SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/750 FINNMARKSSYKEHUSET - STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN HF HØRING 2/15 14/860 LIVSOPPHOLDSSATSER /15 14/4938 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER I VERTSHUSHAGEN 4/15 13/1731 STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN 5/15 14/5616 ALTA AUTOSTOP AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 6/15 13/6440 GALLERI ALTA - KLAGE PÅ VEDTAK OM SKJENKESTOPP Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 25 Orienteringer: Nye DOAS/Skansen Aktivitetssenter- v/ Risten Hætta (20 minutter) Oppstart Fontenehus i Alta -v/lisa M Haug og Reidar Svare (20 minutter) Forebygging av Vold og trusler- v/grethe Hansen og instruktørene for Durewallmetoden (20 minutter) Informasjon om OU-prosessen i Helse og Sosial- v/ingunn Torbergsen og John Helland (20 minutter) Alta, Oddveig Hammari Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 1/15 FINNMARKSSYKEHUSET - STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN HF HØRING Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 15/750 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret i Alta vedtar saksutredningen som kommunens innspill til høringen vedrørende Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Høringsbrev- Høring- Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF Høringsutkast Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Høringsutkast SU strategi kortversjon Bakgrunn: Det vises til Høring Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF av Alta kommune vil med dette gi sine innspill til høringen. Alta kommune er positiv til at Finnmarkssykehuset utarbeider en plan for å møte framtidens utfordringer. Det er viktig at man bygger en helsetjeneste som svarer til utfordringene og behovene i samfunnet, herunder befolkningsutvikling og alderssammensetning, samt den faglige utviklingen. At pasienter kan få sin behandling så nær som mulig, samtidig som kvaliteten på det medisinske tilbudet er tilfredsstillende er av stor betydning. Samtidig er det viktig at kapasiteten på de tilbudene som finnes svarer til behovet i befolkningen, og er på høyde med nasjonale krav og nasjonal standard. En strategiplan bør ha en lengst mulig planhorisont, men Alta kommune finner likevel grunn til å spørre om man kan ha et realistisk bilde over behov, ikke minst som følge av medisinske og tekniske endringer, så langt som 15 år fram i tid. Et så langt tidsperspektiv fordrer at formuleringene er Side 3 av 25

4 Sak 1/15 generelle, og at nå-tidsaktuelle prosesser utelates. I praksis synes høringsutkastet å omhandle utviklingen de kommende 5-7 årene. Strategiplandokumentene har relativt stort omfang. Mye av innholdet i hoveddokumentet er beskrivelse av nåsituasjon og utfordringer. Alta kommune ønsker at helseforetakets ambisjoner for fremtiden kommer klarere fram. Alta kommune kunne i planen ønske seg en bedre balanse mellom fokuset på Hammerfest sykehus og øvrige tilbud, spesielt Kirkenes sykehus og spesialisthelsetjenestene i foretakets mest folkerike opptakskommune. Herunder er vi også kritisk til at idéfase Nye Hammerfest sykehus er inkludert i hoveddokumentet. Alta kommune mener også at psykiatrien er viet liten plass i strategiplanen sammenholdt med somatikken, dette gjelder både for kortversjonen og i hoveddokumentet. Finnmarkssykehusets kanskje viktigste strategi er å være førstevalget for pasienter i Finnmark. Alta kommune bifaller dette, og synes det er en god og riktig ambisjon. For å oppnå å bli og forbli førstevalget er det en del forutsetninger som må oppfylles. Nærhet til pasienter, gode transportrutiner og godt omdømme er sentrale kvaliteter for å være førstevalget. Transport, både til planlagt behandling og ved uforutsette og akutte hendelser er svært avgjørende i Finnmark. Transport til og fra sykehus og behandlingstilbud, med ambulanse, privat befordring og offentlig transport er svært viktig for tryggheten og følelsen av ivaretakelse av den enkelte. Dette gjør transport særlig viktig for omdømmet til foretaket. Det vises her til en rekke medieoppslag. I strategiplanutkastet er dagens ordning med pasientreiser beskrevet, men vi savner ambisjoner for utvikling av tjenesten framover. Alta kommune oppfordrer foretaket til å lage robuste strategier og målsettinger for transport av pasienter i framtiden. Samtidig bør transport av pasienter begrenses til et minimum, av hensyn til pasienter, og for å flytte økonomiske ressurser fra transport til medisinsk behandling. Tilbud nær der pasientene bor, enten ved etablering av tilbud eller økt ambulering er stikkord her. For de sykeste og hardest skadde pasientene er luftambulansetjenesten svært viktig, både med tanke på å komme seg til nærmeste akuttsykehus, men ikke minst for raskest mulig transport til regionalt traumesenter. Alta kommune ber derfor om at luftambulansetilbudet, og krav til dette, gis en sentral plass i planen. Strategier for utvikling av bilambulansetjenesten beskrives svært summarisk og lite utdypende, jfr i hoveddokumentet. Alta kommune ønsker tydelige strategier for bilambulansetjenesten. Finnmarkssykehusets ledelse har i en rekke sammenhenger uttrykt at foretaket skal være det ledende foretaket i landet når det kommer til samhandling. Samtidig foreslås få konkrete strategier eller virkemidler for å realisere dette. Planer for pasientforløp er lite omhandlet, og for oss syns det opplagt at slike forløp vil være viktige redskap, og de må tilpasses de ulike delene av fylket grunnet stor variasjon i reisevei, stor variasjon i lokalt helsetilbud og kulturelle forskjeller. Etter vår mening bør Side 4 av 25

