årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

Transkript

1 2011 årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

2 Utdanning og kompetanse Akershus fylkeskommunes visjon, verdier og overordnede mål VÅR VISJON: LEDENDE OG levende VÅRE VERDIER: profesjonalitet, respekt OG ÅPENHET Innhold OVERSIkt OG NØKKELTALL 3 FYLKESRÅDMANNENS FORORD 5 FYLkestINGets REPRESENtaNTER POLITISK OG ADMINIstratIV ORGANISERING 7 SAMMENDraG 8 FramtIDSUTSIkter 14 UTDANNING OG kompetanse 22 TANNHELSE 46 SAMFERDSEL OG MILJØ 52 SAMFERDSEL 55 KLIMA OG MILJØ 67 FOLKEHELSE, kultur OG NÆRING 70 FOLKEHELSE 73 KULTUR 75 NÆRING 83 FELLesomrÅDER OG SENtraLT styringsnivå 88 ØkoNOMI 98 ANALYSE AV HOVEDTALL DRIFtsreGNskaP 100 REGNskaP FOR PROGramomrÅDENE 108 INVesterINGER 112 BALANSE 116 FINANsraPPort 121 utvalgte Noter fra REGNskaPET 126 REVISJONSBERETNING 134 POLITIKERNES kommentarer 136 kart over videregående skoler i akershus 138 kart OVER Fylkesveier I AKERSHUS 139 VÅRE OVERORDNEDE MÅL: Vi arbeider for at vår region skal være et godt sted å bo, arbeide og besøke. Vi arbeider for økt verdiskapning og bærekraftig utvikling av regionen. Vi skal være pådriver i et bredt samarbeid med andre for å få dette til. Vi skal levere effektive og gode tjenester. fylkeskommunens oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen Fakta om Akershus Areal Akershus fylke km 2 Sysselsatte med arbeidssted i Akershus, ) Andel fastlands-norge (%) 1,5 Arbeidsledige, gjennomsnitt for året Antall kommuner 22 Arbeidsledige, endring fra 2010 til Folketall pr Utpendlere ) Andel landets folketall (%) 11,2 Innpendlere ) Befolkningsøkning Elever i videregående skole (skoleåret ) Personer med utenlandsk bakgrunn 1) Løpende lærekontrakter pr Forventet levealder, menn, år 79,4 Omfang av offentlig tannhelsetjeneste, personer, ) Forventet levealder, kvinner, år 83,3 Kollektivreiser (Ruter as, båt og buss) i Akershus 67 mill. Antall boliger ferdigstilt i Årsdøgntrafikk over bygrensen Oslo Akershus (til / fra) Kilde: Statistisk sentralbyrå statistikkbanken / Akershus fylkeskommune / Prosam 1) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (mai 2011) 2) Forefinnes ikke tall for 2011 (pr. mars 2012) Akershus er et lite fylke i areal, men nest størst i folketall etter Oslo. Fylket har lav arbeidsledighet og stor årlig befolkningsøkning. Ingen fylker har flere elever i videregående skole enn Akershus. står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Fylkeskommunen har 34 videregående skoler, 41 tannklinikker, kollektivtrafikk og km fylkesveier. foto Morten Brun akershus fylkeskommune IStock Photo

3 Utdanning og kompetanse 3 Oversikt og nøkkeltall ANDEL NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ PROGRAMOMRÅDER I ,4% 5,2% 67,1% FYLKESKOMMUNENS INNTEKTER I ,8% 3,2% 48,6% BEFOLKNING Befolkning fordelt på aldersgrupper Vekst Personer Prosent 0 15 år , år , år , år , år ,9 Over 75 år ,5 Totalt Akershus ,9 Hele landet ,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsveksten har i 2011 vært innbyggere. Prosentvis er veksten også i 2011 høyere enn for landet totalt. Det er eldrebefolkningen (67 74 år) som øker relativt mest (7,9 prosent), mens det er i de yrkesaktive aldersgruppene (19 34 år og år) det absolutt sett er flest nye innbyggere. Det er en relativt lav vekst i antallet åringer, som er en aldersgruppe som betyr mye for fylkeskommunens driftsutgifter. Ansatte i Akershus fylkeskommune pr ) Kjønnsfordeling 2011 Virksomheter Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Ant. kvinner Ant. menn Sentraladministrasjonen , , , Bygg & Innkjøp 2) 19 18, ,6 0 0,0 0 0 Fylkesrevisjon 5 5,0 5 5,0 5 5,0 3 2 Lønn og regnskap 48 46, , , Fylkeskommunale skoler , , , ,0 hvorav pedagogisk personale , , , hvorav ikke-pedagogisk personale , , , Fagopplæringen 3) 30 28,8 0 0,0 0 0,0 0 0 Veiledningssentra 4) 64 61, , , Tannhelsetjenesten , , , kultur.akershus 40 36, , , Totalt , , , ) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer.lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i skolen kommer også av at enkelte underviser i fag med lavt timeantall. 2) Bygg er i 2011 etablert som egen virksomhet i AFK Eiendom FKF. Innkjøp er overført med oppgaver og ansatte til sentraladministrasjonen. 3) Fagopplæringen er nedlagt som egen virksomhet i Oppgavene og de ansatte er overført til sentraladministrasjonen (avdeling for videregående opplæring) 4) Tidligere pedagogisk-psykologisk tjeneste/oppfølgingstjeneste (PPT/OT) Antallet årsverk har økt relativt moderat fra 2010 til 2011, med ca. 25. Det er økning innen sentraladministrasjonen på ca. 26 årsverk, selv om de ansatte på bygg ble overført til nytt foretak (ikke medregnet i 2011). Antall årsverk lærere (pedagogisk personale) har gått opp med 37, og antall personer har gått ned med vel 200. Dette tyder på helere stillinger for denne gruppen. Ikke-pedagogisk personale har en motsatt utvikling. 20,8% 3,5% Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes ca. 2/3 på videregående opplæring. Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med videregående opplæring ca. 88 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Hovedtall fra driftsregnskapet 2011 Driftsregnskap (tall i mill. kr) Utdanning og kompetanse Folkehelse, kultur og næring Samferdsel og miljø Tannhelse Sentrale styringsorganer Regnskap 2011 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd står for 73 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Øvrige inntekter, som i det alt vesentlige er øremerkede sttatstilskudd og refusjon merverdiavgift utgjør 22 prosent av inntektene. Revidert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Skatteinntekter Rammetilskudd Øvrige inntekter Kapitalinntekter Utbytte fra Akershus Energi Budsjettavvik 2011 Regnskap 2010 Sum driftsinntekter , , ,6-135, ,8 Sum driftsutgifter 6 069, , ,1 255, ,1 Brutto driftsresultat 85,7 206,7-95,5 121,0-144,7 Sum finansinntekter -315,1-247,3-220,8 67,8-327,9 Sum finansutgifter 123,2 125,0 207,0 1,8 162,7 Motpost avskrivninger -120,0 0,0 0,0 120,0-292,8 Netto driftsresultat -226,2 84,4-109,3 310,6-602,8 Sum bruk av avsetninger -537,6-541,9-96,9-4,3-283,2 Sum avsetninger 600,2 457,5 206,2-142,7 555,1 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -163,6 0,0 0,0 163,6-330,9 Akershus fylkeskommune har i 2011 et positivt netto driftsresultat på 226,2 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk utgjør 163,6 mill. kr. Det høye driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger på programområdene, merinntekter fra skatt og rammetilskudd samt lavere netto finansutgifter. Regnskapsresultat 2011 for programområdene Programområder drift (tall i mill. kr) (netto) Regnskap Revidert ) budsjett ,0% 24,4% Opprinnelig budsjett 2011 Budsjettavvik 2011 Regnskap 2010 Realendr. i % ) Sentrale styringsorganer 259,6 274,1 264,6 14,4 238,8 5,7 Utdanning og kompetanse 3 378, , ,4 65, ,6 1,2 Folkehelse, kultur og næring 175,1 199,8 141,9 24,7 121,9 15,8 Tannhelse 172,5 173,3 166,7 0,8 159,1 3,5 Samferdsel og miljø 1 046, , ,4 43,2 880,9 16,2 Sum programområder 5 032, , ,9 148, ,2 4,8 1) Jf. tabell i økonomikapittel, avsnitt «Regnskap for programområdene» 2) Ved beregning av realendring fra 2010 til 2011 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,4 prosent Det er relativt store budsjettavvik på flere av programområdene, i sum ca. 149 mill. kr Dette skyldes i stor grad at det er prosjekter og tiltak som ikke er ferdig i 2011 og hvor aktiviteten videreføres i Alle programområdene har en realøkning i forbruket, og den er størst innenfor samferdsel og miljø. Det ble samlet brukt 412 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i 2011, en økning på 129 mill. kr fra De videregående skolene har en besparelse på 35 mill. kr i Av denne besparelsen utgjør om lag 24 mill. kr ubrukte midler til prosjekter, som vil fortsette i 2012.

