mmeldinger om årsrapport 2009 framtiden fra elever i videregående skole i akershus

Transkript

1 melding mmeldinger om framtiden fra elever i videregående skole i akershus årsrapport 2009 Akershus fylkeskommune // årsrapport fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

2 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Innhold innhold Fylkestingets representanter Politisk og administrativ organisering 2 Fakta og nøkkeltall 3 Fylkesrådmannens forord 5 Hendelser i Sammendrag 7 Framtidsutsikter 13 Tjenester 21 utdanning og kompetanse 22 tannhelse 39 samferdsel og miljø 46 Regional utvikling 55 Kultur 65 Fellesområder og sentralt styringsnivå 67 Økonomi 79 driftsregnskap 81 regnskap for programområdene 87 investeringer 92 Balanse 98 Noter til regnskapet 101 Revisjonsberetning 108 Kart over Akershus 110 Akershus fylkeskommune er i gang med å lage en regional planstrategi for Akershus. I samarbeid med kommuner, stat og andre aktører blir de viktigste utfordringene i fylket vurdert. Videre skal det defineres hvilke planer og strategier som skal til for å møte disse utfordringene. I årsrapporten har vi spurt noen elever i videregående opplæring fra ulike skoler i Akershus om hvordan de ser på framtiden; hvilke utfordringer de er opptatt av og hvordan de tror samfunnet utvikler seg. Elevene som er avbildet i rapporten er fra Sandvika videregående skole, og utsagn og elev hører ikke nødvendigvis sammen. Alle foto: Morten Brun

3 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Fylkestingets representanter fylkestingets representanter Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) FylkesVARAordfører Inge Hallgeir Solli (V) arbeiderpartiet Siri Hov Eggen, Vestby Rolf Lasse Lund, Lørenskog Siri Baastad, Asker Åsmund Grøver Aukrust, Bærum Tonje Brenna, Ullensaker Jens Petter Hagen, Frogn Tove Steen, Sørum Samad Rah, Skedsmo Anne Marie Lervik, Skedsmo Ole-Erik Yrvin, Nittedal Tone Eli Moseid, Enebakk Jørn Fraurud, Eidsvoll HØYRE Nils Aage Jegstad, Vestby Anette M. Solli, Bærum Hanne Mæland, Nannestad Ivar Ueland, Asker Gunnar Melgaard, Oppegård Henrik Asheim, Bærum Bente Stein Mathisen, Asker Tove Soldal, Ski Terje Hegge, Bærum Steinar Ørum, Ullensaker Kirsti Birkeland, Frogn Kari Drangsholt, Fet fremskrittspartiet Vibeke Limi, Bærum Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll Maria Hoff, Skedsmo Knut Tønnes Steenersen, Ski Tom Staahle, Ullensaker Liv Løberg, Vestby Arne-Rune Gjelsvik, Sørum Knut Erik Dahl, Enebakk Knut Auke, Asker Sosialistisk venstreparti Erlend Helle, Nes Inger Johanne Nordberg, Nesodden Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll kristelig folkeparti Lars Salvesen, Eidsvoll Åse Røisland, Oppegård venstre Inge Hallgeir Solli, Nittedal Lise Vistnes, Ski Tor Olav Steine, Bærum senterpartiet Else Marie Stuenæs, Bærum Tron Erik Hovind, Ullensaker

4 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Politisk og administrativ organisering Politisk og administrativ organisering Fylkestinget Kontrollutvalget Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring Yrkesopplæringsnemnda Klagenemnda Administrasjonsutvalget Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrevisjonen Kontrollutvalgssekretariatet Ombud for elever og lærlinger sentraladministrasjonen Fylkesrådmannen Kommunikasjonsdirektør Fylkesdirektør Fylkesdirektør Fylkesdirektør Opplæring og tjenester Regional utvikling Administrasjon Skolebyggteam Regional plan- og samordning IT og service Virksomhetsteam Kommunal planlegging HR Pedagogisk team Folkehelse Økonomi Inntaksteam Internasjonalt samarbeid Analysestab Transportseksjonen Næring Juridisk stab Klima Kollektiv Vei Kulturminnevern Kunst og kultur Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Feltenheten Virksomheter Videregående skoler Folkehøgskoler kultur.akershus PPT/OT Skoler ved institusjoner Bygg & Innkjøp Fagopplæringen Tannhelsetjenesten Lønn og regnskap Politiske organer Administrative organer Virksomheter

5 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Fakta og nøkkeltall 03 fakta og nøkkeltall ANDEL NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ PROGRAMOMRÅDER I 2009 FYLKESKOMMUNENS INNTEKTER I 2009 Utdanning og kompetanse Folkehelse, kultur og næring Samferdsel og miljø Sentrale styringsorganer 18,8% 5,1% Skatteinntekter Rammetilskudd Kapitalinntekter Utbytte fra Akershus Energi Øvrige inntekter 17,2% 1,1% 5,7% 6,7% 53,3% 69,4% 22,7% BEFOLKNING fordelt på ALDERSGRUPPER Befolkning fordelt på aldersgrupper Vekst Personer Prosent 0 15 år , år , år , år , år ,7 FAKTAmappen, Fakta_kaker_netto Over 75 år ,9 Totalt Akershus ,7 Hele landet ,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Ansatte i Akershus fylkeskommune pr ) Virksomheter Kjønnsfordeling 2009 Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Ant. kvinner Ant. menn Sentraladministrasjonen , , , Bygg & Innkjøp 19 18, , , Fylkesrevisjon 5 4,5 5 4,5 5 5,0 2 3 Lønn og regnskap 41 40, , , Fylkeskommunale skoler 2) , , , hvorav pedagogisk personale , , hvorav ikke-pedagogisk personale , , Fagopplæringen 28 26, , , Pedagogisk psykologisk tjeneste/ oppfølgingstjeneste 53 51, , , Tannhelsetjenesten , , , kultur.akershus 35 33, , , Totalt , , , ) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i skolen kommer også av at enkelte underviser i fag med lavt timeantall. 2) Er ikke skilt ut pedagogisk og ikke-pedagogisk personale for 2007.

