årsrapport 2010 fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

Transkript

1 årsrapport 2010 fylkesrådmannens rapport til fylkestinget

2 INNHOLD AKERSHUS FYLKESKOMMUNES VISJON, VERDIER OG OVERORDNEDE MÅL... 3 Oversikt og nøkkeltall...4 Hendelser i FYLKESRÅDMANNENS FORORD... 7 Fylkestingets representanter Politisk og administrativ organisering...9 SAMMENDRAG FRAMTIDSUTSIKTER...16 UTDANNING OG KOMPETANSE...24 TANNHELSE...40 SAMFERDSEL OG MILJØ REGIONAL UTVIKLING...60 KULTUR FELLESOMRÅDER OG SENTRALT STYRINGSNIVÅ...78 ØKONOMI: Analyse av hovedtall driftsregnskap Regnskap for programområdene Investeringer Balanse Finansrapport Noter til regnskapet Revisjonsberetning Akershus fylke

3 Akershus fylkeskommunes visjon, verdier og overordnede mål Fylkeskommunens visjon Ledende og levende Fylkeskommunens verdier Profesjonalitet respekt åpenhet 3 Fylkeskommunens overordnede mål Vi arbeider for at vår region skal være et godt sted å bo, arbeide og besøke. Vi arbeider for økt verdiskapning og bærekraftig utvikling av regionen. Vi skal være pådriver i et bredt samarbeid med andre for å få dette til. Vi skal levere effektive og gode tjenester. fylkeskommunens oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelse tjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Fylkeskommunen har 34 videre gående skoler, 42 tannklinikker, kollektivtrafikk og km fylkesveger. FAKTA om AKERSHUS Areal Akershus fylke km 2 Befolkningsøkning Andel areal fastlands-norge (%) 1,5 Personer med utenlandsk bakgrunn*) Folketall pr Antall boliger ferdigstilt Andel landets folketall (%) 11,2 Sysselsatte pr. 4. kvartal Antall kommuner 22 Utpendlere 2009**) Arbeidsledige, gjennomsnitt for året Innpendlere 2009**) Arbeidsledige, endring fra 2009 til Elever i videregående skoler (skoleåret ) Helt ledige i % av arbeidsstyrken, Akershus 2,2 Kollektivreiser (Ruter AS, båt og buss) 34,9 mill. Helt ledige i % av arbeidsstyrken, hele landet 2,9 Biler gjennom bompengeringen pr. døgn, Kilde: Statistisk sentralbyrå - statistikkbanken / Akershus fylkeskommune *) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre **) Forefinnes ikke tall for 2010 (pr. mars 2011) Akershus er et lite fylke i areal, men nest størst i folketall etter Oslo. Fylket har lav arbeidsledighet og stor årlig befolkningsøkning. Ingen fylker har flere elever i videregående skoler enn Akershus.

4 Oversikt og nøkkeltall befolkning Befolkning fordelt på aldersgrupper Vekst Vekst Aldersgruppe (%) 0-15 år , år , år , år , år ,1 Over 75 år ,0 Totalt Akershus ,7 Hele landet ,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsveksten har i 2010 vært i overkant av innbyggere. Prosentvis er veksten også i 2010 høyere enn for landet totalt. Det er eldrebefolkningen (67-74 år) som øker relativt mest (6,1 prosent), mens det er i de yrkesaktive aldersgruppene (19-34 år og år) det absolutt sett er flest nye innbyggere. Det er en relativt moderat vekst i antallet åringer, som er den aldersgruppen som betyr mest for fylkeskommunens driftsutgifter. 4 Ansatte i AKERSHUS fylkeskommune pr ) Virksomheter 2008 Personer Årsverk 2009 Personer Årsverk 2010 Personer Årsverk Kjønnsfordeling 2010 Ant. kvinner Ant. menn Sentraladministrasjonen , , , Bygg & Innkjøp 19 19, , , Fylkesrevisjonen 5 4,5 5 5,0 5 5,0 3 2 Lønn og regnskap 47 46, , , Fylkeskommunale skoler , , , hvorav pedagogisk personale , , , hvorav ikke-pedagogisk personale , , , Fagopplæringen 2) 30 28, ,8 0 0,0 0 0 Pedagogisk-psykologisk tjeneste/ oppfølgingstjeneste 60 57, , , Tannhelsetjenesten , , , kultur.akershus 39 36, , , Totalt , , , ) årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i skolen kommer også av at enkelte underviser i fag med lavt timeantall. 2) fagopplæringen er nedlagt som egen virksomhet i De ansatte er overført til sentraladministrasjonen (avdeling for videregående opplæring). Antallet årsverk har økt relativt moderat fra 2009 til 2010, med ca. 20. Det er økning innen sentraladministrasjonen som følge av forvaltningsreformen og innen tannhelse som følge av økt aktivitet. Antallet lærere (pedagogisk personale) har gått ned, noe som skyldes at antallet elever har vært stabilt og at det er en vridning av aktiviteten med flere elever i studiespesialisering som krever færre årsverk.

5 ANDEL NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ PROGRAMOMRÅDER I 2010 Samferdsel og miljø 21,2% Tannhelse 3,8% Sentrale styringsorganer 5,7% Øvrige inntekter 15,8% FYLKESKOMMUNENS INNTEKTER I 2010 Kapitalinntekter 0,7% Utbytte AE 5,2% Folkehelse, kultur og næring 2,9% Rammetilskudd 26,6% Skatteinntekter 51,7% Utdanning og kompetanse 66,3% Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes nesten 2/3 på videregående opplæring. Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med videregående opplæring ca. 88 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd står for ca. 78 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Øvrige inntekter, som i det alt vesentlige er øremerkede statstilskudd og mva-refusjon utgjør ca. 16 prosent av inntektene. HovedTAll fra driftsregnskapet 2010 Driftsregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett 2010 Budsjettavvik 2010 Regnskap 2009 Sum driftsinntekter , , ,0 352, ,7 Sum driftsutgifter 5 109, , ,5-247, ,6 brutto driftsresultat -144,7-39,5-267,5 105,2 157,9 Sum finansinntekter -327,9-315,5-306,3 12,4-341,3 Sum finansutgifter 162,7 166,0 182,0 3,3 162,1 Motpost avskrivninger -292,8 0,0 0,0 292,8-205,7 Netto driftsresultat -602,8-189,0-391,8 413,8-227,0 Sum bruk av avsetninger -283,2-229,3-33,2 53,9-143,7 Sum avsetninger 555,1 418,3 425,0-136,8 254,0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -330,9 0,0 0,0 330,9-116,7 5 Akershus fylkeskommune har i 2010 et positivt netto driftsresultat på 602,8 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk utgjør 330,9 mill. kr. Det høye driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger på programområdene, merinntekter fra skatt og rammetilskudd samt lavere overført egenkapital til finansiering av investeringer. RegnSKApSRESUlTAT 2010 for programområdene Programområder - drift (tall i mill. kr) (netto) Regnskap 2010* ) Revidert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett 2010 Budsjettavvik 2010 Regnskap 2009 Realendr. i % **) Sentrale styringsorganer 238,8 264,8 232,3 26,1 200,7 12,1 Utdanning og kompetanse 2 752, , ,9 94, ,6-1,1 Folkehelse, kultur og næring 121,9 160,1 139,9 38,2 115,7 2,0 Tannhelse 159,1 164,3 158,7 5,2 150,0 2,8 Samferdsel og miljø 880,9 916,0 910,1 35,1 743,6 14,7 Sum programområder 4 153, , ,9 199, ,6 2,8 *) Jf. tabell i økonomikapittel, avsnitt «Regnskap for programområdene» **) Ved beregning av realendring fra 2009 til 2010 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,25 prosent Det er relativt store budsjettavvik på flere av programområdene, i sum 199 mill. kr Dette skyldes i stor grad at det er prosjekter og tiltak som ikke er ferdig i 2010 og hvor aktiviteten videreføres i Som følge av forvaltningsreformen, hvor fylkeskommunen har overtatt tidligere riksveier, er det relativt sett størst realendring i forbruket på sentrale styringsorganer og samferdsel. Utdanning og kompetanse har realnedgang i forbruket. Dette skyldes at elevtallet er stabilt, at flere elever har valgt studiespesialisering med lavere driftsutgifter enn yrkesfag og at det er prosjekter og tiltak som er iverksatt i 2010, men ikke fullført.

6 Hendelser i 2010 Nytt verdigrunnlag Ny visjon og et nytt verdigrunnlag for ansatte i Akershus fylkeskommune vedtas i desember. Visjonen «Ledende og levende» og verdiene «Profesjonalitet, respekt og åpenhet» utgjør en felles plattform for alle ansatte og skal være med på å danne grunnlaget for en god og lærende organisasjon. Nye veiledningssentre i Akershus 1. oktober starter nye veiledningssentre opp i Asker og Bærum og i Follo. Senteret på Romerike starter opp 1. januar Veiledningskontorene skal bidra til at andelen elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæring øker, og at flere elever, lærlinger og lærekandidater får en høyere kompetanseoppnåelse. 6 Handlingsprogrammer for Oslopakke 3 og fylkesveier Fylkestinget vedtar handlingsprogrammet for fylkesveier Det skal i perioden brukes 1,3 milliarder kr til investeringer i fylkesveier, hvor nær halvparten er bompenger. I handlingsprogrammet for Oslopakke 3 vedtar fylkestinget at det tas opp lån på om lag 500 mill. kr, blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter. Samlet ramme i handlingsprogrammet er 19,3 milliarder kr i perioden. Nye biogassbusser i Akershus 1. juli setter Ruter inn 14 nye biogassbusser i rutetrafikk. Biogassbusser har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer. Jar stasjon åpnes Jar stasjon på Kolsåsbanen åpnes i desember, som den første stasjonen på banen i Bærum og Akershus. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad og Bærums ordfører Odd Reinsfelt stod for snor klippingen. Ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus I desember presenteres en avtale mellom Ruter og NSB som legger grunnen for en betydelig forenkling av takstog sonestrukturen i Oslo og Akershus. Tobakksfripris til tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten får tobakksfriprisen i mai for arbeidet med å redusere bruk av tobakk blant unge. Nybygg på Bjørkelangen videregående skole Fylkesordfører Nils Aage Jegstad åpner i desember nybygget på Bjørkelangen videregående skole. Nybygget består av nye arbeidsplasser for lærerne, auditorium og vrimle plass for elevene, samt elevrådskontor. Flere gjennomfører videregående opplæring Andelen som har avbrutt videregående opplæring går ned i 2010, fra 3,8 til 3,2 prosent. Andelen som fullfører og består har vært stabil i flere år. For skoleåret er andelen 79,3 prosent. Likestillingsprisen 2010 Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, får i desember Like stillingsprisen for Akershus i 2010 for sin innsats for rekruttering av kvinner i landbruket. 55,6 millioner til idrett og friluftsliv Akershus får 55,6 mill. kr til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Pengene kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. Farmandpris for årsrapport Akershus fylkeskommune oppnår bronseplass i Farmandprisen for beste årsrapport i klassen for offentlige virk som heter. Fylkeskommunen og seks kommuner får full score for sin nettsatsing i Akershus fylkes kommune og Sørum kommune var i tillegg blant de nominerte til prisen «Årets kommunale nettsted».

7 fylkesrådmannens forord 7 Et styringsdokument for folkevalgte Årsrapporten er først og fremst en tilbakemelding til de folke valgte om hvordan fylkeskommunens administrasjon og virksomheter har fulgt opp og gjennomført det politiske oppdraget i løpet av året. I tillegg gir vi i rapporten noen enkle analyser og beskrivelser av framtidsutsiktene. Dette betyr at rapporten også er et viktig grunnlag for de folkevalgtes framtidige prioriteringer og styringsutfordringer. Det er hyggelig å kunne melde tilbake følgende hovedbudskap: Målene er innfridd og økonomien er god. Akershus fylkeskommune kan vise til nok et godt år hvor tjenestene i all hovedsak er levert i tråd med målene og med et solid økonomisk overskudd. Dette skaper trygghet og forutsig barhet for tjeneste tilbudet, og de folkevalgte har et større handlingsrom til å møte nye utfordringer. Informasjon til innbyggerne Fylkeskommunen er en serviceorganisasjon og inn byg gerne i Akershus har alle en «aksje» i fylkeskommunen. Vi er bevisste på at vi forvalter fellesskapets verdier og legger derfor også stor vekt på å leve opp til vårt felles verdigrunn lag om profesjonalitet, respekt og åpenhet i vårt møte med innbyggere og samarbeidspartnere. Vi er stolte av det vi jobber med og vi setter vår ære i å gjøre en jobb som Akershussamfunnet kan være fornøyd med. Dette dokumentet viser hva vi gir tilbake til innbyggerne for fylkeskommunens andel av skattepengene. Vi legger derfor stor vekt på å utforme en årsrapport som også kan gi innbyggerne et innblikk i fylkeskommunens tjenestetilbud og aktiviteter og til hvilken kvalitet og kostnad vi leverer. En anerkjennelse av de ansattes innsats Fylkeskommunen har et lag på nesten medarbeidere, som hver dag legger ned en betydelig innsats i arbeidet med å videreutvikle Akershussamfunnet og levere gode tjenester til innbyggerne. Å se betydningen av sin egen rolle i en hektisk hverdag er ikke lett. Men når vi gjør opp status for lagets resultater gjennom årsrapporten kan vi alle være stolte over å være med på dette laget. Vi har levert. Og vi er et godt lag! Oslo, 31. mars 2011 Harald K. Horne Fylkesrådmann

8 fylkestingets representanter FylKESordføRER Nils Aage Jegstad (H) FylKESvARAordføRER Inge Hallgeir Solli (V) ArbeidERpARTiET Siri Hov Eggen, Vestby Rolf Lasse Lund, Lørenskog Siri Baastad, Asker Åsmund Grøver Aukrust, Bærum Tonje Brenna, Ullensaker Jens Petter Hagen, Frogn Tove Steen, Sørum Samad Rah, Skedsmo Anne Marie Lervik, Skedsmo Ole-Erik Yrvin, Nittedal Tone Eli Moseid, Enebakk Jørn Fraurud, Eidsvoll *) 8 HøyRE Nils Aage Jegstad, Vestby Anette M. Solli, Bærum Hanne Mæland, Nannestad Ivar Ueland, Asker Gunnar Melgaard, Oppegård Henrik Asheim, Bærum Bente Stein Mathisen, Asker Tove Soldal, Ski Terje Hegge, Bærum Steinar Ørum, Ullensaker Kirsti Birkeland, Frogn Kari Drangsholt, Fet FREmSKRiTTSpARTiET Vibeke Limi, Bærum Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll Maria Hoff, Skedsmo Knut Tønnes Steenersen, Ski Tom Staahle, Ullensaker Arne-Rune Gjelsvik, Sørum Knut Erik Dahl, Enebakk Knut Auke, Asker Liv Løberg, Vestby (uavhengig fra juli 2010) SosialiSTiSK venstreparti Erlend Helle, Nes Inger Johanne Nordberg, Nesodden Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll KriSTElig FolKEpARTi Lars Salvesen, Eidsvoll Åse Røisland, Oppegård venstre Inge Hallgeir Solli, Nittedal Tor Olav Steine, Bærum Lise Vistnes, Ski (representant for KrF fra mars 2011) SenTERpARTiET Else Marie Stuenæs, Aurskog-Høland Tron Erik Hovind, Ullensaker *) Fritatt fra Torunn Skottevik rykket inn som fast representant fra samme dato.

9 politisk og administrativ organisering fylkestinget Kontrollutvalget Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for miljø og næring (fra mars 2011) Yrkesopplæringsnemda Klagenemda Administrasjonsutvalget Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ombud for elever og lærlinger Kontrollutvalgsekretariatet Fylkesrevisjonen AFK Eiendom fkf (fra ) Akershus kollektivterminaler (akt) Sentraladministrasjonen FYLKESRÅDMANNEN Kommunikasjonsdirektør Fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring Fylkesdirektør avdeling for samferdsel og transport Fylkesdirektør avdeling for plan, næring og miljø Fylkesdirektør avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesdirektør administrasjonsavdelingen skolebyggteam Virksomhetsteam pedagogisk team Inntaksteam Fagopplæring Seksjon samferdsel transport enheten Seksjon plan sekjson næring og miljø seksjon kultur, frivillighet og folkehelse seksjon kulturminnevern - Feltenheten Analysestab Juridisk stab it og service HR Økonomi Innkjøp Videregående skoler Veiledningssentre Folkehøgskoler Skoler ved institusjoner virksomheter Tannhelsetjenesten kultur.akershus Lønn og regnskap Eierskap i selskaper: Akershus Energi as (100 prosent), ruter as (40 prosent), Vaterland AS (80 prosent), samt deleierskap i andre selskaper. Politiske organer Administrative organer Virksomheter/foretak Kartet viser ny organisering i sentraladministrasjonen fra

10 sammendrag

11 11

12 sammendrag Akershus fylkeskommune hadde i 2010 en måloppnåelse som i all hovedsak var i samsvar med de vedtatte mål og resultatkrav i økonomiplanen for For 2010 ble det et positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 603 mill. kr (11,5 prosent av driftsinntektene). Det regnskapsmessige overskuddet er på 331 mill. kr. En stor del av dette gjelder tiltak og prosjekter som har en forskjøvet framdrift i forhold til budsjettår, og som vil bli sluttført i I underkant av 90 mill. kr av overskuddet vil være fritt disponibelt til andre formål. 12 Utdanning og kompetanse Elevtallsveksten i Akershus flatet ut etter å ha steget kraftig i mange år. Andelen elever som har fullført og bestått har vært stabilt i flere år. Andelen elever som har avbrutt videregående opplæring er redusert fra 3,8 til 3,2 prosent. I arbeidet med å redusere frafallet og øke gjennomstrømmingen har fylkeskommunen innledet samarbeid med mange kommuner gjennom IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging). Dette handler om å finne elever som står i fare for å ikke oppnå den kompetansen de har forutsetninger for. I 2010 har det vært et særlig fokus på å inkludere flere kommuner og skoler i dette arbeidet. Rådgivningstjenesten er profesjonalisert med etableringen av tre regionale veiledningssentre i Asker og Bærum, Romerike og Follo. Etableringen av sentrene innebærer en samlokalisering av tidligere virksomheter, som pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten (OT), servicesentrene for voksenopplæring, karriereveiledningen og leseog skrivesenter. Formålet er å samle alle tjenester på ett sted, for å gi flest mulig ungdom og voksne høyest mulig kompetanseoppnåelse. Det er satt i gang forsøk med miljøarbeider ved åtte videregående skoler. Erfaringene så langt er gode. Skolene rapporterer om færre hendelser, bedre oversikt over skolemiljøet og at saker løses raskere. Forsøket skal evalueres i I samarbeid med kommunene har fylkeskommunen styrket skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Skolene rapporterer at elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. Fylkestinget vedtok i desember 2010 at den fylkekommunale støtten skal innføres som en fast ordning. Rektorer får tilbud om etter- og videreutdanning både ved Universitetet i Oslo og på BI. Seks skoleledere deltok på BIs masterprogram høsten Lærere får tilbud om etterutdanning som betales dels av staten, dels av fylkeskommunen og dels av den enkelte lærer. 380 lærere har gjennomført etterutdanning innen elevvurdering, klasseledelse og IKT. Det er etablert 37 regionale fagnettverk som har til hensikt å spre den kompetansen enkeltlærere har eller tilegner seg. Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har siden 2009 disponert bærbar PC. Økt bruk av IKT i opplæringen gir også økt behov for kompetanse og digitale læremidler og verktøy. Fylkeskommunen er aktiv med på å utvikle digitale læremidler gjennom Norsk Digital Læremiddelarena (NDLA). Ved utgangen av 2010 hadde NDLA læremidler innenfor syv utdanningsprogrammer. Fagopplæringen ble i 2010 avviklet som egen virksomhet og ble en del av Avdeling for videregående opplæring. Det har vært en svak økning i antall lærlinger fra til

13 lærekontrakter ble hevet i 2010, mot 185 i Etter flere år med bygging av nye skoler for å møte elevtallsveksten, er fylkeskommunen nå opptatt av å rehabilitere og vedlikeholde eksisterende skoler. Tannhelse Tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer er forbedret for de tre indikatorkullene. Målsettingen for 2010 var et resultat på nivå med eller over gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Målet er nådd for 12- og 18-åringer, mens resultatet for 5-åringer fortsatt ligger noe under gjennomsnittet. Andelen som har blitt undersøkt, fått behandling, eller tilbud om oppfølging er økt for hver av de prioriterte grupper med forbehold for gruppen eldre og uføre i institusjon, der det mangler foreløpige KOSTRA-tall. Mer enn hver fjerde innbygger er under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det er behandlet nær flere pasienter i 2010 enn i Tall fra KOSTRA viser at Akershus er det fylket som har lavest driftsutgift regnet pr. pasient under tilsyn. Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene er det tidligere gjennomført et folkehelseprosjekt for innvandrere, som omhandler tannhelse og kosthold. Arbeidet er videreført som ordinært folkehelsetiltak. Brukerundersøkelse gjennomført i 2010 viser meget gode resultater. Om lag 90 prosent av pasientene mener de får skånsom behandling. Samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten viser også gode resultater. Ved utgangen av 2010 disponerte tannhelsetjenesten 42 klinikker, det samme som året før. Akershus deltar i arbeidet med etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ). Senteret for Østlandet omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens «sykehus» og skal behandle henviste pasienter, utdanne spesialister, forske, gi tilbud om etterutdanning og veiledning. Samferdsel og miljø Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 5,8 prosent i Denne veksten i kollektivreiser er større enn veksten i biltrafikken, som lå på 1,5 prosent. På landsbasis økte biltrafikken med 1,1 prosent. Antall drepte i trafikken i fylket i 2010 var 18, som er en nedgang på 4 fra Foreløpige tall for antall skadde gående og syklister viser 114 personer i Ruter AS - felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus - fikk et positivt årsresultat på 2,9 mill. kr. Ruter har en kundetilfredshet i 2010 på 91 prosent.

14 14 Oslo og Akershus er kommet langt i å innføre det elektroniske billetterings- og betalingssystemet. I starten av 2011 er elektroniske reisekort i bruk. Oslopakke 3 - finansiering av drift og småinvesteringer: kollektivtrafikken i Oslo og Akershus fikk tilført totalt 540 mill. kr i Akershus sin andel av dette beløpet var 240 mill. kr, men 122 mill. kr ble lånt ut til Oslo, slik at 118 mill. kr ble brukt i Akershus (via Ruter). Oslopakke 3 - finansiering av investeringer: 131 mill. kr pr. år brukes til investeringer i vei- og kollektivtiltak i Akershus. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Akershus med rundt mill. kr i 4-årsperioden. Kolsåsbanen: Bjørnsletta stasjon åpnet i august Jar stasjon ble åpnet for trafikk med både T-bane og trikk i desember Reguleringsplan og konsekvensutredning for Gjønnes-Haslum ble vedtatt høsten Baneløsning til Fornebu: Ruter utreder løsninger for den fremtidige kollektivbetjeningen av Fornebu. Utredningen foreligger våren Som en del av forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen overført 681 km vei fra staten. Landets fylkeskommuner ble med dette den største veieieren i Norge. Fylkesveier: det investeres hovedsakelig i trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkelveier. Det ble åpnet 35,7 km gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveinettet. 49 prosent av Ruters busspark tilfredsstiller de strengeste kravene til utslipp av lokal luftforurensing. For å redusere CO 2 -utslippet fra bussene kjører alle Ruters dieselbusser med minst 7 prosent biodiesel innblandet. Nytt av året er 14 biogassbusser som trafikkerer Bærum og Oslo. Nesoddensambandet betjenes av ferjer som benytter naturgass. Nytt klima- og miljøfond: Akershus fylkeskommune har etablert et klima- og miljøfond på 32 mill. kr med formål å iverksette strakstiltak for å redusere klimagassutslipp. Klima- og energihandlingsplan for er vedtatt av fylkestinget. Regional utvikling Regionalt utviklingsarbeid skal sikre gode levekår, konkurransedyktig næringsliv og velfungerende infrastruktur og tjenestetilbud. Arbeidet skjer ved oppfølging av mål og strategier i Akershus fylkesplan. Regional planstrategi ble lagt ut til høring høsten 2010 og vedtas våren Den bygger på ny plan og bygningslov og har til hensikt å definere det regionale planbehovet for planperioden i samarbeid med kommuner, stat og andre organisasjoner. For å møte styringsutfordringene i hovedstadsområdet for areal og transport, valgte regjeringen et pålagt plansamarbeid mellom Oslo og Akershus. Målet er å enes om et videre arbeid med en felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Høringsdokumentet vil bli lagt ut våren Fylkeskommunen er aktiv medspiller for Osloregionen, Østlandssamarbeidet og kommunenes delregionale samarbeidsråd i videre utvikling av disse samarbeidsarenaene. Frivillighetsmeldingen ble vedtatt høsten Det er fordelt 55,6 mill. kr i spillemidler, og 4,2 mill. kr til lokale kulturhus. Fra 2010 kom den nye folkehelseloven, som definerte nye oppgaver for fylkeskommunen innen folkehelsearbeidet: å skaffe oversikt over helsetilstanden i fylket, å utvikle sin pådriverrolle i partnerskapsarbeidet og fremme folkehelse i fylkeskommunens egen virksomhet. I 2010 har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Osloregionens klyngesamarbeid for fornybar energi (OREEC) er et hovedprosjekt innenfor dette området og omfatter et bredt partnerskap blant kunnskapsbedrifter og forskningsog utdanningsinstitusjoner. Fylkeskommunen deltar gjennom regionale prosjekter, gjennom «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og gjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Regionalt forskningsfond er etablert. Formålet med fondene er å styrke regional forskning og innovasjon. Fondene skal møte FoU-behov i fylkene ved å støtte FoU-prosjekter initiert av private og/eller offentlige virksomheter. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert felles fondsregion som én av totalt syv fondsregioner i Norge. Det er utarbeidet en felles FoU-strategi for Oslo og Akershus som grunnlag for fondets virksomhet. Akershus fylkeskommunes næringsfond er innlemmet i det nyopprettede Akershus teknologifond med en samlet kapital på 65 mill. kr. Fylkeskommunen og Campus Kjeller gikk sammen om å opprette fondet som skal investere i vekstbedrifter i regionen med særlig fokus på kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu. Næringsmeldingen ble lagt fram i Hovedinnholdet er status og analyse av næringslivet i regionen, og en redegjørelse for innholdet i og organiseringen av det næringspolitiske arbeidet. Meldingen vil være et kunnskapsgrunnlag for det videre planarbeidet innenfor dette området. Dette vil skje innenfor rammene av regional planstrategi. Kultur Fylkestinget har vedtatt handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan for Akershus i Det har gitt mulighet for å gjennomføre flere nye tiltak innen produksjon og formidling av kunst og kultur. Det er fortsatt stor og stabil aktivitet i Den kulturelle skolesekken (Dks). Alle grunnskolene og de videregående skolene i fylket er nå med i ordningen. Det har etter lang tids arbeid ikke lyktes å få til en avtale med Arne Ekelands arving og arbeidet med dette ble avsluttet. Avsetning til etablering av et galleri og innkjøp av Arne Ekelands kunst på 14 mill. kr skal brukes til å finansiere andre kulturtiltak. Arbeidet med realiseringen av et kombinert visningssted for Follo museums samling av østnorske trebåter og kystkulturmuseum i Vollen i Asker, fortsatte i Byggestart er i februar 2011.

15 kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 5,8 prosent i 2010 Arbeidet med etablering av Viken filmsenter AS gikk inn i sluttfasen i 2010 og etableres våren 2011 sammen med Buskerud, Vestfold og Østfold fylkeskommuner. Fylkesbibliotekets utlån er økt til i 2010, en økning på 8,5 prosent. Bibliotekets internettbaserte tjenester er utviklet videre innenfor rammen av et felles nettsted Akershus.kulturnett.no. Forsvarets Flysamling Gardermoen ble konsolidert med Akershusmuseet fra 2010, og Follo museum er konsolidert med virkning fra Det arbeides nå med innfusjonering også av Norsk Landbruksmuseum fra Arbeidet med konsolideringen har medført at statens bidrag til museene i fylket har økt fra 9,7 mill. kr i 2007 til 14,9 mill. kr i Fellesområder og sentralt styringsnivå Ny visjon og et nytt verdigrunnlag for ansatte i Akershus fylkeskommune er vedtatt. En medarbeiderundersøkelse for alle ansatte ble for første gang gjennomført. Resultatene viser at svært mange opplever fylkeskommunen som en attraktiv arbeidsplass. Samtidig gir tilbakemeldingene et godt grunnlag for å prioritere forbedringer. Introduksjonsprogram for nye toppledere og virksomhetsledere er utviklet og iverksatt. En overordnet strategi for kompetanseutvikling er ferdigstilt. Arbeidet med å utvikle en livsfasepolitikk er snart sluttført. Helsefremmende arbeidsplasser er et satsingsområde. Sykefraværet for 2010 var på 5,7 prosent, som er en bedring fra 2009 da sykefraværet lå på 7,7 prosent. Andelen kvinnelige toppledere er stabil og ligger på noe over 40 prosent. Kvinners gjennomsnittslønn har nærmet seg menns gjennomsnittlønn hvert eneste år de siste 5-6 årene. Forskjellene i gjennomsnittslønn gjenspeiler i hoved sak at det er klart flere kvinner i yrkeskategorier med lavere lønnsinnplassering. Første versjon av felles strategi for informasjonssikkerhet og håndbok for informasjonssikkerhet er ferdigstilt. Ny overordnet kommunikasjonsstrategi er utarbeidet og vedtatt. Fylkeskommunens nettsider ble prisbelønnet for god tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Ordningen med overføring av fylkestingsmøtene på web-tv videreføres. Arbeidet med fylkeskommunens deltakelse og synlighet på Facebook og Twitter er startet opp. Økonomi Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat på 602,8 mill. kr i 2010, som er 11,5 prosent av driftsinntektene. Etter vedtatte og pliktige avsetninger til bl.a. finansiering av investeringer og fond, blir det regnskapsmessige overskuddet på 330,9 mill. kr. Det er besparelser i forhold til budsjett på alle programområdene på i alt 199 mill. kr, dvs. 4,6 prosent av driftsutgiftene. Stor deler av besparelsene er knyttet til prosjekter og tiltak som ikke er fullført i 2010, men som videreføres i Besparelsene kan dermed ikke uten videre omdisponeres til andre formål. Det er investert 654 mill. kr i anleggsmidler i Dette er 115 mill. kr mer enn i Investeringene innen utdanning er 61 mill. kr lavere, mens investeringene i fylkesveier er 156 mill. kr høyere enn i Det er en udisponert merinntekt fra salg av eiendom i 2010 på 12,8 mill. kr. Fylkeskommunen har udisponerte midler på disposisjonsfond pr på 101 mill. kr, på pensjonspremiefond 39,8 mill. kr og på investeringsfond 14 mill. kr. Fylkeskommunens lånegjeld er på mill. kr pr Dette er en økning på 210 mill. kr i Gjennomsnittlig rente i låneporteføljen er 3,5 prosent. I 2010 har fylke s- kommunen 50 prosent lånefinansiering av investeringene. Lånegjelden er fortsatt lav sett i forhold til driftsinntektene. 15

16 16 framtidsutsikter

17 17

18 FRAMTIDSUTSIKTER Sterk befolkningsvekst vil prege Oslo- og Akershusregionen fram til Etterspørselen etter høyere utdannet og faglært arbeidskraft vil øke. Å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft på etterspurte fagfelt vil bli viktig. Andelen unge som fullfører og består videregående opplæring må økes. For å utvikle regionen i den internasjonale konkurransen vil det bli viktig å stimulere til økt innovasjonsevne i næringslivet. For å utvikle en konkurransedyktig region er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Oslo- og Akershusregionen. Både for å kunne makte trafikk veksten og for å redusere klimautslippene er det nødvendig å satse på kollektiv trafikk. 18 Regionale planstrategier Fylkeskommunen er den viktigste politiske regionale aktøren, og skal sammen med lokale og regionale aktører bidra til å utforme mål for samfunnsutviklingen og sikre gjennomføring gjennom regionale partnerskap. Mange av de oppgaver fylkeskommunen skal løse forutsetter partnerskap med stat, kommuner, organisasjoner og andre private aktører. Det kan være samferdselsoppgaver, næringsutvikling, kulturoppgaver, overgang mellom grunnskole og videregående skole, lærlingplasser, folkehelse o.a. Regional planstrategi for Akershus har gjennom en bred dialogprosess definert de viktigste utfordringene i Akershussamfunnet (kompetanse og utdanning, bomiljø, mangfold og inkludering, og klima og energi) og hvordan disse skal følges opp i videre planarbeid. Den regionale planstrategien har vært på høring i 2010 og sluttbehandles i Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershusregionen legges ut på høring våren Fokuset er å sikre oppfølging gjennom forpliktende regionale planer med avtaler for god og koordinert bruk av de ulike aktørenes virkemidler. Dette vil gjøre de regionale planene til verktøy for reell samordning av aktørene mot felles, omforente mål for Akershussamfunnet. Befolkningsutvikling Pr var det innbyggere i Akershus, en økning på innbyggere i 2010 (1,7 prosent). Dette er samme prosentvise økning som i 2009, og den er høyere enn befolkningsøkningen for landet, som var på 1,3 prosent. Figuren på neste side viser prognose for befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus i perioden Alders gruppen over 67 år ventes å vokse med hele 87 prosent. Alle øvrige aldersgrupper vokser også, men i mer beskjeden grad. Aldersgruppen år har størst betydning for det fylkeskommunale tjenestetilbudet. Prognosen viser at denne gruppen øker med ca. 1,7 prosent i kommende 4-årsperiode ( ). I samme periode øker den yrkesaktive befolkningen (19-66 år) med ca. 3,2 prosent. Denne gruppen har størst betydning for skatteinngangen. Befolkningen i Oslo- og Akershusregionen har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette. Prognosene viser at befolkningen i Akershus kan øke med omlag fram til Veksten kan gi betydelig økte skatteinntekter, men vil også medføre store utgifter til offentlige tjenester og til infrastruktur som skoler, kollektivtrafikk, veier og tilrettelegging for boligbygging. Det vil bli vekst i arbeids styrken, og etterspørselen etter arbeidskraft vil øke.

