Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:00 Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 5/13 Årsrapportering arbeidsmiljø 6/13 Fylkeskommunens årsrapport og regnskap Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Hovedarbeidsmiljøutvalget /13 Administrasjonsutvalget Årsrapportering arbeidsmiljø Innstilling Årsrapport for HMS-arbeidet i tas til orientering. Sammendrag Det systematiske arbeidet med arbeidsmiljø i var preget av Noen flere ansatte mangler lovpålagt arbeidsmiljøopplæring i forhold til 2011 Aktiviteten innen det systematiske arbeidsmiljøarbeidet er større enn i 2011 Målene for inkluderende arbeidsliv er mer enn oppfylt på noen områder Sykefraværet i Akershus fylkeskommune viser en fortsatt fallende tendens Flere virksomheter enn tidligere, men ikke alle, har brukt bedriftshelsetjenesten Færre virksomheter har hatt volds- eller trusselepisoder i enn i 2011 Akershus fylkeskommune satser videre på en helhetlig policy for å opprettholde og videreutvikle de gode resultatene. Saksutredning Årsrapporten for arbeidsmiljøarbeid er betydelig kortere enn tidligere år som en følge av forenkling av rapporteringen. I hovedsak er bare lov- eller forskriftspålagte forhold som arbeidsgiver plikter å holde oversikt over med i rapporten. 45 av 46 virksomheter har rapportert enten via elektronisk spørreskjema eller det elektroniske saksbehandlingssystemet. Bedriftshelsetjenestens årsrapport og data fra personaldatasystemet om sykefravær er også grunnlag for rapporten. 1. Kompetanse innen arbeidsmiljøarbeid Opplæring innen helse, miljø og sikkerhet er pålagt gjennom arbeidsmiljøloven for ledere med personalansvar, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og for verneombud. HR-seksjonen arrangerte kurs høsten som var dimensjonert for å gi alle som skal ha denne opplæringen et tilbud om opplæring internt i Akershus fylkeskommune. Resultatet vises i tabell 1. Side6

7 Tabell 1. Antall personer som mangler lovpålagt opplæring innen HMS Antall mangler lovpålagt opplæring 2011 Ledere og mellomledere Verneombud Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg Sum Ved 30 virksomheter har alle ledere lovpålagt opplæring innen HMS og ved 34 virksomheter har alle verneombud arbeidsmiljøopplæring. I 2011 og ble det arrangert kurs med stor nok kapasitet til å dekke opplæringsbehovet. Flere kurs ble avlyst og få var til stede på de som ble gjennomført. 2. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Internkontrollforskriften pålegger virksomhetene å dokumentere sitt systematiske arbeide med helse, miljø og sikkerhet: kartlegging av arbeidsmiljøet, vurdering av risiko og utarbeidelse av prioriterte handlingsplaner ut fra risikovurderingen. Tabell 2. Systematisk arbeidsmiljøarbeid* Aktiviteter 2011 Kartlegging av arbeidsmiljøet Vurdering av risiko fysisk arbeidsmiljø Vurdering av risiko psykososialt arbeidsmiljø Prioriterte handlingsplaner Vernetjeneste og tillitsvalgte med på å utarbeide handlingsplaner * 45 av 46 virksomheter har svart på undersøkelsen Svarene fra årsrapporten viser en økning i aktivitet innen systematisk arbeidsmiljøarbeid på alle områder i tabell 2. I tillegg har 32 virksomheter revidert sin del av HMS-håndboken og 39 virksomheter har gjennomgått sitt HMS-system. 3. Skadeforebygging 32 virksomheter har gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse for å forebygge ulykker og skader. 16 virksomheter har hatt skader som har vært behandlet av helsepersonell. 39 virksomheter har et skaderegister. 4. Vold og trusler Antall virksomheter som har registrert vold eller trusler har sunket fra 15 i 2011 til 10 i. 32 virksomheter har register for vold og trusler. 5. Inkluderende Arbeidsliv I 2011 tegnet Akershus fylkeskommune ny avtale om inkluderende arbeidsliv med NAV, fylkeshovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombudet for Hovedmålet er å videreutvikle et helsefremmende arbeidsmiljø. Akershus fylkeskommune arbeider mot å nå målet gjennom delmålene: Sykefraværsreduksjon: Omtales under. Beholde og øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne: Opprette fem arbeidstreningsplasser. Resultat: 16 arbeidstreningsplasser. Øke pensjonsalderen: Avgangsalderen økes med seks måneder i avtaleperioden. Målet er overoppfylt for en av pensjonskassene og noe underoppfylt for den andre. Side7

8 24 virksomheter har hatt personer på arbeidspraksis eller andre tiltak fra NAV. Til sammen 46 personer har fått vært på arbeidspraksis eller andre tiltak i Akershus fylkeskommune. 6. Sykefravær Sykefraværet i Akershus fylkeskommune har falt det siste året, mens det for landet har ligget stabilt. 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4, AFK (totalt sykefravær) Fylkesommunal forvaltning (legemeldt sykefravær) Kilder: AFK; Agresso (legemeldt og egenmeldt sykefravær), Fylkeskommunal forvaltning; NAV statistikkportal Figur 1: Sykefraværsutvikling Sykefraværet i Akershus fylkeskommune viser en nedadgående tendens de siste seks årene. Sammenlignet med andre fylkeskommuner de siste årene har AFK ca. 0,5 prosent lavere sykefravær. Sammenlignet med landet for øvrig ligger Akershus fylkeskommune ca. 1 prosent under. Egenmeldt fravær gir et tillegg til legemeldt fravær på ca. 1 prosent. Totalt fravær for fylkeskommunal forvaltning vil følgelig ligge ca. en prosent over linjen til grafen «Fylkeskommunal forvaltning». Det som bidrar til resultatet er at gruppene for kortere sykefravær har gått ned, mens gruppen fravær over 56 dagsverk har øket. Til sammen var det sykefraværsdager i Akershus fylkeskommune. Sykefraværet som Akershus fylkeskommune betaler er 16 dager. Tall fra personaldatasystemet viser at det i var det for 1-16 dagers fravær ca sykedager. Det er vanlig å prissette en sykefraværsdag til ca kr. Verdien av disse dagene er ca. 22 mill. kr. Ved å få sykefraværet ned mot fire prosent som er om lag «normalsykeligheten i befolkningen» kan sykefraværet AFK betaler for direkte reduseres med ca. en tredjedel ca. 7 mill. kr. hvert år. En annen måte å beregne kostnader ved sykefravær på er å se bare på direkte kostnader. KS har beregnet de direkte kostnadene ved sykefravær for arbeidsgiver til 47 prosent av lønnen til en person som tjener kr per år. 1 For Fylkeskommunal forvaltning er tallene fra ikke tilgjengelig ennå, så sesongjustert sykefravær for hele landet er brukt som tilnærming. Side8

9 7. Bedriftshelsetjeneste Skolene har blitt pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Et minimum av aktivitet er et planleggingsmøte for bruk av bedriftshelsetjenesten. I 2011 hadde 28 virksomheter et slikt planleggingsmøte og i hadde 34 virksomheter planleggingsmøte. Bedriftshelsetjenesten er fremdeles Unicare Helse as. Den skriver i sin årsrapport om arbeidet i Akershus fylkeskommune «Kontakt og avtale med de enkelte enhetene opplevdes tidvis som utfordrende. Flere hadde ikke forståelse eller kjennskap til hvorfor Unicare skulle lage en plan med dem.» Bedriftshelsetjenesten har gjort sitt vanlige arbeid i enkeltsaker, tilrettelagt og holdt kurs. Unicare har også bistått i arbeidet med å lukke pålegg fra Arbeidstilsynet angående kjemisk helsefare på laboratorier. 8. AKAN-arbeid I oppgav 20 virksomheter at de arbeidet aktivt med forebyggende AKAN-arbeid, mot 11 i Problemstillinger og alternativer Mange sider ved det systematiske arbeidsmiljøarbeidet har vist en positiv utvikling det siste året. For å fortsette utviklingen vil det fremdeles være viktig å arbeide videre med det systematiske arbeidsmiljøarbeidet og se det i sammenheng med strategisk arbeid med menneskelige ressurser. Å heve lista for målene i forhold til den gode standarden vil si at Akershus fylkeskommune arbeider ytterligere med å bli en attraktiv arbeidsplass hvor det er klare rammer, rikelig med utfordringer, ansvar og arbeidsglede. Arbeid med å øke sikkerheten, heve pensjonsalderen, redusere sykefravær og skader er alle nært knyttet til kompetanse, organisering og ledelse. Det videre systematiske arbeidsmiljøarbeidet bør derfor fortsatt preges av en bred tilnærming til utvikling av fylkeskommunens menneskelige ressurser: 1. Lovpålagt opplæring innen arbeidsmiljø: Antallet som mangler opplæring øker, samtidig som det blir arrangert kurs internt i AFK for å få mer ut av opplæringen. Noen virksomheter prioriterer ikke å sende sine medarbeidere på kursene. Tiltak: Virksomhetslederne bør planlegge arbeidet slik at det blir mulig å delta på HMSkurs for verneombud og lederkurs for ledere. Mange virksomheter har oppgitt navn på de som mangler HMS-kurs, så det kan sendes en direkte invitasjon til de som er pålagt å ha slike kurs. 2. Det systematiske HMS-arbeidet er nesten i mål når det gjelder krav til dokumentert aktivitet. Tiltak: Innsatsen videre bør i hovedsak være å bedre kvaliteten og omfanget av arbeidet der det er behov for det. 3. Skader er det relativt få av noe som tyder på et sikkert arbeidsmiljø. Tiltak: En visjon om null skader. 4. Tilfellene av vold og trusler har gått ned og det er fremdeles et mål å få det ytterligere ned, selv om det kan være vanskelig på enkelte virksomheter. Tiltak: Øket kompetanse på håndtering av vold og trusler der det forekommer oftest. 5. Inkluderende arbeidsliv: Mange har vært på tiltak i Akershus fylkeskommune og pensjonsalderen stiger. Tiltak: De positive erfaringene i enkelte virksomheter med inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne bør deles slik at flere virksomheter kan lære av de som har hatt gode erfaringer. Side9

10 En god seniorpolitikk i virksomhetene kan bidra til at pensjonsalderen fortsetter å øke. Det innebærer blant annet individuell tilrettelegging med utgangspunkt i seniorsamtaler med medarbeidere som er Sykefraværet har gått ned og det er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommuner. Det er fremdeles mulig å redusere sykefraværet et til to prosentpoeng. Tiltak: Godt kjennskap til rutiner for sykefraværsoppfølging og andre ledelsesfunksjoner (grunnkurs for ledere som inkluderer rutiner for sykefravær) Lederkurs for å utvikle lederens egen lederatferd: Trening i lederatferd som fremmer produktivitet og bidrar til å senke sykefravær; Relasjonsorientering, oppgaveorientering og endringsorientering. Tilrettelegging for den enkelte Ledere tar i større grad kontakt med fastlegen i sykefraværsaker. 7. Bruk av bedriftshelsetjenesten i virksomhetene. Flere virksomheter kan med fordel dra nytte av bedriftshelsetjenestens kompetanse til oppfølging og forebygging. Tiltak: Krav om å gjennomføre et møte med bedriftshelsetjenesten hvert år for alle virksomheter. Bruk av bedriftshelsetjenesten i sykefraværsaker. 8. AKAN: under halvparten av virksomhetene har et aktivt AKAN-arbeid. Det er grunn til å tro at mange virksomheter undervurderer antallet AKAN-tilfeller. Spillavhengighet og nye rusmidler med yngre arbeidstakere er nye utfordringer som kan komme. Tiltak: Aktivt forebyggende AKAN-arbeid i alle virksomheter. Fylkesrådmannens anbefalinger De fleste sider ved arbeidsmiljøarbeidet viser en positiv utvikling det siste året. Akershus fylkeskommune bør fortsette å arbeide med å senke sykefraværet, noe som fører til at flere er på arbeid, kvaliteten på arbeidet øker og belastningen for kollegaer senkes. Arbeid mot en visjon om null ulykker og færre tilfeller av vold og trusler vil også bidra til å senke sykefraværet. Ved å føre en aktiv seniorpolitikk kan Akershus fylkeskommune motivere seniorer til å bruke sin kompetanse lenger i yrkeslivet. At alle fylkeskommunens ledere har basiskunnskap og kompetanse innen personalarbeid vil bidra til å nå disse målene. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Odd Viggo Nilsen Vedlegg 1 Bedriftshelsetjenestens årsrapport Side10

11 Side11

12 Årsrapport Akershus fylkeskommune Side12

13 ÅRSRAPPORT FOR AFK Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester som Unicare Helse AS har bistått AFK med gjennom året. Krav til dokumentasjon gjennom årsrapport er regulert av Arbeidstilsynets Forskrift om organisering, medvirkning og ledelse. Forskriften gjelder blant annet de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Unicare Helse AS er godkjent av Arbeidstilsynet, noe «Forskrift om administrative ordninger» stiller krav til. Handlingsplan AFK og Unicare Helse AS utarbeidet handlingsplaner for. En plan for AFK sentralt og en for hver driftsenhet. Kontakt og avtale med de enkelte enhetene opplevdes tidvis som utfordrende. Flere hadde ikke forståelse eller kjennskap til hvorfor Unicare skulle lage en plan med dem. var første hele året med samarbeid, noe som kan forklare deler av usikkerheten. Systematisk HMS-arbeid Unicare har deltatt i planlegging og forebyggende arbeid i. Samtaler, møter og utvalg har vært arenaer for det systematiske arbeidet. Kartlegging av arbeidsmiljøet Tannhelsetjenesten Nordøstre Romerike gjennomførte sammen med Unicare en arbeidsmiljøkartlegging. Sykefravær Bestilling av konsulent til oppfølging/dialogmøte varierer mye. Enkelte enheter kontakter Unicare ved alle sykefravær som krever dialogmøte 1, enkelte ikke. I bistod Unicare AFK med sykefraværsoppfølging i 200 timer. Unicare holdt innlegg om psykisk helse og arbeid for Sentraladministrasjonen, samt et foredrag om rettigheter og plikter for Lønn og regnskap. Ergonomi I har Unicare gjennomført arbeidsplassvurderinger ved sentraladministrasjonen og 13 enheter. Kurs i arbeidsteknikk er holdt ved flere anledninger for Sentraladministrasjonen. AKAN Det er ikke meldt noen tilfeller av rus eller annen avhengighetsproblematikk til Unicare i. Arbeidsmedisinsk poliklinikk Unicare er ikke gjort kjent med tilfeller hvor forhold på arbeidsplassen er årsak til sykdom. Side13

14 Konsultasjoner Ingen ansatte har vært til konsultasjon hos lege i. En ansatt har vært til samtale med jordmor. Psykolog er benyttet av fem enheter i til sammen 47 timer i. Fysikalsk behandling er gitt ved to enheter i til sammen fire timer. Opplæring Unicare har i holdt HMS kurs for ledere og vernetjenesten. Kursene hadde en varighet på tre dager. En skole har også benyttet Unicare til førstehjelpsopplæring. Møter og utvalg Unicare har deltatt i AMU ved 31 enheter i. I tillegg har vi deltatt ved tre HAMU. Yrkeshygieniske målinger Unicare har ikke gjennomført yrkeshygieniske kartlegginger. Arbeidstilsynet hadde i tilsyn ved skolenes laboratorier. Unicare har bistått i arbeidet med å lukke pålegg gitt etter tilsyn. Risikovurdering på enkelte skoler, samt planlegging med Sentraladministrasjonen. Forslag til tiltak På bakgrunn av Unicare Helse AS sin bistand til AFK i løpet av året, ønsker vi å foreslå følgende satsningsområder for det videre samarbeidet: - Opplæring i rettigheter og plikter ved sykefravær. - Følge opp alle enheter med sykefravær over 6% - Rusforebyggende arbeid (AKAN) - Ergonomisk tilpassing og opplæring. - Psykososialt arbeidsmiljø - Beredskap ved akutte hendelser. - Pilotprosjekt: massasje ved Sentraladministrasjonen. - Gravide. Samtaler med jordmor, for å forebygge sykmelding. Oppsummering av samarbeidet Unicare Helse AS takker for samarbeidet med AFK gjennom året som har gått, og håper på et fortsatt godt samarbeid til neste år. Med vennlig hilsen For Unicare Helse as Ørnulf HMS rådgiver Side14

15 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /461-1 Saksnr Utvalg Møtedato 32/13 Fylkesting Fylkesutvalg /13 Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 27/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkeskommunens årsrapport og regnskap Innstilling 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte regnskapet for i henhold til Årsregnskap - Tallregnskap med noter. 2. Fylkestinget tar den framlagte Årsrapport - Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget til orientering. 3. Det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet på 212,2 mill. kr disponeres slik: Gjenbevilgninger netto: 127,1 mill.kr Dekkes inn i ,0 mill. kr Avsettes disposisjonsfond bundet til finansiering av tidligere vedtatte tiltak : 11,7 mill. kr Avsettes disposisjonsfond: 77,4 mill. kr. Sum 212,2 mill. kr Side15

16 Sammendrag De fleste av vedtatte mål og resultatkrav for ble nådd. Det vises til vedlagte oversikt for, som gir en fullstendig resultatrapportering for programområdene. For ble det positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 242 mill. kr, som utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 212,2 mill. kr. Det vises for øvrig til utførlig redegjørelse i årsrapporten. Det regnskapsmessige overskuddet foreslås fordelt slik: Gjenbevilgninger netto 127,1 mill. kr Dekkes inn i ,0 mill. kr Avsettes disposisjonsfond, 11,7 mill. kr bundet til finansiering av tidligere vedtatte tiltak Avsettes disposisjonsfond 77,4 mill. kr Regnskapsmessig overskudd 212,2 mill. kr Gjenbevilgningene på 127,1 mill. kr er i det alt vesentlige knyttet til besparelser på programområdene som i henhold til gjeldende regelverk overføres til neste år. Fire videregående skoler har fått godkjent inndekning av merforbruk over to år. Totalt utgjør inndekningen i 2014 for disse fire skolene 4 mill. kr. I er det ubrukte bevilgninger til investeringer i IT og utstyr på utdanning på i alt 26,5 mill. kr., hvorav 11,7 mill. kr skal finansieres fra driftsbudsjettet, jfr. vedtak om regulering til tertialrapport 2/12. Dette beløpet skal bla. brukes til nytt bredbåndsnett. Beløpet avsettes til disposisjonsfond og disponeres i Av regnskapsoverskuddet vil det etter dette være 77,4 mill. kr fritt disponibelt. Dette beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Akershus fylkeskommunes løpende drift går i minus med 50 mill kroner. Det er bruk av utbytte fra Akershus Energi og finansinntekter som sørger for at fylkeskommunens driftsresultat blir positivt. Det vil derfor være helt nødvendig å ha disse midlene i reserve for å finansiere mulig redusert utbytte fra Akershus Energi. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regler for behandlingen av årsregnskapet er gitt i 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Av regelverket framgår det at fylkesutvalget skal innstille i regnskapssaken. Til denne behandlingen skal fylkesrevisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget foreligge. Årsrapporten og regnskapet for omfatter følgende dokumenter: Årsrapport - Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget. Oversikt resultatrapportering - vedlegg til fylkesrådmannens årsrapport Årsregnskap - Tallregnskap med noter Fylkesrevisjonens beretning og redegjørelse til regnskapet Kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget behandler regnskapet Side16

17 Side17

18 Problemstillinger og alternativer Disponering av overskudd Driftsregnskapet viser et overskudd i på 212,2 mill. kr. Av dette beløpet foreslås 127,1 mill. kr i netto mindreforbruk gjenbevilget i henhold til gjeldende regelverk, 4 mill. kr dekkes inn i 2014, 11,7 mill. kr netto avsatt til fond for å finansiere tidligere vedtatte tiltak og 77,4 mill. kr avsatt til disposisjonsfond. Beløpet på 127,1 mill. kr, som gjenbevilges er et netto beløp, dvs. at det er tatt hensyn til at det også er virksomheter med overskridelser som må dekkes inn i Gjenbevilgning av mindreforbruk Fylkeskommunen har i mange år hatt et regelverk hvor virksomheter som oppfyller sine driftsplaner får overført besparelser til neste år. Virksomheter som har overskridelser må dekke dette inn neste år, men kan gis mulighet for inndekking over to år hvis overskridelsen utgjør over 2 prosent av netto driftsbudsjett. Det er også anledning til å overføre reserveposter og bevilgninger av prosjektkarakter dersom besparelse skyldes at prosjektets fremdriftsplan ikke følger budsjettåret, noe som ofte vil være tilfelle. Det har også vært vanlig praksis at overskridelser på anslagsposter (eks lærlingtilskudd, gjesteelever) ikke skal dekkes inn neste år. Av dette følger at besparelser på slike poster heller ikke overføres. Fylkeskommunen kan imidlertid ikke overføre besparelser og samtidig ha et regnskapsmessig underskudd. Denne ordningen har fungert godt gjennom mange år. Den har hindret panikkartet bruk av midler på slutten av året, har gitt skolene mulighet til å planlegge i et skoleårsperspektiv og virksomhetene mulighet til å spare opp midler til f.eks. større anskaffelser. Ordningen har gitt virksomhetene forutsigbarhet med hensyn til de økonomiske rammene. Det er viktig at denne forutsigbarheten beholdes så langt som mulig, og at en ikke kutter i besparelsene med mindre dette er helt nødvendig pga. fylkeskommunens økonomiske situasjon. Kutt og endringer i budsjettet bør derfor skje i forbindelse med økonomiplanen eller i revideringen av økonomiplanen. Følgende oversikt viser beløp som gjenbevilges og som må dekkes inn, fordelt på hovedområder: Sentrale styringsorganer 20,6 mill. kr Videregående skoler 30,3 mill. kr Utdanning, ekskl. videregående skoler 17,6 mill. kr Plan, næring og miljø 22,7 mill. kr Tannhelse 1,8 mill. kr Kultur, frivillighet og folkehelse 9,3 mill. kr Samferdsel og transport 24,7 mill. kr Regnskapsmessig overskudd 127,1 mill. kr Det vises til redegjørelse i årsrapportens økonomikapittel hvor budsjettavvik er forklart. Side18

19 Inndekkes i 2014 Nadderud og Rælingen videregående skoler har et merforbruk på over 2 prosent av nettobudsjettet og har i henhold til delegasjonsreglementet anledning til å dekke dette inn over to år. Dønski videregående skole har et merforbruk på 1,4 prosent, men skal også dekke inn halvparten av merforbruket sitt fra 2011 i Skolen har søkt om å få dekke inn det totale merforbruket for 2011 og over 2 år. Nesbru videregående skole har et merforbruk på 1,5 prosent, men har søkt om å få dekke dette inn over to år. Totalt utgjør inndekningen i 2014 for disse fire skolene 4 mill. kr. Avsettes disposisjonsfond bundet til finansiering av tidligere vedtatte tiltak I er det ubrukte bevilgninger til investeringer i IT og utstyr på utdanning på i alt 26,5 mill. kr., hvorav 11,7 mill. kr av dette skulle finansieres fra driftsbudsjettet, jfr. vedtak om regulering til tertialrapport 2/12. Dette beløpet skal i det alt vesentlige brukes til finansiering av nytt bredbåndsnett. Beløpet avsettes til disposisjonsfond og disponeres i Avsettes disposisjonsfond til senere bruk Det disponible regnskapsoverskuddet etter gjenbevilgninger og fondsavsetninger til tidligere vedtatte tiltak utgjør etter dette 77,4 mill. kr, og foreslås avsatt til disposisjonsfond til senere bruk. Det disponible regnskapsoverskuddet skyldes i det alt vesentlige merinntekter fra skatt og mindre finansutgifter en budsjettert. Som prinsipp bør bruk av regnskapsoverskuddet vurderes i en samlet prioritering i forbindelse med økonomiplanen. Regnskapsoverskudd bør primært disponeres til følgende formål: Økt egenfinansiering av investeringer for å opprettholde økonomisk handlefrihet. Reserve/bufferfond for å ivareta usikkerhet på inntektssiden og uforutsette utgifter. Inneværende år er det stor usikkerhet knyttet til kapitalsituasjonen for Akershus Energi og bedriftens mulighet til å utbetale utbytte som forutsatt. Det er følgelig helt nødvendig å ha det disponible overskuddet fra i reserve for å finansiere mulig inntektssvikt. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet er på samme måte som driftsregnskapet ettårig i forhold til budsjettbevilgninger. Dette betyr at ubrukte bevilgninger til investeringer og finansiering av disse skal reguleres ned og gjenbevilges året etter. Bruken av bompengene følger imidlertid statlig regelverk, dvs. at ubrukte midler overføres automatisk fra ett år til neste. Når det gjelder de fylkeskommunale midlene ble det i budsjettet for 2013 lagt inn et anslag med hensyn til behovet for gjenbevilgninger fra for å finansiere investeringsaktiviteten i Avvik i forhold til dette anslaget vil bli behandlet i rapport for 1. tertial 2013 sammen med eventuelt behov for andre budsjettendringer. Side19

20 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget godkjenner regnskapet og tar årsrapporten til orientering. Akershus fylkeskommunes løpende drift går i minus med 50 mill kroner. Det er bruk av utbytte fra Akershus Energi og finansinntekter som sørger for at fylkeskommunens driftsresultat blir positivt. Fylkesrådmannen vil bemerke at det er nødvendig å ha disponibelt overskudd fra i reserve for å finansiere mulig inntektssvikt i forbindelse med utbytte fra Akershus Energi. Fylkesrådmannen vil følge opp de punktene som påpekes i Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Oslo, 12. april 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Vedlegg: Årsrapport - Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget Oversikt resultatrapportering - vedlegg til fylkesrådmannens årsrapport Årsregnskap - Tallregnskap med noter Revisjonsberetning og redegjørelse til årsregnskapet fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon Ettersendes når den foreligger: Kontrollutvalgsak: Kontrollutvalgets uttalelse om Akershus fylkeskommunes årsregnskap for. Utrykte vedlegg: Oversikt over driftsregnskapsresultatet for virksomheter på programområde 2 Utdanning og kompetanse Oversikt over gjenbevilgninger og inndekning av merforbruk Utrykte vedlegg kan fås ved henvendelse til: Økonomiseksjonen v/kjetil Bakkeli, tlf Side20

21 ÅRSRAPPORT Fylkestingsak nr 32/2013 Møte Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget 1 Side21

22 Innhold Fylkesrådmannens forord 3 Oversikt og nøkkeltall 5 Fylkestingets representanter Ledelsen i Akershus fylkeskommune 10 Politisk og administrativ organisering 11 Hendelser i 12 Sammendrag 15 Framtidsutsikter 19 Utdanning og kompetanse 22 Videregående opplæring 24 Opplæring i bedrift 34 Kompetanseutvikling av lærere 36 IKT i opplæringen 37 Internasjonalisering 38 Opplæring for voksne 39 Opplæring innen kriminalomsorgen 40 Fagskoler 40 KOSTRA-tall for videregående opplæring 41 Tannhelse 45 Samferdsel og transport 51 Kollektivtrafikk 53 Fylkesveier 57 Samferdselsplanlegging 60 KOSTRA-tall for samferdsel 61 Plan, næring og miljø 63 Planarbeid 65 Næringsutvikling 67 Miljø 70 Kultur, frivillighet og folkehelse 72 Kultur 74 Frivillighet og folkehelse 79 Fellesområder og sentralt styringsnivå 83 Økonomi 92 Analyse av hovedtall driftsregnskap 92 Regnskap for programområdene 103 Investeringer 109 Balanse 116 Finansrapport 120 Utvalgte noter fra regnskapet 124 Fylkeskommunale foretak og aksjeselskap 133 Revisjonsberetning 135 Politikernes kommentarer 136 Kart over videregående skoler i Akershus 137 Kart over fylkesveier i Akershus Side22

23 Fylkesrådmannens forord «Folkehelse i alt vi gjør» Ny folkehelselov trådte i kraft Loven pålegger fylkeskommunen å fremme folkehelsen innen alle oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen har. Enten dette gjelder regional utvikling og planlegging, forvaltning eller tjenesteyting. Sentralt er prinsippet om «helse i alt vi gjør». Forskjeller i utdanning er det som i størst grad forklarer sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunens viktigste bidrag blir derfor å få så mange som mulig til å gjennomføre videregående opplæring. Ny GIV er et nasjonalt prosjekt for økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Etter noen år med økt andel fullført og bestått i videregående opplæring, var det i en stagnasjon. Dette understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med Ny GIV. I årene som kommer vil også befolkningsutviklingen kreve en utbygging av skolekapasiteten. Økonomiske utfordringer For åttende år på rad ble det et positivt netto driftsresultat og et regnskapsmessig overskudd. Sterk befolkningsvekst og utvikling av transportsystemet gir imidlertid store utfordringer framover. Fylkeskommunen har hatt mange år med inntektsvekst hvor det har vært mulig å styrke driften på alle områder og ha et høyt investeringsnivå. Som nevnt er det både innen utdanning og samferdsel store behov for både drifts- og investeringsmidler som følge av bl.a. befolkningsvekst. Samtidig kan det trolig ikke forventes like stor inntektsvekst i årene framover, og det synes også klart at utbytte fra Akershus Energi vil bli redusert i noen år. Allerede fra kommende økonomiplanperiode vil det bli nødvendig med langt strammere økonomiske prioriteringer. Gledelig utvikling og store utfordringer i kollektivtransporten Det er gledelig å konstatere at kollektivtrafikken også i har stor passasjervekst og øker mer enn biltrafikken. Ytterligere økt kapasitet i kollektivtrafikken er nødvendig for å fortsette den positive trenden, og dempe veksten i biltrafikken i en region i sterk vekst. Det blir imidlertid en betydelig utfordring å finne finansielt grunnlag for bærekraftig drift og investeringer. Det er i gang et viktig arbeid med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, som legger de langsiktige og overordnede rammene for arealbruken og transportsystemet i regionen mot 2030 på tvers av kommunegrenser. Arbeidet vil ha stor betydning for utformingen av den regionale sektorpolitikken innen flere fagfelt i hovedstadsområdet. Kommunene er viktige samarbeidspartnere Kommunene er svært viktige samarbeidspartnere for fylkeskommunen i rollen som regional utviklingsaktør. I samarbeidet med kommunene kan fylkeskommunen bli tydeligere på de sakene som har store konsekvenser for fylket som helhet, som for eksempel samferdsel og utbyggingsmønster, men bør vise fleksibilitet i mindre saker med marginale regionale konsekvenser. Side23 3

24 Ledende og levende Fylkeskommunen er helt avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere for å utføre sine oppgaver. Lederne er nøkkelpersoner i denne sammenheng. I er det utarbeidet ledelsesprinsipper som sammen med vår visjon og vårt verdigrunnlag er et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet. Årsrapporten viser at vi har lykkes på mange områder. De gode resultatene kommer imidlertid ikke av seg selv, men er et resultat av innsatsen til alle ansatte. Oslo, 31. mars 2013 Tron Bamrud Fylkesrådmann Side24 4

25 Oversikt og nøkkeltall Akershus fylkeskommunes visjon, verdier, mål og oppgaver Vår visjon Våre verdier Ledende og levende Profesjonalitet, respekt, åpenhet Våre overordnede mål Vi arbeider for at vår region skal være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke. Vi arbeider for økt verdiskapning og bærekraftig utvikling av regionen. Vi skal være pådriver i et bredt samarbeid med andre for å få dette til. Vi skal levere effektive og gode tjenester. Våre åtte hovedmål 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig kompetanse 3. Framkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper 4. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 6. Være et foregangsfylke innen klima og miljø 7. Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse 8. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Fylkeskommunens oppgaver Akershus fylkeskommune er et regionalt folkevalgt organ med ansvar for viktige oppgaver innen videregående opplæring, samferdsel, miljø, næringsutvikling, kultur, tannhelse og folkehelse. Side25 5

26 Fakta om Akershus Areal Næringer, sysselsetting og pendling Areal - Akershus fylke km 2 Økning i antall bedrifter Areal - andel av fastlands-norge 1,5 % Yrkesaktive / sysselsatte år, Antall kommuner 22 Arbeidsledige, årsgjennomsnitt 2,2 % Utpendlere ) Demografi Innpendlere ) Antall innbyggere pr Andel av landets folketall 11,0 % Utdanning og kompetanse Befolkningsøkning ,8 % Andel av befolkning med høyere utdanning, Akershus 32 % Personer med utenlandsk bakgrunn 1) Andel av befolkning med høyere utdanning, Oslo 44 % Forventet levealder, menn 78,4 år FoU - utgifter pr. innbygger 3) Forventet levealder, kvinner 83,3 år Kultur, idrett og fritid Boliger Antall innbyggere 6-19 år pr. fotballbane 425 Antall boliger ferdigstilt, Antall innbyggere 6-19 år pr. svømmehall, 16 m og større Antall boliger totalt i Akershus, Antall personer pr. privathushold 2,4 Helse og levekår Dødelighet hjerte-karsykdommer, Akershus 4) 58,1 Samferdsel Dødelighet hjerte-karsykdommer, Norge 4) 69,2 Antall påstigende passasjerer Akershus (båt, buss, tog) 73 mill. Andel av befolkning over 80 år, Akershus, ,7 % Biler gjennom bompengeringen pr. døgn Andel av befolkning over 80 år, Norge, ,5 % Antall drepte i trafikken, 12 Andel uføretrygdede år, Akershus 5) 7,0 % Andel uføretrygdede år, Norge 5) 9,5 % Kilde: Statistisk sentralbyrå / AFK / Ruter / Folkehelseinstituttet / Forskningsbarometeret / SSB Folke- og boligtelling ) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (mai ) 2) Tall for kommer i juni ) Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer FoU = Forskning og utvikling. 4) Standardisert pr innbyggere, 10 års glidende gjennomsnitt ) Standardisert, tre års glidende gjennomsnitt , aldersgruppa år Nøkkeltall Akershus fylkeskommune Utdanning Tannhelse Elever i videregående skole, skoleåret Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått, skoleåret ,8 % Andel under tilsyn, barn og ungdom 1-18 år 94,8 % Antall utdanningsprogrammer 12 Andel med kariesfrie tenner, 5 åringer 81,2 % Løpende lærekontrakter pr Antall tannklinikker 36 Antall beståtte fag- og svenneprøver 990 Antall internasjonale prosjekter på skoler 136 Kultur Voksne i opplæring Vernede arkeologiske kulturminner, antall Fredede kulturminneområder, antall 17 Samferdsel Konserter i regi av Den kulturelle skolesekken, antall Kollektivtrafikkens markedsandel 21 % Ungdommens kulturmønstring, antall deltagere Rutekilometer for bussruter 30 mill. Antall drosjeløyver 771 Miljøfokus Fylkesveier km Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 50,0 % TT-transport, antall brukere pr. januar Skoleskyss for elever, antall elever 1) Organisasjon Ansatte i Akershus fylkeskommune, personer Kjønnsfordeling, andel kvinner 61,2 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme 6 Side26