6 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Fakta og nøkkeltall Fakta om Akershus Areal Akershus fylke km 2 Befolkningsøkning Andel fastlands-norge (%) 1,5 Personer med utenlandsk bakgrunn Folketall pr Antall boliger ferdigstilt i Andel landets folketall (%) 11 Arbeidsplasser pr *) Antall kommuner 22 Utpendlere 2008 *) Arbeidsledige, gjennomsnitt for året Innpendlere 2008 *) Arbeidsledige, endring fra 2008 til Elever i videregående skole (skoleåret ) Helt ledige i % av arbeidsstyrken, Akershus 2,3 Kollektivreiser (Ruter AS, båt og buss) 34,3 mill. Helt ledige i % av arbeidsstyrken, hele landet 2,7 Biler gjennom bompengeringen pr. døgn, Kilde: Statistisk sentralbyrå statistikkbanken *) Forefinnes ikke tall for 2009 (pr. mars 2010) Hovedtall fra driftsregnskapet 2009 Driftsregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2009 Revidert budsjett 2009 Opprinnelig budsjett 2009 Budsjettavvik 2009 Regnskap 2008 Sum driftsinntekter , , ,0 255, ,7 Sum driftsutgifter 4 834, , ,0-377, ,4 Brutto driftsresultat 157,9 35,8-104,0-122,1 154,7 Sum finansinntekter -341,3-304,8-311,4 36,5-341,9 Sum finansutgifter 162,1 168,4 205,4 6,3 121,0 Motpost avskrivninger -205,7 0,0 0,0 205,7-177,6 Netto driftsresultat -227,0-100,5-210,0 126,5-243,8 Sum bruk av avsetninger -143,6-183,0-24,1-39,4-195,5 Sum avsetninger 253,9 283,5 234,1 29,6 365,1 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -116,7 0,0 0,0 116,7-74,2 Akershus fylkeskommune har i 2009 et positivt netto driftsresultat på 227 mill. kr. Regnskapsmessig mindre forbruk utgjør 116,7 mill. kr. Det høye driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger på programområdene og reduserte finansutgifter. Regnskapsresultat 2009 for programområdene *) Programområder - drift (tall i mill. kr) (netto) Regnskap 2009 Revidert budsjett 2009 Opprinnelig budsjett 2009 Budsjettavvik 2009 Regnskap 2008 Realendr. i % **) Sentrale styringsorganer 200,7 232,5 221,0 31,8 182,2 5,8 Utdanning og kompetanse 2 740, , ,4 41, ,0 5,9 Folkehelse, kultur og næring 265,6 294,2 282,7 28,6 254,4 0,3 Samferdsel og miljø 743,6 750,5 731,2 6,9 712,0 0,3 Sum programområder 3 950, , ,4 108, ,6 4,4 *) Jf. tabell i økonomikapittel, avsnitt «Regnskap for programområdene» **) Ved beregning av realendring fra 2008 til 2009 er det brukt en lønns- og prisvekst på 4,1 prosent

7 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Fylkesrådmannens forord 05 Fylkesrådmannens forord Samferdsel er viktig Befolkningsveksten i Oslo- og Akershusregionen er høy også i 2009 og prognosene viser at det vil være slik også i årene framover. I 2030 vil Akershus ha nesten flere innbyggere enn i dag. Dette gir muligheter i form av en kompetent arbeidsstyrke og økte skatteinntekter, men også utfordringer særlig knyttet til areal og transport. Det er nødvendig å satse på kollektivtransport dersom man skal løse transportutfordringene og nå målet om å redusere utslipp av klimagasser. Utfordringene krever et tett samarbeid mellom fylkeskommunen, Oslo kommune, kommunene i Akershus og staten. Det er gjort mange viktige grep de siste årene som etablering av Ruter AS, Oslopakke 3 og innføring av nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken fra Fylkeskommunen har brukt tiden i 2009 til å forberede seg på overtagelse av riksveier fra Dette gir muligheter med hensyn til å etablere et transportsystem tilpasset lokale behov, men også store utfordringer med hensyn til å finansiere et veinett med betydelig vedlikeholdsetterslep og hvor kostnadene øker. Positive resultater i opplæringssektoren Akershuselever oppnår gode resultater sammenlignet med landsgjennomsnittet. Karakterutviklingen er positiv siste skoleår, flere gjennomfører og består og noen færre slutter. Det er imidlertid fremdeles en stor utfordring å begrense bortvalg og frafall i den videregående skolen. Elever som fullfører og består har langt større sjanser til å klare seg godt i yrkeslivet. Tiltak som bidrar til dette er følgelig en lønnsom samfunnsmessig investering. Det finnes ikke noe enkelt svar på å løse denne utfordringen, men fylkeskommunen har valgt et bredt spekter av prosjekter som etter hvert forventes å gi positive resultater. Mot trangere kommuneøkonomi Fylkeskommunen har de siste årene hatt positive driftsresultater og en sunn økonomi. Dette er også tilfellet i Staten har brukt oljepenger for å demme opp for finanskrisen, men det er signalisert innstramminger for å komme tilbake til normalt nivå. Det er sannsynlig at kommunesektoren må ta sin del av innstrammingene. Økte finansutgifter som følge av behov for investeringer vil også etter hvert slå inn i økonomien, og føre til at den økonomiske handlefriheten blir mer avhengig av rentenivået. Men ikke alle utfordringer løses med økte bevilgninger, og fylkeskommunen vil måtte se mer kritisk på ressursbruken og hvilke resultater som oppnås i forhold til bruk av ressursene. Motiverte og kvalifiserte medarbeidere I 2009 er det vedtatt nye etiske retningslinjer for fylkeskommunen og ny arbeidsgiverpolitikk. Fylkeskommunen ønsker å legge vekt på å skape et godt omdømme og bygge en kultur som skal preges av høy etisk bevissthet, samt å legge til rette for at de ansatte har gode utviklingsmuligheter. Gjennom dette skal vi sikre oss motiverte og kvalifiserte medarbeidere. Vi er stolte av det engasjement og den innsats de ansatte legger ned i sitt arbeid med å utvikle Akershussamfunnet. I årsrapporten har vi spurt elever i videregående opplæring om hvordan de ser på framtiden, hvilke utfordringer de er opptatt av og hvordan de tror samfunnet vil utvikle seg. Oslo, 31. mars 2010 Harald K. Horne Fylkesrådmann