19 19 Utdanning og kompetanse Det har vært en stor vekst i elevplasser i videregående skoler i Akershus. Fra skoleåret til skoleåret har behovet for elevplasser vokst med mer enn Prognosene viser nå at denne veksten i elevplasser ikke vil fortsette i samme grad. Med en oppfylling på 95,3 prosent, vil behovet for elevplasser være rundt de kommende årene. Beregning av fremtidig behov for elevplasser tar utgangspunkt i det antall elever som allerede går i grunnskolene i Akershus. Erfaringer viser at familier med barn i skolealder flytter lite. Den store nettoinnflyttingen til Akershus, ser derfor ut til å ha liten betydning for beregningen av elev plasser i videregående skole på kort sikt. Figuren om befolkningsframskrivning viser også at økningen i alders gruppen år er forholdsvis liten fram til Prosent BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING *) 67 år og eldre år år år 2025 Alle aldre 2030 *) Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus (indeks 2010 = 100) Kilde: Befolkningsframskrivning Akershus fylkeskommune, mai Fylkeskommunens elevplasser er svært godt utnyttet. Det er nødvendig med fortsatt høy utnyttelse av eksisterende kapasitet for å kunne dekke behovet. Til skoleåret var det behov for 100 flere elevplasser enn året før. Dette ble løst ved å utnytte ledig kapasitet ved flere skoler. Veksten har flatet ut, og med hensyn til byggeprosjekter har fokuset dreid fra å bygge nye skoler for å etablere flere elevplasser, til rehabilitering av eksisterende skolebygg.

20 Etableringen av regionale forskningsfond vil bidra til å styrke grunnlaget for nyskaping og innova sjon, ved å stimulere Fors kning og utvikling i næringslivet og offentlig sektor UTDANNINGSNIVÅ FOR PERSONER 16 ÅR OG OPPOVER *) Grunnskolenivå Videregåendeskole-nivå Universitets- og høgskolenivå (kort) Universitets- og høgskolenivå (lang) Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Både i Akershus og i resten av landet gjennomfører og består for få elever videregående opplæring. I Akershus er andelen ca. 79 prosent. Elever som fullfører videregående opplæring har langt større sannsynlighet for å være deltager i yrkeslivet enn de som ikke fullfører. Tiltak for å øke gjennomføringsgraden er derfor samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Det er satt i gang en rekke tiltak i Akershus på dette området som både går på tilrette legging av selve undervisningen, overgang mellom grunnskole og videregående skole, overgang mellom videre gående skole og fagopplæring, bedre rådgivning/ karriere veiledning og oppfølging av elever som har falt ut % Oslo Akershus totalt Asker og Bærum Follo Nedre Romrike *) Pr (prosentfordeling) Kilde SSB - statistikkbanken ELEVPLASSER I VIDEREGÅENDE SKOLER Faktiske elevplasser Beregnet behov for elevplasser Øvre Romerike Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus. Dette er et godt utgangspunkt for å imøtekomme en økende etterspørsel etter høyere og faglært utdanning. En utfordring er om fylket får tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft på etterspurte fagfelt. I lys av eldrebølgen som kommer, er mangel på unge som velger omsorgsfag en av hovedutfordringene i regionen. Det er betydelige forskjeller med hensyn til utdanningsnivå mellom regionene i Akershus (jf. figur ovenfor). Asker og Bærum har høy andel med høyere utdanning og lav andel med bare grunnskole. Øvre Romerike har lav andel med høyere utdanning og høy andel med bare grunnskole. På Øvre Romerike er det på denne bakgrunn behov for å få flere ungdommer til å velge studiespesialiserende retninger, mens det i Asker og Bærum er en utfordring å få nok elever til å velge yrkesfag Antall Skoleår Folkehelse Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet og Oslo. Akershus har høy yrkes deltagelse og lav arbeidsledighet. Det er imidlertid relativt store forskjeller i helse, inntekter, dødelighet og bruk av velferdsordninger mellom regionene i fylket. Det er en klar sammenheng mellom ulike problemområder og helse. Lav yrkesdeltagelse, dårlig selvbilde, mistrivsel og manglende deltagelse i sosiale nettverk påvirker helse i negativ retning.

21 Akershus vil få en kraftig vekst i antall eldre. En hovedutfordring blir omsorg for dem over 80 år. Veksten i eldrebefolkningen vil føre til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, og langt flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester. Dette vil legge et sterkt press på kommuneøkonomien framover. Det er viktig å tilrettelegge for et konkurransedyktig næringsliv som tilføres kompetent arbeidskraft og har innovasjonsevne. Kulturtilbud, både profesjonelt og gjennom frivillige organisasjoner, vil være viktig for å fremme mangfold, personlig engasjement, aktiv deltagelse og fellesskap med andre. Organisasjons- og kulturlivet spiller en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk og skape møtesteder. For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser. InnovASjon og nyskaping Rundt 50 prosent av statens bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) går til Oslo og Akershus. Likevel scorer regionen lavt på innovasjonsevne sammenlignet med tilsvarende regioner internasjonalt. Regionen har imidlertid mange fortrinn som gjør at den likevel hevder seg godt i den internasjonale økonomien. Det er en ung befolkning, høyt kunnskapsnivå, høy sysselsetting og høy produktivitet. Fylkeskommunens politikk for regional innovasjon har som hovedelement å utnytte hovedstadsregionens fortrinn som nasjonalt tyngdepunkt for forskning og utvikling. Hovedutfordringen er å realisere Osloregionens store innovasjonspotensial gjennom økt forskningsinnsats, forsterket samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forsknings- og utdanningssektoren, samt bedre mulighetene for å kommersialisere resultatene av denne innsatsen gjennom tilførsel av risikovillig kapital. Det arbeides særlig med utvikling av n æringsklyngene innen IKT, maritim, life science, energi og kultur. Forskningsrådets program «Virkemidler for Regional Innovasjon» (VRI) vil stå sentralt i denne satsingen. Etableringen av regionale forskningsfond vil bidra til å styrke grunnlaget for nyskaping og innovasjon ved å stimulere FoU i næringslivet og offentlig sektor. Samferdsel For å utvikle en konkurransedyktig region er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Oslo- og Akershusregionen. Den store befolkningsveksten i regionen kan føre til en 30 prosent vekst i biltrafikken de neste 30 årene. I 2010 ble for første gang på mange år trenden med størst økning i veitrafikken snudd. Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 5,8 prosent, mens biltrafikken økte med 1,5 prosent. Veksten i biltrafikken var lavere enn befolknings-veksten, som var på 1,7 prosent i Utviklingen går i riktig retning, men det gjenstår fremdeles store utfordringer. I årene framover er det ikke mulig å demme opp all veksten i biltrafikken uten en enda større satsing på kollektivtrafikk. Dette innebærer store kapasitetssterke baneprosjekter til flere milliarder kroner. Med dagens finansieringssystem, inkludert Oslopakke 3, er det ikke finansieringsgrunnlag til dette. Hovedveinettet i Oslo og Akershus er i stor grad ferdig utbygget, med unntak av E18 vest. Det planlegges utbedringer for å kunne håndtere de store trafikkvolumene, omkjøringsveier og kryssløsninger i og rundt de største knutepunktene, samt en mengde tiltak for kollektiv, trafikksikkerhet, gang/sykkel og miljø. Hovedårsaken til trafikkveksten er den store skjevfordeling av arbeidsplasser mellom Oslo og Akershus. Oslo og Akershus er nesten jevnstore i forhold til antall innbyggere. Dermed er det mye pendling spesielt i rushtiden inn til Oslo. Dette gir store kostnader for å tilrettelegge både vei og kollektivsystemet for å håndtere så stor trafikkmengde i en relativt begrenset tidsperiode. Både for å kunne makte trafikkveksten og for å redusere klima utslippene, er det nødvendig å satse på kollektiv trafikk 21

22 22 Fylkesvei 177 i Fenstad, Nes kommune. 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Prosent 1990 UTSLIPPSUTVIKLING I OSLOREGIONEN, TRENDFRAMSKRIVNING Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Vegtrafikk Trendframskrivning Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk ,47 1,36 1,16 0,93 0, ,22 1,93 *) Kklimagassutslipp i Osloregionen (Oslo, Akershus, Buskerud). Historisk utvikling fra 1991 til 2006 og trendframskrivning til Kildefordelt indeks (indeks 1 = 1991). Kilder: SSB (historiske data og antatt befolkningsutvikling) og Civitas (utslippsframskrivning). 1,41 0,81 0,59 og bygge opp et kollektivnett som gir bedre tilgang til kollektive transportmidler for mange innbyggere i fylket. Nytt takst- og sonesystem som er vedtatt gjennomført fra 2011 er også et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Utbygging av innfartsparkering vil likeledes kunne bidra til å øke kollektivdekningen. Økt kollektivdekning krever også at areal og transportpolitikken samordnes, slik at en kan få til en konsentrert utbygging av boliger og arbeidsplasser som reduserer transportomfanget og øker kollektivandelen. Halvparten av alle reiser med tog i Norge foretas i Akershus. Jernbanenettet er overbelastet. Ferdigstillelsen av dobbeltspor mellom Lysaker og Asker vil bedre situasjonen. Kapasitetsproblemene på Østfoldbanen vil ikke bli løst før i 2019, da nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er planlagt å stå ferdig. Fra 2010 er fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr og fordi kostnadene med veivedlikehold øker betydelig mer enn lønns- og prisstigningen. Samferdselsplan for Akershus ble behandlet i fylkestinget i desember 2010 og har en samlet investeringsramme på nesten 2,7 milliarder kr. Herav utgjør Kolsås banen 1,4 milliarder kr.

23 Fra 2010 er fylkes - kommunene landets største vei eier 23 Utbyggingen av stamveinettet er spesielt viktig for å utvikle Oslo- og Akershusregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region. De grensekryssende stamveiene Oslofjordforbindelsen, Hadelandsforbindelsen, Riksvei 2 Kongsvinger veien og E6 syd i Østfold er alle delvis bom pengefinansiert og forbedres kontinuerlig. Det er også lagt opp til en delvis bompengefinansiering av E6-nord i fire felt mellom Gardermoen og Stange. Når det gjelder de mer sentrale stamveiene som eksempelvis E18 i Bærum og E16, forutsettes det finansiell løsning via Oslopakke 3 dersom de skal fullføres innen rimelig tid. Utbyggingen/ombyggingen av stamveinettet i hovedstadsregionen er nødvendig også for å sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har gjennom å etablere det felles kollektivselskapet Ruter AS og gjennom Oslopakke 3 (hvor også staten er med) tatt grep for å sikre realisering av nødvendige transporttiltak i regionen. I Oslopakke 3 ( ) er det lokalpolitisk styring og prioritering av 53 milliarder kroner til investering og drift av transportsystemene, hvorav over 80 prosent er bompenger. 16 prosent fra 1991 til 2006 og vil øke med ca. 40 prosent i 2030 hvis dagens utvikling fortsetter. Bedring av kollektivtrafikk på bekostning av biltrafikk vil være det viktigste tiltaket med hensyn til klima i Osloog Akershusregionen. Det må satses på kollektivtrafikk g enerelt og miljøvennlige busser, og fylkeskommunen støtter også hydrogenbussprosjekt i regi av HyNor. Gjennom utbygging av fjernvarme, hvor fylkeskommunen er engasjert gjennom eierskap i Akershus Energi, reduseres utslippene med tonn pr. år når utbyggingen er ferdig. Fylkeskommunen arbeider også aktivt med å redusere bruk av fyringsolje ved de videregående skolene og stille krav til miljøteknologi ved innkjøp. Det arbeides for at Gardermoen skal være den ledende miljøflyplass i Europa. Klima og miljø Det er satt høye og langsiktige mål om å redusere norske klimautslipp nasjonalt og regionalt. Innen 2020 skal Norge kutte sitt utslipp av klimagasser til 2/3 av utslippsnivået i Utslippet av klimagasser i Osloregionen har økt med

24 24 utdanning og kompetanse

25 FAKTA om utdanning og kompetanse Tjenestene omfatter: Videregående opplæring ved 34 videregående skoler Fagopplæring i arbeidslivet 3 regionale veiledningssentre (for pedagogiskpsykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, servicesenter for voksenopplæring, karriereveiledning og lese- og skrivesenter) Opplæringsansvar ved sosiale og medisinske institusjoner Fengselsundervisning ved Ila og Ullersmo fengsler Opplæring ved to fylkeskommunale folkehøgskoler Regionale partnerskap for karriereveiledning 25 65,7% ANDEL AV FYLKESKOMMUNENS BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I 2010 (i ,8 prosent)

26 UTDANNING OG kompetanse Flere gjennomfører og består videregående opplæring. Det har vært arbeidet både på system- og individnivå for å oppnå dette. I 2010 er det utarbeidet en strategiplan mot frafall, der sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring synliggjøres. Med etablering av veiledningssentrene ble pedagogisk-psykologisk tjeneste/oppfølgingstjenesten, servicesentrene for voksenopplæring og karrieretjenesten samlet. Den sterke veksten i elevtall har flatet ut, selv om det også i 2010 var en liten økning. Det har vært en svak økning i antall lærlinger. 26 mål og måloppnåelse 2010 Andelen som FUllføRER og består SKAl økes FRA 78,2 prosent til 80 prosent Andelen skoleåret var på 79,3 prosent. FRAFAllET SKAl REdUSERES FRA 4,3 prosent til 4 prosent Andelen som sluttet gikk ned til 3,2 prosent i skoleåret Andelen elever som går mot kompetanse på lavere nivå SKAl økes FRA 1 til 3 prosent A andelen med alternativ opplæringsplan har vært på 0,2 prosent de to siste skoleårene. RedUSERE antall HEvingER i enkelte lærefag Det har totalt sett vært en reduksjon på 12 prosent fra 2009 til SKolene SKAl HA tilgang til digitale læremidler Alle skoler har tilgang til felles læringsplattform, digitale ordbøker og Nasjonal Digital Læringsarena (ndla). Flere gjennomfører videregående opplæring Fylkeskommunen har som mål å øke gjennomstrømmingen og redusere frafallet i de videregående skolene. Andelen av elevene som har fullført og bestått har vært stabil i flere år, men er litt redusert det siste året, fra 79,4 til 79,3 prosent. Samtidig fortsetter andelen som har avbrutt videregående opplæring å gå ned, fra 3,8 til 3,2 prosent. Figurene på neste side viser dette. Det jobbes godt på mange felt for å oppnå disse resultatene. Mange av tiltakene har en langsiktig karakter. KARAKTERUTvikling Fylkeskommunen har i mange år utarbeidet karakter statistikk for de ulike utdanningsprogrammene. I denne stati stikken blir både gjennomsnittlig karakter ved inntak og ved skoleslutt for hvert trinn utarbeidet. Figuren på side 27 viser karakterer for Vg1-elever i og viser at elever som blir tatt inn på studieforberedende utdanningsprogram har gjennomgående høyere karakterer enn elever som tas inn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Bedre gjennomstrømming Det er et mål i Akershus fylkeskommune at flest mulig elever skal fullføre med høyest mulig kompetanseoppnåelse. Dette arbeidet har pågått lenge, og vi begynner nå å se resultater. I 2010 har det vært arbeidet med en strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse. I planarbeidet er det bl.a. tatt utgangspunkt i prioriteringer fra nasjonale styringsdokumenter, virksomhetenes behov og økonomiplaner. En av hoved-

27 visste du at... Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har siden 2009 disponert bærbar PC. 27 utfordringene det pekes på er å synliggjøre sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring. 86 FULLFØRT OG BESTÅTT I VIDEREGÅENDE SKOLER Fullført og bestått Det er utviklet to modeller for å motvirke frafall og sikre høy kompetanseoppnåelse. En modell for grunnskolene og en for de videregående skoler. Modellene inneholder tre hovedområder; Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av ungdom som står i fare for ikke å få fullt utbytte av videregående opplæring, heretter kalt IKO-modell. Målet med modellene er at skolene iverksetter tidlig innsats med et målrettet og systematisk arbeid mot målgruppen. I 2010 har det vært et særlig fokus på å inkludere flere kommuner og skoler i dette arbeidet Prosent Skoleår Ulike prosjekter og analyse av tallmateriale tyder på at tidlig innsats sammen med god og realistisk rådgivning, utbygging av kompetanse på lavere nivå og skreddersøm omkring enkeltelever er viktige enkeltfaktorer som kan gi bedre resultater på sikt. AVBRUTT OPPLÆRING I VIDEREGÅENDE SKOLER Avbrutt opplæring 6 5 Fylkeskommunens rolle som veileder og bidragsyter inn mot utvikling av kvalitet i grunnskolen er styrket, og støtter opp om en overordnet og helhetlig tilnærming til kvalitetsarbeidet innen hele det trettenårige utdanningsløpet Profesjonalisering av rådgivertjenesten Fra høsten 2007 har det vært krav om kompetanse på høyere nivå innen karriereveiledning ved tilsetting som karrierevei- Prosent Skoleår

28 28 leder. I samarbeid med Høgskolen i Akershus er det utviklet kurs innen karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning. Kursene er åpne for ansatte fra kommunene, fylkeskommunen, NAV og andre aktuelle aktører. Til nå har rundt 80 ansatte benyttet muligheten til å delta på kursene. I 2010 ble de to første veiledningssentrene etablert. I Asker og Bærum og i Follo ble veiledningssentrene etablert fra Med dette ble pedagogisk-psykologisk tjeneste/oppfølgingstjenesten, servicesentrene for voksenopplæring og karrieretjenesten samlet under en organisasjon. I Follo er i tillegg leseog skrivesenteret for voksne lagt under veiledningssenteret. Karrieretjenesten favner Karriere Akershus, fylkeskommunale rådgivere i ungdomsskolene, lærlingansvarlige, og koordinator skole-arbeidsliv i Asker og Bærum. I både Follo og i Asker og Bærum er veiledningssentrene lokalisert i de tidligere lokalene til pedagogisk-psykologisk tjeneste/oppfølgingstjenesten, dog med noe utvidede arealer. På Romerike etableres det ett veiledningssenter. Sammenslåingen på Romerike skjer fra De flytter til nye lokaler sentralt på Lørenskog i løpet av våren Formålet med etableringen av veiledningssentrene er å gi flest mulig ungdom og voksne høyest mulig kompetanseoppnåelse, og å samle tjenester for høyere faglig kvalitet, i tillegg til stordriftsfordeler. Overgangen mellom utdanningsnivåene er en kritisk faktor i forhold til frafallsproblematikken. Samarbeid med grunnskolene er styrket gjennom faget «Utdanningsvalg». Faget skal skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen. Karrieretjenesten har i denne sammenhengen koordinert samarbeidet mellom kommunene og de videregående skolene, gjennomført kurs for kontaktlærere og arrangert felles samlinger for rådgivere i ungdomsskolene og i videregående skoler. I 2010 ble det arrangert regionale yrkes- og utdanningsmesser for elever fra grunnskolen. Fokuset var utdanningsprogrammene i videregående opplæring og yrkesmuligheter. FoRSøk med miljøarbeidere ved UTvalgTE SKolER Som et ledd i fylkeskommunens arbeid mot frafall i videregående opplæring har fylkestinget fattet vedtak om at 4 mill. kr pr. år i 4 år øremerkes forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte videregående skoler. 8 skoler har fått midler til å tilsette miljøarbeider i 100 prosent stilling for en foreløpig periode på to år. Miljøarbeideren skal ha ansvar for direkte kontakt med elever som har sosiale- og eller fagproblemer. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevenes fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten. Hensikten er å støtte opp om elevene, slik at forholdene blir lagt til rette for at de skal kunne fullføre sin skolegang med så godt resultat som mulig. Miljøarbeideren skal også jobbe aktivt for et bedre skolemiljø. Forsøket skal evalueres på den enkelte skole våren 2011, og fylkesrådmannen vil være opptatt av om det er målbar effekt i forhold til bedre miljø og læringsutbytte for elevene, mindre frafall samt bedre gjennomføring når forsøket evalueres. Styrking av skolehelsetjenesten Som et ledd i Akershus fylkeskommunes prioritering av folkehelsetilbudet har fylkestinget fattet vedtak om samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene med 10 mill. kr pr. år i fire år. I desember 2010 vedtok fylkestinget at den fylkeskommunale støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene skal gjøres permanent, det vil si at styrkingen av skole- NøKKElTAll utdanning og kompetanse (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn (%) 90,8 91,0 92,2 91,8 91,4 Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 94,0 92,3 92,7 93,6 94,1 Forholdet studieforberedende/yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 (%) 2) 53/47 52/48 53/47 53/47 55/45 Fullført og bestått videregående opplæring 3) 77,4 78,2 79,4 79,3 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert. 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert. 3) Tall for foreligger ikke pr. april 2011 NøKKElTAll utdanning og kompetanse (5 siste kalenderår) Antall nye lærekontrakter totalt for Akershus-ungdom Antall løpende kontrakter pr Antall fagprøver Andel beståtte fagprøver (%) 91,3 91,4 93,7 93,2 92,4 Nye opplæringskontrakter, lærekandidater og praksisbrevlærlinger Netto utgifter pr. elevplass (2010-kr) Netto utgifter pr. faktisk elev (2010-kr) Andel av fast lønn til kompetanseutvikling (%) 2,5 2,7 2,5 2,5 2,3

29 29 Frogn videregående skole. helsetjenesten etter hvert går over fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning. Skolehelsetjenesten ved alle de videregående skolene i fylket har fått økt åpningstid og tilgjengelighet. I tillegg jobber skolehelsetjenesten aktivt i forhold til forebyggende, helsefremmende, psykisk og psykososialt arbeid, jf. nasjonale og regionale priori teringer. De skal også være med på å skape gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall. Skolene melder tilbake at elevene utrykker stor tilfredshet ved tilbudet. De føler tilbudet er betryggende, bruker det i stor grad og har stor tillitt til helsesøster. De fleste skolene er enige om at styrkingen har stått til forventningene, og at tilbudet (åpningstid/tilgjengelighet) stort sett samsvarer med skolens behov. Det er derimot litt tidlig å si om styrkingen av skolehelsetjenesten har hatt noen direkte innvirkning på mindre frafall og bedre gjennomføring. Likevel mener de fleste skolene at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikken. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Gjennomsnittskarakterer KARAKTERUTVIKLING FOR ELEVER I VG1 SKOLEÅRET Fra grunnskolen Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Etter Vg1 Design og håndverk Elektrofag Høyeste karakter = 6 Laveste karakter = 1 Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurantog matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Kvalitetsutvikling Fylkesrådmannen gjennomfører jevnlig styringsdialog ved virksomhetsbesøk. I forkant av dialogmøtene er det gjennomført en omfattende analyse av hver virksomhet.

30 30 Tilbakemeldingene etter virksomhetsbesøkene har vært gode, og både skoleeier og virksomhetene oppfatter besøket som viktig. For de to siste skoleårene, er det utarbeidet en tilstandsrapport som tar utgangspunkt i resultater for den enkelte skole. Denne rapporten blir lagt fram for fylkestinget i november hvert år. Skolene i Akershus fylkeskommune benytter to brukerundersøkelser som viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling. Disse to er Elevundersøkelsen som er en nasjonal bruker undersøkelse og Kvalitetsundersøkelsen som er tilpasset Akershus fylkes kommunes behov. Hensikten med Kvalitets undersøkelsen er at elevene, lærerne og ledelsen skal gi til bake melding på hvordan de oppfatter skolehverdagen. Resultatene skal brukes til å gjøre skolen bedre. Kvalitetsundersøkelsen Akershus fylkeskommune har utarbeidet en egen kvalitetsundersøkelse som gjennomføres hvert år. Denne undersøkelsen er det Vg2-elever, lærere og ledelse som besvarer. Undersøkelsen er bygget på fylkets kvalitetsbeskrivelse, og er utformet som påstander som informantene skal ta stilling til. Svaralternativene er en skala fra 5 til 1, hvor 5 står for «helt enig» (i påstanden) og 1 står for «helt uenig». Svarene fra påstandsnivå kan aggregeres opp og gir svar på kvalitetsmålnivå i kvalitetsbeskrivelsen. Snittverdier på kvalitetsmålnivå blir presentert her. Se figurer under. Klasseledelse er viktig for læringsmiljøet. Lærerne svarer mer positivt enn elevene på at de er tydelige ledere. Men det er ikke uvanlig at selvrapporteringen er mer positiv enn andres vurdering av samme tema. For at elevene skal kjenne eget nivå i de ulike fagene, er det viktig med tilbakemeldinger. Både elever og lærere er enige i at elevene får jevnlig og variert vurdering. Det har vært liten endring i svarene fra år til år. For at elever skal vite hva de blir målt etter i skolearbeidet, er det viktig at elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriteriene. Både elever og lærere sier seg enige i dette, men figuren viser at lærerne svarer høyere på skalaen enn det elevene gjør. Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Akershus har vedtatt nulltoleranse for mobbing, og for å kunne nå dette målet må skolene ha en strategi for arbeidet mot mobbing. Alle informantgruppene sier seg enige i at skolen arbeider forebyggende mot mobbing. For de tre årene undersøkelsen har vært gjennomført, mener stadig flere elever at skolen jobber forebyggende mot mobbing. Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført en nasjonal undersøkelse for elever i Vg1 (Elevundersøkelsen). I denne undersøkelsen er svarskalaene litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som presenteres her, kan skalaen oversettes til en skala som går fra 5 til 1, hvor 5 er mest positivt og 1 er mest negativt. Figuren på neste side viser at nivået på svarene for Akershus ikke varierer så mye fra det nasjonale nivået. Og for de fleste indeksene har det vært lite endringer fra 2008 til Både nasjonalt og i Akershus svarer de fleste at de trives på skolen, og det er stadig flere som trives. Det er i tillegg veldig få som opplever mobbing i skolen. Sammen med resultatene fra Kvalitetsundersøkelsen kan det se ut som om skolene tar arbeidet med mobbing på alvor. Det har vært stort fokus på at elevene skal vite hva som forventes av dem. Fra resultatene i Elevundersøkelsen kan det virke som om elevene etterhvert har fått større forståelse av mål og krav i denne perioden. Elevene svarer bare svakt positivt på spørsmål om det fysiske læringsmiljøet. Her er svarene gjennomgående nøytrale. For Akershus har det imidlertid vært en positiv tendens. Akershus LÆRERNE ER TYDELIGE LEDERE ELEVENE FÅR JEVNLIG OG VARIERT VURDERING ELEVER OG LÆRERE HAR FELLES FORSTÅELSE AV VURDERINGSKRITERIER SKOLEN ARBEIDER FOREBYGGENDE MOT MOBBING Vår 2010 Akershus Vår 2009 Akershus Vår 2010 Akershus Vår 2009 Akershus Vår 2008 Akershus Vår 2010 Akershus Vår 2009 Akershus Vår 2010 Akershus Vår 2009 Akershus Vår 2008 Akershus ,0 4,5 4,5 4,5 4, ,0 3,5 3,5 3,5 3, ,0 2,5 2,5 2,5 2, ,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1 Elever Lærere Ledelse 1 Elever Lærere 1 Elever Lærere Ledelse 1,0 Elev Lærere Ledelse Svarskalaene går fra 5 = helt enig til 1 = helt uenig

31 har de senere årene fått flere nye skoler, mens flere av de eksisterende skolene trenger rehabilitering. Svarene varierer derfor mye fra skole til skole på disse påstandene. Kvalitetsutvikling ved bruk av CAF - Common ASSESSment Framework CAF - Common Assessment Framework - er et verktøy og en metodikk spesielt utviklet for arbeid med kvalitetsutvikling i virksomheter innenfor offentlig sektor. CAF-modellen vurderes som et viktig verktøy for å etablere en god struktur for å sikre en god ledelse i virksomhetene. Modellen vektlegger ledelses aspektet og sammenhengen mellom virkemidler og resultater. I løpet av perioden gjennomgikk ni videregående skoler i Akershus fylkeskommune opplæring i bruk av CAF. Disse skolene har etter endt opplæring implementert CAFarbeidet ved egen virksomhet. På basis av positive tilbakemeldinger og erfaring ved bruk, ble CAF-arbeidet videreført i 2010 med opplæring for åtte nye skoler. Opplæringen avsluttes i mai spesialundervisning Det arbeides videre med å følge opp området spesialundervisning, særlig etter tilsyn på dette området i 2007 og Fylkesrevisjonen gjennomførte tilsyn høsten 2010 og anbefaler at fylkeskommunen fortsetter det arbeidet som er påbegynt. Fylkeskommunens retningslinjer for spesialundervisning ble revidert i Skolenes rutiner for arbeidet med spesialundervisning er kartlagt. Gjennomgangen viste at alle skoler hadde gode rutiner for dette arbeidet. 31 Det vil fortsatt bli gjennomført stikkprøver og gjennomgang av elevmapper våren Målet er å kontrollere at formelle krav overholdes. Eventuelle funn tas opp direkte med skolen som et ledd i skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med spesialundervisning. Gjennomgang av opplæringen som er særskilt organisert for beboere på institusjon startet i 2010 og fortsetter i Eksamen Utdanningsdirektoratet har besluttet at alle sentralt gitte eksamener fra og med våren 2012 skal gjennomføres digitalt. Fylkeskommunens skoler har i 2010 lagt til rette for IKTbasert eksamen i minst ett fag, og erfaringene er gode. Digital eksamen har klare fordeler ved sensur. Sensorene har eksamensbesvarelsene samme dag som eksamen er avlagt og oppgaver på avveie er ikke lenger noe problem. Endelig sensur sendes også digitalt tilbake til skolene og innlegging av resultatene er betydelig forenklet. Fra ble det etablert et eksamenskontor som en del av sentraladministrasjonen. Ved siden av ansvar for lokalt gitt eksamen, innehar også eksamenskontoret sekretariatfunksjonen for klagebehandling av standpunktkarakter og lokalt gitt eksamen. Våren 2010 ble det gjennomført sensorskolering i fremmedspråk og religion og etikk. Eksamenskontoret vil fortsette sensorskoleringen i I første rekke tar man sikte på å skolere matematikk- og norsklærere. Trivsel Mobbing på skolen Kunnskap om mål og krav Fysisk læringsmiljø ELEVUNDERSØKELSEN Akershus - vår 2008 Akershus - vår 2009 Akershus - vår 2010 Nasjonalt - vår 2008 Nasjonalt - vår 2009 Nasjonalt - vår ,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Svarskalaen går fra 5 = mest positivt til 1 = mest negativt

32 32 Fagopplæring Fagopplæringen og Avdeling for opplæring og tjenester utgjør nå Avdeling for videregående opplæring (AVO). Om organiseringsprosessen ble påbegynt høsten I løpet av 2010 har 993 aktører innen fag- og yrkesopplæring deltatt i kompetansehevende tiltak. Av disse var 443 prøvenemndsmedlemmer og 510 faglig leder/instruktør i lærebedrift. Det ble arrangert vurderingskurs for alle aktører innen fag- og yrkesopplæring i samarbeid med Høgskolen i Akershus. Høsten 2010 ble det arrangert fire informasjonsmøter for førsteårslærlinger med 474 frammøtte lærlinger. En del nye lærlinger deltar på kurs og samlinger i regi av opplæringskontorer. 162 lærekontrakter ble hevet i 2010, mot 185 i I forhold til løpende kontrakter i 2010 ble 7 prosent av kontraktene hevet mot 8 prosent i Fagopplæringen følger kontinuerlig opp hevinger av lærekontrakter. Årsaker til heving har blitt kartlagt og fulgt opp systematisk. Enkelte bransjer har blitt fulgt opp spesielt i form av ulike tiltak med sikte på å redusere frafallet. I tillegg ble 40 kontrakter overført til annen kontrakt. Det vil si at lærlingene/lærekandidatene har fortsatt læretiden sin i en ny bedrift. Enkelte av disse kontraktene har blitt overført som følge av konkurser. Den negative innvirkningen av finanskrisen på lærlinginntaket ser ut til å ha blitt mindre enn fryktet. Nedgangen i antall lærlinger i 2009 (2 271) er snudd til en svak økning i 2010 (2 319), noe som trolig har sammenheng med en gunstig konjunkturutvikling. Likevel er man ikke oppe på samme nivå som i 2007 og 2008 (jf. tabell med nøkkeltall på side 26). Antallet inngåtte opplæringskontrakter økte fra 47 (2009) til 57 (2010), og selv om dette er nesten en fordobling sammenliknet med 2008 (32), så er det likevel mindre enn det man antar er det reelle behovet. Forsøk med praksisbrev og andre alternative opplæringsløp som grenser opp mot praksisbrev eller lærekandidatordningen pågår ved enkelte videregående skoler, og 9 praksisbrevlærlinger har vært oppe til kompetanseprøve. Høsten 2009 startet fagopplæringen i samarbeid med de lærlingansvarlige og skolene arbeidet med å opprette et teoritilbud for lærlinger og søkere til læreplass som har stryk eller mangler karakter i fellesfagene matematikk, engelsk og naturfag. 148 søkere og 58 lærlinger fikk tilbud om kurs på kveldstid vinteren/våren 2010, 59 meldte seg på, enkelte i flere enn ett fag. Totalt 27 eksamener ble avlagt med bestått resultat, mens 10 eksamener ble avlagt uten bestått. Fylkestinget vedtok i desember 2008 at det er behov for en bedre samordning av fagopplæringen i Oslo og Akershus og at fylkenes administrasjoner slås sammen. Gjennom kontakt med byråden og administrasjonen i Oslo, ble det i 2009 startet en dialog med målsetting om en bedre styringsmodell. En sammenslåing var uaktuell for Oslo. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkenes administrasjoner og yrkesopplæringsnemnder leverte i juni 2010 en rapport med forslag om tiltak for å styrke og samordne fagopplæringen i fylkene.