27 Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes nesten 2/3 på videregående opplæring. Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med videregående opplæring 87,6 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd står for 73,8 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Øvrige inntekter, som i det alt vesentlige er øremerkede statstilskudd og refusjon merverdiavgift utgjør 21,7 prosent av inntektene. Kapitalinntekter og utbytte utgjør 4,5 prosent. 7 Side27

28 Hovedtall fra driftsregnskapet Driftsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap (tall i mill. kr) budsjett budsjett avvik 2011 Sum driftsinntekter , , ,8 284, ,3 Sum driftsutgifter 6 392, , ,7-107, ,0 Brutto driftsresultat 50,8 227,5-11,1 176,7 85,7 Sum finansinntekter -295,8-295,0-229,0 0,8-315,1 Sum finansutgifter 136,1 136,8 224,3 0,7 123,2 Motpost avskrivninger -133,1 0,0 0,0 133,1-120,0 Netto driftsresultat -242,0 69,4-15,8 311,4-226,2 Sum bruk av avsetninger -566,2-458,9-224,2 107,3-537,6 Sum avsetninger 596,0 389,5 240,1-206,5 600,2 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -212,2 0,0-0,0 212,2-163,6 Akershus fylkeskommune har i et positivt netto driftsresultat på 242 mill. kr. Det utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Regnskapsmessig mindreforbruk utgjør 212,2 mill. kr. Det høye driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger på programområdene og merinntekter fra skatt og rammetilskudd. Regnskapsresultat for programområdene Programområder - drift Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Realendr. i % (tall i mill. kr) (netto) *) budsjett budsjett avvik **) Sentrale styringsorganer 281,0 301,6 298,4 20,5 259,6 1,1 Utdanning og kompetanse 3 426, , ,7 64, ,7 1,9 Plan, næring og miljø 65,7 88,5 55,6 22,8 25,2 15,8 Tannhelse 179,4 181,2 179,9 1,8 172,5 0,8 Kultur, frivillighet og folkehelse 131,8 141,4 126,2 9,6 143,3-10,3 Samferdsel og transport 1 227, , ,9 18, ,1 12,9 Sum programområder 5 311, , ,6 137, ,4 4,0 1) Jf. tabell i økonomikapittel, avsnitt "Regnskap for programområdene" 2) Ved beregning av realendring fra 2011 til er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,2 prosent Det er relativt store budsjettavvik på flere av programområdene, i sum ca. 138 mill. kr. Dette skyldes i stor grad at det er prosjekter og tiltak som ikke er ferdig i og hvor aktiviteten videreføres i Nesten alle programområdene har en realøkning i forbruket, og den er størst innenfor Plan, næring og miljø og Samferdsel og transport. De videregående skolene har en besparelse på 33 mill. kr i. Av denne besparelsen utgjør om lag 7,2 mill. kr ubrukte midler til prosjekter, som vil fortsette i Side28 8

29 Fylkestingets representanter Side29

30 Ledelsen i Akershus fylkeskommune (Bilder av toppledelsen) Utsagn Tron Bamrud, fylkesrådmann Vi arbeider for at vår region skal være det beste stedet å bo, lære, arbeide og besøke. Knut Sletta, fylkesdirektør administrasjon Medarbeidere i Akershus fylkeskommune skal trives og ha muligheter for å utvikle seg. Alf Skaset, fylkesdirektør videregående opplæring Vi vet at det er i klasserommet det skjer, men aktivt skoleeierskap har stor betydning. Arnhild Danielsen, fylkesdirektør samferdsel Fylkeskommunen satser på gang- og sykkelveier, og bevilget i fjor 122 millioner kroner til utbygging. Kristin Felde, fylkesdirektør kultur, frivillighet og folkehelse Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. har bragt oss et langt skritt i riktig retning i forhold til å definere vår rolle i folkehelsearbeidet. Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Vårt mål er å være et foregangsfylke innen klima og miljø. Marianne Brynildsen, kommunikasjonsdirektør Fylkeskommunen skal gjennom god kommunikasjon bidra til å bygge tillit og et godt omdømme hos våre brukere, samarbeidspartnere og befolkningen. 10 Side30

31 Politisk og administrativ organisering 11 Side31

32 Hendelser i Folkehelse i alt vi gjør! Første el-drosjer i Akershus To første elbil-drosjer ble satt i trafikk 20. januar. Daværende miljøvernminister Erik Solheim og Anette Solli (H), leder av hovedutvalg for samferdsel, var de første kundene. Vinner av årets Trafikksikkerhetspris kåret Thomas Westerlund fikk prisen for sin innsats for Trygg Trafikks prosjekt: "Ikke tøft å være død", siden Prisen ble delt ut av leder for trafikksikkerhetsutvalget i Akershus, Terje Hegge (H) 1. mars. Ny tannklinikk og folkehelsepris til tannhelsetjenesten 21. mars ble Ski tannklinikk åpnet av fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Tannklinikken har ti undersøkelsesrom og er den største klinikken i Akershus. Tannhelsetjenesten i Akershus fikk 12. oktober årets Zendiumpris for sitt tannhelseforebyggende arbeid blant innvandrere. Prisdryss for Akershus under NM for ungdomsbedrifter Ungdomsbedriftene fra Akershus tok tre gull, tre sølv og tre bronse i NM for ungdomsbedrifter mai. Akershus ble det mestvinnende fylket i mesterskapet. Utstilling av arkeologifunn i Son 12. mai åpnet fylkesordfører Nils Aage Jegstad utstillingen «Son - en by midt i Europa» på Son Kystkultursenter. Utstillingen viser objekter funnet i utgravingene på Labo og i Son. Norges første hydrogenbusser Som et av de første hovedstadsområdene i verden fikk Oslo og Akershus sine første hydrogenbusser. Testing av disse hydrogenbussene i rutetrafikken har startet. 13. juni stod fylkesordfører Nils Aage Jegstad for åpningen av Hynor Lillestrøm, et anlegg for produksjon og fylling av hydrogen for personbiler i Lillestrøm. Ny gang- og sykkelvei, tunnel og innfartsparkering 25. juni åpnet Anette Solli (H), leder av hovedutvalg for samferdsel, Løkkeåstunnelen i Sandvika for trafikk. Gang- og sykkelveier i Skedsmo og Oppegård og ny rundkjøring og støyskjerming i Sørum ble åpnet i juni. Anette Solli stod for åpningen av nye parkeringsplasser og en ny rundkjøring ved Vestby stasjon 8. november. Ny fylkesrådmann på plass Tron Ole Bamrud hadde sin første arbeidsdag som ny fylkesrådmann 6. august. Ministerbesøk på videregående skoler Over 600 elever hørte på Jonas Gahr Støres foredrag om nordområdene da han besøkte Roald Amundsen videregående skole 28. august. 30. oktober fikk elever ved Skedsmo videregående skole besøk av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Omvisning på de yrkesfaglige avdelingene og bekjempelse av frafall var på agendaen. Side32 12

33 Nye lokaler på Rud videregående skole 25. september feiret Rud videregående skole ferdigstillelsen av nye og renoverte arealer for bygg- og anleggsteknikk. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad foretok åpningen. Åpning av Gjønnes stasjon på Kolsåsbanen Gjønnes stasjon ble åpnet for drift 8. oktober. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad og Bærumordfører Lisbeth Hammer Krog klippet snoren. Utbyggingen av Kolsåsbanen er en del av samferdselssatsingen Oslopakke 3. Ordførertog for InterCity-triangelet 15. oktober møtte over 50 ordførere og fylkespolitikere fra hele Østlandet opp på Stortinget: «Vi vil ha dobbeltspor i hele InterCity-triangelet», var budskapet til Stortingspolitikerne. Over besøkte Yrkes-NM og Utdanningstorget på Lillestrøm Yrkes-NM og utdanningstorget 31. oktober - 2.november var for elever som er nysgjerrige på yrkesfag og søker råd og informasjon. Det er også for dem som allerede har påbegynt yrkesfaglig utdanning og skal stake ut videre kurs, eller ønsker å teste egne ferdigheter ved å delta i skole- og yrkeskonkurranser. Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Fra 1. november åpnet Akershus fylkeskommune for søknader til den nye oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Videregående skoler feiret 75 år Valler videregående skole i Akershus feiret 75 årsjubileum. Taler, film- og musikkinnslag sto på plakaten da anledningen ble feiret i skolens gymsal onsdag 10. oktober. Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en festforestilling. Lillestrøm videregående skole til topps i Gründercamp Lillestrøm videregående skole stakk av med seieren i fylkesfinalen i ENOVA Gründercamp Akershus 23. november. Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping for elever i videregående skole. Helse på agendaen Hvordan man kan skape helsefremmende og inkluderende lokalmiljøer var tema for årets folkehelsekonferanse, som ble avholdt i regi av fylkeskommunen på Lillestrøm 29. november. 24. mai var det seminar for skolehelsetjenesten, skoleledelse, folkehelsekoordinatorer og politisk ledelse i fylkeskommunen og kommunene om Rus og Psykisk Helse - forebyggende arbeid i den videregående skole. Fylkeskommunens nye statistikk- og tabellbank skal bidra til at kommunene og fylkeskommunen arbeider kunnskapsbasert i sitt folkehelsearbeid. Rud videregående skole vant Ungdommens fredspris Elever ved Rud videregående skole gikk helt til topps under utdelingen av Ungdommens fredspris i Göteborg 6. desember. Nasjonal konferanse om byer og tettsteder i vekst Akershus fylkeskommune arrangerte 12. og 13. desember nasjonal konferanse om byutvikling og utfordringene og mulighetene som møter regioner med sterk befolkningsvekst. Side33 13

34 Enkeltbillett fra mobilen Fylkesordfører Nils Aage Jegstad og administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, lanserte Ruters nye mobilapp for kjøp av billetter 18. desember. Alle som har smarttelefon og reiser kollektivt i Oslo og Akershus kan kjøpe enkeltbillett med Ruters nye billett-app, RuterBillett. Side34 14

35 Sammendrag Akershus fylkeskommune har hatt et aktivt arbeidsår med omfattende tjenesteproduksjon. De fleste av vedtatte mål og resultatkrav for ble nådd. Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet, og folkehelse ble fra et lovpålagt ansvar for fylkeskommunen. For åttende år på rad ble det et positivt netto driftsresultat og et regnskapsmessig overskudd. Sterk befolkningsvekst og utvikling av transportsystemet gir imidlertid store utfordringer framover. Utdanning og kompetanse Vi er en stor skoleeier med elevplasser i skoleåret -13. Andelen som fullfører og består er på 80,8 prosent og bare 3,2 prosent sluttet i løpet av skoleåret Arbeidet med Ny GIV fortsetter. Hensikten er å få flere elever og lærlinger til å fullføre og bestå videregående opplæring. I samarbeid med NAV får flere ungdommer, som har falt utenfor videregående opplæring, oppfølging. Lærere blir skolert i «Ny GIV-metodikk». Alle videregående skoler og alle kommuner i Akershus benytter nå IKO-modellen for identifisering, kartlegging og oppfølging av enkeltelever. Gjennom FYR, et delprosjekt i ny GIV, jobbes det med å yrkesrette og få mer relevans i fellesfagene på yrkesfag. Elevundersøkelsen, Kvalitetsundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen viser gode resultater. Ved utgangen av var lærekontrakter registrert i Akershus. 756 prøvenemndsmedlemmer, faglige ledere og instruktører har deltatt på kompetanseheving i regi av fagopplæringen. Både lærere og skoleledere har fått kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning. Mange elever og lærlinger deltar i internasjonale prosjekter kandidater mottok opplæring organisert for voksne. Det er seks godkjente fylkeskommunale fagskoleutdanningstilbud i Akershus, tre tilbud innen helse- og oppvekstfag og tre innen tekniske fag. Tannhelse Tannhelseresultatene for de tre indikatorkullene viser forbedring når det gjelder alle gruppene, 5-, 12- og 18-åringer, i forhold til året før. Andelen som har blitt undersøkt og fått behandling eller tilbud om oppfølging er økt for gruppe A (barn og ungdom 1-18 år), C1 (eldre og uføre i institusjon) og D (ungdom år). Det er noe redusert for gruppene B (psykisk utviklingshemmede over 18 år), og C2 (personer i hjemmesykepleie). I alt er personer i prioriterte grupper under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det er behandlet i alt pasienter i de prioriterte gruppene. Ved utgangen av disponerte tannhelsetjenesten 36 klinikker. Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene gis det opplæring om kosthold og tannhelse for innvandrere. Det gis opplæring og Side35 15

36 informasjon i barnehager og skoler om tannhelse. Det er et nært samarbeid med kommunene om tilbud til personer som omfattes av helse- og sosialtjenesteloven. Akershus deltar i arbeidet med oppbyggingen av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ). Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens sykehus. Sykefraværet har gått ned som et resultat av systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær i tannhelsetjenesten. Samferdsel og transport Kollektivtrafikken i Akershus hadde en økning i på 7,6 prosent. Kollektivtransportens andel av motorisert trafikk økte med ett prosentpoeng i fra 20 prosent i 2011 til 21 prosent i. Andelen av befolkningen i Akershus som sier de er fornøyde/meget fornøyde med kollektivtilbudet er på 58 prosent. For kollektivtransportens kunder ligger tilfredsheten på 96 prosent i Akershus. Ved utgangen av ble elektroniske billetter benyttet ved 98 prosent av reisene i Oslo og Akershus. Ruter har i økt antallet busser som går på biodiesel i sommerhalvåret fra 127 til 232. Ruter satte i verk omfattende ruteendringer i. Endringene omfattet både frekvens- og kapasitetsøkning. I forbindelse med ruteendringene til NSB i desember foretok også Ruter omlegginger som muliggjorde mer mating til tog. Ruter AS hadde et overskudd på 1,4 mill. kr i. Kolsåsbanen åpnet fram til Gjønnes oktober. I behandlet fylkestinget utredningen av kollektivløsninger til Fornebu og vedtok at metroløsning fra Fornebu senter via Lysaker, Skøyen og Majorstua skal utredes videre som hovedalternativ. I ble 12 personer drept på veiene i Akershus, dette er en dobling fra Aktiviteten i drift, vedlikehold og investeringer i fylkesveier i var noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig forsinkelser knyttet til byggeplaner og grunnerverv og knapphet i byggherrekapasitet hos Statens vegvesen. I ble det ferdigstilt omtrent 200 nye innfartsparkeringsplasser på Gjønnes stasjon langs Kolsåsbanen. Antallet TT-brukere, drosjeløyver og skoleskyssberettigede elever har holdt seg stabilt. Kostnadene til skoleskyss har imidlertid økt. I løpet av har ubrukte investeringsrammer knyttet til Oslopakke 3 blitt redusert med 74 mill. kr. Plan, næring og miljø Arbeid med en ny Regionale planstrategi pågikk i hele. Planstrategien definerer det regionale planbehovet. Planstrategi og planprogram for areal og transport ble vedtatt i Akershus fylkesting og Oslo bystyre i mars. Videre vil arbeidet med en regional plan for areal og transport samordne areal og transportpolitikken i Oslo og Akershus. Et endelig forslag til planprogram for en regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus ble utarbeidet. Fylkeskommunen lanserte høsten sin egen statistikk- og tabellbank. Side36 16

37 Akershus fylkeskommune er aktiv medspiller for Osloregionen, Østlandssamarbeidet, samt flere internasjonale nettverk, allianser og utviklingsprogram. I har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Sentrale prosjekter er «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Fylkeskommunen, Ås kommune, Universitetet for miljø- og biovitenskap og flere har startet en prosess for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap. Regionale forskningsfond hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for snaut 100 mill. kr. De prioriterte områdene var helse og omsorg, samferdsel og vann og avløp. Det er ferdigstilt et faglig grunnlag for fylkeskommunens strategi for tidlig innfasing av hydrogen. Hydrogenstasjonen på Lillestrøm er åpnet. Det er gitt tilsagn til 200 ladepunkter for elbil, av disse er 7 hurtigladepunkter. En plan for videre utbygging er utarbeidet. Det er igangsatt arbeid med en regional plan for masseforvaltning som angår et regionalt samarbeid om gjenbruk, deponering og ressurstilgang av bygge- og anleggsmasser. Vannområdene i Akershus har avdekket de viktigste problemfeltene som ligger til grunn for tiltaksanalysen. Vi har prosessansvaret for dette arbeidet. Kultur, frivillighet og folkehelse Akershus fylkeskommune har prioritert arbeidet med å utvikle Oscarsborg og Eidsvoll Verk til kulturelle fyrtårn og opplevelsesarenaer i Akershus. Det har vært en stor og stabil aktivitet i Den kulturelle skolesekken (Dks). Totalutlånet fra fylkesbiblioteket var på i. Bruken av internettbaserte tjenester vokser. Det er utarbeidet forslag til en fylkeskommunal museumspolitikk. Det er utarbeidet forslag til nytt handlingsprogram til den regionale kulturminneplanen. Det er etterslep på pågående fredningssaker. Fylkeskommunen har stått for og tatt del i utviklings- og formidlingsprosjekter knyttet til kulturarven, slik som Pilegrimsleden, «Son, en by midt i Europa», Laboprosjektet, Nes kulturhus og på Edvard Munchs eiendom Nedre Ramme. Lov om folkehelse trådte i kraft 1. januar og det har vært arbeidet med tverrsektoriell forankring internt i egen virksomhet. I ble «Forum for helsefremmende arbeid i Akershus» etablert, og partnerskap for folkehelse med kommunene har blitt videreført. Nytt styringsdokument for friluftsliv i Akershus er utarbeidet og tiltakene kan senere ha positiv effekt på folkehelsen i fylket. Det har vært arbeidet videre med utviklingsprosjektet «Fetsund Lenser og Nordre Øyeren - mulighetenes arena». Det er fordelt 60,4 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg, og 1,5 mill. kr til lokale kulturhus. De frivillige organisasjonenes betydning ble synliggjort gjennom ulike informasjonstiltak. Det ble spesielt lagt vekt på amatørteaterbevegelsen som et folkelig kulturuttrykk og et godt lavterskeltilbud. Side37 17

38 Fellesområder og sentralt styringsnivå Prosjekt «Strategi for lederutvikling» ble avsluttet høsten. Fylkeskommunens lederprinsipper vil, sammen med visjon og verdier legges til grunn for videre arbeid med lederutvikling. Sykefraværet viser en fallende tendens og har siste år gått ned fra 6,0 prosent til 5,7 prosent. Det har blitt opprettet 16 arbeidstreningsplasser for personer med redusert funksjonsevne fra opprinnelig tiltenkt fem. Arbeidet med rekrutteringsfremmende tiltak videreføres i ny rekrutteringsstrategi. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er kvinneandelen ca. 42 prosent. Ca. 35 prosent av kvinnene og ca. 19 prosent av mennene jobber deltid. Dette er en nedgang fra fjoråret og betydelig lavere tall enn kommunesektoren generelt. Prosjekt for ny informasjonsstruktur og design på og fornying av design av videregående skolers nettsider ble igangsatt i. Fylkeskommunen har fokus på universell utforming av bygg, og det er utarbeidet en kravspesifikasjon som følges opp ved alle utbyggingsprosjektene. Fylkeskommunen har i gjennomgått og oppdatert sitt system for internkontroll økonomi. Instrukser, rutiner etc. er gjennomgått og oppdatert, og følges opp. AFK eiendom FKF har fortsatt sin satsing på energiomlegging i skolebygg. Forbruket av fyringsolje ved fylkeskommunens videregående skoler er i fjor om lag halvert, og 25 av våre 34 skoler benytter nå fjernvarme/flisfyring/grunnvarme til regulær oppvarming. Økonomi Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat i på 242 mill. kr, som utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 212,2 mill. kr. Det er besparelser i forhold til budsjett på alle programområdene på i alt 137,8 mill. kr. Deler av besparelsene er knyttet til prosjekter og tiltak som videreføres i Det er investert 727 mill. kr, hovedsakelig innenfor samferdsel. I tillegg kommer investeringer på utdanning og tannhelse med 264 mill. kr, som framkommer i regnskapet til AFK Eiendom FKF. I alt utgjør investeringene 991 mill. kr. Side38 18

39 Framtidsutsikter En sterk befolkningsvekst forventes å prege Oslo og Akershus fram til Dette vil stille store krav til effektiv og samordnet arealbruk, utbygging av offentlige tjenester og felles sammenhengende transportsystem. Regionen har et stort fortrinn i sin tilgang på kompetanseressurser og mangfoldet i næringslivet. Flere enn sysselsatte pendler daglig ut fra sin hjemkommune i Akershus til arbeidsplassen sin utenfor Akershus, mest til Oslo. Befolkningen vokser og presser arealbruken Akershus har 11 prosent av befolkningen i Norge. Antallet innbyggere pr var Den forventede befolkningsveksten og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen. Framskrivning fra SSB viser at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med ca mot år Økningen kommer til å variere fra kommune til kommune. SSB forventer fortsatt stor innenlands tilflytting til Akershus, og sterk innflytting fra utlandet. Befolkningsveksten vil føre til enda større transportbehov og press på arealbruken. For å kunne bygge ut nye boliger, den tekniske infrastrukturen og nye næringsarealer, bør arealutnyttelsen i flere tettsteder i Akershus effektiviseres. Igangsatt regionalt areal- og transportplansamarbeid mellom Oslo og Akershus vil gi føringer for utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper på tvers av kommunene. Utbyggingsmulighetene avveies mot landbruk, grønne områder og Marka. Det er en utfordring å sikre at befolkningen får anledning til å drive friluftsliv i nærområdene sine, samt å sikre det biologiske mangfoldet. Den største delen av veksten i boliger og kontorarbeidsplasser kan lokaliseres ved kollektivknutepunkter. Store forventninger til transportsystemet Det arbeides samtidig for at veksten i personreiser i enda større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange. Økt framkommelighet og bruk av kollektivsystemet, spesielt mot Oslo i rushtiden, er avgjørende for regionens funksjonalitet. På den annen side er hovedstadsregionen avhengig av velfungerende transportkorridorer. Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom Oslo sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Kapasitetsutfordringene for de ulike transportkorridorene må derfor sees i sammenheng. Her trenger Akershus fylkeskommune fortsatt et tett samarbeid med Ruter, Oslo kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og flere for å fylle opp forventninger og muligheter til felles satsing bl.a. via Oslopakke 3, plansamarbeid og andre samarbeidsallianser. Av fylkene i Norge har Akershus de siste årene hatt størst utslipp av klimagasser i volum når vi korrigerer for utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten. Hovedflyplassen på Gardermoen og trafikken dit forklarer en god del av dette utslippet. Å redusere klimautslipp fra transport er en stor utfordring. Fylkestinget har ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en tydelig rolle i det internasjonale klimaarbeidet. Side39 19

40 Arbeidsmulighetene vil øke Oslo og Akershus har særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life sciences), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front. Fra 2003 til 2007 økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Fra økte sysselsettingen i Akershus med ytterligere arbeidsplasser, til tross for finanskrisen i Europa. I disse fire årene ble det skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på Øvre Romerike. Generelt kan vi si at næringslivets vekst har vært bra i alle delregioner i nasjonale sammenligninger de siste årene, men Øvre Romerike har holdt sin lederplass i flere år etter hverandre. Det er flere kommuner i Akershus som i tillegg har skåret høyt på ulike nasjonale målinger av etableringsaktiviteten. Regionen ønsker å være en attraktiv og konkurransedyktig region i Europa også i framtiden. Dette betyr at den må være velfungerende, både for næringsliv og for kompetent arbeidskraft som vurderer å søke seg til arbeidsmarkedet i området. Det krever både gode bosteder og attraktive lokaliseringsmuligheter for bedriftene. Det er potensial for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. En tydelig innovasjonspolitikk, god samhandling mellom skole, næringsliv og FoU-miljøene er avgjørende for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. På den annen side har regionen ikke vært særlig attraktiv som brohode for utenlandske foretak som ønsker å etablere seg på nordiske/skandinaviske markeder. Utdanning blir viktig Det er en løpende utfordring å tilpasse undervisningstilbud til næringslivets behov og yrkespreferansene til de som tar videregående og høyere utdanning. Det er generelt høyt utdanningsnivå i Akershus. De siste prognosene fra Statistisk sentralbyrå viser at etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke i de kommende tiårene. I forhold til ungdommens yrkesvalg blir det en lokal utfordring å sikre tilgang av tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft også innen omsorgsyrker og undervisning i grunnskolen. Tilgangen til kvalifisert arbeidskraft med teknologi- og realfagskunnskap er også mindre enn etterspørselen. Akershus er det fylket med flest elever i videregående skole og har en høy andel elever som fullfører videregående opplæring. Frafallet fra videregående utdanning er fortsatt for høyt, og den største utfordringen gjelder yrkesfagene. At unge fullfører videregående opplæring er en viktig forutsetning for at den enkelte skal få stabile inntekter og unngå sosial marginalisering i voksen alder. Behovet for nye elevplasser i Akershus de neste 20 årene er beregnet til ca , men mulige nye flyttemønstre kan skape usikkerhet i slike tall. Dette tilsvarer fra fire til fem nye videregående skoler. Lokaliseringen av nye skoler må ses i sammenheng med utviklingen av senterstruktur og kollektivknutepunkter, og bør kobles opp mot kompetansemiljøene i fylket. Utbygging av eksisterende skoler må også vurderes i denne sammenheng. Side40 20

41 Folkehelse og livskvalitet Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store sosiale forskjeller mellom regionene i fylket. For fylkeskommunen vil det være en viktig oppgave å bidra til utjevning av disse forskjellene. I tillegg vil et målrettet arbeid for mangfold og integrering være vesentlig. Her vil kultursektoren, idrett og friluftsliv med bred deltakelse være av stor betydning. Akershus skal fortsatt være et godt fylke å bo i framover. Vår felles kulturarv skal være en verdi for samfunnsutvikling. Det er et viktig ansvar for fylkeskommunen å sikre at befolkningsveksten med påfølgende infrastrukturbygging ikke ødelegger for ivaretakelsen av kulturarven. For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen, er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser som er tilrettelagt for aktivitet. Akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse bl.a. gjennom tiltak innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I tillegg er det også viktig med gode rammevilkår i framtiden for et bredt profesjonelt kulturtilbud. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling i Akershus Kilde: SSB, hovedalternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Det forventes størst prosentvis økning blant eldre over 75 år. Fra år til 2040 vil denne gruppen øke med 142,3 prosent fra til Side41 21

42 Utdanning og kompetanse Det har vært en økning i antall både for elever og lærlinger. Fire av fem elever gjennomfører og består videregående opplæring. Akershus fylkeskommune arbeider aktivt med prosjekt Ny GIV og målet er å øke ytterligere gjennomføringen i videregående opplæring. Skolene i Akershus benytter brukerundersøkelser som viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling. Undersøkelsene viser bl.a. at elevene opplever lite mobbing, og at de er tilfreds med lærernes faglige dyktighet. En del elever klager på dårlig arbeidsro, og vurderingsarbeidet er fortsatt en utfordring for noen skoler. Det er et stort mangfold innenfor etter- og videreutdanning for lærere. Over voksne deltar på organisert opplæring på våre videregående skoler. Oppgaver og ansvar Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i : 61,2 prosent (2011: 63,9 prosent) Videregående opplæring ved 34 videregående skoler Fagopplæring Tre regionale veiledningssentra, som omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, administrasjon av voksenopplæring og karrieretjeneste. Fagskoleutdanning Opplæringsansvar ved sosiale og medisinske institusjoner Fengselsundervisning ved Ila og Ullersmo fengsler Opplæring ved to fylkeskommunale folkehøgskoler Mål og måloppnåelse Andelen elever som fullfører og består økes fra 79,3 prosent (resultatet i 2010) til 83 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var på 80,8 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 76,1 prosent (resultatet i 2010) til 79 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var på 78,4 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter overstiger ikke 7 prosent av det totale antallet kontrakter (mot 6,9 prosent i 2010, 8,1 prosent i 2009, 9,1 prosent i 2008) 172 kontrakter har foreløpig blitt avbrutt i mot 171 i prosent av de løpende kontraktene ble avbrutt i, mot 7,4 prosent i Fra høsten skal alle videregående skoler i Akershus delta i prosjektet Ny GIV og bruke IKOmodellen for videregående opplæring (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) Alle videregående skoler i Akershus deltar i Ny GIV og bruker IKO-modellen som et viktig verktøy for å Andelen elever på studiespesialisering som fullfører og består økes fra 81,1 prosent (resultatet i 2010) til 82,0 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var på 82,1 prosent. Andelen søkere som Akershus fylkeskommune formidler til læreplass økes fra 65,8 prosent (2010) til 67 prosent 70,7 prosent av søkerne er formidlet til læreplass i, mot 67,3 prosent i Alle de videregående skolene har startet et målrettet utviklingsprosjekt i tråd med planen «Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune » Gjennom Ny GIV har alle skolene startet opp eller jobbet videre med utvikling/videreutvikling av rutiner og andre forhold knyttet til implementering av IKOmodellen Minimum 200 lærere har deltatt på kompetansehevingstiltak rettet mot arbeidet med elever med manglende grunnleggende lese-, skriveog regneferdigheter I deltok om lag 280 lærere på Ny GIV-relaterte etterutdanningskurs som Akershus fylkeskommune 22 Side42

43 sikre tett oppfølging av enkeltelever. Antall ikke registrerte ungdommer i oppfølgingstjenestens målgruppe reduseres fra 19 til 10 prosent Ved rapportering til Utdanningsdirektoratet var målet om 10 prosent oppnådd. Målet ble oppnådd ved økt innsats fra oppfølgingstjenesten regionalt. Alle yrkesfaglærere, som mangler praktisk pedagogisk utdanning, skal tilbys dette i løpet av en to-års periode Tilbud gitt til alle akershusskoler før høsten. Ca. 30 lærere deltar nå på et eget bredt tilrettelagt og fleksibelt studium i regi av HiOA basert på realkompetansevurdering. Alle elever med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette Alle har fått læreplass i. Grunnskoleelever som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra 111 (skoleåret ) til 130 (skoleåret ) Skoleåret har 183 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. arrangerte Digitale verktøy og læremidler benyttes i opplæringen i alle fag på alle skoler Digitale verktøy og læremidler benyttes ved alle utdanningsprogrammer ved samtlige skoler, men det er fortsatt enkeltfag der dette ikke benyttes. Målet om faglig veiledning økes til 3,5 Elevundersøkelsen (Vg1) viser at dette målet ikke er nådd. Antall kommuner i Akershus som bruker IKOmodellen for grunnskolen økes fra 10 til 15 Ved siste registrering har 15 kommuner i Akershus tatt i bruk IKO-modellen. Alle videregående skoler deltar i forebyggende/holdningsskapende program Alle skoler har rapportert inn handlingsplaner mot mobbing. Bakerst i årsrapporten finnes kart med oversikt over alle videregående skoler i Akershus. 23 Side43

44 Utdanning gir mestring og mestring gir god helse Videregående opplæring Vi er en stor skoleeier I skoleåret -13 har vi totalt elevplasser. Akershus fylkeskommune har som mål å øke andelen av elever som fullfører og består. Denne andelen har vært relativt stabil i flere år, men siste året har andelen gått noe ned, fra 81,1 til 80,8 prosent. Samtidig går andelen som har avbrutt videregående opplæring opp, fra 3,1 til 3,2 prosent. Både strategidokumentet: «Frafall i videregående opplæring - strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune » og arbeidet med Ny GIV befester viktigheten av arbeidet med å hindre frafall. Forholdet mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1) varierer lite fra år til år, og er nå på 56/44. Nøkkeltall videregående opplæring, fem siste skoleår Nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn (% ) 92,2 91,8 91,4 91,4 92,5 Oppfyllingsgrad pr (% ) 1) 92,7 93,6 94,1 93,7 95,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 (% ) 2) 53 / / / / / 44 Fullført og bestått videregående opplæring 3) 79,4 79,3 81,1 80,8 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (% ) 3) 3,8 3,2 3,1 3,2 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert 3) Tall for -13 foreligger ikke pr. april 2013 Vi har hatt en stor økning i antall elevplasser i mange år, og økningen totalt fra 2001 til i dag har vært på nesten Antall elevplasser i var I samme periode har det blitt flere søkere til skoleplass. Dette betyr at oppfyllingsgraden har økt, og er nå på 95,4 prosent. Selv om økningen etter 2007 ikke er så stor som den har vært, regner vi med at antall elevplasser vil fortsette å øke til elevplasser i En konsekvens av kombinasjonen av elevtallsvekst og en allerede høy oppfylling i våre skoler, medfører behov for utbygging av nye og eksisterende skoler. Når det gjelder utbyggings- og ombyggingsprosjekter ved skolene i, så henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for en detaljert omtale av dette. Side44 24