8 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Hendelser i 2009 Hendelser i 2009 Et utvalg hendelser og aktiviteter for Akershus fylkeskommune Kunst og kultur til elever i den videregående skolen Den kulturelle skolesekken utvides til også å omfatte den videregående skolen fra Kunstpolitisk plan Handlingsplan tilknyttet kunstpolitisk plan vedtas. Den har fokus på nye prosjekter og tiltak for å styrke den profesjonelle kunsten i Akershus. Trebåtmuseum på vei Forberedelsesarbeidene knyttet til trebåt-/kystkulturmuseum i Vollen er avsluttet og byggearbeidene sendes ut på anbud. I kulturminneåret 2009 ble Skuibakken fredet Skuibakken ble oppført i av Bærum Sportsklubb. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til fredete anlegg. Handlingsprogrammer for Oslopakke 3 og fylkesveier Oslo bystyre og Akershus fylkesting slutter seg høsten 2009 til et felles handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Stortinget vedtar i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 et budsjett for Oslopakke 3 for Forslag til handlingsprogram for fylkesveier sendes på høring til kommuner. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet fastsettes i fylkestinget i desember. Sluttbehandlingen av planen utsettes til februar Utvalg for trafikksikkerhet Fylkestinget vedtar å opprette et eget trafikksikkerhetsutvalg i Akershus. Kolsåsbanen Bygging av Kolsåsbanen fra Oslo til Kolsås i Bærum er godt i gang. Anleggsarbeid på strekningen Bjørnsletta og Jar starter i februar, og arbeidet på strekningen videre til Bekkestua starter høsten Nye passasjerferger mellom Nesodden og Oslo Norges mest trafikkerte bilfrie fergesamband, med 2,6 millioner reisende får nye, gassdrevne ferger fra 1. juli Pris for trafikksikkerhet NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe får trafikksikkerhetsprisen for arbeidet med å øke bruken av refleks. Enklere takstsystem og nytt fond Fylkestinget vedtar budsjettet for Det omfatter nytt forenklet takst- og sonesystem i kollektivtrafikken og et fond for å møte økte utgifter til bl.a. samferdsel, miljø og utdanning i årene framover. Akershus fylkeskommune skal investere over 2,1 milliarder kroner i skolebygg og veier fram til Akershus teknologifond opprettes Akershus fylkeskommune og Campus Kjeller går sammen om å opprette Akershus teknologifond som skal investere i vekstbedrifter i regionen. Flere fullfører videregående skole En litt større andel elever fullførte og besto videregående skole skoleåret enn foregående skoleår. Karaktersnittet er omtrent som foregående skoleår. Akershus-elever best i landet Akershus-elever i videregående skole går av med seieren når det gjelder snittkarakter, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Bærbar PC til alle elever Ca elever i videregående opplæring starter skoleåret. Fra høsten 2009 disponerer alle elever på alle trinn bærbar PC. Nybygg og ombygging på Vestby videregående skole Nye og ombygde lokaler for Vestby videregående skole åpnes i november Skolen får nytt auditorium, nytt bygg for byggfag samt ventilasjon og varmeanlegg. Åpning av nye lokaler for musikk og teater Follo folkehøgskole åpner sitt nye tilbygg. Nybygget gir et vesentlig bidrag til skolens tilbud av musikk, dans og drama. Ny tannklinikk på Fornebu Ny tannklinikk på Fornebu i Bærum åpnes i februar. Klinikken har åtte behandlingsrom, og er utformet med moderne og publikumsvennlige løsninger. 57 millioner til idrett og friluftsliv Akershus får 57 millioner kroner til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Pengene kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring fordeler spillemidlene til idretts- og friluftslivsanlegg i kommunene. Farmandpris for årsrapport og seks stjerner for nettsidene Akershus fylkeskommune vinner Farmandprisen for beste årsrapport i klassen for offentlige virksomheter. Fylkeskommunens nettsider får seks stjerner, full pott, i Direktoratet for forvaltning og IKTs vurdering av offentlige nettsteder.

9 07 melding m«framtidens skole vil ikke bare vurdere faglige resultater, men også andre ferdigheter som kreativitet og sosial intelligens.» sammendrag Akershus fylkeskommune årsrapport 2009 // sammendrag

10 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Sammendrag mmelding «norge blir mye mer mangfoldig og flerkulturelt. Dette kommer også til å prege politikken. Kanskje får vi et muslimsk folkeparti?» Sammendrag Akershus fylkeskommune hadde i 2009 en måloppnåelse som på de fleste områder var i samsvar med de resultatkrav som ble vedtatt i økonomiplan for Når det gjelder den økonomiske situasjonen, så fortsetter den positive utviklingen fra de fire foregående årene. For 2009 ble det et positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 227 mill. kr (4,8 prosent av driftsinntektene). Det regnskapsmessige overskuddet er på ca. 117 mill. kr.