33 i elevundersøkelsen svarer de fleste at de trives på skolen Kompetanseutvikling Våren 2009 ble den nye nasjonale strategien «Kompetanse for kvalitet - et varig system for videreutdanning » lansert. Strategien har til hensikt å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte gjennom å styrke lærernes og rådgivernes faglige, didaktiske og pedagogiske kompetanse. Dette skal i hovedsak skje gjennom en videreutdanning som gir studiepoeng. Prioriterte fag er norsk, samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, praktisk-estetiske fag (fortrinnsvis grunnskole), fysikk, kjemi, rådgivning og yrkesfaglige programfag (videregående utdanning). Statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til en andel av vikarkostnadene til skoleeiere som har fått tildelt studieplasser tilsvarende 40 prosent. Skoleeier dekker en lik andel av vikarkostnadene, samt kostnader knyttet til reise, opphold, læremidler mv. De resterende 20 prosent er lærerens eget bidrag (jf regelen). I 2010 deltok 60 lærere på den statlige videreutdanningsordningen. I 2011 søkes det om 80 plasser. Skoleeier har i 2010 lagt til rette for og gjennomført etterutdanning i elevvurdering (100 deltakere), IKT i fagene (100 deltakere) og klasseledelse (180 deltakere). Kursene er organisert i form av fire samlinger og lærerne har blitt frikjøpt seks dager i forbindelse med deltakelse og til for- og etterarbeid. Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Østfold og Institutt for læring og skoleutvikling (ILS) har hatt ansvar for faglig innhold og gjennomføring. Seks skoleledere deltok på BIs masterprogram høsten Tilbudet vil bli videreført i lys av rekrutteringsbehov og supplerer tilbudet knyttet til innføring av «Rektorskolen», som faller inn under den nye kompetanse utviklingsstrategien «Kompetanse for kvalitet». Ingen rektorer, men syv assisterende rektorer startet utdanningen sin på «Rektorskolen» høsten Regionale fagnettverk De 37 fagnettverkene, som ledes av egne fagkoordinatorer, har gjennomført minst to heldagssamlinger hver i Fagnettverkene står sentralt i skoleeiers sprednings- og kompetanseoverføringsstrategi. Hensikten er å samle lokale behov og prioriteringer og spre ny kunnskap og erfaringer til øvrige lærere og fagkolleger som ikke direkte er involvert i den sentrale etter- og videreutdanningen. Fagnettverkene blir finansiert med fylkeskommunale kompetansemidler. Kompetanseutvikling ut fra lokale behov og kompetanseplaner I forhold til tidligere år har kompetansemidler tildelt de fylkeskommunale skolene lokalt, blitt redusert. Dette skyldes i hovedsak at stadig større andel av den fylkeskommunale tildelingen har blitt bundet opp til frikjøp av lærere og rådgivere i sammenheng med den statlige ordningen med «Kompetanse for kvalitet». Partnerskap med utdanningstilbydere Fortsatt arbeid med implementering av modell for samarbeid mellom utdanningstilbydere og skoleeier har stått sentralt i fylkesrådmannens kontakt med bl.a. Høgskolen i Akershus (HiAk) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Økt kvalitet i fag- og yrkeslærerutdanningen og etter- og 33

34 34 videreutdanningstilbudene er en målsetting som det skal arbeides videre med for å styrke god rekruttering og høyt faglig nivå hos våre lærere og rådgivere. Dette er også i samsvar med GNIST, som er den nye overordnede paraplyen for utdanningsmyndighetenes og deres samarbeidspartneres satsing for å sikre rekruttering og heve statusen til læreryrket. IKT-satsing Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har siden 2009 disponert bærbar PC. Dette har gitt økt bruk av IKT i opplæringen, samtidig som behovet for kompetanse og digitale læremidler og verktøy også har økt. Alle skoler har tilgang til felles læringsplattform. Høy bruksfrekvens og produksjon og lagring av stoff i læringsplattformen er en indikator på at digitale læremidler og verktøy brukes i utstrakt grad. Skolene har selv gått til anskaffelse av lisensiert pedagogisk- eller fagspesifikk programvare i utstrakt grad. I tillegg har fylkeskommunen gjennom fellesinnkjøp tilgjengeliggjort digitale ordbøker innenfor de ulike språkfagene. Det er videre utviklet en felles startside for alle elever (Skoleportalen) der ulike applikasjoner er å finne som direkte lenker eller til nedlasting. Akershus fylkeskommune er sammen med 17 andre fylker eiere av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). Hensikten er å utvikle og gi fri tilgang til digitale læremidler for elever og lærere. Ved utgangen av 2010 hadde NDLA læremidler innenfor syv utdanningsprogrammer i tillegg til fellesfagene. Læremidler innenfor resterende utdanningsprogrammer utvikles fortløpende. Rapporter på bruksfrekvens viser at skoler i Akershus fylkeskommune hittil i liten grad har utnyttet potensialet som ligger i læremidlene fra NDLA. For å bistå skolene i arbeidet med å implementere bruk av IKT i alle fag, har fylkesrådmannen frikjøpt fem medarbeidere som skal tilby bistand og kurs på bestilling fra skolene, samtidig som de skal jobbe tett mot de etablerte fagnettverkene. Gruppen har fått navnet Digitale Innovatører Akershus (DinA) og har vært aktive siden august Erfaringene så langt viser at dette er et lavterskeltilbud som skolene opplever som nyttig og treffsikkert, ut fra de opplevde behov på IKT-feltet. Det er jobbet videre med kompetanseutvikling for skolenes administrasjoner for å få en effektivisering av det administrative arbeidet, bl.a. gjennom samlinger og kurs. Det har vært fokusert på kvalitetskontroll av dataene lagt inn i det skoleadministrative systemet. Fylkesdirektøren har fornyet avtalen med fagbokforlaget om fri bruk for skolene av nettressursene Min vei og GM Unik. Inkludert i avtalen er også brukerstøtte til skolene. Læremiddelpakken Min vei egner seg spesielt for minoritetsspråklige elever. Programmet støtter opp om norskopplæring og begrepslæring innenfor alle utdanningsprogram. GM Unik er egnet for alle elever og inneholder bl.a. kartleggingsverktøyet Kartleggeren og engelsk skriveverksted. Fylkeskommunen har også fått utviklet et webbasert program, Elevinfo. Programmet skal medvirke til en forenkling av arbeidet med individuelle opplæringsplaner og sikre skoleeiers ansvar definert gjennom opplæringslovens Internasjonalisering Internasjonale prosjekter ved skolene Det samlede antall prosjekter/aktiviteter har økt noe i Det samme har antall EU-finansierte prosjekter, samt prosjekter med annen ekstern finansiering. Antall elever som er involvert har økt betraktelig, mens antall lærere involvert ligger på samme nivå som i Alle fylkeskommunens videregående skoler deltar i større eller mindre grad i internasjonale prosjekter og aktiviteter. I 2009 ble et internasjonaliseringsnettverk opprettet, bestående av ressurspersoner ved den enkelte skole. Dette har blitt videre ført i 2010 og har blitt koordinert av Stabekk videregående skole. Det ble arrangert to samlinger for dette nettverket i 2010, en dagssamling i april og en todagers samling i november. I november ble Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi for vedtatt av Fylkestinget. Et av prioriteringsområdene i strategien er «Ungdom og opplæring», med konkrete mål om å øke antall EU-finaniserte prosjekter, øke InTERnASjonaliSERing Rapporteringsår 1) Antall prosjekter/ aktiviteter Antall elever involvert Antall lærere EU-finansiert Annen involvert 2) ekstern finansiering Egenfinansiert ) Ble ikke spurt om dette for året ) Ble ikke spurt om antall lærere involvert i 2006

35 Øøkt bruk av ikt i opplæringen skaper økt behov for kompetanse og digitale læremidler 35

36 36 antall elever og lærere som deltar i internasjonale aktiviteter og øke antall elever som tar deler av utdanningen i et annet land. Internasjonale prosjekter i fagopplæringen Seks unge fra Europa fikk arbeidspraksis i ulike vertsbedrifter i Akershus gjennom programmene Eurodyssée (4 deltakere) og Leonardo da Vinci (2 deltakere). 28 unge fra Akershus fikk arbeidspraksis i ulike vertsbedrifter i Europa. Disse ble formidlet via de samme to programmene: Eurodyssée (4 deltakere) og Leonardo da Vinci (26 deltakere). Resultatene ble preget av finanskrisen og gjeldskrisen i Europa. Flere prosjekter (særlige mottagelser) ble annullert enten på grunn av mangel på arbeidsplasser i Norge eller på grunn av manglende finansiering i avsenderlandet. Finansiering av prosjektene «Advanced Training in Europe» og «European VET» ble innvilget av Leonardo da Vinci. Prosjektet «Advanced Training in Europe» omfatter utplassering av 15 norske lærlinger i 13 ukers arbeidspraksis i ulike land i Europa. Prosjektet «European VET» omfatter utplassering av åtte norske fagopplæringseksperter i Tyskland i perioden juni mai Et partnerskapsprosjekt finansiert via Leonardo da Vinci, «Network for quality in exchange programs» ble avsluttet i 2010 med to seminarer i Italia og i Hellas. Resultat ble en håndbok med råd for organisasjoner som ønsker å jobbe med Leonardo da Vinci. Prosjektet hadde også som formål å kvalitets sikre utveksling av lærlinger, og har hatt betydelig innflytelse på oppgradering av struktur og forvaltning av mobilitetsprogrammer. Voksenopplæring Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til gratis realkompetansevurdering og videregående opplæring. Retten gjelder fra og med det året søkeren fyller 25 år. I 2010 søkte over voksne videregående opplæring i Akershus, av disse hadde 950 voksenrett. Antall søkere og antall personer i opplæring har vært stabilt de siste årene, dog med en svak økning til studiespesialiserende fag. I Asker og Bærum og Nedre Romerike er det dobbelt så mange voksne som søker studiespesialiserende, mens det på Øvre Romerike og i Follo er yrkesfagene som dominerer. Andel minoritetsspråklige søkere har økt senere år og i 2010 utgjorde denne gruppen 40 prosent av alle søkere mot ca. 15 prosent i Opplæringstilbud og gjennomføring Alle søkere tilbys realkompetansevurdering i forkant av opplæringen. 750 personer er realkompetansevurderte, hoved sakelig i yrkesfagene. Alle søkere som ikke hadde fullført videregående opplæring fra før, fikk tilbud om opplæring. Pr var voksne i opplæring. Akershus fylkeskommune har i 2010 hatt 50 grupper med opplæring spesielt organisert for voksne. Opplæringstilbudet har omfattet 19 yrkesfag (Vg2), samt fagpakker som gir generell studiekompetanse for voksne. Opplæringen skjer hovedsakelig ved videregående skoler, men kjøpes også av studieforbundene ved behov. Opplæringen organiseres i studieverksteder, gjennom nettstøttet opplæring og samlinger, i klasserom, verksteder og i bedrift. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. Det stilles ikke lenger krav til forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående skole, noe som har resultert i økt behov for supplerende fag i norsk og engelsk. En del søkere takker nei til tilbudet om opplæring. Av de som har takket ja, anslås ca. 15 prosent å slutte i løpet av første måned. Datasystemet for registrering av voksne i opplæring har mangler som vanskeliggjør videre tall for resultater og gjennomføring. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med voksenopplæring. I etterkant av tilsynet er det utarbeidet retningslinjer for voksenopplæring. Fagskoler Fylkeskommunene overtok drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene som bl.a. innebærer at Akershus skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskoleloven av 2003 og tilhørende forskrift av 2008 gir rammene for fagskoledrift. I Akershus har det vært liten tradisjon i å drive fagskoletilbud i egen regi, men det har vært en viss aktivitetsøkning og et større fokus på utdanningen etter ansvarsovertakelsen i Majoriteten av studentene med bostedsadresse i Akershus gjennomfører fagskoleutdanning i tilbud lokalisert i andre fylker. Fylkespolitiske vedtak i 2010 gir føringer for bl.a. tilbudsstruktur og lokalisering, kriterier for offentlig tilskudd og forholdet private og offentlige tilbydere. Framtidig organisering av fagskole i Akershus er drøftet og det tas sikte på å etablere en felles fagskole Oslo og Akershus forutsatt at Oslo kommune tar tilsvarende prinsipiell beslutning. Et slikt vedtak innebærer en endring fra dagens modell hvor Akershus fylkeskommune har et etablert formelt samarbeid med Oppland fylkeskommune v/fagskolen i Gjøvik. Antall studenter (heltid og deltid) på fagskole i 2010 var 266. Skolebygg På programområde 2 i økonomiplanen er det avsatt investeringsmidler til enkeltprosjekter. Det vises til omtale i økonomikapittel, avsnitt «Investeringer».

37 ANDEL NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING AV SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER *) KoSTRA-TAllene viser prioritering av videregående opplæring KOSTRA-tallene viser at Akershus fylkeskommune i 2010 (i likhet med foregående år) har prioritert videregående opplæring. Akershus fylkeskommune deltar i en nettverksgruppe i Østlandssamarbeidet, som bl.a. arbeider med vurderinger og analyser på bakgrunn av KOSTRA-data for videregående opplæring. Dette samarbeidet gir et godt grunnlag for å sammenligne ressursbruk, produktivitet og dekningsgrad for tjenestene. I det følgende presenteres noen relevante sammenligninger av nøkkeltall i KOSTRA for de åtte østlandsfylkene og landsgjennomsnittet de tre siste årene (sortert stigende i forhold til siste år 2010) Prosent Oppland 54,7 Landsgj. snitt 56,3 Hedmark 57,8 Telemark 58,3 Buskerud 58,5 Vestfold 62,5 *) Oslo er utelatt pga. at Kostra-tallene også inneholder grunnskole. Landsgjennomsnittet er derfor oppført med tall ekskl. Oslo. Akershus 67,2 Østfold 67,8 Netto driftsutgifter til videregående opplæring Netto driftsutgifter er et nøkkeltall i KOSTRA. Dette viser brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede inntekter samt utgifts- og inntektsoverføringer. Netto driftsutgifter gir uttrykk for hvordan fylkeskommunen prioriterer sine frie inntekter. Figuren øverst viser hvor mye fylkene bruker netto til videregående opplæring i forhold til samlede netto driftsutgifter NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, PR. INNBYGGER ÅR Akershus brukte i ,2 prosent av sine totale netto driftsutgifter til videregående opplæring. I de tre foregående årene har andelen vært 66,4 (2007), og 65,5 (2008) og 67,5 (2009). Dette er høyere andeler enn de fleste andre østlandsfylkene. Det betyr at videregående opplæring er et høyt prioritert område i Akershus. Endret oppgavefordeling mellom staten og fylkeskommunene har ført til en relativ reduksjon i utgiftsandelen til videregående opplæring fra 2009 til Denne nedgangen har imidlertid vært minst for Akershus fylkeskommune. Akershus er det fylket som har den høyeste andelen av landets åringer (11,6 prosent). Andelen åringer i forhold til innbyggertallet i Akershus (relativ andel) utgjør 5,5 prosent, mens for landsgjennomsnittet er den på 5,3 prosent. Dette kan forklare noe av den sterke prioriteringen av videregående opplæring i Akershus Kr Vestfold Buskerud Akershus Oslo Telemark Landsgj.snitt ØKONOMISK BELASTNING VED Å DRIVE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, PR. ELEV Oppland Østfold Hedmark 37 Figuren i midten viser at Hedmark, Østfold og Oppland av østlands fylk ene ligger over landsgjennomsnittet i netto driftsutgifter pr åring. Akershus ligger kr lavere enn landsgjennomsnittet, men utgiftene har likevel økt gjennom de tre siste årene. I 2009 lå Akershus kr lavere enn snittet, og i 2008 kr lavere. Faktorer som har betydning for utgiftsnivået er antall skoler (skolestruktur), gruppe størrelser, oppfyllingsgrad, fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdannings program, andel av åringer i frittstående skoler og lønnsnivået blant undervisnings personalet (andel lektorer, alder, differensiert arbeidsgiver avgift) Ressursbruk ved å drive videregående opplæring For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles «Økonomisk belastning ved å drive vide- Kr Oppland Vestfold Telemark Akershus Buskerud Landsgj.snitt Hedmark Oslo Østfold

38 ØKONOMISK BELASTNING 2010, ALLE UTDANNINGSPROGRAMMER, PR. ELEV *) ANDEL ELEVER 2010, FORDELING YRKESFAGLIGE VS. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Yrkesfaglige utdanningsprogram Studieforb. utdanningsprogram ,8 53,9 52,8 51,2 49,8 47,1 41,8 34, ,2 46,1 47, Prosent 38 ØKONOMISK BELASTNING 2010, YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM, PR. ELEV Østfold Buskerud Akershus Oslo Landsgj.snitt Hedmark Vestfold Telemark Oppland Kr , , , ,2 65, Kr Telemark Oslo Vestfold Oppland *) på kostra-funksjonene for utdanningsprogrammer skal det i følge kostraveilederen føres utgifter til bl.a. undervisnings materiell, inventar og utstyr og lønnsutgifter knyttet til det utdannings program der læreren faktisk jobber. I tillegg drifts inntekter i form av salg av produkter/tjenester (først og fremst yrkesfag). Akershus Landsgjsnitt Hedmark Buskerud Østfold Oppland Telemark Hedmark Østfold Landsgj.snitt Buskerud Vestfold Akershus Oslo ØKONOMISK BELASTNING 2010, STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGPROGRAM, PR. ELEV Østfold Hedmark Buskerud Oppland Akershus Landsgj.snitt Oslo Vestfold Telemark Kr

39 AakersHUs er blant de fylkene som har en forholdsmessig høy andel elever i studieforberedende utdanningsprogram og tilsvarende lav andel i yrkesfaglige utdanningsprogram regående opplæring». Dette er et begrep/nøkkeltall som består av netto driftsutgifter eksklusiv utgifter og inntekter ved gjesteelever og gjestelærlinger. Figuren nederst på side 35 viser disse utgiftene pr. elev. Akershus hadde i 2008 de nest laveste utgiftene pr. elev av de åtte østlandsfylkene, men i 2010 har både Oppland, Vestfold og Telemark lavere utgifter. Utgiftene for Akershus fylkeskommune ligger likevel kr under landsgjennomsnittet og lå i 2010 på kr Utgiftsnivået steg fra 2009 til 2010 med kr Bare Buskerud av de åtte østlandsfylkene har reduksjon i sitt utgiftsnivå fra siste år. Landsgjennomsnittet i 2010 ligger på kr Vi ser at det bare er Oslo og Telemark som har en høyere økonomisk belastning når kjøp og salg av opplæringstjenester gjennom ordningen med gjesteelever og gjestelærlinger tas ut. Dette betyr at de selger mer opplæringstjenester enn de kjøper. Ressursbruk knyttet til utdanningsprogrammer Akershus ligger nær landsgjennomsnittet når man ser på enhetskostnadene i KOSTRA for netto utgifter knyttet til utdanningsprogrammer (jf. figur øverst til venstre). Utgiftene i Akershus ligger på kr pr. elev, mens landsgjennomsnittet ligger på kr pr. elev. Akershus og Telemark har reduksjon i utgiftene per elev sammenlignet med De videregående skolene i Akershus fikk en realnedgang i elevkostnaden fra 2009 til 2010 som skyldtes lavere utgifter til trykte og digitale læremidler, bedre kapasitetsutnyttelse og dreining mot studie forberedende program. Ser man på netto driftsutgiftene (økonomisk belastning) knyttet til studieforberedende (tidligere kalt allmennfaglige) og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, blir bildet slik som de to figurene nederst viser. Akershus ligger over, men nær landsgjennomsnittet, når det gjelder enhetskostnader for studieforberedende utdanningsprogram med en kostnad på kr Landsgjennomsnittet er på kr For yrkesfaglige utdanningsprogram er Akershus blant de som har høyest enhetskostnad av østlandsfylkene, med henholdsvis kr og et landsgjennomsnitt kr Akershus har hatt en positiv kostnadsutvikling i I 2009 hadde Akershus høyest en hets kostnad av østlandsfylkene for studieforberedende utdannings program, og nest høyest for yrkesfaglige ut danningsprogram. Akershus er blant de fylkene som har en forholdsmessig høy andel elever i studieforberedende utdanningsprogram og tilsvarende lav andel i yrkesfaglige utdanningsprogram. Bare Oslo har en enda skjevere prosentfordeling, jf. figur øverst til høyre. KOSTRA gir mulighet for å gå inn på nøkkeltall knyttet til hvert enkelt utdanningsprogram. Det er imidlertid viktig å være klar over at sammenligning mellom fylkene kun basert på tallstørrelser i KOSTRA, i flere tilfeller kan gi misvisende konklusjoner. Her må man ikke utelukke at fylker kanskje har en ulik praksis ved føring av regnskapstall på funksjoner, som kan medføre avvik i nøkkeltallene. Det er nødvendig å innhente ulike forklaringsvariabler utenom KOSTRA for å kunne gi en nærmere analyse av forskjellene. Dette gjelder forhold som gjennomsnittslønn, fast lønn pr. elev, antall pedagogiske årsverk, oppfyllingsgrad, antall elever pr. lærerårsverk m.m. Nettverksgruppa i Østlandssamarbeidet har avlagt i alt fem rapporter der dette belyses nærmere. Lønnsutgiftene utgjør prosent av de samlede utgiftene til videregående opplæring. Omfanget av personalressursen i tilbudene vil derfor ha stor betydning for utgiftene pr. elev. Det har bl.a. kommet fram at fylkene i varierende grad har slått sammen klasser i fellesfag og organisert undervisningen i større grupper. Graden av sammenslåing kan være bestemt ut fra pedagogiske argumenter. Mulighetene for utnyttelse av slike tiltak kan også være bestemt av forhold som lokalitetsmessige begrensninger, få paralleller innen tilbudene og små skoler med begrenset tilbud. Det må også nevnes at fylkene har ulik praksis når det gjelder fastsettelse av skolenes rammer og ulik praksis for overføring av mer- og mindreforbruk fra et budsjettår til det neste. Dette er forhold som kan være med å påvirke mulighetene for å gjennomføre utgiftsbesparende tiltak. Antall elever pr. lærerårsverk vil gi en indikasjon på slike forskjeller i organiseringen av studietilbudene. Ikke uventet viser sammenligningene at det fylket som har lavest utgifter pr. elev innenfor et utdanningsprogram også har flest elever pr. lærerårsverk. 39

40 40 tannhelse

41 FAKTA om tannhelse Tannhelsetjenesten omfatter 4 tannhelsedistrikter med 42 klinikker (medregnet 13 klinikker på sykehjem, sykehus og fengsler) og 151 behandlingsrom. Virksomheten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Det er registrert personer under tilsyn i 2010 i prioriterte grupper. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling. Tannhelsetjenesten har koordineringsansvar for all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylkeskommunen. 41 3,9% ANDEL AV FYLKESKOMMUNENS BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I 2010 (i ,9 prosent)

42 TANNHELSE Målene for tannhelsetjenesten er nådd. Tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer er bedre enn året før og på nivå med sammenlignbare fylker (Øst-Norge). Om lag personer i de prioriterte grupper er under tilsyn av tannhelsetjenesten, eller mer enn hver fjerde innbygger. Det er behandlet flere personer enn i Samtidig er Akershus det fylket som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjenester regnet pr. innbygger og i forhold til de prioriterte grupper. 42 mål og måloppnåelse 2010 TannHElSEn målt på 5-, 12- og 18-åringER SKAl være på nivå med, eller over gjennomsnittet for øst-norge (østfold, HedmARK, Oppland og AKERSHUS) Resultatet for Akershus er forbedret for alle tre alderstrinn. Resultatet for 5-åringer er likevel noe svakere enn gjennomsnittet for Øst-Norge. For 12- og 18-åringer er resultatet på nivå med snittet for Øst-Norge. TannHElSETjenESTEn SKAl levere kostnadseffektive tjenester med høy brukertilfredshet Netto driftsutgifter pr. pasient under tilsyn er lavere enn for alle andre fylker. Høy grad av brukertilfredshet med TAnnHElSETjenESTEns tilbud Undersøkelse gjennomført våren 2010 viser gjennomgående høy brukertilfredshet. Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom i Akershus Det er satt som mål at tannhelsen, målt ved kariessituasjonen for 5-, 12- og 18-åringer, skal være på nivå med eller bedre enn gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Resultatene kan ses i tabeller på side 42. Andelen 5-åringer med kariesfrie tenner utgjør 80,8 prosent i Det er en framgang fra året før, da resultatet var 79,7 prosent. For 12- og 18-åringene er målet satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Også her er det en mindre resultatmessig forbedring. Hovedinntrykket de siste årene er stabil tannhelsesituasjon for de tre aldersgruppene. Sammenholdt med de øvrige fylkene i gruppen Øst-Norge er resultatet i Akershus fortsatt svakere for 5-åringer, men på linje med gjennomsnittet for 12- og 18-åringer. økt dekningsgrad for prioriterte grupper Antall personer i de prioriterte gruppene A-D, det vil si de som etter tannhelseloven har krav på behandling, utgjorde i Av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det er flere enn i Andelen under tilsyn er økt i gruppe A, C2 og D. For gruppe B er resultatet om lag det samme som året før. KOSTRA har ikke foreløpige tall for C1. I alt er personer undersøkt/behandlet. Det er omlag flere enn året før. Økningen i 2010 er et resultat av økt bemanning og aktiv innsats for å redusere etterslep i pasient-

43 visste du at... Tannhelsetjenesten arbeider aktivt med folkehelsearbeid. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid er sentrale satsingsområder. 43 innkallingen fra Tannhelsetjenesten anser ikke at det er noen risiko for svikt i tilbudet og at dekningsgraden er tilfredsstillende. Den lave dekningsgraden i gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, skyldes blant annet at mange ikke ønsker å benytte tilbudet fra den offentlige tannhelsetjenesten. I KOSTRA omfatter dessuten totaltallet i gruppen flere personer enn de som har krav på fri tannbehandling etter tannhelseloven. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 80,1 prosent av registrerte personer i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 79,3 prosent i Tilsvarende tall for gruppe C1 er 85,3 prosent i 2010, mot 92,6 prosent året før. Etterslep, definert som personer som ikke er innkalt til planlagt tid, er redusert fra 2009 til I aldersgruppen 3-18 år er etterslepet redusert med 29 prosent, fra i 2009 til i Tallene for Akershus viser noe lavere dekningsgrad for gruppe A, B og D enn gjennomsnittet for Øst-Norge. Forskjellen er imidlertid om lag halvert i forhold til året før. For gruppe C2 er dekningsgraden i Akershus noe høyere enn for Øst-Norge. Helsedirektoratet har fra og med 2010 innført en ny indikator i KOSTRA-rapporteringen. Overordnet mål med indikatoren er å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte grupper. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren gir et bilde på hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynelig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). I Akershus er 97,4 prosent av alle 12-åringer i 2010 undersøkt/behandlet i løpet av siste tre år. Tilsvarende tall for 18-åringer og gruppe B er 93,1 prosent og 94,4 prosent. Tallene bekrefter en høy dekningsprosent og lavt frafall. KOSTRA-TAllene viser lav ressursbruk pr. pasient Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Foreløpige KOSTRA-tall for 2010 viser at Akershus har et betydelig lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen (jf. figur øverst på neste side). Kostnadene i Akershus utgjør 77 prosent av snittet for de tre øvrige fylkene i gruppen Øst-Norge, og ligger lavest i landet. Flere rusmiddelmisbrukere får fri tannbehandling Fra 2006 har tannhelsetjenesten hatt ansvar for å gi tilbud til personer i godkjent rusmiddelinstitusjon og til personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter sosialtjenesteloven. Tilbudet er finansiert ved tilskudd fra staten. Det har vært samarbeidet nært med helse- og sosialtjenesten i alle kommuner for å informere om tilbudet og sørge for at

44 NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. PRIORITERT PERSON UNDER TILSYN Kr Akershus Østfold Hedmark Oppland Øst-Norge det blir gjort kjent for brukergruppen. Stadig flere benytter seg av tilbudet, og vi forventer fortsatt økning de nærmeste årene. Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten arbeider aktivt med folkehelsearbeid i tråd med fylkeskommunens handlingsplan for folkehelse. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale satsingsområder. Alle distrikter har en folkehelsekontakt (tannpleier) som følger opp satsinger fra lokale handlingsplaner. Tannhelsetjenesten i Akershus har inngått forpliktende samarbeid med helsestasjonstjenesten og pleie-og omsorgstjenesten i alle kommuner i Akershus. Tjenesten gir opplæring i kosthold og munnhygiene for grupper av ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenesten etter behov. Det er også et nært samarbeid mellom tannhelsetjenesten og sosialtjenesten i alle kommuner. 44 Fra 2010 er «TaFo- tannhelse og folkehelse for innvandrere» et ordinært folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten. Målgruppen er voksne innvandrere, og opplæringen i tannhelse og kosthold foregår på de kommunale opplæringssentrene. NøKKElTAll tannhelse - kvalitet Akershus Øst-Norge *) 5-åringer Andel med kariesfrie tenner 78,2% 80,2% 80,1% 79,7% 80,8% 81,8% 12-åringer Tenner med karieserfaring 1,2 1,1 1,1 1,2 1,1 1,1 18-åringer Tenner med karieserfaring 4,1 3,9 3,9 4,0 3,9 4,0 *) Foreløpige tall NøKKElTAll tannhelse - kapasitet Akershus Øst-Norge Gruppe Personer under tilsyn (%) 1) ) A Barn og ungdom 1-18 år 97,8 94,2 95,8 98,6 96,0 96,6 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 93,1 91,0 91,2 91,5 92,1 91,8 C1 Eldre og uføre i institusjon 3) 86,7 76,3-80,6 83,7 - C2 Personer i hjemmesykepleie 24,5 24,8 26,1 24,6 25,8 23,8 D Ungdom år 72,6 68,9 74,4 79,0 80,3 79,9 1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging 2) Foreløpige tall 3) Forefinnes ikke tall i Kostra for gruppe C1 i 2010 RUSmiddelmisbRUKERE Under tilsyn Undersøkt / behandlet

45 Det er god oppslutning om denne opplæringen, og tiltaket er evaluert som svært positivt fra deltakere og lærere. I forbindelse med markeringen av verdens vanndag deltar tannhelsetjenesten i utadrettede tiltak for hele befolkningen i kommunene i Akershus. Det blir gitt undervisning i kosthold og tannhelse for barn i barnehager og på skoler i alle tannhelsedistrikter. Tobakksforebyggende arbeid har vært spesielt vektlagt i 2010, og tannhelsetjenesten i Akershus ble sammen med tannhelsetjenesten i Oslo tildelt «Årets tobakksfri pris» av fylkeslegen i Oslo og Akershus. Folkehelsekoordinator deltar i ressursgrupper for tobakk og ernæring i regi av fylkesmannen. Det er etablert et landsdekkende samarbeid for folkehelsearbeid hvor fylkes tannlege / direktør og folkehelsekoordinator deltar. Tilfredse brukere Tannhelsetjenesten gjennomførte en brukerundersøkelse våren Det ble tatt utgangspunkt i tannhelsetjenestens kvalitetsmål knyttet til service, faglig kvalitet og helsefremmende og forebyggende arbeid. Pasientundersøkelsen viser meget gode resultater, og de fleste pasientene gir en positiv vurdering av tjenesten. Kvalitetsdelen av undersøkelsen viser at ca. 90 prosent mener de får skånsom behandling. Samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgs institusjonene viser også gode resultater. Det er godt samsvar mellom pasientenes oppfatning og tannhelsepersonalets oppfatning av tannhelsetjenestens tilbud og servicenivå. Kvalitetsrapporten som ble utarbeidet i tilknytning til brukerundersøkelsen blir brukt i det løpende arbeidet med service og kvalitet på alle nivåer i tjenesten. Tannklinikkene blir større og færre I 2010 er det inngått leiekontrakt for oppføring av ny klinikk i Lillestrøm med 9 behandlingsrom. Klinikken erstatter Fjellhamar og Rælingen tannklinikker. Den nye klinikken er klar til å ta imot pasienter fra februar Vestby tannklinikk er utvidet med ett behandlingsrom etter ombygging. Ved utgangen av året disponerer tannhelsetjenesten 42 klinikker. Av disse er 13 små enheter ved sykehus, sykehjem og fengsler. Over en lang periode er det gjennomført en betydelig omlegging av klinikkstrukturen mot færre og større enheter. I 1990 disponerte tannhelsetjenesten 146 klinikker. Større klinikker gir bedre utnyttelse av lokaler og utstyr. De gir et bredere fagmiljø med positiv virkning på kvalitet og kompetanse, og gjør det lettere å rekruttere fagpersonell. Det er ikke planlagt med vesentlig færre klinikker de nærmeste årene. Prosjekt Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ) TKØ har også i 2010 vært i en prosjektfase. Forprosjektplan, som legger grunnlaget for en forpliktende avtale mellom fylkeskommunene om etablering og drift av TKØ, ble ferdigstilt i mai Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland fylker vedtok i 2010 at kompetansesenteret skal videreføres som et interfylkeskommunalt samarbeid (IS) med eget styre i medhold av kommunelovens 27. Oslo kommune fremlegger sak om dette for byrådet i mars Det er ventet at Oslo kommune da formelt gir sin tilslutning til opprettelse av et IS. TKØ har 1,5 stillinger og er foreløpig fullfinansiert av staten. Prosjektmedarbeiderne er ansatt i Østfold fylkeskommune. Kontorplass er delt mellom tannhelsetjenestene i Oslo og Østfold. Det økonomiske bidraget fra Akershus fylkeskommune var kr i Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens sykehus» og skal behandle henviste pasienter, utdanne spesialister, forske, gi tilbud om etterutdanning og veiledning. Foruten klinisk forskning er tannhelsetjenesteforskning og folkehelse eksempler på områder der det er behov for kunnskapsoppbygging. TKØ har siden høsten 2009 hatt forskningsleder ansatt i halv stilling. Det arbeides med et forskningsprosjekt som gjelder organisering av eldretannpleie i Østfold og et prosjekt som gjelder tannskader i Oslo. Det har i tillegg vært arrangert opplæring innenfor området klinisk forskning for grupper av ansatte i de fem fylkene samt for fylkestannleger/direktører. Redusert sykefravær, men fortsatt for høyt Det har vært en prioritert oppgave i tannhelsetjenesten å fokusere på rekrutterings- og stabiliseringstiltak samt å arbeide for å få til en reduksjon i sykefraværet. Situasjonen i 2010 kjennetegnes av at alle stillinger enten er besatt eller under tilsetting ved årsskiftet med unntak av ledig overtannlege stilling i Nordøstre Romerike distrikt. Sykefraværet i tannhelsetjenesten utgjorde 7,7 prosent i 2010, og det er en klar reduksjon fra 2009 hvor fraværet var på 11 prosent. Samlet sett vurderes arbeidskraftsituasjonen nå på et tilfredsstillende nivå med relativt begrenset turnover og et redusert syke fravær. 45