45 Elevplasser på videregående skoler Antall elevplasser vil fortsette å øke til elevplasser i Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Høsten 2010 initierte Kunnskapsdepartementet Ny GIV, som er et treårig prosjekt. Målet er å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Frafall fra videregående opplæring er pekt ut som en stor folkehelseutfordring i noen kommuner i Akershus. Satsing er sentralt i å utjevne sosiale forskjeller, og derfor vil vi presentere satsingen bredt. Prosjektet har over 500 elever i målgruppen, men Akershus fylkeskommune vil utvikle og implementere bruken av samme metoden til mange flere elever framover. Læring gir mestring, og mestring gir helse! Oppfølgingsprosjektet har som et mål at flere ungdommer får oppfølging og kommer i gang med opplæring eller ut i arbeid. Man legger til rette for bedre samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), kommunene og de lokale NAV-kontorene. Noen ansatte er i gang med videreutdanningen «Oppfølging av ungdom utenfor skole og arbeidsliv». Alle ansatte i OT og flere fra NAV har deltatt på kompetanseheving knyttet til et motivasjonskurs som kan brukes for ungdom. Flere kurs er blitt gjennomført. Dette er i oppstartsfasen, men synes så langt å være et nyttig verktøy for å få ungdom i gang med en eller annen form for aktivitet igjen. Det er også satt i gang en pilot som gir et tilbud til ti ungdommer. OT har funnet mulige kandidater i OTs målgruppe (ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i skole eller arbeid), ungdommene er avklart av NAV, og har fått et tilbud om praksisplass i bedrift tre dager i uken og to dager med opplæring i regi av skole. Skolen følger opp ungdommene også ute i arbeidspraksis. Side45 25

46 Et tett samarbeid med NAV er nedfelt i en ny samarbeidsavtale mellom NAV og Akershus fylkeskommune. Det innebærer blant annet felles planlegging og gjennomføring av fagdager for ansatte. OT har nå mye bedre oversikt over ungdom og har fått kontakt med flere. Færre er registrert med koden «ukjent aktivitet» i databasen. Dette er en viktig målsetting i prosjektet. Ny GIV Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet omhandler en målrettet satsing (intensivopplæring av grunnleggende ferdigheter) i ungdomsskolen, rutiner for samarbeid mellom skoleslagene samt tett oppfølging av svakt presterende elever i videregående skole. Fra og med august deltok alle de 22 kommunene og alle de 34 videregående skolene i prosjektet. Det er mulig å lese mer om detaljene i prosjektet på prosjektets blogg: Praksisendring - skolering i Ny GIV Alle skolene får skolert to av sine lærere i Ny GIV-metodikken i regi av Kunnskapsdepartementet. Metodikken skal sikre en undervisning som er tilpasset den enkelte elevs læreforutsetninger. Lærerne får et rikt tilfang av ulike didaktiske verktøy som er særlig egnet for å motivere Ny GIV-elever. I deltok til sammen 120 lærere på denne kursingen, og erfaringene så langt viser at dette har stor overføringsverdi til den ordinære opplæringen. Fylkeskommunen har i tillegg etablert et samarbeid med Gyldendal kompetanse om å tilby tilsvarende kurs internt i Akershus. Et veiledningshefte ble utviklet for å understøtte reell praksisendring. I ble det gjennomført tre kursrekker for henholdsvis norsk- og matematikklærere. Totalt deltok ca. 500 lærere/ledere, og deltakerne var meget godt fornøyd med kvaliteten på skoleringen. I 2013 utvides satsingen til å omhandle lærere i øvrige fellesfag samt programfaglærere på yrkesfag. Pedagogisk ledelse - organisasjonslæring og profesjonsutvikling En langvarig satsing på profesjonsutvikling av lærerne i Akershus anses som en viktig suksessfaktor for å redusere frafallet i den videregående skolen. En viktig del av profesjonsutvikling hos lærerne er ekstern kompetanseheving og erfaringsutveksling. Forskning viser at dersom det ikke eksisterer en forventning og en kultur for samarbeid og erfaringsutveksling på skolene, har kurs og kompetanseheving liten effekt på praksis. Økt fokusering på profesjonsutvikling av lærerne medfører nødvendigvis økt fokusering på pedagogisk ledelse og arbeid med å etablere skolene som lærende organisasjoner. Dette er sammenfallene med rapporten fra prosjektet «Mer tid til det som gjelder». Høsten ble det gjennomført en dobbeltsamling med virksomhetslederne der temaet var hva Ny GIV medfører av behov for praksisendring i skolen. Samlingen følges opp i 2013 med videre arbeid med å definere hva som kjennetegner god pedagogisk ledelse. FYR - arbeid med yrkesretting og relevans i fellesfagene Elevene i videregående skole rapporterte om at de presterte dårlig i fellesfag fordi de oppfattet fagene som for teoretiske og lite relevante. For å gjøre noe med dette, ble det etablert et delprosjekt i Ny GIV der man særlig skal jobbe med utviklingen av gode, yrkesrettede undervisningsopplegg på Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg kan opplæringen i fellesfagene i større grad rettes mot de yrker/bransjer elevene møter etter skolegangen. Skedsmo videregående skole har fram til høsten vært knutepunktskole innen fagene norsk, matematikk og engelsk. I 2013 utvides det med naturfag. Arbeidet har bestått i å utvikle gode undervisningsopplegg, gode former for organisering av lærersamarbeid samt beskrivelse av ulike bransjers behov for fellesfaglig kompetanse. Høsten Side46 26

47 ble Jessheim, Vestby og Nesbru videregående skoler etablert som ressursskoler i prosjektet. Dette ble gjort for å styrke utviklingsarbeidet, samt å legge til rette for at flere lærere kan stå for spredningsarbeidet i de ulike regionene. Spredningsarbeidet vil intensiveres i Satsingen på Kvalitetsforum intensiveres Et mål med Ny GIV er å etablere en varig struktur for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen for å bedre opplæringen for en utsatt elevgruppe. Behovet for en slik struktur er lovfestet gjennom opplæringslovens 13-3c. Akershus er delt inn i fem kvalitetsfora der alle kommuner og videregående skoler nå er representert. I starten har hovedfokus vært å etablere relasjoner og å utveksle erfaringer på tvers av skoleslagene. Etter hvert har det utviklet seg til et mer målrettet samarbeid, der følgende mål har vært sentrale: a) Felles arbeid med implementering av IKO-modellen, b) erfaringsutveksling og kompetanseheving i Ny GIV-metodikken og c) arbeid med tallmaterialet hvordan bruke resultattall til skoleforbedring. Satsingen på Kvalitetsforum vil intensiveres i IKO-modellen sikrer tettere elevoppfølging I Akershus bruker både de videregående skolene og skolene med ungdomstrinn IKOmodellen (Identifisering - Kartlegging - Oppfølging). Den bygger på grenseverdier for karakterer i kombinasjon med grenseverdier for fravær som utløsende faktorer for tettere elevoppfølging. Flere identifiseringsfaktorer har nå blitt inkludert i modellen. Kritiske grunnleggende ferdigheter er en av dem. Dersom en elev ved avslutningen av 10. trinnet ikke har nådd de felles definerte målene for grunnleggende ferdigheter i akershusskolen, anses dette som en beskjed til den videregående skolen om at eleven må følges tett ved oppstart. For å gjøre arbeidet ved skolestart enklest mulig for de videregående skolene, gikk Akershus fylkeskommune i til innkjøp av et dataprogram (VOKAL) der hele IKO-modulen er lagt inn. Dagen etter at inntaket er ferdig, kan man få opp en liste over alle elever som trenger tettere oppfølging. Ny GIV dokumenterer og måler I statistikkprosjektet i Ny GIV skal det utvikles et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for å måle og vurdere effekten av tiltakene. Beregninger og vurderinger av måloppnåelse publiseres i Kunnskapsdepartementets gjennomføringsbarometer underveis i prosjektet. Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fire indikatorer. For indikatoren «Fullført og bestått etter fem år» er det nasjonale målet å øke denne gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Side47 27

48 Gjennomføring i videregående opplæring, Akershus og Norge Kilde. Statistisk sentralbyrå For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2006-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene. Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen er økt fra 69 prosent for 2004-kullet til 70 prosent for 2006-kullet. En metode for å vise gjennomføring i videregående opplæring er å følge den årlige utviklingen. Overgang vil i denne sammenheng si de som har hatt ordinær progresjon fra et skoleår til det neste, og årstallet refererer seg til det året overgangen har skjedd. De elevene som ikke har hatt ordinær progresjon har enten gått om igjen på samme eller lavere nivå, eller de er ikke i videregående opplæring i år to. For indikatoren «Overgang» ble det satt nasjonale mål: Overgang fra Vg1 til Vg2 skal økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 83,8 prosent i Overgang fra Vg2 til Vg3/lære skal økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 79,9 prosent i Overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære skal økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 70,8 prosent i Ved overgang fra Vg2 til lære, ser man på de som har fått lærekontrakt innen 1. oktober. Noen får lærekontrakt etter 1. oktober, så denne overgangen vil ofte vise et litt for lavt tall. Ordinær progresjon fra Vg3 vil si at elevene har fullført og bestått Vg3 med vitnemål. I tillegg kommer de lærefagløpene som har tre år i skole pluss 1½ år i lære. Det er bare overgang innen/fra skole som er med her. Indikatorer for læretiden er ikke utarbeidet ennå. Side48 28

49 Ordinær progresjon fra et skoleår til det neste For 2011 ligger Akershus over det nasjonale nivået for alle trinnene. Imidlertid viser tallene bak at det bare er overgang fra Vg3 som viser en økning fra null-punktet som er Tallene er hentet fra Skoleporten er de nyeste tallene som er utarbeidet. Karakterutvikling Fylkesrådmannen gjennomfører årlig styringsdialog eller oppfølgingsmøter ved alle virksomhetene. I forkant av møtene er det gjennomført en omfattende analyse av hver virksomhet. Tilbakemeldingene etter virksomhetsbesøkene har vært gode, og både skoleeier og virksomhetene oppfatter besøket som viktig. For de fire siste skoleårene er det utarbeidet en tilstandsrapport som tar utgangspunkt i resultater for den enkelte skole. Denne rapporten blir lagt fram for fylkestinget i november hvert år. En viktig del av oppfølging av skoler er læringsresultat, dvs. karakterutvikling. Fylkeskommunen har i mange år utarbeidet karakterstatistikk for de ulike 12 utdanningsprogrammene. I denne statistikken blir både gjennomsnittskarakter ved inntak og ved skoleslutt for hvert trinn utarbeidet. Side49 29

50 Karakterutvikling for elever i Vg1, skoleåret Figuren viser karakterer for Vg1-elever i og viser at elever som blir tatt inn på studieforberedende utdanningsprogram har gjennomgående høyere karakterer enn elever som tas inn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Gode resultater på Elevundersøkelsen Skolene i Akershus fylkeskommune benytter tre årlige brukerundersøkelser som viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling. Resultatene brukes til å gjøre skolen bedre. Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført en nasjonal undersøkelse for elever på Vg1 - Elevundersøkelsen. Svarprosenten for Elevundersøkelsen var i på 77 prosent. Indeksen mobbing på skolen viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershusskolene. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Indeksen trivsel med lærerne viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen motivasjon viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Motivasjon er viktig for at elevene skal kunne lære, og figuren viser at mange elever er motivert for å lære. Indeksen arbeidsro viser i hvilken grad elevene sier at de blir forstyrret av andre elever og at det er arbeidsro i timene. Flertallet sier det er arbeidsro i timene, men det er også en del elever som er uenig i dette. Indeksen faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side50 30

51 Elevundersøkelsen Resultatene for Akershus ligger på nasjonalt nivå. I Elevundersøkelsen svarer elevene på en fempunktskala hvor 5 er mest positivt og 1 er mest negativt. Positiv fremgang i kvalitetsundersøkelsen Kvalitetsundersøkelsen har Akershus fylkeskommune utarbeidet selv og den bygger på fylkets kvalitetsbeskrivelse. Denne undersøkelsen er det Vg2-elever, lærere og ledelse som besvarer. Svarprosenten for undersøkelsen var på 72 prosent for elevene, 82 prosent for lærerne og 94 prosent for ledelsen. God og tydelig klasseledelse er viktig for læringsmiljøet og læringsresultatene. I undersøkelsen spør vi om lærerne er tydelige ledere, noe eleven bekrefter at de er. Kvalitetsundersøkelsen - Lærerne er tydelige ledere Side51 31

52 Svaralternativene er en skala fra 5 til 1, hvor 5 står for helt enig (i påstanden) og 1 står for helt uenig. Det har ikke vært noen endring fra 2011 til for noen av gruppene. Vurdering for læring er også et fylkeskommunalt satsingsområde, og arbeidet med vurdering som redskap for læring blir fulgt opp i fylkesrådmannens styringsdialog med skolene. For at elever skal vite hva de blir målt etter i skolearbeidet, er det viktig at elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriteriene. Kvalitetsundersøkelsen - Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Svaralternativene er en skala fra 5 til 1, hvor 5 står for helt enig (i påstanden) og 1 står for helt uenig. Både elever og lærere sier seg enige i at de har felles forståelse. Lærerne svarer høyere på skalaen enn det elevene gjør. Årlig evaluering av undervisningen Akershus fylkeskommune startet med undervisningsevaluering skoleåret Hver lærer får undervisningen evaluert av to klasser/grupper. Elevene svarer på spørsmål knyttet til motivasjon og egeninnsats, organisering av undervisningen, vurdering, klasseromsledelse og bruk av IKT. Dette er et utviklingsverktøy for den enkelte lærer, klasse og skole, og den blir oppfattet som et vellykket tiltak som bidrar til utvikling av den enkelte lærer og skolen som organisasjon. Flere av elevrådsrespondentene svarer at undervisningsevalueringen i stor grad er med på å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Resultatene for viser igjen at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som faglig dyktige, engasjerte i fagene og godt forberedt til undervisningen. Vurderingspraksisen til lærerne, spesielt tilbakemeldinger som kan bidra til at elevene blir bedre i fagene, er det området hvor elevene fortsatt gir lavest skår. Analyseverktøyet PULS I ble Pedagogisk utviklings- og læringsspeil (PULS) tatt i bruk som analyseverktøy for utdanning i fylkeskommunen. Verktøyet henter eksternt informasjon fra datakilder som VIGO, Elevundersøkelsen og Undervisningsevalueringen. PULS strukturerer relevant styringsinformasjon for både skoleeier og skoleledelsen og gir et godt grunnlag for dokumentasjon og kvalitetsutvikling. Side52 32

53 Eksamen utvikles kontinuerlig Eksamenskontoret har utarbeidet en ny felles mal til rutinebeskrivelse for sikring av god gjennomføring av skriftlig eksamen. Malen skal brukes f.o.m. våren Målet er å sikre et minimum av lik informasjon til eksamenskandidatene og eksamensvaktene i Akershus. Vi har i hatt ansvaret for oppmelding og gjennomføring av eksamen for praksiskandidater på Romerike. Høsten ble det bestemt at dette arbeidet skal legges til Lørenskog og Jessheim videregående skoler. Samtidig er det besluttet en omorganisering av ansvaret for gjennomføring av privatisteksamen på Romerike. Lørenskog og Jessheim overtar det ansvaret Strømmen og Hvam videregående skoler har hatt i forbindelse med dette arbeidet. Eksamenskontoret har høsten hatt en representant i en nasjonal arbeidsgruppe som arbeider med videreutvikling av IKT-basert eksamen. Forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte skoler Som et ledd i fylkeskommunens arbeid mot frafall i videregående opplæring fattet fylkestinget høsten 2008 vedtak om å øremerke 4 mill. kr pr. år i fire år til forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte videregående skoler. Miljøarbeideren skal ha ansvar for direkte kontakt med elever som har sosiale- og/eller faglige problemer. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevenes fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten. Tilbakemeldingene fra skolene viser at forsøket har hatt en positiv effekt på skolens læringsmiljø. Ordningen er evaluert, og i behandlingen av saken Forsøk med miljøarbeiderstatus i hovedutvalg for utdanning og kompetanse ble det vedtatt å videreføre ordningen. Når det gjelder skolehelsetjenesten, henvises det til omtale i hovedkapitlet om kultur, frivillighet og folkehelse. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Fylkesrådmannen besøkte tre skoler våren for å gå gjennom elevmapper. Det vil fortsatt bli gjennomført stikkprøver og gjennomgang av elevmapper våren Målet er å sikre at formelle krav til dokumentasjon overholdes. Eventuelle funn tas opp direkte med skolen som et ledd i skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med spesialundervisning. Fylkesrådmannen har også oppfølging av skolenes ressursbruk knyttet til tilrettelagt opplæring i grupper. Dette er for elever som primært går mot grunnkompetanse og som har omfattende behov for spesialundervisning. Vi arbeider videre med å ta i bruk et datasystem for utarbeidelse og evaluering av IOP (individuelle opplæringsplaner) for elever som mottar spesialundervisning. Formålet er å forenkle arbeidet og sikre skoleeiers ansvar definert gjennom opplæringslovens Side53 33

54 Opplæring i bedrift Noen fakta om fagopplæring Fylkeskommunen har målsetning om at flest mulig som søker videregående opplæring i bedrift får tilbud om læreplass og at flere gjennomfører og består utdanningsløpet. Akershus har hatt en økning i antallet søkere som får læreplass. I fikk 70,7 prosent av søkerne tilbud om læreplass mot 67,3 prosent i Våren initierte Kunnskapsdepartementet sammen med partene i arbeidslivet en bred dugnad for å skaffe flere læreplasser. Samfunnskontrakten ble undertegnet med målsetning om å øke antallet læreplasser med 20 prosent på landsbasis innen Fylkeskommunen har i dag godkjente lærebedrifter i 120 lærefag som kan tilby søkerne opplæring i bedrift. Antall nye lærekontrakter i var 976. Gjestelærlinger er ungdom som er bosatt i et annet fylke, men er lærling i Akershus. Antallet gjestelærlinger var 310, og tallet varierer årlig. 471 elever fra Akershus er lærlinger i andre fylker enn Akershus. I løpet av ble det avlagt 990 fag- og svenneprøver/kompetanseprøver. Av disse besto 92 prosent prøven, og dette er som før. Tallet på løpende lærekontrakter i var Antall lærlinger som avbryter opplæringen har gått markant ned de siste årene. I var det 172 avbrutte kontrakter og dette utgjør sju prosent av kontraktene. Nøkkeltall opplæring i bedrift, fem siste kalenderår Nøkkeltall opplæring i bedrift (5 siste kalenderår) Nye lærekontrakter i Akershus 1) Gjestelærlinger 2) Akershus-lærlinger i andre fylker Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring ) Løpende lærekontrakter ) 1) Lærekontrakt er en skriftlig avtale mellom lærlingen og lærebedriften med forankring i opplæringslovens 4-5 2) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 3) Foreløpige tall Antallet elever som går i yrkesfaglige utdanningsprogrammer har vært synkende de siste to årene. Samtidig har det vært en økning i antallet søkere til læreplass i bedrift. I skoleåret -13 var det elever som begynte i programområdene på Vg2. Over 43 prosent av elevene søkte på opplæring i bedrift. Side54 34

55 Hva søkte elever på Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram ,2 prosent (over 1 000) av elevene søkte opplæring i bedrift, 32 prosent søkte påbygging til generell studiekompetanse og 8,5 prosent søkte hverken skole eller bedrift. Det har vært en økt interesse for søking til lære. De resterende 16,3 prosent er enten inne i et tre-årig skoleløp eller har søkt omvalg på Vg2. Lærlingundersøkelsen Undersøkelsen gjennomføres hvert år og består av et sett med spørsmål som har til hensikt å måle læringsmiljøet i opplæringsbedriftene. Spørsmålene har flere temaer og omhandler bl.a. trivsel, læring og veiledning. Figuren viser et utdrag av hvilken oppfatning lærlingene har av sitt læringsmiljø. Lærlingeundersøkelsen Resultatene viser at det er lite mobbing, høy motivasjon og høy trivsel. Veiledning og tilrettelegging av opplæringen scorer noe lavere. 5 er mest positivt og 1 er mest negativt. 460 praksiskandidater og lærlinger møtte opp ved fag- og svennebrevutdelingen i mars for å motta sitt fag- eller svennebrev. Kandidater med følge utgjorde totalt over frammøtte i Oslo kongressenter. Side55 35

56 Kompetanseheving for prøvenemndsmedlemmer/faglige ledere Ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av fag- og svenneprøve er lagt til prøvenemnder på regionalt nivå. Prøvenemndene oppnevnes av Akershus fylkeskommune etter forslag fra partene i arbeidslivet. Akershus fylkeskommune har 489 nemndsmedlemmer som er fordelt på 88 ulike fag. Fylkeskommunen har det formelle ansvaret for at fag- og svenneprøven blir gjennomført på en forsvarlig måte. Opplæringsloven peker også på ansvaret fylkeskommunen har for å sikre nemndsmedlemmer tilstrekkelig faglig vurderingskompetanse, som er nødvendig for avvikling av fag- og svenneprøven. I denne sammenhengen jobber vi aktivt med å utvikle og kvalitetssikre prøvenemndsarbeid gjennom kurstilbudene, faglig fora, fagrettet samling, stykkeprøve, og tilsyn underveis. I løpet av har 756 aktører innen fag- og yrkesopplæring deltatt i kompetansehevende tiltak. Av disse var 251 prøvenemndsmedlemmer og 505 faglige ledere/instruktører i lærebedrift. Kompetanseutvikling av lærere Videreutdanning Den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning gir mer fleksibilitet enn tidligere og skoleeier får i større grad anledning til å velge egne studieplasser ut fra lokale behov. Høsten startet 81 lærere på denne statlige videreutdanningsordningen. Finansieringen av frikjøp, det vil si fordelingen mellom staten, skoleeier og den enkelte lærer, er samtidig endret til prosent. Alle yrkesfaglærere som mangler praktisk pedagogisk utdanning har fått tilbud om dette. Ordningen med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som ble etablert gjennom Lederutvalget på Romerike, videreføres høsten og omfatter rundt 30 lærere fra hele fylket. Studietilbudet dekkes over høgskolens egen ramme. Etterutdanning Fra høsten 2011 ble det igangsatt forsøksordning med veiledning av nye lærere i de fylkeskommunale skolene. Skoleåret -13 omfatter ordningen 150 nye lærere og 94 veiledere. Høyskolen i Oslo og Akershus og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er begge aktive medspillere og samarbeidspartnere når det gjelder bidrag på fellessamlinger for veiledere og/eller nye lærere og med tanke på å få etablert god praksis innenfor dette nye og viktige satsingsområdet for skoleeier. I forbindelse med Ny GIV Overgangsprosjektet arrangerer Akershus fylkeskommune egne etterutdanningskurs i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter for utvalgte lærere på ungdomstrinnet og i videregående. I deltok om lag 300 akershuslærere på disse kursene, og de ga meget positive tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Skoleledere Seks mellomledere fortsatte på BIs masterprogram i skoleledelse i. Tilbudet videreføres i lys av rekrutteringsbehov og supplerer tilbudet knyttet til Rektorskolen, som er et statlig tilbud under «Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2015». Side56 36

57 Kompetanseheving for rektorer og andre skoleledere inngår i fylkeskommunens generelle strategi for lederutvikling og er nevnt som tiltak i den fylkeskommunale strategien «Mer tid til det som gjelder». Nytilsatte rektorer uten formell skolelederkompetanse skal gjennomføre «Rektorskolen». Øvrige skoleledere og lærere kan også søke dette studiet. For å sikre gjennomføring og gode rammer rundt studiet, gir skoleeier frikjøp for de av våre mellomledere i skolen som kommer med på «Rektorskolen». En rektor og syv mellomledere startet utdanning på Rektorskolen høsten. Regionale fagnettverk Vi har 37 fagnettverk som ledes av egne fagkoordinatorer, og alle har gjennomført minst to samlinger hver i. Fagnettverkene står sentralt i skoleeiers sprednings- og kompetanseoverføringsstrategi. Hensikten er å samle lokale behov og prioriteringer og spre ny kunnskap og erfaringer til øvrige lærere og fagkolleger som ikke direkte er involvert i den sentrale etter- og videreutdanningen. Fagnettverkene blir finansiert med fylkeskommunale kompetansemidler. Partnerskap med utdanningstilbydere Fortsatt arbeid med implementering av modell for samarbeid mellom utdanningstilbydere og skoleeier har stått sentralt i fylkesrådmannens kontakt med bl.a. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i. Sammen med HiOA har skoleeier etablert tre profilerte praksisskoler, som skal utarbeide tydelige krav og rammer rundt praksisopplæringen og veiledning av nye lærere. I arbeidet for å styrke koblingen mellom teori og praksis for praksisstudentene har Universitetet i Oslo etablert en ordning med «Universitetsskoler». Fem av våre videregående skoler har fått status som Universitetsskole, og skal samarbeide tett med rektorprogrammet på Universitetet i Oslo om praksisstudenter og øvrig forsknings- og utviklingsarbeid. IKT i opplæringen Felles standard og bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har siden 2009 disponert bærbar PC. «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen» ble utarbeidet i Standarden beskriver hva eleven kan forvente av opplæring i og bruk av læringsplattform, digitale læremidler og verktøy i opplæringen. På det overordnede nivå har alle elever tilgang til læringsplattformen it s learning, digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase. Bruk av fagspesifikke digitale læremidler ut over dette styres i stor grad av den enkelte skole. Skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammer, men det er forskjeller mellom skolene på omfanget og i hvilket omfang de er tatt i bruk. Digitale Innovatører og Læringsarena (NDLA) For å bistå skolene i arbeidet med å implementere bruk av IKT i alle fag og realisere «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen», har fylkeskommunen videreført ordningen med frikjøp av 5 medarbeidere - Digitale Innovatører Akershus - DinA. Disse tilbyr bistand og kurs på bestilling fra skolene, samtidig som de jobber inn mot de etablerte fagnettverkene. DinA er et lavterskeltilbud som skolene skal oppleve som nyttig og treffsikkert. I første halvdel av var aktiviteten høy, mens DinA var mindre etterspurt i høsthalvåret. Side57 37

58 Fylkestinget vedtok i november 2011 at Akershus fylkeskommune skulle gå ut av NDLAsamarbeidet, med virkning fra , i tråd med vedtektene i NDLA. Fylkeskommunen har nå avsluttet sin økonomiske deltakelse i NDLA etter skoleåret , men til tross for dette vil skolene i praksis fortsatt ha tilgang på innholdet. Statistikken fra har vist en markant økning i bruk i Akershus. Flere administrative systemer Det er jobbet videre med kompetanseutvikling i de videregående skolene for å få en effektivisering av og bedre kvalitet i det administrative arbeidet. Nye brukerveiledninger knyttet til et Sats-årshjul med mål om kompetanseheving pr. skole ble presentert i lederutvalgene i høst. Det har vært avholdt fellessamlinger med inntakskontoret vår og høst, samt at det har vært holdt modulbaserte workshops gjennom hele året. Arbeidet med et nytt felles skoleadministrativt system for alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune startet opp igjen høsten og hvert fylke er representert med en fylkesteamleder. Kjerneteamene har jobbet med kvalitetssikring av kravspesifikasjon og det har vært en prekvalifisering av leverandører. Invitasjon til dialogfasen ble sendt ut Foreløpig anslag er at anbudsprosessen skal være ferdig i løpet av høsten Internasjonalisering Internasjonale prosjekter ved skolene Alle fylkeskommunens videregående skoler deltar i større eller mindre grad i internasjonale prosjekter og aktiviteter, og det totale antall prosjekter/aktiviteter har holdt seg på omtrent samme nivå over flere år. Antall internasjonale prosjekter ved videregående skoler År Prosjekter/ aktiviteter Elever involvert Lærere involvert Fylkeskommunens internasjonale strategi for har som mål å øke skolers deltakelse i EUs utdanningsprogrammer som Comenius og Leonardo da Vinci. Skolene deltar i stor grad i disse programmene, men deltakelsen er generelt høyere blant studiespesialiserende utdanningsprogram enn yrkesfaglige. I den forbindelse har avdeling for videregående opplæring tatt et initiativ overfor Nesodden, Eidsvoll, Bleiker og Bjørkelangen videregående skoler om et samarbeid om utplassering av elever i helsearbeiderfaget. I fikk skolene innvilget en felles prosjektsøknad om EU-midler, og i 2013 vil 16 elever fra de fire skolene være utplassert i Frankrike i tre uker. Side58 38

59 Siden 2009 har fylkeskommunen driftet et internasjonaliseringsnettverk bestående av ressurspersoner for internasjonalisering ved den enkelte skole. Det ble arrangert to samlinger for dette nettverket i. Det har blitt utlyst søkbare midler til internasjonale prosjekter ved skolene og 20 skoler har fått tilskudd til totalt 35 prosjekter. Midlene har blitt brukt både til toppfinansiering av prosjekter med ekstern finansiering (f.eks. fra EU) og prosjekter uten annen ekstern finansiering. Arbeidet med internasjonalt ungdomsnettverk (AFK-Ung), der ungdommer har representert Akershus på møter i inn- og utland, ble i lagt ned av fylkestinget. Dette arbeidet vil bli videreført av fylkeselevrådet som vil være operativt fra skoleåret Internasjonale prosjekter i fagopplæringen Internasjonalisering i fagopplæringen består hovedsakelig av mobilitetsprosjekter for lærlinger, instruktører og nyutdannede fagarbeidere. Dette er et samarbeid med Oslo kommune, utdanningsetaten. Målsetningen er å styrke deltakernes formelle og uformelle kompetanse gjennom språkkurs og arbeidspraksis i et annet europeisk land. Omfanget av internasjonale prosjekter i fagopplæringen Utplassering År Deltakere Land Fag Uker Utviklingsarbeidet fortsatte i med fokus på å styrke vurdering av påvirkningseffekter av mobilitetsprosjekter på lærlingenes læretid og fokus på å forenkle administrativt arbeid knyttet til organisasjon av prosjekter. Dette førte til vår deltagelse i det Leonardo da Vinci finansierte prosjektet «Identifying and assessing non-formal and informal learning in mobility projects» og prosjektet YOMTOOL. «Leonardo da Vinci» har innvilget finansiering av prosjektet «Enhancing the European Dimension of Vocational Training», som har som formål utplassering av 45 norske lærlinger for 4 eller 13 ukers arbeidspraksis i Frankrike, Irland, Italia, Spania, Storbritannia, Tyskland og Østerrike i perioden juni mai Opplæring for voksne Akershus fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne over 25 år, som har fullført grunnskole eller tilsvarende, og som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne tas inn i videregående opplæring etter søknad, og kandidater med rett til voksenopplæring tilbys kostnadsfri realkompetansevurdering og videregående opplæring. Realkompetanse er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Den videregående opplæringen for voksne foregår i hovedsak ved de videregående skolene i fylket. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. Side59 39

60 Per var det kandidater som mottok opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er en nedgang fra 2011 da det var voksene elever i Akershus. En grunn til nedgangen kan være et strengere krav til dokumentasjon av grunnskole og at søkere med tidligere utdannelse ikke fikk tilbud om opplæring i like stor utstrekning som tidligere. At det ikke er mulig å kreve forkunnskaper i norsk og/eller engelsk ved inntak til videregående skole har resultert i økt behov for supplerende fagnorsk, norsk og engelsk. Antall voksne søkere og voksne i opplæring, Søkere Søkere med voksenrett/ fullføringsrett Realkompetansevurderte Minoritetsspråklige søkere Voksne i opplæring pr Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum I ble det vedtatt endringer i rutinene for opplæring. Inntaket og rettsvurdering gjøres nå sentralt og fylket sees under ett. Det er også innført krav om elektronisk søking. Målet er at det fra i større grad skal være mulig å rapportere på tall for gjennomført og bestått for voksenopplæringen. Opplæring innen kriminalomsorgen Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringen for innsatte ved fengslene Ila og Ullersmo (inkl. Krogsrud) i regi av henholdsvis Rud og Jessheim videregående skoler. Det gis opplæring både på grunnskole- og videregående skole nivå, samt diverse kurs. Fengslene stiller til rådighet lokalene opplæringen foregår i. Staten, via Hordaland fylkeskommune refunderer 100 prosent av driftsutgiftene innenfor godkjent ramme. I vedtok Akershus fylkeskommune «Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen ». Fagskoler Fylkeskommunene overtok drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene i 2010 og skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Omfanget av fagskoleutdanning har økt gradvis i Akershus de seneste årene, og spesielt innen pleie- og omsorgssektoren har kommunene etterspurt tertiærutdanning for fagarbeidere. Pr. er det totalt seks godkjente fylkeskommunale utdanningstilbud i Akershus, henholdsvis tre innen helse- og oppvekstfag og tre innen tekniske fag. I tillegg er ytterligere utdanninger under utarbeidelse i tett samarbeid med relevante bransjer. Det ytes også fylkeskommunalt tilskudd til tre private tilbydere av fagskoleopplæring innen helse- og oppvekstfag. Majoriteten av studentene med bostedsadresse i Akershus gjennomfører fagskoleutdanning lokalisert i andre fylker. Dagens organisering innebærer at Akershus fylkeskommune kan drive fagskoletilbud lokalisert i Akershus, mens det er Fagskolen Innlandet som formelt er tilbyder. Fylkestinget vedtok i sak 119/12 «Framtidig organisering av fagskole i Akershus» å forhandle med Oslo kommune om etablering av felles fagskole. Side60 40