11 09 Utdanning og kompetanse Elevtallsveksten i Akershus flater ut etter å ha steget mye i mange år. Andel elever som har fullført og bestått har økt fra 78,2 til 79,4 prosent. Andel som har avbrutt videregående opplæring er redusert fra 4,3 til 3,8 prosent. I arbeidet med å redusere frafallet og øke gjennomstrømmingen har fylkeskommunen blant annet innledet samarbeid med flere kommuner gjennom IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging). Dette handler om å finne de elevene som står i fare for å ikke oppnå den kompetansen de har forutsetninger for. Det er satt i gang forsøk med miljøarbeider ved åtte videregående skoler. I samarbeid med kommunene har fylkeskommunen styrket skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Akershus fylkeskommune har fokus på kvaliteten i videregående opplæring, og benytter både Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse og fylkets egen kvalitetsundersøkelse. Resultater herfra blir blant annet benyttet i styringsdialogen med virksomhetene. Rådgivningstjenesten er profesjonalisert ved økt krav til karriereveilederes kompetanse og tilbud om kurs i karriereveiledning. Rektorer får tilbud om etter- og videreutdanning både ved Universitetet i Oslo og BI. Lærere får tilbud om etterutdanning som betales dels av staten, dels av fylkeskommunen og dels av den enkelte lærer. Det er etablert regionale fagnettverk som har til hensikt å spre den kompetansen enkeltlærere sitter inne med eller tilegner seg. Fra høsten 2009 disponerer alle elever på alle trinn bærbare PCer. Fylkeskommunen er aktiv med å utvikle digitale læremidler gjennom Norsk Digital Læremiddelarena (NDLA). Det har vært en nedgang i antall lærlinger fra til 2 271, mens antall med opplæringskontrakt har økt noe. Etter flere år med bygging av nye skoler for å møte elevtallsveksten, er fylkeskommunen nå opptatt av å rehabilitere og vedlikeholde eksisterende skoler. Tannhelse For tannhelsetjenesten er målet for andel under tilsyn nådd med unntak for åringer, der andelen er noe lavere enn gjennomsnittet for Øst-Norge. Målene for tannhelse for 5-, 12- og 18-åringer er nådd. Akershus er blant fylkene i landet med best tannhelse. For 5-åringer er resultatet i 2009 noe svakere enn for de øvrige fylkene i Øst-Norge. For 12-åringer er det likt med gjennomsnittet for Øst-Norge og for 18-åringer litt bedre. Tall fra KOSTRA viser at Akershus er det fylket som har lavest driftsutgift regnet pr. pasient under tilsyn. Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene er det gjennomført et folkehelseprosjekt for innvandrere, som omhandler tannhelse og kosthold, og med deltakere fra 31 land. Ved utgangen av 2009 disponerte tannhelsetjenesten 42 klinikker, tre færre enn året før. Ny tannklinikk på Fornebu ble tatt i bruk i februar Tannhelsetjenesten i Norge samarbeider om et nasjonalt IKT-prosjekt som omfatter elektronisk kommunikasjon i offentlig og privat tannhelsetjeneste. Akershus har en sentral rolle i prosjektet. Målsettingen er å utarbeide hensiktsmessige standarder og kravspesifikasjoner for informasjonsutveksling, integrasjonsløsninger og felles elektronisk verktøy for ulike tjenester. Prosjektet vil gå over flere år. Samferdsel og miljø Negativ trafikkvekst i 2009 for kollektivtrafikken i Akershus med -0,1 prosent. Veitrafikken i Akershus ble redusert med 1,3 prosent. På landsbasis økte trafikken med 0,5 prosent. Antall drepte i trafikken i fylket i 2009 var 22, som er en økning på 7 fra Foreløpige tall for antall skadde gående og syklister viser en reduksjon fra 114 personer i 2008 til 60 i Ruter AS felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus fikk et positivt årsresultat på 1 mill. kr. Ruter har en kundetilfredshet i 2009 på 91 prosent. Oslo og Akershus er i gang med å innføre et nytt elektronisk billett- og betalingssystem, kalt Flexus. Nytt utstyr tas gradvis i bruk. Flexus brukes av kollektivpassasjerer i Akershus.

12 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Sammendrag Oslopakke 3 finansiering av drift og småinvesteringer: kollektivtrafikken i Oslo og Akershus fikk tilført totalt 540 mill. kr i Akershus sin andel av dette beløpet var 240 mill. kr, men 122 mill. kr ble lånt ut til Oslo, slik at 118 mill. kr ble brukt i Akershus (via Ruter). Oslopakke 3 finansiering av investeringer: ca. 129 mill. kr pr. år brukes til investeringer i vei- og kollektivtiltak i Akershus. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Akershus med rundt mill. kr. Kolsåsbanen skal etter planen gjenåpnes til Bekkestua medio Baneløsning til Fornebu: i desember 2009 la Ruter fram en utredning om en mulig bybane- og T-baneløsning fra Fornebu til Oslo sentrum. Saken skal politisk behandles i Oslo og Akershus i Fylkesveier: vedlikeholdsetterslepet er noe redusert i Det investeres hovedsakelig i trafikksikkerhetstiltak og forsterkninger. Det ble åpnet 8,9 km gang- og sykkelveier på fylkesveinettet. For å redusere CO 2 -utslippet fra bussene kjører Ruters busser med 5 7 prosent biodiesel innblandet. Ruter har i dag en stor andel nye busser som avgir mindre nitrogen- og partikkelutslipp enn tidligere benyttede busstyper. Nytt miljøfond: Akershus fylkeskommune har etablert et miljøfond på ca. 32 mill. kr med formål å iverksette strakstiltak for å redusere klimagassutslipp. Det er utarbeidet forslag til klima- og energihandlingsplan for Akershus. Handlingsplanen vil bli sendt på høring i Regional utvikling Regionalt utviklingsarbeid skal sikre gode levekår, konkurransedyktig næringsliv og velfungerende infrastruktur og tjenestetilbud. Arbeidet skjer ved oppfølging av mål og strategier i Akershus fylkesplan. Handlingsprogrammet for 2009 er en oppfølging av mål og strategier i fylkesplanen. Programmet omfatter prosjekter innenfor fylkesplanens hovedtemaer areal og transport, kompetanse og verdiskaping og folkehelse. Arbeidet med ny regional planstrategi ble igangsatt i august I samarbeid med stat, kommune og andre skal de viktigste utfordringene i fylket vurderes, for så å definere hva som trengs av planer og strategier. Regional planstrategi er planlagt ferdigstilt i desember Plansamarbeid for Oslo og Akershus innenfor areal og transport startet senhøsten Dette arbeidet er initiert og ledet av Miljøverndepartementet, og skal være grunnlaget for et framtidig regionalt plansamarbeid mellom Oslo og Akershus. Planstrategien for areal og transport vil inngå som en del av en helhetlig regional planstrategi for Akershus. Akershus fylkeskommune er aktiv medspiller for Osloregionen, Østlandssamarbeidet og kommunenes delregionale samarbeidsråd. Her arbeides det med regionalpolitiske spørsmål i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, næringslivet i regionen og de frivillige organisasjonene i privat sektor. I forbindelse med utarbeidelse av en frivillighetsmelding, har det i 2009 blitt gjennomført en prosess med bred deltakelse. Det er fordelt 56,9 mill. kr i spillemidler, 21,9 mill. kr i sysselsettingsmidler til idrettsanlegg, og 4,2 mill. kr til lokale kulturhus. Satsingen på skolehelsetjenesten begynner nå å gi resultater, bl.a. målt som flere henvendelser. Akershus fylkeskommune styrket i 2009 sitt friluftslivsarbeid gjennom oppstart og deltakelse i Interreg-prosjektene «Rekreative ruter» og «Tilgjengelig friluftsliv». Prosjektet «Turkart Akershus» er nå ferdigstilt og tilgjengelig på nett. I 2009 har en stor del av ressursene til næringsutvikling vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Osloregionens klyngesamarbeid for fornybar energi (OREEC) er her et hovedprosjekt i regionen, og omfatter et bredt partnerskap