4 fylkesrådmannens forord 5 Videregående opplæring og samferdsel utgjør 88 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Rehabilitering og oppgradering av våre skolebygg er viktig for å sikre gode læringsmiljø. I 2011 ble det åpnet et nytt og moderne kroppsøvingsbygg på Strømmen videregående skole. omslagsfoto er en detalj fra denne skolen. Fylkesrådmannens forord Årsrapporten er først og fremst en tilbakemelding til de folkevalgte om hvordan fylkeskommunens administrasjon og virksomheter har fulgt opp og gjennomført det politiske oppdraget i løpet av året. Rapporten er dermed også et viktig grunnlag for de folkevalgtes framtidige prioriteringer. I tillegg har rapporten en viktig funksjon som informasjon til innbyggere, samarbeidspartnere og ansatte om fylkeskommunens oppgaver og resultater. Mange gode resultater Fylkeskommunens mål er i 2011 nådd på de fleste områder og det er levert gode resultater. Ny og forenklet pris- og sonestruktur i kollektivtrafikken, som ga redusert pris for svært mange, var en milepæl i Den gledelige utviklingen med passasjerøkning i kollektivtrafikken fortsatte i 2011, og kundetilfredsheten er svært høy. Etter overtagelsen av veiansvaret i 2010, er nå arbeidet med opprustningen av fylkesveinettet i tråd med vedtatte planer. Det kan konstateres at arbeidet med å øke andelen fullført og bestått i videregående opplæring gir resultater, og andelen er økt fra 79 til 81 prosent. Fremdeles er det imidlertid for mange som ikke fullfører og består, og arbeidet fortsetter for fullt innenfor prosjektet «Ny GIV». Økonomien har vært god også i Fylkeskommunen står imidlertid overfor betydelige finansielle utfordringer knyttet til bl.a. kollektivtrafikk og ny videregående skole på Jessheim. Det er også usikkerhet om de statlige overføringene til fylkeskommunene vil bli like store framover. Dette betyr at det må prioriteres strammere. Befolkningsøkningen gir utfordringer Oslo- og akershusregionen får en svært høy befolkningsvekst fram mot Dette stiller krav til utbygging og drift av infrastruktur både innenfor videregående skole og ikke minst samferdsel. Kriteriene for fordeling av midler i det statlige rammetilskuddet tar i rimelig grad hensyn til økte behov innen videregående skoler som følge av økt elevtall. Dette er imidlertid ikke tilfelle når det gjelder behovene innen kollektivtrafikk, hvor overføringene ikke gjenspeiler det økte behov i sentrale områder pga. økt befolkning. Den statlige «belønningsordningen» for kollektivtrafikk i byområdene er heller ikke tilstrekkelig til å finansiere økte behov. Når elevtallet i videregående skole igjen øker, vil fylkeskommunen følgelig stå overfor store økonomiske utfordringer med å kunne finansiere både videregående opplæring og samferdsel. Dette illustrerer behovet for bedre statlig finansiering av samferdselsutfordringene i regionen. Ansatte med høy kompetanse Også i 2011 har fylkeskommunen oppnådd gode resultater. Dette kommer ikke av seg selv, men er et resultat av innsatsen til motiverte ansatte med høy kompetanse. Fylkeskommunen vil fortsette å legge til rette for at de ansatte har gode utviklingsmuligheter, slik at vi kan levere gode tjenester og videreutvikle Akershussamfunnet. Oslo, 31. mars 2012 Harald K. Horne Fylkesrådmann