5 Sak 1/15 Finnmarkssykehuset ha planer for å utvikle dette. Vi savner også visjoner for sykestuene i Finnmark i framtiden. Regjeringen legger høsten 2015 fram forslag til nasjonal helse- og sykehusplan, som vil definere mye av foretakenes aktivitet og utvikling framover, og den vil ventelig definere nye begreper for sykehus og helsetjenester. Alta kommune finner derfor grunn til å oppfordre til at man så langt det er mulig tilpasser begrepene i strategisk utviklingsplan til disse, slik at planen får validitet over tid. Ideelt sett burde Finnmarkssykehuset avventet de nasjonale føringene, i stedet for å risikere å lage en strategisk plan som kan ha begrenset betydning dersom den kommer i konflikt med disse føringene. Eksempelvis strategiplanutkastets gjennomgående bruk av begrepet lokalsykehus, som ser ut til å være en benevnelse som ikke vil bli brukt framover i Norge. Da dette er et felt som er under avklaring foreslår vi at man bruker samlebetegnelsen «sykehus» både om de eksisterende lokalsykehusene og det planlagte Alta Nærsykehus. Endelig behandling ville muliggjort å føre denne rammebetingelsen inn i i hoveddokumentet. Tilsvarende kunne Finnmarkssykehuset med fordel ha avventet den nye spesialitetsstrukturen for leger som også vil være en avgjørende rammebetingelse for planlegging av framtidige helsetilbud. Alta kommune har i hovedsak kommentert kortversjonen. Hoveddokumentet er i stor grad fokusert på nåsituasjon, utredninger, areal og bygningsmasse. Av bygninger gjengis flere titalls tegninger av mulige, men ikke vedtatte, sykehusbygg. (Idefase Nye Hammerfest Sykehus, og foreløpige tegninger av Alta Nærsykehus). Dette gjelder særlig kapittel 13 i planen. Alta kommune stiller spørsmål ved hvilken verdi dette kapittelet har i en langsiktig strategiplan. I innledningen til hoveddokumentets kapittel 5 beskrives Finnmark med sine19 kommuner. I oppramsingen finnes likevel bare 18; Berlevåg er utelatt. Alta kommune har følgende innspill til de enkelte punktene i kortversjonen: 1.2 siste avsnitt: I oppramsingen av helsetjenester er DPS ene ikke nevnt. Begrepene «to lokalsykehus, et nærsykehus,..» foreslås omarbeidet til Tre sykehus, flere psykiatrisentre, samisk helsepark osv. 2.2 Her bør det framkomme tydelig at nærhet til pasientene er en kvalitet. Forslag til endring i andre avsnitt: «Teknologiske løsninger, desentralisering og ambulering skal tas i bruk i større grad..» 2.5 første avsnitt endres til «De tre sykehusene..». Andre avsnitt: «Det pågår nå en utredning..» er en formulering som raskt vil være passé i en 15-års-plan. 3.1 Overskriften endres til «Tre sykehus.», og det som omhandler Alta Nærsykehus i avsnitt 3.2 innarbeides i dette avsnittet. 3.2 Se forrige avsnitt. Alta foreslås innarbeidet i 3.1. I 3.2 framkommer følgende : «..sengeenhet i Alta, ( ) spesielt for eldre pasienter med kroniske sykdommer og kreftpasienter». Døgnenheten i Alta skal ikke spesielt betjene eldre pasienter med kroniske sykdommer og kreftpasienter. Dette er Side 5 av 25

6 Sak 1/15 feilaktig, og må endres. Det vises til sluttrapporten for Alta-prosjektet vedtatt av Helse Nord RHF der det presiseres at man vil etablere et tilbud som er likt Sjukestugu i Ål i Hallingdal. I Hallingdal er det få begrensninger på diagnoser og pasientgrupper, derimot er det stor variabilitet i sykdomstilstander. Tilsvarende er det ved sykestua i Alta i dag. I bakgrunnsdokumentet for sluttrapporten, delrapport sykestuemedisin, er ulike diagnoser og tilstander som kan behandles på døgnenheten i Alta framover beskrevet på side Her er det ikke nevnt noe om prioriterte grupper, slik det er i Finnmarkssykehusets utkast til strategidokument. Samme unøyaktighet bes rettet opp også i hoveddokumentets avsnitt Det kanskje viktigste tiltaket for at Finnmarkssykehuset skal være førstevalget er at man bygger gode tilbud nær der pasientene bor. Dette savnes i de mange strekpunktene. Tilsvarende savnes problematisering og tiltakspunkter rundt omdømmebygging- noe som er av vesentlig betydning for å tiltrekke seg pasienter og Her savnes en summering av befolkningen i nedslagsfeltene, med prognostisert utvikling for tidsrommet planen omhandler, gjerne fordelt på aldersgrupper «Sykehuset er vedtatt utbygget..» bør endres til «Sykehuset er under bygging..» og Har brukes begrepet Alta DMS og DMS. Ingen av disse navnene er tradisjonelt brukt om Alta, selv om det har mange fellestrekk med det som omfattes av begrepet distriktsmedisinsk senter. Det anbefales gjennomgående bruk av samme begrep om tjenestene i Alta; Alta Nærsykehus. 4.4 Avsnittet er kort, og virker lite utfyllende for den store virksomheten i foretaket som klinikk for psykisk helsevern og rus utgjør. Side 6 av 25

7 Sak 2/15 LIVSOPPHOLDSSATSER 2015 Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: F10 Arkivsaksnr.: 14/860 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial vedtar nye veiledende livsoppholdssatser pr i hht. saksfremlegget. Dette innebærer følgende: I hovedsak justeres satsene i hht. statens satser. Dagens normsystem med korttids- og langtidsnorm videreføres Satsene for barn i gruppen mellom år ligger over statens satser og justeres ikke. Satsene for tak på boutgifter i foreldrehjem videreføres. Satsene for etablering videreføres med unntak av satsen for barn som heves fra kr til kr Barnetrygd, grunn- og hjelpestønad holdes utenfor inntektsgrunnlaget som tidligere. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Bakgrunn: Sosialhjelpssatsene i Alta kommune ble sist regulert i april Staten har siden 2001 hatt veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven jfr. Rundskriv A-1/2014. I rundskriv av fremkommer satsene i de veiledende retningslinjene for Statens veiledende satser Enslige kr. 5700,- kr. 5600,- Ektepar/samboere kr. 9500,- kr. 9300,- Side 7 av 25