46 46 FAKTA om Samferdsel og miljø Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for all planlegging, samordning og økonomisk styring av fylkesveier og kollektivtrafikk i Akershus. Fylkeskommunen fastlegger de overordnede føringene for hvilket kollektivtilbud som tilbys i fylket. Det praktiske arbeidet knyttet til utforming og organisering av det detaljerte kollektivtrafikktilbudet i Akershus tilrettelegges av Ruter AS. Ruter AS eies av Akershus fylkeskommune med 40 prosent og Oslo kommune med 60 prosent. Akershus fylkeskommunes driftstilskudd for 2010 utgjorde 9,8 prosent av Ruter AS sin årlige totalinntekt. Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre utbygging, vedlikehold og drift av fylkesveiene i Akershus i henhold til vedtak i fylkestinget i Akershus. Fylkeskommunen har avtale med Statens vegvesen Region øst (SvRø) om felles veiadministrasjon. 19,6% ANDEL AV FYLKESKOMMUNENS BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I 2010 (i ,8 prosent)

47 samferdsel og miljø

48 SAMFERDSEL OG MILJØ Kollektivtrafikken i Akershus hadde god passasjervekst og økt markedsandel i Antall kollektivreiser i Akershus økte 5,8 prosent, og kollektivandelen av alle motoriserte reiser økte fra 17 til 18 prosent. Biltrafikken økte 1,5 prosent. På Kolsåsbanen åpnet Bjørnsletta stasjon i august, og Jar stasjon ble åpnet for trafikk med både T-bane og trikk i desember. I forbindelse med forvaltningsreformen ble 681 km vei overført fra staten til Akershus fylkeskommune fra Akershus fylkeskommune fikk med dette ansvar for totalt km fylkesvei og ble med dette den klart største veieieren i fylket. 48 mål og måloppnåelse 2010 KundevEKSTEn i kollektivtrafikken SKAl være 3 prosent Ruters passasjervekst i Akershus var 5,8 prosent i TRAnspoRTTilbudET og påliteligheten i TRAnspoRTSySTEmET SKAl bedres Det er reasfaltert 170 km fylkesvei og 7 km gangvei i AnTAll personer som blir drept eller HARdt SKAdd i veitrafikken SKAl REdUSERES 18 personer ble drept i veitrafikken i Akershus i 2010, mot 22 personer i personer ble hardt skadd, mot 70 personer i EnERgiforbRUKET i egne virksomheter SKAl ikke overstige 2007-nivå Graddagskorrigert energibruk var 14 kwh/m 2 under 2007-forbruket. FREmkommeligHETEn for gående og syklende SKAl økes Det er ferdigstilt 35,7 km nye gang- og sykkelveier i Aakershus i KollektivTRAFikk For første gang på mange år ble veksten i kollektivtrafikken høyere enn biltrafikkveksten. Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 5,8 prosent, mens veksten i biltrafikken var 1,5 prosent. Veksten i bil trafikken var til og med lavere enn befolkningsveksten, som var på 1,7 prosent. Ruters markedsandel av den motoriserte trafikken økte derfor fra 29 prosent i 2009 til 31 prosent i Oslos andel i 2010 ble på 45 prosent, mens den i Akershus ble på 18 prosent, en økning på henholdsvis 3 prosentpoeng og 1 prosentpoeng. Kollektivveksten høyere enn veksten i biltrafikk Kundeveksten i kollektivtransporten i Akershus har økt med 20 prosent i løpet av de 10 siste årene. Dette er en høyere vekst enn det biltrafikken har hatt i samme periode. Biltrafikken har økt med ca. 17 prosent i løpet av de siste 10 årene. Figuren til høyre illustrerer utviklingen ved kollektiv trafikkens andel i prosent av alle motoriserte reiser i Akershus. Universell utforming Kravet til universell utforming er lagt til grunn i alle nye investeringsprosjekter, og er krav til materiell ved nye buss anbud i Akershus. Dette omfatter blant annet store prosjekter som Kolsåsbanen, nye terminaler som Nesodden kollektivterminal og i mindre prosjekter. Det er ikke mulig å anslå hvor mye midler som går til universell

49 visste du at... Nesoddbåtene er Norges største fergesamband med ca 3,7 millioner passasjerer mellom Nesoddtangen og Aker brygge hvert år. I god fergetradisjon serveres svele også her. 49 utforming. For eksempel vil overganger på Kolsåsbanen uansett måtte bygges, og det er vanskelig å anslå merkostnadene for universell utforming av broer, under ganger og stasjoner. Økonomi Driftsresultatet for Ruter framkommer ikke i fylkeskommunens regnskap. Resultatet av Ruters egen virksomhet ble et årsresultat på 2,9 mill. kr av en omsetning på 5,3 milliarder kr. Ruter rapporterer om at selskapets billettinntekter er som budsjettert og at selskapet har god kostnadskontroll. Resultatet til datter selskapet Konsentra, som driver spesialskyss, ble i 2010 et overskudd på 3,7 mill. kr. Høyere kollektivtakster Ruters priser i Akershus økte gjennomsnittlig 3 prosent fra for å kompensere for generell prisstigning. Ruter har fullmakter til å øke prisene innenfor den prisveksten for året som er forutsatt i statsbudsjettet. Prisøkning utover dette må behandles av fylkestinget i Akershus Prosent TRAFIKKVEKST I AKERSHUS, *) Befolkning Biltrafikk *) Indeksutvikling iakershus (år 2000 = 100) Kilde: Ruter AS Passasjerer kollektivtransport Vognkm Ruters omdømme og kundenes tilfredshet med kollektivtilbudet øker fortsatt Ruter måler omdømme blant befolkningen i sitt område. Gjennom telefonintervju av personer i Oslo og Akershus kartlegges befolkningens inntrykk av Ruter. 82 prosent av de som har svart sier at de har et positivt inntrykk av Ruter.

50 50 Dette er på samme nivå som i I Oslo har 85 prosent et godt inntrykk av Ruter, det samme som året før. I Akershus var andelen 79 prosent, en økning på to prosentpoeng sammenlignet med Ruters gode omdømme i Oslo henger sammen med nye metrovogner og busser, høy frekvens, sanntidsinformasjon på holdeplasser og prisen på reisen. Økningen av Ruters omdømme i Akershus henger sammen med at befolkningens tilfredshet med punktlighet er økende. Ruter måler også tilfredshet blant de reisende (kundetilfredshet). Det er gjennomført om lag intervju blant reisende i Oslo og Akershus i Intervjuene blir gjennom - ført om bord i Ruters transportmidler og viste en kundetilfredshet på 91 prosent i 2010 for Ruter totalt. Resultatet for Oslo var på samme nivå. Det er samtidig gledelig å registrere at kundetilfredsheten i Akershus økte med 2 prosentpoeng i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2009 og endte på 94 prosent. Det er nyanser innenfor dette Akershus-tallet; båtkundene er mest tilfredse - kundetilfredsheten økte med 2 prosentpoeng til hele 98 prosent i Elektroniske billetter avløser papirbillettene for fullt Oslo og Akershus er kommet langt med å innføre det nye elektroniske billetterings- og betalingssystemet som ble teknisk ferdigstilt i Gjennom 2010 er det blitt lansert gradvis flere produkter. Utrullingen av systemet har pågått gjennom hele året, og i starten av 2011 er aktive elektroniske reisekort i bruk. Ruter rapporter om sterk vekst i antall aktive kort. Den elektroniske 30-dagers billetten (tidl. måneds kortet) viser en kraftig økning, og har så godt som overtatt for den papirbaserte månedsbilletten. Enklere takst- og sonesystem vedtatt Etableringen av Ruter har åpnet for muligheten av å se det samlede kollektivtilbudet i Oslo og Akershus i sammenheng. I 2008 ble det fremmet forslag om ny felles pris- og sonestruktur for Oslo og Akershus. Forslaget ble lagt fram til politisk behandling i fylkestinget i 2009 med sikte på gjennomføring fra De endelige avklaringene og avtalene med Samferdsels departementet /NSB og Oslo kommune kom først på plass i slutten av Den nye pris- og sonestrukturen er planlagt gjennomført Bussdrift på anbud Anbudet Akershus vest ble igangsatt i juli Bussene i Lommedalen kjører på biogass, mens Skui- og

51 49 prosent av bussparken tilfredsstiller de strengere kravene til utslipp av lokal luftforurensning 51 NøKKElTAll samferdsel Endring i % Veitrafikk: Trafikkvekst i Akershus (%) 1) 1,3 3,7 1,0-1,3 1,5 Trafikkvekst på landsbasis (%) 1,7 3,1 1,3 0,5 1,1 Biler gjennom bompengeringen pr. døgn 2) ,7 Antall drepte i trafikken i Akershus ,2 Antall skadde fotgjengere og syklister 3) ,0 Fylkesveier og riksveier Fylkesveier (km) 4) ,5 Kollektivtrafikk Antall kollektivreiser, målt som påstigninger (mill.) 51,5 52,5 54,0 59,0 62,4 5,8 Millioner rutekilometer for bussruter 24,3 25,5 27,2 27,2 27,8 2,2 Kollektivreiser pr. innbygger (buss og båt) ,0 Akershus fylkeskommunes tilskudd til Ruter i forhold til Ruters totale inntekter (%) 5) 27,3 31,0 11,0 10,4 9,8-5,8 Transport for funksjonshemmede Tilskudd TT-tjenesten (mill. kr) 33,9 36,2 41,5 39,7 42,3 6,5 Antall TT-brukere ,7 1) Trafikkveksten er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomsnittlig hvert døgn passerer tellepunkter i løpet av et år på riks- og fylkesveier. 2) Tall for bomringen rundt Oslo (foreløpige tall for 2010). I Bærum passerte i snitt biler pr. døgn i 2010 (foreløpige tall). 3) Kilde: SvRø. Endringen fra 2009 til 2010 skyldes bl.a. at politiet ikke hadde kapasitet til å registrere alle personskadeulykker i ) Inkl. armer/ramper. 5) Endret selskapsstruktur fra 2008.

52 Av kollektivreisende i AkersHUs er det båtkundene som er de mest tilfredse - kundetilfredsheten økte med 2 prosentpoeng til hele 98 prosent i Slemmestad-bussene benytter 100 prosent biodiesel. For kundene betyr det høyere standard og tilgjengelighet for alle (universell utforming). Kravene til utslipp gir mindre klimautslipp enn i dag. Det ble i tillegg utlyst to konkurranser om busstjenester i Bærum øst og Oslo syd/oppegård starter begge i 2011, med syv års varighet og mulighet for inntil tre års opsjon (forlengelse). Alt i alt omfatter Oslo syd/oppegårdanbudet ca. 100 nye busser, inkludert reservemateriell. De spesielt miljø vennlige bussene i anbudet blir: 15 hybridbusser dvs. diesel-elektriske 22 biogassbusser Minimum 5 brenselcellebusser (hydrogenbusser) For hybridbussene (diesel-elektriske) forventes det en diesel besparelse på 25 prosent Alle dieselbusser er tilrettelagt for å kunne kjøre på 100 prosent biodiesel samt tilfredsstille utslippsnormen EEV. Ruter har også gjennomført to konkurranser om: Bygging av brenselcellebusser (hydrogenbusser) Etablering av hydrogenfyllestasjon på Rosenholm buss anlegg i Oppegård kommune Begge anskaffelser skjer i regi av Ruter, men med ekstern finansiering. Vinnende tilbyder på Oslo-syd-kontrakten overtar brenselscellebussene når disse er ferdig bygget hos Van Hool og inkluderer dem i driften. Båt Nesoddensambandet er Norges mest trafikkerte bilfrie fergesamband, med ca. 2,6 millioner reisende i Etter anbud er det operatøren Tide Sjø som har stått for driften av sambandet siden juli I trafikken inngår tre ferger og to hurtigbåter. Ved ruteendringen i oktober ble to gassdrevne ferger på kveldstid erstattet med en hurtigbåt. Ruter måler tilfredshet blant de reisende (kundetilfredshet). Av kollektivreisende i Akershus er det båtkundene som er de mest tilfredse - kundetilfredsheten økte med 2 prosentpoeng til hele 98 prosent i Kollektivtransporten bidrar til klima- og miljøforbedringer Kollektivreiser med buss, båt og bane bidrar i betydelig grad til å redusere klimagassutslipp og miljøbelastninger i hovedstadsområdet. I Oslo og Akershus hadde kollektivtrafikken 271 millioner reiser i 2010 og dette innebærer en vekst på 5,5 prosent. Veksten i Akershus alene var 5,8 prosent og kollektivandelen av motorisert transport i fylket økte til 18 prosent, noe som er en svært gledelig utvikling. Ruter stiller strenge krav for å redusere utslipp av luftforurensning fra transportmidlene: 106 busser benytter 100 prosent biodiesel i sommerhalv året og 78 busser benytter 30 prosent biodiesel. For øvrig kjører alle dieselbussene med 7 prosent biodiesel. Ruter har ved utgangen av busser i Oslo som kjører på bioetanol. Nytt av året er 14 biogassbusser som trafikkerer mellom Bærum og Oslo. 49 prosent av bussparken tilfredsstiller nå de strengeste kravene til utslipp av lokal luftforurensning (Euro 5). Nesoddsambandet betjenes av ferjer som benytter naturgass. I 2010 har Ruter gått til innkjøp av fem brenselcellebusser og én tankstasjon for hydrogen. Planen er å ha disse i drift i mars 2012 og at de skal kjøre mellom Oslo og Oppegård. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har gitt øremerkede midler til prosjektet. Ruteomlegging i 2010 Omlegging av busstilbudet på Øvre Romerike i 2010 ble gjennom ført ut fra behovet av å styrke relasjoner på tvers av det sentrumsrettede tilbudet. Særlig var det viktig å gi et bedre lokalt reisetilbud mot Gardermoen. Samtidig ble det gjort tilbudsreduksjoner på linjer med svært få kunder. I tillegg ble tilbudet mot Oslo noe redusert, men ble samtidig mer sam ordnet med togtilbudet. Fylkesveier Fylkeskommunene ble Norges største veieier i 2010 Som en del av forvaltningsreformen ble km vei overført til fylkeskommunene fra 1. januar Landets fylkeskommuner ble med dette den største veieieren i Norge. Det samlede fylkesveinettet er til sammen km, mot km med riksvei. I Akershus ble 681 km vei overført fra staten til fylkeskommunen fra 1. januar Fylkeskommunen fikk med dette ansvar for totalt km fylkesvei. Akershus fylkeskommune blir med dette den viktigste offentlige aktøren

53 I Nesoddbåtens kjølvann. 53

54 PERSONSKADEULYKKER I AKERSHUS FORDELT PÅ VEGTYPE, Kommunal vei % Privat vei 207 3% Europavei % Fylkesvei % Riksvei % ULYKKER OG HARDT SKADDE/DREPTE I AKERSHUS Ulykker Hardt skadde/drepte Antall ulykker Antall hardt skadde/drepte NETTO DRIFTSUTGIFTER I KR PR. INNBYGGER, SAMFERDSEL Kr Østfold Vestfold Akershus Buskerud Telemark Hedmark Oslo Oppland Landsgj.snitt for planlegging, drift, vedlikehold og utbygging av veier og er den klart største veieieren i Akershus. Fylkesveinettet i Akershus utgjør 81 prosent av det samlede fylkes- og riksveinettet i fylket. Vekst i veitrafikk Etter en trafikknedgang i 2009, økte igjen trafikken i A kershus i 2010 med 1,5 prosent. Trafikkveksten på landsbasis var 1,1 prosent. Større veiprosjekt Det er ikke ferdigstilt noen større veiprosjekter i 2010, men det er startet opp arbeid på noen større veiprosjekter som ferdigstilles i kommende år. Det har vært avvik på to store veiprosjekter i 2010: Ny Fylkesvei 152 Ottarsrud-Gislerud, Frogn kommune: Prosjektet består av en ny veiforbindelse Ottarsrud og Gislerud, og gir forbindelse til Riksvei 23 Oslofjordforbindelsen. Planarbeidet ble utført i 1997 i forbindelse med planleggingsarbeidet knyttet til Oslofjordforbindelsen. Arbeidet med byggeplan i 2010 viste en vesentlig kostnadssprekk ut over de 50 mill. kr som var avsatt i handlingsprogrammet Prosjektet ble utsatt og vedtatt utredet på nytt, med sikte på byggestart i 2014.

55 Totalt ble det bygget 35,7 km nye gang- og sykkelveier i Sykkelparkering, Ski stasjon. Ny tunnel på Fylkesvei164 gjennom Løkkeåsen, Bærum kommune: Løkkåstunnelen blir en del av ringveisystemet rundt Sandvika jernbanestasjon. Nye kostnadsoverslag fra 2010 viste at prosjektet vil koste om lag 127 mill. kr, dvs. 50 mill. kr dyrere enn opprinnelig forutsatt. Prosjektet gjennom føres med planlagt framdrift, med forventet anleggstart i mars 2011 og ferdigstillelse høsten De økte kostnadene dekkes opp ved å bruke midler fra det utsatte prosjektet Ottarsrud-Gislerud. Stort fokus på gående og syklende i Akershus Akershus fylkeskommune har vektlagt arbeid med gang- og sykkelveier i Totalt ble det bygget 35,7 km nye gang- og sykkelveier i Dette bidrar til å øke tilgjengeligheten for gående og syklende, og øker trafikksikkerheten langs fylkesveiene i Akershus. Lillestrøm ble årets sykkelby i 2010 Lillestrøm ble kåret til beste sykkelby av Syklistenes landsforening i Lillestrøm fikk også utmerkelsen i Akershus fylkeskommune har pekt ut Asker i Asker kommune, Kolbotn i Oppegård kommune, Jessheim i Ullensaker kommune og Lillestrøm og Strømmen i Skedsmo kommune som deltakere i sykkelby-prosjektet for perioden Akershus har politisk vedtatte sykkelstrategier for disse sykkelbyene. Færre skadde og drepte i trafikken 18 personer ble drept i veitrafikken i Akershus i 2010, herav 10 på fylkesvei. I årene 2009 og 2008 var det henholdsvis 22 og 15 drepte. Utviklingen i antall drepte og hardt skadde personer i veitrafikken i Akershus har gått ned de siste 10 årene, fra 128 i 2002 til 70 i 2009 og 82 i 2010 (foreløpige tall for 2010). Utviklingen tyder på at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus har bidratt til å motvirke veksten i antall drepte og skadde personer man ellers kunne forvente å få som følge av trafikkveksten fylket. Den faktiske utviklingen over flere år viser en merkbar nedgang i antall ulykker og drepte i trafikken. Arbeid med trafikksikkerhet I Akershus er den dominerende ulykkestypen møteulykker og utforkjøringsulykker. Dette skyldes ofte at bilføreren har sovnet eller får et illebefinnende, var ruset eller hadde høy fart. Det er derfor viktig å separere kjøreretningene på de mest ulykkesutsatte veiene og rydde veiens sideterreng for å minke skadeomfanget ved en eventuell utforkjøring. 55 prosent av alle trafikk ulykker de siste 10 årene har skjedd på dagens fylkesveinett. Trafikksikkerheten på riksveier i Akershus er i dag god. Store deler av fylkesvei nettet i Akershus består av tofeltsvei uten midtdeler og deler av nettet er svingete og av varierende kvalitet.

56 56 Langset-brua (Fylkesvei 177) til venstre, E6 Minnesundbrua til høyre. Skal ulykkestallet ytterligere ned, må hovedinnsatsen gjøres på fylkesveiene. Aldersgruppen 17 til 22 år er den aldersgruppen som er mest ulykkesutsatt i Akershus. Akershus trafikksikkerhetsutvalg jobber med tiltak rettet mot unge fra førskolealder i barnehagen og opp til de blir russ på videregående skole. I tillegg finnes pågående nasjonale kampanjer i Akershus rettet mot eldre, som ofte er involvert i trafikk ulykker på landsbasis. Akershus gjennomfører en rekke tiltak for å øke trafikksikkerheten langs fylkesveiene. I 2010 ble alle gangfelt på fylkesveier med fartsgrense på 60 km sikret på Romerike. Det ble i tillegg gjennomført vegetasjonsrydding langs fylkesveiene i Akershus. Det ble også jobbet med å implementere fartsgrensekriterier for byer og tettsteder i Akershus. Handlingsprogram for fylkesveier Handlingsprogram og økonomiske rammer for fylkesveier ble fastsatt av fylkestinget for perioden Samlet ramme for investeringer i fylkesveier og mindre kollektivtiltak er på 1,3 milliarder kr i fireårsperioden, hvorav ca. 48 prosent er bompenger. Det skal brukes mill. kr årlig til drift og vedlikehold av fylkesveier i de kommende årene. Fylkestinget har vedtatt å utarbeide en samferdselsplan for Akershus som omhandler alle former for transport i Akershus. Handlingsprogram for Oslopakke 3 Akershus fylkesting og Oslo bystyre sluttet seg høsten 2010 til et felles handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 vedtatt et budsjett for Oslopakke 3 for Rundt 1/3 av forutsatte netto bompengeinntekter på mill. kr pr. år er øremerket driftstilskudd til kollektivtransport i Oslo og Akershus. I gjennomsnitt 131 mill. kr pr. år i bompenger overføres til handlingsprogram for fylkesveier i Akershus, og brukes på mindre vei- og kollektivtiltak. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket

57 Det skal brukes mill. kr årlig til drift og vedlikehold av fylkesveier i de kommende årene 57 i Akershus. Det er i 4-års perioden satt av totalt mill. kr til sluttføring av banen fram til Kolsås i Kolsåsbanen Kolsåsbane-prosjektet startet opp i Etter to års anleggsarbeid gjenåpnet strekningen fram til Åsjordet i august 2008, med de tre stasjonene Montebello, Ullernåsen og Åsjordet. Anleggsarbeid på neste parsell til Bjørnsletta og Jar startet i februar 2009, og arbeidet på strekningen videre til Bekkestua startet høsten Bjørnsletta stasjon ble åpnet i august Jar stasjon ble åpnet for trafikk med både T-bane og trikk i desember Reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) for Gjønnes - Haslum ble vedtatt høsten 2010 av kommune styret i Bærum. Den økonomiske styringsrammen, inkludert usikkerhetsavsetning, for Kolsåsbanen fra Oslo grense til Bekkestua er på mill. kr. I 2010 er det rapportert om et mindreforbruk på 155 mill. kr. i forhold til vedtatt kostnadsramme. På bakgrunn av dette sluttet Samferdselsdepartementet seg til i statsbudsjettet for 2011 at strekningen Bekkestua - Gjønnes finansieres innenfor kostnadsrammen for hovedparsellen Jar - Bekkestua. Forventet åpning til Bekkestua er august Kollektivbetjening Fornebu Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har gitt Ruter i oppdrag å utrede ulike løsninger for den fremtidige kollektivbetjeningen av Fornebu. Følgende driftsarter er vurdert: trikk, T-bane, semimetro, superbuss og automatbane. Utredningen ventes å foreligge våren bane til Ahus På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008, ble det igangsatt utredning om en mulig T-baneforlengelse fra Ellingsrud til Akershus universitetssykehus (Ahus) og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i september. Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. Målet er å få forpliktende avtaler om arealbruk langs banen og finansiering av prosjektet.

58 Jar stasjon på Kolsåsbanen åpnet i desember KOSTRA-TAllENE viser LAVE UTgiFTER PR. innbygger Netto driftsutgifter til samferdselsformål viser at Akershus ligger blant de fylkene på Østlandet med de laveste utgiftene pr. innbygger til dette formålet. Rekkefølgen fra «dyreste» til «billigste» fylke er den samme som for 2009, med unntak av Oslo som hadde de høyeste utgiftene i 2009 av fylkene (se figur side 52). Utgiftene er kr kr pr. innbygger for Akershus, mens landsgjennomsnittet lå på kr tallene er hentet fra SSBs publisering av foreløpige KOSTRA-tall pr Nye reviderte tall for 2010 vil bli publisert Klima og miljø Ny klima og energiplan I 2010 har fylkestinget vedtatt Klima- og energiplan Akershus av 22 kommuner i Akershus har ved årsslutt vedtatt klima- og energiplan. Den kommunale klimaplanleggingen er vurdert, og viser at det vil være en utfordring å få i gang interkommunal samhandling i tiltaks fasen. Klimautredninger og samarbeid I 2010 har fylkeskommunen bidratt med finansiering og kompetanse til klimanettverk i Vestregionen og Follorådet. Fylkeskommunen har også avholdt tre klimaog energi relaterte seminarer for kommunene, og utarbeidet en veileder og markedsoversikt for lavutslippskjøretøy. I samarbeid med Ski kommune har Akershus fylkeskommune laget en utredning om markedseffekter av kommunale energipålegg for byggebransjen. Samarbeid med KS og deltakelse i Østlandssamarbeidet og i «Framtidens byer» er videreført. Fylkeskommunen samarbeider også med Oslo kommune gjennom Avfalls rådet for Oslo og Akershus i ulike prosjekter. En regional analyse utarbeides i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (KliF) om relevante landbrukstiltak i Akershus for å nå nasjonale klimamål innen Viktige bidrag fra klima- og miljøfondet Akershus fylkeskommune har opprettet et miljøfond på 32,4 mill. kr med formål å iverksette strakstiltak for å redusere klimagassutslipp. Fylkestinget har i løpet av 2010 disponert fondsmidlene, hvorav 14,7 mill. kr er avsatt til energiomlegging i videregående skoler i Akershus. Dette kommer i tillegg til vårt Enova-samarbeid ( ) som omfatter 13 mill. kwh (13 GWh) energiomlegging ved de videregående skolene. I tillegg er det avsatt 15 mill. kr til en hydrogenfyllestasjon for buss, for oppføring høsten Fyllestasjonen bygges på Rosenholm i Oppegård for fem hydrogenbusser som skal betjene linje 81 A Solli-Sofiemyr. Omtrent samtidig åpnes en av verdens mest avanserte hydrogenfyllestasjoner for bil i Lillestrøm. Stasjonen er delfinansiert av fylkeskommunen over Oslopakke 3.

59 miljøfondet på 32,4 mill. kr har som formål å iverksette strakstiltak for å redusere klimagassutslipp 59 Disse hydrogenprosjektene bidrar til at Oslo regionen er blant de viktigste europeiske regioner for demonstrasjon av hydrogen som energibærer. Midler fra klima og miljøfondet er også brukt til å etablere 40 parkeringsplasser med ca. 50 ladepunkter hvor el-kjøretøy og plug-in hybridbiler er prioritert. Et prosjektsamarbeid med fylkesmannen i Akershus for reduksjon av klimautslipp fra deponier er kommet godt i gang og vil bli gjennomført i Det samme gjelder et informasjonsprosjekt som skal bidra til økt netthandel med biobrenselanlegg. Fylkeskommunens energiforbruk pr. areal synker Det spesifikke energiforbruket er i løpet av 2010 gått ned med 9 kwh/m 2 til 160 kwh/m 2 ved de videregående skolene, og med 14 kwh/m 2 siden Enova-samarbeidet startet. Faktisk forbruk er imidlertid økt med ca. 5,1 mill. kwh fra 2009, en økning på ca. 7,5 prosent. Dette skyldes ca m 2 i økt areal i tillegg til at 2010 var betydelig kaldere enn Energiforbruket i 2010 er imidlertid gått ned med 3,4 mill. kwh når det graddags korrigeres (forbruk justeres mot normal årtemperatur). Driftskurs og opplæring ved skolene har bidratt til bevisstgjøring på eget forbruk. Det ser så langt ut til at tiltakene har hatt god effekt. Ved utgangen av året har 13 skoler fjernvarme/flisfyringsanlegg. Forbruket av fyringsolje har imidlertid økt selv om flere oljefyringsanlegg er erstattet med fjernvarme og flisfyring. Årsaken er at fyringsolje var billigere enn strøm i de kalde periodene vinteren Forbruket ventes å gå ned fra Vannforvaltningen godt i gang Fra 2010 er vannforskriftens andre planperiode igangsatt og gjennomføringsfasen i planperiode 1 startet. I 2010 ble vannregionmyndigheten flyttet fra fylkesmann til fylkeskommune. Fylkesmannen beholder fagmyndigheten, mens hver fylkeskommune har ansvar som prosessmyndighet for vannområdene i sitt fylke. Forvaltningsplanen for Glomma vannregion ble godkjent av regjeringen i juni, og Akershus fylkeskommune er gitt koordinerings- og prosessansvar for Leira og for Bunnefjorden med Årungs- og Gjersjøvassdraget. Fylkes kommunene har et tett samarbeid med vannområdene og Fylkesmannen om tiltaksgjennomføring. I 2010 fikk Akershus fylkeskommune ansvar for seks vannområder. Etter initiativ fra fylkeskommunen er to slått sammen og antallet redusert til fem for planperiode 2. Fra 2010 deltar fylkeskommunen politisk i vannregionens styringsgruppe og i fem av de sju vannområdeutvalgene med areal i Akershus.

60 60 regional UTVIKLINg

61 FAKTA om regional utvikling Sammen med kommunene, næringslivet, statlig forvaltning og frivillige organisasjoner bidrar fylkeskommunen til en bærekraftig samfunnsutvikling i Akershus med vekt på Å sikre gode levekår Et konkurransedyktig næringsliv En velfungerende infrastruktur og tjenestetilbud Den regionale utviklingsrollen utøves gjennom Dialog Samarbeid Partnerskap 61 2,1% ANDEL AV FYLKESKOMMUNENS BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I 2010 (i ,7 prosent)

62 regional utvikling Fylkesplanens handlingsprogram omfatter prosjekter innenfor areal og transport, kompetanse og verdiskaping og folkehelse. Arbeidet med ny regional planstrategi ble igangsatt i august 2008, og har pågått gjennom hele 2009 og Arbeidet med planstrategien skal danne grunnlaget for videre regional planlegging og hva som trengs av planer og strategier. Regional planstrategi vil bli ferdigstilt våren mål og måloppnåelse 2010 Bidra til at innbyggerne blir mer fysisk aktive Aktiv-på-dagtid tilbudet ble økt fra syv til ni kommuner i bidra til økte muligheter for friluftsliv, kultur- og naturopplevelser langs oslofjorden Antall km merket og tilrettelagt kyststi er økt Samordning og forbedring av innsats for frivilligheten i Akershus Frivillighetsmelding for Akershus ble ferdig og vedtatt i Utvikle kompetanse og innovasjon innenfor fornybar energi Satsingen på innovasjon innenfor fornybar energi er styrket og videreutviklet gjennom en rekke samarbeidsprosjekter hvor særlig Kjeller-miljøet står sentralt. Økt verdiskaping gjennom samarbeid Innovasjon gjennom klyngesamarbeid En vesentlig del av fylkeskommunens innsats innen regional innovasjon blir disponert til prosjekter som skjer i samarbeid med Oslo kommune, andre aktører i offentlig og privat sektor i begge fylker og kommunene i Akershus. Samarbeidet blir organisert innenfor rammene av det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus og Handlingsprogram for næring og nyskaping i Akershus. I 2010 har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Oslo regionens klyngesamarbeid for fornybar energi (OREEC) er et hovedprosjekt innenfor dette området og omfatter et bredt partnerskap blant kunnskapsbedrifter og forskningsog utdanningsinstitusjoner. Fylkeskommunen deltar gjennom regionale prosjekter, gjennom «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og gjennom det internasjonale samarbeids prosjektet «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Fylkeskommunen søkte sammen med Oslo kommune om videreføring av det regionale VRI-programmet for perioden Søknaden ble avslått av Forskningsrådet. Det er gitt mulighet for ny søknad for perioden

63 visste du at... Akershus teknologifond gir finansiering til oppstart av nye teknologibedrifter. I samarbeid med bedrifter og forskningsmiljøer satses det på nyskaping innenfor fornybar energi. 63 Regionalt forskningsfond er etablert Formålet med de regionale forskningsfondene er å styrke forskningsinnsatsen gjennom regional forskning og innovasjon. Fondene skal møte FoU-behov i fylkene ved å støtte FoU-prosjekter initiert av private og/eller offentlige virksomheter. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert felles fondsregion som én av totalt syv fondsregioner i Norge. Det er utarbeidet en felles FoU-strategi for Oslo og Akershus som grunnlag for fondets virksomhet. Fylkeskommunen har, etter vedtak i fylkestinget, påtatt seg vertskap for fondets sekretariat. Første utlysning av fondsmidler var med søknadsfrist Det er etablert et fondsstyre som fatter vedtak om støtte og er ansvarlige for at fondet når målene. Akershus fylkeskommune sender i samarbeid med Oslo kommune årlige bestillingsbrev til styret. Organisering av det næringspolitiske samarbeidet i hovedstadsregionen Fylkestinget fattet i utgangen av 2007 vedtak om å vurdere organiseringen av det næringspolitiske samarbeidet i hovedstadsregionen med sikte på hvordan dette kan videreutvikles. Analysearbeidet ble påbegynt i 2008 og fullført i Rapporten «Konkurransedyktig Osloregion» er en bred analyse av det eksisterende regionale samarbeidet med forslag til forbedringer. Rapporten har ligget til grunn for drøftinger mellom fylkeskommunen og Oslo kommune om gjennomføring av endringer i det regionale næringssamarbeidet. Første del av saken ble lagt fram for fylkestinget og Oslo bystyre i desember Det tas sikte på at det legges fram et felles forslag om etablering av et nytt selskap til politisk behandling i Fylkeskommunen har bidratt til gode RAmmebetingelser for næringslivet Etablererveiledning i regionene Den desentraliserte etablererveiledningen i Akershus ble videreført i Delregionene var ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Det ble arrangert etablererkurs innen aktuelle temaer i tillegg til individuell veiledning. Det ble også gjennomført ulike temakurs for etablerere i samarbeid med Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune. Samarbeidet om etablererveiledningen i regionen er styrket bl.a. gjennom felles fagsamlinger. Akershus teknologifond (ATF) Etter vedtak i fylkestinget i 2009 ble Akershus fylkeskommunes næringsfond innlemmet i det nyopprettede Akershus teknologifond med en samlet kapital på 65 mill. kr. Fylkeskommunen og Campus Kjeller gikk sammen om å opprette fondet som skal investere i vekstbedrifter i regionen med