5 fylkestinget og politisk og administrativ organisering 7 fylkestingets representanter POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) fylkestinget Kontrollutvalget FylkesVARAordfører Lars Salvesen (KrF) HØYRE (17) Nils Aage Jegstad, Vestby Anette M. Solli, Bærum Tim Holmvik, Ullensaker Bente Stein Mathisen, Asker Sebastian Næss Langaas, Bærum Gunnar Melgaard, Oppegård Lise Hagen Rebbestad, Skedsmo Terje Hegge, Bærum Synnøve Kongsrud, Oppegård Jon Schønning Lie, Skedsmo Trine-Lise Østlund Blime, Lørenskog Dag Solbakken, Asker Kirsti Birkeland, Frogn Øyvind Rideng, Bærum Vegard Ellingsen, Eidsvoll Karin Adolfsen, Vestby Kåre Sagård, Asker Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Yrkesopplæringsnemnda Klagenemnda Administrasjonsutvalget Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ombud for elever og lærlinger Sentraladministrasjonen Kontrollutvalgsekretariatet Fylkesrevisjonen foretak AFK Eiendom FKF Akershus kollektivterminaler (AKT) arbeiderpartiet (14) Siri Hov Eggen, Vestby Rolf Lasse Lund, Lørenskog Siri Baastad, Asker Åsmund Grøver Aukrust, Bærum Tonje Brenna, Ullensaker Kjell Maartmann-Moe, Bærum Marija Tomac, Ås Jens Petter Hagen, Frogn Torunn Skottevik, Lørenskog Mani Hussaini, Ullensaker Tove Irene Steen, Sørum Ole-Erik Yrvin, Nittedal VIlde Lofthus Rooth, Skedsmo Jan Johan Sandal, Asker fremskrittspartiet (5) Vibeke Limi, Bærum Arne-Rune Gjelsvik, Sørum Katrine Behsert, Ski Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll Knut Auke, Asker venstre (3) Inge Hallgeir Solli, Nittedal Solveig Schytz, Ås Siri Engesæth, Bærum kristelig folkeparti (1) Lars Salvesen, Eidsvoll Sosialistisk venstreparti (2) Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll Andreas Halse, Lørenskog senterpartiet (1) Morten Vollset, Aurskog-Høland Fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring Team for: Inntak og formidling Eksamen og dokumentasjon Gjennomført og bestått Alternative opplæringsløp Kompetanseutvikling IKT og analyse Skolebygg Fagopplæring Romerike Fagopplæring Asker og Bærum og Follo Kommunikasjonsdirektør Fylkesdirektør avdeling for samferdsel og transport Seksjon samferdsel Transport enheten FYLKESRÅDMANNEN 34 videregående skoler 3 veiledningssentre 2 folkehøgskoler 3 skoler ved institusjoner Fylkesdirektør avdeling for plan, næring og miljø Seksjon plan Seksjon næring og miljø virksomheter Tannhelsetjeneste med 41 tannklinikker kultur.akershus Lønn og regnskap Fylkesdirektør avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Seksjon kultur, frivillighet og folkehelse Seksjon kulturminnevern - Feltenheten Juridisk stab Fylkesdirektør administrasjonsavdelingen Økonomiseksjon HR-seksjon IT-seksjon Analysestab Innkjøpsstab Dokumentasjonsstab Utvalgssekretariat Servicesenter Eierskap i selskaper: Akershus Energi AS (100 prosent), Ruter AS (40 prosent), Vaterland Bussterminal AS (80 prosent), samt deleierskap i andre selskaper. I alt 43 representanter. Til slutt i årsrapporten kan du lese fylkesordførers, fylkesvaraordførers og gruppeledernes kommentarer til viktige utfordringer i Akershus. Politiske organer Administrative organer Foretak og virksomheter