8 Sak 2/15 Person i bofellesskap kr kr. 4650,- Barn 0 5 år kr. 2200,- kr. 2150,- Barn 6 10 år kr. 2900,- kr. 2850,- Barn år kr. 3700,- kr. 3600,- De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Det foreslås at livsoppholdsnorm justeres opp til statlig norm når det gjelder barn, både på korttidsnorm (første 3 måneder) og langtidsnorm (fra 4. måned) Korttidsnorm og langtidsnorm pr. dato Korttidsnorm, første 3 måneder Langtidsnorm, fra 4. måned Enslige kr Enslige kr Ektepar/samboere kr Ektepar/samboere kr Person i bofellesskap kr Person i bofellesskap kr Barn 0 5 år kr Barn 0 5 år kr Barn 6 10 år kr Barn 6 10 år kr Barn år kr Barn år kr Hjemmeboende ungdom kr Hjemmeboende ungdom kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, ektepar/samb kr Akutt hjelp, ektepar/samb kr Akutt hjelp, pr. barn kr. 760 Akutt hjelp, pr. barn kr. 760 Det foreslås økning av merkede satser gjeldende fra : Korttidsnorm, første 3 måneder Langtidsnorm, fra 4. måned Enslige kr Enslige kr Ektepar/samboere kr Ektepar/samboere kr Person i bofellesskap kr Person i bofellesskap kr Barn 0 5 år kr Barn 0 5 år kr Barn 6 10 år kr Barn 6 10 år kr Barn år kr Barn år kr Hjemmeboende ungdom kr Hjemmeboende ungdom kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp ektepar/samb kr Akutt hjelp ektepar/samb kr Akutt hjelp, pr. barn kr. 780 Akutt hjelp, pr. barn kr. 780 Alta kommune har valgt å ha et system med korttids- og langtidssatser. Side 8 av 25

9 Sak 2/15 Korttidsnormen ligger under veiledende satser, utenom for barn år som ligger over veiledende sats. Mens langtidsnormen ligger over veiledende sats når det gjelder ektepar/samboere og barn år. Satsene på barn 0 5 år og barn 6 10 år ligger under i vår korttidsnorm, og det foreslås nå harmonisering med statlige satser, da det er ingenting som tyder på at slike utgifter er lavere i Alta enn i landet som helhet. Her foreslås det derfor økning opptil veiledende norm når det gjelder barn 0 10 år, uavhengig av kort- eller langtidsnorm. Vi gjør oppmerksom på at normen kun er veiledende. Det er den individuelle vurderingen som legges til grunn ved søknad om økonomisk sosialhjelp. Stønad til dekning av boutgifter Veiledende tak på boutgifter endres ikke : Boutgifter i foreldrehjem 2015 Boutgifter i foreldrehjem 2014 Kr. 800 Kr. 800 Leie av et rom (tilgang til fellesarealer) i foreldrehjemmet kr. 800,- pr. måned, beløpet skal dekke ekstra kostnader foreldre har til strøm og slitasje av inventar/bolig. Hvis foreldrene normalt ville leid ut hybel til høyere leiepris, er kommunen pliktig til å ta hensyn til hva foreldrene ville hatt i leieinntekt. Alta kommune er pliktig til å ta hensyn til alle reelle boutgifter i beregningsgrunnlaget når sosialhjelp skal gis. Som boutgifter regnes husleie, renter på boliglån, forsikring, strøm/brensel, kommunale avgifter mv. Hvis boutgiftene er høyere enn en person på sikt kan klare økonomisk, skal det gis råd og veiledning om refinansiering, salg, finne rimeligere bolig, hvordan redusere boutgiftene eller hvordan øke inntekter. Etablering Satsene her ble justert fra , og vår vurdering er at der er nødvendig med en justering her. Det foreslås økning av merkede satser gjeldende fra Ordinært Enslig kr Ektepar/samboere kr Pr. barn i familien kr Når det gjelder etablering av flyktninger, så ble dette ansvaret flyttet ut av NAV-kontoret fra og med Økonomiske konsekvenser : Oppjustering av stønadsnormen antas å ligge innenfor den prisjustering som ligger i budsjettrammene. Vurdering : Side 9 av 25

10 Sak 2/15 Alta kommune endret sist normsystemet i 2014, og i 2015 økes satsene på enslige, ektepar/samboere, person i bofellesskap, barn 0 5 år og barn 6 10 år i korttidsnorm, men kun opptil veiledende statlig norm på barn 0 5 år og 6 10 år. I langtidsnorm økes satsene for enslige, person i bofellesskap, barn 0 5 år og 6 10 år. Disse satsene økes opp til veiledende statlig norm. Det er likevel den individuelle vurderingen som legges til grunn ved søknad om økonomisk sosialhjelp, og normen er kun veiledende. Når det gjelder etablering, er vår vurdering og erfaring at det kun er satsene pr. barn i familien, hvor det er behov for økt sats. Det foreslås at barnetrygd, grunn- og hjelpestønad holdes utenfor inntektsgrunnlaget som tidligere. Det settes ikke tak på boutgifter, da disse skal vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Det foreslås tak på leie av rom i foreldrehjem. Hvis foreldrene kan dokumentere tap av leieinntekter, må dette tas hensyn til ved utmåling av sosialhjelp. Side 10 av 25

11 Sak 4/15 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER I VERTSHUSHAGEN Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 202 &42 Arkivsaksnr.: 14/4938 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunestyre godkjenner Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) sine planer for utbygging av 5 nye heldøgns omsorgsboliger i Vertshushagen innenfor en kostnadsramme på 16 mill.kr. ekskl. mva. 2. Alta kommune søker om investeringstilskudd for heldøgns omsorgsboliger i hht. Husbankens retningslinjer. Tilskuddet må i sin helhet inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. 3. Investeringstilskuddet skal gå til å redusere husleieutgiftene ved boligene. Rådmannen bes følge opp de driftsmessige konsekvenser i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger i Alta, og innarbeide dette i kommunens økonomiplan. 4. Boligene vil bli tilknyttet heldøgnsbemanningen ved hjemmetjenesten med base på Vertshuset. Det vil iverksettes oppbemanning ved særskilte behov. 5. Kommunestyret gir forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken til fullfinansiering av omsorgsboligene. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Andre saksdok. Kommunestyresak 66/13 - Kommunedelplan for helse og sosial Husbankens retningslinjer og veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bakgrunn: Side 11 av 25

