bruke resultattall til skoleforbedring. Satsingen på Kvalitetsforum vil intensiveres i IKO-modellen sikrer tettere elevoppfølging I Akershus bruker både de videregående skolene og skolene med ungdomstrinn IKO-modellen (Identifisering - Kartlegging - Oppfølging). Den bygger på grenseverdier for karakterer i kombinasjon med grenseverdier for fravær som utløsende faktorer for tettere elevoppfølging. Flere identifiseringsfaktorer har nå blitt inkludert i modellen. Kritiske grunnleggende ferdigheter er en av dem. Dersom en elev ved avslutningen av 10. trinnet ikke har nådd de felles definerte målene for grunnleggende ferdigheter i akershusskolen, anses dette som en beskjed til den videregående skolen om at eleven må følges tett ved oppstart. For å gjøre arbeidet ved skolestart enklest mulig for de videregående skolene, gikk Akershus fylkeskommune i 2012 til innkjøp av et dataprogram (VOKAL) der hele IKO-modulen er lagt inn. Dagen etter at inntaket er ferdig, kan man få opp en liste over alle elever som trenger tettere oppfølging. Ny GIV dokumenterer og måler I statistikkprosjektet i Ny GIV skal det utvikles et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for å måle og vurdere effekten av tiltakene. Beregninger og vurderinger av måloppnåelse publiseres i Kunnskapsdepartementets gjennomføringsbarometer underveis i prosjektet. Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fire indikatorer. For indikatoren «Fullført og bestått etter fem år» er det nasjonale målet å øke denne gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i En metode for å vise gjennomføring i videregående opplæring er å følge den årlige utviklingen. Overgang vil i denne sammenheng si de som har hatt ordinær progresjon fra et skoleår til det neste, og årstallet refererer seg til det året overgangen har skjedd. De elevene som ikke har hatt ordinær progresjon har enten gått om igjen på samme eller lavere nivå, eller de er ikke i videregående opplæring i år to. For indikatoren «Overgang» ble det satt nasjonale mål: Overgang fra Vg1 til Vg2 skal økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 83,8 prosent i Overgang fra Vg2 til Vg3/lære skal økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 79,9 prosent i Overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære skal økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 70,8 prosent i Ved overgang fra Vg2 til lære, ser man på de som har fått lærekontrakt innen 1. oktober. Noen får lærekontrakt etter 1. oktober, så denne overgangen vil ofte vise et litt for lavt tall. Ordinær progresjon fra Vg3 vil si at elevene har fullført og bestått Vg3 med vitnemål. I tillegg kommer de lærefagløpene som har tre år i skole pluss 1½ år i lære. Det er bare overgang innen/fra skole som er med her. Indikatorer for læretiden er ikke utarbeidet ennå.

