Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SKJENKESTUA AS, SCHULTZ GATE 36 TILLATELSE TIL TILVIRKNING â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for kultur, idrett og byliv Bystyret Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av alkoholloven 4-2 tredje ledd, jf. 1-7a annet ledd, avslås søknad fra Skjenkestua AS om utvidelse av Skjenkestuas skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet. Avslaget begrunnes slik det framgår av saksutredningens vurderingsdel. Søker henvises til å søke om statlig tilvirkningsbevilling, for å få dekket behovet for å kunne servere egenprodusert øl i Skjenkestua. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør á

2 â SKJENKESTUA AS, SCHULTZ GATE 36 TILLATELSE TIL TILVIRKNING Hensikten med saken I brev av 1. august og 8. september 2014 har Skjenkestua AS søkt om utvidelse av skjenkebevillingen, slik at den også kan omfatte tilvirkning av øl, for skjenking i egen virksomhet. Ettersom søknad om utvidelse av den kommunale skjenkebevillingen til også å omfatte tilvirkning, ikke tidligere er behandlet i Drammen kommune, og saken således har prinsipiell betydning, legges den fram til behandling i bystyrekomitéen for kultur, idrett og byliv, og i bystyret. Hensikten med saken er derfor å behandle Skjenkestuas søknad. Saksutredning Søknaden Skjenkestua søker om utvidelse av skjenkebevillingen, slik at den også kan brukes til produksjon av eget øl som skal skjenkes i bevertningsstedet i Schultz gate 36. Selve ølbryggingen skal foregå i Langes gate 6. Det finnes ifølge søkers opplysninger ingen faktabasert dokumentasjon av brygging/ matproduksjon/servering knyttet til eiendommen Schultz gate 36. Søkers ønske er, ifølge søknaden, "å fortelle en historie om hvordan det kunne vært på en skjenkestue rundt 1800 tallet". Skjenkestua opplyser at man planlegger å søke om statlig tilvirkningsbevilling, og anfører økonomiske hensyn som årsak til at man ikke søker om slik bevilling nå. Søker har framlagt en sju punkts plan for utvidelse av virksomheten. Planen omfatter produksjon av eget øl og brød, kurs om øl- og matkombinasjoner og om ølbrygging, senere søknad om statlig tilvirkningsbevilling som grunnlag for etablering av eget bryggeri. Det er ikke framlagt noen tidsangivelse for gjennomføring av planen. Søknadsbrev av 1. august og 8. september 2014 er trykt vedlegg 1. Orientering til søker Skjenkestua ble i brev av 11. august 2014 orientert om bestemmelser i alkoholloven, som gjelder for utvidelse av kommunale bevillinger til også å omfatte tilvirkning, og om lovgivers merknader til bestemmelsene i Rundskriv IS-5/2008. Kommunens brev er trykt vedlegg 2. Lovgrunnlag og rammer for skjønn Bestemmelser i alkoholloven 1-7a annet ledd, 4-2 tredje ledd, 6-1 og 6-2 er trykt vedlegg 3. Lovgivers merknader til bestemmelsene, i Rundskriv IS-5/2008, er trykt vedlegg 4. Statlig tilvirkningsbevilling Tilvirkningsbevilling til for eksempel bryggerier, gis av staten.