12 Sak 4/15 I kommunedelplan for helse og sosial er det redegjort for behovet for nye heldøgnstilbud for ulike brukere i Alta. Området Marienlund inneholder 16 trygdeleiligheter som ikke tilfredsstiller dagens krav til omsorgsboliger. Leilighetene har vesentlig vært tildelt eldre brukere. Leilighetene er gamle og nedslitte, og det foreligger planer om å bygge nye omsorgsboliger i området for yngre brukere med bistandsbehov. Som delvis erstatning for bortfall av leiligheter for eldre foreligger nå planer om å bygge 5 omsorgsboliger ved Vertshuset eldresenter. Det fremtidige behovet for omsorgsboliger eldre vil bli ivaretatt i forbindelse med bygging av det nye omsorgssenteret. UBA har kjøpt en tomt i tilknytning til Vertshuset, og har nå prosjektert et nybygg med 5 heldøgns omsorgsboliger med en beregnet kostnad på 16 mill.kr. Byggestart er planlagt til april/mai 2015 med ca. 1 års byggetid. Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger er inntil 45% av byggekostnadene. Dette vil gi aktuelle leietakere en akseptabel husleie. Det er en del formaliteter knyttet til investeringstilskuddet. I retningslinjene punkt 3: Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommune skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Husbanken krever at det må foreligge vedtak i kommunestyret om utbygging av enheten. Vedtaket må inneholde kostnadsramme / estimerte byggekostnader, og vedtaket må innarbeides i økonomiplanen. Investeringstilskuddet må inngå i kommunens investeringsbudsjett og kan eventuelt også benyttes til nedbetaling av annen gjeld. Muligheten for å videretildele investeringstilskudd til prosjekter som eies av andre enn kommunen ble avviklet for tilsagn om tilskudd gitt fra UBA søker samtidig om et forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken. Dette vil bidra til å holde husleiekostnadene lave. Økonomiske konsekvenser: Stiftelsen Utleieboliger vil eie og drifte boligene, og husleien fra beboerne skal dekke dette. Når det gjelder personellmessige konsekvenser, så skal den enkelte bruker ha enkeltvedtak som spesifiserer hvor mye tjenester den enkelte skal ha. I utgangspunktet vil hjemmetjenesten sone Vest med base på Vertshuset betjene boligene. Tjenestebehovet vil bli vurdert fortløpende. Vurdering: Av formelle grunner må saken behandles av kommunestyret, og et evt. investeringstilskudd gis til kommunen. En av hensiktene med tilskuddet er å få ned lånekostnadene for å oppnå en rimeligere husleie. Det må derfor etableres en ordning som sikrer dette. En måte å gjøre dette på er at investeringstilskuddet går til å nedbetale kommunal gjeld, og på den måten redusere de årlige rente- og avdragsutgiftene til kommunen. Denne innsparingen kan videretildeles UBA, og må budsjetteres særskilt i kommunens driftsbudsjett. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å følge opp dette.. Side 12 av 25

13 Sak 4/15 STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Saksbehandler: Turid Pedersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/1731 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommune viderefører og videreutvikler ROP-teamet i henhold til saksfremlegget, og søker om videre tilskudd etter tilskuddsordningene for SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet Kap Tilskuddsbrev fra Fylkesmannen i Finnmark Kap og Kap Andre saksdok.: Søknadsskjema Kap Søknadskjema Kap Søknadsskjema Kap Utlysning av tilskuddsordningene HUHS sak juni 2013 HUHS orienteringssak i mars 2013 Bakgrunn: Kommunal forankring: I kommunestyret den 8. desember 2014 ble det vedtatt at: «Administrasjonen bes innarbeide kostnader til tilsyn av nye rus- og psykiatriboliger i budsjett for 2015 innenfor egne rammer». Side 13 av 25

14 Sak 4/15 Plan for psykiatri- og rustjenestene i kommunen, vedtatt av kommunestyret 23. juni 2014; «Styrke Psykiatri- og Rustjenesten, med 5 stillinger til ivaretakelse av lavterskeltilbud, aktivitet, oppfølging og tilgjengelighet» og «Styrke Psykiatri- og Rustjenesten, med Stillinger til ivaretakelse av tjenester til målgruppen, samt drift av botiltakene». Kommunedelplan for helse og sosial vedtatt i kommunestyret «opprette differensierte boog tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer», «utvide åpningstid for psykiatri- og rustjenesten..», «utvikle samhandlingsmodeller» med mer. Nasjonal forankring: Regjeringen har videreført en politikk hvor opptrappingsplan innenfor rus- og psykisk helse i kommunene gis gjennom tilskuddsordninger for å sikre kapasitetsøkning innen feltet. Tilskuddsordningenes formål er satsningsområder i nasjonale planer som omhandler helse og omsorgstjenester og sosiale tjenester; å bidra til utvikling og utprøving av modeller for samhandling, for å sikre at personer med rusmiddel- og psykiatrilidelser skal ha helhetlige, fleksible og individuelt tilpassende behandlings- og oppfølgingstjenester. Kommunale tjenester skal være lett tilgjengelig og spesialisthelsetjenesten skal understøtte kommunen. Å bidra til at kommunen bedre kan ivareta og bistå bostedsløse, vanskeligstilte på boligmarkedet og rusmiddelmisbrukeres behov for oppfølging i bolig. Tilskudd: Alta kommune søkte om tilskudd fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet den 30. januar 2013, samt tilskudd fra Helsedirektoratet den 15.februar I 2014 er det søkt om videreføring av tilskuddene, samt nytt tilskudd etter kap , hvor kommunen har blitt innvilget totalt kr ,-. Tilskuddene gis vanligvis i en periode på 3 år. Dette forutsetter årlige søknader fra kommunen, viser for øvrig til tildelingsbrevene. Målgruppe for søknadene er pasienter med ROP- lidelser (samtidig rus- og psykiatrilidelser). Formålet med tilskuddet er Ved å gi døgntjenester i bolig, bidra til å styrke pasientenes funksjon og livskvalitet. For øvrig informasjon om tilskuddene, se vedlegg. Status: I august 2013 ble det opprettet 3 årsverk fordelt på 3 miljøterapeuter og 1 miljøarbeider. Når kommunen i 2014 fikk ytterligere tilskudd, ble ROP-teamet økt til 5,5 årsverk i løpet av høsten I januar 2015 er det 4,5 årsverk hvorav 3 årsverk er faste stillinger og resterende er midlertidige stillinger. Side 14 av 25