16 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse KARAKTERUTVIKLING FOR ELEVER I VG1 SKOLEÅRET Fra grunnskolen Etter Vg1 Gjennomsnittskarakterer 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Figuren viser karakterer for Vg1-elever i og viser at elever som blir tatt inn på studieforberedende utdanningsprogram har gjennomgående høyere karakterer enn elever som tas inn på yrkesfaglige utdanningsprogram. ELEVUNDERSØKELSEN Akershus Nasjonalt Faglig veiledning Arbeidsro Motivasjon Mestring Trivsel med lærerne Mobbing på skolen 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Resultatene for Akershus ligger på nasjonalt nivå. I Elevundersøkelsen svarer elevene på en fem-punktskala hvor 5 er mest positivt og 1 er mest negativt. Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Karakterutvikling Fylkesrådmannen gjennomfører årlig styringsdialog eller oppfølgingsmøter ved alle virksomhetene. I forkant av møtene er det gjennomført en omfattende analyse av hver virksomhet. Tilbakemeldingene etter virksomhetsbesøkene har vært gode, og både skoleeier og virksomhetene oppfatter besøket som viktig. For de fire siste skoleårene er det utarbeidet en tilstandsrapport som tar utgangspunkt i resultater for den enkelte skole. Denne rapporten blir lagt fram for fylkestinget i november hvert år. En viktig del av oppfølging av skoler er læringsresultat, dvs. karakterutvikling. Fylkeskommunen har i mange år utarbeidet karakterstatistikk for de 12 utdanningsprogrammene. I denne statistikken blir både gjennomsnittskarakter ved inntak og ved skoleslutt for hvert trinn utarbeidet. Gode resultater på Elevundersøkelsen Skolene i Akershus fylkeskommune benytter tre årlige brukerundersøkelser som viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling. Resultatene brukes til å gjøre skolen bedre. Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført en nasjonal undersøkelse for elever på Vg1 - Elevundersøkelsen. Svarprosenten for Elevundersøkelsen var i 2012 på 77 prosent. Indeksen mobbing på skolen viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershusskolene. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Indeksen trivsel med lærerne viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen motivasjon viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Motivasjon er viktig for at elevene skal kunne lære, og figuren viser at mange elever er motivert for å lære. Indeksen arbeidsro viser i hvilken grad elevene sier at de blir forstyrret av andre elever og at det er arbeidsro i timene. Flertallet sier det er arbeidsro i timene, men det er også en del elever som er uenig i dette. Indeksen faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Positiv fremgang i kvalitetsundersøkelsen Kvalitetsundersøkelsen har Akershus fylkeskommune utarbeidet selv og den bygger på fylkets kvalitetsbeskrivelse. Denne undersøkelsen er det Vg2- elever, lærere og ledelse som besvarer. Svarprosenten for undersøkelsen 2012 var på 72 prosent for elevene, 82 prosent for lærerne og 94 prosent for ledelsen. God og tydelig klasseledelse er viktig for læringsmiljøet og læringsresultatene. I undersøkelsen spør vi om lærerne er tydelige ledere, noe eleven bekrefter at de er. Vurdering for læring er også et fylkeskommunalt satsingsområde, og arbeidet med vurdering som redskap for læring blir fulgt opp i fylkesrådmannens styringsdialog med skolene. For at elever skal vite hva de blir målt på i skolearbeidet, er det viktig at elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriteriene. Årlig evaluering av undervisningen Akershus fylkeskommune startet med undervisningsevaluering skoleåret Hver lærer får undervisningen evaluert av to klasser/grupper. Elevene svarer på spørsmål knyttet til motivasjon og egeninnsats, organisering av undervisningen, vurdering, klasseromsledelse og bruk av IKT. Dette er et utviklingsverktøy for den enkelte lærer, klasse og skole, og den blir oppfattet som et vellykket tiltak som bidrar til utvikling av den enkelte lærer og skolen som organisasjon. Flere av elevrådsrespondentene svarer at undervisningsevalueringen i stor grad er med på å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Resultatene for viser igjen at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som faglig dyktige, engasjerte i fagene