61 Fagskoler, økonomi Fagskoler - økonomi (tall i kr) Statstilskudd tekniske utd. *) Statstilskudd helse utd *) Endring i statstilskudd fra 2010 til 2011 skyldes at tidligere private fagskoler med nasjonalt nedslagsfelt og studentgrunnlag er tilbakeført staten for 2011 Finansieringen av tekniske fagskoler følger særskilt fordeling utenfor utgifts utjevningen, mens helseog oppvekstfag tildeles som øremerkede midler. Det er varslet en avklaring om framtidig fordelingsprinsipp i KOSTRA-tall for videregående opplæring Statistisk sentralbyrås KOSTRA-database inneholder en mengde nøkkeltall og grunnlagsdata, som gir et godt grunnlag for å sammenligne ressursbruk, produktivitet og dekningsgrad for tjenestene. I det følgende presenteres noen relevante sammenligninger for fire av østlandsfylkene de tre siste årene (sortert stigende i forhold til siste år ). Landsgjennomsnittet er også tatt med. Ressursbruk ved å drive videregående opplæring For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles Økonomisk belastning ved å drive videregående opplæring. Dette er et begrep/nøkkeltall som består av netto driftsutgifter eksklusiv utgifter og inntekter ved gjesteelever og gjestelærlinger. Økonomisk belastning ved å drive videregående opplæring, kr pr. elev Kilde: SSB, KOSTRA-databasen Akershus, Buskerud og Østfold viser økning i utgiftsnivået fra foregående år. Det gjør også landsgjennomsnittet. Oslo viser nedgang hvert av årene i perioden. Side61 41

62 Figuren viser disse utgiftene pr. elev. Akershus ligger i hverken spesielt høyt eller lavt når det gjelder utgiftene pr. elev sammenlignet med de andre østlandsfylkene. Utgiftene for Akershus fylkeskommune ligger kr under landsgjennomsnittet og lå i på kr Utgiftsnivået steg fra 2011 til med kr Buskerud og Østfold har også økning i sitt utgiftsnivå fra siste år, mens Oslo kan vise til en nedgang. Landsgjennomsnittet i ligger på kr Buskerud og Østfold har en høyere økonomisk belastning når kjøp og salg av opplæringstjenester gjennom ordningen med gjesteelever og gjestelærlinger tas ut. Dette betyr at de selger mer opplæringstjenester enn de kjøper. Ressursbruk knyttet til utdanningsprogrammer Hvis man ser man på netto driftsutgiftene (økonomisk belastning) knyttet til studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, blir bildet slik som følgende to figurer viser. Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram, kr pr. elev Kilde: SSB, KOSTRA-databasen Det er ikke stor forskjell i utgiftsnivået mellom de fire fylkene, og de ligger alle ikke langt fra landsgjennomsnittet. Side62 42

63 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogram, kr pr. elev Kilde: SSB, KOSTRA-databasen På yrkesfaglige utdanningsprogram er forskjellen større enn for studieforberedende. Akershus er dyrest av de fire, og ligger også over landsgjennomsnittet. Akershus ligger under landsgjennomsnittet, når det gjelder enhetskostnader for studieforberedende utdanningsprogram med en kostnad på kr pr. elev. Landsgjennomsnittet er på kr For yrkesfaglige utdanningsprogram er Akershus blant de som har høyest enhetskostnad av de utvalgte østlandsfylkene, med kr , som er over landsgjennomsnittet på kr Kostnadene viser for Akershus en økende tendens både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Akershus er blant de fylkene som har en forholdsmessig høy andel elever i studieforberedende utdanningsprogram og tilvarende lav andel i yrkesfaglige utdanningsprogram. Bare Oslo har en enda skjevere prosentfordeling. Side63 43

64 Andel elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram Kilde: SSB, KOSTRA-databasen Akershus og Oslo har tradisjonelt sett hatt en høy andel elever på studieforberedende utdanningsprogram. På landbasis er det omtrent likt fordelt. KOSTRA gir mulighet for å gå inn på nøkkeltall knyttet til hvert enkelt utdanningsprogram. Det er imidlertid viktig å være klar over at sammenligning mellom fylkene kun basert på tallstørrelser i KOSTRA, i flere tilfeller kan gi misvisende konklusjoner. Her må man ikke utelukke at fylker kan ha en ulik praksis ved føring av regnskapstall på funksjoner, som kan medføre avvik i nøkkeltallene. Det er nødvendig å innhente ulike forklaringsvariabler utenom KOSTRA for å kunne gi en nærmere analyse av forskjellene. Dette gjelder forhold som lønnsnivå, antall pedagogiske årsverk, oppfyllingsgrad, antall elever pr. lærerårsverk m.m. Side64 44

65 Tannhelse Målene for tannhelsetjenesten er nådd. Tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer er bedre enn året før og på nivå med sammenlignbare fylker (Øst-Norge). Om lag personer i prioriterte grupper er under tilsyn av tannhelsetjenesten, eller mer enn hver fjerde innbygger. Det er behandlet totalt pasienter og det er flere enn året før. Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet pr. innbygger og i forhold til prioriterte grupper. Eneste fylke som bruker mindre enn Akershus er Oslo. Oppgaver og ansvar Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i : 3,3 prosent (i ,4 prosent). Tannhelsetjenesten omfatter 4 tannhelsedistrikter med 36 klinikker (medregnet 9 klinikker på sykehjem, sykehus og fengsler). Virksomheten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Det er registrert om lag personer under tilsyn i i prioriterte grupper. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling. Tannhelsetjenesten har koordineringsansvar for all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket. Mål og måloppnåelse Tannhelsen for 5-, 12- og 18-åringer er lik eller bedre enn gjennomsnittet for Øst-Norge *) Resultatene for AFK for er blitt noe bedre sammenlignet med tallene for Når det gjelder sett opp mot Øst-Norge, er andelen kariesfrie tenner for 5 åringer, litt lavere for AFK med 81,2 prosent mot 82,7 prosent. Tenner med karieserfaring for 18-åringer er noe lavere for AFK med 3,7 mot 3,8, mens for 12- åringer er AFK helt på samme nivå som Øst-Norge. Andelen 5- og 12-åringer med 5 eller flere hull er lavere enn året før Målet er nådd. Andelen 5-åringer med 5 eller flere hull utgjør under 6 prosent og er på samme nivå som i Andelen 12-åringer med 5 eller flere hull utgjør 3 prosent, og er lavere enn i Tannhelseresultatet (tenner med karieserfaring) for 18-åringer er utjevnet mellom distriktene Målet er ikke nådd. Snittet for 18-åringer har for en minimal differanse, med svingninger fra 3,3 tenner til 4,6 tenner med karieserfaring pr. person. Mellom distriktene som har færrest hull og flest hull, har avstanden økt fra 2011 til, fra 1,1 til 1,3 i differanse. Dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) for de prioriterte grupper er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge **) Det er ferdigbehandlet flere i enn i Økningen er i første rekke på gruppe A (barn og ungdom 0-18 år). Antall personer i den største gruppen (3-18 år) har til sammenligning økt med 873 personer. Dekningsgraden for andel tilsyn for de prioriterte gruppene var for : gruppe A 94,8 prosent, gruppe B 94,8 prosent, gruppe C1 72,3 prosent, gruppe C2 25,0 prosent og gruppe D 65,2 prosent. Når en sammenligner med Øst-Norge ser en at AFK er på samme nivå for alle gruppene, med unntak av gruppe D, der gjennomsnittet for Øst-Norge ligger på 75,9 prosent. 45 Side65

66 Andel 12-åringer undersøkt/behandlet de tre siste år er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge Det nevnes at antall 12-åringer som er undersøkt/behandlet har gått noe opp, med litt over 200 personer, fra 2011 til. Andelen undersøkt/behandlet de siste tre år i AFK ligger nå en del over gjennomsnittet for Øst-Norge, med 92,3 prosent mot 78,3 prosent. Netto driftsutgifter pr. prioritert pasient er lavere enn gjennomsnittet for fylkene i Øst-Norge Netto driftsutgift pr. prioritert pasient ligger på kroner 1 341, som er lavere enn gjennomsnittet for fylkene i Øst-Norge på kroner *) Øst-Norge omfatter i KOSTRA fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland **) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging. Prioriterte grupper: Gruppe A: Barn og ungdom 0-18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år Gruppe C1: Eldre og uføre i institusjon Gruppe C2: Eldre og uføre i hjemmesykepleie Gruppe D: Ungdom år Side66 46

67 En god tannhelse starter tidlig i livet! Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom i Akershus Det er satt som mål at tannhelsen, målt ved kariessituasjonen for 5-, 12- og 18-åringer, skal være lik eller bedre enn gjennomsnittet for Øst-Norge. Andelen 5-åringer med kariesfrie tenner var på 81,2 prosent i. Det er et bedre resultat enn året før da resultatet var 79,8 prosent. For 12- og 18-åringene er målet satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Her er resultatet for 12-åringer et gjennomsnitt på 0,9 tenner og for 18-åringer 3,7 tenner med karieserfaring. Dette er en bedring sammenlignet med året før. Hovedinntrykket de siste årene er stabil tannhelsesituasjon for de tre aldersgruppene. Sammenholdt med de øvrige fylkene i gruppen Øst-Norge er resultatet i Akershus for 5 åringene på linje med Øst-Norge, mens det er noe bedre for 12-åringer og 18 åringer. Nøkkeltall tannhelse - kvalitet Akershus Øst-Norge 2) åringer Andel med kariesfrie tenner 80,1% 79,7% 80,8% 79,8 % 81,2 % 82,7 % 12-åringer Tenner med karieserfaring 1) 1,1 1,2 1,1 1,0 0,9 0,9 18-åringer Tenner med karieserfaring 1) 3,9 4,0 3,9 3,8 3,7 3,8 1) Karieserfaring vil si at en har erfaring med hull 2) Øst-Norge omfatter i KOSTRA fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Foreløpige tall for (pr. mars 2013) Tilfredsstillende dekningsgrad for prioriterte grupper Antall personer i de prioriterte gruppene A-D, dvs. de som etter tannhelseloven har krav på behandling, utgjorde i. Av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det er 890 flere enn i Andelen under tilsyn er økt i gruppe B og C1, og noe redusert i gruppe A, C2 og D. I alt er personer undersøkt/behandlet i de prioriterte gruppene A-D. Det er flere enn året før. Nøkkeltall tannhelse - kapasitet Akershus Øst-Norge 2) Gruppe Personer under tilsyn (%) 1) A Barn og ungdom 1-18 år 95,8 94,5 94,8 96,6 95,6 95,4 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 91,2 93,6 94,8 91,8 92,5 93,6 C1 Eldre og uføre i institusjon 75,2 78,3 72,3 93,1 96,7 74,8 C2 Personer i hjemmesykepleie 26,1 24,0 25,0 23,8 23,4 23,5 D Ungdom år 74,4 69,5 65,2 79,9 76,8 75,9 1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging 2) Øst-Norge omfatter i KOSTRA fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Foreløpige tall for (pr. mars 2013) Side67 47

68 Den lave dekningsgraden i gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, skyldes bl.a. at mange ikke ønsker å benytte tilbudet fra den offentlige tannhelsetjenesten. I KOSTRA omfatter dessuten totaltallet i gruppen flere personer enn de som rett til fri tannbehandling etter tannhelseloven. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 84,7 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 79,9 prosent i Tallene for Akershus viser fortsatt noe lavere dekningsgrad for gruppe A, C1 og D enn gjennomsnittet for Øst-Norge, mens den er noe høyere for gruppe B og C2. Helsedirektoratet innførte flere kvalitetsindikatorer fra og med 2010 i KOSTRArapporteringen, som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren gir et bilde på hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). I Akershus er 97 prosent av alle 12-åringer undersøkt/behandlet i løpet av siste tre år. Tilsvarende tall for 18-åringer og gruppe B er henholdsvis 93 prosent og 92 prosent. Tallene bekrefter en høy dekningsprosent og lavt frafall. KOSTRA-tall for tannhelse Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (i KOSTRA betyr det Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). I tabellene under har vi valgt å sammenligne Akershus med fylkene Østfold, Buskerud og Oslo, og opp mot KOSTRA-tall for Øst-Norge og tall for landsgjennomsnittet (fylkene sortert stigende i forhold til siste år ). Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn Akershus har driftsutgifter på kr pr. prioritert person under tilsyn, mens tallet for Øst-Norge ligger på kr Akershus ligger nest lavest av de fire østlandsfylkene. Side68 48

69 Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten Akershus har en andel på 87,2 prosent under offentlig tilsyn, omtrent det samme som Buskerud. Tallet for Øst-Norge er 86,4 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 87,8 prosent. Folkehelsearbeid i Tannhelsetjenesten arbeider aktivt med folkehelsearbeid i tråd med fylkeskommunens handlingsplan for folkehelse. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale satsingsområder. Tannhelsetjenesten i Akershus har inngått forpliktende samarbeid med helsestasjonstjenesten og pleie- og omsorgstjenesten i alle kommuner i Akershus. Tjenesten gir opplæring i kosthold og munnhygiene for grupper av ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenesten etter behov. Det er også et nært samarbeid mellom tannhelsetjenesten og sosialtjenesten i alle kommuner. TaFo - tannhelse og folkehelse for innvandrere er et tiltak rettet mot voksne innvandrere og foregår på de kommunale opplæringssentrene. Verdens vanndag arrangeres i form av opplysningstiltak for ansatte, pasienter og pårørende på helsetorgene på Akershus universitetssykehus og Bærum sykehus. Verdens tobakksfrie dag markeres på tannklinikkene, og det arbeides med tobakk- og snusforebygging ved konsultasjoner på tannklinikkene. Det blir gitt undervisning i kosthold og tannhelse for barn i barnehager og på skoler i alle tannhelsedistrikter. Folkehelsekoordinator deltar i ressursgrupper for tobakk og ernæring i regi av fylkesmannen. Det er etablert et landsdekkende samarbeid for folkehelsearbeid hvor fylkestannlege/direktør og folkehelsekoordinator deltar. Side69 49

70 Tannklinikkene blir større og færre I ble det åpnet ny klinikk i Ski med 10 behandlingsrom. Klinikken erstatter Ytre Enebakk og gamle Ski tannklinikk. Det ble foretatt en mindre rehabilitering av Vestby tannklinikk i påvente av en ny og større klinikk sentralt i Vestby. Den nye klinikken er utsatt som følge av behov for ny reguleringsplan i Vestby kommune. Ved utgangen av året disponerer tannhelsetjenesten 36 klinikker. Av disse er 9 små enheter ved sykehus, sykehjem og fengsel. Over en lang periode er det gjennomført en betydelig omlegging av klinikkstrukturen mot færre og større enheter. I 1990 disponerte tannhelsetjenesten 146 klinikker og i er det kommet ned i 36. Større klinikker gir bedre utnyttelse av lokaler og utstyr. De gir et bredere fagmiljø med positiv virkning på kvalitet og kompetanse, og gjør det lettere å rekruttere fagpersonell. Det er ikke planlagt med vesentlig færre klinikker de nærmeste årene. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet TKØ er et IS (Interfylkeskommunalt samarbeid) etter kommunelovens 27 mellom Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold fylker og Oslo kommune. Ved utgangen av var det ansatt åtte personer i til sammen 3,7 årsverk i TKØ. Forskning og utviklingsarbeid har vært TKØ`s hovedsatsing i. TKØ har støttet og bidratt til FOU-prosjekter i fylkeskommunene og i privat tannhelsetjeneste, i tillegg til å gjennomføre egne undersøkelser/forskningsaktiviteter. TKØ har etablert et prosjektteam med tannlege, tannhelsesekretær og psykolog for utredning og behandling av personer med odontofobi, torturofre og voldsutsatte. Tilsvarende er etablert i de andre regionale kompetansesentrene. TKØ lanserte i et egenprodusert e- læringsprogram om smittevern på tannklinikker. I tillegg har nettstedet tre andre e-læringsprogrammer. Sykefraværet i tannhelsetjenesten går ned Det har vært jobbet systematisk med å redusere sykefraværet siden Det er nå en reduksjon i sykefraværet på 1,7 prosentpoeng (fra 10,1 prosent i 2011 til 8,4 i ). Bruk av egenmeldinger utgjør 1,3 prosent og er uforandret sammenlignet med året før, mens legemeldt sykefravær av lengde dager er redusert (fra 5,4 prosent til 4,8 prosent). Den største reduksjonen i langtidssykefravær finnes hos kvinner i aldersgruppen år som har hatt en nedgang på 5,1 prosentpoeng sammenlignet med 2011 (fra 10,2 prosent til 5,1 prosent). Tiltakene som ble satt i gang for å redusere sykefraværet i 2010, har vært videreført i 2011 og. Dette inkluderer bl.a. tiltak innenfor ergonomi, opplæring for alle ansatte knyttet til området «helsefremmende arbeidsplasser og økt jobbnærvær» og én times felles gåtur i arbeidstiden, én gang i måneden. Tannhelsetjenesten har utarbeidet en handlingsplan for inkluderende arbeidsliv med en overordnet målsetting om å redusere sykefraværet med 10 prosent i løpet av perioden Virksomheten har i tråd med de overordnede rutiner for oppfølging av sykefravær satset systematisk på oppfølging av sykmeldte på alle nivåer og håper at sykefraværet reduseres ytterligere i Utfra at en etter første år ligger på en sykefraværsreduksjon på 16,9 prosent sammenlignet med 2011, har tannhelsetjenesten stor tro på at en skal nå målet om en reduksjon tilsvarende 10 prosent over to år sammenlignet med Side70 50

71 Samferdsel og transport Kollektivtrafikken i Akershus hadde god passasjervekst og økt markedsandel også i. Antall kollektivreiser i Akershus og mellom Akershus og Oslo økte med 7,6 prosent fra Økningen i biltrafikken var på 2,1 prosent, mens befolkningsøkningen var på 1,8 prosent. Kollektivandelen av alle motoriserte reiser gikk opp fra 20 til 21 prosent. Det har i vært et fortsatt fokus på gang- og sykkelveier tilknyttet skolene. Tiltak knyttet til gåing og sykling har god effekt for både miljø og folkehelse. Oppgaver og ansvar Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i : 24,8 prosent (i ,4 prosent) Akershus fylkeskommune har et lovpålagt ansvar for all planlegging, samordning og økonomisk styring av fylkesveier og kollektivtrafikken i Akershus. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) og fullfinansieringen av skoleskyss for elever etter bestemte kriterier. Fylkeskommunen fastlegger de overordnede føringene på hvilket kollektivtilbud som tilbys i fylket. Det praktiske arbeidet og organiseringen tilrettelegges av Ruter AS, som eies av Akershus fylkeskommune med 40 prosent og Oslo kommune med 60 prosent. Av eiernes tilskudd til Ruter av egne midler utgjør Akershus fylkeskommunes andel 38,6 prosent. I tillegg kommer midler fra Oslopakke 3. Fylkeskommunen har en samarbeidsavtale med Statens vegvesen Region øst (SvRø). SvRø er fylkeskommunens veiadministrasjon, og utfører arbeid med praktisk planlegging. All drift og vedlikehold konkurranseutsettes. Det settes årlig av midler til flere investeringsprosjekter. Mål og måloppnåelse Bedret framkommelighet for alle trafikantgrupper Det er reasfaltert 229,5 km fylkesvei og 11 km gangvei i. Andre indikatorer foreligger ikke. 50 km gang- og sykkelvei er inspisert og utbedret i henhold til veinormalstandard Det er utført tiltak i etter sykkelvei inspeksjon på 27 km av veinettet. Kollektivandelen i Akershus er økt med 1 prosentpoeng fra 2011 til Kollektivtrafikkens andel av motorisert trafikk har økt fra 20 til 21 prosent. Gang- og sykkelveinettet er utvidet med 2,8 km Gang- og sykkelveinettet er utvidet med 3,3 km. Trafikksikkerhetsinspeksjon av de farligste fylkesveiene er gjennomført. Det utføres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon på 37,6 km av fylkesveinettet i Det er utført strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon på 26,5 km av fylkesveinettet. Gang- og sykkelveinettet er utvidet med 1,8 km, der gang og sykkelveien ligger innenfor en avstand på 4 km til skoler Gang- og sykkelveinettet innen en avstand på 4 km til skoler er utvidet med 1,2 km. Flere tiltak er startet opp med fullføring i Det skal i gjennomføres en mulighetsstudie for etablering av gul stripe og midtskillere på fylkesveier Det er gjennomført en mulighetsstudie for etablering av gul stripe og midtskillere i. Alle nye kollektivterminaler skal ha universell utforming Fetsund stasjon er utbedret i. Samtlige nye stasjoner på Kolsåsbanen er utformet etter krav til universell utforming. 51 Side71

72 Kolsåsbanen åpnes fram til Gjønnes i oktober Gjønnes stasjon ble åpnet Andel av innbyggerne i Akershus som er fornøyd/meget fornøyd med kollektivtilbudet har økt til 55 prosent Andel innbyggere som er fornøyd/meget fornøyd med kollektivtilbudet var 58 prosent i. Bakerst i årsrapporten finnes kart med oversikt over fylkesveier i Akershus. 52 Side72

73 Kollektivreiser, sykling og gåing gir bedre miljø og god helse Nøkkeltall samferdsel Endring i % Veitrafikk Trafikkvekst i Akershus (%) 1) 1,0-1,3 1,5 1,8 2,1 Trafikkvekst på landsbasis (%) 1,3 0,5 1,1 1,5 1,7 Biler gjennom bompengeringen pr. døgn ,4 Antall drepte i trafikken i Akershus ,0 Antall skadde fotgjengere og syklister 2) ,3 Fylkesveier og riksveier Fylkesveier (km) 3) ,5 0,0 Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) 204,0 210,6 220,4 4,7 Riksveier (km) 419,0 415,7 415,8 0,0 Gang og sykkelveier langs riksvei (km) 64,0 65,0 67,0 3,1 Kollektivtrafikk Millioner rutekilometer for bussruter 27,2 27,2 27,8 28,7 30,0 4,5 Akershus fylkeskommunes tilskudd til Ruter i forhold til Ruters totale inntekter (%) 4) 11,0 10,4 9,8 10,3 12,9 25,2 Transport for funksjonshemmede Tilskudd TT-tjenesten (mill. kr) 40,4 42,3 42,3 45,0 46,0 2,2 Antall TT-brukere ,0 1) Trafikkveksten er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomsnittlig hvert døgn passerer tellepunkter i løpet av et år på riks- og fylkesveier 2) Kilde: SvRø. Avvik i 2009 skyldes bl.a. at politiet ikke hadde kapasitet til å registrere alle personskadeulykker 3) Inkl. armer/ramper 4) Endret inntektsføring fra. Av eiernes tilskudd til Ruter av egne midler utgjør AFK's andel i 38,6 prosent. Kollektivtrafikk Kollektivtrafikkveksten er høyere enn veksten i biltrafikken Et effektivt, helhetlig og attraktivt transportsystem i Oslo- og Akershusregionen er en viktig forutsetning for en konkurransedyktig region. Antall reisende på regionbuss og båt har økt betraktelig de siste årene, og i ble det foretatt totalt 50,8 millioner reiser. Totalt sett har det vært en positiv utvikling i antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus over flere år, men veksten har vært særlig høy etter I hadde kollektivtrafikken en vekst på 7,6 prosent. Veksten i biltrafikken var på 2,1 prosent. Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus har økt totalt med 40 prosentpoeng siden Biltrafikken i samme periode økte med 20 prosentpoeng. Befolkningsveksten har til sammenligning vært på nesten 20 prosentpoeng. Side73 53

74 Trafikkvekst i Akershus, *) *) Indeksutvikling i Akershus, år 2000 = 100 Kilde: Ruter AS Relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport og vognkilometer fra 2000 til, med år 2000 som referanseår. Vognkilometer er sum antall km kjørt i rute. Ruters markedsandel av den motoriserte trafikken i regionen økte fra 31 prosent i 2011 til 33 prosent i. Oslos andel i ble på 45 prosent, mens den i Akershus ble på 21 prosent, en økning på 1 prosentpoeng både i Oslo og Akershus. Enklere pris- og sonestruktur gjennomført var det første hele år med enklere pris- og sonestruktur. De foreløpige erfaringene viser en merkbar økning i tilfredsheten både med forenklingen og reduserte billettpriser. Redusert prisnivå for de lengre reisene har sannsynligvis også bidratt til den sterke trafikkveksten. Dette vil vi imidlertid først kunne få nærmere innsikt i når en første evaluering og analyser foreligger. Evalueringen skjer i samarbeid mellom Ruter og NSB, og ventes å foreligge våren Nye billetter er tatt i bruk I 2011 ble elektroniske kollektivtrafikkbilletter innført. Ved utgangen av ble elektroniske billetter benyttet ved 98 prosent av reisene i Oslo og Akershus og det var aktive reisekort i bruk. Dette tilsvarer 0,6 kort pr. innbygger i Akershus og Oslo. Ruter lanserte den første mobilbilletten i første omgang for enkeltbilletter. Periodebilletter som mobilbillett vil bli lansert tidlig i Mobilbilletten gjør billettkjøp langt mer tilgjengelig, uavhengig av kommisjonærtettheten. På sikt ønsker Ruter å avvikle billettsalget ombord helt. Dette øker sikkerheten for førerne og samtidig øker effektiviteten ved at oppholdstiden på stoppestedene reduseres. Side74 54

75 Kundenes tilfredshet med kollektivtilbudet og Ruters omdømme Ruter måler også tilfredshet blant de reisende om bord i transportmidlene. Kundetilfredsheten er på 91 prosent i for Ruter totalt (Oslo og Akershus), en nedgang på ett prosentpoeng. Kundetilfredsheten i Akershus er på 96 prosent, som er samme resultat som i Båtkundene er mest fornøyde, med en kundetilfredshet på 98 prosent i. Holdninger og reisevaner til innbyggerne i Oslo og Akershus kartlegges jevnlig. 79 prosent av innbyggerne i Akershus har et positivt inntrykk av Ruter. Dette er en nedgang på 1 prosentpoeng fra Universell utforming Kravet til universell utforming er lagt til grunn i alle nye investeringsprosjekter, og er krav til busser ved nye anbud. Dette omfatter blant annet store prosjekter som Kolsåsbanen, nye terminaler som Nesodden kollektivterminal og mindre nyetableringer og oppgradering av eksisterende holdeplasser og terminaler. Tilgjengelighet for alle brukergrupper er viktig i arbeidet for å redusere behovet for privatbil. Kollektivtransporten bidrar til klima- og miljøforbedringer Akershus fylkeskommune bidrar gjennom Ruters virksomhet med å redusere klimagassutslipp og miljøbelastningene i hovedstadsområdet knyttet til lokal luftforurensing, samt støy og reduksjon av trafikkulykker. Målet er å bidra til en trafikkutvikling der en stadig større andel av reisene skjer kollektivt. For Kolsåsbanen, som er elektrisk drevet, er forholdstallet langt større. Ruter stiller strenge utslippskrav til operatørene av busser og båter i Akershus. Noen nøkkeltall om status i : Totalt 232 busser kjører på biodiesel i sommerhalvåret i Akershus. For øvrig kjører alle dieselbussene med 7 prosent biodiesel. Det totale antallet busser i Akershus var omtrent biogassbusser trafikkerer mellom Bærum og Oslo. 22 biogassbusser trafikkerer mellom Oppegård og Oslo. 51 busser går på naturgass blant annet til Fornebu. 78 prosent av bussparken tilfredsstiller nå de strengeste kravene til utslipp av lokal luftforurensning (Euro 5). Naturgass står for 73 prosent av drivstofforbruket på Nesoddsambandet. Testing av hydrogenbusser i rutetrafikken har startet. Omfattende forbedringer i trafikktilbudet Ruteplanleggingen i Akershus skal bygge opp om målene i Samferdselsplan for Akershus med vekt på at «En større andel av transport gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange». Trafikkgrunnlaget er svakt i spredtbygde områder i Akershus. Det skal minimum tilbys et grunnrutetilbud som vil bestå av faste skoleruter supplert med bestillingstransport. Budsjettrammene for ga grunnlag for en reell styrking av trafikktilbudet, vesentlig via bompenger fra Oslopakke 3. Midlene gikk i hovedsak til frekvens- og kapasitetsøkning for buss til Søndre Nordstrand/Oppegård og Fornebu, frekvensøkning på Røabanen, drift til T- banen til Gjønnes/Bekkestua (Kolsåsbanen). Noen av de største forbedringene kom likevel som ledd i omprioriteringer i ressursinnsatsen ved jernbanens markerte tilbudsstyrking i aksen Drammen - Eidsvoll fra Økt kapasitet og høyere og jevnere frekvens på toget gjorde det mulig å foreta flere av de prinsipielt ønskede omleggingene med mer mating til tog. Dette ga færre oslorettede busser parallelt med toget. Frigjorte bussressurser ble satt inn for å øke frekvens lokalt. Side75 55

76 Det skal bli attraktivt å reise kollektivt for stadig flere, også utenom rushtid og for andre formål enn arbeidsreiser. Det er for tidlig å evaluere markedsresponsen og se om målet om mer kollektivtrafikk for disse midler er oppnådd. Bestillingstransport som forsøk Akershus fylkeskommune og Ruter har siden 2011 hatt et forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal. I tillegg ble fylkeskommunen tildelt statlige tilskuddsmidler fra ordningen Kollektivtransport i distriktene (KID) for å opprette bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet. Bestillingstransport er et universelt utformet transporttilbud. Det benyttes minibusser som har lavt gulv eller heis slik at det skal være lett for alle å komme om bord. Bussene bestilles dagen i forveien, henter passasjerene hjemme og kjører de til kommunesenteret. Bestillingstransport er et kollektivtilbud som er tilpasset flere reisende enn ordinær rutegående transport. Slik utforming av transporttilbudet vil øke tilgjengeligheten for flere, noe som kan gi positive sosiale og folkehelsemessige effekter. I tillegg vil bestillingstransport et stykke på vei minske behovet for individuelt tilrettelagt transport, slik som TT-ordningen. Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) Formålet med TT-ordningen er at funksjonshemmede som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, skal ha et tilbud om transport til fritidsreiser. TT-ordningen er et ledd i fylkeskommunens arbeid med å bedre innbyggernes mobilitet, velferd og livskvalitet. Ordningen har ca brukere. Totalt ble det brukt 46,5 mill. kr på ordningen i. Ordningen er en drosjebasert individuell dør- til-dør tjeneste og en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonshemminger og ulike behov for transport. Ca. 80 prosent av TT-brukerne i Akershus er over 70 år. Behovet for TTtransport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen. Antallet eldre over 67 år forventes å øke fra til personer fram til 2040 (SSB ). Dette er en økning på nesten 120 prosent. Som følge av forskriftsendringer vedtatt av fylkestinget har brukere med de tyngste funksjonshemmingene fått et bedre TT-tilbud. Dette gjelder rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede, blinde eller synshemmede og personer med bærbart surstoffapparat. Tilbudet om TT-transport til denne gruppen, ca brukere, er økt med omtrent 30 prosent. Endringen vil komme mange av ordningens yngre funksjonshemmede til gode. Som en konsekvens er tilskuddet til øvrige brukere blitt noe mindre. Omfattende skoleskyss Akershus fylkeskommune har skyssansvar for ca grunnskoleelever og elever i videregående skole. Akershus er dermed det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Fylkeskommunens totale kostnader til skoleskyss utgjorde i i underkant av 300 mill. kr. Retten til skoleskyss administreres av Ruter. Spesialtransport av skoleelever er organisert gjennom Ruter. Kostnadene har økt med 53 prosent fra 2007 (104 mill. kr) til 159 mill. kr i. Spesialskyss omfatter både skyss av elever med funksjonsnedsettelse og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud. Det har derfor vært nødvendig å fokusere på effektivisering av kostnadene rundt den administrative organiseringen av skoleskyssen. Innføringen av ny pris- og sonestruktur i kollektivtrafikken fra oktober 2011, med lavere priser i Akershus, ga Ruter lavere billettinntekter. Side76 56