13 011 melding blant kunnskapsbedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Fylkeskommunen er bl.a. involvert gjennom det nasjonale programmet «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og det internasjonale samarbeidsprosjektet «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Som en del av regionreformen er det i samarbeid med Oslo kommune etablert regionalt forskningsfond. Akershus fylkeskommune har vertskapet for fondets sekretariat. Det er i forkant av etablering av fondet utarbeidet en regional FoUstrategi (Forskning og utvikling), gjennomført i samarbeid med aktører i næringslivet og i kunnskapsinstitusjonene. Etter vedtak i fylkestinget ble Akershus fylkeskommunes næringsfond innlemmet i det nyopprettede Akershus teknologifond med en samlet kapital på 65 mill. kr. Fylkeskommunen og Campus Kjeller gikk sammen om å opprette fondet som skal investere i vekstbedrifter i regionen med særlig fokus på kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu. m«i framtiden tror jeg alle vil reise mye mer kollektivt og se på det som en vanlig utgift som strøm eller husleie.» Kultur Det er fortsatt stor og stabil aktivitet i Den kulturelle skolesekken (Dks). Formidling av musikk, visuell kunst og scenekunst utgjør hovedtyngden av kulturformidlingen til barn og unge. Musikkformidlingen skjer direkte fra kultur. akershus gjennom Rikskonsertenes skolekonsertordning, mens de andre temaene skjer i samarbeid med Akershus kunstnersenter (Pilotgalleriet), Akershus Teater og andre samarbeidspartnere. Ordningen ble utvidet til å omfatte den videregående skolen fra Kunstpolitisk plan for Akershus med formål å fremme det profesjonelle kunstlivet i fylket er vedtatt videreført i et handlingsprogram for 2010 og videre framover. Sør-Gardermoen kulturpark er i permanent drift, med samtlige åtte bygninger tatt i bruk for synliggjøring av områdets natur-, kultur- og militærhistorie. Det har vært arbeidet videre med en avklaring i forhold til

14 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Sammendrag synliggjøring og formidling av Arne Ekelands kunst. Fokus nå er å få til en avtale mellom eier, Ekelandstiftelsen og fylkeskommunen. Planarbeidet knyttet til Trebåtmuseet i Vollen i Asker er ferdigstilt, og byggearbeidene er sendt ut på anbud med frist Det har vært jobbet med å etablere et regionalt filmsenter sammen med fire fylker. Mediefabrikken er her en sentral aktør. Dette arbeidet fortsetter i 2010, med sikte på etablering i Fylkesbibliotekets utlån er økt til i 2009, en økning på 0,8 prosent. Bibliotekets internettbaserte tjenester er utviklet videre innenfor rammen av et felles nettsted Akershus. kulturnett.no. Det har i 2009 vært gjennomført en omfattende prosess med videre konsolidering av Akershus-museene (fase 2). Forsvarets Flysamling Gardermoen er nå konsolidert med Akershusmuseet. Fellesområder og sentralt styringsnivå En overordnet arbeidsgiverstrategi er vedtatt, der rekruttering, ledelsesutvikling og kompetanseutvikling er prioriterte områder. En bred satsing på helsefremmende arbeidsmiljø i våre virksomheter er startet opp. Dette forventes å bidra til en reduksjon av sykefraværet, som er på 7,7 prosent i Gode rutiner for styringsdialoger med alle virksomheter er innarbeidet. Ni skoler har innført et systematisk egenvurderings- og oppfølgingssystem. Utviklingen av gode IT-verktøy fortsetter. Det har vært en videreutvikling av lønns- og personaldatasystemet i Dette har bidratt til en effektivisering av de administrative støttefunksjonene. Det er inngått felles innkjøpsavtale for PCer. Nye etiske retningslinjer er vedtatt av fylkestinget og skal forankres og følges opp lokalt. Fylkeskommunen har meldt seg inn i Initiativ for etisk handel og vil bidra til å fremme handel som sikrer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Det satses på et forsvarlig vedlikehold av bygningsmassen. Både midler fra regjeringens tiltakspakke og egne midler er benyttet. Til sammen er det brukt kr 157 pr. kvadratmeter. Fylkestinget har vedtatt at det skal etablereres et fylkeskommunalt eiendomsforetak i Redusert energiforbruk er et satsingsområde. Fra 2008 til 2009 er forbruket redusert med 2,7 kwh, dvs. kr 7 pr. kvadratmeter. Det satses på en aktiv og brukerrettet informasjon og kommunikasjon. Fylkestingets møter overføres direkte på web-tv og fylkesordføreren har åpnet for ukentlig nettdialog med innbyggerne. En mal for mer brukervennlige nettsider for skolene er utviklet i Økonomi Resultatet av fylkeskommunens løpende drift (brutto driftsresultat) er positivt med 48 mill. kr i 2009 (korrigert for avskrivninger). Finansresultatet er positivt med ca. 179 mill. kr som følge av høyt utbytte fra Akershus Energi. Dette gir et positivt netto driftsresultat på 227 mill. kr, som er 4,8 prosent av driftsinntektene. Etter vedtatte og pliktige avsetninger til bl.a. finansiering av investeringer og fond framkommer det et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 117 mill. kr. Det er besparelser i forhold til budsjett på alle programområdene som samlet utgjør 108,5 mill. kr, dvs. 2,7 prosent. Store deler av besparelsene er knyttet til prosjekter og tiltak som ikke er fullført i 2009, men som videreføres i Besparelsene kan dermed ikke uten videre omdisponeres til andre formål. Investeringer var høye også i 2009 med 539 mill. kr, som i det alt vesentlige er knyttet til videregående skoler. Investeringsregnskapet er avsluttet med en udisponert merinntekt på ca. 97 mill. kr. Dette skyldes salg av eiendom og er vedtatt brukt til finansiering av investeringene i Fylkeskommunen har udisponerte fondsmidler på pensjonspremiefond på 39,8 mill. kr og på investeringsfond med 10,3 mill. kr. Økte finansutgifter som følge av lånefinansierte investeringer, nivået på utbytte fra Akershus Energi og behovet for innstramming i offentlige finanser skaper usikkerhet med hensyn til fylkeskommunens økonomiske situasjon framover.