6 SAMMENDRAG

7 sammendrag 11 SAMMENDRAG Akershus fylkeskommunes vedtatte mål og resultatkrav for 2011 ble i all hovedsak nådd. Årets netto driftsresultat var positivt med 226,2 millioner kroner (3,8 prosent av driftsinntektene). Det regnskapsmessige overskuddet var på 163,6 millioner kroner. Utdanning og kompetanse Elevtallsveksten er på over 200 elevplasser, og andelen søkere til læreplasser og inngåtte lærekontrakter har vært stabil. Andelen elever som har fullført og bestått har økt fra 79,3 til 81,1 prosent. Andelen elever som har avbrutt videregående opplæring har sunket fra 3,2 til 3,1 prosent. Kunnskapsdepartementet igangsatte høsten 2010 det nasjonale prosjektet Ny GIV. Hensikten er å øke gjennomføring i videregående opplæring og etablere kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. For å nå målene i prosjektet er det igangsatt flere tiltak, bl.a. lærerskolering, intensivopplæring for elever på 10. trinn og tettere oppfølging av samme elevgruppe i videregående opplæring. Foreløpige tilbakemeldinger er positive. De tre regionale veiledningssentrene er alle i drift fra Sentrene tilbyr fire likestilte tjenester: PPT, OT, voksenopplæring og karrieretjeneste. Forsøk med miljøarbeidere ble videreført i 2011, 10 skoler har fått midler til å tilsette miljøarbeidere i 100 prosent stilling. Styrket skolehelsetjeneste ble innført som fast ordning fra Fra skoleåret gjennomføres undervisningsevaluering ved alle skolene. Hovedfokus er knyttet til elevenes motivasjon og egeninnsats, organiseringen av undervisningen og vurdering av klasseromsledelse. Evalueringen blir vurdert som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærer. Skoleledere fikk også i 2011 tilbud om etter- og videreutdanning. Seks ledere deltok på BIs masterprogram, og åtte mellomledere startet utdanning på «Rektorskolen» høsten I 2011 deltok 80 lærere på den statlige videreutdanningsordningen med frikjøp, som gir studiepoeng. Fylkeskommunen har også i 2011 hatt flere etterutdanningskurs innenfor sentrale områder som pedagogisk bruk av IKT, klasseromsledelse og grunnleggende ferdigheter. Innen fag- og yrkesopplæring ble det gjennomført kompetansehevende tiltak for prøvenemndsmedlemmer og faglige ledere/instruktører i lærebedrift. Det ble i 2011 utarbeidet «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen». Standarden beskriver hva elevene kan forvente av opplæring og bruk av læringsplattform, digitale læremidler og verktøy i opplæringen. Fylkeskommunen overtok ansvaret for fagskolene i Akershus tilbyr nå 5 godkjente tilbud innen tekniske fag og helse- og sosialfag. Tannhelse Tannhelseresultatene for de tre indikatorkullene viser svakere resultat for 5-åringer og noe forbedring for 12- og 18-åringer i forhold til året før. Andelen som har blitt undersøkt og fått behandling eller tilbud om oppfølging, er økt for gruppe B (psykisk utviklingshemmede over 18 år) og C1 (eldre og uføre i institusjon), og noe redusert for gruppe A (barn og ungdom 1 18 år), C2 (personer i hjemmesykepleie) og D (ungdom år). I alt er personer i de prioriterte grupper under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det utgjør mer enn hver fjerde innbygger. Det er behandlet i alt pasienter, 146 færre enn året før. Tall fra KOSTRA viser at Akershus har lavere driftsutgift pr. pasient under tilsyn enn andre fylker i gruppen Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene er det tidligere gjennomført et folkehelseprosjekt for innvandrere, som omhandler tannhelse og kosthold. Arbeidet er videreført som ordinært folkehelsetiltak. Ved utgangen av 2011 disponerte tannhelsetjenesten 41 klinikker og 153 behandlingsrom. Akershus deltar i arbeidet med etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ). Senteret for Østlandet omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens «sykehus», og skal behandle henviste pasienter, utdanne spesialister, forske og gi tilbud om etterutdanning og veiledning. Samferdsel og miljø Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 8 prosent i Veitrafikken økte i 2011 med 1,8 prosent, og fulgte befolkningsveksten på 1,9 prosent. I oktober 2011 ble ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus innført. Antallet soner ble redusert fra 88 til 8, billettslagene redusert fra 77 til 7 og prisene pr. sone de samme i hele Oslo og Akershus. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken er økt med 2 prosentpoeng i Akershus til 20 prosent. Ruter AS har hatt en økning i kundetilfredshet i Akershus fra 92 prosent i 2009 til 96 prosent i Ved utgangen av 2011 ble elektroniske billetter benyttet ved 94 prosent av reisene i Oslo og Akershus. Kolsåsbanen fram til Bekkestua åpnet i august Konsekvensutredning ble godkjent til Gjønnes, og reguleringsplan fram til Gjettum ble vedtatt. Baneløsning til Fornebu: Ruter utredet løsninger for den framtidige kollektivbetjeningen av Fornebu. Oslo kommune har startet opp planarbeid for Fornebubanen i Oslo. Det var 6 drepte i trafikken i fylket i 2011, en nedgang på 12 personer fra Fra 1990 til 2011 har antall drepte og hardt skadde i Akershus blitt redusert med 68 prosent. Aktiviteten for både investering og drift og vedlikehold i 2011 er i tråd med budsjett, og har ført til at arbeidet med opprusting av fylkesveinettet er i tråd med vedtatte planer. Oslopakke 3 finansiering av investeringer: ca. 505 mill. kr ble brukt i 2011 til investeringer i bane, vei- og kollektivtiltak i Akershus. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Akershus med rundt 306 mill. kr. Fylkesveier fylkeskommunal finansiering av investeringer: ca. 236 mill. kr er brukt i 2011, hovedsakelig til gang- og sykkelveiprosjekter og trafikksikkerhetstiltak. Det er reasfaltert 320,5 km fylkesvei og 9,1 km gangvei i Det ble etablert et forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal. Antall reiser økte med ca. 25 prosent i Det er også opprettet et tilbud om bestillingstransport i områder uten kollektivdekning i Aurskog Høland, Sørum og Fet. Det er opprettet to konkurrerende drosjesentraler, en i Asker og Bærum og en på Nedre Romerike. Ved opprettelse av nye sentraler ble løyveantallet utvidet med tilsammen 80 hovedløyver, til totalt 779 drosjeløyver. Det er gjennomført en behovsanalyse av antall drosjeløyver i Akershus og en vurdering av konkurransesituasjonen. Konklusjonen er at innføring av en ny sentral i Asker og Bærum har hatt en positiv effekt på prisnivået. I de øvrige delene av fylket kan antall drosjeløyver økes. I 2011 er hydrogenbussprosjektet HyNor Buss i regi av Ruter i innkjøpsfasen. Våren 2012 settes de fem brenselcellebussene i drift. Det er gitt tilsagn til 120 ladepunkter for elbil; av disse er 50 i drift. Forbruket av fyringsolje ved fylkeskommunens videregående skoler er redusert med mer enn 50 prosent i løpet av 2011; samtidig har antall skoler som er gått fra fyringsolje til fjernvarme/flisfyring/grunnvarme, kommet opp i 50 prosent. Arbeidet med Akershus-statistikk for klimaområdet er prioritert. Alle vannområder i Akershus er etablert og i arbeid. Folkehelse, kultur og næring Det ble i 2011 gjennomført et Frivillighetsår i Akershus, og Frivillighetens dag ble arrangert i Lillestrøm med mange ulike aktører. Det er fordelt 54,7 mill. kr i spillemidler, og 4,2 mill. kr til lokale kulturhus i Arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet ble i 2011 videreført gjennom Interreg-prosjektene «Rekreative ruter» og «Tilgjengelig friluftsliv». Fylkestinget har vedtatt rullert handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus i Det har gitt mulighet for å gjennomføre flere tiltak innen produksjon og formidling av kunst og kultur. Akershus Kunstsenter har hatt stor aktivitet med et høyt faglig og profesjonelt nivå innen samtidskunsten. Det er i samarbeid

8 sammendrag 13 med Akershus fylkeskommune bl.a. gjennomført «Iskunst festival» og kunst på vandring med visning på Årnes og Oppegård. Det har også i 2011 vært stor og stabil aktivitet i Den kulturelle skolesekken (Dks). Alle grunnskolene og de videregående skolene i fylket omfattes av ordningen. Arbeidet med realiseringen av et kombinert visningssted for Follo museums samling av østnorske trebåter og Oslofjorden kystkultursenter i Vollen i Asker har fortsatt. Det tas sikte på overtakelse av bygget høsten 2012 og åpning av Oslofjordmuseet, som en avdeling under Akershusmuseet, i mai Viken filmsenter AS ble etablert og daglig leder er tilsatt i Filmsenterets hovedkontor er lagt til Drammen. Totalutlånet fra fylkesbiblioteket var på ca i Utlånstallet er lavere enn i Utlånet fra fylkets to bokbusser var på ca , litt opp fra året før. Bruken av internettbaserte tjenester vokser. Follo museum ble konsolidert med Akershusmuseet med virkning fra , og Eidsvoll Bygdetun fra Konsolideringen har medført at det fylkeskommunale bidraget har økt fra 9,2 mill. kr til 16,1 mill. kr i perioden 2007 til 2011 og det statlige bidraget fra 9,7 til 20,5 mill. kr. I 2011 har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Fylkeskommunen deltar gjennom regionale prosjekter, gjennom «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og gjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Regionale forskingsfond hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for snaut 100 mill. kr. De prioriterte områdene var: bioteknologi, helse og omsorg, transport og vann og avløp. Formålet med fondene er å styrke regional forskning og innovasjon. Akershus Teknologifond AS har fortsatt sin positive utvikling med verdioppbygging og videreutvikling av bedriftene som fondet har eierskap i. Til sammen 11 kunnskapsbedrifter fikk tilført ny kapital gjennom fondet i Fellesområder og sentralt styringsnivå Nye ledelsesprinsipper ble vedtatt og det er gjennomført opplæring av mellomledere i skolen. Kommunikasjonsstrategi ble vedtatt i Det ble undertegnet ny avtale om inkluderende arbeidsliv med NAV. Målene er å redusere sykefraværet, øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne og øke avgangsalderen. Andelen kvinnelige ledere er stabil. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er den ca. 45 prosent. Kvinners gjennomsnittslønn ligger på om lag 95 prosent av menns. 36 prosent av kvinner og 21 prosent av menn jobber deltid. Gjennomsnittlig stillingsprosent er 89. Dette er betydelig lavere tall enn kommunesektoren generelt. Ny IKT-strategi for ble utarbeidet. Det ble gjennomført omlegging til ett datadoméne som på sikt vil gi drifts- og forvaltningsmessige gevinster. I 2011 ble det innført fullelektronisk arkiv. Økonomi Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat i 2011 på 226,2 mill. kr, som er 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 163,6 mill. kr. Det er besparelser i forhold til budsjett på alle programområdene på i alt 148,7 mill. kr. Deler av besparelsene er knyttet til prosjekter og tiltak som videreføres i Det er investert mill. kr i anleggsmidler i 2011 i fylkeskommunen og AFK Eiendom FKF, herav 741 mill. kr innen samferdsel og 275 mill. kr innen utdanning og tannhelse. Av samferdselsinvesteringene er 505 mill. kr finansiert med bompenger fra Oslopakke 3.