og godt forberedt til undervisningen. Vurderingspraksisen til lærerne, spesielt tilbakemeldinger som kan bidra til at elevene blir bedre i fagene, er det området hvor elevene fortsatt gir lavest skår. Analyseverktøyet PULS I 2012 ble Pedagogisk utviklings- og læringsspeil (PULS) tatt i bruk som analyseverktøy for utdanning i fylkeskommunen. Verktøyet henter informasjon eksternt fra datakilder som VIGO, Elevundersøkelsen og Undervisningsevalueringen. PULS strukturerer relevant styringsinformasjon for både skoleeier og skoleledelse og gir et godt grunnlag for dokumentasjon og kvalitetsutvikling. Eksamen utvikles kontinuerlig Eksamenskontoret har utarbeidet en ny felles mal til rutinebeskrivelse for sikring av god gjennomføring av skriftlig eksamen. Malen skal brukes f.o.m. våren Målet er å sikre et minimum av lik informasjon til eksamenskandidatene og eksamensvaktene i Akershus. Vi har i 2012 hatt ansvaret for oppmelding og gjennomføring av eksamen for praksiskandidater på Romerike. Høsten 2012 ble det bestemt at dette arbeidet skal legges til Lørenskog og Jessheim videregående skoler. Samtidig er det besluttet en omorganisering av ansvaret for gjennomføring av privatisteksamen på Romerike. Lørenskog og Jessheim overtar det ansvaret som Strømmen og Hvam videregående skoler har hatt. Eksamenskontoret har høsten 2012 hatt en representant i en nasjonal arbeidsgruppe som arbeider med videreutvikling av IKT-basert eksamen. Forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte skoler Som et ledd i fylkeskommunens arbeid mot frafall i videregående opplæring fattet fylkestinget høsten 2008 vedtak om å øremerke 4 mill. kr pr. år i fire år til forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte videregående skoler. Miljøarbeideren skal ha ansvar for direkte kontakt med elever som har sosiale og/ eller faglige problemer. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevenes fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten. Tilbakemeldingene fra skolene viser at forsøket har hatt en positiv effekt på skolens læringsmiljø. Ordningen er evaluert, og i behandlingen av saken i hovedutvalg for utdanning og kompetanse ble det vedtatt å videreføre ordningen. Når det gjelder omtale av skolehelsetjenesten, vises det til kapitlet om kultur, frivillighet og folkehelse. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Elevmappene til tre skoler ble våren 2012 gjennomgått og kontrollert.det vil fortsatt bli gjennomført stikkprøver av elevmapper våren Målet er å sikre at formelle krav til dokumentasjon overholdes. Eventuelle funn tas opp direkte med skolen som et ledd i skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med spesialundervisning. Det er også oppfølging av skolenes ressursbruk knyttet til tilrettelagt opplæring i grupper. Dette er for elever som primært går mot grunnkompetanse og som har omfattende behov for spesialundervisning. Vi arbeider videre med å ta i bruk et datasystem for utarbeidelse og evaluering av IOP (individuelle opplæringsplaner) for elever som mottar spesialundervisning. Formålet er å forenkle arbeidet og sikre skoleeiers ansvar definert gjennom opplæringslovens KVALITETSUNDERSØKELSEN Vår 2010 Vår 2011 Vår 2012 ELEVER OG LÆRERE HAR FELLES FORSTÅELSE AV VURDERINGSKRITERIER 5,0 KVALITETSUNDERSØKELSEN 4,5 Vår 2010 Vår 2011 Vår ,0 ELEVER 3,5 OG LÆRERE HAR FELLES FORSTÅELSE AV VURDERINGSKRITERIER 3,0 5,0 2,5 4,5 2,0 4,0 1,5 3,5 Elever Lærere Ledelse 3,0 Svaralternativene 2,5 er en skala fra 5 til 1, hvor 5 står LÆRERNE ER TYDELIGE LEDERE for helt enig (i påstanden) og 1 står for helt 2,0 uenig. 5,0 Både elever og lærere sier seg enige i at de 1,5 har felles forståelse. Lærerne svarer høyere på 4,5 skalaen enn det elevene gjør. 4,0 Elever Lærere Ledelse 3,5 LÆRERNE ER TYDELIGE LEDERE 3,0 5,0 2,5 4,5 2,0 4,0 1,5 3,5 Elever Lærere Ledelse 3,0 2,5 2,0 1,5 Elever Lærere Ledelse Svaralternativene er en skala fra 5 til 1, hvor 5 står for helt enig (i påstanden) og 1 står for helt uenig. Det har ikke vært noen endring fra 2011 til 2012 for noen av gruppene. Skolene i Akershus benytter brukerundersøkelser som viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling. Undersøkelsene viser blant annet at elevene opplever lite mobbing, og at de er tilfreds med lærernes faglige dyktighet.