15 melding m«i dag må mange ungdommer avtjene verneplikt i forsvaret. I framtiden kan det hende de må ha verneplikt i eldreomsorgen for å møte eldrebølgen.» framtidsutsikter Akershus fylkeskommune årsrapport 2009 // framtidsutsikter

16 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Framtidsutsikter melding m«bruk- og kast-samfiunnet vil forsvinne. Jeg tror det vil bli mye mer gjenbruk av klær og møbler, og at det blir mer vanlig og akseptert å gå i brukte klær.» Framtidsutsikter Bedret kollektivtilbud samt å være en god veieier, vil være høyt prioritert de nærmeste årene. Tiltak for å øke andelen som består og gjennomfører videregående opplæring og rehabilitering av skoleanleggene vil også være viktige oppgaver. Klimaut fordringene vil i økende grad bli satt på dagsorden. Behovet for innstramming i offentlige finanser gir økonomisk usikkerhet i årene framover.

17 015 Regionale planstrategier Fylkeskommunen er den viktigste politiske regionale aktøren, og skal sammen med lokale og regionale aktører bidra til å utforme mål for samfunnsutviklingen og sikre gjennomføring gjennom regionale partnerskap. Mange av de oppgaver fylkeskommunen skal løse forutsetter partnerskap med stat, kommuner, organisasjoner og andre private aktører. Det kan være samferdselsoppgaver, næringsutvikling, kulturoppgaver, overgang mellom grunnskole og videregående skole, lærlingplasser, folkehelse o.a BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING *) 0 15 år år år 67 år og eldre Alle aldre Prosent Akershus fylkeskommune startet høsten 2008 arbeidet med en regional planstrategi for Akershus i tråd med reglene i plan og bygningsloven. Regional planstrategi skal definere hva som er de viktigste utfordringene i Akershus-samfunnet, hvordan utfordringene skal følges opp og hvilke regionale planer som skal utarbeides. Det kan være planer for ulike temaer, ulike fagområder eller ulike geografiske områder I tillegg arbeides det med en planstrategi for Oslo og Akershus som ledes av Miljøverndepartementet begrenset til temaet areal og transport. Dette arbeidet er startet etter pålegg fra regjeringen om samordning av transport og arealstrategier for Oslo og Akershus. Plansamarbeidet for areal og transport vil bli en del av en helhetlig regional planstrategi for Akershus. Utkast til regional planstrategi skal vedtas i slutten av Befolkningsutvikling Pr var det innbyggere i Akershus, en økning på innbyggere i 2009 (1,7 prosent). Dette er samme økning som i 2008, og den er høyere enn befolkningsøkningen for landet, som var på 1,2 prosent. *) Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus (indeks 2009 = 100) Mappe: Framtidsutsikter, Befolkning Figuren viser prognose for befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus i perioden Aldersgruppen over 67 år ventes å vokse med hele 83 prosent. Alle øvrige aldersgrupper vokser også, men i mer beskjeden grad. Prognosen viser at aldersgruppen år, som betyr mest for det fylkeskommunale tjenestetilbudet, øker med ca. 3 prosent i kommende 4-årsperiode ( ). I samme periode øker den yrkesaktive befolkningen (19 66 år), som har størst betydning for skatteinngangen, med ca. 11 prosent.

18 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Framtidsutsikter melding m«nå har de ordninger med bysykkel i enkelte byer. Hvorfor ikke elektriske bybiler på samme måten? Det hadde vært bra.» Befolkningen i Oslo- og Akershusregionen har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette. Prognosene viser at befolkningen i Akershus kan øke med omlag fram til Veksten kan gi betydelig økte skatteinntekter, men vil på den annen side medføre store utgifter til offentlige tjenester og til infrastruktur som kollektivtrafikk, veier og tilrettelegging for boligbygging. Det vil bli vekst i arbeidsstyrken, slik at både næringsliv og offentlig forvaltning vil ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Samtidig vil veksten i eldrebefolkningen føre til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, og langt flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester. Utdanning Behovet for elevplasser har nå nådd en foreløpig topp og vil ligge på rundt framover. Fylkeskommunens elevplasser er svært godt utnyttet. Det er nødvendig med fortsatt høy utnyttelse av eksisterende kapasitet for å kunne dekke behovet. Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus, noe som er et godt utgangspunkt med bakgrunn i at etterspørselen etter høyere og faglært utdanning vil øke. En utfordring er om fylket får tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft på etterspurte fagfelt. I lys av eldrebølgen som kommer, er mangel på unge som velger omsorgsfag en av hovedutfordringene i regionen. Det er betydelige forskjeller i utdanningsnivå mellom regionene i Akershus, fra Asker og Bærum med høy andel som har høyere utdanning og lav andel med bare grunnskole, til Øvre Romerike med lav andel med høyere utdanning og høy andel med bare grunnskole. På Øvre Romerike er det på denne bakgrunn behov for å få flere ungdommer til å velge studiespesialiserende retninger, mens det i Asker og Bærum er en utfordring å få nok elever til å velge yrkesfag. Både i Akershus og i resten av landet gjennomfører og består for få elever videregående opplæring. I Akershus er andelen ca. 79 prosent. Elever som fullfører videregående opplæring har langt større sannsynlighet for å være deltager i yrkeslivet enn dem som ikke fullfører. Tiltak for å øke gjennomføringsgraden er derfor samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Det er satt i gang en rekke tiltak i Akershus på dette området som både går på tilrettelegging av selve undervisningen, overgang mellom grunnskole og videregående skole, overgang mellom videregående skole og fagopplæring, bedre rådgivning og oppfølging av elever som er falt ut. Det er stor forskjell i bygningsmessig kvalitet mellom eldre og nye skoleanlegg. Det er et betydelig behov for rehabilitering