64 64 særlig fokus på kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu. Etter ett års forvaltning skjedde det en betydelig verdiøkning av porteføljen av fondets investeringer. Dette ga grunnlag for å hente inn nye midler til videre verdioppbygging. Det ble derfor gjennomført en emisjon av ny kapital på 150 mill. kr. Kapitalutvidelsen ble foretatt i 2010 i regi av et nyetablert investeringsselskap «Norsk Innovasjonskapital AS» (NIK) hvor ATF blir deleier her på linje med de nye investorene. Tilgangen til ny kapital vil bidra til å utvikle selskapene som næringsfondet har eierskap i. Næringsmelding Vedtaket om igangsetting av arbeid med næringsmelding ble fattet av fylkestinget i desember 2009 i forbindelse med behandlingen av ØP Meldingen ble lagt fram i Hovedinnholdet er status og analyse av næringslivet i regionen, og en redegjørelse for innholdet i og organiseringen av det næringspolitiske arbeidet. Meldingen vil være et kunnskapsgrunnlag for det videre planarbeidet innenfor dette området. Dette vil skje innenfor rammene av regional planstrategi. Innovasjon innenfor fornybar energi Miljø og klima-utfordringen skaper muligheter for innovasjon og nyskaping i næringslivet. I Akershus er det forsknings- og næringsmiljøer som gir betydelige bidrag i forhold til å utvikle ny kunnskap og teknologi for fornybare energiløsninger. Klyngenettverket OREEC (Oslo region renewable energy andenvironment cluster) med utgangspunkt i Lillestrøm-miljøet spiller en hovedrolle i denne sammenheng. Fylkeskommunen er involvert i flere av dette nettverkets prosjekter innenfor fornybare energikilder som sol, vind, vannkraft og hydrogen som energibærer. Samarbeidet om regional innovasjon i Norden er styrket Osloregionen og Mälardalsrådet i Stockholmsregionen har vedtatt å igangsette felles arbeid med mål om å styrke samarbeidet mellom de to hovedstadsregionene. Det er igangsatt en rekke prosjekter med sikte på forbedring av infrastruktur og økt næringssamarbeid. Utvikle gode lokalsamfunn Samarbeid om kommunenes planlegging Som oppfølging av satsingsområdet bomiljø, mangfold og inkludering i utkastet til regional planstrategi har Akershus fylkeskommune igangsatt et by- og tettstedsprosjekt ( ). Prosjektet skal ha fokus på attraktive byer og tett steder. Oppgavene med veiledning av kommunene etter plan- og bygningsloven utføres med hovedvekt på kommuneplannivå gjennom god, tidlig dialog og samhandling om det løpende planarbeidet. 20 kommuneplaner og 13 større reguleringsplaner ble behandlet i fylkesutvalgeti Fylkes kommunen behandlet ytterligere 259 regulering planer administrativt. Fylkesutvalget fremmet fem innsigelser, dvs. 1,9 prosent av behandlede saker. Tema for det årlige plantreffet for planleggere i kommunene var i 2010 bl.a. by- og tettstedsutvikling og areal- og transport-

65 Folkehelsearbeidet i de videregående skolene får gode tilbakemeldinger. Skolene melder at elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. Elevene mener at tilgangen til helsesøster gir trygghet, og de benytter seg i stor grad av tjenesten planlegging. Arbeidet med bedre samhandlingsrutiner mellom regionale myndigheter ble videreført og vil fortsette også i Styrking av det forebyggende arbeidet Ny folkehelselov gir fylkeskommunen nytt ansvar og nye oppgaver kom den nye folkehelseloven (lov nr. 65) som definerte nye oppgaver for fylkeskommunen innen folkehelsearbeidet: å skaffe oversikt over helsetilstanden i fylket å utvikle sin pådriverrolle partnerskapsarbeidet å fremme folkehelse i fylkeskommunens egen virksomhet Denne loven skal erstattes av en ny folkehelselov. Loven har undertittel «Samhandlingsreformen». Fokusområder, forvaltningsansvar og oppgavedeling innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Akershus er en stor del av reformen og vil få betydning for fylkeskommunens rolle i det brede folke helsearbeidet i Akershus. Folkehelsearbeidet har vært og skal forsterkes i forhold til perspektivet «helse i alt vi gjør». Det betyr at ansvaret for og kvaliteten på arbeidet skal være sektorovergripende. Folkehelse skal ikke være helsesektorens ansvar alene, men implementeres som et perspektiv i «alt vi gjør.» Folkehelse var inntil 2010 et prosjektdrevet fagområde med innsatsområder innenfor helseatferd (tobakk, ernæring, fysisk aktivitet). Det har i 2010 vært en viktig oppgave å definere rammene og ansvarsområdene på tvers av forvaltningsnivåer innefor fagområdet. Det har også vært fokus på opplæring og skillet mellom det helsefremmende og det sykdomsforebyggende folkehelsearbeidet. Skillet som i stor grad gjenspeiler forvaltningsansvaret mellom fylke og kommune, men som i praksis gir en vanskelig arbeidsdeling. Kompetanseheving har derfor vært viktig innad i fylket og i møtet med kommunene. Folkehelsearbeidet i Akershus har flere kontaktflater og nettverk. Partnerskap for folkehelse, referansegruppe for folkehelse i Akershus, og ressursgrupper for tobakk, kosthold og fysisk aktivitet. Alle nettverkene har blitt opprettholdt i 2010, og videreutvikling og endring av disse har vært og er i prosess. Endringen handler om temaer som blir diskutert, tilskuddsordninger som blir fordelt og representasjon innad i gruppene. Folkehelsearbeidet i de videregående skolene viser gode tilbakemeldinger. Skolene melder at elevene uttrykker stor tilfredshet ved tilbudet. Elevene føler at tilgangen til helsesøster gir trygghet og at de i stor grad benytter seg av tjenesten. Det er imidlertid for tidlig å si om styrkingen av skolehelsetjenesten har hatt noen direkte innvirkning på mindre frafall og bedre gjennomføring. Likevel mener de fleste skolene at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid med frafallsproblematikken. Folkehelsearbeidet er forankret i plan- og bygningsloven Fylkeskommunen er regional planmyndighet. Den trådte endringer i plan- og bygningsloven i kraft, hvor det ble 65

66 66 tydeligere hva som skal vektlegges i utviklingen av gode lokalsamfunn. Etter 3-1 skal planleggingen bl.a.: legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Dette er retningsgivende for folkehelsearbeidet og utvikling av gode lokalsamfunn etter plan- og bygningsloven i Akershus. Partnerskap for folkehelse i Akershus Fylkeskommunen leder, eller er aktivt deltagende, i flere regionale nettverk og partnerskap for folkehelse. Det viktigste partnerskapet er samarbeidet med kommunene. Arbeidet har i 2010 fokusert på å styrke og konsolidere utviklingsarbeidet innen fysisk aktivitet i kommunene og i regi av frivillige organisasjoner. Det har særlig vært arbeidet med å styrke sosialtjenestens rolle i folkehelsearbeidet, gjennom å fokusere på behovet for fysisk aktivitet for utsatte grupper med behov for tilrettelagt fritid. Utviklingsarbeidet har skjedd i samarbeid med NAV, kommunene og idrettskretsen. Arbeidet med fysisk aktivitet er styrket Fordelingen av spillemidler til kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet utløser store midler i kommunene. Midlene går til anleggsutvikling og tilrettelegging av kulturelle og sosiale arenaer for fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål. Det er utbetalt ca. 60 mill. kr i spillemidler. Til nye anlegg fikk Akershus fylkeskommune i 2010 tildelt 55,6 mill. kr i spillemidler av departementet. Fylket fikk også 4,2 mill. kr til lokale kulturhus. Arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet ble i 2010 videreført gjennom Interreg-prosjektene «Rekreative ruter» og «Tilgjengelig friluftsliv». Turkart Akershus er nå tilgjengelig på nettet (se turkartakershus.no). Kartet er under videreutvikling bl.a. ved å ta i bruk en forbedret plattform for programvare. Akershus fylkeskommune fikk i 2010 overført et betydelig ansvar og oppgaver innen frilufts-, fisk- og viltforvaltning som en konsekvens av Forvaltningsreformen. Det har vært lagt vekt på å få dette implementert i fylkeskommunens ordinære drift. Økt sosial og kulturell aktivitet i lokalsamfunnene De frivillige organisasjonene bidrar til å sikre mangfoldet i samfunnet og gjennomfører en rekke ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et levende lokalsamfunn i kommunene. Fylkeskommunen har i 2010 vært engasjert i planlegging og gjennomføring av mange konferanser for å inspirere og videre formidle kunnskap. I 2010 har det vært arbeidet med å lage en «Frivillighetsmelding» for Akershus. I meldingsarbeidet har det vært en bred deltagelse fra frivillige organisasjoner, kommuner, statlige aktører og ulike forskningsinstitusjoner. Meldingen ble lagt fram og vedtatt høsten Oppfølgingen av den skjer bl.a. gjennom arbeidet med det Europeiske frivillighetsåret Fylkesplanens handlingsprogram I fylkesplanens handlingsprogram er det gitt tilskudd til 15 tiltak for økt fysisk aktivitet, fem kostholdstiltak, fem tobakks- og rusforebyggende tiltak og 12 tiltak for fremming av gode, trivelige og vel tilrettelagte lokalsamfunn (psykisk helse). Akershus fylkeskommune har også fordelt statlige midler til formålene. Flere av prosjektene i handlingsprogrammet hadde mobbing og forebyggende ungdomsarbeid som deltemaer. Barn og unge i folkehelsearbeidet Akershus fylkeskommune støtter Akershus idrettskrets Meridrettsprosjekt/YouMe ( Prosjektet utdanner skoleungdom i 9. og 10. klasse til ungdomsdrevet idrettsskole i idrettslag, og som «aktivitører» av annen ungdom i skolens midttime i samarbeid med skolens ledelse. Fritidsklubbene og ungdomsorganisasjonene skal være rusfrie, og flere regionale samlinger er arrangert med dette som tema. Kjøp av ekstra skolehelsetjenester I økonomiplanen ble det fattet vedtak om å styrke tilbudet om skolehelsetjeneste for elever i videregående opplæring, og det ble bevilget 10 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Dette går til kjøp av skolehelsetjenester i videregående skole fra kommunene. Foreløpige tilbakemeldinger viser at dette er et positivt tiltak. Det er inngått avtaler med alle kommunene i Akershus som har videregående skoler. Arbeidet er godt i gang. Skolehelsetjenesten ved alle de videregående skolene har fått lengre åpningstid og bedre tilgjengelighet. I tillegg jobber skolehelse tjenesten aktivt forebyggende. De skal også være med på å skape gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall. Det meldes tilbake at skolehelsetjenesten har flere besøk enn tidligere, og at de fleste henvendelsene gjelder psykisk helse. Som følge av styrkingen kan elever dermed fanges opp i en tidlig fase, slik at nødvendige tiltak kan settes inn. Styrke hovedstadsregionen internasjonalt Profilering av hovedstadsregionen Økt kjennskap til Osloregionen er et sentralt mål for profileringsarbeidet og en viktig forutsetning for å tiltrekke investeringer og kunnskapsarbeidere. Oslo Teknopol IKS er ansvarlige for internasjonal profilering av hovedstadsregionen. Dette har i 2010 omfattet tre hovedkategorier: Innhold og profileringsmateriell PR og markedsføring Servicekontor og samordning Oslo Teknopol IKS har utviklet websider hvor det er lagt vekt på å presentere de fem prioriterte kunnskapsbaserte næringsmiljøene.

67 67 spillemidler fordeles til kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

68 68 Styrket internasjonalt samarbeid Ny internasjonal strategi ble ferdigstilt og vedtatt av fylkestinget i november. Den reviderte strategien videreutvikler og spisser det internasjonale engasjementet. Prioriterte satsingsområder er næringsutvikling, samferdsel og ungdom, mens geografisk er Skandinavia og Nord-Europa prioritert. En moderne og forbedret jernbaneinfrastruktur innenfor «Det nordiske triangelet» Oslo-Stockholm-København er nødvendig både av hensyn til klima og miljø, og for å styrke regionens konkurranseevne i europeisk og global sammenheng. Dette er en viktig målsetting for arbeidet i strategiske partnerskap som Göteborg-Oslo-samarbeidet og Den skandinaviske arena, samt Interreg-prosjektet «COINCO North» (Corridor of Innovation and Cooperation). Arbeidet med å utvikle samarbeidet mellom Oslo og Stockholm videreføres av Mälardalsrådet og Samarbeidsalliansen Osloregionen, med fokus på et styrket kunnskapsgrunnlag om forbindelsen Oslo-Stockholm. Alle utdanningsvirksomhetene har deltatt i internasjonale prosjekter og er blant landets mest aktive brukere av EUs program for livslang læring. Det internasjonale ungdomsnettverket AFK-ung har et fungerende styre med jevn møteaktivitet, og har arrangert to stormøter for alle videregående skoler i Akershus og sendt representanter til en rekke internasjonale møter og konferanser. Akershus deltar i flere Interreg-program Interreg er EUs program for regional utvikling og samarbeid i Europa. Akershus omfattes av flere Interreg-program og deltar aktivt i gjennomføringen av disse. Dette gjelder Sverige-Norge, Øresund-Kattegat-Skagerak og Østersjø- og Nordsjøprogrammene. I nåværende Interreg-periode deltar ulike aktører fra Akershus i nesten 40 enkeltprosjekter. Prosjektene spenner over et bredt saksfelt som omfatter kultur, næring, naturforvaltning, utdanning og infrastruktur. Her kan nevnes: «Framtidens produksjonsledere innen bygg og anlegg» (Byggskolen), «Rekreative Ruter» (Oslofjordens friluftsråd) og «Kask Inkubator» (Forskningsparken). Kommuner, bedrifter og opplæringsinstitusjoner har gjennom AFK/ORE også fått forbedret tilgang til EU-program og EØS-finansieringsmekanismer gjennom bruk av Osloregionens Europakontor og ulike kompetansehevende tiltak. Regional samordning Fylkeskommunen er den viktigste politiske regionale aktøren, og skal sammen med lokale og regionale aktører arbeide for å realisere nasjonale og regionale mål for samfunnsutviklingen. I forbindelse med dette skal fylkeskommunen iverksette forvaltningsreformen fra 2010 samarbeide med kommuner, stat, fylkeskommuner og andre regionale aktører om regionale mål nedfelt i regionale styringsdokumenter være en god samarbeidspartner og støttespiller for kommunene i rollen som samfunnsutbygger Fra fylkesplan til regional planstrategi Ny plan og bygningslov ble iverksatt fra og legger føringer for kommende fylkesplanlegging som bl.a. gir den regionale planmyndigheten et nytt planverktøy og en annen tilnærming til planprosessene. Høsten 2009 startet Akershus fylkeskommune et arbeid med en regional planstrategi for Akershus. Den regionale planstrategien ble lagt ut til høring høsten 2010 og vedtas våren Den regionale planstrategien bygger på ny plan og bygningslov og har til hensikt å definere det regionale planbehovet for planperioden i samarbeid med kommuner, stat og andre organisasjoner. Den regionale planstrategien erstatter fylkesplanen. I arbeidet med regional planstrategi er eksisterende regionale planer og pågående prosesser gjennomgått og vurdert i forhold til prioriterte innsatsområder. Dette arbeidet har bidratt til en ryddighet i regionale planer og en bevisstgjøring av sammenhengen mellom ulike planer. Oppfølgingen av regional planstrategi vil skje i form av rullering av eksisterende regionale planer og oppstart av nye. Dette arbeidet starter våren Pålagt plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus Regjeringen la høsten 2008 fram Ot.prp. 10 ( ) om gjennomføringen av forvaltningsreformen. For å møte styringsutfordringene i hovedstadsområdet for temaet areal og transport, valgte regjeringen et pålagt plansamarbeid mellom Oslo og Akershus. Siden vinteren 2009 har Miljøverndepartementet ledet arbeidet med utforming av en planstrategi for areal og transport. Målet er å enes om et videre arbeid med en felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Høringsdokumentet vil bli lagt ut våren Nye oppgaver i forvaltningsreformen Forvaltningsreformen innebærer en sterkere regional vektlegging av næringspolitikken, friluftspolitikken, vannforvaltningen, utdanning på mellomnivå og kulturpolitikken. Det blir et tydeligere regionalt ansvar for samferdsel ved at størstedelen av riksveiene overføres til fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune har i 2010 arbeidet med å definere tilnærmingen til nye ansvarsområder og oppgaver. Fylkeskommunen spiller på lag med kommunene om regional utvikling Fylkeskommunen deltar i alle de fire regionrådene i Akershus; Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Vestregionen og Øvre Romerike Utvikling (ØRU). Kommune

69 ne er svært viktige samarbeidsparter for fylkeskommunen i rollen som regional utviklingsaktør. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) ble vedtatt om organisert i mars SNRs satsingsområder er næringsutvikling, areal- og transport (ATP) og høyere utdanning. Klima og miljø skal innarbeides som tema under samtlige innsatsområder. Innen næringsutvikling har det vært god fremdrift av de tre prioriterte nærings prosjektene FEM, INNY og Etablerertjenestene. Når det gjelder høyere utdanning som det tredje satsingsområdet, fusjon mellom høgskolene i Akershus og Oslo, er dette et arbeid som pågår fremdeles. For SNR var 2010 et år preget av mindre aktivitet sammenlignet med tidligere år, og dette skyldes arbeidet med å få på plass ny organisasjon og lav bemanning i sekretariatet. Kultursamarbeidet er videreført i felles prosjekter som «Kunst rett vest», «Vestregionens ungdomssymfonikere» og «Fortellerprosjektet/ IKON». Vestregionen har som målsetning at «Vestregionen skal ha og ta en ledende nasjonal rolle i arbeidet med klima- og energispørsmål». På bakgrunn av dette har Vestregionen iverksatt sin klimasatsing gjennom Klimaprosjektet For kommunene på Øvre Romerike (ØRU) ble det bl.a. i 2010 arbeidet med «Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) fram mot 2020» og «Felles IKT-strategi for kommunene på Øvre Romerike (ØRU) fram mot 2020». Videre ble Samferdselsstrategi for Øvre Romerike sendt ut på høring med frist til januar Forvaltningsreformen i nnebærer en sterkere regional vektlegging av næringspolitikken, friluftspolitikken, vannforvaltningen, utdanning og kulturpolitikken 69 I Follo er gjennomføringen av strategisk næringsplan (SNP) i gang. Arbeidet er organisert som et prosjekt for perioden , og finansieres av kommunene. Flere av prosjektene er godt i gang, men felles er at det er prosjekter som krever tid før de viser konkrete resultater. Strukturen i felles helse- og sosialinstitusjoner som krisesenter, voldsmottak, legevakt og sykehustilhørighet er sentrale oppgaver i denne regionen. Ny struktur for politiet i Follo har også i 2010 vært en sentral sak. I Vestregionen er satsingsområder for perioden: Bærekraft og klima, kunnskapsutvikling og verdiskaping, samfunnsbygging og kultur samt interessepolitikk/regional utvikling. Vestregionen har formalisert felles opptreden i forhold til det nye Vestre Viken helseforetak og samarbeidet om innføring av samhandlingsreformen til et prosjekt. Osloregionen under konsolidering og utvikling Osloregionens hovedmål om å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa er fulgt opp med prosjekter om «Felles, overordnede areal- og transportstrategier» og «Fritt kommunalt tjenestevalg». Felles areal- og transportstrategier ble vedtatt av styret i januar 2008, etter bred oppslutning i høringsrunden hos tilsluttede kommuner og fylkes kommuner. I 2009 ble den fulgt opp med et prosjekt for regional godslogistikk og dette arbeidet har fortsatt i Prosjektet «Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen» ble etablert i 2009 og har til hensikt å etablere et strategisk grunnlag for å håndtere næringspolitiske utfordringer på tvers av de admini strative og politiske grensene i Osloregionen. Prosjektet er videreført i 2010, men foreløpig uten den ønskede progresjon.

70 FAKTA om kultur Kulturområdet omfatter Kunstpolitisk plan, prosjekter, tilskudd, kulturformidling og kulturproduksjon, og kulturminne vern. kultur.akershus dekker formidling og produksjon på kultur området gjennom Den kulturelle skolesekken (Dks), Mmedie fabrikken og Fylkesbiblioteket. Fagforum for Dks er et felles utviklingsforum for alle som jobber med Dks i Akershus. Kulturminnevernet omfatter bl.a arbeid med arkeologi, antikvarisk bygningsvern, tilskudd til fredete og verneverdige bygninger og anlegg og ansvar for forvaltning av nasjonale og regionale kulturminner. 70 2,8% ANDEL AV FYLKESKOMMUNENS BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I 2010 (i ,5 prosent)

71 kultur 71

72 kultur Handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan har bidratt til økt produksjon og formidling av kunst i fylket. Akershus har et stort volum i Den kulturelle skolesekken, med produksjoner innenfor musikk, scenekunst, visuell kunst, film, kulturarv og litteratur. Stor utbyggingsaktivitet i fylket har medført mange arkeologiske registreringsprosjekter også i Det er startet opp et omfattende arbeid med gjennomgang av de eldste fredningene av bygninger og anlegg i Akershus. Arbeidet med Pilegrimsleden har bidratt til økt fokus på kulturarven. 72 mål og måloppnåelse 2010 Alle barn i grunnskolen SKAl gis tilbud gjennom den KUlTURElle SKolESEKKEn Alle elever får tilbud gjennom abonnementsordningen. Alle kommuner er med i ordningen. Handlingsplan for KunSTpolitiSK plan SKAl FERdigSTillES Handlingsprogram for Kunstpolitisk plan ble vedtatt i februar 2010, som har bidratt til nye prosjekter og tiltak innen dans, musikk, kunst og festivaler. 30 av de videregående SKolene SKAl gis tilbud gjennom den KUlTURElle SKolesekken til elever på alle TRinn Alle skoler, inkl. folkehøgskoler, har bestilt og gjennomført tre tilbud pr elev. Alle nyregistrerte AUTomATiSK FREdETE KUlTURminnER gjøres tilgjengelige på nett Kulturnett.akershus har lagt inn nyregistreringer fortløpende. Alle nye registreringer av automatisk fredete kulturminner er tilgjengelige i Askeladden og på kulturminnesok.no. Kunstpolitisk plan Fylkestinget har vedtatt handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan for Akershus i Det har gitt mulighet for å gjennomføre flere tiltak innen produksjon og formidling av kunst og kultur: Bidra til etableringen av Nesoddparken kunst- og kulturnæringssenter på Nesodden. Bidra til etablering av KunstSkansen som vil være det samme for Romerike som Nesoddparken er for Follo. Her produseres kunst av store format og senter for Norsk trekunst er etablert her. Etablere et skrivekurs i Kolben (Oppegård) som et ledd i planen med å opprette skrivekunstlinje ved videregående skoler. I påvente av en positiv avklaring fra Kunnskapsdepartementet (KRD) er det bestemt at det videre arbeidet skal ha fokus på skrivekurs i regi av Norsk barnebokinstitutt. Gjennomføre kunstformidlingsprosjekter gjennom den ambulerende utstillingen Kunst på vandring og bidrag til kunstfestivalene «2000 Lillestrøm» og «Iskunstfestivalen». Bidra til at Oscarsborg festning utvikles som formidlingsarena for musikk og andre kunstneriske uttrykk. OscarsborgOperaen er nå etablert med faste årlige bidrag fra staten og Akershus fylkeskommune. Bidra til utviklingen av prosjektet «Ut i scenekunsten», et tiltak for unge uetablerte dansekunstnere som har fått kunnskap om produksjon, formidling og administrasjon av egen kunst.

73 visste du at... Det ble i 2010 påvist over 160 «nye» automatisk fredete kulturminner i regionen. Av de viktigste opp dagelsene som er gjort, er funn fra et stort antall boplasser fra steinalderen i Follo. Pilegrimsleden over Romerike og gjennom Bærum er merket. 73 Etablering av kompetansesenter for rytmisk musikk med hovedvekt på pop, rock, jazz og verdensmusikk, samt bidra til utvikling av «Ad Astra», et turnetilbud for unge talenter innen klassisk musikk. Etablering av Akershus Kulturnettverk bestående av kultursjefer, kulturhusledere og ledere for kunstprodusenter i Akershus. Kulturvirksomheten I et samspill med kommunene og staten har kultur.akershus hatt fokus rettet mot Den kulturelle skolesekken (Dks), for å styrke kunst- og kulturformidling i grunnskolen, og i videre gående skole. Av større satsinger for øvrig nevnes Kulturtorget 2010 og felles IT- og transportsystemer for bibliotekene i Akershus. Den kulturelle skolesekken høy kvalitet til alle elever Den kulturelle skolesekken (Dks) er en viktig del av produksjons- og formidlingsoppgavene i kultur.akershus. Alle grunnskolene og de videregående skoler i fylket er nå med i ordningen. Fra ble Dks egen avdeling i kultur.akershus med produsenter, turnekonsulenter og administrativt personale i alle ledd. Abonnementsordningen i grunnskolens Dks har vært uforandret i løpet av de første årene med Dks. Oppslutningen fra kommunene er fortsatt stor, og i 2010 økte bestillingen med 7,5 prosent fra året før. Ordningen er i løpet av året evaluert, og et forslag til en ny struktur i ordningen er sendt ut på høring. Endringsforslagene skal sikre at alle elevene i fylket får et likeverdig tilbud, og at forutsigbarhet både i produksjonsarbeidet og økonomien skal bedres. De videregående skolene velger programmer fra en katalog med tilbud fra alle fagområdene. Skolenes interesse for Dks og de mulighetene som ligger i de ulike tilbudene er økende. Samarbeidet med Pilotgalleriet ved Akershus kunstsenter og Akershus Teater er videreført og Rikskonsertenes skolekonsertordning er fortsatt musikkdelen i Dks for grunnskolene, selv om fylket selv står for 75 prosent av leveransen. Pilotprosjekter i handlingsplanen for kunstpolitisk plan er også innlemmet i Dks-tilbudene. Også andre større regionale og nasjonale kulturinstitusjoner er nå en del av tilbudene til videregående skoler, som f. eks Det Norske Teater, Norwegian Wood-festivalen, Shakespeare på Oscarsborg festning og dansefestivalen Coda. Samarbeid med frivillige organisasjoner Aktivitetsmidlene til organisasjonene på ca. 2 mill. kr er videreført i Disse finansierer ulike samarbeidstiltak som Ungdommens kulturmønstring, konserter, teater og kunstaktiviteter i sosiale institusjoner.

74 NøKKElTAll kultur Utlån fylkesbiblioteket *) Endring i utlån fylkesbiblioteket (%) 0,4 4,8 11,0 0,8 8,5 Deltakere ungdommens kulturmønstring Kulturtiltak i institusjoner Konserter Teaterforestillinger Utstillinger *) fra bokbuss 74 NøKKElTAll kultur *) Tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken Skolekonserter: Grunnskole Videregående skole Grunnskole Videregående skole Produksjoner Konserter Publikum Pilotgalleri: Antall utstillingsdager Antall produksjoner Antall deltakende barn Akershus teater: Forestillinger Publikum Film: Arrangementer Publikum Kulturarv: Arrangementer Publikum Litteratur: Arrangementer Publikum *) Fra skoleåret er det også tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken på videregående skole

75 Museer Med utgangspunkt i initiativ fra Kultur- og kirkedepartementet satte fylkeskommunen i i gang en prosess for å slå sammen museene i fylket (konsolideringsprosessen). Arbeidet nærmer seg sluttføring. Forsvarets Flysamling Gardermoen ble konsolidert med Akershusmuseet fra , og Follo museum er konsolidert med virkning fra Det arbeides nå med innfusjonering også av Norsk Landbruksmuseum fra Arbeidet har medført at statens bidrag til museene i fylket har økt fra 9,7 mill. kr i 2007 til 14,9 mill. kr i I samme periode er det fylkeskommunale bidraget økt fra 9,2 mill. kr til 13,3 mill. kr. Visuell kunst I samarbeid med Akershus Kunstsenter er det bevilget midler til gjennomføring av kunstutstillinger og kurs i kunstneriske teknikker i helse- og sosiale institusjoner. Det er også bevilget midler til visning av den internasjonale kunsthåndverk s- ut stillingen Connecting, Iskunstfestivalen og andre kunstformidlingsprosjekter, samt landsdelsutstillingen Østlandsutstillingen. Det er et fast samarbeid med kunstforeningene med gjennomføring av den regionale Romeriksutstillingen. I samarbeid med skolene er det gjennomført tre store kunstprosjekter ved Bjørkelangen, Vestby og Ås videregående skoler. I samarbeid med Akershus kunstsenter er det bevilget midler til gjennomføring av kunstutstillinger og kurs i kunstneriske teknikker i helseog sosiale institusjoner. Nirmal Singh Dhunsi, Masala Painting. Akershus Kunstsenter. Media og film Mediefabrikken Mediefabrikken har fokus på talentutvikling av potensielle filmskapere i Akershus. Antallet henvendelser øker, noe som har sammenheng med samlokaliseringen i Filmparken på Jar. Det har vært avviklet flere kurs og workshops, i tillegg til kveldskurset som går gjennom hele året. Mediefabrikken fikk på slutten av året en tilleggsbevilgning fra Kulturdepartementet på kr , noe som gir Mediefabrikken en total statlig tildeling i 2010 på kr til talentutviklingsprogrammet «Ung Film». Flere av produksjonene fra dette programmet ble utgitt som DVD «Nye folk til film». Arbeidet med etablering av Viken filmsenter AS gikk inn i sluttfasen i 2010 og etableres våren 2011 sammen med Buskerud, Vestfold og Østfold fylkeskommuner. BiblioTEK - med IKT som plattform Fylkesbiblioteket arbeider fortsatt med utvikling av IKTbaserte bibliotektjenester og den vesentligste delen av kommunikasjonen mellom brukere og bibliotek er digital. Biblioteket drifter og administrerer biblioteksystemene for 14 av folke bibliotekene på Romerike og for mange skolebiblio tek. Tjenestene brukes mye og i 2010 registrerte fylkesbiblioteket over 10 millioner forespørsler etter sider i sine internett baserte tjenester. I bibliotekets database er det ca titler til utlån. Biblioteket deler database og samlinger med Skedsmo bibliotek. Fylkesbiblioteket har i løpet av året gjennomført 40 faglige møter, kurs og seminarer for bibliotekarer, lærere og andre interesserte med til sammen deltakere.

76 76 Storgata i Drøbak sentrum. Det er startet opp et arbeid med gjennomgang av de eldste fredningene av bygninger og anlegg i Akershus Fylkesbiblioteket har ansvaret for nettstedet Akershus. kulturnett.no, en felles internettportal til informasjon om kunst- og kulturaktiviteter i Akershus. Her samarbeider biblioteket med Akershusmuseet, Akershus Musikkråd og kulturminnevernet i fylkeskommunen. Arbeid knyttet til prosjektet Bibliotek Nedre Romerike fortsatte og felles dataportal for bibliotekene (Bibliotekrom.no) ble åpnet i februar. Dataportalen hadde forespørsler i Alle bibliotekene i Oslo- og Akershusregionen arbeider nå ut i fra felles Samsøk, felles låneregler og felles transportsystem for å kunne dele og utnytte ressurser best mulig. Som en konsekvens av dette økte fylkesbibliotekets fjernlån i Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus fikk styrket sin bemanning i løpet av året. Dette har medført større aktivitet og bedret tilbud for brukere av senteret. Flere prosjekter under utvikling Det har etter lang tids arbeid ikke lyktes å få til en avtale med Arne Ekelands arving og arbeidet med dette ble avsluttet. Avsetning til etablering av et galleri og innkjøp av Arne Ekelands kunst på 14 mill. kr skal brukes til å finansiere andre kulturtiltak (engangsmidler), bl.a. utvikling av fyr tårn ene Oscarsborg, Henie-Onstad og Eidsvoll Gjenstående beløp til gallerietablering og innkjøp av Arne Ekelands kunst skal stå igjen som søkbare investerings- og prosjektmidler på kultur, og disponeres av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet. Arbeidet med realiseringen av et kombinert visningssted for Follo museums samling av østnorske trebåter og kystkulturmuseum i Vollen i Asker, fortsatte i 2010.