17 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse prosent av søkerne får læreplass. Fylkeskommunen har i dag godkjente lærebedrifter i 120 lærefag. Opplæring gis i bedrifter. Lærlingeundersøkelsen viser at lærlingene er motiverte og trives godt. Nøkkeltall opplæring i bedrift Opplæring i bedrift Noen fakta om fagopplæring Vi har målsetning om at flest mulig som søker videregående opplæring i bedrift får tilbud om læreplass og at flere gjennomfører og består utdanningsløpet. Akershus har hatt en økning i antallet søkere som får læreplass. I 2012 fikk 70,7 prosent av søkerne tilbud om læreplass mot 67,3 prosent i Våren 2012 initierte Kunnskapsdepartementet sammen med partene i arbeidslivet en bred dugnad for å skaffe flere læreplasser. Samfunnskontrakten ble undertegnet med målsetning om å øke antallet læreplasser med 20 prosent på landsbasis innen Vi har i dag godkjente lærebedrifter i 120 lærefag som kan tilby søkerne opplæring i bedrift. Det var 976 nye lærekontrakter i Gjestelærlinger er ungdom som er bosatt i et annet fylke, men er lærling i Akershus. Det var 310 gjestelærlinger, og tallet varierer mellom år. 471 elever fra Akershus er lærlinger i andre fylker enn Akershus. I løpet av 2012 ble det avlagt 990 fag- og svenneprøver/kompetanseprøver. Av disse besto 92 prosent prøven, og dette er som tidligere år. Tallet på løpende lærekontrakter i 2012 var Antall lærlinger som avbryter opplæringen har gått markant ned de siste årene. I 2012 var det 172 avbrutte kontrakter og dette utgjør sju prosent av kontraktene. (5 siste kalenderår) Nye lærekontrakter i Akershus 1) Gjestelærlinger 2) Akershus-lærlinger i andre fylker Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring ) Løpende lærekontrakter ) 1) Lærekontrakt er en skriftlig avtale mellom lærlingen og lærebedriften med forankring i opplæringslovens 45 2) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 3) Foreløpige tall Antallet elever som går i yrkesfaglige utdanningsprogrammer har vært synkende de siste to årene. Samtidig har det vært en økning i antallet søkere til læreplass i bedrift. I skoleåret var det elever som begynte i programområdene på Vg2. Over 43 prosent av elevene søkte på opplæring i bedrift. Lærlingundersøkelsen Undersøkelsen gjennomføres hvert år og består av et sett med spørsmål som har til hensikt å måle læringsmiljøet i opplæringsbedriftene. Spørsmålene har flere temaer og omhandler bl.a. trivsel, læring og veiledning. Figuren viser et utdrag av hvilken oppfatning lærlingene har av sitt læringsmiljø. 460 praksiskandidater og lærlinger møtte opp ved fag- og svennebrevutdelingen i mars 2012 for å motta sitt fag- eller svennebrev. Kandidater med følge utgjorde totalt over frammøtte i Oslo kongressenter. Kompetanseheving for prøvenemndsmedlemmer/faglige ledere Ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av fag- og svenneprøve er lagt til prøvenemnder på regionalt nivå. Prøvenemndene oppnevnes av Akershus fylkeskommune etter forslag fra partene i arbeidslivet. Akershus fylkeskommune har 489 nemndsmedlemmer som er fordelt på 88 ulike fag. Fylkeskommunen har det formelle ansvaret for at fag- og svenneprøven blir gjennomført på en forsvarlig måte. Opplæringsloven peker også på ansvaret fylkeskommunen har for å sikre at nemndsmedlemmer har tilstrekkelig faglig vurderingskompetanse, som er nødvendig for avvikling av fag- og svenneprøven. I denne sammenhengen jobber vi aktivt med å utvikle og kvalitetssikre prøvenemndsarbeid gjennom kurstilbudene, faglig fora, fagrettet samling, stykkeprøve, og tilsyn underveis. I løpet av 2012 har 756 aktører innen fag- og yrkesopplæring deltatt i kompetansehevende tiltak. Av disse var 251 prøvenemndsmedlemmer og 505 faglige ledere/instruktører i lærebedrift. Kompetanseutvikling av lærere Videreutdanning Den nasjonale strategien «Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning » gir mer fleksibilitet enn tidligere og skoleeier får i større grad anledning til å velge egne studieplasser ut fra lokale behov. Høsten 2012 startet 81 lærere på denne statlige videreutdanningsordningen. Finansieringen av frikjøp, det vil si fordelingen mellom staten, skoleeier og den enkelte lærer, er samtidig endret til prosent. Alle yrkesfaglærere som mangler praktisk pedagogisk utdanning har fått tilbud om dette. Ordningen med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som ble etablert gjennom Lederutvalget på Romerike, videreføres høsten 2012 og omfatter rundt 30 lærere fra hele fylket. Studietilbudet dekkes over høgskolens egen ramme. Etterutdanning Fra høsten 2011 ble det igangsatt forsøksordning med veiledning av nye lærere i de fylkeskommunale skolene. Skoleåret omfatter ordningen 150 nye lærere og 94 veiledere. Høyskolen i Oslo og Akershus og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er begge aktive medspillere og samarbeidspartnere når det gjelder bidrag til fellessamlinger for veiledere og/eller nye lærere og med tanke på å få etablert god praksis innenfor dette nye og viktige satsingsområdet for skoleeier. I forbindelse med Ny GIV Overgangsprosjektet arrangerer Akershus fylkeskommune egne etterutdanningskurs i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter for utvalgte lærere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I 2012 deltok om lag 300 akershuslærere på disse kursene, og de ga meget positive tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Skoleledere Seks mellomledere fortsatte på BIs masterprogram i skoleledelse i Tilbudet videreføres i lys av rekrutteringsbehov og supplerer tilbudet knyt- HVA SØKTE ELEVER PÅ VG2 YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Prosent Søkt lære Ikke søkt Søkt påbygging til generell studiekompetanse ,2 prosent (over 1 000) av elevene søkte opplæring i bedrift, 32 prosent søkte påbygging til generell studiekompetanse og 8,5 prosent søkte hverken skole eller bedrift. Det har vært en økt interesse for søking til lære. De resterende 16,3 prosent er enten inne i et tre-årig skoleløp eller har søkt omvalg på Vg2. LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2012 Trivsel på arbeidsplassen Mobbing Tilrettelegging 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5, Veiledning og tilbakemelding fra instruktør Hvor motivert er du for å lære på arbeidsplassen? Resultatene viser at det er lite mobbing, høy motivasjon og høy trivsel. Veiledning og tilrettelegging av opplæringen scorer noe lavere. 5 er mest positivt og 1 er mest negativt