15 Sak 4/15 ROP-teamet går i delturnus, med arbeidstid fra kl frem til kl 21.30, og lørdag kl Søndag er ubemannet. Hovedfokus til teamet er målene som er beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Teamet er oppsøkende ut til pasienten, med fokus på fysisk og psykisk helse og rus, boligsosialt arbeid/dagligdagse gjøremål, hjelp til kontakt med offentlige instanser. Det er blitt opprettet en samhandlingsmodell mellom DPS Vest Finnmark avdeling Alta og Alta kommune. Formålet med samhandlingsmodellen er «å bidra til at mennesker med ROP- lidelser, sikres tilgjengelig, fleksible, helhetlig og sammenhengende tjenester». Mål for samhandlingsmodellen; «å sikre at personer med ROP-lidelser får rett behandling til rett tid» Samhandlingsteamet består av; VPP, Post Alta, Psykiatri- og Rustjenesten, fastlege ved behov, Nav Alta. APAT (ambulerende psykiatrisk akutt team) ved DPS Vest Finnmark involveres fra nyttår. Samhandlingsteamet har møter hver uke. Psykiatri- og Rustjenesten opplever at innleggelser i spesialisthelsetjenesten er noe redusert, gjennom at pasienten får behandling lokalt. ROP-teamet følger pasient til lege, og bidrar til at pasienten får bedre/riktigere hjelp enn når pasient henvender seg alene. ROP-teamet har også i noen tilfeller bidratt til at tvangsvedtak har vært unødvendig. ROP-teamet har kontakt med 40 pasienter. De fleste av pasientene var fra tidligere i kontakt med Psykiatri- og rustjenesten. Dette har medført at det er blitt frigjort tid, slik at pasienter som står på venteliste får oppfølging tidligere av øvrig personell ved Psykiatri- og Rustjenesten. Viser til informasjon i Hovedutvalgsmøte 27. oktober Økonomi: Budsjett, 2015: 5,5 årsverk/ansatte i turnus kr ,- Ledelse fag og adm kr ,-* Ansettelse kr ,- Andre utg.(bil, husl,mm) kr ,-* SUM kr ,- Tilskudd Avdir og Hdir kr ,- Egenfinansiering Alta K. kr ,-* SUM Kr ,- Foreløpig regnskap for 2014: Andre utg. (bil, husl, mm) Kr ,- Lønn 2014 kr ,- Ledelse (fag og adm) mm kr ,- Kompetanse-/utviklingstiltak kr ,- Til overføring 2015 Kr ,- Side 15 av 25

16 Sak 4/15 Tilskudd Av-dir/H-dir kr ,- SUM Kr ,- Kr ,- *Egenfinansiering av prosjektet vil i stor grad være tidsbruk til administrasjon, kompetanse/faglig oppfølging, husleie, bilutgifter mm, og samhandling med DPS Vest Finnmark for å sikre delmål som er beskrevet i prosjektbeskrivelsen. De eksterne tilskuddene vil i sin helhet benyttes til lønnskostnader i prosjektet. Noe egenfinansiering på lønn. De nytilsatte i prosjektet vil ivareta pasientoppfølgingen. Pasientoppfølgingen vil være organisert slik at delmål kan nås, også gjennom samhandling både med DPS og kommunale tjenesteytere. Vurdering: Psykiatri- og Rustjenesten anbefaler en delturnus med to ansatte på samme vakt. Det bør derfor være 5,5 årsverk som er fordelt over ulike stillingsstørrelser for å få dekket ettermiddag/kveld og noe av helgen. Ved at kommunen har et tilbud om tjenester utover dagtid, kan kommunen unngå svært dyre tiltak rundt en pasient. Tiltaket sikrer at kompetanse innenfor ROP-lidelser utvikles, som igjen kan føre til reduksjon av innleggelser i spesialisttjenestene. For å kunne nå målene i tiltaket, må det være rom for tett samhandling med DPS, fastlege, NAV, frivillige aktører, og psykiatri- og rustjenesten. Dette krever at ansatte i tiltaket har dagvakter i tillegg til ettermiddag/kveld og helg. Kommunestyret har bedt om at tilsyn og oppfølging av beboere i nye rus- og psykiatriboliger, innarbeides i budsjett. Ved å opprettholde ROP-teamet med 5,5 årsverk, vil Psykiatri- og Rustjenesten kunne ha mulighet til tilsyn og oppfølging av beboerne i Dalebakken, samt beboere i andre kommunale og private boliger. Oppsummert: forberedt til å gi tjenester når pasienter blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten unngår dyre enetiltak etter press fra spesialisthelsetjenesten kompetanseutvikling sammen med DPS samhandling med DPS v/rusteamet, spesielt i akutte situasjoner oppfølging av pasienter om ettermiddag, kveld og helg dagtjenestene vil merke mindre trykk fordeles over døgnet redusert venteliste i Psykiatri- og Rustjenesten økt kompetanse og kvalitet i Psykiatri- og Rustjenestene trygghet hos pasienten kan oppnås redusert ensomhet, isolasjon, og unnvikelse tilsyn og oppfølging av beboere i kommunale- og private boliger. Side 16 av 25

17 Sak 5/15 ALTA AUTOSTOP AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 14/5616 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial gir med dette serveringsbevilling til Alta Autostop As, org.nr ved bensin stasjon, Rurveien 1, 9515 Alta. Som styrer for bevillingen godkjennes Finn Egil Valle f SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad datert Andre saksdok.: Saksmappe 14/5616 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad om serveringsbevilling fra Alta Autostop As om servering av mat på bensin stasjon. Konseptet er drift av biliststasjon. Eier av Alta Autostop As er Finn Egil S. Valle. Eier av den faste eiendommen er Esso Norge As, org.nr Som styrer for serveringsbevillingen søkes daglig leder og eier Finn Egil S. Valle f godkjent. Han har bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Høring/merknader: I henhold til Politiet og skatteetaten foreligger det ikke noen opplysninger om at søker og eiere har gjort seg skyldig i brudd i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Vurdering: Administrasjon anbefaler søknaden innvilget. Side 17 av 25

18 Sak 6/15 GALLERI ALTA - KLAGE PÅ VEDTAK OM SKJENKESTOPP Saksbehandler: Grethe Hansen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 13/6440 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial opprettholder sitt vedtak fra sak 61/14 den SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Saksmappe 13/6440 Bakgrunn for klage: I møte 2. desember 2014 vedtok hovedutvalget for helse og sosial å inndra skjenkebevillingen for Galleri Alta for en periode på fem -5- dager på bakgrunn av overtredelse av alkoholloven. Bakgrunnen for inndragningen var at hovedutvalget anså det som bevist at Galleri Alta AS hadde skjenket alkohol til en mindreårig og således ikke overholdt 1-5, 2. ledd i alkoholloven av 2. juni 1989 og 2-2 jfr. 2-4 i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk av 8. juni Overtredelsen anses som en alvorlig overtredelse i henhold til kommunens retningslinjer, og skal alltid medføre en inndragning i 1-7 dager. I vurderingen av hvor mange dager bevillingen skulle inndras ble det blant annet sett hen til kommunens tidligere praksis og om skjenkestedet hadde iverksatt tiltak for å forhindre at slike hendelser skjer igjen. Det vises her til vurderingen i saksframlegget. Side 18 av 25