77 Forvalte fylkets kulturarv Saksbehandling Fylkeskommunen har i 2010 behandlet 129 saker etter Kulturminnelovens 9 (arkeologisaker. I tillegg er det gitt råd mv. i en rekke andre saker. Det er foretatt registreringer i 144 saker, i tillegg til at det er gjennomført en rekke befaringer sammen med tiltakshaver, kommuner og andre for å vurdere mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner. Utvidet registrering er foretatt i ca. 15 saker, og 265 saker er behandlet etter Plan- og bygningsloven. Dispensasjon er frarådet i 24 saker. Saksbehandling omfatter i tillegg ca 290 plansaker (kommuneplaner, reguleringsplaner/områderegulering og detaljregulering). Bedre kunnskap om antikvarisk bygningsvern Arbeidet med seminarrekker om praktisk bygningsvern i regi av Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus er videreført. Det er også gitt støtte til kurs i riktig restaurering for håndverkere, et samarbeid mellom bl.a. Follo museum og Verneforeningen i Drøbak. Det er lagt grunnlag for etablering av et bygningsvernsenter på Follo museum. Gjennomgang av fredete bygninger og anlegg Det er startet opp et omfattende arbeid med gjennomgang av de eldste fredningene av bygninger og anlegg i Akershus. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for eierne av slike til å ivareta vår felles kulturarv. Tilskudd til fredete og verneverdige bygninger og anlegg I 2010 formidlet Akershus fylkeskommune statlige tilskudd til privateide fredete bygninger og anlegg for ca. tre mill. kr. I tillegg bevilger fylket egne tilskuddsmidler til istandsetting av bevaringsverdige bygninger på ca. 0,6 mill. kr. Eiere og håndverkere ble gitt tett oppfølging i forbindelse med istandsettingsarbeider. De sparsommelige statlige overføringene til dette arbeidet gjør det nasjonale målet om å nå en tilfredsstillende standard på vedlikeholdet til alle fredete bygninger og anlegg innen 2020 til en stor utfordring. Forvaltning Et stort ansvar for forvaltning av nasjonale og regionale kulturminner Det er utfordrende oppgaver i et fylke med raske endringer og med en verdifull kulturarv og kulturlandskap. Mye av ressursene brukes til saksbehandling etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Det er et prioritert mål å ha en forutsigbar og kvalitetspreget forvaltningspraksis. Kommunene har en sentral rolle som samfunnsplanlegger og plan- og bygningsmyndighet, og har ansvaret for at forvaltningen av kulturminneverdiene skjer på best mulig måte. Fylkeskommunens fagavdeling har en viktig rolle som veileder for kommunenes saksbehandlere og innbyggere. Kulturminnekriminalitet Det er et nasjonalt mål å redusere tapet av kulturminner. Dessverre gjøres det tiltak som medfører skade på vår felles kulturarv. I tilfeller av grov kulturminnekriminalitet har fylkeskommunen politianmeldt slike. I 2010 ble det ilagt bøter på grunn av inngrep i Ridderhaugen i Fet, fylkets nest største gravhaug. I tillegg ble det ilagt bot for skader på bronsealder bergkunst i Frogn kommune. Arkeologiske registreringer og tilrette legging av kulturarven Den arkeologiske feltenhetens arbeid i 2010 Pilegrimsleden over Romerike og gjennom Bærum er merket og tilgjengelig gjennom nettsiden til de nasjonale pilegrim senteret. Arbeidet med Pilegrimsleden har bidratt til økt fokus på kulturarven som verdiskaper gjennom blant annet tilrettelegging for overnattingstilbud. Fylkeskommunens deltagelse i verdiskapningsprosjektet har ført til økt bruk av ledene og overnattingsstedene langs denne ble flere av våre forhistoriske monumenter skiltet. Arbeidet med tilretteleggingen av kulturminner har foregått over hele fylket. Deler av arbeidet er blitt finansiert ved hjelp av tilskudd fra Riksantikvaren. Samarbeidet med design linjen på Høyskolen i Akershus om formidling av fornminner har fortsatt i Det ble i 2010 påvist over 160 «nye» automatisk fredete kulturminner. Av de viktige oppdagelsene som er gjort er funn av et stort antall boplasser fra steinalderen i Follo. Akershus fylkeskommune har gjennom nært samarbeid med Nesodden og Nittedal kommuner bidratt til at arbeidet med å rydde opp i spredte avløpsløsninger ikke har kommet i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Den arkeologiske feltenheten har bistått skogbruksnæring en i samband med hogst i flere tilfeller hvor man har påvist kulturminner. Dette har vært vellykkede prosjekter der miljø kravene i skogbruket er oppfylt i samarbeid mellom skogbruksnæringen og kulturminneforvaltingen. Alle nyregistrerte fornminner blir fortløpende lagt ut på nett sidene til kulturnett.akershus. Nettstedet mitt.kulturminne.no er gjort klart til bruk slik at innsamlingen av opplysninger om alle typer kulturminner rasjonaliseres. Nettstedet gir i tillegg brukerne et eierforhold til kulturminner i sine nærområder. 77

78 78 fellesområder og sentralt STyringsnivå

79 FAKTA om FELLESområder og sentralt STyringsnivå Sentralt styringsnivå omfatter politisk og administrativ ledelse av fylkeskommunen. Sentraladministrasjonen består av toppledelse og tre avdelinger: avdeling for videregående opplæring, avdeling for regional utvikling og administrasjonsavdelingen. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver er å være sekretariat for folkevalgt ledelse, strategisk ledelse overfor fylkes kommunens virksomheter samt ivareta regionale utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. Virksomheten Lønn og regnskap har viktige fellesoppgaver for hele fylkes kommunen. Bygg & Innkjøp ivaretok viktige fellesoppgaver for hele fylkeskommunen t.o.m Fra 2011 er det etablert et nytt eiendomsforetak som vil ivareta fellesoppgavene knyttet til eiendom. 79 5,8% ANDEL AV FYLKESKOMMUNENS BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I 2010 (i ,3 prosent)

80 fellesområder og sentralt styringsnivå 80 Fylkeskommunen har fått ny visjon og nytt verdigrunnlag. Sammen med resultatene fra medarbeiderundersøkelsen gir det et godt grunnlag for å videreutvikle og iverksette arbeidsgiverpolitikken. Datasikkerheten bedres gjennom satsing på utvikling av gode rutiner. En overordnet kommunika sjonsstrategi legger grunnlaget for vår kommunikasjon og informasjon mot brukerne og publikum. mål og måloppnåelse 2010 AKERSHUS fylkeskommune SKAl være en AKTiv ARbeidsgivER med ET godt omdømme Strategi for kompetanseutvikling er ferdig. Introduksjons program for nye ledere er ferdig. Felles visjon og felles verdigrunnlag er utviklet. Medarbeider undersøkelse er gjennomført. Sykefraværet gikk ned fra 7,7 prosent til 5,7 prosent (målet var ned til 6,5 prosent). AKERSHUS fylkeskommune SKAl være En EFFEKTiv og ffleksibel organisasjon som ivaretar oppgavene ETTER forvaltningsreformen Det er arbeidet systematisk for å ivareta oppgavene etter forvaltningsreformen. Felles veiadministrasjon er etablert. Støttefunksjonene er tilpasset nye oppgaver. AKERSHUS fylkeskommune skal drive AKTiv og brukerrettet informasjon og kommunikasjon Nye nettsider på videregående skoler. Visjon, verdier og etikk I 2010 ble en ny visjon og et nytt verdigrunnlag for ansatte i Akershus fylkeskommune utarbeidet og vedtatt. Som ny felles visjon er valgt «Ledende og levende». Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Våre felles verdier er «Profesjonalitet, respekt og åpenhet.» Vår nye visjon og verdigrunnlag er resultatet av en bredt anlagt prosess som omfattet fylkeskommunens virksomheter. Visjonen og verdigrunnlaget utgjør en felles plattform for alle ansatte og skal være med å danne grunnlaget for en god, helsefremmende og lærende virksomhetskultur. De etiske retningslinjene for folkevalgte og ansatte i fylkeskommunen ble lagt til grunn i arbeidet med nye verdier. Medarbeiderundersøkelsen, som ble gjennomført i 2010, viste at fylkeskommunens etiske retningslinjer er godt kjent blant de ansatte, men å bygge en kultur som er preget av åpenhet og høy etisk bevissthet må likevel være en kontinuerlig oppgave. Virksomhetenes arbeid med å implementere ny visjon og nytt verdigrunnlag vil være et ledd i arbeidet med å bygge en slik organisasjonskultur.

81 81 Arbeidsgiverpolitikk Medarbeiderundersøkelsen I mai 2010 gjennomførte Akershus fylkeskommune en medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte. Resultatene gir i hovedsak et svært positivt bilde av fylkeskommunen som arbeidsplass. Sammenlignet med andre fylkeskommuner, som har gjennomført tilsvarende undersøkelse, ligger vi resultatmessig i toppsjiktet. Bildet er noe mer variert på virksomhetsnivå, men sammenlignet med andre fylkeskommuner kommer de videregående skolene i Akershus godt ut. Resultatene viser at Akershus fylkeskommune oppleves av svært mange medarbeidere som en attraktiv arbeidsplass med et godt omdømme. En overveiende andel av våre medarbeidere opplever et godt arbeidsfellesskap med et høyt læringstrykk. Resultatene viser at vi har enkelte forbedrings områder, blant annet innenfor helse, miljø og sikkerhets arbeid (HMS-arbeid) og helsefremmende arbeidsliv. Vi kan også bli bedre på informasjonsflyt og samordning av oppgaver og aktiviteter. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen har sikret et bredt og godt grunnlag for forbedringer og styring på alle nivåer i fylkeskommunen. Virksomhetene utarbeider planer for oppfølgingsarbeidet og rapporterer på måloppnåelse gjennom fylkeskommunens HMS-rapportering og gjennom styringsdialogen med virksomhetene. Satsingsområder i arbeidsgiverpolitikken Akershus fylkeskommune skal være en ledende og levende arbeidsgiver, hvor profesjonalitet, respekt og åpenhet kjennetegner vår evne til å forvalte og utvikle de menneskelige ressursene. Fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk skal samlet bidra til at ledere og medarbeidere daglig kan levere så gode og effektive tjenester som mulig. Innenfor ledelsesutvikling er et nytt introduksjonsprogram for nye topp- og virksomhetsledere utviklet og iverk satt. Introduksjonsprogrammet skal sikre kunnskap og trygg het i lederrollen. Når det gjelder skoleledere, så deltok seks ledere på BIs masterprogram høsten Tilbudet vil bli videreført i lys av rekrutteringsbehov og supplerer tilbudet knyttet til innføring av «Rektor skolen», som faller inn under den nye kompetanseutviklingsstrategien «Kompetanse for kvalitet». Ingen rektorer, men syv assisterende rektorer startet utdanningen sin på «Rektorskolen» høsten En overordnet strategi for kompetanseutvikling ble sluttført i Strategien skal sikre fylkeskommunen god kvalitet på tjenestetilbudet og effektiv bruk av ressursene gjennom å sikre samsvar mellom virksomhetenes kompetansekrav og ansattes kompetanse. Bruk av utviklingssamtaler vil være et sentralt verktøy for målrettet kompetanseutvikling og

82 LedERSTillingER i 2010 Kvinner Menn Totalt Prosent kvinner Prosent menn Virksomhetsledere inkl. rektorer og ledere i sentraladministrasjonen ,5 56,5 Assisterende rektorer og mellomledere i skolene ,7 48,3 KjønnSFordeling i ulike lønnskategorier Kvinner Menn Totalt Prosent av alle kvinner Prosent av alle menn Prosent av alle 82 < ,9 1,6 1, ,1 19,3 27, ,0 51,3 46, ,1 24,0 21, > ,9 3,9 2,7 ToTAlt ,0 100,0 100,0 GjennomsniTTSlønn Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 93,2 93,7 94,3 95,0 95,1 DELTidSAnSATTE Antall ansatte totalt Gj.snittlig stillingsprosent alle ansatte Antall ansatte deltid Andel deltid av totalt antall ansatte Gj.snittlig stillingsprosent blant deltidsansatte Alle , ,7 63,8 Kvinner , ,6 66,1 Menn , ,2 57,1

83 83 utvikling av effektive læringsarenaer. Utvikling av Akershus fylkeskommunes livsfasepolitikk er i sluttfasen. Denne skal, sammen med strategi for rekruttering bidra til å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft. Livsfasepolitikken har som mål å skape åpenhet og aksept for at ulike livsfaser og livssituasjoner innebærer ulike muligheter og begrensninger for å kunne delta i arbeidslivet. Inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser Akershus fylkeskommune skal være en inkluderende arbeidsplass, med fokus på å utvikle et helsefremmende arbeidsmiljø for alle. Etter gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen i 2010 har vi flere indikatorer på om vi lykkes med vår innsats på disse områdene. Sykefraværet i fylkeskommunen ble i 2010 redusert til 5,7 prosent. Målet på 6,5 prosent ble nådd med god margin. Det er fortsatt behov for et systematisk og langsiktig arbeid for å videreføre denne positive utviklingen. Ny samarbeidsavtale på inkluderende arbeidsliv (IA) vil bli inngått i 2011 og vi satser på en revitali sering av IA- arbeidet i fylkes kommunen. Felles for alle satsingsområdene er at resultatene fra medarbeiderundersøkelsen inngår som grunnlag for analyse, prioritering og forbedring av vår innsats på overordnet nivå. Likestilling Fylkeskommunen oppfyller kommunelovens krav til kjønns fordeling i de folkevalgte organene med minimum 40 prosent av begge kjønn. Kjønnsfordelingen blant de ansatte i fylkeskommunen er ca. 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Blant det pedagogiske personalet, som utgjør to tredjedeler av fylkeskommunens ansatte, er kvinneandelen 53 prosent. Andelen kvinnelige ledere har vært stabil de siste årene. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er det en kvinneandel på 43,5 prosent. Blant mellomlederne, det vil i hovedsak si assisterende rektorer og avdelingsledere i videregående skole, er det en liten overvekt av kvinner. Dette gjør at vi kan ha et godt rekrutteringsgrunnlag av kvinner til framtidige virksomhetslederstillinger. Akershus fylkeskommune har en bevisst holdning til likestilling ved rekruttering av ledere, og har dette nedfelt i rekrutteringsveilederen. Kvinners gjennomsnittslønn har nærmet seg menns gjennomsnittlønn hvert eneste år de siste 5-6 årene. Forskjellene i gjennomsnittslønn gjenspeiler i hovedsak at det er klart flere kvinner i yrkeskategorier med lavere lønnsinnplassering. De fleste ansatte i fylkeskommunen følger lønnsstiger innenfor den kommunale hovedtariffavtalen. Dette er med på å sikre lik lønn for likt arbeid. Ved lokale lønnsforhandlinger 2010 var likelønn en klar føring fra de sentrale parter på den lokale potten, og både kvinnelige ledere og svært kvinnedominerte grupper ble prioritert for lokale tillegg. Deltid I arbeidslivet generelt og i kommunal sektor spesielt er andelen deltidsansatte kvinner langt høyere enn tilsvarende for menn. I kommunesektoren som helhet arbeider over 61 prosent av

84 84 kvinnene deltid, mot 33 prosent av mennene. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunesektoren er 80 prosent. Tallene for Akershus fylkeskommune viser at vi både har en betydelig lavere andel deltidsansatte blant kvinnene og en høyere gjennomsnittlig stillingsprosent enn kommune sektoren generelt. Det er få forskjeller i omfanget av deltid mellom de ulike yrkesgruppene i fylkeskommunen. Tallene over inkluderer alle ansatte i fylkeskommunen, også de som frivillig har valgt deltid fordi de for eksempel har delvis omsorgspermisjon. Omfanget av ufrivillig deltid er ikke kartlagt i Akershus fylkeskommune. Det finnes imidlertid ufrivillig deltid blant enkelte lærere med smal undervisnings kompetanse og blant elevassistenter og andre ansatte ved skolene som ikke arbeider i elevenes ferier. Det forsøkes å legge til rette for utvidelse av stilling. I 2010 ble det utarbeidet retningslinjer for å redusere andelen ufrivillige deltidsansatte, med målsetting om at andelen ufrivillig deltidsansatte skal reduseres ved at de blir gjort oppmerksom på fortrinnsrett til utvidelse av stilling. Mangfold og universell utforming På bakgrunn av pilotprosjektet «Universell utforming og inkludering i sentraladministrasjonen og virksomhetene i Galleriet» har fylkeskommunen en målsetning om å øke andelen ikke-vestlige ansatte og ansatte med redusert funksjonsevne. Arbeidet med universell utforming omfatter også tilrettelegging og tilpassing av det fysiske miljøet. Det er et mål for rekrutteringsarbeidet å bidra til mangfold i arbeidsstokken med hensyn til kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå. Dette er innarbeidet i fylkeskommunens rekrutteringsveiledning. For å nå målet er det startet et arbeid med å øke rekrutteringsansvarliges kompetanse og bevissthet for en inkluderende arbeidsgiverpolitikk. Følgende ordlyd er også med i alle stillingsannonser «Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det.» Det er i fylkeskommunen fokus på universell utforming av bygg, og det er utarbeidet en kravspesifikasjon som følges opp ved alle utbyggingsprosjektene til fylkeskommunen, både ved nybygg og rehabilitering. Arbeidet med mangfold og universell utforming vil videreutvikles gjennom utforming av en ny rekrutteringsstrategi, som nå er påbegynt. Forvaltningsreformen I økonomiplanen for 2010 ble det opprettet 11 nye stillinger knyttet til forvaltningsreformen, 7 årsverk innenfor avdeling for regional utvikling, 3,5 årsverk knyttet til administrasjonsavdelingen og 0,5 årsverk knyttet til avdeling for videregående opplæring. De fleste av disse stillingene er nå besatt, men det har vært vanskelig å rekruttere kompetente medarbeidere innenfor samferdsel. Felles veiadmininistrasjon ble etablert ved årsskiftet. Landbruk er drøftet i fylkestinget og det er vedtatt at Hvam videregående skole skal ha ansvaret for kompetansesenteret innen landbruket (Agro-utvikling). Det er opprettet et regionalt forskningsfond med et eget sekre tariat i 2010 som skal forvalte forskningsutviklingsmidler. Forvaltningsreformen stilte krav om bedre statistikk og analyse. Arbeidet med å styrke og utvikle statistikk og analyse innenfor samfunnsutvikling har fått et løft i Arbeidet med å utvikle en web-basert statistikk og ajourføre og utvikle Akershusstatistikken er godt i gang. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Arbeidet med å etablere en felles informasjonssikkerhetspolicy for fylkeskommunen er igangsatt. Første versjon av felles strategi for informasjonssikkerhet og håndbok for informasjonssikkerhet er ferdigstilt. I fase II vil strategi og håndbok følges opp ved å etablere en sikkerhetsorganisasjon, få på plass et internkontrollsystem og et IKT-reglement samt drive informasjonsarbeid og holdningskampanjer. Det ble i 2009/2010 gjort et utredningsarbeid knyttet til kontorstøtteløsninger, der også OpenOffice ble vurdert. Etter en totalvurdering av alternative kontorstøtteløsninger falt valget på Microsoft Office som standard løsning for ansatte og elever i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har fulgt opp det statlige initiativet om å oppnå full bredbåndsdekning for befolkningen ved å være koordinator og prosjektleder for utbygging av bredbånd i 11 kommuner i fylket. Dette prosjektet ble støttet med 11 mill. kr i statlige midler (HØYKOM). Ved utgangen av 2010 hadde 90 prosent av kundene/innbyggerne i prosjektet fått bredbånd. De 10 prosent som gjenstår har vist seg å være teknisk vanskelig å løse, men ulike alternativer vurderes og utbygger har frist til med å få alle bredbåndsforbindelser på plass. I 2010 ble det anskaffet ny felles telefoniløsning for fylkeskommunen. Denne bygger på IP-teknologi og innebærer at intern telefonitrafikk i fylkeskommunen vil gå over datanettet og vil ikke gi samtalekostnader. Denne løsningen skal være ferdig innført i løpet av tre år. Innkjøp I november 2009 og 2010 ble det gjennomført kurs for ansatte som arbeider med innkjøp i de videregående skolene. Kursene ble gjennomført for å kvalitetssikre/heve innkjøpskompetansen, sikre tilstrekkelig kunnskap om rammeavtaler og sentral innkjøpshjelp.

85 akershus fylkeskommunes kommu nikasjons strategi skal bidra til god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen, samarbeids partnere, brukere og publikum 85 Informasjon og kommunikasjon Akershus fylkeskommune har som mål å drive aktiv og brukervennlig kommunikasjon. Alt informasjonsog kommunikasjonsarbeid skal understøtte målet om at vår region skal være et godt sted å bo, arbeide og besøke. Kommunikasjonsstrategi for perioden Ny overordnet kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune ble utarbeidet i 2010 og vedtatt i fylkestinget i februar Kommunikasjonsstrategien er et felles styringsverktøy for å bidra til god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen, samarbeidspartnere, brukere og publikum. Strategien bygger på vår visjon; ledende og levende og verdiene profesjonalitet, respekt og åpenhet. Brukervennlige nettsider Fylkeskommunens nettsted er en viktig informasjonskanal for våre mange og ulike målgrupper. Fylkeskommunes nettsider er også i 2010 belønnet med beste karakter (6 stjerner) av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) for nettsider med god tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Arbeidet med en ny elev- og ansattportal startet i Portalen skal være en moderne og brukervennlig kanal og et effektivt oppslagsverk for alle elever og ansatte i fylkeskommunen. Elev- og ansattportalen lanseres i Bedre dialog med brukerne Fra 2009 har alle fylkestingsmøter blitt overført til web-tv. Brukerne kan på en enkel måte se fylkestingets behandling av politiske saker på Ordningen er godt mottatt og videreføres. I tillegg kan brukerne via www. akershus.no være i dialog og stille spørsmål til fylkesordfører, elevom budet og resepsjonen i Galleriet. Ordningen evalueres i Sosiale medier Sosiale medier endrer våre arbeidsvaner. Deltagelse i sosiale nettverk, samarbeid og utveksling av erfaring og kunnskap er hverdagen for mange kunnskapsmedarbeidere. Fylkeskommunen har i 2010 startet arbeidet med en tilstedeværelse og synlighet på Facebook og Twitter. Proaktiv og åpen mediekontakt Det legges stor vekt på åpenhet og god service i kontakten med pressen. I 2010 er det startet et arbeid med å prioritere økt synlighet på områdene samferdsel, ungdom og videregående opplæring. Sosiale medier benyttes for å sikre god dekning og informasjon om fylkeskommunens aktiviteter. Informasjonsmateriell Fylkeskommunen utarbeider informasjonsmateriell til en rekke målgrupper. Akershus fylkeskommune ble i 2010 belønnet med bronseplass i Farmandprisen for beste årsrapport 2009.

86 86 økonomi

87 innhold økonomi Analyse av hovedtall driftsregnskap...86 Regnskap for programområdene...92 Investeringer...95 Balanse Finansrapport Noter til regnskapet Revisjonsberetning

88 økonomi Akershus fylkeskommune har i 2010 et netto driftsresultat på 603 mill. kr (11,5 prosent av driftsinntektene). Korrigert for avsetninger til bundne fond i 2010 og premieavvik, er resultatet 453 mill. kr (8,8 prosent). Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 331 mill. kr etter avsetninger. Overskuddet består i hovedsak av mindreutgifter på programområdene (ca. 199 mill. kr), merinntekter fra skatt og rammetilskudd (66 mill. kr) samt lavere overført egenkapital til finansiering av investeringer (ca. 71 mill. kr). Fylkeskommunen har investert 634 mill. kr i bygninger og utstyr. Investeringsregnskapet er avsluttet med en udisponert merinntekt på ca. 13 mill. kr fra salg av eiendom. 88 Analyse av hovedtall driftsregnskap Utvikling gjennom året De frie inntektene fra skatt og rammetilskudd ble ca. 66 mill. kr høyere enn budsjettert, etter at det lenge så ut til å bli svikt i skatteinntektene i forhold til budsjett. Den sterke skatteveksten de siste månedene i året hadde i hovedsak sammenheng med utslag av likning/avregning for Også ordinær skatt hadde en sterkere vekst på slutten av året. REALVEKST I DRIFTSUTGIFTER OG DRIFTSINNTEKTER Endring driftsinntekter Endring driftsutgifter Det er relativt store besparelser på programområdene som ikke ble fanget godt nok opp ved rapporteringen pr. 2. tertial. En stor del av besparelsene skyldes at prosjekter og tiltak som var budsjettert i 2010 ikke er fullt ut gjennomført, slik at det gjenstår budsjettmidler som må overføres til neste budsjettår for å fullføre tiltakene. Dette viser at fylkeskommunen har en utfordring med hensyn til å forbedre budsjettering og rapportering Prosent Høye positive resultater Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i 2010 på ca. 437 mill. kr, mens det i 2009 var på ca. 48 mill. kr. Overskuddet på den løpende driften i 2010 skyldes at realveksten i driftsinntekter er på 7,4 prosent, mens realveksten i driftsutgifter er 0,8 prosent (jf. figuren over). Det er merinntekter i forhold til budsjett på ca. 42 mill. kr, mens det er mindreforbruk på programområdene med samlet ca. 199 mill. kr. Netto driftsresultat Det viktigste målet for økonomisk balanse, netto driftsresultat, viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus inntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet må være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntekter brukes som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse.

89 Driftsregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett 2010 Budsjettavvik 2010 Regnskap 2009 Regnskap 2008 Skatt på inntekt og formue , , ,0 36, , ,1 Rammetilskudd , , ,0 29, ,9-860,2 Andre driftsinntekter -882,9-595,9-606,0 287,0-862,9-657,4 Sum driftsinntekter , , ,0 352, , ,7 Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 2 601, , ,8 61, , ,5 Avskrivninger 292,8 0,0 0,0-292,8 205,7 177,6 Andre driftsutgifter 2 214, , ,8-16, , ,3 Sum driftsutgifter 5 109, , ,5-247, , ,4 Brutto driftsresultat 1) -144,7-39,5-267,5 105,2 157,9 154,7 Sum finansinntekter -327,9-315,5-306,3 12,4-341,3-341,9 Sum finansutgifter 162,7 166,0 182,0 3,3 162,1 121,0 Resultat finanstransaksjoner -165,3-149,5-124,3 15,8-179,3-220,9 Motpost avskrivninger -292,8 0,0 0,0 292,8-205,7-177,6 Netto driftsresultat 2) -602,8-189,0-391,8 413,8-227,0-243,8 Sum bruk av avsetninger -283,2-229,3-33,2 53,9-143,6-195,5 Sum avsetninger 555,1 418,3 425,0-136,8 254,0 365,1 Netto interne avsetninger 271,9 189,0 391,8-82,9 110,3 169,6 Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk 3) -330,9 0,0 0,0 330,9-116,7-74,2 1) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) 2) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger) 3) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk = netto driftsresultat netto interne avsetninger 89 Akershus fylkeskommune har i 2010 et netto driftsresultat på ca. 603 mill. kr, som er 11,5 prosent av driftsinntektene. Gjennomsnittlig resultatgrad for fylkeskommunene ligger i 2010 på 8,7 prosent. Korrigert for bundne fondsmidler (fordi eksterne bundne midler «blåser opp» netto driftsresultatet, men korrigeres ved avsetning til fond) og premieavvik, ligger netto driftsresultatet på 453 mill. kr, dvs. 8,6 prosent av driftsinntektene (se figur til høyre). En forklaring på at netto driftsresultat for fylkeskommunene er vesentlig forbedret i forhold til 2009, er at midler til investeringer i fylkesveier ble overført til fylkeskommunene som rammetilskudd. Dette øker de frie inntektene og påvirker netto driftsresultat, mens utgiften kommer til syne som en avsetning fra drift til investeringer, som ikke påvirker netto driftsresultat. En vesentlig del av fylkeskommunens frie inntekter (124 mill. kr) ble budsjettert overført til å finansiere investeringer. I tillegg ble økningen i frie inntekter til fylkesveier på 66 mill. kr vedtatt avsatt til fond Prosent NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad* ) Netto resultatgrad korrigert ** ) *) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. **) Viser netto resultatgrad korrigert for bundne fond og premieavvik. Netto driftsresultatet ligger 253 mill. kr høyere enn budsjettert (korrigert for bundne fondsmidler og premieavvik). Driftsoverskuddet skyldes i tillegg til innsparinger på programområdene og merinntekter fra frie inntekter, at netto finansinntekter er 15,7 mill. kr høyere enn budsjett.

90 NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Prosent -1 Oslo Vestfold Telemark Landsgj.snitt Hedmark Østfold Oppland Buskerud Akershus Netto driftsresultat i KOSTRA KOSTRA-tall viser at Akershus har et høyere driftsresultat enn landsgjennomsnittet og alle de andre fylkeskommunene på Østlandet (11,5 prosent) (se figur til venstre). Landsgjennomsnittet ligger på 8,3 prosent. Overskudd på regnskapet Etter netto avsetninger (utgift) på 271 mill. kr i 2010 framkommer et regnskapsmessig overskudd på 330,9 mill. kr. Overskuddet består av mindreutgifter på programområdene (ca. 199 mill. kr), merinntekter fra skatt og rammetilskudd (ca. 66 mill. kr) og lavere overført egenkapital til finansiering av investeringer (ca. 71 mill. kr). fylkeskommunens inntekter i 2010 Frie inntekter Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd utgjør 78 prosent av fylkeskommunens totale inntekter, som er en økning på 2 prosent i forhold til andelen i Rammetilskuddets andel av inntektene økte med ca. 4 prosent, mens skatteinntektenes andel sank med 1,6 prosent. Dette skyldes at fylkeskommunens overtagelse av riksveier fra 2010 i sin helhet ble finansiert ved økt rammetilskudd. 90 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ble 66 mill. kr høyere enn revidert budsjett, mens mva-kompensasjon fra investeringene ble 17,9 mill. kr lavere enn budsjett. Tilsvarende mindre mva-kompensasjon er også overført fra drift til finansiering av investeringene. Øvrige inntekter 15,8% (17,2%) Rammetilskudd 26,6% (22,7%) FYLKESKOMMUNENS INNTEKTER i 2010 Kapitalinntekter 0,7% (1,1%) Utbytte AE 5,2% (5,7%) Skatteinntekter 51,7% (53,3%) *) tall for driftsinntektenes andeler i 2010 er sammenlignet med tall for regnskapsåret 2009 i parentes. AE = Akershus Energi Skatt og rammetilskudd Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd er fylkes kommunens klart største inntektskilde. De frie inntektenes betydning for finansiering av den løpende virksomheten økte i Skatte- og rammedekningsgraden (andel av driftsut giftene som dekkes av skatt og ramme tilskudd) gikk opp fra ca. 79 til 85,5 prosent. Realveksten i de frie inntektene var vesentlig høyere (11 prosent) enn veksten i driftsutgiftene (0,8 prosent). Veksten i skatteinntektene var 7,9 prosent fra 2009 til 2010, som var ca. 1 prosent høyere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Etter trekk for skatteutjevning ligger skatteinntektene omlag på landsgjennomsnittet. Frie inntekter (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Budsjettavvik 2010 Skatteinntekter , ,0 36,7 Brutto rammetilskudd , ,4 2,2 Trekk inntektsutjevning 373,3 400,0 26,7 Netto rammetilskudd , ,4 28,9 Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd , ,4 65,6 Mva-kompensasjon investeringer -88,5-106,4-17,9 Sum frie inntekter , ,8 47,7

91 Akershus hadde i 2010 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger. Dette utgjør 78 prosent av landsgjennomsnittet utenom Oslo, som er en reduksjon fra 87 prosent i Dette er lavest av alle fylkeskommunene. Reduksjonen skyldes at Akershus fylkeskommune fikk en lav andel av den statlige overføringen til finansiering av de nye fylkesveiene. Mva-kompensasjon fra investeringer Inntekter fra mva-kompensasjon på investeringer er på 88,5 mill. kr i Kompensert merverdiavgift føres i driftsbudsjettet, og størrelsen på inntektene er avhengig av investeringsnivået. Budsjettet ble i løpet av året nedjustert med 40 mill. kr. Inntektene ble likevel ca. 18 mill. kr lavere enn budsjettert på grunn av at byggeproduksjonen ble vesentlig lavere og utsatt i forhold til prognoser. De største avvikene skyldes forsinkelser i utførelsen og uavklart oppgjør for nybygg/ombygging. Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør i 2010 knapt 16 prosent, som er 1,4 prosent lavere andel av inntektene enn i I 2009 fikk fylkes kommunen diverse ekstraordinære inntekter som bortfaller i fra statlig tiltakspakke mot finanskrisen, refusjon fra Statens vegvesen av planmidler og refusjon fra Jernbaneverket av utgifter til Lysaker stasjon. Mva-refusjon knyttet til fylkesveier er derimot 15 mill. kr høyere i 2010 enn i Kapitalinntekter, renteinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør en lavere andel (samlet ca. 1 prosent) av driftsinntektene enn i Fylkeskommunens utgifter i 2010 Den relative fordelingen mellom hovedpostene på utgiftssiden viser små endringer i forhold til Lønn og sosiale utgifter utgjør noe over halvparten av fylkeskommunens driftsutgifter. Tabellen under viser noen nøkkeltall for 2009 og Kjøp av varer/tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 1) 17,5% (17,9%) Kjøp av varer/tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 2) 21% (20,3%) FYLKESKOMMUNENS DRIFTSUTGIFTER I 2010* ) Overføringer 3) 7,5% (7,9%) Lønn og sosiale utgifter 54% (53,9%) *) tall for 2009 i parentes. Lønn og sosiale utgifter: lønninger til egne ansatte, først og fremst innen utdanning. 1) Kjøp av tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon: Viser utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer selv, f.eks. tilskudd til Ruter AS og gjesteelever 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon: driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. 3) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. De samlede driftsutgiftene har økt med ca. 187 mill. kr fra 2009 til Dette er en realvekst på ca. 0,8 prosent. Dersom det korrigeres for at fylkeskommunen har overtatt en stor veiportefølje fra staten i 2010, er det imidlertid en realnedgang i utgiftene på anslagsvis 2 prosent. Både med hensyn til fylkesveier og på andre områder er det aktivitet som har en forskjøvet framdrift i forhold til budsjett. Dette er en vesentlig forklaring på fylkeskommunens høye netto driftsresultat i Lønn og sosiale utgifter har en realvekst på ca. 1,3 prosent. Antall årsverk øker med ca. 20 (0,5 prosent). Innen utdanning har antallet elevplasser flatet ut. Det er dessuten en vridning av aktiviteten i retning av flere elever i studiespesialisering. Antallet pedagogiske årsverk har dermed gått noe ned. Det er imidlertid en økning i sentraladministrasjonen som følge av forvaltningsreformen, i veiledningssentrene som er bygget opp i 2010 og i tannhelsetjenesten. 91 Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd - noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl finansinntekter) (%) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet Skatt og rammedekningsgrad *) 85,5 79,0 Skatt pr. innbygger *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd

92 92 Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon har en realvekst på 4,2 prosent. Med bakgrunn i at størstedelen av utgiftene til fylkesveier, hvor driftsbudsjettet er fordoblet i forhold til 2009, føres på denne utgiftsarten, ville en forventet en høyere vekst dersom aktiviteten hadde vært fullt ut gjennomført i henhold til budsjett. Innenfor utdanning er det reduserte utgifter på denne posten i forhold til Dette skyldes bl.a. reduserte utgifter til gratis læremidler (20 mill. kr) og til elev-pcer (15 mill. kr). Utgiftene til gratis læremidler kan variere mye mellom år fordi det er ulike behov på ulike klassetrinn, og PC-utgiftene i 2009 var høye fordi en var i en startfase med hensyn til å anskaffe PC til alle elever. Utgiftene til vedlikehold er redusert med ca. 10 mill. kr, mens energiutgiftene har økt med ca. 14 mill. kr. pga. kald vinter og høye priser. Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon viser en realnedgang på 1,5 prosent, som først og fremst har sammenheng med nedgang i utgiftene til gjesteelever og lærlingtilskudd. Tilskuddet til Ruter AS, som er den klart største enkeltposten, har en vekst i samsvar med lønns- og pris stigning, m.a.o. ingen realvekst. Transport for funksjonshemmede har en realvekst på nesten 12 prosent. Overføringene har en realnedgang på ca. 6 prosent. Årsaken til dette er at det var en ekstraordinært høy utbetaling av spillemidler i 2009 pga etterslep. Spillemidler er den klart største budsjettposten når det gjelder overføringene. Økt tilskudd til folkehelse og til kulturformål (i sum ca. 5 mill. kr) samt til bredbåndsutbygging (ca. 10 mill. kr) trekker i motsatt retning. Positivt premieavvik og høy reguleringspremie til pensjon Det samlede positive premieavviket var i 2010 på 54 mill. kr, fordelt med 45 mill. kr for Statens Pensjonskasse og 9 mill. kr for Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Årets inntekt knyttet til det positive premieavviket avsettes til et pensjonsreguleringsfond. Inndekking av tidligere års positive premieavvik er utgiftsført med 20 mill. kr, og dekkes ved bruk av dette fondet. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie ble 43 mill. kr, om lag på samme nivå som i Premien ble hovedsakelig dekket av fylkeskommunens innestående premiefond i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. I tillegg er det innbetalt 18,3 mill. kr i ansvarlig kapital til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Akershus fylkeskommune har et eget pensjonspremiefond, som skal dekke opp for uforutsette svingninger i reguleringspremien og i andre pensjonskostnader. Pr. desember 2010 er dette fondet på 39,8 mill. kr. Finans Netto finansinntekter Netto finansinntekter samlet er i ,5 mill. kr høyere enn fjorårsnivået. Dette skyldes at inntektene er noe høyere, mens utgiftene ligger omtrent på samme nivå som i Finansinntektene er på ca. 328 mill. kr inkl. utbytte fra Akershus Energi på 290 mill. kr. Inntektene fra utbytte og plasseringer/innskudd er økt, men rentekompensasjon for skole anlegg er lavere enn i Finansutgifter på 162 mill. kr gjelder renteutgifter, andre finansutgifter og avdrag på fylkeskommunens brutto lånegjeld. Renteutgiftene er ca. 17 mill. kr lavere enn i 2009, vesentlig på grunn av lavere rentenivå, mens avdrag er tilsvarende høyere. Samlet er netto finansinntekter omlag i henhold til revidert budsjett. Budsjettet ble nedjustert med 16 mill. kr, som ble disponert til delvis inndekking av redusert mva-kompensasjon. Netto renteutgifter er ca. 7 mill. kr høyere enn budsjett, mens rentekompensasjon for skoleanlegg er 6,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Avvikene skyldes lavere investeringsutgifter og låneopptak enn prognoser lagt til grunn, og at det ikke er mottatt rentekompensasjon for Vestby videregående skole da sluttrapport ikke er ferdig. Spesifisering av finansposter (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Regnskap 2009 Regnskap 2008 Avvik 2010 budsjett/ regnskap Plasseringer/innskudd -22,3-18,6-24,3 3,8 Utlån AFPK 1) -0,4-0,6-0,5 0,1 Rentekompensasjon skoleanlegg -8,4-12,2-12,9-6,6 Utbytte AE 2) -290,0-285,0-250,0 0,0 Utlån Galleriet AS 3) -6,7-6,7-7,5 0,0 Sum finansinntekter 4) -327,8-323,1-295,2-2,7 Renteutgifter 59,6 77,4 49,0 3,3 Avdragsutgifter 103,0 85,0 66,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter 162,6 162,4 115,0 3,3 Netto finansinntekter -165,2-160,7-180,2 0,6 1) AFPK = Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 2) ae = Akershus Energi 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet. 4) renteinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 2. tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten.