18 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse Tilbake til innhold 34 35

19 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse tet til Rektorskolen, som er et statlig tilbud under «Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning ». Kompetanseheving for rektorer og andre skoleledere inngår i fylkeskommunens generelle strategi for lederutvikling og er nevnt som tiltak i den fylkeskommunale strategien «Mer tid til det som gjelder». Nytilsatte rektorer uten formell skolelederkompetanse skal gjennomføre «Rektorskolen». Øvrige skoleledere og lærere kan også søke dette studiet. For å sikre gjennomføring og gode rammer rundt studiet, gir skoleeier frikjøp for de av våre mellomledere i skolen som kommer med på «Rektorskolen». En rektor og syv mellomledere startet utdanning på Rektorskolen høsten Regionale fagnettverk Vi har 37 fagnettverk som ledes av egne fagkoordinatorer, og alle har gjennomført minst to samlinger hver i Fagnettverkene står sentralt i skoleeiers sprednings- og kompetanseoverføringsstrategi. Hensikten er å samle lokale behov og prioriteringer og spre ny kunnskap og erfaringer til øvrige lærere og fagkolleger som ikke direkte er involvert i den sentrale etterog videreutdanningen. Fagnettverkene blir finansiert med fylkeskommunale kompetansemidler. Partnerskap med utdanningstilbydere Fortsatt arbeid med implementering av modell for samarbeid mellom utdanningstilbydere og skoleeier har stått sentralt i fylkesrådmannens kontakt med bl.a. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Sammen med HiOA har skoleeier etablert tre profilerte praksisskoler, som skal utarbeide tydelige krav og rammer rundt praksisopplæringen og veiledning av nye lærere. I arbeidet for å styrke koblingen mellom teori og praksis for praksisstudentene har Universitetet i Oslo etablert en ordning med «Universitetsskoler». Fem av våre videregående skoler har fått status som Universitetsskole, og skal samarbeide tett med rektorprogrammet på Universitetet i Oslo om praksisstudenter og øvrig forskningsog utviklingsarbeid. IKT i opplæringen Felles standard og bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har siden 2009 disponert bærbar PC. «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen» ble utarbeidet i Standarden beskriver hva eleven kan forvente av opplæring i og bruk av læringsplattform, digitale læremidler og verktøy i opplæringen. På det overordnede nivå har alle elever tilgang til læringsplattformen It s learning, digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase. Bruk av fagspesifikke digitale læremidler ut over dette styres i stor grad av den enkelte skole. Skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammer, men det er forskjeller mellom skolene på omfanget og i hvilken grad de er tatt i bruk. Digitale Innovatører og Læringsarena (NDLA) For å bistå skolene i arbeidet med å implementere bruk av IKT i alle fag og realisere «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen», har fylkeskommunen videreført ordningen med frikjøp av 5 medarbeidere - Digitale Innovatører Akershus - DinA. Disse tilbyr bistand og kurs på bestilling fra skolene, samtidig som de jobber inn mot de etablerte fagnettverkene. DinA er et lavterskeltilbud som skolene skal oppleve som nyttig og treffsikkert. I første halvdel av 2012 var aktiviteten høy, mens DinA var mindre etterspurt i høsthalvåret. Fylkestinget vedtok i november 2011 at Akershus fylkeskommune skulle gå ut av NDLA-samarbeidet, med virkning fra , i tråd med vedtektene i NDLA. Fylkeskommunen har nå avsluttet sin økonomiske deltakelse i NDLA etter skoleåret , men til tross for dette vil skolene i praksis fortsatt ha tilgang til innholdet. Statistikken fra 2012 har vist en markant økning i bruken i Akershus. Flere administrative systemer Det er jobbet videre med kompetanseutvikling i de videregående skolene for å