77 Fylkeskommunen kompenserte derfor Ruter for bortfall av inntekter knyttet til skoleskyss i med 20 mill. kr. Drosjetilbudet er en del av kollektivtilbudet I Akershus var det i totalt 623 drosjeløyver og 148 reserveløyver. Samtlige har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. Det forutsettes imidlertid at drosjene returnerer til stasjoneringsstedet etter turer i andre deler av kjøreområdet. Prisene på drosjetjenester er ikke regulert i Oslo og Akershus. Fylkeskommunen har derfor lagt til rette for konkurranse i næringen ved å gi tillatelse til å opprette to nye sentraler i fylket. For å styrke konkurransen i Asker og Bærum ble det vedtatt å overføre til sammen 26 ledige løyver fra Asker og Bærum Taxi til 0-TAXI. Konkurransen på Nedre Romerike har ikke utviklet seg tilfredsstillende da Taxi 3 foreløpig ikke har etablert seg som en synlig aktør i denne regionen. Fylkesveier Fylkeskommunen er den største veieieren i Akershus Akershus fylkeskommune har ansvar for totalt 1816,5 km fylkesvei, og er en viktig aktør for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveinettet. Fylkeskommunen delegerer etter vegloven 9 utførelsen til Statens vegvesen (sams veiadministrasjon). Fylkesveinettet i Akershus utgjør 81 prosent av det samlede fylkes- og riksveinettet i fylket. Aktiviteten i er noe lavere enn vedtatt budsjett. Dette skyldes i hovedsak at prosjektene kommer i gang senere enn det er lagt opp til. Årsaker til dette er at planavklaringer (byggeplan) og arbeid med grunnerverv tar lenger tid enn forventet, samt knapphet på byggherrekapasitet i Statens vegvesen. Veitrafikken i Akershus økte i med 2,1 prosent. Trafikkveksten på landsbasis var 1,7 prosent. Befolkningsveksten i Akershus var samtidig på 1,8 prosent, og på landsbasis 1,3 prosent. Biltrafikkveksten både i landet og i Akershus var større enn befolkningsveksten. Fokus på gående og syklende i Akershus Akershus fylkeskommune har vektlagt arbeid med gang- og sykkelveier i. Totalt ble det bygget 3,3 km nye gang- og sykkelveier, og reasfaltert 11 km gangvei i Akershus. 1,2 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig langs fylkesveiene i på Romerike. Dette er (fv. = fylkesvei, rv. = riksvei): 0,5 km langs fv. 382 Gauteidveien, Skedsmo 0,6 km langs fv. 120 x rv. 22 til Vestbygata, Skedsmo 0,1 km fortau langs fv. 279 ved Fetsund stasjon, Fet Nå er det sammenhengende gang- og sykkelvei fra Lillestrøm via Frogner langs fv. 171 til Sørumsand. Strekningen inngår i nasjonal sykkelrute nr. 7 fra Oslo til Hamar. I tillegg er flere prosjekter startet opp med fullføring i 2013/ ,6 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig i Follo. Dette er: 0,75 km langs fv. 152 Sentralkrysset - Nyborgveien, Ås 0,85 km langs fv. 152 Liaveien - Trollåsveien, Oppegård Side77 57

78 I tillegg er 0,52 km gang- og sykkelvei bygget ferdig i Bærum langs fv. 164 Leif Larsens vei (i forbindelse med Løkkåstunnelen). Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er et av tiltakene som nyttes for å oppnå en bedret folkehelse. Tilrettelegging for økt gåing og sykling fra en tidlig alder kan ha en god positiv effekt på framtidig adferdsmønster, og på denne måten bidra til både redusert trafikk og bedret helse. Det ble utarbeidet en rapport som viser det omfattende behovet for bygging av gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet som følges opp videre i Trafikksikkerhet 12 personer ble drept i veitrafikken i Akershus i, herav 9 personer på fylkesvei (foreløpige tall). Blant de drepte var det en fotgjenger. I 2011 ble seks personer drept i veitrafikken i Akershus. Gjennomsnittlig antall hardt skadde pr. år i årene var 60 personer. Det er møteulykker som er dominerende ulykkestype, deretter ulykker med utforkjøring. Klart størst andel personer blir drept og skadd utenfor tettbebyggelse. Manglende førerdyktighet, hastighet og ruspåvirkning er ofte nevnt som medvirkende faktorer knyttet til ulykker. Manglende midtdeler og veiens sideterreng øker ofte skadeomfanget. I tillegg bidrar manglende bilbeltebruk til at ulykker får alvorlige utfall. Totalt sett har antall drepte og hardt skadde i Akershus blitt redusert fra år Dette har skjedd samtidig med at trafikkmengden i Akershus har økt betydelig. Trafikksikkerhetstiltak i var bl.a. holdningsskapende arbeid blant ungdom, følgesvenn for førsteklassinger, sikring av sideterrenget, sikring av gangfelt, vegetasjonsrydding (vilttiltak), tiltak på ulykkespunkt og redusert fartsgrense på ulykkesutsatte strekninger. Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». Disse tiltakene gjennomføres av kommunene og går til trafikksikkerhetstiltak der barn ferdes. Det gjennomføres også arbeid i samarbeid bl.a. med politiet for å gjennomføre målrettede kontroller. Drift og vedlikehold av fylkesveier er kontraktbasert Det ble i bevilget totalt 375 mill. kr til drift og vedlikehold (ekskl. mva.) av fylkesveier. Det meste av det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar, også kalt driftskontrakter. Entreprenøren har et helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt dokumentasjon av resultatene av tilstand og funksjon. Av driftsmidlene (totalt 196 mill. kr) gikk om lag 165 mill. kr til driftskontraktene, om lag 16 mill. kr til veioppmerking og om lag 15 mill. kr til øvrig drift (trafikksikkerhetstiltak). Av vedlikeholdsmidlene (totalt ca. 179 mill. kr) ble om lag 21 mill. kr brukt til vedlikehold av bruer, ca. 139 mill. kr til dekkelegging og ca. 19 mill. kr til øvrig vedlikehold. Bruvedlikehold inngår ikke i driftskontraktene. Bruvedlikeholdet er kostnadskrevende, men viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet. Side78 58

79 Km dekkefornyelse og forbruk av asfalt Km dekkefornyelse og forbruk asfalt 2008 År Asfaltert km fylkesvei Asfaltert km gangvei Tonn asfalt , , ,0 7, ,5 9, ,5 11, Dekkelegging tar mye av vedlikeholdsbudsjettet. I samferdselsplanen for Akershus gis det en nærmere omtale av vedlikehold av fylkesveier. Det inngås hvert år fra seks til ni geografisk avgrensede ett-års kontrakter om fornyelse av asfaltdekker for riks- og fylkesveiene i Akershus. For veimerking inngås det to kontrakter med to års varighet med opsjoner på forlengelse for riks- og fylkesveiene i Akershus. Driftskontrakter i Akershus fylke Nr. Kontraktsnavn Entreprenør Varighet Fra og med Til og med 201 Asker og Bærum Mesta AS Romerike Vest TF Anlegg Follo Mesta AS Romerike Øst Veidekke Industri AS Romerike Midt Peab Anlegg Driftskontrakten for Romerike vest omfatter driften av riks- og fylkesveinettet i kommunene Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal og deler av Eidsvoll og Ullensaker. Oslo Vei AS som hadde ansvaret for kontrakten Romerike vest, ble i desember begjært konkurs. Det er inngått en midlertidig avtale med TF-anlegg. Det tas sikte på å inngå ordinær driftskontrakt på Romerike vest fra Fra overtok Veidekke Industri AS ansvaret for drift og vedlikehold av fylkesveinettet i Romerike øst (Aurskog-Høland, Fet, Sørum og Nes). Innfartsparkering I ble det ferdigstilt cirka 200 nye P-plasser på Gjønnes stasjon langs Kolsåsbanen i Bærum, og utarbeidet byggeplaner for nye P-anlegg ved jernbanestasjonene på Årnes og Rosenholm. Høsten ble det igangsatt et tverretatlig arbeid med å lage en felles strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal avklare prinsipper for videre utvikling av tilbudet, og en tydelig ansvarsdeling mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen. Strategien skal være ferdig i løpet av Side79 59

80 Samferdselsplanlegging Økonomiske rammer Akershus fylkeskommune bidrar aktivt til å utvikle transportsystemet i regionen. Samferdselsplanens handlingsprogram og økonomiske rammer for fylkesveier og drift av kollektivtransport er fastsatt av fylkestinget for perioden Samlet ramme for investeringer i fylkesveier og mindre kollektivtiltak er på om lag 2,2 milliarder kr i fireårsperioden, hvorav 850 mill. kr er bompenger. Det er budsjettert med om lag 530 mill. kr til investeringer og om lag 353 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i I den kommende tiårsperioden er det utfordringer knyttet til økt kapasitet i kollektivtrafikken i en region i sterk vekst. Dette skaper et behov for økte driftsmidler og investeringer i kollektivtrafikkens infrastruktur. Enda bedre kollektivtrafikk er nødvendig for å fortsette den positive trenden og dempe veksten i biltrafikken ytterligere. Det er forventet at uten slike tiltak vil biltrafikken vokse med 30 prosent de neste 30 årene. Det er ikke finansielt grunnlag for slike store investerings- og driftsmidler innenfor dagens finansieringssystem, som inkluderer Oslopakke 3. Handlingsprogram for Oslopakke 3 Realisering av samferdselstiltak krever et tett samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Akershus fylkesting og Oslo bystyre har i sluttet seg til et felles handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtatt et budsjett for Oslopakke 3 for Jernbaneinfrastrukturen i Oslo og Akershus er en viktig forutsetning for Oslopakke 3, og finansieres av staten. I handlingsprogrammet for er drøye 1/4 av forutsatte netto bompengeinntekter på 2,6 milliarder. kr pr. år øremerket drift av kollektivtransport i Oslo og Akershus. I gjennomsnitt 178 mill. kr pr. år i Oslopakke 3-midler overføres til handlingsprogram for fylkesveier i Akershus, og brukes til mindre vei- og kollektivtiltak. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Oslopakke 3 i Akershus. Prosjektet startet opp i I handlingsplanperioden er det satt av totalt mill. kr til sluttføring av banen fram til Kolsås i 2014/2015. Kolsåsbanen ble åpnet fram til Gjønnes i oktober. T-bane som kollektivbetjening Fornebu ønskes Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har gitt Ruter i oppdrag å utrede ulike løsninger for den framtidige kollektivbetjeningen av Fornebu. Følgende driftsarter er vurdert: trikk, T- bane, semimetro, superbuss og automatbane. Utredningen forelå i mai 2011 og ble etter styrebehandling oversendt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for videre behandling. Fylkestinget behandlet utredningen i desember og vedtok at metro fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen til Majorstua utredes videre som hovedalternativ. Det forutsetter at videre arbeid skjer i samarbeid med Oslo kommune, Bærum kommune og andre naturlige samarbeidspartnere. T-Bane til Ahus planlegges På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008, ble det igangsatt utredning om en mulig T- baneforlengelse fra Ellingsrud til Akershus universitetssykehus (Ahus) og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i fylkestingets møte i september. Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging Side80 60

81 kan vurderes. Samtidig ble det vedtatt at fylkeskommunen skal ta direkte kontakt med blant andre Oslo kommune og Lørenskog kommune. Målet er å få forpliktende avtaler om arealbruk langs banen og finansiering av prosjektet. Etter drøftinger med Oslo og Lørenskog kommuner i, vil planarbeidet starte opp våren KOSTRA-tall for samferdsel Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer regnskapstall, tjenestedata og nøkkeltall for samferdsel gjennom KOSTRA. Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter pr. innbygger på samferdsel for fire av fylkene på Østlandet. Landsgjennomsnittet er også tatt med. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel Akershus ligger blant de fylkene på Østlandet med lavest utgifter pr. innbygger til samferdselsformål. Netto driftsutgifter til samferdselsformål viser at Akershus ligger blant de fylkene på Østlandet med lavest utgifter pr. innbygger til dette formålet. Rangeringen av hvor store netto driftsutgifter pr. innbygger fylkene hadde var noenlunde den samme alle tre årene. Østfold brukte minst på samferdsel pr. innbygger, mens Oslo brukte mest de tre siste årene. Akershus brukte kroner pr. innbygger på samferdsel i, mens landsgjennomsnittet lå på kr Det er mange faktorer som spiller inn på størrelsen på utgiftene, blant annet folketall, veikilometer, urbanitet, og hvordan fylkeskommunene organiserer og forvalter kollektivtransporten og transporten for funksjonshemmede. Side81 61

82 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier i alt Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger når det gjelder fylkesveier ligger på kr 769 for Akershus, mens landsgjennomsnittet ligger på kr Oslo har ikke fylkesveier, og er derfor ikke tatt med. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, bilruter Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger når det gjelder bilruter ligger på kr for Akershus, mens landsgjennomsnittet ligger på kr Det var feil i tallene for Oslo, og er derfor ikke tatt med. Side82 62

83 Plan, næring og miljø I regionalt planarbeid har fylkeskommunen en rolle både som myndighet og veileder. I tillegg har vi en rolle som partner, prosesstilrettelegger og nettverksbygger. Vårt næringspolitiske arbeid tar utgangspunkt i en målsetting om å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne. Vi har i hatt stort fokus på å legge til rette for økt innovasjon og utvikling av kunnskapsmiljøer i Akershus. Fylkeskommunen har tilrettelagt og støttet infrastruktur for både el-ladepunkter og hydrogenstasjoner. Som vann- og fisk/viltmyndighet vektlegges prosessledelse, dialog og lokal forankring. Oppgaver og ansvar Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i : 2,2 prosent (i 2011: 1,7 prosent) Fylkeskommunen har ansvar for utforming av regional politikk som nedfelles i regionalt planarbeid. Dette utviklingsarbeidet gjennomføres i samarbeid med stat, kommune og private og offentlige organisasjoner. Regional planstrategi definerer hvilke regionale planer skal utarbeides. En felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus sammen med rullering av regionalplan for handel, service og senterstruktur er prioriterte oppgaver for inneværende planperiode. Akershus fylkeskommunes satsing på god by- og tettstedsutvikling skal bygge opp om disse prioriteringene. Fylkeskommunen er partner og nettverksbygger i næringsutvikling, og har flere virkemidler og utviklingsprogrammer til dette formålet. Innovasjon, samferdsel og ungdomssatsing er sentrale innsatsområder i vårt internasjonale samarbeid. Fylkeskommunen er medlem i en rekke europeiske nettverk og allianser. Oppgavene innen miljøvern og klima er forankret i politiske føringer, samt vanndirektivet og flere lover innen naturforvaltning. Mål og måloppnåelse En samordnet regionalpolitikk for Oslo og Akershus Regional planstrategi for Akershus ble sendt på høring og ble vedtatt i fylkestinget Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus ble vedtatt i fylkestinget Arbeidet med en regional plan for areal og transport ble igangsatt i februar. Det er beregnet at dette arbeidet vil ta to år. Internasjonalt arbeid er en integrert del av fylkeskommunens virksomhet Politisk ledelse er aktive innen fora som for eksempel GO-samarbeidet. AER, BSSSC, ACR og Den Skandinaviske arena (COINCO). 45 nye kunnskapsbedrifter er finansiert Til sammen 30 nye kunnskapsbedrifter ble finansiert gjennom etablerertilskuddsordningen, spesialrådgivningsmidler og Akershus Teknologifond. Regionalt politisk lederskap ivaretas i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, næringslivet i regionen og de frivillige organisasjonene i privat sektor I utarbeidelsen av regionale planer er det lagt opp til bred deltagelse fra kommunene. Arbeid med en systematisk og strategisk tilnærming for samarbeid med regionrådene er påbegynt i. Antall etablererveiledninger i de regionale partnerskapene er økt fra 500 til 550 Etablererveiledningstjenesten i Akershus gjennomførte 411 etablererveiledninger. 150 nyetablerte bedrifter har deltatt i tiltak for kompetanseutvikling 315 nyetablerte bedrifter har deltatt i tiltak for kompetanseutvikling. 63 Side83

84 Fylkeskommunen har bidratt til at utslippsreduserende tiltak er gjennomført på 5 avfallsdeponier Tiltak gjennomført for første 5 deponier. I samarbeid med FMOA vurderes 2. søknadsrunde for tiltaksmidler. Det er avtalt enøk/energi omlegging for minst m2 kommunal byggmasse i Akershus Mer tidkrevende prosess enn ventet. Det er dialog med en del kommuner om energispareprosjekter. Akershus fylkeskommune har bidratt til etablering av 10 nye hurtigladepunkter og 50 nye «normal»- ladepunkter i Akershus Det er gitt tilskudd til 7 hurtigladepunkter, og tilsagn om støtte til 200 nye «normal»- ladepunkter i Akershus. Det er utarbeidet en plan for videre utbygging av ladepunkter i Akershus og 3 nabofylker. Fylkeskommunen har bidratt til at planlagte tiltak for å redusere forurensingen av fylkets to pilotvannområder, er iverksatt Vår prosessoppfølging av vannområdene (VO) Pura og Leira-Nitelva (Leiravassdraget) har bidratt til at det er gjennomført flere tiltak. VO vil likevel neppe nå forvaltningsplanens mål, pga. ressursknapphet spesielt innen landbrukssektoren. 64 Side84

85 Godt planarbeid er grunnlaget for gode lokalsamfunn og bedre folkehelse Planarbeid Regional utvikling og politikkutforming gjennom planarbeid For å møte styringsutfordringene i hovedstadsområdet er det etter pålegg fra regjeringen etablert et plansamarbeid mellom Oslo og Akershus om en felles regional plan for areal og transport. En planstrategi og et planprogram som definerer det videre arbeidet med selve planen ble vedtatt i mars. Arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus er organisert i et felles plansekretariat. Det legges i dette planarbeidet stor vekt på bred medvirkning med kommunene. Arbeidet vil ha stor betydning for utformingen av den regionale sektorpolitikken innen flere fagfelt i hovedstadsområdet. Planarbeidet er forventet ferdigstilt i Akershus fylkeskommune har i løpet av startet arbeidet med flere regionale planer som en oppfølging av de prioriterte planoppgavene som ble vedtatt i regional planstrategi våren Disse planprosessene gjennomføres i tett samarbeid med stat, kommuner og organisasjoner. I ble det utarbeidet et endelig forslag til planprogram for en regional plan for handel, service og senterstruktur. Dette arbeidet er samordnet med arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Areal og transport legger de langsiktige og overordnede rammene for arealbruken og transportsystemet i Oslo og Akershus mot år 2030, mens handel, service og senterstrukturplanen skal videreføre og konkretisere disse føringene på et lavere og noe mer kortsiktig detaljeringsnivå i Akershus. I ble også arbeidet med et planprogram for en regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling og planprogram for en regional plan for innovasjon og nyskaping påbegynt. Planveiledning overfor kommunene Fylkeskommunens ansvar som regional planmyndighet og veileder er ytterligere aktualisert ved innføringen av ny plan- og bygningslov i Oppgavene med veiledning av kommunene etter plan- og bygningsloven utføres med hovedvekt på kommune(del)plannivå gjennom god, tidlig dialog og samhandling om det løpende planarbeidet. 14 kommune(del)planer og 12 større områdereguleringer ble behandlet i fylkesutvalget i. Fylkeskommunen behandlet ytterligere 248 reguleringsplaner administrativt. Behandlede saker Behandlede saker A - Uttalelser til kommune(del)planer B - Uttalelser til større reguleringsplaner C - Uttalelser til mindre reguleringsplaner D - Innsigelser (administrative foreslåtte) (4,1 % av A-C) (7,7 % av A C) 7 15 E - Innsigelser (politisk vedtatte) (2,6 % av A C) (5,5 % av A C) Side85 65

86 var et krevende år for arealplanleggingen i Follo. Hele 2/3 av de samlede administrative innsigelsene i Akershus i var knyttet til plansaker fra denne delregionen. Når bruken av innsigelser økte fra 2011 til skyldes dette delvis fylkeskommunens nye rolle som veieier. Vi spiller på lag med kommunene om regional utvikling Fylkeskommunen deltar i alle de fire regionrådene i Akershus; Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Vestregionen og Øvre Romerike Utvikling (ØRU). I tillegg til å være arenaer for interkommunalt samarbeid om tjenestetilbud og administrativ utvikling/ effektivisering er regionrådene en betydelig arena for samarbeid og dialog om regional utvikling mellom kommunene og fylkeskommunen. Kommunene er svært viktige samarbeidsparter for fylkeskommunen i sin rolle som regional utviklingsaktør, og regionrådene er en viktig samhandlingsarena. Fylkeskommunen har i startet en prosess for ytterligere å forsterke og utvikle sin rolle som regional utviklingsaktør i samarbeid med regionrådene. I hovedsak er det interkommunale samarbeidsspørsmål som har stått mest i fokus i, men regionale utviklingsspørsmål særlig knyttet til regional planlegging utgjør en betydelig del av sakstilfanget i regionrådene. Revidert Regional planstrategi , med tilhørende planer i prosess har i varierende grad blitt behandlet av regionrådene som samordner av kommunenes uttalelser. Plansamarbeidet om areal og transport for Oslo og Akershus følges kontinuerlig opp av regionrådene og den enkelte kommune. Vi samarbeider med kommuner om kunnskapsutvikling Fylkeskommunen har etablert en rekke faste møteplasser med kommunene for å styrke både den fysiske planleggingen og samfunnsplanleggingen. Tema for det årlige plantreffet for planleggere i kommunene omhandlet blant annet styrking av samarbeidet mellom stat, fylke og kommune og erfaringsutveksling om utvikling av steder og nye byer. Hensikten med plantreffet er kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling hos regionens planleggere. Det arbeides i nær kontakt med kommunene om kompetanseheving, samordning og samarbeid om tilrettelegging av statistikk, analyse og utredninger som grunnlag for planlegging. Akershus fylkeskommune gjennomførte i en rekke seminarer med kommunene hvor bruken av ulike statistikkverktøy stod i fokus. Fylkeskommunen lanserte høsten sin egen statistikk- og tabellbank som inneholder relevant og oppdatert statistikk innen totalt åtte hovedtemaer, herunder befolkningsutvikling, helse, kultur, sysselsetting og samferdsel. Her finnes også enkle verktøy for å analysere og presentere kommune- og delregionale data ved hjelp av tabeller, kart og grafer. Det ble også gitt ut et nytt statistikkhefte høsten om befolkningsutvikling og innvandring. Stor fokus på gode byer og tettsteder i Akershus Som oppfølging av temaet bomiljø, mangfold og inkludering i regional planstrategi videreførte Akershus fylkeskommune et eget by- og tettstedsprosjekt (2010-). Prosjektet har hatt fokus på kommunenes arbeid med å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder. Hovedtiltakene i prosjektet knyttet seg til kunnskapsoverføring mellom kommunene og innhenting av ny kunnskap gjennom utredninger, konferanser og workshops. I ble det gjennomført en workshopserie i samarbeid med Gehl Architects og kommunene om utvikling Side86 66

87 av attraktive byer og tettsteder i Akershus. Som en oppfølging er det utarbeidet en rapport med anbefalinger for en bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum. I ble det vedtatt å implementere by- og tettstedssatsingen i ordinær drift. Samarbeid i Osloregionen Akershus fylkeskommune deltar i samarbeidsalliansen Osloregionen. I løpet av året som gikk ble ytterligere fem nye kommuner tatt opp som medlemmer. Samarbeidsalliansen Osloregionen har dermed 75 medlemmer, hvorav 72 kommuner og tre fylkeskommuner. Det ble startet opp et prosjektet "Felles plattform for internasjonal profilering av Osloregionen". Målet er bl.a. å synliggjøre hvordan man kan organisere et regionalt samarbeid om dette. Arbeidet ventes avsluttet høsten Videre ga styret i Osloregionen sin tilslutning til Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen. Kommunene og fylkeskommunene i Osloregionen har med det fått et styrket felles grunnlag for fysisk planlegging og relaterte strategiprosesser i regionen. Dette strategidokumentet utfyller tidligere vedtatt Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, og innebærer at regionen har fått styrket utgangspunktet for fysisk planlegging og andre relevante strategiprosesser. Arbeidet vil også være en del av grunnlaget for felles innspill og påvirkningsarbeid overfor staten og statlig prioritering av samferdselsprosjekter, ikke minst knyttet til arbeidet med Nasjonal Transportplan. Næringsutvikling Økt verdiskaping og innovasjon gjennom klyngesamarbeid Fylkeskommunens ressurser innen regional innovasjon blir i all hovedsak disponert til prosjekter som gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, regionale kunnskapsmiljøer og andre aktører innen offentlig og privat sektor i begge fylker. Samarbeidet blir organisert innenfor rammene av det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus og Handlingsprogram for næring og nyskaping i Akershus. I har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Osloregionens klyngesamarbeid innen fornybar energi (OREEC = Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) er et hovedprosjekt innenfor dette området og omfatter et bredt partnerskap blant kunnskapsbedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Fylkeskommunen deltar i regionale prosjekter i partnerskap med Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og andre aktører for å understøtte denne satsingen. Dette skjer bl.a. gjennom Forskningsrådets program «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og Interreg IVA-prosjektet «Fornybar energi, Energieffektivisering og Miljø» (FEM) innenfor Norge-Sverige programmet. Fylkeskommunen samarbeider tett med Oslo kommune i VRI-programmet. Fylkeskommunen forestår prosjektledelsen og leder også den regionale styringsgruppen. Gjennom VRI satses det på fire utvalgte innsatsområder: fornybar energi, marin biologi, ehelse og medisinsk teknologi. Et innovasjonsforskningsprosjekt er også tilknyttet VRI Oslo-Akershus. Alle innsatsområdene i VRI Oslo Akershus har hatt høy aktivitet i, som var det første fulle året i VRI II-perioden. Innen medtech og ehelse er det til sammen tildelt forprosjektmidler til 11 bedrifter. Resultatene viser at det oppnås god kontakt med FoU-miljøer, og at midlene gjør at bedriftene kommer et vesentlig skritt videre i sine innovasjonsprosjekter. Side87 67

88 Fylkeskommunen har i samarbeid med Ås kommune, Universitetet for Miljø og Biovitenskap og de andre forskningsinstitusjonene på Ås igangsatt en strategisk prosess for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap. Regionale forskningsfond hovedstaden Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert felles fondsregion som én av totalt sju regionale fondsregioner i Norge. Fondsregion Hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for 97 mill. kr i. De prioriterte områdene var: helse og omsorg, samferdsel og vann og avløp. I tillegg har fondet en pott på 20 mill. kr til kontinuerlige mobiliseringstiltak. Det er utarbeidet en felles FoU-strategi for Oslo og Akershus som grunnlag for fondets virksomhet. Fylkeskommunen har, etter vedtak i fylkestinget, påtatt seg vertskap for fondets sekretariat. Det er etablert et fondsstyre som fatter vedtak om støtte og som er ansvarlig for at fondet når målene. Fondet krever samarbeid mellom bedrifter, offentlige aktører og forskningsmiljøer. Sammen med Osloregionens Europakontor og Kunnskapsbyen Lillestrøm, har Akershus fylkeskommune bidratt til å få godkjent prosjektet «Cool Sweep» innenfor programmet «Regions of Knowledge» i EUs 7. rammeprogram for forskning. Målet for Coolsweep er å finne de beste løsningene for å gjenvinne energi fra avfall og utnytte restproduktene på en mest mulig ressursvennlig måte. Kunnskapsbyen Lillestrøm og Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC) er tildelt prosjektlederrollen for prosjektet. Næringspolitisk samarbeid i hovedstadsregionen Forhandlingene om etablering av nytt næringsselskap for Oslo og Akershus har foregått siden I september ble det i brev fra Oslo kommune gjort rede for at byrådet ønsket å avslutte forhandlingene med Akershus og etablere eget næringsselskap for Oslo. Da forslaget kom til behandling i bystyret i desember ble imidlertid byrådet pålagt å gjenoppta forhandlingene med Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen bidrar til gode rammebetingelser for nye bedrifter Etablererveiledning i regionene Den desentraliserte etablererveiledningen i Akershus ble videreført i. Delregionene var ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge, og samarbeidet er nå forankret i treårige avtaler. Fylkeskommunen overtok samtidig det administrative ansvaret for ordningen fra Innovasjon Norge. Det ble arrangert etablererkurs innen aktuelle temaer i tillegg til individuell veiledning. Det ble også gjennomført ulike temakurs for etablerere i samarbeid med Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune. Samarbeidet om etablererveiledningen i regionen er ytterligere styrket bl.a. gjennom felles fagsamlinger og koordinering av tilbudet til etablererne. Styrket tilgang til finansiering for kunnskapsbedrifter Akershus fylkeskommune er den største aksjonæren i Akershus Teknologifond AS (ATF). Fylkeskommunen og Campus Kjeller gikk sammen om å opprette fondet som skal investere i vekstbedrifter med utspring fra regionens kunnskapsmiljøer. Siden etableringen av ATF har det skjedd en betydelig verdiøkning på porteføljen av fondets investeringer. Dette har gitt grunnlag for å hente inn nye midler fra eksterne investorer til videre verdioppbygging gjennom etablering av nye fond med ATF på eiersiden. Fondet satser på IT, energi og miljøteknologi. Fondene har tilført vekstbedrifter i regionen 45 mill. kr. Porteføljeselskapenes Side88 68

89 positive utvikling i vil være et godt grunnlag for videre utvikling av fondene som instrument for tidlig fasefinansiering. Styrket internasjonalt samarbeid Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune har tre satsingsområder: samferdsel, næringsutvikling og ungdom. Geografisk er Skandinavia og Nord- Europa/Østensjøområdet prioritert. Innen samferdsel har hovedfokuset vært på grenseregionalt samarbeid for å få en forbedret jernbaneinfrastruktur langs aksen Oslo- Gøteborg-Øresundsregionen (København) og «Det nordiske triangelet» Oslo-Stockholm- København. Målet er å styrke regionens konkurranseevne i europeisk og global sammenheng. Her brukes mest ressurser i et Interregprosjekt COINCO North II som vil fokusere på konkrete modeller for finansiering av utbygging av skinnegående infrastruktur. Vi har inngått et strategisk partnerskap i samarbeid i regionen «Göteborg-Oslo/GO». Målet er å utvikle regionen som et attraktivt etablering- og bosettingsområde. Den Skandinaviske arena er en utvidelse av GO-samarbeidet. Viktige innsatsområder er næringsutvikling, utdanning og reiseliv. Arbeidet med å utvikle samarbeidet i næringslivet mellom Oslo og Stockholm videreføres av Mälardalsrådet og Samarbeidsalliansen Osloregionen. Vi hadde en aktiv rolle i en stor BSSSC-konferanse (Østensjøsamarbeid) i Lillestrøm i september. Innovative klimaløsninger og Akershus EnergiPark ble markedsført. Kommuner, bedrifter og opplæringsinstitusjoner har gjennom Akershus fylkeskommune og Osloregionens Europakontor fått forbedret tilgang til EU-program, EØSfinansieringsmekanismer og ulike kompetansehevende tiltak. Akershus fylkeskommune har videre spisset sitt engasjement i europeiske nettverk. Fylkeskommunene er nå aktive medlemmer i to nye nettverk, HyER og Metrex. Førstnevnte har fokus på el- og hydrogenmobilitet, og har 30 medlemsregioner. Metrex er et nettverk av aktører fra ca. 50 europeiske storbyer og regioner med fokus på plansamarbeid. Vi har i påbegynt arbeidet med planleggingen av to store europeiske konferanser knyttet til disse nettverkene. Se nærmere om rapportering på internasjonalt samarbeid i videregående opplæring i avsnittet «Internasjonalisering» i kapitlet om utdanning og kompetanse. Akershus deltar i flere Interregprogram Interreg er EUs program for grenseoverskridende samarbeid i Europa. Akershus deltar aktivt i flere Interreg IV-programmer for perioden Vi er med i Interreg IVA programmene Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak. Akershus deltar også i de transnasjonale Interreg IVB programmene Østersjøen og Nordsjøen, samt det alleuropeiske Interreg C programmet. Flere aktører fra Akershus deltar i en rekke enkeltprosjekter. Prosjektene spenner over et bredt saksfelt som omfatter kultur, folkehelse, næring, naturforvaltning, utdanning og infrastruktur. Arbeidet fram mot en ny programperiode ( ) er påbegynt i samarbeid med svenske og danske regioner. Side89 69

90 Interreg IV A Sverige-Norge 13 kommuner fra Akershus deltar i grenseregionalt samarbeid med Sverige i et EU-program Interreg IV A Sverge-Norge / Indre Skandinavia (delprogram). 7 kommuner deltar i delprogrammet Gränsløst Samarbete. Kunnskapsbyen Lillestrøm er en av aktive prosjektutviklere. Miljø Direkte utslippsreduksjon og energieffektivisering i Akershus I har sikring og utvikling av hydrogeninfrastruktur hatt høy prioritet. Fylkeskommunen har således bidratt til fortsatt drift av eksisterende hydrogenstasjoner på Østlandet gjennom driftsselskapet HYOP etter at Statoil avviklet sitt engasjement våren. Betydelig støtte til hydrogenstasjonen på Lillestrøm bidro til åpning våren. Stasjonen er en av verdens mest avanserte; den har allerede hatt flere internasjonale besøk. Fem brenselcellebusser i prosjektet HyNor Buss (CHIC Oslo) ble sommeren satt i drift i regi av Ruter AS. Osloregionen er dermed blant Europas første byregioner med moderne hydrogenbusser, og posisjonert langt framme i forskning og utvikling av alternative drivstoff. Fylkeskommunens miljøfond er et virkemiddel for å oppnå raske utslippsreduksjoner ved å prioritere relevante tiltak fra Klima- og energiplan Akershus En rekke tiltak er igangsatt og gjennomført i. Fra er reduksjon fra klimagassutslipp fra transport prioritert. Arbeid med etablering av ladepunkter er forsert og det er gitt tilsagn om støtte til 200 nye ladepunkter for el-kjøretøy og plug-in hybridbiler, dessuten sju hurtigladepunkter. Det første hurtigladepunktet med støtte fra fylkeskommunen ble etablert på Vestby høsten. Blant de mest kost-effektive tiltak kan nevnes vårt prosjekt for å redusere metanutslipp fra avfallsdeponier i Akershus. Tilskuddsordningen har bidratt til tiltaksgjennomføring ved fem deponier. Det er i gjennomført en ny søknadsrunde for tiltaksgjennomføring i Side90 70