93 Brutto og netto rente- og avdragsbelastning Andelen av driftsinntektene som går til å dekke rente- og avdragsutgiftene har ligget på vel 3 prosent i hele perioden Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 4 prosent i Gjennomsnittet for flytende rente de 5 siste år er vel 4 prosent. De to siste årene har vært en periode med lave markedsrenter, som (i tillegg til etterslep for investeringsutgifter og låneopptak) har bidratt til at rentebelastningen ikke er høyere. Akershus fylkeskommune har en gjeldsbelastning på 38 prosent av driftsinntekter, mens landsgjennomsnittet ligger på ca. 54 prosent. En potensiell gjeldsbelastning på 55 prosent av Akershus fylkeskommunes driftsinntekter med gjennomsnittlig 4 prosent rentenivå, ville økt rente- og avdragsutgifter med rundt 90 mill. kr, med redusert handlingsrom for tjenestenivået. Det bør knyttes målsetting til at gjeldsnivået ikke overstiger en andel av driftsinntekter Prosent BRUTTO OG NETTO RENTE- OG AVDRAGSBELASTNING* ) Netto rente- og avdragsbelastning Netto finansinntekter *) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av totale driftsinntekter (nederste linje i figur). Netto finansinntekter = finansinntekter inkl. utbytte fra Akershus Energi (AE) fratrukket finansutgifter i prosent av totale driftsinntekter (øverste linje i figur). Fondsmidler Disposisjonsfondet er pr på ca. 136 mill. kr, etter at det bl.a. ble satt av 76 mill. kr knyttet til forvaltningsreformen for samferdsel i Av dette er ca. 35 mill. kr vedtatt brukt av fondet til diverse prosjekter i 2010 foreløpig ikke utbetalt. Resterende midler er i henhold til økonomiplan vedtatt disponert. I tillegg er 22,5 mill. kr på klima- og miljøfondet til vedtatte prosjekter foreløpig ikke utbetalt. Fylkeskommunen har udisponerte midler på pensjonspremiefond på 39,8 mill. kr, som er en forutsatt buffer mot usikkerhet i framtidige pensjonskostnader, bl.a. reguleringspremie. Avsatt fond fra premieavvik til dekning av amortisering av premieavvik er 170 mill. kr. 93 Ubundet investeringsfond (til egenfinansiering av investeringer) utgjør pr ca. 82 mill. kr når det korrigeres for et utlån til Oslo Vognselskap AS i 2010 på ca. 18 mill. kr. Av fondet er 68 mill. kr vedtatt disponert til investeringer i 2011 og ca. 14 mill. kr er udisponert. DISPOSISJONSFOND (tall i mill. kr) UDISPONERTE MIDLER Fond - drifts- og investeringsbudsjett: Disposisjonsfond -136,3 Klima- og miljøfond * ) -22,5 Pensjonspremiefond -39,8 Fond til dekning av premieavvik -170,9 SUM -369,5 UBUNDET INVESTERINGSFOND Fond - investeringsbudsjett: Investeringsfond -64,0 SUM -64,0 *) Fondet er vedtatt disponert, men midlene er foreløpig ikke utbetalt.

94 94 Regnskap for programområdene Programområde 1 Sentrale styringsorganer Programområde 1 har en realøkning i netto utgifter på 12,1 prosent i forhold til Realøkningen skyldes nye stillinger i sentraladministrasjonen som følge av forvaltningsreformen, økte fellesutgifter og utgifter av engangskarakter knyttet til implementering av nytt eiendomsforetak. Programområdet har et budsjettmessig mindreforbruk på 26,1 mill. kr. Utgiftene til politisk styring (programkategori 1A) viser en besparelse på ca. 0,4 mill. kr, og følgelig en realnedgang i forhold til Utgiftene til sentraladministrasjonen (programkategori 1B) har en realøkning på ca.15 prosent i forhold til Dette skyldes i det alt vesentlige nye stillinger som følge av forvaltningsreformen. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 12,1 mill. kr hvorav 2,7 mill. kr er knyttet til arkivdepot som skal disponeres over 4 år. Prosjekter innen kopimaskiner, server, IT-investeringer, inventar, IP telefonløsning har et mindreforbruk på ca. 3,3 mill. kr. Dette skyldes at prosjektene ikke er fullført og videreføres i Andre driftsutgifter har et mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Det gjenstår 2,3 mill. kr som skal brukes til å finansiere overlapping av stillinger for å sikre at kompetanse videreføres når seniormedarbeidere går av med pensjon. Det er ikke gitt noen ny bevilgning til dette i Avdelingene videregående opplæring og avdeling for regional utvikling har til sammen et mindreforbruk på 1,4 mill. kr. Disse midlene er forutsatt brukt til ombygging av lokaler i forbindelse med omorganisering. Fellesutgiftene (programkategori 1C) har en realøkning på ca. 12 prosent i forhold til Hovedårsakene er at utgifter til IT-drift, til informasjonstiltak, til tillitsvalgte, til kontingenter og til informasjonstiltak har økt. Når det gjelder IT-drift er oppgaver sentralisert fra virksomhetene uten at tilsvarende midler er trukket inn til finansiering. Fellesutgiftene har et mindreforbruk på 7 mill. kr som i hovedsak skyldes tiltak innen arbeidsgiverpolitikk og HMS som delvis er forskjøvet i tid og hvor mye av aktiviteten vil foregå i Det er et mindreforbruk på 1,6 mill. kr til IT- prosjekter, som vil bli overført til 2011 for å fullføre pågående prosjekter samt å ha beredskap med hensyn til nye prosjekter. Bygg- og innkjøpsvirksomheten (programkategori 1E) er i 2010 preget av at det ble avsatt engangsmidler for å finansiere implementeringen av nytt eiendomsselskap. Dette forklarer realøkningen i utgiftene på 106,5 prosent. Det er et mindreforbruk på 6 mill. kr, som i hovedsak skyldes at ikke alt arbeid ble ferdig i 2010 i forbindelse med implementering av nytt eiendomsselskap. Programområde 2 Utdanning og kompetanse Regnskapet for programområdet viser en samlet besparelse på 94,4 mill. kr i 2010 som utgjør 3,4 prosent av nettobudsjettet. Programområdet har en realnedgang i netto driftsutgifter på 1,1 prosent fra 2009 til Bedre utnyttelse av elev kapasiteten, dreining mot studieforberedende utdanningsprogram og at utgifter til trykte og digitale læremidler er redusert med 20,5 mill. kr i 2010 sammenlignet med 2009, gir lavere elevkostnader. Nedgang i løpende lærekontrakter gir lavere utbetaling i tilskudd til lærebedrifter. I tillegg ble det i 2010 kjøpt elev-pcer for ett årskull, mens det i 2009 ble anskaffet elev-pcer for to årskull. Energikostnadene er økt med 12 mill. kr. Videregående skoler som står for 84 prosent av programområdets netto driftsutgifter, har en realnedgang på 0,4 prosent fra 2009 til Oppfyllingsgraden har økt fra skoleåret til med 1,4 prosentpoeng. I tillegg har det skjedd en vridning til studieforberedende utdanningsprogram på bekostning av yrkesfaglige utdanningsprogram. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i 2010 på kr Realkostnaden er redusert med kr fra 2009 da elevkostnaden var på kr Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 19,5 mill. kr i Tilsvarende var resultatet i 2009 et merforbruk for de videregående skolene på 5 mill. kr. Det var 9 skoler som fikk et negativt avvik mellom netto budsjett og regnskap på mer enn én prosent av netto driftsutgifter, mens det i 2009 var 11 skoler. Det største avviket er på 3,6 prosent av netto budsjett. Det var 10 skoler med besparelse over én prosent mot 12 skoler i Størst prosentvis besparelse fikk Ås, Stabekk og Frogn videregående skoler med mer enn fire prosent av netto budsjett. For flere av de videregående skolene er besparelsen ikke reell, men skyldes overførsel av fylkeskommunale prosjektmidler som i all hovedsak skal disponeres i Til fylkestingets behandling av årsrapporten 2010 vil det bli lagt fram en oversikt med en nærmere omtale av driftsresultatet for den enkelte videregående skole. Sentrale avsetninger opplæring viser en realøkning i utgiftene på 19,3 prosent fra 2009 til 2010 og en besparelse på 17,8 mill. kr i Det er da korrigert for Regjeringens tiltakspakke med 46,6 mill. kr og opplæring ved Sunnaas Sykehus med 13,1 mill. kr i Realøkningen skyldes i hovedsak økte midler til kjøp av opplæringstjenester fra kommuner, og besparelsen er knyttet til vedlikeholdsprosjekter som er startet opp, men ikke blitt fullført i Vel halvparten av budsjettmidlene blir regulert til virksomhetene i løpet av året. Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylker. Regnskapet viser netto driftsutgifter på 3,4 mill. kr i 2010 og en besparelse på 19,9 mill. kr. Mindreforbruket skyldes langt høyere refusjoner fra andre fylkeskommuner og kommuner enn forutsatt i budsjettet. Merinntektene er 9,8 mill. kr. Utgifter til gjesteelever viser en mindre- utgift på 10,1 mill. kr. Sammenlignet med 2009 er det en realnedgang i nettoutgiftene til gjesteelever på 70 prosent.

95 Budsjett og regnskap programområder 1-7 (tall i mill. kr, inkl. interne overføringer) PK/ PO Regnskap Opprinnelig ) budsjett 2010 Revidert budsjett 2010 Regnskap 2010 Forbruk i % Budsjettavvik 2010 Realendr. i % ) 1A Politisk styring 18,6 16,7 16,7 16,3 97,9 0,4-14,9 1B 1C Sentraladministrasjonen og adm.lokaler Fellesutgifter fylkeskommunen 117,1 138,3 158,0 145,9 92,4 12,1 15,3 21,8 28,7 32,1 25,2 78,4 7,0 11,8 1D Kontrollorganer 5,3 5,6 5,6 5,5 98,3 0,1 0,2 1E Bygge- og innkjøpsvirksomheten 6,0 10,3 18,7 12,8 68,2 6,0 106,5 1G Lønn og regnskap 31,9 32,6 33,7 33,0 98,1 0,6 0,3 PO 1 Sentrale styringsorganer 200,7 232,3 264,8 238,8 90,2 26,1 12,1 2A Videregående skoler 2 247, , , ,0 99,2 19,5-0,4 2B Sentrale avsetninger opplæring 89,3 104,6 54,2 36,4 67,1 17,8 19,3 2C Gjesteelever 10,8 37,7 23,3 3,4 14,5 19,9-69,7 2D Skoleskyss 94,8 100,2 100,2 100,1 99,8 0,2 2,2 2E Opplæring i fengsler 0,1-0,2-0,2-0,2 100,5 0,0-354,2 2F Folkehøgskoler 8,8 7,2 7,9 6,5 83,0 1,3-27,9 2G 2H Opplæring i sos.med. institusjoner PP-tjeneste/ oppfølgingstjeneste 43,4 54,7 53,7 52,2 97,3 1,5-10,6 38,1 39,7 45,1 43,9 97,3 1,2 11,4 2I Fagopplæring 160,2 168,3 163,0 153,0 93,9 9,9-4,2 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -1,2 55,9 16,8 11,8 70,6 4, ,6 2K IKT og andre formål 48,7 44,8 43,0 26,9 62,5 16,2-46,5 2L Reserver PO 2 0,0 1,5 1,5 0,0 0,0 1,5-2M Fagskoler 0,0 0,0 8,0 7,6 94,7 0,4 0,0 PO 2 Utdanning og kompetanse 2 740, , , ,6 96,7 94,4-1,1 3B Næring og nyskapning 17,6 18,3 19,2 17,2 89,6 2,0-5,4 3C Folkehelse 36,8 29,1 30,0 26,8 89,3 3,2-29,4 3D Kultur 3,9 85,5 103,7 72,6 70,1 31,0 21,8 3E Overordnet regionalpolitikk 3,5 7,1 7,3 5,2 72,2 2,0 44,3 3F Kulturformidling og produksjon 3) 53,9 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Folkehelse, kultur og næring 115,7 139,9 160,1 121,9 76,1 38,3 2,0 4A Tannhelse 150,0 158,7 164,3 159,1 96,9 5,2 2,8 PO 4 Tannhelse 150,0 158,7 164,3 159,1 96,9 5,2 2,8 7A Transportløyver og transport for funksjonshemmede -1,3 41,6 46,7 45,2 96,8 1,5 14,1 7B Planlegging og utvikling 17,1 4,1 4,6 2,3 50,0 2,3-86,8 7C Kollektivtransport 533,9 550,0 550,0 550,0 100,0 0,0-0,2 7D Transport for funksjonshemmede 4) 39,7 0,0 0,0 0,0-0,0-7E Fylkesveier 154,3 314,5 314,7 283,4 90,1 31,3 77,9 PO 7 Samferdsel og miljø 743,6 910,1 916,0 880,9 96,2 35,1 14,7 95 Totalt programområder , , , ,2 95,4 199,0 2,8 1) regnskap 2009 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2009 til 2010 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,25 prosent. 3) flyttet til PK 3D fra ) flyttet til PK 7A fra 2010

96 96 Skoleskyss viser en realøkning i utgiftene på 2,2 prosent fra 2009 til 2010 og et ubetydelig budsjettavvik i 2010 med et mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Folkehøgskolene har en realnedgang på 1,7 prosent i driftsutgifter og en realøkning i inntekter på 0,3 prosent medregnet driftstilskuddet fra staten. Netto realnedgang er på 27,9 prosent og skyldes at folkehøgskolene i hovedsak er finansiert av statstilskudd og elevbetaling. Regnskapsresultatet viser en besparelse på 1,1 mill. kr på Follo folkehøgskole og en besparelse på 0,2 mill. kr på Romerike folkehøgskole. Follo folkehøgskole hadde skoleåret færre elever enn kapasiteten ved skolen. Skolen vil få et lavere tilskudd fra staten i årene som kommer. Dette følger av tilskuddskriteriene som i hovedsak er basert på et gjennomsnitt av tidligere års elevtall. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner omfatter opplæring ved Bråten, Østbytunet, Solberg, og Sunnaas. Realnedgangen har vært på 10,6 prosent fra 2009 til Dette skyldes reduserte utgifter til opplæringen ved Sunnas sykehus på omlag 4,9 mill. kr. Undervisningen er fra høsten 2010 organisert under Nesodden videregående skole. Opplæringen ved Sunnaas har vært drevet av sykehuset med tilskudd fra fylkeskommunen fra Skolene har til sammen en besparelse på 1,5 mill. kr. Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste fikk en realøkning fra 2009 til 2010 på 11,4 prosent i netto driftsutgifter. Besparelsen på 1,2 mill. kr skyldes bevilgede midler til prosjekter som ikke er avsluttet og videreføres i 2011, og vakanser. Tjenesten drev et omfattende forsøks- og utviklingsarbeid, organisert som prosjekter. I 2009 utgjorde ubrukte prosjektmidler 12,7 mill. kr. Disse midlene ble ikke videreført i I 2010 inngår pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten i veiledningssentrene som er etablert i tre regioner. I den forbindelse ble kontorene styrket med økte ressurser og fikk økt budsjettene. Fagopplæringen fikk en realnedgang på 4,2 prosent i netto driftsutgifter fra 2009 til Denne nedgangen skyldes i hovedsak færre løpende kontrakter som gir et lavere utbetalt tilskudd til lærebedrifter i Økte satser som følge av Regjeringens tiltakspakke i 2009, med et økt tilskuddsbeløp pr. lærling, er videreført i Fagopplæringskontoret ble omorganisert i 2010 og inngår som en del av Avdeling for videregående opplæring fra høsten Midler til driften av fagopplæringskontoret for resten av regnskapsåret 2010 ble regulert over til programområde 1 Sentrale styringsorganer. Forsøks- og utviklingsarbeid fikk et netto regnskapsresultat på 11,8 mill. kr i Av et opprinnelig budsjett på 55,9 mill. er 39,1 mill. kr fordelt ut på virksomhetene gjennom budsjettreguleringer i De resterende midler er brukt sentralt og 12,5 mill. kr er avsatt på bundet fond og blir disponert i IKT og andre formål fikk en realnedgang på 46,5 prosent fra 2009 til 2010 og en besparelse på 16,2 mill. kr, som skyldes innkjøp av et lavere antall elev-pcer og lavere yrkesskadeforsikring. I 2009 ble det anskaffet PC til elever på alle trinn for å oppfylle målet om bærbar PC til alle elever. I 2010 ble det bare innkjøpt PCer til første trinn. Utgifter til kjøp av elev-pcer var i 2009 på 44,4 ekskl. mva. Tilsvarende utgift er i 2010 redusert til 27,1 mill. kr. Regnskapsresultatet viser en besparelse på 5,4 mill. kr i Når det gjelder merverdiavgift på elev- PCer har det skjedd en endring ved at skattedirektoratet har bestemt at anskaffelser av elev-pcer følger reglene om kompensasjon av merverdiavgift. Dette medfører at fylkeskommunen beholder hele egenandelen fra elevene og ikke innbetaler merverdiavgift for denne inntekten. Samtidig er innbetaling av egenandel fra elevene økt ved at elever på alle trinn betaler i Elevandelen har økt til 17,1 mill. kr i 2010 fra 11,7 mill. kr i Utgiftene til premie for yrkesskadeforsikring er lavere enn budsjettert og får et mindreforbruk på 4,8 mill. kr. Programområde 3 Folkehelse, kultur og næring Det er ved årsavslutningen et regnskapsført mindreforbruk på i alt 38,3 mill. kr. Hovedtyngden av dette er ubrukte prosjekt midler til Oslofjorden Trebåtsamling (26 mill. kr), som skal overføres til Mindreforbruket ellers er knyttet til ca. 3 mill. kr som overføres til frivillighetsåret og statistikkarbeid, samt andre prosjekter innenfor folkehelsearbeidet, der kontrakter er inngått og tilsagn om midler er gitt. Innenfor kulturminnevern er det 1 mill. kr i udisponerte midler. Ca. 0,8 mill. kr av dette går til bokprosjekt og andre allerede avtalte prosjekter. Besparelser på ca. 2 mill. kr på nær ings utvikling overføres til Innovasjon Norge etter tilsagn, og til andre avtalte prosjekter. 1,8 mill. kr på regionalt og internasjonalt samarbeid overføres til bruk i For kulturvirksomheten viser regnskapet en besparelse på ca. 4 mill. kr. Disse midlene overføres til 2011 hovedsakelig til avtalte prosjekter i Den kulturelle skolesekken og fylkesbib lioteket. Programområde 4 Tannhelse Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 2,8 prosent fra 2009 til Opprinnelig budsjett for 2010 er tilført 4,5 mill. kr som ubrukte driftsmidler fra 2009 og 2,6 mill. kr i ubrukte midler fra kapitalbudsjett utstyr. I tillegg er budsjettet tilført 0,5 mill. kr til seniortiltak. 2 mill. kr er omdisponert fra drift til investering. Regulert budsjett 2010 utgjør 164,3 mill. kr. Regnskapet for 2010 viser en besparelse på 5,2 mill. kr i forhold til budsjett. Overføring fra kapitalbudsjett utstyr utgjør 2,6 mill. kr av dette. 0,7 mill. kr av ubrukte midler var forutsatt brukt til utkjøp av leiekontrakt i 2010, hvilket ikke har latt seg gjennomføre. Øvrig besparelse skyldes i hovedsak mindre bruk av lønn og økte inntekter i forhold til budsjett. Resultatet gjelder for ordinær drift av tannhelsetjenesten etter overføring til bundet fond. Brutto driftsutgifter utgjør 182,9 mill. kr og driftsinntektene 23,4 mill. kr. Akershus har koordineringsansvar for et samarbeidsprosjekt mellom landets fylkestannleger om utvikling av felles IKTløsninger. Prosjektet er finansiert ved eksterne midler, inklusiv et mindre tilskudd fra hver fylkeskommune. Ved utgangen

97 av 2010 står prosjektet med 3,7 mill. kr i ubrukte midler. Disse er ført til bundet fond og videreføres som øremerkede midler i Programområde 7 Samferdsel og miljø Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 14,7 prosent fra 2009 til Hovedårsaken er overtagelsen av nye fylkesveier. Regnskapet viser et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 35,1 mill. kr. Transportløyver kreves utstedt til all yrkestransport med motorvogn eller fartøy. Fylkeskommunen fikk en mindreinntekt i forhold til budsjett på 0,2 mill. kr. i Tilskudd til TT-transport (transport for funksjonshemmede) fikk en realøkning på 14,1 prosent fra 2009 til Tjenesten hadde et totalt forbruk på 45,6 mill. kr, hvorav 5 mill. kr var midler overført fra Tjenesten hadde et mindreforbruk på 1,7 mill. kr. Det er vanskelig å utgiftsberegne tjenesten, da det er stor variasjon og usikkerhet knyttet til brukernes forbruksmønster gjennom året, spesielt i forhold til «julemånedene». Mindreforbruket overføres til bruk i Planlegging og utvikling omfatter prosjekter innen areal- og transportplanlegging, fylkesplanlegging og miljø. Programkategorien fikk et avvik på 2,3 mill. kr i Kollektivtransport: Ruter AS fikk en reell videreføring av sitt driftstilskudd. Ruters driftsresultat framkommer ikke i fylkeskommunens regnskap. Ruter AS sitt årsresultat ble på 2,9 mill. kr. Resultatet til datterselskapet Konsentra, som driver spesialskyss, ble et overskudd på 3,7 mill. kr. Fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveier, samt trafikksikkerhetstiltak) hadde en realøkning på 78 prosent som følge av økte rammer knyttet til overtagelse av nye fylkesveier fra 1. januar Regnskapet for 2010 hadde et mindreforbruk på 31,3 mill. kr. Investeringer Høy investeringsaktivitet Investeringsregnskapet er gjort opp med en udisponert merinntekt på 12,8 mill. kr. Dette skyldes ikke-budsjettert salg av eiendommer i Investeringer i anleggsmidler i 2010 er på 654 mill. kr. Herav utgjør egenkapitaltilskudd til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 18,9 mill. kr. Investeringsutgifter i bygninger, anlegg og utstyr ligger på 635 mill. kr, som er 96 mill. kr høyere enn fjoråret. 97 Investeringsregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett 2010 Akkumulert budsjettavvik Regnskap 2009 Regnskap 2008 Sentrale styringsorganer 4,5 4,7 4,0 5,8 5,7 5,2 Utdanning og kompetanse 358,2 358,3 345,0 738,5 419,1 415,8 Folkehelse, kultur og næring 13,9 20,3 17,0 31,6 18,0 20,6 Investeringer, felles 5,1 0,0 0,0 0,0 0,8 5,9 Samferdsel og miljø 251,6 251,6 172,0 28,3 95,2 150,4 Tannhelse 1,9 1,9 3,0 1,9 0,0 0,0 Finansiering av investeringer og avsetninger 18,9 18,9 0,5 18,9 0,1 0,0 Sum investeringer i anleggsmidler 654,1 655,7 541,5 825,0 538,9 597,9 Utlån og forskutteringer 144,0 144,0 10,0 0,0 106,0 10,0 Avdrag på lån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 17,9 Avsetninger 118,4 118,4 0,0 0,0 55,9 30,4 Årets finansieringsbehov 916,5 918,1 551,5 825,0 700,8 656,2 Finansiering Bruk av lånemidler -314,6-314,6-207,0-705,1-409,3-375,5 Inntekter fra salg av anleggsmidler -26,5-16,8-95,0 0,0-137,7-51,3 Tilskudd til investeringer -53,0-51,5 0,0 0,0-0,1-14,2 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -128,2-128,2 0,0 0,0-43,6-1,1 Andre inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-1,3 Sum ekstern finansiering -522,3-511,1-302,0-705,1-590,8-443,4 Overført fra driftsregnskapet -143,5-143,5-249,0-49,6-58,8-133,8 Bruk av avsetninger -263,5-263,5-0,5-25,7-148,1-80,5 Bruk av avsetninger - «Tiltakspakka 2009» -23,8 Sum finansiering -929,3-918,1-551,5-804,2-797,7-657,7 Udekket / Udisponert -12,8 0,0 0,0 20,8-96,9-1,5

98 98 Investeringer innen utdanning utgjør 358 mill. kr (ca. 54 prosent), mens investeringer i fylkesveier er på 252 mill. kr (ca. 38,5 prosent). Posten utlån og forskutteringer inneholder 144 mill. kr i utlån til Oslo Vognselskap AS for kjøp av vogner på Kolsåsbanen. I fylkestingsak 24/08 ble det vedtatt å bruke 240 mill. kr fra Oslopakke 2 til dette formålet. Finansieringen skal tilbakebetales over 30 år fra den dato Akershus fylkeskommune, ved Ruter AS, har satt materiellet i drift, dvs. ca. medio Avsetninger på ca. 118 mill. kr framkommer ved at det er avsatt 51,3 mill. kr i investeringsmidler til bundne fond og 67 mill. kr til ubundet investeringsfond (herav 58 mill. kr vedtatt brukt i 2011). De bundne midlene er statlig bevilgning til prosjekter på de riksveiene fylkeskommunen har overtatt og som ikke var fullført pr Fylkeskommunen har disponert disse midlene i budsjettet for Det har de siste årene vært et betydelig etterslep mellom bevilgninger og regnskapsførte beløp til investeringer, som pr. utgangen av 2010 utgjorde omlag 829 mill. kr. Investeringsoversikten over viser at det ikke er avvik mellom budsjett og regnskap i Dette skyldes at Kommunal- og regionaldepartementet har foretatt prinsippendring når det gjelder reglene i kommunelov/regnskapsforskrifter for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet f.o.m Dette innebærer at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av utgiftene til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene, må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. Regulering av investeringsbudsjettet for ubrukte bevilgninger (som skal budsjetteres på nytt i 2011), ble foretatt på slutten av 2010, slik at budsjett og regnskap ikke har avvik. Fra 2011 vil regulering bli foretatt i tilknytning til tertialrapporter, slik at prognoseavvik i forhold til dette vil framkomme ved årsslutt. Figuren over viser investeringene i Akershus fylkeskommune de siste fem år, og hvordan disse fordeler seg pr. formål INVESTERINGER SISTE 5 ÅR* ) Andre Samferdsel Folkehelse, kultur og næring Utdanning *) Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er 633,3 mill. kr i 2010 (94,4 mill. kr mer enn i 2009). Prosentandel: utdanning 56,6%, folkehelse, kultur og næring 2,2%, samferdsel 39,7%, andre 1,5%. Finansiering Lån på 314,5 mill. kr i 2010 utgjør 49,5 prosent av finansieringen. Inntekter fra salg av eiendom er brutto 26,5 mill. kr i 2010, og statlig tilskudd til investeringer (samferdsel) 53 mill. kr. «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på 128,2 mill. kr gjelder refusjoner vedrørende fylkesveianlegg. Det er overført 143,5 mill. kr fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer, herav er 88,5 mill. kr mva-kompensasjon fra investeringer. Finansiering ved «bruk av avsetninger» gjelder bruk av Oslopakke 2-midler for utlån til Oslo Vognselskap AS på 144 mill. kr, 20,9 mill. kr fra midler avsatt til finansiering av «tiltakspakka» og ca. 96 mill. kr fra bruk av fjorårets overskudd på investeringsregnskapet (salg av eiendom). 2010

99 Høy egenkapitalandel Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg og eiendom finansiert med henholdsvis egenkapital (inkl. investeringstilskudd) og lån i (prosent). Tabellen viser at Akershus fylkeskommune over tid har hatt en relativt høy egenfinansiering av sine investeringer. I 2010 er egenkapitalen ca. 210 mill. kr (ekskl. tilskudd til investeringer 128 mill. kr og utlån til Oslo Vognselskap 144 mill. kr), som består av 143,5 mill. kr overført fra driftsregnskapet (inkl. mva-kompensasjon) og ca. 67 mill. kr fra avsatte fondsmidler. prosentandeler Egenkapitalandel 68,0 65,0 37,0 24,0 50,5 Låneandel 32,0 35,0 63,0 76,0 49,5 Investeringer på programområdene PO 1 Sentrale styringsorganer A B Prosjekt nr Prosjektnavn (tall i mill. kr) Totalt budsjett (inkl reg) Forbruk i 2010 Bevilgning t.o.m Totalt medgått t.o.m Rest (kol A - B) Kommentarer Galleriet, utbygging del 2 2,5 0,9 2,5 0,9 1,6 Når det gjelder ombygging og vedlikehold av administrasjonslokalene i Galleriet er det stadig mindre tilpasninger og ombygginger som gjennom føres. 99 Sum omtalte prosjekter 2,5 0,9 2,5 0,9 1,6 Programområde 1 Sentrale styringsorganer Det er utgiftsført investeringer på til sammen 0,9 mill. kr på dette programområdet i Disse midlene er brukt til bygningsmessige arbeider, møbler/kontorutstyr og kjøkkenutstyr. Det er satt av midler til universell utforming.

100 PO 2 Utdanning og kompetanse A B Prosjekt nr 12290/ Prosjektnavn*) (tall i mill. kr) Vestby vgs - ombygging og byggfag utvidelse **) Revidert kostnadsramme Forbruk i 2010 Bevilgning t.o.m Totalt medgått t.o.m Rest (kol A - B) 314,0 26,2 314,0 246,0 68,0 Kommentarer Byggearbeidene er overtatt. Det er tvist om sluttoppgjøret med entreprenørene. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme Ski vgs - lærerarbeidsplasser/møterom 23,8 4,3 23,8 4,8 19,0 Byggearbeider er igangsatt og forventes avsluttet sommeren Ski vgs - inneklima 66,5 0,0 66,5 0,2 66,3 Prosjektering og gjennomføring pågår. Omfanget av arbeidet må tilpasses innspill i forbindelse med prosjek tering av lærerarbeidsplasser og møterom i prosjekt Rud vgs - byggfag i vestregionen 74,7 4,2 26,4 4,7 21,7 Byggearbeidene er igangsatt og forventes ferdigstilt i Dønski vgs - tak og fasader 25,0 16,7 25,0 18,9 6,1 Byggearbeider ble overtatt i august Restmidler er tilbakeført investeringsreserven og blir benyttet til ombygging av administrasjon og tilrettelagt opplæring Nesbru vgs - byggfag i vestregionen 35,5 2,8 13,6 3,5 10,1 Byggearbeidene er igangsatt og forventes ferdigstilt i Bjørkelangen vgs - nybygg 108,9 75,0 108,9 98,9 10,0 Byggearbeidene er overtatt. Det er tvist om sluttoppgjøret med entreprenørene. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme Skedsmo vgs - idrettshall 25,0 0,2 25,0 0,2 24,8 Skedsmo kommune har vedtatt å bidra med en andel til idrettshallen. Arbeidet med utarbeidelse av nytt konkurransegrunnlag pågår og vil bli sendt ut våren Skedsmo vgs - oppgradering av ventilasjon 81,3 9,8 81,3 10,6 70,7 Konkurransegrunnlag for innhenting av tilbud fra entreprenørene er klart. Byggestart er våren / Bjertnes vgs - påbygg og lærerarbeidsplasser 85,8 32,3 85,8 63,5 22,3 Byggearbeidene er overtatt. Det er tvist om sluttoppgjøret med entreprenøren. Retts megling vil bli gjennomført i februar Kostnadene er pr. dd innenfor godkjent kostnadsramme Strømmen vgs - ombygging av fellesarealer 30,0 0,1 30,0 0,8 29,2 Det er utarbeidet et forprosjekt for ombygging av kroppsøvingsarealene når de frigjøres og gjennomføring av arbeidene er bestilt. Igang setting av arbeidene er avhengig av å få frigjort eksisterende kroppsøvingsarealer Strømmen vgs - idrettshall 37,2 2,8 37,2 3,1 34,1 Byggearbeidene er igangsatt og forventet ferdigstillelse er oktober Hvam vgs - ridehall Hvam vgs - golfbane 16,7 0,4 16,7 1,8 14,9 13,3 1,7 13,3 1,9 11,4 Sum omtalte prosjekter 937,7 176,5 867,5 458,9 408,6 Fylkestinget har besluttet at byggeprosjektet skal gjennomføres i regi av Hvam vgs. Detaljprosjektering pågår og byggestart er forventet sommeren *) vgs = videregående skole **) Deler av tvisten med prosjekteringsgruppen som omhandler varslingsreglene har vært behandlet i Høyesterett. Fylkeskommunens anke ble ikke tatt til følge og lagmannsrettens dom opprettholdes. Det er fortsatt tvist om sluttoppgjørene med entreprenørene og det er berammet både rettsmegling og hovedforhandlinger i forbindelse med enkelte deler av kravene. Estimerte krav fra entreprenørene ligger fortsatt inne i Agresso. Før sluttoppgjørene er ferdig behandlet er det fortsatt stor usikkerhet om den endelige prosjektkostnaden. Forventet prosjektkostnad ligger i dag innenfor godkjent kostnadsramme.