få en effektivisering av og bedre kvalitet i det administrative arbeidet. Nye brukerveiledninger knyttet til et Sats-årshjul med mål om kompetanseheving pr. skole ble presentert i lederutvalgene i høst. Det har vært avholdt fellessamlinger med inntakskontoret vår og høst, samt at det har vært holdt modulbaserte workshops gjennom hele året. Arbeidet med et nytt felles skoleadministrativt system for alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune startet opp igjen høsten 2012 og hvert fylke er representert med en fylkesteamleder. Kjerneteamene har jobbet med kvalitetssikring av kravspesifikasjon og det har vært en prekvalifisering av leverandører. Invitasjon til dialogfasen ble sendt ut Foreløpig anslag er at anbudsprosessen skal være ferdig i løpet av høsten Internasjonalisering Internasjonale prosjekter ved skolene Alle fylkeskommunens videregående skoler deltar i større eller mindre grad i internasjonale prosjekter og aktiviteter, og det totale antall prosjekter/ aktiviteter har holdt seg på omtrent samme nivå over flere år. Fylkeskommunens internasjonale strategi for har som mål å øke skolers deltakelse i EUs utdanningsprogrammer som Comenius og Leonardo da Vinci. Skolene deltar i stor grad i disse programmene, men deltakelsen er generelt høyere blant studiespesialiserende utdanningsprogram enn yrkesfaglige. I den forbindelse har avdeling for videregående opplæring tatt et initiativ overfor Nesodden, Eidsvoll, Bleiker og Bjørkelangen videregående skoler om et samarbeid om utplassering av elever i helsearbeiderfaget. I 2012 fikk skolene innvilget en felles prosjektsøknad om EU-midler, og i 2013 vil 16 elever fra de fire skolene være utplassert i Frankrike i tre uker. Siden 2009 har fylkeskommunen driftet et internasjonaliseringsnettverk bestående av ressurspersoner for internasjonalisering ved den enkelte skole. Det ble arrangert to samlinger for dette nettverket i Det har blitt utlyst søkbare midler til internasjonale prosjekter ved skolene og 20 skoler har fått tilskudd til totalt 35 prosjekter. Midlene har blitt brukt både til toppfinansiering av prosjekter med ekstern finansiering (f.eks. fra EU) og prosjekter uten andre eksterne midler. Arbeidet med internasjonalt ungdomsnettverk (AFK-Ung), der ungdommer har representert Akershus på møter i inn- og utland, ble i 2012 lagt ned av fylkestinget. Dette arbeidet vil bli videreført av fylkeselevrådet som vil være operativt fra skoleåret Antall internasjonale prosjekter ved videregående skoler Internasjonale prosjekter i fagopplæringen Internasjonalisering i fagopplæringen består hovedsakelig av mobilitetsprosjekter for lærlinger, instruktører og nyutdannede fagarbeidere. Dette er et samarbeid med Oslo kommune, Utdanningsetaten. Målsetningen er å styrke deltakernes formelle og uformelle kompetanse gjennom språkkurs og arbeidspraksis i et annet europeisk land. Utviklingsarbeidet fortsatte i 2012 med fokus på å styrke vurdering av påvirkningseffekter av mobilitetsprosjekter på lærlingenes læretid og fokus på å forenkle administrativt arbeid knyttet til organisasjon av prosjekter. Dette førte til vår deltagelse i det Leonardo da Vinci finansierte prosjektet «Identifying and assessing non-formal and informal learning in mobility projects» og prosjektet YOMTOOL. «Leonardo da Vinci» har innvilget finansiering av prosjektet «Enhancing the European Dimension of Vocational Training», som har som formål utplassering av 45 norske lærlinger for 4 eller 13 ukers arbeidspraksis i Frankrike, Irland, Italia, Spania, Storbritannia, Tyskland og Østerrike i perioden juni 2011 mai År Prosjekter/ aktiviteter Elever involvert Lærere involvert Omfanget av internasjonale prosjekter i fagopplæringen 22 % 22 prosent eller elever på videregående skoler har på ulike måter deltatt i skolenes internasjonale samarbeidsprosjekter. Utplassering År Deltakere Land Fag Uker