9 Framtidsutsikter

10 framtidsutsikter 17 FRAMTIDSUTSIKTER En sterk befolkningsvekst vil prege Oslo- og Akershusregionen fram til Utviklingen mot et mer kunnskapsbasert arbeidsliv vil fortsette, og etterspørselen etter høyere og faglært arbeidskraft vil øke. Å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft på etterspurte fagfelt vil være en sentral regional utfordring. Andelen unge som fullfører videregående opplæring må økes, og fagutdanningenes attraktivitet må styrkes. For å styrke regionen i den internasjonale konkurransen er det viktig å stimulere til økt konkurransekraft i næringslivet. For å utvikle en bærekraftig og funksjonell hovedstadsregion er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Oslo og Akershus. Det er nødvendig å satse på kollektivtrafikk, både for å kunne makte trafikkveksten og for å redusere klimautslippene. Organisasjons- og kulturlivet er viktig for å skape gode lokalsamfunn, styrke sosiale nettverk og bidra til forbedret folkehelse. Regional planstrategi Regional planstrategi for Akershus har gjennom en bred medvirkningsprosess definert de viktigste utfordringene i Akershussamfunnet: kompetanse og utdanning bomiljø, mangfold og inkludering klima og energi Planstrategien angir hvordan utfordringene skal følges opp i et videre planarbeid. Den regionale planstrategien for areal og transport for Oslo og Akershusregionen utarbeides separat fra dette, og vil bli vedtatt i Fokuset i begge disse planarbeidene er å sikre politisk oppfølging gjennom forpliktende avtaler for god og koordinert bruk av de ulike aktørenes virkemidler. Sterk befolkningsvekst Befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen. Befolkningen i Oslo- og Akershusregionen har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette. Veksten kan gi betydelig økte skatteinntekter, men vil på den annen side medføre store utgifter til offentlige tjenester og til infrastruktur som skoler, kollektivtrafikk, veier og tilrettelegging for boligbygging. Det vil bli vekst i arbeidsstyrken, men samtidig vil etterspørselen etter arbeidskraft øke. Pr var det innbyggere i Akershus, en økning på innbyggere i 2011 (1,9 prosent). Befolkningsveksten er 1447 innbyggere høyere enn i 2010, og den er høyere enn befolkningsveksten for landet, som var på 1,3 prosent. Prognosen viser at befolkningen vil øke med om lag fram til 2030 (31 prosent) og med om lag fram til 2040 (40 prosent). Det forventes klart størst økning i antall eldre over 67 år, med 130 prosent. For aldersgruppen år som betyr mest for fylkeskommunens utgifter til videregående opplæring, forventes det ut fra dagens framskrivning ingen større økning før etter år Veksten i eldrebefolkningen vil føre til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, og langt flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester. Dette vil legge et sterkt press på kommuneøkonomien. Opplæring tilpasset den enkelte og arbeidslivets behov Det var stor vekst i antall elevplasser i Akershus fram til skoleåret Etter dette har det vært en langt mindre økning. Det er nå nærmere elevplasser. Dette antallet er ventet å være relativt stabilt de nærmeste årene, under forutsetning av at eksisterende elevplasser utnyttes like godt som nå, hvor 95 prosent av elevplassene er fylt opp. Utviklingen er imidlertid avhengig av bl.a. hvor stor andel av personene som flytter til Akershus som er i aktuell aldersgruppe. Selv om det ikke er behov for å øke kapasiteten, er det et stort behov for rehabilitering av eksisterende skoleanlegg. Det klart største prosjektet de nærmeste årene er ny videregående skole på Jessheim. Prosjektet er vedtatt gjennomført som Offentlig Privat Samarbeid (OPS), og vil utgjøre en stor kostnad i fylkeskommunens budsjett. Akershus er landets største eier av videregående skoler, og er det fylket som har høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid (ca. 81 prosent i skoleåret ). Frafallet i Akershus er fortsatt for høyt og den største utfordringen gjelder yrkesfagene. At unge gjennomfører og fullfører et utdanningsløp er en viktig forutsetning for den enkeltes muligheter i arbeidslivet. Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus, og den store innflyttingen av høyt utdannede unge voksne gjør at det generelle utdanningsnivået i befolkningen blir stadig høyere. Dette er et godt utgangspunkt for å imøtekomme arbeidslivets økende etterspørsel etter kompetent og faglært arbeidskraft. En utfordring er om fylket får tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft på ulike avgrensede fagfelt. I lys av eldrebølgen som kommer, er mangel på unge som velger teknologibaserte og realfaglige utdanninger, samt helse- og omsorgsfag, en av hovedutfordringene i regionen år år år 67 år og eldre Befolkning totalt Prosent FRAMSKREVET PROSENTVIS BEFOLKNINGSUTVIKLING I AKERSHUS *) *) Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus (indeks 2011 = 100). Kilde: SSB prognose fra juni ELEVPLASSER I VIDEREGÅENDE SKOLER Antall elevplasser Faktiske elevplasser Beregnet behov for elevplasser Skoleår