3 Av alkoholloven 6-2 framgår det at tilvirkningsbevilling gis dersom lovens vandelskrav, krav om alkoholavgift og krav om sikring av varelager er oppfylt, og såfremt bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Tilvirkningstillatelse som er tilknyttet kommunal salgs- eller skjenkebevilling Av alkoholloven 4-2 tredje ledd framgår det at en kommunal salgs- eller skjenkebevilling kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet, se vedlegg 3. Av Rundskriv IS-5/2008 framgår rammene for handlingsrommet i behandling av søknader om utvidet bevilling, se vedlegg 4. Lovgivers hensikt med ordningen om å tillate utvidelse av en kommunal salgs- eller skjenkebevilling, er å fremme det potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt. Det er et vilkår at tilvirkningen fremstår som del av serveringsstedets helhetlige tilbud og karakter, og at tilvirkningen foregår på serveringsstedets adresse. Om vilkåret er oppfylt, beror på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. I vurderingen kan det eksempelvis legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Det kan legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, og gjestenes muligheter til deltakelse i produksjon. Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med mat, produksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være til stede under produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Som det framgår av lovgivers merknader, vil det ikke være tilstrekkelig i seg selv at produksjonen og skjenkingen kan skje på samme sted. Tilvirkningsordningen er ikke ment å omfatte barer/ restauranter hvor bevillingshaver ønsker å starte produksjon av alkoholholdig drikk, og dermed tilby eget brygg, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud. Ønsket om å tilby eget brygg, uten nærmere tilknytning til tradisjon ved stedet, vil imidlertid kunne oppfylles ved at man søker om statlig bevilling til tilvirkning, slik det er redegjort for ovenfor. Kommunal tilvirkningsbevilling som tillegg til salgs- eller skjenkebevilling, er først og fremst ment å gjelde steder som eksempelvis drives med et publikumstilbud som omfatter ølbrygging og matproduksjon, basert på gammel praksis/tradisjon ved det aktuelle stedet, og salg eller skjenking av disse produktene som et helhetlig opplevelsestilbud til besøkende. Lovpålagte uttalelser til saken Fra Senter for rusforebygging er det uttalt at det ut fra et rusmiddelfaglig perspektiv ikke er spesielle forhold som taler imot tillatelse til tilvirkning. Fra politiet er det opplyst at det ikke er merknader til sentrale aktørers vandel. Politiet har heller ikke merknader til ordensmessige eller trafikale forhold, og etaten har ingen særskilte synspunkter knyttet til det prinsipielle spørsmålet om skjenkesteder i Drammen bør tilstås tilvirkningstillatelse. Praksis i andre kommuner I Oslo opprettholder man en restriktiv praksis i slike saker, i samsvar med lovgivers merknader. I Bergen la administrasjonen opp til en tilsvarende, restriktiv linje. Imidlertid fant byrådet å kunne innvilge en kommunal tilvirkningssøknad, hvoretter kursen er justert, og man innvilger nå de fleste søknader.

4 Det er sendt anmodning til kommunene Fredrikstad, Hamar, Skien, Tromsø og Ålesund om opplysninger om disse kommunenes praksis i saker om tilvirkningstillatelse som del av kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Eventuelle redegjørelser fra disse kommunene vil kunne vedlegges saken når de er mottatt. Rådmannens vurdering Krav som gjelder all alkoholproduksjon All alkoholproduksjon for salg/servering til forbruker, uavhengig av om den foregår på grunnlag av statlige bevilling eller kommunal tillatelse, vil måtte tilfredsstille krav i næringsmiddellovgivningen når det gjelder produksjonslokaler, mathygiene m.v., krav om opplysninger om produksjonsvolum, samt krav i eventuelt annet regelverk som er bestemmende for denne type virksomhet. Bevillingshaver vil dessuten, uavhengig av om han brygger i medhold av kommunal tillatelse eller statlige bevilling, måtte oppfylle alkohollovens vandelskrav. Statlig tilvirkningsbevilling Av alkohollovens regler om statlige bevilling framgår det at bevilling gis såfremt søker oppfyller