20 Årsrapport 2012 UTDANNING og kompetanse Opplæring for voksne Akershus fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne over 25 år, som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne tas inn i videregående opplæring etter søknad, og kandidater med rett til voksenopplæring tilbys kostnadsfri realkompetansevurdering og videregående opplæring. Realkompetanse er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Den videregående opplæringen for voksne foregår i hovedsak ved de videregående skolene i fylket. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. Per var det kandidater som mottok opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er en nedgang fra 2011 da det var voksene elever i Akershus. En grunn til nedgangen kan være et strengere krav til dokumentasjon av grunnskole og at søkere med tidligere utdannelse ikke fikk tilbud om opplæring i like stor utstrekning som tidligere. At det ikke er mulig å kreve forkunnskaper i norsk og/eller engelsk ved inntak til videregående skole har Antall voksne søkere og voksne i opplæring, 2012 Søkere Søkere med voksenrett/ fullføringsrett Realkompetansevurderte Minoritetsspråklige søkere Voksne i opplæring pr Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum fagskoler økonomi (tall i kroner) Statstilskudd tekniske utd. *) Statstilskudd helse utd *) endring i statstilskudd fra 2010 til 2011 skyldes at tidligere private fagskoler med nasjonalt nedslagsfelt og studentgrunnlag er tilbakeført staten for Finansieringen av tekniske fagskoler følger særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen, mens helse- og oppvekstfag tildeles som øremerkede midler. Det er varslet en avklaring om framtidig fordelingsprinsipp i Personer med rett til voksenopplæring tilbys realkompetansevurdering og videregående opplæring. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning og kurs i studieteknikk. resultert i økt behov for supplerende fagnorsk, norsk og engelsk. I 2012 ble det vedtatt endringer i rutinene for opplæring. Inntaket og rettsvurdering gjøres nå sentralt, og fylket sees under ett. Det er også innført krav om elektronisk søking. Målet er at det fra i større grad skal være mulig å rapportere på tall for gjennomført og bestått for voksenopplæringen. Opplæring innen kriminalomsorgen Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringen for innsatte ved fengslene Ila og Ullersmo (inkl. Krogsrud) i regi av henholdsvis Rud og Jessheim videregående skoler. Det gis opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå, samt diverse kurs. Fengslene stiller til rådighet lokalene opplæringen foregår i. Staten, via Hordaland fylkeskommune refunderer 100 prosent av driftsutgiftene innenfor godkjent ramme. I 2012 vedtok Akershus fylkeskommune «Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen ». Fagskoler Fylkeskommunene overtok drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene i 2010 og skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Omfanget av fagskoleutdanning har økt gradvis i Akershus de seneste årene, og spesielt innen pleie- og omsorgssektoren har kommunene etterspurt tertiærutdanning for fagarbeidere. Pr er det totalt seks godkjente fylkeskommunale utdanningstilbud i Akershus, henholdsvis tre innen helse- og oppvekstfag og tre innen tekniske fag. I tillegg er ytterligere utdanninger under utarbeidelse i tett samarbeid med relevante bransjer. Det ytes også fylkeskommunalt tilskudd til tre private tilbydere av fagskoleopplæring innen helse- og oppvekstfag. Majoriteten av studentene med bostedsadresse i Akershus gjennomfører fagskoleutdanning lokalisert i andre fylker. Dagens organisering innebærer at Akershus fylkeskommune kan drive fagskoletilbud lokalisert i Akershus, mens det er Fagskolen Innlandet som formelt er tilbyder. Fylkestinget vedtok i sak 119/12 «Framtidig organisering av fagskole i Akershus» å forhandle med Oslo kommune om etablering av felles fagskole.