11 framtidsutsikter 19 Endring antall sysselsatte *) ENDRING I ANTALL SYSSELSATTE, ÅR Høyere utdanning Fagutd. håndverk 13-årig skole Ufaglært hjelpearbeid Follo Asker og Nedre Øvre Bærum Romerike Romerike *) Absolutt endring i antall sysselsatte, år, etter de sysselsattes arbeidssted og yrkesfelt, 4. kvartal kvartal Yrkesfelt gruppert etter utdanningskrav. Inkl. ansatte i helseforetak og kommunal/fylkeskommunal sektor. Kilde: SSB, sysselsettingsstatistikken. Det er betydelige forskjeller med hensyn til det lokale arbeidslivets krav til utdanningsnivå i de ulike delene av Oslo og Akershus. Innad i hovedstadsregionen har næringsstrukturen endret seg de siste ti årene, og fordelingen av nye kunnskapsarbeidsplasser har vært svært ulik i de forskjellige delene av Akershus og Oslo. Omdanningen av næringsstrukturen innebærer gjerne at mange av de nye jobbene som skapes har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner. I Akershus var det Follo som merket minst til den økende omleggingen til kunnskapsarbeidsplasser, og hvor den underliggende næringsstrukturen har endret seg minst på 2000-tallet. I fortsatte den sterke kunnskapsdrevne spesialiseringen av arbeids- og næringslivet i Asker og Bærum. Her var det bare yrker med krav til høyskole- og universitetsutdanning som økte sysselsettingen fra 2007 til 2010, og det var særlig sterk nedgang i yrker med kun krav til videregående opplæring. På Romerike var det fra 2007 til 2010 sysselsettingsvekst i tjenesteorienterte yrker som krevde videregående og/eller høyere utdanning. I samme tidsrom var det nedgang i andre yrker. I Follo var det i en vekst i sysselsettingen i yrker som krevde høyere utdanning. Sysselsettingen økte også innenfor yrkesfelt som krever 3 4 års fagutdanning. Figuren viser absolutt endring i antall sysselsatte år etter de sysselsattes arbeidssted og yrkesfelt, fra 2007 til Fra økte sysselsettingen i Akershus med 7100 arbeidsplasser. Det ble skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant 3200 arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på øvre Romerike. Innovasjon og nyskaping Rundt 50 prosent av statens bevilgninger til Forskning og utvikling (FoU) går til Oslo og Akershus. Likevel scorer regionen lavt på innovasjonsevne sammenlignet med tilsvarende regioner internasjonalt. Regionen har imidlertid mange fortrinn som gjør at den likevel hevder seg godt i den internasjonale økonomien. Det er høyt kunnskapsnivå, høy sysselsetting, høyt konsum og ung befolkning. Fylkeskommunens politikk for regional innovasjon har som hovedelement å utnytte hovedstadsregionens fortrinn som nasjonalt tyngdepunkt for forskning og utvikling. Det er en ubalanse i statens virkemiddelbruk i regionen for henholdsvis forskning og innovasjon. Hovedstadsregionen mottar mer enn halvparten av midlene fra Forskningsrådet. Regionen disponerer derimot en svært liten del av de nasjonale innovasjonsvirkemidlene. Det er dermed ikke lagt til rette for å realisere Osloregionens store innovasjonspotensial. Det er behov for forsterket samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forsknings- og utdanningssektoren, samt å bedre mulighetene for å kommersialisere resultatene av denne innsatsen gjennom tilførsel av risikovillig kapital. Det arbeides særlig med utvikling av næringsklyngene innen IKT, maritim, «life science», energi og kultur. Forskningsrådets program «Virkemidler for Regional Innovasjon» (VRI) er ett element i denne satsingen. Etableringen av regionale forskningsfond bidrar til å styrke grunnlaget for nyskaping og innovasjon ved å stimulere FoU i næringslivet og offentlig sektor. Utviklingen av såkornfondet Akershus Teknologifond på basis av fylkeskommunens næringsfond er et bidrag til å møte finansieringsbehovet for kunnskapsbedrifter i tidlig fase. Folkehelse og kultur Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet og Oslo. Akershus har høy yrkesdeltagelse og lav arbeidsledighet. Det er imidlertid relativt store forskjeller i helse, inntekter, dødelighet og bruk av velferdsordninger mellom regionene i fylket. Det er en klar sammenheng mellom ulike problemområder og helse. Lav yrkesdeltagelse, dårlig selvbilde, mistrivsel og manglende deltagelse i sosiale nettverk påvirker helse i negativ retning. Akershus vil få en kraftig vekst i antall eldre. En hovedutfordring blir omsorg for de over 80 år. Veksten i eldrebefolkningen vil føre til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, og langt flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester. Dette vil legge et sterkt press på kommuneøkonomien framover. Det blir viktig for fylkeskommunen å være en pådriver for, og samordne innsatsen i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, f.eks. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Oversikten over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av fylkets helseutfordringer bør inngå i regional planstrategi. Dette er også i tråd med den nye folkehelseloven som trådte i kraft fra Tilbudene til befolkningen innen kultur, idrett og friluftsliv, vil være viktig for å fremme mangfold, personlig engasjement, aktiv deltagelse, fellesskap med andre og god helse. Det er viktig med et bredt og godt tilbud, både profesjonelt og gjennom frivillige organisasjoner. Organisasjons- og kulturlivet spiller en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk og skape møtesteder. For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser som er tilrettelagt for aktivitet. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til dette med økt satsing på hele kulturfeltet i tiden som kommer. Et attraktivt og effektivt transportsystem For å utvikle en konkurransedyktig region er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Oslo- og Akershusregionen. Den store befolkningsveksten i regionen kan føre til en 30 prosent vekst i biltrafikken de neste 30 årene. De siste årene har det vært en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken. I 2011 økte antall kollektivreiser i Akershus med 8 prosent og kollektivandelen av alle motoriserte reiser økte fra 18 til 20 prosent. Biltrafikken økte 1,5 prosent. Både for å kunne makte trafikkveksten og for å redusere klimautslippene er det nødvendig å bygge opp et kollektivnett som gir