19 Sak 6/15 Klage og klagefrist: Skjenkestedet har anledning til å påklage vedtaket innen tre uker etter at vedtaket ble mottatt. Jfr. Forvaltningslovens 27. Vedtaket ble sendt ut herfra 12. desember Klagen fra Galleri Alta innkom på e-post 5. januar Klagen anses å være rettidig innkommet. Regelverk rundt saksbehandling: En inndragning av skjenkebevilling etter 1-8 er å anse som ett enkeltvedtak, som kan påklages til fylkesmannen jfr. alkohollovens Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rett organ og om det er blitt til på lovlig måte. Dersom fylkesmannen finner at vedtaket er lovlig og at det er blitt til på en lovlig måte kan ikke kommunens skjønn overprøves. Kommune må overholde bestemmelsene om saksbehandling som finnes i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar Før saken oversendes fylkesmannen plikter Hovedutvalget som har avgjort saken i første omgang å vurdere klagen medfører at vedtaket bør oppheves eller endres, jfr. fvl 33. Klagers anførsler: I e-post av 5. januar med emnefelt: «Klage» anføres det følgende: «2. KLAGE PÅ BESLUTNING OM 5-DAGERS SKJENKESTOPP (det bemerkes at jeg har klagd på dette både til kommune og politi tidligere) Alta kommune har besluttet å stenge vår skjenking for 5 dager. Begrunnelsen er at de ikke finner noen grunn til å tvile på at 2 personer under 18 har latt seg skjenke hos oss på Galleri Alta. Sak: Begge to har innrømmet at de har blitt nektet inngang på Galleriet, og det ble bråk i gata rundt dette. Rop og skrik fra guttene som forsøkte å presse seg inn på utestedet førte til at politiet dukket opp. Guttene nektet å forsone seg med at de ikke kunne få oppholde seg i lokalet og ropte høylydt at de skulle få Galleri Alta stengt ila ei uke. De hevdet også at de hadde vært inne på Galleriet tidligere samme kveld å fått kjøpe øl. Fra vår side så vi at en av dem kom infor døra hvor han grep fatt i en øl fra nærmeste bord. Ølen ble han fratatt og gutten umiddelbart satt på dør. Utenfor laget han bråk og ville inn. Kameraten hans filmet opptrinnet på mobil. Selve klagen: Hverken politi eller kommune har gjort noe forsøk på å etterforske og slik påvise at vi i det hele tatt har solgt øl til mindreårige. En full 16 årings uttalelse (NN) er lagt til grunn og intet mer. Guttens far simpelthen nekter å tro at vi får straff på bakgrunn av sin berusede sønns uttalelse. Politiet har ikke tatt blodprøve, ikke tatt kontakt med barnevernet, men de har ifølge faren vist ham en logg som tilsier at vi har hatt flere slike tilfeller på GA. Det stemmer Side 19 av 25

20 Sak 6/15 ikke, i så fall har politiet vist fram en falsk logg. At politiet heller ikke lar oss på Galleriet slippe til med vår forklaring styrker vår oppfatning av at de forsøker "å få noe på oss". Jeg har også etterspurt statistikk på bråk på utestedene i Alta. Etter alt å dømme har Galleri Alta minst bråk på av alle. Vet at vi har hatt en 2-3 tilfeller på ett år og det er svart lite. I kommunens brev er det flere faktiske feilaktigheter som jeg i kommende uke vil belyse nærmere. Politiet ser også ut til sammen med Altapostens Arne Reginiussen å både anklage og ferdigdømme oss, uten å samle inn et minimum av bakgrunnsinformasjon. Derfor vil jeg også klage inn begge disse parter» I e-post av 20. januar 2015 med emnefelt: «Info til klage» anføres følgende: VEDLEGG TIL KLAGE PÅ VEDTAK OM 5 DAGERS SKJENKESTOPP (AV ) Feil i kjennelsen Side 4 av 9 Bakgrunn: «Da politiet kom til åstedet viste det seg at 2 16-åringer hadde vært inne og blitt skjenket». Dette stemmer ikke, det som skjedde var at den ene 16-åringen påsto at han hadde blitt skjenket, og det bestrider vi som jobber på Galleriet. Her blir påstand fra en full 16-åring presentert som fakta. Videre, midt på side 4 av 9: «I redegjørelse...» Kommunen har her valgt å bruke en rask og irritert fra meg i steden for å bruke mitt offisielle svar som inneholder alt som er relevant. Men ved å bruke mitt «affektsvar» settes jeg i dårlig lys, som tydeligvis er kommunens hensikt. Oppklarende: 3. siste avsnitt «Ramstad skriver avsluttningsvis..» Det var for oss på Galleriet tydelig at gutten var ute på tokt for å skade oss, han ropte jo det selv, og det var han selv som løp til politiet, som det ville ikke overraske oss om han har forsøkt å arrangere et kjøp hos oss. Dette er imidlertid en hypotese, en mulighet, altså ikke et faktum, og vi har intet som antyder at han har gjort en handel med oss. Side 5 tredje avsnitt: «Ramstad viser til dørvakta..» Det er politiets jobb å avhøre de impliserte som kan ha nøkkelinformasjon, og det har de spektakulært unnlatt å gjøre. De gir oss ikke en sjanse. Side 5 6. avsnitt: Susanne Kristensen sier at det er lite bråk. Javel, men de har jo oversikt over hvor mye, og jeg har etterspurt tall på dette, men de tallene holdes tilbake, hvorfor det? Hvordan ligger så vi an i forhold til andre utesteder? Side 5 7. avsnitt: «Ramstad skriver ikke at de har gjort noen tiltak i etterkant». Joda, vi har sluttet å engasjere dørvakta som var på jobb den dagen, NN. Så da er det en utlending til på Nav. Nå bruker vi andre dørvakter, Chris Lenche, Kai Henning Skimelid. Side 7 under Vurdering: Saken er fremstilt feil i kjennelsen. Slik var det: Guttene ble fratatt øl og satt på dør, og den ene, NN, hang i kragen på dørvakta og ropte og skrek. Han var særdeles aggressiv. Kameraten, NN, filmet det hele fra begynnelsen. Ja hvorfor gjorde han det? Har politiet sett filmen? I samme avsnitt: «Det er kommunens ansvar å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragning..» Vel, hverken politi eller kommune har forsøkt å skaffe noe som helst belegg for påstanden til den fulle 16-åringen. Side 20 av 25