101 Det har i løpet av året blitt utført ombyggingsarbeider på Bjertnes og Bjørkelangen videregående skoler. Ved Bjørkelangen videregående skole er nybygg med auditorium, teorirom, grupperom, lærerarbeidsplasser og administrasjonslokaler ferdigstilt. I tillegg er det utført ombyggingsarbeider på naturfagsavdelingen og helse- og sosialfag-avdelingen. Ved Bjertnes videregående skole er arbeidet med påbygg og lærerarbeidsplasser ferdigstilt, men det pågår fortsatt mindre ombyggingsarbeider. I forbindelse med ny Jessheim videregående skole pågår reguleringsplanarbeid. Oppstart programmering vil starte når reguleringsplan foreligger. Byggearbeider pågår for nybygg for lærerarbeidsplasser og møterom på Ski videregående skole, og nye kroppsøvingslokaler på Strømmen videregående skole. Forprosjektet for 9-hulls golfbane på Hvam videregående skole er ferdig innenfor en kostnadsramme på 13,3 mill. kr. Ridehall på Hvam videregående skole er vedtatt videreført innenfor en kostnadsramme på 16,7 mill. kr. Byggeprogram er vedtatt for et nybygg for tilrettelagt opplæring ved Bleiker videregående skole. Det er også vedtatt bygge program for nybygg for byggfag ved Nesbru og Rud videre gående skole. Videre er det vedtatt å bygge auditorium ved Dønski videregående skole. Programområde 3 Tannhelse Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse/oppgradering av eldre klinikker. I 2010 er det medgått 13 mill. kr i investeringsutgifter. Ved utgangen av året står 8,2 mill. kr som udisponert investeringsreserve på samlekonto tannklinikker. Lillestrøm tannklinikk er innredet i leide lokaler, og var på det nærmeste ferdig ved utgangen av året. Det er forventet et merforbruk på 1 mill. kr i forhold til budsjettrammen på 15 mill. kr. Beløpet er forutsatt dekket inn fra samlekonto tannklinikker. Klinikken erstatter Fjellhamar og Rælingen tannklinikker, som ble nedlagt ved årsskiftet. Vestby tannklinikk er utvidet med ett behandlingsrom ved ombygging innenfor eksisterende areal. Oppegård tannklinikk er ombygd etter avvikling av kjeveortopedisk avdeling. Nannestad tannklinikk er opprustet, bl.a. med nytt ventilasjonsanlegg. Programområde 4 Kultur I fylkestingsak 103/10 ble det vedtatt å avslutte arbeidet med etablering av et visningssted for Arne Ekelands kunst i denne formen. Deler av avsatte midler, i alt 9,2 mill. kr, er vedtatt omdisponert til andre tiltak under Kultur. Gjenstående midler skal etter samme vedtak stå igjen som søkbare investerings-/ prosjektmidler på kultur, til disposisjon for hoved utvalget for Kultur, folkehelse og frivillighet. Programområde 7 Samferdsel I samferdselssektoren er det i hovedsak investert i trafikksikkerhetstiltak og i gang- og sykkelveier, jf. tabellen neste side. Investeringsrammene for 2010 er ikke fullt ut brukt. Ved inngangen til 2010 var det 18 mill. kr i ubrukte investeringsrammer fra tidligere budsjettår knyttet til fylkesveier. Ved utgangen av 2009 er de ubrukte rammene økt, slik at det nå gjenstår ca. 69 mill. kr. Mindreforbruket skyldes forsinkelser og utsettelse av prosjekter i PO 3 Tannhelse A B Prosjekt nr Prosjektnavn*) (tall i mill. kr) Vestby tannklinikk - ombygging Nannestad tannklinikk - ombygging Oppegård tannklinikk - ombygging Totalt budsjett (inkl reg) Forbruk i 2010 Bevilgning t.o.m Totalt medgått t.o.m Rest (kol A - B) Kommentarer 0,4 0,0 0,4 0,4 0,0 Avsluttet ,8 0,8 0,8 0,8 0,0 Avsluttet ,9 1,5 5,9 5,9 0,0 Avsluttet Lillestrøm tannklinikk 15,0 10,7 15,0 10,8 4,2 Ferdig januar 2011 Sum omtalte prosjekter 22,1 13,0 22,1 17,9 4,2

102 PO 4 Kultur A B Prosjekt nr Prosjektnavn (tall i mill. kr) Totalt budsjett (inkl reg) Forbruk i 2010 Bevilgning t.o.m Totalt medgått t.o.m Rest (kol A - B) Kommentarer Ekeland-senter 14,1 0,0 14,1 0,0 14,1 I FT-sak 103/10 ble det vedtatt å avslutte arbeidet med etablering av et visningssted for Arne Ekelands kunst i denne formen. Deler av avsatte midler, i alt 9,2 mill. kr, er omdisponert til andre tiltak under Kultur. Sum omtalte prosjekter 14,1 0,0 14,1 0,0 14,1 PO 7 samferdsel A B Prosjekt nr Prosjektnavn (tall i mill. kr) Akk. budsjett (overført fra tidligere år) 1) Budsjett 2010 Totalt akk. budsjett Forbruk i 2010 Rest (kol A- B) 2) Kommentarer Planlegging -1,0 0,0-1,0 1,5-2, Grunnerverv 0, Strekningsvise tiltak, nye veiprosjekt -0,7 24,2 23,5 4,2 19, Mindre utbedringer -18,5 23,8 5,3 1,3 4, Trafikksikkerhetstiltak 18,2 40,0 58,2 41,8 16, Kollektivtrafikktiltak 0,0 0,0 0,0 6,2-6, Aksjon skolevei 4,4 0,0 4,4 0,0 4, Forskutterte veiprosjekter 15,7 0,0 15,7 0,0 15, Gang- og sykkelveier 0,0 78,5 78,5 58,4 20,1 Forbruket dekkes av bompenger. Prosjekt Fv 152 Ottarsrud- Gislerud er utsatt. Fv 78 Tusse- Holtbråten er forsinket. Mindreforbruk knyttet til trafikksikkerhetstiltak i Follo-området og utsatt rundkjøring i Vestby. Forbruket dekkes av bompenger. Utbetalt i desember 2010, men belastet prosjekt Trafikksikkerhetstiltak. Ingen utbetaling knyttet til forskutteringsprosjekter i Mindreforbruk knyttet til sykkelveiinspeksjoner og flere mindre tiltak Miljø- og servicetiltak 0,0 5,5 5,5 7,2-1,7 E.o. overføring fra staten 51,3 0,0 51,3 Sum investeringsprosjekter 18,1 172,0 241,4 120,8 120,8 Midler overført fra staten til fylkeskommunen medio Gjelder mindre forbruk knyttet til tidligere riksveiprosjekter.avsatt til bundet fond. 1) Ved inngangen til 2009 hadde Statens vegvesen Region øst (SvRø) ubrukte investeringsrammer på 18,1 mill. kr fra tidligere budsjettår. 2) Ved utgangen av 2010 er gjenstående ubrukte investeringsrammer 69,3 mill. kr, i tillegg til bundet fond på 51,3 mill.kr.

103 i snart 100 år har akershus energi produsert ren, fornybar vannkraft Akershus Energi, 100 prosent eid fylkeskommunalt konsern.

104 Balanse 104 Samlede eiendeler har økt med 2,9 milliarder kr Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Aktivasiden viser realverdier (anleggsmidler) og likvide midler (omløpsmidler). Passivasiden viser hvordan eiendelene er finansiert (egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld). Den bokførte verdien av anleggsmidler er økt med hele 2,9 milliarder kr fra 2009 til Dette skyldes oppskrivning av balanseverdier for fylkeskommunens eiendommer med netto 2,2 milliarder kr, som følge av opprettelsen av nytt fylkeskommunalt eiendomsforetak. Alle eiendommer og bygningers balanseverdier er rekonstruert, og eiendomsporteføljen er både oppskrevet og avskrevet i Omløpsmidler Arbeidskapital/likviditet Likvide midler og andre fordringer er på ca. 1,7 milliarder kr i 2010, og ligger 200 mill. kr over nivået foregående år. Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapitalen, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. Tabellen under viser dette. Arbeidskapitalen har økt vesentlig i 2009 og særlig i Dette skyldes i stor grad de store overskuddene. Midlertidig ubrukte fondsmidler bidrar også til at likviditeten er positiv, og er økt med ca. 200 mill. kr i For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom mest likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 2) være større enn 1. Dette nøkkeltallet er økt fra 1 til 1,3 pr. utgangen av Likviditetssituasjonen har vært god på grunn av at overskudd og (bundne) midlertidige fondsmidler inngår i likviditeten. Overskudd og fonds- midler utgjør pr. utgangen av 2010 ca. 900 mill. kr en økning fra 2009 på over 300 mill. kr. Økt andel egenkapital Fylkeskommunens egenkapital (kapitalkonto) er også økt med ca. 2,5 milliarder kr i 2010 på grunn av oppskriving av eiendommer. Egenkapitalen består av fondsmidler og øvrig egenkapital som er akkumulert regnskapsresultat og kapitalkonto. Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert, desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er et uttrykk for soliditeten, og har ligget på rundt 38 prosent. I 2010 øker egenkapitalandelen med vel 9 prosent til 46,6 prosent. Dette skyldes oppskriving av eiendomsverdier i 2010, og innebærer at andelen eiendomsverdier finansiert med langsiktig gjeld er redusert. Korrigering arbeidskapital (tall i mill. kr) Endring Omløpsmidler (OM) 1 682, , ,6 202,2 Kortsiktig gjeld (KG) -831,7-954,9-864,3 123,2 Arbeidskapital 850,3 524,9 446,3 325,4 Korrigering (OM) for ubrukte lånemidler 0,0-3,6-95,9 3,6 Korrigering (OM) for premieavvik -295,6-262,6-246,0-33,0 Korrigering (KG) for neste års avdrag -115,0-103,0-85,0-12,0 Arbeidskapital korrigert 439,7 155,7 19,4 284,0 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter *) 8,4 % 3,3 % 0,5 % 5,0 % Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM) Krav til god likviditet = > 1 1,3 1,0 0,9 0,3 *) i forhold til tall for landsgjennomsnittet, der tallene er uten korreksjon for premieavvik og neste års avdrag, er arbeidskapitalen i 2010 på 16 prosent, mens gjennomsnittet er på 14,7 prosent - en økning på 1 prosent fra korrigert EGENkapital Egenkapital 4066,4 4050,7 4337,8 4628,1 7108,7 Bundne fond -163,6-159,8-197,8-187,9-208,1 Egenkapital korrigert 3902,8 3890,9 4140,0 4440,2 6900,6 EK-andel (%) av totalkapital 39,2 % 39,1 % 37,9 % 37,3 % 46,6 %

105 Balanseregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Regnskap 2009 Regnskap 2008 Reell endring Anleggsmidler , , , ,3 Faste eiendommer og anlegg 6 780, , , ,3 Utstyr, maskiner og transportmidler 235,4 257,6 273,7 22,2 Utlån 591,5 429,1 323,1-162,4 Pensjonsmidler 4 525, , ,0-376,9 Aksjer og andeler 997,4 997,5 998,0 0,1 Omløpsmidler 1 682, , ,6-202,2 Premieavvik 295,6 262,6 246,1-33,0 Kortsiktige fordringer 162,1 188,1 218,3 26,0 Sertifikater 130,0 30,0 30,3-100,0 Kasser / bank / post 1 094,3 999,1 815,9-95,2 Sum eiendeler , , , ,5 Egenkapital , , , ,6 Disposisjonsfond -369,5-240,7-212,1 128,8 Bundne driftsfond -153,9-158,8-96,5-4,9 Ubundne investeringsfond -64,0-16,1-30,4 47,9 Bundne investeringsfond -54,2-29,1-101,3 25,1 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,5 87,4 87,5-0,1 Regnskapsmessig mindreforbruk -330,9-116,7-74,2 214,2 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet -12,8-96,9-1,5-84,1 Likviditetsreserve 0,0 0,0 30,6 0,0 Kapitalkonto , , , ,7 105 Langsiktig gjeld , , ,8 561,1 Pensjonsforpliktelse , , ,6 351,1 Ihendehaverobligasjonslån ,0-980,0-950,0 210,0 Andre lån -821,2-821,2-621,2 0,0 Kortsiktig gjeld -831,7-954,9-864,3-123,2 Kortsiktig gjeld -821,9-944,1-856,3-122,2 Premieavvik -9,8-10,8-8,0-1,0 Sum egenkapital og gjeld , , , ,5 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 0, , , ,6 Andre memoriakonti 69, , , ,4 Motkonto for memoriakontiene -69, , , ,0

106 LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Prosent Oppland Akershus Hedmark Landsgj.snitt Buskerud Oslo Østfold Telemark Vestfold Fondsmidler Fylkeskommunens samlede fondsmidler er pr. utgangen av 2010 på ca. 642 mill. kr. Herav utgjør bundne midler ca. 208 mill. kr mill. kr i bundne driftsfond (herav 59 mill. kr fra spillemidler) og 54 mill. kr på investeringsfond (hovedsakelig fra statstilskudd fylkesveier). Ubundne midler på disposisjons- og investeringsfond utgjorde ca. 158 mill. kr pr Fond til dekning av premieavvik og pensjonspremiefond er henholdsvis 170 mill. kr og 38,9 mill. kr. Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med 210 mill. kr til vel 2 milliarder kr i Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter ligger på samme nivå som i prosent, som er lavere enn landsgjennomsnittet på 54 prosent. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene er et interessant nøkkeltall, fordi det viser fylkeskommunens evne til å «bære» gjeld. Nøkkeltallet for egenfinansiering av investeringer viser en positiv utvikling i 2010 på grunn av oppskrivingen av eiendomsverdier. Figuren øverst er hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntektene for fylkeskommunene på Østlandet og landsgjennomsnittet. 106 Akershus ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter, og lavere enn de fleste andre av fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Prosentandeler Gjeldsbelastning - (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) *) 30,0 30,4 37,3 38,5 38,3 Egenfinansiering investeringer **) Gjeld pr innbygger *) langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr ved utgangen av 2010, som utgjør ca. 51 prosent av landsgjennomsnittet på kr **) egenfinansiering av investeringer = kapitalkonto i forhold til anleggsmidler (eks pensjonsmidler).

107 Finansrapport Rapportering i henhold til finansreglement Fylkestinget vedtok revidert finansreglement for Akershus fylkeskommune, i henhold til nye finansforskrifter fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet med nye finansforskrifter har vært å stramme inn regelverket for finansforvaltningen. Kravene til rapportering til kommunestyre/fylkesting er innskjerpet og konkretisert, men kravene til innhold i finansrapporteringen i den nye finansforskriften avviker ikke vesentlig fra kravene som var satt i Akershus fylkeskommunes tidligere finansreglement. Rammer og handlingsregler i reglementet har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innen definerte risikorammer. Gjelds- og likviditetsportefølje Fylkeskommunens lånegjeld ved utgangen av året er på mill. kr. Dette er en netto økning på 210 mill. kr i forhold til siste årsskifte. Gjennomsnittlig durasjon/gjenværende løpetid i låneporteføljen er omlag den samme som ved siste årsskifte - 2,2 år. Som et mål på grad av rentebinding, er det satt rammer for gjennomsnittlig durasjon/varighet (minimum 1 år - maksimum 4 år) i gjeldsporteføljen med et gjennomsnitt over tid (avhengig av markedssituasjon) på 2-2,5 år, jf. reglementets pkt Pr er gjennomsnittlig rente i låneporteføljen på 3,5 prosent. Gjennomsnittlig 2-års rente de siste 5 år er 4,28 prosent, mens gjennomsnittet for 6 mnd. Nibor er 4,03 prosent. Finanskrisen og utsikter til svekket realøkonomi internasjonalt, førte til at nivåene på lengre renter kom ned på lave nivåer historisk. Det ble derfor bundet opp 200 mill. kr (3,77 prosent) på 7 år. Korte renter er relativt lavere, men hvor lenge det varer er uvisst prognoser tilsier renteøkninger gjennom Når oppgang i verdensøkonomien først kommer, er det ofte for sent å reagere - rentene går gjerne fort opp. Gjeldsportefølje Rentebytteavtaler Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Rammer Min Durasjon/ Varighet (år) Rentebytteavtale DnBNOR ,94 % ,0 % 25 % 0 % 2,9 Rentebytteavtale Nordea ,39 % ,4 % 25 % 0 % 3,4 Rentebytteavtale DnBNOR ,96 % ,4 % 25 % 0 % 3,0 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 3,97 % ,9 % 25 % 0 % 3,9 107 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,9 % 25 % 0 % 5,9 Sum rentederivater (fast rente) ,7 % Sertifikat KB FRN ,73 % ,5 % 25 % 0 % 0, Gjeldsbrev KB FRN 2007/2012 2,51 % ,4 % 25 % 0 % 0,4 No Obl. Pareto Sec. FRN ,14 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 No Obl. Nordea FRN ,72 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 No Obl. DnBNOR FRN ,91 % ,4 % 25 % 0 % 0, KB 2,86 % ,9 % 25 % 0 % 0,0 No Obl. DnBNOR FRN ,62 % ,4 % 25 % 0 % 0,5 Sum lån kort rente Rentebytteavtaler Rentebytteavtale DnBNOR ,89 % ,0 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea ,90 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR ,90 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 2,90 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 2,86 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (kort rente): ,7 % 50,00 % SUM GJELDSPORTEFØLJE 3,46 % ,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 2,2

108 Likviditet og plasseringer Akershus fylkeskommunes driftslikvider pr var mill. kr (ekskl. ikke-fylkeskommunale midler), som er 290 mill. kr høyere enn ved utgangen av Avkastningsreferanse Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap: Pengemarkedsfond/sertifikater, durasjon inntil 6 mnd. 2,96 prosent 2,25 prosent Pr er rammen for motpartsrisiko vedrørende plasseringer hos hovedbankforbindelse - DnBNOR overskredet med 529 mill. kr på driftskonto, og for særinnskudd med 100 mill. kr. Det vurderes ikke risiko ved merinnskuddet i DnBNOR. Utbetalinger i de neste par måneder vil bringe dette beløpet ned mot grensen, jf. finansreglementets pkt De store beløp i bankinnskudd skyldes opptak av lån før årsskiftet, og likviditetsmessig stor skattemåned i desember. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til finansreglementet. Likviditetsportefølje Norske sertifikater og obligasjoner Avkastning Verdi (mill. kr) Andel av total Bank og finans ,7 % Øvrige norske banker 0 0,0 % Pengemarkedsfond ,9 % Industri 0 0,0 % Bankinnskudd (hovedbank) ,4 % SUM LIKVIDITETSPORTEFØLJE 3,01 % ,0 % 108

109 Noter til regnskapet Note nr. 1 Note nr. 2 Note nr. 3 Note nr. 4 Note nr. 5 Note nr. 6 Note nr. 7 Regnskapsprinsipper Pensjoner Garantier Aksjer og andeler Regnskapsresultat, avsetninger og bruk av avsetninger Godtgjørelse til administrasjonssjef og ordfører Revisjonshonorarer Note nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Som følge av opprettelsen av nytt fylkeskommunalt eiendomsforetak, er alle bygningenes balanseverdier rekonstruert. Lovens hovedregel er at balanseverdiene skal overføres fra fylkeskommunen til kontinuitet, dvs. at de verdier som er oppført i fylkeskommunens balanse skal overføres til foretaket. Følgelig er den samlede eiendomsporteføljen både oppskrevet og avskrevet i fylkeskommunen i I den forbindelse er det også foretatt et oppryddingsarbeide i fylkes kommunens eiendomskartotek.alle prinsippendringer som er foretatt i anleggsregisteret i 2010 er skjedd i samråd med fylkesrevisjonen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jf. kommunelovens 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Spillemidler Spillemidlene er fra regnskapsåret 2010 avstemt mot Kulturdepartementets eget avstemmingssystem som igjen stemmer med bokførte verdier i Agresso. Ny rutine for bokføring av spillemidler i 2010 er at mottatte spillemidler inntekts føres når de kommer inn på bankkontoen til Akershus fylkeskommune. Mottatte midler avsettes til balansekonto for bundne midler. Ved utbetaling av spillemidler blir bruken utgiftsført og fondet regulert. Denne endringen i regnskapsprinsipp har i 2010 «blåst opp» driftsinntektene med ca. 63,4 mill. kr. 109

110 110 Fylkesveier Som følge av forvaltningsreformen i 2010, overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksveinettet 1. januar og dermed også eierskapet til disse veiene. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har konkludert med at disse veiene med tilhørende anlegg skal aktiveres i fylkeskommunens balanse til kroner 0. Det er i tillegg gjennomført en prinsippendring med hensyn til bokføring av utgifter og inntekter på samferdselsområdet i Regnskapet er nå bokført etter bruttoprinsippet, dvs. for prosjekter der det er benyttet bompenger som delfinansiering, vil dette fremkomme i regnskapet som en inntektspost. Prinsippendringen har ingen betydning for netto driftsutgifter på området, men gir et riktigere bilde av utgifter og inntekter på prosjektene. Prinsippendringer i investeringsbudsjettet Etter anmodning fra Norges kommunerevisorforbund har Kommunal- og regionaldepartementet foretatt noen endringer og avklaringer når det gjelder reglene i kommuneloven og regnskapsforskriftene for budsjettering, regnskapsføring og avslutning av investeringsregnskapet. Hensikten med endringene er å få bedre styring av kommunenes og fylkeskommunenes investeringsportefølje og finansieringen av denne. Akershus fylkeskommune har som i kommuner og fylkeskommuner flest, sett investeringsregnskapet som årsuavhengig, slik at ubrukte bevilgninger er disponible for senere regnskapsår inntil sluttrapport for prosjektene foreligger. Avklaringene fra departementet innebærer at dette ikke lenger er mulig, slik at investeringsregnskapet på samme måte som driftsregnskapet er ettårig i forhold til budsjettbevilgninger. Dette innebærer at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av utgiftene til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. Som følge av dette er ubrukte bevilgninger på investeringsbudsjettet nedregulert med ca 829 mill. kr i 2010, med tilsvarende nedregulering av vedtatt finansiering (kfr. FT-sak 129/10). Herav gjelder 712,5 mill. kr investeringer på utdanning, 29 mill. kr på tannklinikker, 13,6 mill. kr Ekeland senter og ca 71 mill. kr samferdsel. Gjenbevilgning av disse midlene tas opp i egen sak til fylkestinget i Kommunale regnskap er såkalt finansielt orientert. Dette innebærer at det er fokus på bevilgninger, men også på rammer og systemer for økonomisk styring av kommunale virksomheter. Bevilgningsregnskapet omfatter drifts- og investeringsregnskapet som viser anskaffelse/tilgang og anvendelse /bruk av midler. Kommuneregnskapet er også et arbeidskapitalregnskap der differansen mellom tilgang og bruk gir endring i arbeidskapitalen. Inntektssiden omfatter all tilgang (inntekter, innbetalinger) av midler pluss bruk av tidligere avsetninger/ interne transaksjoner. I kommunale regnskaper markeres inntektssiden med minus (i årsrapporten røde tall).utgiftssiden omfatter all bruk (utgifter og utbetalinger) av midler pluss avsetninger/interne transaksjoner. I kommunale regnskaper er utgiftssiden med positive tall (i årsrapporten blå tall). PENSJONSKOSTNAD (ekskl. arbeidsgiveravgift) Statens pensjonkasse Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 1 Årets netto pensjonskostnad Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik AKKUMULERT PREMIEAVVIK 4 Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik (4 pluss 5) PENSJONSMIDLER PENSJONSFORPLIKTELSER Økonomiske forutsetninger fra Kommunal og regionaldepartementet: Diskoteringsrente 5,50 5,00 Forventet avkastning på pensj.midler 5,35 6,00 Forventet lønnsvekst 3,35 3,35 Forventet G-regulering 3,35 3,35 premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrep, og representerer ikke reelle verdier eller likviditet for fylkeskommunen. Likevel framstår et positivt premieavvik som en merinntekt i fylkeskommunens regnskaper. Et positivt premieavvik skal føres til utgift (amortiseres) over de 15 neste år. Et negativt premieavvik skal føres til inntekt over 15 år. Beregningen og den regnskapsmessige føringen av premieavvik har som hensikt at kommunesektoren skal få en jevnere regnskapsmessig belastning av sine pensjonskostnader. Sett over en 15 års periode skal ordningen gå i balanse.

111 Note nr. 2 Pensjoner (tabell forrige side) Fylkestinget har vedtatt at positive og negative premieavvik skal holdes utenom fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsreguleringsfond. Årets avsetning utgjør 54,1 mill. kr (dvs. årets premieavvik tillagt arbeids giveravgift). Det er benyttet 20,2 mill. kr fra fondet til dekning av årets utgifter til amortisering av premieavvik (premie avvik tidligere år tillagt arbeidsgiveravgift). Note nr. 3 Garantier Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i kommunelovens 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Med virkning fra har Kommunal- og regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr er gitt ved simpel kausjon. Kreditor Lånenr./ISIN nr. Garantiansvar pr Garantiansvar Garantiansvar pr Garanti utløper Kontoutsteder/ bankforbindelse Solliakollektivet FT-sak 08/ Kommunalbanken Akershus Kraft AS FT-sak 4/97 Div. lån Akerhus Energi AS (Tidl. Østnett) FT-sak 63/91 FU-sak 35/01 Akerhus Energi AS (Tidl. Nyseth Steggje Kraft) FT-sak 4/97 1) Div. lån ) Div. lån DnbNor Fokus kontofører Hadelandsveien AS T-sak 40/96, FT-sak33/99, FT-sak 37/03 Oslofjordtunnelen FT-sak 41/96 3) (tidl ) juni og des 2020 Eksportfinans ASA KLP banken (overført fra Kommunekreditt AS) Vaterland Bussterminal AS FT-sak 41/02 4) KLP Kreditt AS RV2 Kongsvingerveien AS FT-sak 32/03 5) Kommunalbanken E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/09 6) Kommunalbanken E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/ Kommunalbanken 111 E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/ Kommunalbanken E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/ KLP Kreditt AS Ruter AS FT-sak 39/09 7) Kommunalbanken Totale garantibeløp alle garantier Kommentarer til garantiansvar 1) I FU-sak 178/01 vedtok Akershus fylkeskommune å videreføre sitt garantiansvar for obl.lånene som tidligere lå i Østnett, med forutsetning om pant for regressfordringen i Akershus Energi AS faste eiendommer, jf. styresak 35/02. 2) I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at Nyset- Steggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. Akershus fylkeskommunes garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg. 3) I FT-sak 37/03 ble garantirammen økt fra 80 mill. kr til 87,5 mill. kr med 1. prioritets pant i retten til å kreve inn bompenger. Garantitiden følger den opprinnelige garantien. Oppland Fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantiordning og beløp. Kommunal- og regionaldepartementet (KRO) har godkjent vedtaket, jf. brev av KRD har i brev av godkjent vedtak i FT-sak 4/10 om omgjøring av garanti for restgjeld på 47 mill. kr fra simpel garanti til selvskyldnergaranti. 4) KRD godkjente Akershus fylkestings vedtak 41/02 om å stille garanti for lån til Vaterland bussterminal AS, betinget av at det i vedtektene til VB innen utgangen av 2003 ble tatt inn et punkt som klart presiserer at virksomheten har et ikke-økonomisk formål. Reviderte vedtekter for VB i tråd med KRD s krav ble vedtatt på generalforsamling i ) I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill. kr for de lån bompengeselskapet «RV 2 Kongsvingerveien AS» tar opp. Hedmark fylkeskommune har stilt en tilsvarende garanti. I FT-sak 66/09 ble det vedtatt omgjøring av simpel garanti og ny garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet «RV 2 Kongsvingerveien AS» på tilsammen 900 mill. kr, for parsell 1 og 2 (inkl omgjøring av garanti ved simpel kausjon på 260 mill. kr vedtatt i sak 32/03). Garantien gjelder i 15 år. Hedmark fylkeskommune har stilt tilsvarende garanti. I brev av har KRD

112 godkjent at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak på inntil 900 mill. kr. Garantitiden settes til 15 år. 6) I FT-sak 05/07 «Delvis bompengefinansiering av E6 Gardermoen-Kolomoen» vedtok fylkestinget å stille garanti for lån på 550 mill. kr (2006) kr for bompengeselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS». Hedmark fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantibeløp. I FT-sak 13/09 «Bompengeselskapet E6 Gardermoen Moelv AS. Garanti for låneopptak» vedtok fylkestinget å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengesel skapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på tilsammen mill. kr for prosjektets fase 1 og 2. Garantien gjelder i 15 år fra prosjektet ferdigstilles i Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti, slik at maksimalt låneopptak blir mill. kr. I FT-sak 13/09 er garantien foreslått omgjort til garanti ved selvskyldnerkausjon. 7) Fylkestinget vedtok i sak 39/09 å garantere ved selvskyldnerkausjon for 104,6 mill. kr av lån til Ruter AS på 125,7 mill. kr. Garantien gjelder lån til delvis finansiering av elektronisk billetteringssystem. Oslo kommune garanterer for for de resterende 21,1 mill. kr av dette lånet. KRD har i brev av godkjent fylkeskommunal selvskyldnergaranti på inntil 104,6 mill. kr. Note nr. 4 Aksjer og andeler Selskapets navn 112 Bokført pr (kr) Andeler Viken skog Andeler Havass Skog BA Antall aksjer/ andeler Eierandel Øvre Romerike Næringsutbygging A/S aksjer 7,50 % Vaterland Bussterminal A/S A-aksjer 78,50 % Orbitarena AS (Eidsvoll Industri AS) aksjer 16,91 % Biblioteksentralen A/L andeler Fjellinjen A/S B-aksjer 40 % Galleri Akershus A/S aksjer 100,00 % Follo Futura AS (Follo Industrier AS) aksjer 13,89 % Campus Kjeller AS aksjer 11,90 % Oslofjordtunnelen aksjer 50 % Vaterland busstasjon aksjer 78,50 % Hadelandsveien AS aksjer 50 % DI Gruppen AS (Dønski Industrier AS) aksjer 29,30 % Norasonde AS aksjer 26,60 % Forskningsparken A/S Oslo B-aksjer 0,50 % Oslo Teknopol IKS % Akershus Energi AS % E6 Gardermoen Moelv AS aksjer 50 % RV 2 Konsvingerveien AS aksjer 50 % Ruter AS % Ruter (Tekågel Invest 241 AS) aksjer 40 % Bioparken AS (Næringsfondet) aksjer Campus Kjeller AS (Næringsfondet) aksjer Nesoddparken AS aksjer Innovasjon Norge, eierinnskudd ,58 % Sum aksjer og andeler

113 Note nr. 5 Regnskapsresultat, avsetninger og bruk av avsetninger Regnskapsresultat og avsetninger (tall i mill. kr) Regnskap 2010 Netto driftsresultat ,8 Avsetninger Egenfinansiering av investeringer 143,4 Disposisjonsfond 181,7 Bundne driftsfond 230,0 Bruk av tidligere avsetninger Regnskapsmessig overskudd ,7 Bruk av disposisjonsfond -52,4 Merknader Gjelder mva-refusjon fra investeringer (88,5 mill. kr), og annen egenkapital (54,8 mill. kr) overført fra drift til finansiering av investeringer. Fra regnskapsoverskuddet ,7 mill. kr. Fra innsparing bl.a. reguleringspremie 2. tertialrapport 11 mill. kr. Premieavvik 54 mill. kr. Fra statstilskudd fylkesveier 76 mill. kr. Statlige tilskudd til prosjekter, ikke fullført Herav 26 mill. kr fra inntekter Oslopakke 2. Gjenbevilget virksomhetene 77 mill. kr. Avsatt disposisjonsfond 39,7 mill. kr. Brukt 21,3 mill. kr (tertialrapport 1 - dekning utgifter utdanning). Budsjettert finansiering utgifter - 31 mill. kr. Bruk av pensjonsfond til amortisering av premieavvik 20 mill. kr. Bruk av bundne driftsfond -114,1 Årets bruk av fjorårets avsetninger til bundne driftsfond. Regnskapsmessig overskudd ,9 Tabellen forklarer «Netto interne avsetninger» i driftsregnskap. Netto driftsresultatet på 602,8 mill. kr dekker netto avsetninger på 271,9 mill. kr i Etter dette framkommer det et regnskapsmessig overskudd på 330,9 mill. kr. Sum overføringer til investeringsregnskap og avsetninger til fond er på 555,1 mill. kr, mens sum bruk av tidligere regnskapsmessig overskudd og bruk av fond er på 283,2 mill. kr. 113 Note nr. 6 Godtgjørelse til administrasjonssjef og ordfører Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til varaordfører inkludert pensjonsavtale Note nr. 7 Revisjonshonorarer Tilskudd revisjon Lønnsutgifter revisjon Totale utgifter Overskudd fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon i 2009, ble tilbakeført til disposisjonsfond i 2010 med kr

114 Revisjonsberetning 114

115 115

116 akershus FYLKE HURDAL EIDSVOLL NANNESTAD GARDERMOEN 116 NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER SØRUM NES BÆRUM OSLO SKEDSMO ASKER RÆLINGEN LØRENSKOG FET NESODDEN AURSKOG HØLAND OPPEGÅRD ENEBAKK FROGN ÅS SKI VESTBY

117 117 konseptfoto: Werner Anderson foto: Morten Brun Akershus Energi Institutt for energiteknikk Statens vegvesen Akershus fylkeskommune

118 Årsrapport og regnskap for 2010 består av to deler til fylkestingets medlemmer, årsrapporten samt et hefte med fullstendig resultatrapportering for programområdene. I tillegg utarbeides et detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkesutvalgets og kontrollutvalgets medlemmer. Årsrapporten er lagt ut på fylkeskommunens nettside Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Tlf Faks E post: postmottak@akershus-fk.no Besøksadresse Schweigaards gate 4, Galleriet, Oslo ISBN Utgitt av fylkesrådmannen, Akershus, april Design Cox Oslo Produksjon Oslokopisten AS Foto omslag Werner Anderson, Morten Brun