12 framtidsutsikter 21 bedre tilgang til kollektive transportmidler for mange innbyggere i fylket. Gjennom nytt pris- og sonesystem som ble iverksatt fra oktober 2011 er prisene redusert for mange. Utbygging av innfartsparkering vil også kunne bidra til å øke kollektivdekningen. Økt kollektivdekning krever at areal- og transportpolitikken samordnes, slik at en kan få til en konsentrert utbygging av boliger og arbeidsplasser som reduserer transportomfanget og øker kollektivandelen. I årene framover er det ikke mulig å demme opp all veksten i biltrafikken uten en enda større satsing på kollektivtrafikk. Dette innebærer store kapasitetssterke baneprosjekter til flere milliarder kroner. Dette har vi med dagens finansieringssystem, inkludert Oslopakke 3, ikke finansieringsgrunnlag til. Halvparten av alle reiser med tog i Norge foretas i Akershus. Jernbanenettet er overbelastet. Ferdigstillelsen av dobbeltspor mellom Lysaker og Asker vil bedre situasjonen. Kapasitetsproblemene på Østfoldbanen vil ikke bli løst før i 2019, da nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er planlagt å stå ferdig. Utslippsreduserende klimatiltak Det er satt høye og langsiktige mål om å redusere norske klimautslipp nasjonalt og regionalt. Innen 2020 skal Norge kutte sitt utslipp av klimagasser til 2/3 av utslippsnivået i Utslippet av klimagasser i Osloregionen har økt med 16 prosent fra 1991 til 2006 og vil øke med ca. 40 prosent i 2030 hvis dagens utvikling fortsetter. Bedring av kollektivtrafikk på bekostning av biltrafikk vil være det viktigste tiltaket med hensyn til klima i Oslo- og Akershusregionen. Det må satses på kollektivtrafikk generelt og miljøvennlige busser, og fylkeskommunen støtter også hydrogenbussprosjekt i regi av HyNor. Gjennom utbygging av fjernvarme, hvor fylkeskommunen er engasjert gjennom eierskap i Akershus Energi, reduseres utslippene med tonn pr. år når utbyggingen er ferdig. Fylkeskommunen arbeider også aktivt med å redusere bruk av fyringsolje ved de videregående skolene, stille krav til miljøteknologi ved innkjøp og at Gardermoen skal være den ledende miljøflyplass i Europa. I årene framover er det ikke mulig å ta all veksten i biltrafikken uten en betydelig satsing på kollektivtrafikk med kapasitetssterke baneprosjekter til flere milliarder kroner. dagens finansieringssystem, inkludert oslopakke 3, gir ikke et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag. Fra 2010 er fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr og fordi kostnadene med veivedlikehold øker betydelig mer enn lønns- og prisstigningen. Utbyggingen av stamveinettet er spesielt viktig for å utvikle Oslo- og Akershusregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region og for å sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken. De grensekryssende stamveiene Oslofjordforbindelsen, Hadelandsforbindelsen, Riksvei 2 Kongsvingerveien og E6 syd i Østfold og E6 Nord er alle delvis bompengefinansiert. Når det gjelder de mer sentrale stamveiene som eksempelvis E18 i Bærum og E16, forutsettes det finansiell løsning via Oslopakke 3 dersom de skal fullføres innen rimelig tid. Finansiering av transportsystemene vil være en betydelig utfordring i årene framover. Rammen for Oslopakke 3 på 53 milliarder kr har vist seg som et utilstrekkelig finansieringsgrunnlag og er nå under revisjon. Gode lokalsamfunn Et viktig fokus i regional planstrategi vedtatt av fylkestinget i juni 2011 var bomiljø, inkludering og mangfold. På bakgrunn av sterk befolkningsvekst er det en utfordring å legge til rette for gode, levende og attraktive byer og tettsteder i fylket, som kan gi opplevelser, tjenester og møteplasser der ulike innbyggere kan delta. Organisasjons- og kulturlivet er viktig for å skape gode lokalsamfunn og styrke sosiale nettverk. Kulturlivet i Akershus har to grunnpilarer profesjonell kultur og frivillig arbeid. Det er en viktig oppgave for fylkeskommunen å tilrettelegge for et variert kulturtilbud til befolkningen og ta vare på kulturarven. Befolkningsutviklingen og et tilsvarende sterkt utbyggingspress gjør arbeidet med kulturminnevern ekstra utfordrende. Fylkeskommunens samarbeid med frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og ulike foreninger bidrar til å fremme mangfold. Frivillig aktivitet er dessuten en arena for engasjement, aktiv deltagelse og fellesskap, og er viktig i et folkehelseperspektiv.

13 UTDANNING OG KOMPETANSE fakta FIGUREN VISER 63,9 % Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 63,9 prosent (i 2010: 65,7 prosent) Videregående opplæring ved 34 videregående skoler Fagopplæring i arbeidslivet Tre regionale veiledningssentra, som omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, administrasjon av voksenopplæring og karrieretjeneste. I tillegg et senter for voksne med lese- og skrivevansker. Opplæring for voksne Fagskoleutdanning Opplæringsansvar ved sosiale og medisinske institusjoner Fengselsundervisning ved Ila og Ullersmo fengsler Opplæring ved to fylkeskommunale folkehøgskoler