21 Sak 6/15 Midt på side 7: Politiet tror at guttene hadde lite å vinne på å dikte opp historien... Dette er jo bare synsing fra politiets side. Lite å vinne, ja hvem er det som vinner i denne saken? Guttene ble satt på dør, men prøve å komme inn med vold. Er det naturlig opptreden for en 16-åring? Å prøve å sloss seg inn på et utested du vet du er mange år for ung til å besøke? Nei, det gjør ikke 16-åringer flest. På den annen side, hvis det hadde lyktes dem å kjøpe øl, ville de ikke være mer tjent med å holde lav profil for å slippe unna med udåden? Hele saken bygger på politiets manglende evne til å gjøre et minimum av etterforskning. I en slik sak er A å intervjue alle parter, og da gutten allerede hadde sakt sitt sto vi for tur. Men nei, politiet var fornøyd med den ene partens verjon ja nettopp, den fulle forsmådde 16- åringens versjon, også var det vare å løpe i avisen. 4. siste avsnitt: «Ramtad åpner for en ny forklaring..» Nei, Ramstad gjør det politiet burde ha gjort, altså finne ut hva som egentlig har skjedd. Ramstad prøver ikke å dekke til noe, skjule noe, men finne ut av de faktiske forhold. Har guttene kjøpt øl eller ikke? Er det så vanskelig å finne ut av det? Har politiet sjekket kontoutskriftene til gutten? Har de gjort noe som helst? Tror ikke det. Jeg vil ikke gjøre som politiet i denne saken, å bare påsto noe som om det er faktisk. Ingen hos oss husker å ha solgt øl til gutten, det er det vi kan si, og det står vi på inntel det motsatte er bevist. Ei dør er ikke bombesikker, og baren er heller ikke det, men vi sjekker normalt intenst i døra, og enda mer intenst i baren, så sjansen for glipp er liten, men den er alltid til stedet. Men vi forbedrer oss stadig, så feilprosenten hvis den er der blir mindre for hver helg. Den kritikken vi får er at vi maser for mye om leg, og det kan være irriterende for gjestene. MOMENTER SOM HAR RELEVANS FOR KLAGEN a) Vedtaket i seg selv er injurierende da det påstår, uten skygge av tvil, og uten engang å forsøke å påvise, at Galleri Alta på noe tidspunkt har overtrådt skjenkeloven. b) Vedtaket må underkjennes da det kun bygger på en påstand fra en full (og trolig hevnlysten) 16 åring (NN) som ble bortvis fra Galleri Alta etter å ha brutt seg inn, rappet en øl, og blitt satt på dør. c) Det er all grunn til å tro at politiet, og videre kommunen, bruker den hendelsen til å «få noe på Galleri Alta» som ellers, påviselig, har hatt plettfri drift i forhold til den regelmessige skjenkekontrollen som har vært gjennomført på Galleri Alta. Alt tyder også på at vi har minst bråk i Alta. d) Politiet har fullstendig unnlatt å gjøre et minimum av etterforskning, som pkt. 1 i det her tilfellet ville være å forhøre oss på Galleriet om forholdet. Vi har ikke kommet til ordet. Politiet gikk rett over gangen og i avisen med saken uten å snakke med oss; Vi, de voksne med rette kvalifikasjoner, og de edrue, som ville kunne gi faktiske opplysniger. e) Galleri Alta har vært i kontakt med guttens far, som finner det ubegripelig at denne saken reises mot oss på bagrunn av hans fulle sønns uttalelser. Videre tar han intet ansvar i forhold til manglende tilsyn med sin sønn, og hverken politi eller kommune ser ut til å finne noe klandeverdig i guttens farlige opptreden. f) Gutten ropte flere ganger at han skulle få Galleri Alta stengt ila ei uke, og det tyder på en agenda. Side 21 av 25

22 Sak 6/15 g) Siden denne saken utelukkende bygger på rykter kan det nevnes at vi har fått høre at vår nemesis journalist Arne Reginiussen (nå avsatt fra Altaposten) har vært observert sammen med NN og en politibetjen fra Honningsvåg (som har gitt oss litt ubehag på Galleriet) nettopp den dagen 16 åringen aksjonerte mot oss. h) Det er altså mer som taler for avtalt spill mot oss en for at vi har skjenket mindreårige. i) Har man tatt blodprøve av guttene? NN opplevde jeg som heller psykotisk, så det ville være nærliggende å tro at han også kunne være påvirket av annet stimuli enn alkohol. Det ser ut for at det offentlige finner guttens farlige og selvdestruktive oppførsel helt ok, men er den det? Hvem har ansporet han til dette attacket? Som 16-åring vet man forskjell på god og dårlig oppførsel, og det å snike seg inn på utesteder er vel ikke hverken trygt eller ønskelig. Vi fant det nødvendig å beskytte gutten da det var flere gjester som lot seg provosere av hans opptreden. j) Kommunen har, ved urettmessig å holde tilbake uteservering, allerede påført oss økonomiske sanksjoner for flere hundre tusen siden oppstart. Denne «straffen» oppleves for oss som enda et skudd for baugen. k) Skjenkekontrollen besøker oss flere ganger i måneden, og har aldri funnet hverken overskjenking, bråk, eller andre uregelmessigheter. Hvorfor ikke? Kan det være fordi vi ikke har noen svin på skogen? Men svin kan skapes, manes fram, skaffes til veie. l) Er det politiets og kommunens oppgave å sparke opp så mye støv at det blir uråd å se hånd for seg for så å la beskyldninger og synsing råde? Åpner Alta for at «hopotetiske lovbrudd» gir streng straff? I så fall er vi så politisk totalitær at de helt basale demokratiske grunnprinsipper er satt til side for å slippe til et byråkratisk kammeraderi som tjener egen agenda og ikke loven og langt fra det generelle publikum» VURDERING: Vurdering av klagens innhold Klagen og vedlegget «info til klage» er langt og omfattende, nedenfor drøftes og kommenteres kun det administrasjonen anser relevant for vår behandling av klagen. Av klagen oppfattes det at Galleri Alta hevder at Alta kommune ikke har hatt tilstrekkelig bevis til å kunne konkludere med at skjenkestedet har overtrådt alkohollovens bestemmelser. Det hevdes at vedtaket må underkjennes på bakgrunn av at det bygger på en påstand fra en full 16 åring. Det hevdes at politiet i denne saken burde avhørt guttene, samt ansatte på Galleriet for det ble konkludert med at skjenkestedet hadde skjenket alkohol til en gutt på 16 år. Det hevdes videre at hverken politiet eller Alta kommune har forsøkt å skaffe noe belegg for påstanden til den fulle 16 åringen. Det nevnes at man kunne sjekket kontoutskriftene til gutten. Side 22 av 25