19 017 som vil kreve store ressurser i mange år framover. Dette omfatter både teknisk oppgradering (ventilasjon o.a.), oppgradering for å ivareta pedagogiske behov (lærerarbeidsplasser, bibliotek, auditorier o.a.) og universell utforming. Samferdsel For å utvikle en konkurransedyktig region er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Osloog Akershusregionen. Dette forutsetter et godt fungerende samarbeid og omforente prioriteringer mellom alle berørte parter Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, staten og kommunene i Akershus, og finansielle løsninger som sikrer midler ut over bevilgningene på offentlige budsjetter. Akershus er et fylke med stor bilbruk. Biltrafikken har økt med 17 prosent fra 2000 til 2008, mens kollektivtrafikken har økt med 6 prosent. De siste par årene har kollektivtrafikken hatt vekst, mens det har vært nedgang i biltrafikken. Både for å kunne makte trafikkveksten og for å redusere klimautslippene er det nødvendig å satse på kollektivtrafikk. Nytt takst- og sonesystem som er vedtatt gjennomført fra 2011 er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. I sin plan K-2010 viser Ruter AS hvordan man kan bygge opp et kollektivnett som gir bedre tilgang til kollektive transportmidler for mange innbyggere i fylket. Utbygging av innfartsparkering vil også kunne bidra til å øke kollektivdekningen. Økt kollektivdekning krever utbygging av infrastrukturen. Det kreves også at areal og transportpolitikken samordnes, slik at en kan få til en konsentrert utbygging av boliger og arbeidsplasser som reduserer transportomfanget og øker kollektivandelen. Halvparten av alle reiser med tog i Norge foretas i Akershus. Jernbanenettet er overbelastet. NSB har bestilt et større antall nye togsett. Ferdigstillelsen av dobbeltspor mellom Lysaker og Asker vil bedre situasjonen. Kapasitetsproblemene på Østfoldbanen vil ikke bli løst før i 2019, da nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er planlagt å stå ferdig. Fra 2010 er fylkeskommunene landet største veieier. Dette gir bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr og fordi kostnadene med veivedlikehold øker betydelig mer enn lønns- og prisstigningen. Handlingsplan for fylkesveiene ble behandlet i fylkestinget i februar 2010 og har en samlet investeringsramme på nesten 1,2 milliarder kr årlig. Utbyggingen av stamveinettet er spesielt viktig for å utvikle Oslo- og Akershusregionen som en attraktiv og konkurranse-

20 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Framtidsutsikter melding m«de kaller det «tilrettelagt undervisning» i dag, men egentlig er det ikke det. I framtiden vil undervisningen bli mye mer tilpasset den enkeltes evner og interesser.» dyktig region. De grensekryssende stamveiene Oslofjordforbindelsen, Hadelandsforbindelsen, Riksvei 2 Kongsvingervegen og E6 syd i Østfold er alle delvis bompengefinansiert og forbedres kontinuerlig. Det er også lagt opp til en delvis bompengefinansiering av E6-nord i fire felt mellom Gardermoen og Stange. Når det gjelder de mer sentrale stamveiene som eksempelvis E18 i Bærum og E16, forutsettes det finansiell løsning via Oslopakke 3 dersom de skal fullføres innen rimelig tid. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har tatt det finansielle grepet for å sikre realisering av nødvendige transporttiltak i regionen. I Oslopakke 3 ( ) er det lokalpolitisk styring og prioritering av 53 milliarder kroner til investering og drift av transportsystemene, hvorav over 80 prosent er bompenger. Tannhelse Helse- og omsorgsdepartementet har påbegynt arbeidet med revisjon av tannhelsetjenesteloven. Den nye loven vil gi sentrale føringer for den offentlige tannhelsetjenesten når den kommer. Lovarbeidet bygger på de prinsipper som framgår av St.meld. nr. 35 ( ) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas helsetjenester». Departementet har gitt melding om at det er et mål å lage et regelverk som fungerer etter sin hensikt og som ivaretar sentrale helsepolitiske mål og intensjoner. Den nåværende tannhelseloven vil i sin helhet bli gjennomgått med tanke på endringer. Problemstillinger som skal drøftes i lovarbeidet er bl.a. fylkeskommunenes «sørge for» og «følge med» ansvar, virkemidler til å løse pålagte oppgaver, samhandling med andre ytere av helsetjenester, ansvar i utdanningen av tannhelsepersonell inkludert spesialistutdanning av tannleger, ansvar for drift av regionale kompetansesenter, utvidelse av rettigheter til fylkeskommunalt organisert tannhelsehjelp, rettighetsforankring via trygdelovgivning eller tannhelsetjenesteloven, kvalitetssikring m.v. Det forventes at departementets arbeid vil være ferdig medio juni og at det i løpet av høsten vil framlegges en lovproposisjon. Ny lov vil tidligst tre i kraft fra

21 019 Regional utvikling Folkehelse Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder pr. eldre, mens dette forholdstallet reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i Samtidig ser vi en stor økning i sykdommer som kan være knyttet til levevaner og helseadferd. Norge er også et av landene i OECD som bruker mest på helse pr. person. Selv om en kun viderefører dagens standard og dekningsgrad på offentlig tjenesteyting, vil de offentlige utgiftene øke fra 44 prosent av fastlands BNP i dag til i størrelsesorden 55 prosent i 2060 (kilde: St.meld. nr 47 ( ) «Samhandlingsreformen»). For å unngå dramatiske endringer på sikt i vår levestandard og velferdsnivå, er det av stor betydning at samfunnet lykkes i sitt helsefremmende og forebyggende arbeid. Fylkeskommunen har fra 2010 fått folkehelse som en lovpålagt oppgave. Å bringe fram kunnskap om hva som virker helsefremmende og sykdomsforebyggende blir en viktig fylkeskommunal oppgave. Gjennom kunnskap skal det legges til rette for at de ulike samfunnssektorene kan legge et helsefremmende perspektiv til grunn for sin utvikling. En viktig innsats vil være fylkeskommunens arbeid i videregående skole, både ved å bidra til at ungdom opplever mestring og at de får en utdanning inn mot yrkeslivet. Videregående skoler er også en arena for arbeid med forebygging av livsstilssykdommer. Også fylkeskommunens arbeid innen idrett og friluftsliv, hvor hovedmålet er å tilrettelegge for fysisk aktivitet kan sees i sammenheng med fylkeskommunens lovpålagte oppgave innenfor folkehelsearbeid. Kultur Fylkestinget har gjennom vedtak av Kunstpolitisk plan, del 1 i 2008 og del 2 i 2009 framhevet kunst og kultur som en viktig bærebjelke i den regionale utviklingen i Akershus. Høy kvalitet, profesjonalitet og økt samarbeid mellom aktører og nivåer er viktige stikkord. Det arbeides videre med realiseringen av planens fire pilotprosjekter og videreutvikling gjennom vedtatte handlingsprogram. Det arbeides videre med spørsmålene knyttet til formidling og synliggjøring av Arne Ekelands kunst i samarbeid med eier og Ekeland-stiftelsen. Ny sak framlegges i løpet av Den kulturelle skolesekken (Dks) har økende etterspørsel fra kommunene. Bestillingene til skoleåret viser en markant økning fra til «billetter». Kvaliteten på leveransen til kommunene skal opprettholdes og kapasiteten må vurderes. I tillegg er det en utfordring å implementere Dks i den videregående skolen, spesielt hva gjelder omfang, mottakskompetanse og logistikk. Arbeidet med etablering av et regionalt filmsenter på Søndre Østlandet sammen med Buskerud, Vestfold og Østfold skal finne en endelig form i 2010, og forholdet til Oslo kommune avklares. Hvilke deler av Mediefabrikken som skal inngå i det regionale filmsenteret må utredes og avklares som del av denne prosessen. Fylkesbibliotekets servicefunksjoner skal opprettholdes, og samarbeidsprosjekter knyttet til transportordningen, felles bibliotekportal for Nedre Romerike, IKT-baserte bibliotektjenester og kompetanseutvikling skal videreutvikles. Innovasjon og nyskaping Fylkeskommunens politikk for regional innovasjon har som hovedelement å utnytte hovedstadsregionens fortrinn som nasjonalt tyngdepunkt for forskning og utvikling. Hovedutfordringen er å realisere Osloregionens store innovasjonspotensial gjennom økt forskningsinnsats, forsterket samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forsknings- og utdanningssektoren, samt bedre mulighetene for å kommersialisere resultatene av denne innsatsen gjennom tilførsel av risikovillig kapital. Det arbeides særlig med utvikling av næringsklyngene innen IKT, maritim, life science, energi og kultur. Forskningsrådets program «Virkemidler for Regional Innovasjon» (VRI) vil stå sentralt i denne satsingen. Etableringen av regionale forskningsfond vil bidra til å styrke grunnlaget for nyskaping og innovasjon ved å