91 Fylkeskommunen som kompetansebygger og koordinator Det er i nedlagt et betydelig arbeid for å utforme en strategi for innfasing av hydrogen til transport, et arbeid som skal munne ut i en regional strategi for fossilfrie drivstoff. Det ble oppnevnt en prosjektgruppe med relevant spisskompetanse, hvor også Oslo kommune deltok. Det er videre utarbeidet en plan for utbygging av infrastruktur for ladbare biler, sammen med fylkeskommunene Østfold, Hedmark og Oppland. Vi samarbeider med kommunene om kompetansebygging, planlegging og gjennomføring, bl.a. støttes et veldrevet klimanettverk i regi av Follorådet. Det er i laget en mulighetsstudie for et regionalt energikontor i Akershus, som et tiltak for å effektivisere offentlig innsats for energieffektivisering. Studien vil bli fulgt opp med forslag til en regional rådgivningsordning. Flere kommuner har ønsket samarbeid med fylkeskommunen om rullering av de kommunale klimaplanene. Dette vil bli fulgt opp. Målet er også i løpet av høsten 2013 å starte rulleringen av den regionale klima- og energiplanen for Akershus. I tråd med Regional planstrategi for Akershus er det igangsatt et arbeid med en regional plan for masseforvaltning. Planprogrammet sendes etter planen på høring våren Styrket forvalting av vann, fisk og vilt Fylkeskommunen deltar i åtte av elleve vannområder med areal i Akershus, og har fra 2010 (planperiode 2, ) prosessmyndighet for fem av disse. Rapport om vesentlige vannforvaltningsspørsmål er utarbeidet av alle fylkets vannområder, og viser bl.a. behov for tiltak for å redusere forurensning fra jordbruk og avløp, og avrenning fra tette flater. Årsrapportene fra vannområdene i planperiode 1 viser betydelige utfordringer med å nå vannforskriftens mål i flere vannforekomster (delområder). En prioritert oppgave er derfor fortsatt å integrere vannforskriften i kommunenes og sektormyndighetenes planlegging. Vi har videreført vårt engasjement i Fagrådet for Indre Oslofjord som leverer grunnlagsdata til de tre vannområdene som deler indre Oslofjord. Fylkeskommunen har i gjennomført en vellykket dialogkonferanse med kommuner og organisasjoner om viltforvaltningen; og det tas sikte på at dette blir et årlig tiltak. Oppgavene knyttet til vilt- og fiskeforvaltningen har for øvrig i hovedsak bestått i fordeling av statlige viltmidler, rådgivning til kommuner og private i viltstell, behandling av søknader knyttet til fiskekultivering, utvidelse av jakttider og høringsuttalelser til forskrifter innen viltforvaltning. Fylkeskommunen har et godt samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus som vannfaglig myndighet, og bistår vannregionmyndigheten for vannregion 1, Glomma. Vi samarbeider også med Fylkesmannen om vilt- og fiskeforvaltningen. Vi har videreført vår deltakelse i en nasjonal kontaktgruppe i KS-regi, om forvaltningsreformens virkninger for miljøforvaltningen. Side91 71

92 Kultur, frivillighet og folkehelse var første hele år med ny administrativ og politisk organisering. Lov om folkehelse trådte i kraft 1. januar og det har vært arbeidet godt med tverrsektoriell forankring i egen virksomhet, og i forhold til kommunene og andre eksterne samarbeidspartnere. Nytt styringsdokument for friluftsliv i Akershus er utarbeidet. Vi ser nå konkrete resultater av målrettet regionalt utviklingsarbeid på kulturområdet som følge av oppfølgingen av Kunstpolitisk plan. Tilretteleggingen av Son torg som et kulturarv-møtested, den arkeologiske undersøkelsen av Edvard Munch sitt atelier i Hvidsten og arbeidet med Pilegrimsleden har bidratt til økt fokus på kulturarven. Oppgaver og ansvar Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i : 3,4 prosent (i 2011: 3,7 prosent) Kulturområdet omfatter regionalt kulturutviklingsarbeid, tilskudd til prosjekter og institusjoner, kulturformidling og kulturproduksjon. Virksomheten kultur.akershus har ansvaret for Den kulturelle skolesekken (Dks), Mediefabrikken og Fylkesbiblioteket. Kulturminnevernet omfatter bl.a. arbeid med arkeologi, antikvarisk bygningsvern, tilskudd til fredete og verneverdige bygninger og anlegg og ansvar for forvaltning av nasjonale og regionale kulturminner. Folkehelseområdet omfatter tilskudd til frivillige organisasjoner, idrett og friluftsliv i tillegg til det lovpålagte folkehelsearbeidet i fylkeskommunen. I dette ligger også partnerskapsarbeidet med kommunene. Mål og måloppnåelse Bidra til å utvikle gode arenaer og møteplasser i rulleringen av Handlingsprogrammet i Kunstpolitisk plan Eksempler på dette er kunst- og kulturtiltak knyttet til Oscarsborg, Nesoddparken, KunstSkansen, Eidsvoll Verk, Trafo, Bærum kulturhus, Lørenskoghus, Lillestrøm kultursenter, Akershus Kunstsenter m. fl. Kulturhistoriske veifar, pilegrimsleden og annen kulturarv skal tilrettelegges og synliggjøres med minst tre prosjekter i hver region i Akershus En ny vandreutstilling om pilegrimsleden ble vist på alle bibliotekene, i Skedsmo rådhus og hos Riksantikvaren. Pilegrimsleden er markedsført på flere messer og på Innovation Camp på UMB. Første herberge er koblet opp mot pilegrims-leden i Follo. Bidra til at eksisterende kyststi er bedre tilrettelagt med hensyn til universell utforming I ble til sammen 6 kyststier og friluftsområder i Frogn, Nesodden og Oppegård bedre tilrettelagt med hensyn til universell utforming. Flere brukere av digitale bibliotektjenester enn i 2011 Forskjellige interaktive web-tjenester, har hatt en svak oppgang fra 2011 til. Utlån av e-bøker igangsettes i Bidra til høyere deltagelse fra elever i grunnskoler og videregående skole knyttet til friluftsliv i skolen Totalt 18 skoler deltok i Den Naturlige skolesekken. Av disse var det tre videregående skoler og 15 barneog ungdomsskoler. Dokumentasjon og statistikk på helsetilstanden i Akershus foreligger som grunnlag for helsefremmende aktiviteter Delregionale oversikter over helsetilstanden er utarbeidet og inngår i grunnlagsdokumentet for regional planstrategi. Mange indikatorer er publisert i statistikk- og tabellbanken på web. 72 Side92

93 Det gjennomføres tiltak for å utligne de regionale levekårsforskjellene i fylket, og det samarbeides med de videregående skolene i dette arbeidet Det er gjennomført et tverrsektorielt seminar om psykisk helse og rus for videregående skoler og folkehelsekoordinatorer i kommunene med god deltakelse. Sørge for at fylkeskommunen har etablert god praksis i alle ledd med hensyn til helsefremmende politikk, dvs. er i tråd med folkehelseloven Folkehelse har vært løftet fram i flere politiske saker i, og i en egen presentasjon for fylkestinget i september. Folkehelseperspektivet blir vektlagt i fylkeskommunens innspill til kommuneplaner. Partnerskapet med kommunene på folkehelseområdet er videreført. Det har vært arbeidet aktivt med å forankre folkehelseperspektivet på tvers av fylkeskommunens fagområder. 73 Side93

94 Deltagelse og kulturopplevelser styrker identiteten og gir god folkehelse Kultur Mange aktiviteter innenfor regional kulturutvikling Flere prosjekter og tiltak fra handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus ble fulgt opp gjennom, bl.a.: Det er lagt stor innsats inn i arbeidet med å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn i Akershus. Saken er utsatt i påvente av politisk behandling i Frogn kommune. OscarsborgOperaen er nå etablert med faste årlige bidrag fra staten og Akershus fylkeskommune. Vi har arbeidet med å utvikle Eidsvoll Verk som et kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena. Arbeidet med grunnlovsjubileet 2014 er kommet et langt steg videre og samarbeidet mellom aktørene er godt. Regionalt kompetansesenter for dans er etablert i Bærum. Det er inngått avtale om leveranse av dans til Den kulturelle skolesekken for flere fylker på Østlandet. Nesoddparken er en av de viktigste stedene for produksjon og formidling av kunst på Østlandet. De har 45 leietakere på plass i lokalene. KunstSkansen er etablert og har forhandlet fram ny leieavtale med Statsbygg. Høsten ble det inngått en avtale med Vestby videregående skole om å etablere et prosjekt for skrivekunsttilbud. Kompetansesenter for rytmisk musikk (MØST) har sammen med andre tilsvarende kompetansesentra vært gjenstand for en nasjonal evaluering. Konklusjonen er en styrt avvikling av disse etter Det ble lagt fram en mulighetsstudie for regulering av kulturkvartalet i Lillestrøm der Akershus Kunstsenter, Akershus Teater og Fylkesbiblioteket inngår som sentrale aktører. På området Visuell kunst er Akershus Kunstsenter (AKS) fylkeskommunens viktigste samarbeidspartner. Det gis i tillegg tilskudd til Henie Onstad Kunstsenter og flere større kunstutstillinger som f.eks. «Kunst Rett Vest» og Østlandsutstillingen. Fylkeskommunen har bidratt i utviklingsarbeid i forhold til Galleri Trafo i Asker og i planleggingen av et samarbeid om 150 års jubileet for Edvard Munch på Nedre Ramme gård. kultur.akershus formidler aktivt I et samspill med kommunene og staten har kultur.akershus sentrale oppgaver i Den kulturelle skolesekken (Dks), felles IT- og transportsystemer for bibliotekene i Akershus og i kompetanseutvikling for bibliotekarer. I tillegg utvikler og gjennomfører virksomheten et talentutviklingsprogram på filmområdet i samarbeid med Viken Filmsenter AS, samtidig som man tar vare på rekrutteringen av unge filminteresserte fra Akershus. Den kulturelle skolesekken med høy kvalitet til alle elever Den kulturelle skolesekken (Dks) er en viktig del av produksjons- og formidlingsoppgavene i kultur.akershus. Alle grunnskoler og videregående skoler i fylket omfattes av ordningen. En ny struktur i abonnementsordningen ble gjennomført fra. Endringen skal sikre at alle Side94 74

95 elever i grunnskolen får et likeverdig tilbud, og at forutsigbarhet både i produksjonsarbeidet og økonomien bedres. Effekten av dette er vanskelig å måle etter kun 6 måneders gjennomføring, men en større forutsigbarhet både for utøvere og skoler meldes som positivt. Tiltak innenfor den kulturelle skolesekken, Grunnskole Videregående Grunnskole Videregående skole skole Musikk: Film: Produksjoner 30 8 Antall produksjoner 22 5 Konserter Arrangementer Publikum Publikum Visuell kunst: Kulturarv: Antall produksjoner 20 5 Antall produksjoner 14 4 Antall utstillingsdager Arrangementer Antall deltakende barn Publikum Scenekunst: Litteratur: Antall produksjoner 15 5 Antall produksjoner 26 7 Forestillinger Arrangementer Publikum Publikum De videregående skolene velger programmer fra en katalog med tilbud fra alle fagområdene. Skolenes interesse for Dks og de mulighetene som ligger i de ulike tilbudene er stadig økende. Samarbeidet med Pilotgalleriet/Akershus kunstsenter og Akershus Teater er videreført og Rikskonsertenes skolekonsertordning er fortsatt musikkdelen i Dks for grunnskolen. Andre større regionale og nasjonale kulturinstitusjoner er en del av tilbudet til videregående skoler, for eksempel Det Norske Teatret, Norwegian Wood-festivalen, Den Norske Opera og dansefestivalen Coda. Media og film - Mediefabrikken Mediefabrikken har fokus på talentutvikling av unge, potensielle filmskapere i Akershus med et særlig fokus på elever i den videregående skolen. Fritidskurset «Kortfilmskolen» har vært fulltegnet siden oppstarten høsten. I tillegg er antallet enkelthenvendelser økende. Fra falt statstilskuddet til Mediefabrikken bort og midlene kanaliseres til Viken Filmsenter AS. Talentutviklingstiltaket «Viken Ung» og «Viken Akademiet» ledes og gjennomføres av Mediefabrikken og kostnaden dekkes av Viken Filmsenter AS, i tråd med KUD`s forutsetning. Bibliotek mot en digital framtid Fylkesbiblioteket legger stor vekt på utvikling av IKT-baserte bibliotektjenester. Det meste av kommunikasjonen mellom brukere og fylkesbiblioteket er digital. Biblioteket drifter og administrerer biblioteksystemene for 14 av folkebibliotekene på Romerike. Fylkesbiblioteket har i løpet av året, alene og i samarbeid med andre, gjennomført en rekke faglige møter, kurs og seminarer for bibliotekarer, lærere og andre interesserte. Fylkesbiblioteket arbeider med utvikling av en utlånsplattform for E-bøker i samarbeid med folkebibliotekene. Arbeidet med prosjektet Bibliotek Nedre Romerike fortsatte i. Dataportalen BibliotekRom.no er en viktig del av dette samarbeidet. Det var høy aktivitet ved Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus. Alle bibliotekene i Akershus arbeider ut i fra Side95 75

96 felles Samsøk, felles låneregler og felles transportsystem (nytt anbud i ) og utnytter gjennom dette fylkets samlede medieressurser, bl.a. i samarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo. Nøkkeltall fylkesbibliotek Utlån bokbuss Utlån fylkesbiblioteket Endring i utlån fylkesbiblioteket (%) 11,0 0,8 8,5-8,7-3,5 KOSTRA-tall Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer regnskapstall, tjenestedata og nøkkeltall for kultur gjennom KOSTRA. Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter bibliotek pr. innbygger. Netto driftsutgifter bibliotek pr. innbygger i kr Netto driftsutgifter til bibliotekformål for Akershus utgjør kr 26 pr. innbygger i. Landsgjennomsnittet ligger på kr 28. Side96 76

97 Kulturminnevern Flere museer er slått sammen Arbeidet for å slå sammen museene i Akershus er langt på vei gjennomført. Eidsvoll Museum ble konsolidert med Akershusmuseet Konsolideringen har medført at statens bidrag til museumsvirksomheten i fylket har økt fra 9,7 mill. kr i 2007 til 22,1 mill. kr i (inkl. Roald Amundsens hjem). I samme periode er det fylkeskommunale bidraget økt fra 9,2 mill. kr. til 22,7 mill. kr. Arbeidet med realiseringen av Oslofjordmuseet (Oslofjorden Kystkultursenter og Museum) i Vollen i Asker har fortsatt, med Asker kommune som byggherre, og innholdsutvikling i regi av Akershusmuseet. Bygget overtas i februar 2013, og museet åpnes Det er utarbeidet forslag til en overordnet og langsiktig fylkeskommunal museumspolitikk, bygget på en analyse av fylkets museumsvesen og historie, utviklingstrekk og særtrekk. Forslaget vil bli lagt fram for politisk behandling i Kulturminner forvaltes og tiltak planlegges Fylkeskommunen har gitt kommunene råd og veiledning i forbindelse med plan- og byggesaksarbeid, for å sikre regionale og nasjonale kulturminneinteresser. Fylkeskommunen har videre rollen som forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven, knyttet til både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Arbeidet med nytt handlingsprogram til «Spor for framtiden», regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, ble igangsatt i. Det ble avholdt et seminar, og forslaget til nytt handlingsprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i september. Det kom mange høringsinnspill, og handlingsprogrammet vil bli lagt fram for politisk behandling i Planen konkretiserer tiltak innenfor innsatsområdene bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Vår eldste kulturarv, automatisk fredete kulturminner Fylkeskommunen har i behandlet 557 saker etter Kulturminnelovens 9 (arkeologi). I tillegg er det gjennomført en rekke befaringer med tiltakshavere, kommuner og andre for å vurdere mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner. Utvidet registrering er foretatt i 35 tilfeller. 274 saker er behandlet etter plan- og bygningsloven. Riksantikvarens forsøksordning med begrenset dispensasjonsmyndighet for automatisk fredete kulturminner fortsatte i. Muligheten for å frigi mindre arkeologiske kulturminner har gitt raskere saksbehandling og lavere utgifter til arkeologiske undersøkelser. Ordningen gir fylkeskommunen en anledning til å frigi kulturminner utenfor kontekst. Ordningen skal videreføres ut Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet har hatt flere store prosjekter, som registreringen av ny riksvei 2 gjennom Nes kommune, kartlegging i forbindelse med opprydding i lokale kloakkløsninger i Sørum, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal og ferdigstilling av arbeidet med nytt dobbeltspor til Ski. I alt er det gjennomført rundt 250 prosjekter. Om lag er 160 utløst av kulturminnelovens 9, de øvrige er oppfølging av hogst, registreringer som følge av opplysninger fra innbyggere/finnere av gjenstander gjennom prosjektet «Mitt kulturminne» samt formidlingsprosjekter. Det er registrert i overkant av 200 «nye» automatisk fredete kulturminner og over 100 arkeologiske kulturminner fra etter Side97 77

98 Det mest oppsiktsvekkende arkeologiske arbeidet er utført på Son torg, med gateløp og hus fra de første årene etter På Edvard Munchs eiendom Nedre Ramme i Vestby er det gjennomført utgravning av gulvet i kunstnerens uteatelier. Det er funnet malingstuber og utstyr, og vist at arkeologi kan være en viktig metode for å forstå tiden etter reformasjonen. Stor aktivitet i arbeidet med fredete bygninger og anlegg Det var et nasjonalt mål å ferdigstille igangsatte fredninger innen. I Akershus gjaldt dette seks anlegg/områder. Arbeidet er omfattende, og målet er ikke nådd. Ett av prosjektene videreføres av Riksantikvaren. Arbeidet med å gjennomgå de om lag 40 fredningene fra før kulturminneloven kom i 1979, ble fullført. Riksantikvaren er ansvarlig for prosjektet, men fylkeskommunen har utført arbeidet. Målet var å klargjøre fredningenes omfang og formål, skape positiv oppmerksomhet og gi forvaltning og eiere klarere rammer og forutsigbarhet. Bygningene er beskrevet og fotografert Arkiver og eldre foto er gjennomgått Kulturminnedatabasen «Askeladden» er oppdatert med den nye informasjonen Eierne har fått rapport om hva som finnes i arkivet om deres eiendom Det er laget et diplom og et dokument som presiserer fredningsvedtaket Det er laget et fakta-ark om de eldre fredningene og byggeskikken i Akershus Tilskudd er fordelt Fylkeskommunen fordeler statlige tilskuddsmidler til istandsetting av fredete bygninger og anlegg. I ble det fordelt 3,7 mill. kr til private eiere og stiftelser, fordelt på 13 anlegg. I tillegg gis det fylkeskommunale tilskudd til verneverdige bygninger. I ble kr fordelt på 15 anlegg. Private anlegg som er vernet etter plan- og bygningsloven ble prioritert. 18 kommuner har utarbeidet egen kulturminnevernplan. Fylkeskommunen veileder og stimulerer til igangsetting ved å gi tilskudd til arbeidet. I disponerte fylkeskommunen kr til formålet. Asker, Frogn, Rælingen og Vestby ble tildelt kr hver for revidering og igangsetting av arbeid med kulturminnevernplaner. Kulturminner skaper verdier Fylkeskommunen skal stimulere til verdiskaping, gjennom samarbeid med næringsliv, kommuner, eiere og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen har støttet tiltak og prosjekter som er i tråd med den regionale planens innsatsområder. I har dette omfattet bl.a. følgende tiltak og prosjekter: Pilegrimsleden Leden gjennom Follo ble ferdigstilt i. Traseen fra Østfold grense til Son er sammerket med kystleden, i samarbeid med Vestby kommune. Solåsen pilegrimsgård er første herberge på strekningen, og det er planer om flere i Fylkeskommunen er representert i styret i nasjonalt pilegrimsenter og i Pilegrimsenter Oslo. I samarbeid med pilegrimsenter Oslo er det produsert en vandreguide for Oslo og Akershus, postkort fra leden i Akershus, samt annet promoteringsutstyr. Posterutstillingen «Ord på veien» er laget i samarbeid med Skedsmo bibliotek, og er vist i bibliotekene på Romerike, Skedsmo rådhus, hos Riksantikvaren og på Follo museum. Side98 78

99 Pilegrimsleden var tema på Innovation Camp på UMB, og var sammen med Akershus reiselivsråd representert på flere messer. Satsingen ble presentert på MAIN (middelalderarkeologi i Norge), på seminar arrangert av ressurssenter for landbruksbygg og andre relevante arenaer. Laboprosjektet Fylkeskommunens arkeologer har deltatt i Dks-prosjektet på Follo Museum, der et stort antall skolebarn har gravet ut sin egen forhistorie i kulturlagene fra Labo i Son. Funn herfra og fra Son torg har vært en viktig del av utstillingen «Son, en by midt i Europa» på Kystkultursenteret i Son. Riktig Restaurering Akershus Det har vært holdt 12 helgesamlinger for 12 håndverkere i Follo. Målsettingen om at disse kan ta på seg istandsetting av fredete og verneverdige bygninger er i ferd med å nås. Det har vært arrangert kurs for huseiere og ansatte i kommunene, og virksomheten i bygningsvernsenter på Follo museum er under utvikling. Prosjektet er vedtatt videreført og utvidet til øvrige deler av fylket. Ressurssenter for eldre landbruksbygninger Senteret har som mål å bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket i Oslo og Akershus, og er videreført i med støtte fra fylkeskommunen. Det har vært mange henvendelser, og det er holdt kurs og gitt gratis rådgivning om istandsetting, næringsutvikling og finansieringsordninger. Utstillinger og formidling knyttet til det arkeologiske feltarbeidet Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet har laget flere utstillinger i, som utstillingen «Son - en by midt i Europa» og utstillingen på kulturhuset i Nes, som hadde som mål å formidle befolkningens bidrag til forståelsen av kulturhistorien og «ufarliggjøre» registreringsprosjektet i forbindelse med riksvei 2. Funnene på torget i Son utløste vedtak om å utvikle torget til et kulturarvmøtested, og utgravningene av Munchs atelier på Ramme i Vestby har fått stor medieoppmerksomhet. Frivillighet og folkehelse Det helsefremmende og forebyggende arbeidet er styrket Folkehelse ble i Lov om folkehelse et ansvar for hele fylkeskommunen. Det innebærer at alt vi gjør, prioriterer og engasjerer oss i skal ha et folkehelseperspektiv. Folkehelse skal fremmes gjennom planlagte tiltak og innsats som er basert på en grundig og god oversikt over utfordringer og helsetilstanden i befolkningen. Fylkeskommunen arbeider aktivt med å løse denne oppgaven, og mange nøkkeltall er presentert i våre statistikkhefter og nettsider. I har vi etablert «Forum for helsefremmende arbeid i Akershus» med et bredt utvalg av aktører. Forumet har både politisk og administrativ deltakelse fra Akershus fylkeskommune, samt andre sentrale aktører fra frivilligheten, kommunene, forskningsmiljøene og praktikerne. Partnerskap for folkehelse med kommunene har blitt videreført, og alle kommunene i Akershus deltar i dette formaliserte partnerskapet. Vi har fokusert på overføringsverdi/læringsverdi i tilskuddsordninger tilknyttet folkehelse. De gode eksemplene bidrar til å inspirere og kvalitetssikre nye områder og prosjekter for å bedre folkehelsa i regionen. Side99 79

100 De videregående skolene og skolehelsetjenesten er fremdeles en av de viktigste arenaene for folkehelsearbeid. Vi gir tilskudd til skolehelsetjenesten i kommunene, og helsesøstrene melder om økning i antall henvendelser og økt kompleksitet i henvendelsene. Psykisk helse er et økende problem, det viser også undersøkelsen NIFU utførte for fylkeskommunen i. Tema psykisk helse ble tatt opp på en stor konferanse for helsesøstre og skoleledelse i, og vil bli fulgt opp i Styrking av skolehelsetjenesten er et viktig supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikken. For å nå ambisjonen fra Akershus fylkeskommunes vedtatte folkehelsestrategi om «helse i alt vi gjør», har det vært et viktig fokus i å arbeide for forankring av folkehelseperspektivet i alle avdelinger og i forhold til alle fagområder i fylkeskommunens egen virksomhet. Vi støtter frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene bidrar til å sikre mangfoldet i samfunnet og gjennomfører en rekke tiltak som bidrar til å opprettholde et levende lokalsamfunn i kommunene. For å synliggjøre frivilligheten gjennomførte vi Møteplasskonferansen med fokus på ungdom, samfunnsdeltagelse og demokrati. Fylkeskommunen gir tilskudd til frivillige organisasjoner - både til aktiviteter, prosjekter, og som grunnstøtte. Dette medfører også at de ulike paraplyorganisasjonene blir aktive medspillere inn mot ulike politikkområder. I ble amatørteatervirksomheten i regionen viet større oppmerksomhet og mangfoldet og mengden av antall teatergrupper ble dokumentert. Dette tydeliggjorde hvor stor interessen er og oppmerksomheten ble også viet lavterskeltilbudet i mange av gruppene. Aktivitetsmidlene på ca. 2,2 mill. kr finansierer ulike tiltak som Ungdommens kulturmønstring, Ungdommens kulturleir, ulike konserter, teater mv. samt kunst og kulturaktiviteter i sosiale institusjoner. Studieforbundene, eller voksenopplæringen i de frivillige organisasjonene, fikk økt oppmerksomhet og deres rolle som utviklingsaktør har blitt tydeligere. Ny voksenopplæringslov bidro til dette. Nøkkeltall Deltakere ungdommens kulturmønstring Konserter i institusjoner (Akershus musikkråd) Statlige spillemidler er attraktive for kommuner Fylkeskommunen fordeler statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet etter søknad. Midlene brukes til anleggsutvikling og tilrettelegging av kulturelle og sosiale arenaer. Akershus fylkeskommune fikk i tildelt totalt 61,4 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg, hvilket er det høyeste beløpet noen gang. Tabellene på neste side viser den regionale fordelingen. Midlene ble fordelt på 40 ordinære anlegg, ni anlegg for friluftsliv og 17 nærmiljøanlegg. Fylkeskommunen fikk også tildelt 8,5 mill. kr til lokale kulturhus. Det ble gjennom året utbetalt 1,5 mill. kr til kulturbygg, fordelt på tre forskjellige anlegg. Høsten ble det vedtatt nye retningslinjer for spillemidler til lokale kulturbygg i Akershus. Det ble da åpnet for nye typer anlegg, og en forventer et større søknadstrykk i Side100 80

101 Akershus fylkeskommune takket i ja til en forespørsel fra Kulturdepartementet om å være et pilotfylke for en ny tilskuddsordning for statstilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Det ble utarbeidet og vedtatt retningslinjer for dette, og fordeling blir gjort primo Ellers gjennomførte vi i åtte kursdager, to studiereiser og én konferanse for å øke kompetansen om spillemidler, anlegg og aktivitet. Kursene og konferansen ble arrangert sammen med Østfold fylkeskommune. Fordeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg for 2011 og Region Tildelt sum 2011 Godkjent søknadssum Tildelt sum Godkjent søknadssum Vestregionen Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Fordeling av spillemidler til nærmiljøanlegg for 2011 og Region Tildelt sum 2011 Godkjent søknadssum Tildelt sum Godkjent søknadssum Vestregionen Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Akershus fylkeskommune fikk i tildelt totalt 61,4 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg. Tabellene viser den regionale fordelingen. Midlene ble fordelt på 40 ordinære anlegg, ni anlegg for friluftsliv og 17 nærmiljøanlegg. Vi tilrettelegger for økt fysisk aktivitet og friluftsliv Arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet ble i videreført gjennom Interreg-prosjektene «Rekreative ruter» og «Tilgjengelig friluftsliv». Deltakelsen i disse prosjektene har gitt flere gode, tilgjengelige områder langs kysten til egen, ikke-organisert, aktivitet i Akershus. Akershus fylkeskommune videreførte i samarbeidet med Akershusmuseet (ved Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Våtmarksenter) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å videreutvikle områdene rundt lensemuseet, naturinformasjonssenteret og naturreservatet. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter ble i desember utpekt av Kulturdepartementet til Norges første Våtmarksenter. Senteret ble samtidig sikret statlig støtte til drift. Fylkeskommunens styringsdokument for friluftsliv vil bli vedtatt av fylkestinget i Dokumentet legger fram prioriterte satsingsområder og er samtidig viktig innspill til arbeid med regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Akershus. Som et ledd i dette Side101 81

102 arbeidet ble det etablert samarbeidsnettverk og gjennomført to dialogmøter med kommunene og friluftslivsorganisasjoner. Vi har gitt støtte til sikring av Svartåshytta i Vestby som kystledhytte og friluftslivsområde. ti andre steder i fylket fikk også støtte, bl.a. til skilting. I fordeling av statlige tilskuddsordninger er det gitt mulighet for å sikre ytterligere tre friluftslivsområder, og sju statlig sikrede friluftslivsområder har blitt bedre tilrettelagt. Det ble gitt støtte til fem større satsinger på aktivtetstiltak med barn og unge som målgruppe. Side102 82

103 Fellesområder og sentralt styringsnivå Akershus fylkeskommune har i implementert en rekke strategier for å styrke arbeidsgiverpolitikken, som strategi for lederutvikling, overordnet kompetansestrategi, livsfasepolitikk, revidert lønnspolitikk og rekrutteringsstrategi. Oppdatert system for internkontroll økonomi er vedtatt og nytt instruksverk foreligger. Sykefraværet har gått ned. Prosjektet «Mer tid til det som gjelder», som så på ledelsesressursen til mellomledere i skolene, er implementert og ressurser er fordelt til skolene. Oppgaver og ansvar Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i : 5,0 prosent (2011: 4,9 prosent) Sentralt styringsnivå omfatter politisk og administrativ ledelse av fylkeskommunen. Sentraladministrasjonen består av toppledelse og fem avdelinger: avdeling for videregående opplæring, avdeling for samferdsel og transport, avdeling for plan, næring og miljø, avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse og administrasjonsavdelingen. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver er å være sekretariat for folkevalgt ledelse, strategisk ledelse overfor fylkeskommunens virksomheter, samt ivareta regionale utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. Virksomheten Lønn og regnskap ivaretar viktige fellesoppgaver for hele fylkeskommunen. Et fylkeskommunalt eiendomsforetak ivaretar fellesoppgavene knyttet til eiendom. Mål og måloppnåelse Fylkeskommunen er en aktiv og inkluderende arbeidsgiver Prosjekt «Strategi for lederutvikling» ble avsluttet høsten.. Kompetansestrategi praktiseres via ulike kurs og interne læringsarenaer og læring i hverdag. Vi har en aktiv livsfasepolitikk. Lønnspolitikken ble revidert i april, og setter enda større fokus på tydelige kriterier, samt å beholde medarbeidere. En overordnet rekrutteringsstrategi ble vedtatt.i Hovedfokuset settes bl.a. på profesjonalitet, behovskartlegging, nytilsatte og mangfold. Det er etablert et oppdatert system for internkontroll på økonomiområdet Fylkestinget har behandlet saken og instruksverket foreligger. Kurs for IKØ for ledere starter opp høsten Oppfølging av IA-avtalen skal bidra til helsefremmende arbeidsplasser ved redusert sykefravær, økt avgangsalder og at det opprettes arbeidstreningsplasser Sykefraværet har gått ned fra 6 prosent til 5.7 prosent For å øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne er det opprettet 16 arbeidstreningsplasser (målsetting var 5). Avgangsalderen for pensjon er noe redusert. Fylkeskommunen fortsetter arbeidet med å etablere et forsvarlig system med kriterier, rutiner og retningslinjer for å være en god skoleeier Innenfor området spesialundervisning er det utviklet robuste rutiner for å avdekke og korrigere avvik fra lovverk, forskrift og bestemmelser. Det foretas årlig en gjennomgang av mappene til elever med spesialundervisning på utvalgte skoler. Fylkeskommunens nettsider er justert og modernisert. Videreutvikle sosiale medier som en kanal for intern og ekstern kommunikasjon Kommunikasjonsstrategi og strategi for bruk av sosiale medier er lagt til grunn for kommunikasjonsarbeidet. Prosjekt for ny informasjonsstruktur og design på og fornying av design av videregående skolers nettsider ble igangsatt i. 83 Side103