vilkårene om uklanderlig vandel etter bl.a. skatte- og avgiftslovgivningen, krav om alkoholavgift, sikring av varelager, og krav om at bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Vurdert ut fra bestemmelser i alkoholloven 6-1 og 6-2 vil det således ikke være noe til hinder for at Skjenkestua søker om statlig tilvirkningsbevilling for sin produksjon av øl. Hensynet til "kortreist" mat/drikk Det vil kunne anføres til støtte for innvilgelse av Skjenkestuas søknad, at egenprodusert brygg tilfredsstiller krav om kortreist drikk, og det bør kunne tillates ut fra et generelt ønske om å gjøre bevertningssteder mer attraktive for publikum. Hensynet til at mat/drikk bør være kortreist, bør om mulig tillegges vekt. Dette hensynet vil uten videre kunne anføres som argument for produksjon i medhold av statlig tilvirkningsbevilling etter 6-1 og 6-2, ettersom det til en slik bevilling ikke stilles særskilte krav om helhetlig konsept, basert på tradisjoner m.v. Skjønnsrommet for tildeling av kommunal tillatelse etter 1-7a og 4-2 er imidlertid som nevnt snevrere, og åpner verken for å ta hensyn til kortreisthet som sådan, eller for å oppfylle et generelt ønske alene, om å gjøre bevertningsstedet mer attraktivt for publikum. Søkers konsept vurdert opp mot skjønnsrommet i alkoholloven 1-7a og 4-2 Lovgivers hensikt med ordningen med kommunal tillatelse til tilvirkning er å fremme det potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt. Det er et vilkår at tilvirkningen fremstår som del av serveringsstedets helhetlige tilbud og karakter, og at tilvirkningen foregår på serveringsstedets adresse. I Skjenkestuas tilfelle kan det ikke vises til noen dokumentert tradisjon som søkes videreført, når det gjelder produksjon av mat/drikk, kombinert med servering. Tvert imot planlegger man å utvikle et nytt konsept for Skjenkestua, i den hensikt å fortelle en historie om hvordan det kunne vært på en skjenkestue for cirka 200 år siden.

5 Etter administrasjonens oppfatning oppfyller det beskrevne konseptet ikke lovgivers krav for tildeling av kommunal tilvirkningsbevilling, slik kravene er formulert i merknader til alkoholloven 1-7a og 4-2. Skjenkestuas plan om ølproduksjon på en annen adresse, dvs. i Langes gate 6, vil dessuten representere et brudd med lovens vilkår om at tilvirkning på kommunal salgs- eller skjenkebevilling skal foregå på omsetningsstedets adresse, og som en del av det totale konseptet. Fra lovgivers side er det heller ikke forutsatt at økonomiske hensyn alene skal kunne være utslagsgivende i vurdering av om det skal tillates tilvirkning som ledd i en kommunal skjenkebevilling. Konklusjon hva gjelder kommunal tilvirkningsbevilling Etter en helhetlig vurdering av søkers anførsler, er søkers konsept ikke beskrevet slik at det tydelig faller inn under den kombinasjonen av lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt, som er et krav ved tildeling av tilvirkningstillatelse knyttet til en kommunal bevilling. Lovens vilkår om produksjon og skjenking på samme adresse, er heller ikke oppfylt, selv om produksjonslokalene ligger i samme storkvartal. Søknaden om tilvirkningstillatelse, som en del av Skjenkestuas skjenkebevilling, bør derfor i utgangspunktet avslås, og søker bør henvises til å søke om statlig tilvirkningsbevilling, for å få dekket behovet for å kunne servere egenprodusert øl i Skjenkestua. Med utgangspunkt i alkoholloven 6-2, hvor det framgår at statlig tilvirkningsbevilling gis dersom visse krav er oppfylt, er det etter rådmannens vurdering vanskelig å se at det skulle være noe til hinder for at en statlig tilvirkningsbevilling kan innvilges. Det tas i rådmannens anbefaling utgangspunkt i Oslo kommunes praksis. Bergen kommune har lagt seg på en annen praksis, uten at staten, etter det vi er kjent med, hittil har satt i gang noen prosess for å vurdere om dette ligger innenfor lovens rammer. Et argument for å legge seg på Bergen kommunes praksis i denne saken er økonomiske hensyn, men rådmannen har i sin anbefaling ikke latt dette hensyn gå foran de andre faktorene som er vurdert. Vedlegg 1. Søknad 2. Drammen kommunes brev av 11. august Alkoholloven 1-7a annet ledd, 4-2 tredje ledd samt 6-1 og Utdrag av Rundskriv IS-5/2008 á