22 Akershus fylkeskommune // Årsrapport 2009 // Framtidsutsikter stimulere FoU i næringslivet og offentlig sektor. Økt kjennskap til Osloregionen er en viktig forutsetning for å tiltrekke investeringer og kunnskapsarbeidere. I profileringen av Osloregionen vil presentasjon av de fem næringsklyngene stå sentralt. Klima og miljø Det er satt høye og langsiktige mål om å redusere norske klimautslipp nasjonalt og regionalt. Innen 2020 skal Norge kutte sitt utslipp av klimagasser til 2/3 av utslippsnivået i Utslippet av klimagasser i Osloregionen har økt med 16 prosent fra 1991 til Transport er den store utfordringen med hensyn til å redusere klimautslippene i Oslo- og Akershusregionen. Tiltak som fremmer transporteffektiv arealbruk og som øker muligheten for bruk av kollektivtransport vil være viktige. Satsing på kollektivtrafikk generelt og miljøvennlige busser er viktig, og fylkeskommunen støtter også hydrogenbussprosjekt i regi av HyNor. Gjennom utbygging av fjernvarme, hvor fylkeskommunen er engasjert gjennom eierskap i Akershus Energi, reduseres utslippene med tonn pr. år når utbyggingen er ferdig. Fylkeskommunen er også opptatt av å redusere bruk av fyringsolje ved de videregående skolene, stille krav til miljøteknologi ved innkjøp og at Gardermoen skal være den ledende miljøflyplass i Europa. Internasjonalt arbeid Det skal etableres en ny internasjonal strategi som viser de viktigste innsatsområdene og prioriteringene for fylkeskommunen innenfor det internasjonale arbeidet. Et godt samarbeid med kommunene og andre partnere i regionen vil være viktig for en vellykket gjennomføring av strategien. Økonomi Fylkeskommunens økonomiske situasjon har vært god de siste årene med positivt netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk hvert år siden I 2009 er netto driftsresultatet 227 mill. kr, dvs. 4,8 prosent av driftsinntektene. Dette er noe lavere enn i 2008, da netto driftsresultat var 5,8 prosent. Fylkeskommunen har store investeringsbehov knyttet til både videregående skoler, veier og kollektivløsninger. Betydelige deler av vei- og kollektivprosjektene finansieres gjennom bompenger (Oslopakke 3), men det er også nødvendig med fylkeskommunal finansiering. En stor del av investeringsbehovene må lånefinansieres, noe som vil gi en sterk økning i lånegjelden og binde opp driftsmidler til finansutgifter. Å sikre tilstrekkelig egenkapital for å unngå for høy lånegjeld når renten er forventet å stige må derfor være en prioritert oppgave. Det er også en høyt prioritert oppgave å iverksette nytt takstog sonesystem i kollektivtrafikken fra Det er forutsatt finansiering både med statsmidler og fra bompenger. Ved overtagelse av riksveier fra 2010 er fylkeskommunene blitt største veieier. Dette er en betydelig økonomisk utfordring med et vedlikeholdsetterslep som er beregnet til 1 milliard kr og forventning om betydelig økte anbudspriser på veivedlikehold. Elevtallsveksten har flatet ut, men det er likevel behov for å prioritere videregående opplæring, bl.a. for å øke beståttprosenten og hindre frafall og for å øke lærernes kompetanse. Personal, ledelse og støttefunksjoner Effektive støttefunksjoner innen personal, økonomi, bygg, innkjøp og IKT vil være viktig for å sikre at fylkeskommunens primæroppgaver løses på en god måte. Å styrke fylkeskommunens omdømme og identitet som en arbeidsplass med høyt kompetente medarbeidere og mange spennende arbeidsoppgaver er en sentral utfordring. Omdømmet vil i stor grad være avhengig av fylkeskommunens evne til å utføre sine samfunnsmessige oppgaver og hvordan de ansatte opplever sin arbeidssituasjon. Gode ledere betyr mye både for trivsel og omdømme. En satsing på lederutvikling og godt lederskap står sentralt i årene som kommer. Det ble i 2009 brukt store statlige midler til diverse tiltak for å demme opp for virkningene av finanskrisen. Det er varslet at bruken av midler fra Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) skal tilbake til normalt nivå, og det er gitt signaler om behov for innstramming i offentlige utgifter fra Også kommunal sektor må i så fall ta sin del av innstrammingene. Med bakgrunn i den meget sterke veksten i antallet eldre, kan det også være grunn til å tro at det er kommunene som vil få den største delen av en eventuell realvekst i bevilgningene til kommunesektoren i årene framover.

23 021 melding m«skolen kommer ikke til å gi det samme undervisningstilbudet til alle. Den vil fokusere mye mer på de sterke og svake sidene til hver enkelt elev.» tjenester Akershus fylkeskommune årsrapport 2009 // Tjenester