104 En god arbeidsplass gir helse og velferd! Arbeidsgiverpolitikk Antallet ansatte personer og årsverk har totalt sett gått noe ned fra 2011 til. Det er en økning innen sentraladministrasjonen på ca. 20 årsverk. Antall årsverk lærere (pedagogisk personale) har gått opp med 216. Antall ikke-pedagogisk personalet har gått ned med vel 250. Andel kvinner er på 61 prosent. Tabellen under gir en oversikt over utviklingen i antall ansatte de tre siste årene og kjønnsfordelingen i fylkeskommunen i. Antall ansatte i Akershus fylkeskommune pr Ansatte i Akershus fylkeskommune pr ) Kjønnsfordeling Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Ant. kvinner Ant. menn Sentraladministrasjonen , , , Fylkesrevisjon 5 5,0 5 5,0 5 5,0 3 2 Lønn og regnskap 48 46, , , Fylkeskommunale skoler , , , hvorav pedagogisk personale , , , hvorav ikke-pedagogisk personale , , , Veiledningssentrene 2) 74 71, , , Tannhelsetjenesten , , , Kultur Akershus 43 37, , , Totalt , , , ) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i skolen kommer også av at enkelte underviser i fag med lavt timeantall. 2) Tidligere Pedagogisk psykologisk tjeneste/ oppfølgingstjenesten (PPT/OT) Nye ledelsesprinsipper Ledelsesprinsippene setter fokus på ledelse i en politisk styrt organisasjon og det lederansvaret som ligger i å forvalte offentlig ressurser til det beste for brukere av fylkeskommunens tjenester. Ledelsesprinsippene er med på å tydeliggjøre hva som forventes av ledere i Akershus fylkeskommune. Disse prinsipper utgjør, sammen med vår visjon og vårt verdigrunnlag et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver og for å realisere viktige mål. Ledere i skolen I har vi fortsatt hatt fokus på mellomledere i skolene. Det er gjennomført to samlinger for erfarne avdelingsledere i, med fokus på utfordringer i lederrollen. Prosjektet «Mer tid til det som gjelder», som så på ledelsesressursen til mellomledere i skolene, er implementert og ressurser er fordelt til skolene. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn med kjemilaboratorier ved 18 skoler i Akershus fylkeskommune. De fleste skolene fikk pålegg for manglende vurdering av risiko i forbindelse med kjemisk helsefare. Uavhengig av tilsynene har Akershus fylkeskommune innført et elektronisk system for oversikt over kjemikalier. Systemet gir også hjelp til vurdering av risiko i forbindelse med kjemisk helsefare, slik at i tiden framover er virksomhetene bedre Side104 84

105 rustet til å vurdere sine kjemikalier. Det var vært arrangert arbeidsmiljøkurs for å ta igjen etterslep på lovpålagt arbeidsmiljøopplæring. Påmeldingen har vært så lav at flere kurs har blitt avlyst og etterslepet innen arbeidsmiljøopplæring er større enn tidligere. Innen psykososialt arbeidsmiljø har virksomhetene arbeidet videre med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i. Inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser I 2011 tegnet Akershus fylkeskommune ny avtale om inkluderende arbeidsliv med NAV, fylkeshovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombudet for Hovedmålet er å videreutvikle et helsefremmende arbeidsmiljø. Akershus fylkeskommune arbeider mot å nå målet gjennom delmålene: Sykefraværsreduksjon: 10 prosent reduksjon: Resultat: sykefraværet viser en fallende tendens og har siste år gått ned fra 6,0 prosent til 5,7 prosent. Beholde og øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne: Opprette fem arbeidstreningsplasser. Resultat: 16 arbeidstreningsplasser. Øke pensjonsalderen: Avgangsalderen økes med seks måneder i avtaleperioden. Målet er overoppfylt for en av pensjonskassene og noe underoppfylt for den andre. Rekruttering og livsfase En ny, overordnet rekrutteringsstrategi ble vedtatt i. Akershus fylkeskommunes livsfasepolitikk skal, sammen med strategi for rekruttering, bidra til å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft. Livsfasepolitikken har som mål å skape åpenhet og aksept for at ulike livsfaser og livssituasjoner innebærer ulike muligheter og begrensninger for å kunne delta i arbeidslivet. Likestilling Fylkeskommunen oppfyller kommunelovens krav til kjønnsfordeling i de folkevalgte organene med minimum 40 prosent av begge kjønn. Kjønnsfordelingen blant de ansatte i fylkeskommunen er ca. 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Blant det pedagogiske personalet, som utgjør to tredjedeler av fylkeskommunens ansatte, er kvinneandelen 55 prosent. Lederstillinger i Prosent Prosent Lederstillinger i Kvinner Menn Totalt kvinner menn Virksomhetsledere inkl. rektorer og ledere i sentraladministrasjonen ,2 57,8 Overtannleger, assisterende rektorer og mellomledere i skolene ,8 44,2 Andelen kvinnelige ledere har vært relativt stabil de siste årene. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er det i en kvinneandel på 42,2 prosent, som er en liten nedgang fra 2011 (44,4). Blant mellomlederne, det vil i hovedsak si assisterende rektorer og avdelingsledere i videregående skole, er det en overvekt av kvinner på 55,8 prosent. Dette gjør at vi kan ha et godt rekrutteringsgrunnlag av kvinner til framtidige virksomhetslederstillinger. Akershus fylkeskommune har en bevisst holdning til likestilling ved rekruttering av toppledere, og har dette nedfelt i fylkeskommunens rekrutteringsveileder. Side105 85

106 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Kjønnsfordeling i ulike Prosent av Prosent av Prosent av lønnskategorier Kvinner Menn Totalt alle kvinner alle menn alle < ,5 0,9 0, ,2 11,4 18, ,7 41,9 39, ,2 35,7 33, ,4 7,5 6, > ,0 2,6 1,6 Totalt ,0 100,0 100,0 Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 94,3 95,0 94,9 95,1 95,4 Kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns er i dag 95,4 prosent. Forholdet mellom menns og kvinners gjennomsnittslønn har minsket de siste 6 år og det jobbes systematisk med å minske forskjellen ytterligere. Forskjellene i gjennomsnittslønn gjenspeiler i hovedsak at det er klart flere kvinner i yrkeskategorier med lavere lønnsinnplassering. De fleste ansatte i fylkeskommunen følger lønnsstiger innenfor den kommunale hovedtariffavtalen. Dette er med på å sikre lik lønn for likt arbeid. Likelønn er for øvrig gjenstand for drøfting i forkant av hvert lokale lønnsoppgjør i henhold til hovedtariffavtalen. Antall deltidsansatte Deltidsansatte Antall ansatte totalt Gj.snittlig stillingsprosent alle ansatte Antall ansatte deltid Andel deltid av totalt antall ansatte Gj.snittlig stilliingsprosent blant deltidsansatte Alle , ,1 % 64,0 Kvinner , ,3 % 66,4 Menn , ,5 % 57,2 I arbeidslivet generelt, og i kommunal sektor spesielt, er andelen deltidsansatte kvinner langt høyere enn tilsvarende for menn. I arbeidet 14 prosent menn og 51 prosent kvinner deltid i Norge. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunesektoren er 79 prosent. Tallene for Akershus fylkeskommune viser at vi både har en betydelig lavere andel deltidsansatte blant kvinnene enn i landet for øvrig (35,3 prosent), og en høyere gjennomsnittlig stillingsprosent (89,5) enn kommunesektoren generelt. Side106 86

107 Det er få forskjeller i omfanget av deltid mellom de ulike yrkesgruppene i fylkeskommunen. Omfanget av deltid har gått noe ned siden Tallene over inkluderer alle ansatte i fylkeskommunen, også de som frivillig har valgt deltid fordi de for eksempel har delvis omsorgspermisjon. Omfanget av ufrivillig deltid er ikke kartlagt i Akershus fylkeskommune. Det finnes imidlertid ufrivillig deltid blant enkelte lærere med smal undervisningskompetanse og blant elevassistenter og andre ansatte ved skolene som ikke arbeider i elevenes ferier. Vi forsøker å legge til rette for utvidelse av stilling. I 2010 ble det utarbeidet retningslinjer for å redusere andelen ufrivillige deltidsansatte, med målsetting om at andelen ufrivillig deltidsansatte skal reduseres ved at de blir gjort oppmerksom på fortrinnsrett til utvidelse av stilling. Drøftinger blir gjennomført årlig. Mangfold og inkludering En målsetning for rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen er å øke andelen ikke-vestlige ansatte og ansatte med redusert funksjonsevne. Arbeidet med rekrutteringsfremmende tiltak videreføres i ny rekrutteringsstrategi, blant annet skal det innkalles minst en kvalifisert søker i målgruppen til intervju. Tiltaket skal følges opp med vurdering av ulike arenaer for profilering og informasjon/opplæring av ledere. Akershus fylke er preget av mangfold, og en målsetning om å bidra til mangfold i fylkeskommunens arbeidsstokk er innarbeidet i fylkeskommunens rekrutteringsveileder. Følgende ordlyd er med i alle stillingsannonser «Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det.» Universell utforming Fylkeskommunen har fokus på universell utforming av bygg, og det er utarbeidet en kravspesifikasjon som følges opp ved alle utbyggingsprosjektene til fylkeskommunen, både ved nybygg og rehabilitering. Miljøvennlig drift Fylkeskommunens klimapolitikk skal gjennomsyre alle deler av egen virksomhet, som planarbeid, samferdsels- og næringspolitikk, internasjonalt arbeid og drift av fylkeskommunens eide virksomheter. For egen virksomhet i Akershus fylkeskommune er det for første gang laget et (ufullstendig) klimaregnskap for bilbruk, dvs. en oversikt over klimagassutslipp (som CO2-ekvivalenter). Det er dessuten vedtatt innkjøp av nullutslippsbiler for å øke antall tjenestereiser uten utslipp fra fossile drivstoff. AFK eiendom FKF har fortsatt sin satsing på energiomlegging i skolebygg, og i er to skoler koblet til fjernvarme og to til biobaserte nærvarmeanlegg. Forbruket av fyringsolje i de videregående skolene er nær halvert, fra liter i 2011 til liter i (45,4 prosent reduksjon). Samtidig er spesifikk energibruk redusert med 4,6 prosent, til 150 kwh/m2. Det er nå 25 av 34 videregående skoler som har fjernvarme, grunnvarme eller biobaserte anlegg for regulær oppvarming. I ble den femårige rammeavtalen med Enova sluttført. Prosjektet hadde mål om 13 millioner kwh i energiomlegging og redusert energibruk, og oppnådde et resultat på 14,4 millioner kwh. Side107 87

108 Forebygging av risikofaktorer Risikovurdering Fylkesrådmannen gjennomførte en overordnet risikovurdering i Oppfølgingen av resultatet fortsatte i gjennom iverksettelse av flere tiltak. I det følgende gis en oppsummering av de viktigste tiltakene som er gjennomført eller startet opp i. Informasjonssikkerhet I forbindelse med etableringen av oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn, er det bygget opp et system for internkontroll knyttet til informasjonssikkerhet. Prosessverktøyet med tilhørende rutinemaler ligger som et grunnlag for å utvikle og implementere dette. Arbeidet startet i, og fortsetter i Økonomi Fylkestinget tok saken om oppdatert system for internkontroll økonomi til orientering i oktober. Systemet består av et oppdatert og modernisert instruksverk, operative rutiner, kurs, vedlikehold samt en risikobasert systemrevisjon. Fylkesrådmannen besluttet instruksverket i begynnelsen av februar Operative rutiner er løpende gjort tilgjengelig på intranettet gjennom, og kurs i internkontroll økonomi rettet mot ledere og mellomledere er under utarbeidelse. Risikovurdering av det overordnede målet for økonomiforvaltningen er under arbeid, og resultatet av denne skal legge grunnlaget for systemrevisjonen. Anskaffelsesstrategi Arbeidet med ny anskaffelsesstrategi fortsatte i, og skal ferdigstilles første halvår Strategien legger et grunnlag for å implementere nødvendig formalisering av internkontrollen i anskaffelsesprosessen, og øke mulighetene for utvikling av spisskompetanse. Forsvarlig system innenfor utdanning Fylkeskommunen har utviklet rutiner for å avdekke og korrigere avvik fra lovverk, forskrift og bestemmelser særlig innenfor området spesialundervisning. Utvalgte skoler blir varslet om at representanter for avdelingen for videregående opplæring kommer på besøk for å foreta en gjennomgang av mappene til elever med spesialundervisning. Eventuelle avvik formidles til skolens ledergruppe, og det gis en veiledning for hvordan det som er definert som avvik skal lukkes. Avdelingen arbeider videre med å legge tilsvarende metode innen andre områder. Andre områder Det er utarbeidet prosessbeskrivelser knyttet til feltenhetens arbeid, og enkelte forbedringsforslag i seksjonen for kulturminner er implementert. Det er startet opp et forbedringsarbeid i avdelingen for samferdsel og transport, hvor formålet er å utvikle metoder, prosedyrer og verktøy i det operative samarbeidet med aktørene på samferdselsområdet. IKT Fylkeskommunens IKT-strategi for 2011 til 2013 har fokus på at IKT skal brukes aktivt for å forbedre tilgjengelighet, effektivitet og kvalitet i tjenester overfor kunder, publikum og i egen oppgavehåndtering. IKT-strategien er en rammeplan for hele virksomheten, men tar også for seg enkelte store satsinger innen fagsektorer som eksempelvis nytt skoleadministrativt system. Strategiplanen tar også for seg mange nye teknologiske utviklingstrender som bruk av skytjenester (Cloud computing). Side108 88

109 I 2011 ble det valgt å standardisere på Microsoft Office som standard kontorstøtteløsning for alle ansatte og elever i fylkeskommunen. Arbeidet med innfasing av kontorstøtteløsningen ble ferdigstilt i. I 2010 ble det anskaffet ny felles telefoniløsning for fylkeskommunen. Denne bygger på IPteknologi og innebærer at intern telefonitrafikk går over datanett og ikke gir samtalekostnader. Telefoniløsningen har de siste årene vært under innfasing og alle fylkeskommunens virksomheter vil være over på denne i løpet av Informasjon og kommunikasjon Akershus fylkeskommune har som mål å drive aktiv og brukervennlig kommunikasjon. Alt informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal understøtte målet om at vår region skal være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke. Kommunikasjonsstrategi for perioden Overordnet kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune ble vedtatt i fylkestinget i Kommunikasjonsstrategien er et felles styringsverktøy for å bidra til god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen, samarbeidspartnere, brukere og publikum. Strategien bygger på vår visjon «ledende og levende», samt verdiene profesjonalitet, respekt og åpenhet. Brukervennlige nettsider Fylkeskommunens nettsted er en viktig informasjonskanal for våre mange og ulike målgrupper. I ble prosjekt for ny informasjonsstruktur og design på igangsatt. I tillegg ble det igangsatt et prosjekt for fornying av design av videregående skolers nettsider. Disse prosjektene videreføres i Det ble videre vedtatt at fylkeskommunen i løpet av 2013 skal gjennomføre offentlig anskaffelse av publiseringsløsning for fylkeskommunens nettsider. Fylkeskommunens intranett, elev- og ansattportal, skal være en brukervennlig kanal og et nyttig og effektivt oppslagsverk for alle elever og ansatte i fylkeskommunen. Portalen ble innført i 2011 og har blitt videreutviklet i løpet av. I ble det avholdt ni kurs i webpublisering for medarbeidere i virksomhetene og sentraladministrasjonen, tillegg til løpende veiledning og opplæring. Politiske møter - tilgjengelighet Alle fylkestingsmøter overføres til web-tv. Brukerne kan på en enkel måte se fylkestingets behandling av politiske saker på enten direktesendt eller i opptak i etterkant. Sosiale medier Å være tilstede i sosiale medier er et signal om at virksomheten ønsker å være åpen og lytte til brukerne. Bruk av sosiale medier er en god mulighet til økt dialog og deltakelse, og bidrar til at informasjon om fylkeskommunen og våre tjenester er lett tilgjengelig. I er strategien for sosiale medier videreført, og fylkeskommunens profiler på Facebook og Twitter er videreutviklet. Side109 89

110 Proaktiv og åpen mediekontakt Det legges stor vekt på åpenhet og god service i kontakten med pressen. Akershus fylkeskommune har deltatt i en årlig spørreundersøkelse om journalisters tilfredshet og oppfatning om ulike private og offentlige virksomheter. I undersøkelsen i vurderer journalistene Akershus fylkeskommune sin samlede innsats til 6 i gjennomsnitt på en 1-10 skala. Dokumenthåndtering Høsten 2011 ble lovpålagt periodeskille gjennomført i fylkeskommunens arkiver. Både de fysiske og elektroniske arkivene ble avsluttet. Arbeidet med å sette bort de fysiske arkivene fortsetter i Fylkeskommunen har gått over til fullelektronisk arkiv, og dette innebærer at store deler av arkivet nå kun tas vare på i elektronisk format. Opplæring og oppfølging av fullelektronisk saksbehandling fortsetter i Prosjekt knyttet til publisering av postlister for alle virksomhetene i fylkeskommunen utsettes til 2013 fordi ny funksjonalitet for dette er under utvikling. Etisk standard I Lov om kommuner og fylkeskommuner er det fastslått at det skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Ved behandlingen av økonomiplan vedtok fylkestinget et forslag om å utarbeide et etisk «regnskap» for fylkeskommunen. Basis for fylkeskommunens arbeid med etikk er de etiske retningslinjene som ble revidert i 2009 etter en omfattende prosess. Med bakgrunn i dette forslaget påpekes noen områder hvor etiske problemstillinger er viktige og status med hensyn til disse: Fylkeskommunen har i gjennomgått og oppdatert sitt system for internkontroll økonomi. Instrukser, rutiner etc. er gjennomgått og oppdatert, og det er laget et opplegg for oppdatering og systematisk oppfølging av status på området. Det er også utarbeidet kursopplegg for ledere og medarbeidere som skal gjennomføres fra Fylkeskommunen er medlem av «Initiativ for etisk handel» (IEH), og er dermed forpliktet til å bidra til handel som fremmer arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i leverandørkjeden. Fylkeskommunen har innført etiske krav i sine kontrakter, og følger dette opp gjennom oppfølgingssamtaler og statusmøter med leverandører. Det er videre under utarbeidelse en handlingsplan for arbeidet med etisk handel, samt veileder for bruk av de etiske kontraktsvilkårene. Det er i innhentet en egenerklæring fra hver av fylkeskommunens rammeavtaleleverandører. Leverandørene bekrefter at det arbeides systematisk og kontinuerlig med å holde oversikt over arbeidsforholdene, der varen/tjenesten produseres/utføres. Fylkeskommunen har nulltoleranse mot mobbing, vold, trakassering, rasisme og diskriminering i de videregående skolene. Skolene tar selv tak i de utfordringene som er spesielle ved hver enkelt skole ut fra skolens egenart og pedagogiske forankring. Skolene har utarbeidet rutiner for sitt arbeid med elevenes skolemiljø, herunder aktuelle handlingsplaner. Elevundersøkelsen viser at det forekommer noe mobbing ved fylkeskommunens skoler. På spørsmål om de har blitt mobbet de siste månedene ligger indeksen for fylkeskommunen totalt på mellom 4,5 og 5 på en skala fra 1 til 5, hvor 5 indikerer lite mobbing. Dette tallet har endret seg lite over tid og avviker også lite fra nasjonalt nivå. 90 Side110

111 De aller fleste virksomhetene har utarbeidet rutiner for håndtering av vold og trusler mot ansatte. Alle virksomhetene har AKAN-kontakter. Fylkeskommunen er en IA-bedrift. I det inngår det å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne: - Universell utforming er et prioritert område i gjennomføringen av «Investerings- og rehabiliteringsplanen» for de videregående skolene. - Kollektivtrafikken skal være tilgjengelig for alle, og diskriminerings- og likestillingsloven setter krav til at tilbudet skal ha universell utforming. - Akershus Kollektivterminaler har utarbeidet en plan som er under gjennomføring for universell utforming av bussterminalene. - Ruter arbeider kontinuerlig for å sikre at både plattformer, vogner, busser, båter og billettkjøp skal tilfredsstille krav til universell utforming. Fylkeskommunen har etablert et varslingssekretariat hvor ansatte kan varsle om forhold de mener er kritikkverdige uten å gå veien om formell ledelse. I behandlet sekretariatet én sak. Side111 91

112 Økonomi Akershus fylkeskommune har i et netto driftsresultat på 242 millioner kroner (3,8 prosent av driftsinntektene). Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 212 millioner kroner etter avsetninger. Fylkeskommunen har investert 727 millioner kroner, hovedsakelig innenfor samferdsel. I tillegg kommer investeringer på utdanning og tannhelse med 264 millioner kroner, som framkommer i regnskapet til AFK Eiendom FKF. Analyse av hovedtall driftsregnskap Driftsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) budsjett budsjett avvik Skatt på inntekt og formue , , ,7 17, , ,7 Rammetilskudd , , ,0 38, , ,3 Andre driftsinntekter , , ,1 228, ,2-882,9 Sum driftsinntekter 1) , , ,8 284, , ,8 Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 2 884, , ,6 28, , ,7 Avskrivninger 133,1 0,0 0,0-133,1 120,0 292,8 Andre driftsutgifter 3 375, , ,1-3, , ,5 Sum driftsutgifter 1) 6 392, , ,7-107, , ,1 Brutto driftsresultat 2) 50,8 227,5-11,1 176,7 85,7-144,7 Sum finansinntekter -295,8-295,0-229,0 0,8-313,9-327,9 Sum finansutgifter 136,1 136,8 224,3 0,7 123,2 162,7 Resultat finanstransaksjoner -159,7-158,2-4,7 1,5-191,9-165,3 Motpost avskrivninger -133,1 0,0 0,0 133,1-120,0-292,8 Netto driftsresultat 3) -242,0 69,4-15,8 311,4-226,2-602,8 Sum bruk av avsetninger -566,2-458,9-224,2 107,3-537,6-283,2 Sum avsetninger 596,0 389,5 240,1-206,5 600,2 555,1 Netto interne avsetninger 29,8-69,4 15,9-99,2 62,6 271,9 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk 4) -212,2 0,0 0,0 212,2-163,6-330,9 1) Opprettelsen av eiendomsforetaket AFK Eiendom FKF har i 2011 og medført høyere vekst i både driftsutgifter og driftsinntekter, ved at overføringer mellom eiendomsforetaket og fylkeskommunen «blåser opp» driftsutgiftene og driftsinntektene. I fylkeskommunens driftsutgifter for 2011, dvs. i husleien som betales fra skolene til eiendomsforetaket, ligger det i tillegg en kapitalandel som tidligere ble ført under finansutgiftene. 2) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir "nullet ut", slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden. 3) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger) 4) Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk = netto driftsresultat netto interne avsetninger Fylkeskommunens netto driftsresultat ligger på om lag samme nivå som i 2011, og er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Resultatet av driften (brutto driftsresultat) er negativt, men forbedret i forhold til Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi for å komme i økonomisk balanse. Det er i kommende økonomiplanperiode utsikter til lavere utbytte fra Akershus Energi, lånegjelden er økende og fylkeskommunen har svært begrensede udisponerte midler på disposisjonsfond. For å unngå Side112 92

113 redusert handlefrihet, både til å finansiere driftstiltak og evne til å egenfinansiere investeringer, vil det være behov for å tilpasse driftsnivået til lavere inntektsrammer. Av regnskapsmessig overskudd i på 212,2 mill. kr er 137,8 mill. kr samlet mindreforbruk på programområdene. I tillegg er det 25 mill. kr i egenkapital til investeringer som er utsatt i tid, og 49,5 mill. kr i merinntekter fra skatt og rammetilskudd. Utvikling gjennom året De frie inntektene fra skatt og rammetilskudd ble oppjustert med i alt 80 mill. kr i løpet av året i forhold til opprinnelig budsjett. Regnskapet viser ytterligere 56 mill. kr høyere frie inntekter enn det oppjusterte budsjettet. Økte frie inntekter gjennom året ble vedtatt brukt til å erstatte lavere utbytte fra Akershus Energi (30 mill. kr), avsetning til egenkapitalfinansiering av investeringer i 2013 (40 mill. kr) og til finansiering av fylkeskommunens eventuelle kostnader i forbindelse med Oslo kommunes mulige søknad om OL (10 mill. kr). Netto finansutgifter ble nedjustert med samlet ca. 27 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett, som følge av lavere/utsatte investeringsutgifter og lavere låneopptak, samt høyere likviditet enn budsjettert. Dette ble i saker om 1. og 2. tertialrapport vedtatt benyttet til inndekking av lavere mva-kompensasjon fra investeringer og avsetning til disposisjonsfond. Salg av eiendom med 28 mill. kr ble vedtatt avsatt til finansiering av investeringer i Besparelsene på programområdene er ca. 78 mill. kr høyere enn det som ble rapportert pr. 2. tertial. Spesielt innenfor programområde 2 Utdanning og kompetanse er besparelsene større enn rapportert. Deler av besparelsene skyldes at prosjekter og tiltak som var budsjettert i ikke er fullt ut gjennomført. Gjenstående budsjettmidler overføres til neste budsjettår til fullføring av tiltakene. Driftsresultater Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter, og er negativt med ca. 51 mill. kr. Dersom resultatet korrigeres for avskrivninger, bundne fond og premieavvik er resultatet negativt med ca. 30 mill. kr. Brutto driftsresultatet er noe forbedret i forhold til 2011 fordi driftsinntektene, spesielt fra skatt og rammetilskudd, har hatt en sterkere vekst enn driftsutgiftene. Akershus fylkeskommunes brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (-0,8 prosent) har de to siste år ligget vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet, som i er på 4,3 prosent. Regnskapsundersøkelsen for viser at kun Akershus og Nord-Trøndelag fylkeskommuner har negativt brutto driftsresultat. Dette viser at Akershus fylkeskommune er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi for å komme i økonomisk balanse. Side113 93

114 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus inntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntekter (netto resultatgrad) brukes som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Akershus fylkeskommune har i et netto driftsresultat på 242 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 4,1 prosent. Det er da korrigert for overføringer mellom fylkeskommunen og eiendomsforetaket, slik at man kan sammenligne med tidligere år. Netto resultatgrad for er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene, som ligger på 4,6 prosent. Fylkeskommunens «reelle» netto resultatgrad (korrigert for bundne fond og premieavvik) er på 2,2 prosent i, som er om lag det samme som i Netto driftsresultat (ekskl. bundne fond og premieavvik) er i ca. 182 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett, som i hovedsak skyldes mindreforbruk på programområdene og merinntekter fra frie inntekter/lavere mva-kompensasjon. Side114 94

115 *) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. **) Viser netto resultatgrad korrigert for bundne fond og premieavvik. Netto driftsresultat i KOSTRA KOSTRA-tall viser at Akershus har et lavere driftsresultat enn landsgjennomsnittet og to av de andre fylkeskommunene på Østlandet, som vi har valgt å sammenligne Akershus med. Figuren viser at Akershus har et netto driftsresultat på 3,8 prosent av brutto driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet ligger på 4,6 prosent. Resultatet for Akershus i er det samme som for Figuren viser tall fra KOSTRA. Dersom det tas hensyn til inntekter og utgifter knyttet til eiendomsforetaket vil netto resultatgraden ligge på 4,1 prosent, som er sammenlignbart med tidligere år. Overskudd på regnskapet Etter netto avsetninger (utgift) på 29,8 mill. kr i framkommer et regnskapsmessig overskudd på 212,2 mill. kr. Det vises til vedlegg 1 for spesifikasjon av avsetninger og bruk av avsetninger. Side115 95

116 Fylkeskommunens inntekter i *) Tall for driftsinntektenes andeler i er sammenlignet med tall for regnskapsåret 2011 i parentes. AE = Akershus Energi Frie inntekter Frie inntekter, som består av skatt og rammetilskudd, er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Frie inntekter utgjorde 73,8 prosent av fylkeskommunens totale inntekter, og dette er 0,8 prosent høyere andel enn i Dette skyldes delvis også at utbytte fra Akershus Energi er redusert med 30 mill. kr i forhold til fjoråret. Frie inntekter ble ca. 55,9 mill. kr høyere enn revidert budsjett, mens mva-kompensasjon fra investeringene ble 5,5 mill. kr lavere enn budsjett på grunn av lavere investeringsutgifter. Frie inntekter Regnskap Revidert Budsjett- (tall i mill. kr) budsjett avvik Skatteinntekter , ,0 17,3 Brutto rammetilskudd , ,1 0,0 Trekk inntektsutjevning 422,9 461,0 38,1 Netto rammetilskudd , ,1 38,1 Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd , ,1 55,4 Mva-kompensasjon investeringer -30,1-35,6-5,5 Sum frie inntekter , ,7 49,9 Skatte- og rammedekningsgraden (andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd) er litt høyere i (78,2 prosent) enn i 2011 (77,2 prosent). Korrigert for disposisjoner knyttet til AFK Eiendom ligger skatte- og rammedekningsgraden en del lavere enn i 2010, som da var på ca. 85 prosent. Dette skyldes at realveksten i driftsutgiftene har vært høyere enn veksten i de frie inntektene siden Side116 96

117 Veksten i skatteinntektene var 7,8 prosent fra 2011 til, som var ca. 0,5 prosent lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Konsekvensen av dette var at fylkeskommunens bidrag til inntektsutjevningen ble mindre enn forutsatt og at rammetilskuddet økte med 38 mill. kr. Akershus hadde i frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger, Det utgjør som i 2011 ca. 82 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er blant de laveste av fylkeskommunene. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 73,8 73,0 78,0 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet 82,2 81,7 80,6 Skatt og rammedekningsgrad *) 78,2 77,2 90,5 Skatt pr. innbygger *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd Merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer Inntekter fra mva-kompensasjon på investeringer i Akershus fylkeskommune - inkl. investeringer gjennomført av AFK Eiendom FKF, er på ca. 78 mill. kr i. Herav er 7 mill. kr, dvs. ca. 9 prosent, brukt til å finansiere driftsutgiftene, men resten finansierer investeringene. Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør i 21,7 prosent - som er 0,3 prosent lavere andel av inntektene enn i I er det overført 230 mill. kr til kollektivtrafikkformål knyttet til Oslopakke 3 (OP3), en økning på 61 mill. kr fra Kapitalinntekter, renteinntekter og utbytte utgjør samlet 4,5 prosent av inntektene - renteinntekter utgjør om lag samme andel som i 2011, mens utbytte fra Akershus Energi er redusert med 30 mill. kr. Side117 97

118 Fylkeskommunens utgifter i Figuren nedenfor viser fordelingen av utgifter på ulike utgiftsarter: *) Tall for 2011 i parentes 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger til egne ansatte, først og fremst innen utdanning 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon: driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon: viser utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer selv, f.eks. tilskudd til Ruter AS og gjesteelever 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten i fylkeskommunen. Lønn og sosiale utgifter økte med 5,4 prosent, hadde en realvekst på 1,3 prosent og utgjør om lag samme andel av driftsutgiftene som i Hovedforklaringen er økning av aktiviteten innen videregående opplæring som slår ut i økt antall årsverk. Det er relativt små endringer totalt i artsfordelingen fra 2011 til. Driftsutgiftene samlet øker med 5,7 prosent fra 2011 til (ca. 340 mill. kr). Dette tilsvarer realvekst på 2,5 prosent. Den viktigste enkeltforklaringen er en sterk realvekst i utgiftene til kollektivtrafikken (ca. 28 prosent) som i stor grad skyldes helårsvirkningen av nytt takst- og sonesystem som ble innført 1. oktober Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon øker med 1,6 prosent, og utgjør en noe mindre andel av driftsutgiftene enn i Utdanning har om lag samme nominelle utgifter som i 2011, mens det er en nedgang på fylkesveiene. Økt bruk av midler fra Oslopakke 3 til å finansiere kollektivtrafikken gir imidlertid en svak realvekst på ca. 0,3 prosent. Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon øker med 9,8 prosent, har en realvekst på 6,6 prosent og utgjør en noe større del av utgiftene enn i Overføringene har en vekst på 3,8 prosent, dvs. en realvekst på 0,6 prosent og utgjør om lag samme andel av utgiftene som i Realveksten skyldes i stor grad utbetaling av tilskudd (på 20 mill. kr) til Ruters hydrogenbussprosjekt. Side118 98

119 Pensjon - positivt premieavvik og høy reguleringspremie Det samlede positive premieavviket var i på 67,5 mill. kr, fordelt med 16,5 mill. kr for Statens Pensjonskasse og 51,5 mill. kr for Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Årets inntekt knyttet til positivt premieavvik avsettes til et pensjonsreguleringsfond. Inndekking av tidligere års positive premieavvik er utgiftsført med 28,8 mill. kr, og dekkes ved bruk av dette fondet. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie ble 65,1 mill. kr. Finans - Akershus fylkeskommune og AFK Eiendom FKF Låneporteføljen og låneopptak for Akershus fylkeskommune (AFK) og AFK Eiendom FKF (eiendomsforetaket) forvaltes i fylkeskommunen. Låneopptak og finansutgifter er avhengig av samlede investeringsutbetalinger. Samlede finansutgifter budsjetteres/regnskapsføres som brutto utgifter hos AFK og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. I tabellen under vises sum finansutgifter (renter og avdrag) av samlet lånegjeld samt renteinntekter fordelt på AFK og eiendomsforetaket sammenliknet med finansutgifter og finansinntekter tidligere år. Reelle finansutgifter fordelt på AFK og AFK Eiendom FKF AFK AFK Eiendom Sum AFK AFK (tall i mill. kr) Regnskap Regnskap Regnskap regnskap regnskap Renteutgifter 17,4 67,5 84,9 73,1 59,6 Avdragsutgifter 51,1 74,0 125,1 115,0 103,0 Sum finansutgifter 68,5 141,5 210,0 188,1 162,6 Rentekompensasjon skoleanlegg/samferdsel -15,2 0,0-15,2-12,5-8,4 Utlån Galleriet AS og AFPK 1) -7,1 0,0-7,1-7,1-7,1 Renteinntekter likviditet -38,8 0,0-38,8-34,8-22,3 Sum finansinntekter -61,1 0,0-61,0-54,3-37,8 Netto finansutgifter 2) 7,5 141,5 149,0 133,8 124,9 1) AFPK = Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 2) I tabellen er vist finansutgifter og finansinntekter og netto finansutgifter for AFK og AFK Eiendom - ekskl. utbytte fra Akershus Energi AS Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld er i på ca. 210 mill. kr, som er ca. 22 mill. kr høyere enn fjoråret. Netto finansutgifter inkludert rentekompensasjon fra staten og renteinntekter av likviditet ligger ca. 15 mill. kr høyere. Økte rente- og avdragsutgifter skyldes i hovedsak høyere lånegjeld (410 mill. kr) sammenlignet med Tabellen på neste side viser finanspostene slik de framstår i vår budsjett og regnskap (drift og investering). I driftsregnskapet er finansinntekter på 298,5 mill. kr inkl. utbytte fra Akershus Energi på 170 mill. kr, mens finansutgiftene ligger på 136 mill. kr. I tillegg kommer utgiftsføring og refusjon av avdrag tilhørende AFK Eiendom FKF på 74 mill. kr, som i henhold til regnskapsforskriftene føres i investeringsregnskapet. Side119 99