14 Utdanning og kompetanse 25 Mål og måloppnåelse Frafallet reduseres fra 3,8 prosent (resultatet i 2009) til 3,5 prosent Andel elever som sluttet i løpet av skoleåret var 3,1 prosent. Andelen som fullfører og består økes fra 79,4 prosent (resultatet i 2009) til 81 prosent Andelen som fullførte og bestod skoleåret var 81,1 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter skal ikke overstige 8 prosent av det totale antallet kontrakter I løpet av 2011 har det blitt rapportert 155 hevede kontrakter. Det utgjør 6,6 prosent av løpende kontrakter. Skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammene Alle elever har tilgang til digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase. Andelen søkere som formidles til læreplass økes fra 63,1 (2009) til 67 prosent Ved utgangen av 2011 var 71,5 prosent av søkerne til læreplass formidlet. Alle elever med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette Ved utgangen av 2011 har 76 prosent av søkere til helsearbeiderfaget blitt formidlet. Antall kommuner som bruker IKO-modellen for grunnskolen økes fra 10 til 15 (IKO = Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) Målet om at IKO skal tas i bruk i 15 kommuner er nådd. IKO-modellen er en del av Ny GIVsatsingen i AFK. Grunnskoleelever som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra 111 (skoleåret ) til 130 (skoleåret ) Skoleåret var det 103 grunnskoleelever som fikk tilbud om å ta fag på videregående nivå. Det er fagene engelsk og matematikk som blir tilbudt. Alle videregående skoler skal delta i antimobbeprogram Alle skoler i Akershus har antimobbeprogram. UTDANNING OG KOMPETANSE Flere elever og lærlinger gjennomfører og består videregående opplæring og frafallet er redusert i Elevtallsveksten er stabil og det har vært en svak økning i antall lærlinger. Ny GIV er et treårig nasjonalt prosjekt. Målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. I løpet av 2013 skal alle videregående skoler og kommuner i Akershus delta. Undervisningsvalueringen er et av flere verktøy for kvalitetsutvikling av undervisningen og skolen. I tillegg brukes den nasjonale brukerundersøkelsen Elevunder søkelsen og Akershus sin kvalitetsundersøkelse som informasjonskilde til kvalitetsutvikling. Det er et stort mangfold innenfor etter- og videreutdanning for lærere, og skoleeier har fått større fleksibilitet i valg av egne fag. Flere lærere får tilbud om studier som gir studiepoeng. Flere gjennomfører videregående opplæring Fylkeskommunen har som mål å øke gjennomstrømmingen og redusere frafallet i de videregående skolene. Andelen av elever som har fullført og bestått har vært relativt stabil i flere år. I 2010 ble det nedlagt et betydelig arbeid for å komme fram til hvilke tiltak som skulle prioriteres for å redusere frafallet i Akershus. Arbeidet ble oppsummert i strategidokumentet: «Frafall i videregående opplæring strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune ». Siste året har andelen fullført og bestått økt fra 79,3 til 81,1 prosent. Samtidig går andelen som har avbrutt videregående opplæring ned, fra 3,2 til 3,1 prosent. Figurene til høyre viser dette. Høsten 2010 initierte Kunnskapsdepartementet Ny GIV, som er et treårig nasjonalt prosjekt. Målet er å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Prosjektet er tredelt: FULLFØRT OG BESTÅTT I VIDEREGÅENDE SKOLER Prosent AVBRUTT OPPLÆRING I VIDEREGÅENDE SKOLER Prosent Skoleår Bakerst i årsrapporten finnes kart med oversikt over alle videregående skoler i Akershus. Oppfølgingsprosjektet. Målet med prosjektet er å legge til rette for bedre samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen, kommunene og de lokale NAV-kontorene Skoleår

15 Utdanning og kompetanse 27 Ny GIV er et treårig nasjonalt prosjekt. målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. I løpet av 2013 skal alle videregående skoler og kommuner i Akershus delta. Overgangsprosjektet. Prosjektet retter seg mot elever med svake grunnleggende ferdigheter, men som har forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Statistikkprosjektet. I prosjektet skal det utvikles et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for å måle og vurdere effekten av tiltakene i Ny GIV. Beregninger og vurderinger av måloppnåelse publiseres i gjennomføringsbarometeret underveis i prosjektet. Nasjonalt er målet å øke gjennomføringsgraden (andel fullført og bestått) med seks prosentpoeng sammenlignet med 2004-kullet innen Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Dette prosjektet skal legge til rette for tett samarbeid mellom aktørene som jobber med ungdom mellom 15 og 21 år som er utenfor skole og arbeidsliv. Målet er at flere ungdommer skal få en dokumentert kompetanse fra videregående opplæring. Særlig er et tett samarbeid mellom oppfølgingstjenesten (OT) og NAV vektlagt i prosjektet. Alle ansatte i OT har gjennom prosjektet deltatt på en nasjonal kompetanseheving sammen med ansatte fra NAV. Det er etablert et tettere samarbeid mellom NAV Akershus og Akershus fylkeskommune, og mellom NAV på kommunenivå og OT. Det er valgt å legge mest trykk på arbeidet på Øvre Romerike der utfordringene er størst. Tre arbeidsgrupper med deltagere fra ulike virksomheter (OT, NAV, videregående skole og kommunene) er nedsatt. En gruppe har jobbet med rutiner rundt avbrudd i videregående skole og oppfølging fra OT. En annen gruppe har sett på rutiner for å følge opp ungdom som ikke søker videregående opplæring etter grunnskolen. Den siste gruppa har sett på tilbud til ungdom som har vært ute av skole og arbeidsliv en stund. Dette tilbudet skal baseres på samordning av virkemidler i utdanningssystemet og arbeid- og velferdssystemet. I tillegg har det vært jobbet med strukturen for samarbeid mellom OT, NAV og skole. Jevnlige møter og hyppigere kontakt gjør det mulig å ha en tettere oppfølging av ungdom. OT vil i større grad få mulighet til å ha oversikt over aktiviteten til ungdom og samarbeide sektorovergripende. Ny GIV Overgangsprosjektet Ny GIV startet samtidig med at de skisserte tiltakene i Akershus fylkeskommunes strategiplan skulle settes ut i praksis. Det var derfor naturlig å se Overgangsprosjektet i sammenheng med strategiplanen, og de viktigste tiltakene skissert i strategiplanen ble tatt inn som satsingsområder. Et viktig mål for Overgangsprosjektet er å sikre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring (13-årige løpet). Gjennom å etablere et varig samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner, skal elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring bedres. Fylkeskommunene har fått ansvaret for å etablere dette samarbeidet. I Akershus fases kommunene inn i prosjektet gjennom tre faser. Fase 1 begynte våren 2011, og fase 2 høsten I løpet av 2013 skal alle kommunene i fylket være med i prosjektet. I 2011 omfattet prosjektet 79 skoler (derav 24 videregående) og 14 kommuner i Akershus. Nøkkeltall utdanning og kompetanse (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn (%) 91,0 92,2 91,8 91,4 91,0 Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 92,3 92,7 93,6 94,1 94,0 Forholdet studieforberedende/yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 (%) 2) 52/48 53/47 53/47 55/45 56/44 Fullført og bestått videregående opplæring 3) 78,2 79,4 79,3 81,1 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 3) 4,3 3,8 3,2 3,1 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert. 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert. 3) Tall for foreligger ikke pr. april 2012 Nøkkeltall utdanning og kompetanse (5 siste kalenderår) Antall nye lærekontrakter totalt for Akershus-ungdom 1) Antall løpende kontrakter pr Antall opplæringskontrakter for lærekandidater 2) Antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter ) Antall fag- og svenneprøver Andel beståtte fag- og svenneprøver (%) 91,4 93,7 93,2 92,4 91,2 Netto utgifter pr. elevplass (2011-kr) Netto utgifter pr. faktisk elev (2011-kr) Andel av fast lønn til kompetanseutvikling (%) 2,7 2,5 2,5 2,3 2,7 1) Lærekontrakt er en skriftlig avtale mellom lærlingen og lærebedriften med forankring i opplæringslovens ) Opplæringkontrakt er en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve 3) Foreløpige tall