23 Sak 6/15 I klagen framkommer det at ingen ved skjenkestedet kan huske å ha solgt alkohol til 16 åringen. Når det gjelder iverksettelse av tiltak for å forhindre at slike hendelser skjer igjen opplyses det at skjenkestedet har sluttet å bruke den dørvakten som var på jobb den aktuelle kvelden. Det opplyses også at skjenkestedet normalt sjekker intenst i døren og mer intenst i baren slik at sjansen for glipp er liten, men alltid å tilstede. Det anføres videre at skjenkekontrollørene er innom flere ganger i måneden og at de aldri har funnet verket overskjenking, bråk eller andre uregelmessigheter. Det oppfattes også at skjenkestedet mener at 5 dagers inndragning er for lenge. Regelverk og bevisvurdering: Kommunen kan i medhold av alkoholloven 1-8 inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller kortere tid dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser i medhold av alkoholloven. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. «I forarbeidene til loven: Ot.prp nr. 31( ) er det skrevet følgende i forhold til 1-8: «Det er heller intet krav om at overtredelsen skal ha vedvart over lengre tid. Enkeltstående overtredelser kan også, dersom de er graverende, være tilstrekkelige for inndragning. Imidlertid må bevillingsmyndigheten selv konkludere med at det foreligger slik overtredelse som loven omtaler. Dom eller vedtatt forelegg må anses som bevis, men også politirapporter og vitneutsagn vil etter omstendighetene kunne være tilstrekkelige bevis. I saker om inndragning av bevilling vil det ofte stå påstand mot påstand. Bevillingsmyndigheten vil måtte foreta en vanlig bevisvurdering når den skal ta stilling til inndragningsspørsmålet. I denne sammenheng kan vitneutsagn være tilstrekkelig bevis så sant bevillingsmyndigheten finner å kunne legge til grunn at utsagnet er pålitelig og korrekt. Departementet ser ingen grunn til å stille beviskrav som adskiller seg fra de krav man ellers stiller i forvaltningen.» I dom fra Hålogaland lagmannsrett LG kan det synes som om det legges til grunn at beviskravet i inndragningssaker er noe høyere, men ikke mye høyere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Imidlertid legges det til grunn i høringsnotat fra helse og omsorgsdepartementet av 8. oktober 2013 at beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, noe som samsvarer med forvaltningsrettens hovedregel. Kommunen har bevisbyrden og dermed ansvar for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Det rettslige spørsmålet her blir om Alta kommune kan konkludere med at beviskravet er oppfylt. Saken baserer seg i stor grad på melding fra politiet der det beskrives at de fikk melding om bråk på Galleri Alta 11.oktober 2014 kl. 01:50. Det beskrives at da politiet kom til stede viste det seg at det Side 23 av 25

24 Sak 6/15 var to 16 åringer som hadde vært inne på utestedet og kjøpt alkohol. De hadde gått ut av lokalet, og da de skulle inn igjen ble de nektet adgang. De betjentene som var på jobb har på forespørsel uttalt at guttene hadde fortalt at hadde vært inne i lokalet og kjøpt drinker, og at det ikke var første gang de var inne. Guttene hadde vært opptatt av at de skulle få drukket opp det de hadde kjøpt siden de hadde betalt for det. Politiet anså guttene som troverdige, og har uttalt at de ikke kunne se hva guttene skulle oppnå med å lyve. I denne saken står ord mot ord. Fra politiets side legges det til grunn at de to mindreårige guttene hadde fått kjøpt alkohol. Deres oppfatning er basert på samtale med guttene. Politiet har konkludert med at guttene framstår som troverdige basert på samtale med dem. Fra Galleri Alta hevdes det at guttene ikke har fått kjøpe alkohol, men at den ene tok ett glass som sto ved dørvakten. I forarbeidene er det skrevet at vitneutsagn kan være tilstrekkelige bevis, forutsatt at bevillingsmyndigheten finner å kunne legge til grunn at utsagnet er pålitelig og korrekt. Det er også skrevet at politirapporter og vitneutsagn etter omstendighetene kan være tilstrekkelig bevis. Det kan tenkes at politiet burde snakket med representanter for Galleriet for å få deres versjon av hendelsen. Imidlertid vil det antas at Galleriet også under denne samtalen ville nektet for at guttenes beskrivelse av hendelsen var korrekt. Bevisvurderingen ville således være den samme som nå. Når det gjelder kommunens saksbehandling forut for vedtaket så pålegger 17 i Lov om behandlingsmåte i forvaltningssaker av 10. februar 1967 kommunen å utrede saken så langt det er nødvendig for å avgjøre saken på en forsvarlig måte. I denne saken har Galleriet fått mulighet til å uttale seg, samt komme med eventuelle bevis/vitneførsel som styrker deres versjon av hendelsesforløpet. Galleriet har i sin klage kommet med navn på den ene mindreårige gutten som skal ha fått kjøpt alkohol, og anførslene i klagen tyder på at galleriet mener representant for kommunen burde snakket med gutten. Alta kommune legger til grunn at politiet gjennom sin samtale med guttene har fått tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvorvidt guttenes versjon av hendelsesforløpet framsto som troverdig. Administrasjonen har ikke funnet grunn til å ta kontakt med gutten for å foreta en vurdering av hans troverdighet. Dette basert på at det er snakk om et barn, kommunen anses ikke å ha avhørskompetanse, samt at vi ikke finner grunn til å tvile på de vurderinger som politiet har gjort. Det er heller ikke vanlig praksis at kommunen i slike saker kontakter de gjestene som har vært involvert i skjenkesteders overtredelser av alkoholloven. Vurdering av reaksjon: Galleri Alta skriver i klagen at det ikke er riktig at de ikke har iverksatt tiltak etter hendelsen. Det beskrives fra deres side at de har sluttet å bruke den dørvakten som var på arbeid den dagen. Det antas at bakgrunnen for dette er knyttet til det at dørvakten synes å være årsaken til at guttene slapp inn på skjenkestedet i første omgang. Side 24 av 25