120 Spesifisering av finansposter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik (tall i mill. kr) budsjett/ regnskap Plasseringer / innskudd -38,8-34,8-22,3 4,0 Utlån AFPK 1) -0,4-0,4-0,4 0,0 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -15,2-12,5-8,4-5,3 Utbytte Akershus Energi AS -170,0-200,0-290,0 0,0 Utlån Galleriet AS 2) -6,7-6,7-6,7 0,0 Renteinntekter overført fra AFK Eiendom FKF 3) -67,5-61,0 0,0 0,0 Sum finansinntekter 4) -298,5-315,3-327,8-1,3 Renteutgifter 84,9 73,1 59,6 0,8 Avdragsutgifter 51,1 50,0 103,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter 136,0 123,1 162,6 0,8 Avdragsutgifter 74,0 65,0 0,0 0,0 Avdrag overført fra AFK Eiendom FKF 3) -74,0-65,0 0,0 0,0 Netto finansinntekter -162,5-192,2-165,2-0,5 1) AFPK = Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 2) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet 3) Renteinntekter overført fra AFK Eiendom FKF på 67,5 mill. kr gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 4) Renteinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 2. Tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten. Utbytte fra Akershus Energi ble i revidert budsjett vedtatt redusert med 30 mill. kr (fylkestingsak 53/12). Samlet ligger netto finansinntekter 0,5 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Budsjettet ble nedjustert med netto 27 mill. kr som følge av lavere investeringsutbetalinger (hos AFK Eiendom FKF), lavere rentenivå og rentekompensasjon og høyere likviditet enn budsjettert. Brutto og netto rente- og avdragsbelastning Brutto rente- og avdragsbelastning for AFK og AFK Eiendom FKF er på 3,5 prosent i. Gjennomsnittet for fylkeskommunene er 5 prosent. Netto finansinntekter, korrigert for overføringer mellom AFK og AFK Eiendom FKF, er redusert vesentlig, fra 3 prosent til 0,4 prosent i forhold til driftsinntekter. Dette skyldes 120 mill. kr lavere utbytte fra Akershus Energi AS sammenliknet med Side

121 *) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter (nederste linje i figur) Netto finans(inntekter) = finansinntekter inkl. utbytte fra Akershus Energi (AE) fratrukket finansutgifter i prosent av driftsinntekter (øverste linje i figur) Gjennomsnittet for flytende rente de 5 siste år er ca. 3,5 prosent. De siste årene har vært en periode med lave markedsrenter, som (i tillegg til etterslep for investeringsutgifter og dermed låneopptak) har bidratt til at rentebelastningen ikke er høyere. Akershus fylkeskommune inkl. AFK Eiendom FKF har en gjeldsbelastning på ca. 41 prosent av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet ligger på ca. 60 prosent. En gjeldsbelastning på 60 prosent av Akershus fylkeskommunes driftsinntekter med gjennomsnittlig 4 prosent rentenivå, ville økt rente- og avdragsutgifter med mill. kr, med redusert handlingsrom for tjenestenivået. Fond Disposisjonsfond utgjør ca. 224 mill. kr pr utgangen av, men det er vedtatt brukt ca. 160 mill. kr fra disse midlene til ulike tiltak, i hovedsak i 2013 til finansiering av investeringer. Udisponerte midler ligger etter dette på ca. 64 mill. kr. Denne reserven utgjør knapt 1 prosent av fylkeskommunens totalbudsjett. Tabellen viser status på fond pr Bruk og avsetninger i er vist i vedlegg 1 under utvalgte noter til regnskapet. Side

122 Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr (tall i mill. kr) Udisponerte midler Disposisjonsfond 223,5 Klima- og miljøfond 28,6 Pensjonspremiefond 11,0 Fond til dekning av premieavvik 235,8 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 39,1 Sum disposisjonsfond 538,0 Sum ubundet investeringsfond 46,6 Klima- og miljøfondet er vedtatt disponert til diverse tiltak, men alle midlene er ikke utbetalt. I ble det vedtatt brukt 39,8 mill. kr av pensjonspremiefondet til å dekke deler av høy reguleringspremie, slik at det gjenstår 11 mill. kr på dette fondet. Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert inndekking av framtidige negative premieavvik. Fra ubundet investeringsfond er det vedtatt å bruke 28 mill. kr fra salg av eiendommer i til finansiering av investeringer i 2013, slik at det gjenstår ca. 18 mill. kr frie midler på fondet. Side

123 Regnskap for programområdene PK / PO 1) Budsjett og regnskap (tall i mill. kr, inkl. interne overføringer) Regnskap Revidert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettavvik Forbruk i % Regnskap Realendr. i % ) ) 1A Politisk styring 21,4 21,2 21,2-0,3 101,3 20,6 0,7 1B Sentraladministrasjonen og adm.lokaler 193,2 200,9 192,1 7,8 96,1 174,6 4,7 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 26,8 34,7 43,3 7,9 77,3 25,4-18,8 1D Kontrollorganer 6,0 6,1 6,0 0,1 98,1 5,7 2,2 1G Lønn og regnskap 33,6 38,7 35,8 5,1 86,9 32,3 0,9 PO 1 Sentrale styringsorganer 281,0 301,6 298,4 20,6 93,2 259,6 1,1 2A Videregående skoler 3 059, , ,6 33,1 98, ,0 2,2 2B Sentrale avsetninger opplæring -0,1 4,6 32,5 4,7-1,9 15,6-51,3 2C Gjesteelever 21,2 23,3 23,3 2,1 91,1 26,8-30,0 2D Skoleskyss 4) 0,0 0,0 68,5 0,0 0,0 98,3-2E Opplæring i fengsler 3,4 0,0 0,0-3,4 - -0,1-2F Folkehøgskoler 25,3 26,5 23,6 1,1 95,7 21,3 15,2 2G Opplæring i sosialmedisinske institusjoner 48,9 50,9 49,7 2,0 96,0 49,2-3,7 2H Veiledningssentra 63,5 68,2 64,9 4,7 93,1 65,3-5,8 2I Fagopplæring 151,9 162,0 162,0 10,2 93,7 157,9-6,8 2J Forsøks-og utviklingsarbeid 8,4 12,8 66,1 4,4 65,4-7,4-209,0 2K IKT i opplæringen 29,0 32,1 30,6 3,1 90,2 38,6-3,8 2L Andre formål i opplæringen 17,9 21,8 29,5 3,8 82,5 17,4-0,1 2M Fagskoler 0,4 0,4 4,5 0,0 100,0-0,5-181,1 2N Voksenopplæring 0,2 1,8 37,7 1,5 12,8 0,0 776,0 2O Eksamen og dokumentasjon -2,9-6,0 9,1-3,0 49,0-4,8-40,5 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 426, , ,7 64,4 98, ,7 1,9 3B Næring og nyskapning 24,4 24,4 22,4-0,0 100,1 25,0-5,4 3E Overordnet regionalpolitikk 12,1 15,5 11,0 3,5 77,6 6,8 71,1 3G Klima og miljø 29,2 48,6 22,3 19,4 60,1-6,6 22,5 PO 3 Plan, næring og miljø 65,7 88,5 55,6 22,9 74,2 25,2 15,8 4A Tannhelse 179,4 181,2 179,9 1,8 99,0 172,5 0,8 PO 4 Tannhelse 179,4 181,2 179,9 1,8 99,0 172,5 0,8 5A Folkehelse 33,4 37,4 32,7 4,0 89,2 29,7 9,0 5B Kultur 98,4 104,0 93,4 5,6 94,6 113,6-15,4 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 131,8 141,4 126,2 9,6 93,2 143,3-10,3 7A TT-transport, transportløyver og midler til bane 54,2 56,6 45,7 2,3 95,9 35,1 49,6 7B Planlegging og utvikling 1,4 4,1 2,1 2,7 33,6 1,4-6,9 7C Kollektivtransport 4) 796,5 787,5 719,0-9,0 101,1 604,1 9,9 7E Fylkesveier 375,2 397,7 378,0 22,5 94,3 412,5-11,8 PO 7 Samferdsel og transport 1 227, , ,9 18,5 98, ,1 3,3 Totalt programområder , , ,8 137,8 97, ,4 2,0 1) PK = programkategori, PO = programområde 2) Regnskap 2011 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 3) Ved beregning av realendring fra 2011 til er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,2 prosent. 4) Skoleskyss ble i 2011 ført på programkategori 2D Skoleskyss, men i på programkategori 7C Kollektivtransport. Det er korrigert for dette i realendring. Side

124 Programområde 1 Sentrale styringsorganer Programområde 1 har en realøkning i netto utgifter på 1,1 prosent i forhold til Realøkningen skyldes hovedsakelig nye stillinger i sentraladministrasjonen som følge av økt tjenesteproduksjon. Husleie har økt grunnet behov for leie av større arealer. Programområdet har et budsjettmessig mindreforbruk på ca. 20,6 mill. kr. Utgiftene til politisk styring (programkategori 1A) viser en realøkning på 0,7 prosent i forhold til 2011 og et merforbruk på 0,26 mill. kr. Økte utgifter skyldes i det vesentlige større utgifter til studietur på enkelte av hovedutvalgene. Utgiftene til sentraladministrasjonen (programkategori 1B) har en realøkning på ca. 4,7 prosent i forhold til Dette skyldes i hovedsak nye stillinger, økt husleie grunnet leie av tilleggsarealer samt avslutning / rydding av arkivet. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 7,9 mill. kr hvorav ca. 2,5 mill. kr er knyttet til arkivdepot som disponeres over flere år, noe mindreforbruk på lønn på ca. 2,1 mill. kr og ca. 3,1 mill. kr i økte refusjoner / inntekter. Fellesutgiftene (programkategori 1C) har en realnedgang på 18,8 prosent i forhold til IKT kostnader på utdanningssektoren på ca. 6,6 mill. kr er for flyttet til IKT drift i Sentraladministrasjonen i forbindelse med modernisering og sentralisering. Realnedgangen skyldes både at IKT-relaterte aktiviteter i ikke fullt ut er kostnadsført på drift men ført som investeringer, og at enkelte tiltak gjenstår å iverksette. I tillegg skyldes realnedgangen noe redusert aktivitet på HR - prosjekter. Regnskapet viser videre et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 7,9 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak tiltak innen ulike prosjekter som omhandler arbeidsgiverpolitikk hvor mye av aktiviteten vil foregå i 2013, bl.a. ledelsesutvikling. Lønn og regnskap (programkategori 1G) har en realvekst på 0,9 prosent og et mindreforbruk på ca. 5 mill. kr i forhold til budsjett. Dette har i hovedsak med ledighet i stillinger og økte sykepengerefusjoner å gjøre, samt innsparinger i konsulentbistand fra dataleverandøren EVRY. Programområde 2 Utdanning og kompetanse Videregående skoler, som står for 89 prosent av programområdets netto driftsutgifter, har en realøkning på 2,2 prosent fra 2011 til som skyldes flere elever. Det var en økning i elevtallet siste skoleår på 458 elever (gjennomsnitt for regnskapsåret på 344 elever). Det har skjedd en vridning til studieforberedende utdanningsprogram på bekostning av yrkesfaglige utdanningsprogram. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i på kr Realkostnaden er økt med kr 200 fra Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 33 mill. kr i. Av denne besparelsen utgjør om lag 9,9 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i og forsetter i I 2011 var resultatet for de videregående skolene en besparelse på 35 mill. kr. De videregående skolene har foretatt innkjøp av utstyr ført i investeringsregnskapet på 16,9 mill. kr i. Herav er 14,9 mill. kr finansiert fra driftsbudsjettet til skolene og 2 mill. kr er bevilget til tungt undervisningsutstyr. På grunn av lang bestillingstid står det 3 mill. kr ubrukt til tungt utstyr. Anskaffelsen vil skje i Side

125 Det var seks skoler som fikk et negativt avvik mellom netto budsjett og regnskap på mer enn én prosent av netto driftsutgifter, mens det i 2011 var sju skoler. Rælingen videregående skole fikk det største avviket med et merforbruk på 3,25 prosent av netto budsjett. Det var 13 skoler med besparelse over én prosent mot 17 skoler i Størst prosentvis besparelse fikk Eidsvoll videregående skole med mer enn fire prosent av netto budsjett. For flere av de videregående skolene er besparelsen ikke reell, men skyldes overførsel av fylkeskommunale prosjektmidler som i all hovedsak vil bli disponert i Sentrale avsetninger opplæring - regnskapet viser en besparelse på 4,7 mill. kr i hovedsak på skolebygg, tilrettelagt opplæring og generell reserve. Av dette mindreforbruket overføres 3 mill. kr til 2013 som en generell reserve for endringer i opplæringstilbudet i Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Regnskapet viser en realnedgang på 30 prosent. Regnskapet viser netto driftsutgifter på 21,2 mill. kr i og en besparelse på 2,1 mill. kr. Mindreforbruket skyldes for høy budsjettramme i forhold til aktivitet. Skoleskyss er overført i sin helhet til programområde samferdsel. Opplæring i fengsler har hatt et merforbruk på 3,4 mill. kr. Dette skyldes at staten har lagt om tildelingsrutinene når det gjelder tilskudd til fengselsundervisningen fra. Fram til nå har praksisen vært slik at 20 prosent av tilskuddet for 2011 skulle vært utbetalt i. Ny praksis fører til at tilskuddet for 2011, som skulle vært utbetalt i februar, blir inndratt. Fylkeskommunen vil da tape 20 prosent av tilskuddet for 2011 (kr ) og har valgt å tapsføre dette i. Folkehøgskolene har en realøkning i netto driftsutgifter på 15,2 prosent fra 2011 til. I hovedsak er folkehøgskolene finansiert av staten. Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 0,2 mill. kr. ved Follo folkehøgskole som er knyttet til en ikke planlagt, men nødvendig, utskifting av nettverksinfrastruktur. Romerike folkehøgskole har en besparelse på 1,3 mill. kr. Dette mindreforbruket er tenkt brukt til finansiering av nybygg for bandøving. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner omfatter opplæring ved Bråten, Østbytunet og Solberg. Realnedgangen har vært på 3,7 prosent fra 2011 til. Regnskapsresultatet viser en besparelse på 1,7 mill. kr på Østbytunet, en besparelse på kr 0,3 mill. kr på Solberg og ingen avvik ved Bråten skole. Besparelsene skyldes i hovedsak vakanse i stillinger. Veiledningssentra fikk en realnedgang fra 2011 til på 5,8 prosent. Regnskapsresultatet viser en besparelse på 1,3 mill. kr ved veiledningssenteret i Asker og Bærum, en besparelse på 1,9 mill. kr. ved veiledningssentret i Follo og en besparelse på 1,5 mill. kr ved veiledningssentret på Romerike. Dette skyldes i hovedsak vakanser i stillinger og langtidssykemeldinger der en ikke har satt inn vikar. Fagopplæringen fikk en realnedgang på 6,8 prosent fra 2011 til. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 10,2 mill. kr. Det er et mindreforbruk når det gjelder tilskudd til lærebedrifter som skyldes færre løpende lærekontrakter enn forutsatt i budsjett og et merforbruk når det gjelder fagprøver. Side

126 Forsøks- og utviklingsarbeid fikk et mindreforbruk på 4,4 mill. kr i. Dette skyldes at deler av aktiviteten ikke har kommet i gang i og midlene overføres til Det meste av midlene i opprinnelig budsjett på 66,1 mill. kr er fordelt ut på virksomhetene gjennom budsjettreguleringer i. IKT i opplæringen hadde et netto mindreforbruk på 3,1 mill. kr som skyldes økt innbetaling av egenandel fra elever. Andre formål i undervisningen omfatter bl.a. tilskudd til private skoler, kopieringsavtaler, arbeidergivers andel pensjon AFP og forsikring av elever. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 3,8 mill. kr. Dette skyldes bl.a. lavere utgifter når det gjelder tilskudd til private skoler, da enkelte skoler ikke har hentet ut tildelte midler ennå. I tillegg er det besparelser på AFP pensjon, forsikringer og kopieringsavtaler. Fagskoler, voksenopplæring og eksamen og dokumentasjon er sentrale bevilgninger der utgiftene kostnadsføres på de skolene som har slik aktivitet. Bevilgning gis gjennom budsjettregulering utfra omfang på aktiviteten. Merforbruk på eksamen og dokumentasjon på 3 mill. kr skyldes i hovedsak økte utgifter til privatisteksamen. I hadde voksenopplæringen et budsjett på 37,7 mill. kr. Mesteparten av midlene overføres de videregående skolene for å dekke kostnader forbundet med opplæringen. Programområde 3 Plan, næring og miljø Næring og nyskaping (programkategori 3B) har en realnedgang i netto driftsutgifter på 5,4 prosent fra 2011 til. Dette skyldes i hovedsak en ekstrabevilgning til Oslo Teknopol i Forbruket i er på 100,1 prosent. Overordnet regionalpolitikk (programkategori 3E) har en realøkning i netto driftsutgifter på 71,1 prosent fra 2011 til. Økningen skyldes hovedsakelig at arbeidet med en felles regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus først kom skikkelig i gang i. I tillegg har det vært betydelig økt aktivitet på by- og tettstedsprosjektet. Regnskapsført mindreforbruk i på 3,5 mill. kr skyldes i hovedsak arbeidet med felles regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Det ble satt av penger i 2011 og både fra Oslo kommune, Miljøverndepartementet og Akershus fylkeskommune, som skal dekke all aktivitet fram til våren Det blir ikke tilført nye midler i 2013 og -14. Resterende mindreforbruk skyldes bl.a. midler avsatt til regional plan for masseforvaltning som startes opp i Ubrukte midler på programkategorien overføres til Klima og miljø (programkategori 3G) har en realøkning i netto driftsutgifter på 22,5 prosent fra 2011 til. Da er tallene korrigert for 10 mill. kr som ble tilbakebetalt fra Statens vegvesen i 2011 i forbindelse med HyNor Lillestrøm (refundert forskuttering i 2009), og for 20 mill. kr som ble utbetalt til Ruters HyNor-bussprosjektet. Realøkningen skyldes økt satsing på infrastruktur for hydrogen, i tillegg til utbetalinger fra miljøfondet til bl.a. energieffektiv vegbelysning og ladeinfrastruktur i. Utbetalinger fra miljøfondet i er på totalt 17,8 mill. kr. Det regnskapsførte mindreforbruket i på 19,4 mill. kr skyldes først og fremst at hoveddelen av -bevilgningen til hydrogensatsing på 20 mill. kr først vil bli benyttet etter at det våren 2013 er ferdigstilt en hydrogenstrategi. I tillegg vil 2,8 mill. kr som står ubrukt i driftsregnskapet finansiert fra miljøfond bli overført til neste år. Side

127 Programområde 4 Tannhelse Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 0,8 prosent fra 2011 til. Budsjettrammen for ble tilført 0,8 mill. kr fra ubrukte midler i Budsjettet er økt med underkant av 0,5 mill. kr til hovedsakelig seniortiltak. Revidert budsjett utgjør 181,2 mill. kr. Regnskapet for viser en besparelse på 1,85 mill.kr i forhold til budsjett. Dette skyldes i det alt vesentlige vakans i stillinger. Akershus har koordineringsansvar for et samarbeidsprosjekt mellom landets fylkestannleger om utvikling av felles IKT-løsninger. Prosjektet er finansiert ved eksterne midler, inklusiv et mindre tilskudd fra hver fylkeskommune. Ved utgangen av står prosjektet med 4,5 mill. kr i ubrukte midler. Disse er ført til bundet fond og videreføres som øremerkede midler i Programområde 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Folkehelse (programkategori 5A) har en realøkning i netto driftsutgifter på 9,0 prosent fra 2011 til. Dette henger bl.a. sammen med en liten rammeøkning fra 2011 til på 0,7 mill.kr (Akershus idrettskrets og noen frivillige organisasjoner) og forbruk av overførte utviklingsmidler fra Det er et mindreforbruk på i alt 4 mill. kr. Av dette gjelder ca. 1,7 mill.kr EU-prosjekt for folkehelse og et statistikk- og analyseprosjekt, 1,3 mill.kr overføres til vedtatt sykkelstrategi, ca. 0,5 mill. kr til friluftsformål og 0,2 mill. kr til prosjekter idrett/barn og unge. Kultur (programkategori 5B) har en realnedgang i netto driftsutgifter på 16,1 prosent fra 2011 til. Dette skyldes først og fremst at overføringene til byggingen av kystkultursenteret i Vollen i Asker ble avsluttet i Fra er utgiftene til kystkultursenteret bare knyttet til drift. Resten av programkategorien hadde en vekst tilsvarende rammeøkningen på ca. 5 mill.kr. fra 2011 til. Det er et regnskapsført mindreforbruk på i alt 5,6 mill. kr. Av dette gjelder ca. 4,7 mill. kr avsatte midler til bl.a. satsingen på kulturelle «fyrtårn», som overføres til bruk i I tillegg er 0,9 mill. kr er allerede vedtatte midler til verneplaner og istandsettingsprosjekter der tilsagn er gitt. Dette utbetales i Programområde 7 Samferdsel og transport Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 3,3 prosent fra 2011 til. Regnskapet viser et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 18,5 mill. kr. Transportløyver kreves utstedt til all yrkestransport med motorvogn eller fartøy. Fylkeskommunen hadde merinntekter på 1,8 mill. kr i forhold til budsjett i. Tilskudd til TT-transport (transport for funksjonshemmede) hadde et totalt forbruk på 45 mill. kr, dvs. et mindreforbruk i forhold til budsjett på 0,5 mill. kr. Det er vanskelig å utgiftsberegne tjenesten, da det er variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster, både gjennom året og fra år til år. Billettprispåslag omfatter inntekter fra et påslag på kollektivbillettprisen i Akershus som fylkestinget har vedtatt. Årets inntekter fra billettprispåslaget er 39 mill. kr. Midlene avsettes til infrastrukturfond for framtidig bruk. I tillegg avsettes 6,6 mill. kr til et bundet infrastrukturfond. Midlene er mottatte renteinntekter på et utlån til Oslo Vognselskap AS til kjøp av vogner på Kolsåsbanen, og er foreløpig ikke disponert av fylkestinget. Side

128 Utvikling av transportsystemet og sektorreserve omfatter prosjekter innen areal og transportplanlegging. Området hadde et forbruk på 1,4 mill. kr, dvs. et mindreforbruk på 2,7 mill. kr i. Kollektivtransport: Ruter AS fikk en realvekst på 43 mill. kr i sitt driftstilskudd. I tillegg ble Ruter kompensert med 9 mill. kr for tap av inntekter knyttet til skoleskysskort i forbindelse med innføring av ny pris- og sonestruktur, som framkommer som merforbruk i fylkeskommunens regnskap. Ruter AS sitt årsresultat ble på 1,4 mill. kr. Resultatet til datterselskapet Konsentra, som driver spesialskyss, ble et overskudd på 1,6 mill. kr. Ruters driftsresultat framkommer ikke i fylkeskommunens regnskap. Drift av kollektivtransport finansiert av Oslopakke 3: Midler fra Oslopakke 3 går til bl.a. å styrke og/eller opprettholde buss- og båttilbudet i Akershus i tillegg til finansiering av ny prisog sonestruktur, samt finansiering av Kolsåsbanen i Akershus. Planlagt bruk av Oslopakke 3- midler til finansiering av drift av kollektivtrafikken i var 230 mill. kr, og regnskapet viste et tilsvarende forbruk. I tillegg er 39 mill. kr av Oslopakke 3-midlene midlertidig omdisponert fra Akershus til finansiering av tiltak i Oslo. Fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveger, samt trafikksikkerhetstiltak): Det ble samlet brukt 375 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i. Dette var fordelt med 196 mill. kr til drift og 179 mill. kr til vedlikehold. Det var imidlertid et mindreforbruk på 10,7 mill. kr på vedlikehold og 11,8 mill. kr knyttet til drift, samlet 22,5 mill. kr. Dette utgjorde 5,6 prosent av budsjettet. Årsaken til mindreforbruket er hovedsakelig knyttet til vegoppmerking og veivedlikehold, hvor arbeidet i stedet blir utført i 2013 med overførte midler fra. Side

129 Investeringer Investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) budsjett budsjett avvik Sentrale styringsorganer 12,0 16,7 5,0 4,7 8,7 4,5 Utdanning og kompetanse 33,1 58,1 74,7 25,0 6,0 358,2 Folkehelse, kultur og næring 0,8 2,9 6,5 2,1 0,0 13,9 Tannhelse 2,3 4,0 4,0 1,7 1,9 1,9 Investeringer, felles 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,1 Samferdsel 675,0 864,9 583,8 189,9 740,8 251,6 Finansiering av investeringer og avsetninger 4,1 0,0 0,0-4,1 7,4 18,9 Sum investeringer i anleggsmidler 727,4 946,6 674,0 219,2 764,9 654,1 Utlån og forskutteringer 199,3 205,8 396,0 6,5 316,0 144,0 Avdrag på lån 74,0 74,0 0,0 0,0 65,0 0,0 Avsetninger 49,9 36,5 0,0-13,4 39,5 118,4 Årets finansieringsbehov 1 050, , ,0 212, ,4 916,5 Finansiering Bruk av lånemidler -250,0-294,9-580,8-44,9-387,6-314,6 Inntekter fra salg av anleggsmidler -2,6-0,3 0,0 2,3-1,7-26,5 Tilskudd til investeringer -45,4-28,1 0,0 17,3 0,0-53,0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -89,4-410,9-325,9-321,5-596,5-128,2 Andre inntekter -426,6-265,1 0,0 161,5-0,1 0,0 Sum ekstern finansiering -814,0-999,3-906,7-185,3-985,9-522,3 Overført fra driftsregnskapet -85,3-111,3-60,0-26,0-125,2-143,5 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0-12,8-96,9 Bruk av avsetninger -151,2-152,2-103,3-1,0-61,5-166,6 Sum finansiering , , ,0-212, ,4-929,3 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-12,8 Tabellen over viser investeringsbudsjett- og regnskap ekskl. AFK Eiendom FKF. Finansieringsbehovet består av: mill. kr i investeringer i anleggsmidler (ekskl. eiendomsforetaket). 2. Finansiering av investeringer og avsetninger: egenkapitaltilskudd til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. 4,1 mill. kr. 3. Posten «Utlån og forskutteringer» inneholder 197,2 mill. kr i utlån til AFK Eiendom FKF og 2 mill. kr i utlån til Vegfinans AS. 4. Posten «Avdrag på lån» inneholder 74 mill. kr i betalte avdrag på lån knyttet til AFK Eiendom FKF. 5. Avsetninger på ca. 49,9 mill. kr framkommer ved at det er avsatt 28,5 mill. kr til ubundet investeringsfond fra salg av eiendommer i. Det er avsatt 13,4 mill. kr i ubrukt bompenger til bundet fond og 8 mill. kr fra mottatte avdrag på utlån til Oslo Vognselskap til bundet fond. Finansieringen består av: 1. Bruk av lån mill. kr, inkl. finansiering av videre utlån til AFK Eiendom FKF 197,2 mill. kr. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler på 2,6 mill. kr gjelder salg av aksjer bl.a. til Vegfinans AS. 3. Tilskudd til investeringer gjelder overføring av ca. 45 mill. kr fra AFK Eiendom FKF vedr salg av eiendommer i. 4. Posten «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på 89,4 mill. kr, omfatter 82 mill. kr i mottatte avdrag fra AFK Eiendom og Oslo Vognselskap, samt 7,4 mill. kr i refusjoner fra kommuner/private. 5. Andre inntekter på 426,6 mill. kr gjelder bompengeinntekter fylkesveianlegg. 6. Overført fra driftsregnskapet: av 85,3 mill. kr overført fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer utgjør 24 mill. kr mva-kompensasjon på investeringer og ca. 29 mill. kr er driftsmidler overført til finansiering av utstyrsinvesteringer. Ca. 32 mill. kr er generell overført egenkapital til finansiering av investeringer bl.a. fra utbytte fra Akershus Energi. 7. «Bruk av avsetninger» - samlet 151 mill. kr gjelder 83 mill. kr i generell finansiering fra disposisjonsfond og 68,1mill. kr i bruk av bundne fondsmidler, herav 51,5 mill. kr i vedr samferdsel og 16,6 mill. kr i statsmidler til kjøp av helikopter til flyfaglinje. Side

130 Følgende tabell viser investeringer i fordelt på Akershus fylkeskommune og eiendomsforetaket pr. programområde: Investeringer i anleggsmidler (tall i mill. kr) Fordeling mellom fylkeskommunen (AFK) og eiendomsforetaket (AFK Eiendom FKF) AFK AFK eiendom FKF Sum Sentrale styringsorganer 12,0 0,0 12,0 Utdanning og kompetanse 33,1 254,3 287,4 Tannhelse 3,1 9,7 12,8 Fylkesveier 675,0 0,0 675,0 Diverse / felles 4,0 0,0 4,0 Sum anleggsmidler 727,2 264,0 991,2 Høy investeringsaktivitet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler utgjør 991,2 mill. kr. I dette beløpet inngår bompengefinansierte samferdselsinvesteringer på 426,6 mill. kr. Fratrukket bompenger er investeringene i samferdsel 257 mill. kr og utdanning, tannhelse etc. ca. 300 mill. kr. Investeringer i anleggsmidler hos AFK (ekskl. AFK Eiendom FKF) i er på 727 mill. kr. Investeringene innen utdanning, tannhelse og sentraladministrasjonen, som er regnskapsført i fylkeskommunen, gjelder utstyr, inventar og ombygginger i Galleriet. Det er et positivt avvik i forhold til budsjett på utdanning på ca. 25 mill. kr som i stor grad skyldes at bevilgning til trådløst nettverk ikke er brukt i, men gjennomføres i Investeringer knyttet til fylkesveier har et positivt avvik på ca. 190 mill. kr. Det vises til omtale under avsnitt om investeringer på programområdene. Finansiering Finansiering fylkeskommunen På grunn av lavere påløpte investeringsutgifter enn prognosen var pr 2. tertial, samt ca. 17 mill. kr i salg av eiendommer som først var budsjettert inntektsført i 2013, ble finansieringsbehovet i investeringsregnskapet også lavere enn budsjettert. Etter budsjett- og regnskapsforskriftene skal finansieringen reduseres i henhold til behov, og det gjenstår ca. 63 mill. kr i ubrukte lånemidler hos AFK i. Når forsinkede investeringer rebudsjetteres i 2013, blir disse finansiert opp med disse lånemidlene. Låneopptak finansierer 250 mill. kr av investeringene i bygg/eiendom, herav er 197 mill. kr utlån til AFK Eiendom. 15,5 mill. kr gjelder forskuttering av veier i kommuner som etter forskriftene skal føres opp som lånegjeld. Bompenger fra OP3 som inngår i posten «mottatte avdrag på utlån og refusjoner» med 426 mill. kr finansierer 63 prosent av samferdselsinvesteringene. Egenkapitalen i er ca. 213 mill. kr, som består av 85 mill. kr overført fra driftsregnskapet, 83 mill. kr fra avsatte fondsmidler og ca. 45 mill. kr fra salg av eiendom. Side

131 Egenfinansieringsandel inkl. eiendomsforetaket Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/eiendom finansiert med henholdsvis egenkapital (inkl. investeringstilskudd) og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK Eiendom FKF er inkludert i tabellen under, for at realitet og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens samlede investeringer skal komme fram. Prosentandeler Selvfinansieringsandel *) 34,5 16,0 22,9 21,5 23,0 Tilskudd til investeringer 2,5 8,0 27,6 49,0 49,4 Låneandel 63,0 76,0 49,5 29,5 27,6 *) Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer i prosent av brutto investeringer Fylkeskommunens egenfinansieringsandel er på ca. 23 prosent i, og har ligget relativt stabilt de tre siste årene. Tilskudd til investeringer er økt vesentlig fra 2010 som følge av bompengefinansierte investeringer til veier. Egenfinansieringsandelen for fylkeskommunene på landsbasis er i på 34 prosent. Investeringer på programområdene Etter at AFK Eiendom FKF ble opprettet fra 2011, er det stort sett bare investeringer på samferdselsområdet som føres i Akershus fylkeskommunes regnskap. I det følgende vil vi likevel omtale de største og viktigste prosjektene som føres i regnskapet til eiendomsforetaket. Dette gjelder investeringsområdene utdanning og tannhelse. For nærmere omtale henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for. Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune de siste fem år, og hvordan disse fordeler seg pr. formål. Side