Året 2013 i korte trekk

Året 2013 i korte trekk Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk hadde en omfattende tjenesteproduksjon og de fleste vedtatte mål og resultatkrav ble nådd. Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet,

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 19.05.2014 Tid: 09:30 11:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 24.04.2013

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 24.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 24.04.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 24.04.2013 Tid 09:00 Side1 Side2 Saksliste Saksnr Tittel Saker

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.06.2013

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.06.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.06.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 05.06.2013 Tid: 09:00 09:50 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget 2011 årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget Utdanning og kompetanse Akershus fylkeskommunes visjon, verdier og overordnede mål VÅR VISJON: LEDENDE OG levende VÅRE VERDIER: profesjonalitet,

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 24.04.2013

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 24.04.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 24.04.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 24.04.2013 Tid: 08:30 09:30 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 28.01.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 28.01.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 28.01.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssal Vest Møtedato: 28.01.2015 Tid: 14:00 16:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 05.11.2014 Tid: 09:30 10:25 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 14.01.2013

Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 14.01.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Koordineringsutvalget 14.01.2013 Møtested: Schweigaards gate, 4 Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 14.01.2013 Tid: 09:00 10:10 1 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssal Øst Møtedato: 30.04.2014 Tid: 14:00 14:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

ÅM 03 Årsmelding og regnskap

ÅM 03 Årsmelding og regnskap ÅM 03 Årsmelding og regnskap 03.03 Årsmelding Akershus Venstres fylkestingsgruppe Årsmelding Akershus Venstres fylkestingsgruppe for 2014 Gjelder som årsmelding fra fylkesutvalget, hovedutvalgene, administrasjonsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 07.10.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 07.10.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 07.10.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal Vest Møtedato: 07.10.2015 Tid: 14:00 15:10 1 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 24.04.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 24.04.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 24.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal Vest Møtedato: 24.04.2013 Tid: 14:00 16:40 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 Møtested: Eidsvoll kommune, Rådhusgata 1, 2080 Eidsvoll Møterom: Kommunestyresalen Møtedato: 08.10.2014 Tid: 14:00 16:00 1 Faste

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014 Møtested: Kuben yrkesarena, Kabelgaten 10-12, 0580 Oslo Møtedato: 29.04.2014 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 03.12.2013 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.12.2013 Møtested: Oscarsborg festning Drøbak Møtedato: 04.12.2013 Tid: 14:00 15:25

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.12.2013 Møtested: Oscarsborg festning Drøbak Møtedato: 04.12.2013 Tid: 14:00 15:25 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.12.2013 Møtested: Oscarsborg festning Drøbak Møtedato: 04.12.2013 Tid: 14:00 15:25 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012 Tilstandsrapport for videregående opplæring i SKOLEÅRET 0 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 0 SANDVIKA ASKER

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 29.01.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 29.01.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 29.01.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssal Vest Møtedato: 29.01.2014 Tid: 14:00 15:15 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 30.04.2014

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 30.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 30.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 30.04.2014 Tid: 09:30 10:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 02.12.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 02.12.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 02.12.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 02.12.2014 Tid: 15:00 16:50 Faste medlemmer

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 08.10.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 08.10.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 08.10.2013 Møtested: Nesodden vgs, Kjartan Veldes vei 12, 1450 Nesodden Møtedato: 08.10.2013 Tid: 15:00 15:35 Faste medlemmer

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Protokoll fra møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.14

Protokoll fra møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.14 Møteprotokoll Protokoll fra møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.14 Møtested: Vitenparken, Campus Ås Fredrik A. Dahlsv 8, 1430 Ås Møtedato: 04.03.2014 Tid: 17:00 18:50 1 Faste

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Protokoll fra møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.06.2014

Protokoll fra møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.06.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.06.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.06.2014 Tid: 15:00 16:45 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Møtested: Esval Miljøpark, Deponiveien 112, 2160 Vormsund Møtedato: 04.06.2014 Tid: 14:00 15:40 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 01.12.2014 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer som

Detaljer

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 Arbeidshefte for 10.trinn om videregående opplæring - til bruk før Utdanningstorget / Åpen dag Vi vil at du skal bli mer nysgjerrig på hvordan framtiden

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Generelt om Akershus. Utfordringer i Akershus

Generelt om Akershus. Utfordringer i Akershus Generelt om Akershus Areal: 4916 kvadratkilometer Utfordringer i Akershus Folketall i fylket: 489 000 v/fylkesordfører Nils Aage Jegstad Antall kommuner: 22 Ansatte i fylkeskommunen: ca. 3800 Akershus

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Skolestruktur mot 2030 fase 2 Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Utkast til ny skolestruktur Prinsipper Skolene skal i størst mulig grad være kombinerte skoler under gitte

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 26.08.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 26.08.2013 Tid: 15:00 15:40

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 26.08.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 26.08.2013 Tid: 15:00 15:40 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 26.08.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 26.08.2013 Tid: 15:00 15:40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Innhold. Fylkesrådmannen har ordet. Fylkesordføreren har ordet. Fylkestinget 2011-2015. Organisering. Utdanning og kompetanse. Året 2013 i korte trekk

Innhold. Fylkesrådmannen har ordet. Fylkesordføreren har ordet. Fylkestinget 2011-2015. Organisering. Utdanning og kompetanse. Året 2013 i korte trekk 13 2013 Årsrapport Årsrapport 2013 Innhold Innhold 04 05 06 08 Fylkesordføreren har ordet Fylkesrådmannen har ordet Fylkestinget 2011-2015 Organisering 10 17 25 37 Året 2013 i korte trekk Sentral styring

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 10.03.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 10.03.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 10.03.2015 Møtested: Henie Onstad kunstsenter Sophie Henies vei 31, 1311 Høvik Møtedato: 10.03.2015 Tid: 15:00 16:45

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 05.11.2013 Tid: 15:00 16:55 1 Faste medlemmer

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri Stenehjem

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer