Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

Transkript

1 Budsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BUDSJETTSAMMENDRAG KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN ØKONOMISKE RAMMER LÅNEGJELD RENTER OG AVDRAG RAMMER DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGER INKL FINANSIERING FORSLAG TIL VEDTAK Vedlegg 1 Kommentarer til investeringsbudsjett Vedlegg 2 Budsjettskjema 1A Vedlegg 3 Budsjettskjema 1B Vedlegg 4 Budsjettskjema Vedlegg 5 Budsjettskjema 2A Vedlegg 6 Budsjettskjema Vedlegg 7 Investeringer i detalj

4 1. INNLEDNING Rådmannens budsjettforslag for Farsund kommune 2015 legges med dette fram. Som i fjor legges økonomiplanen sammen med budsjettforslaget for at man lettere skal kunne se sammenhengen i disse planene. Dette vil også forhåpentligvis lette arbeidet med å sette seg inn i sammenhengene og informasjonen som blir gitt i budsjettdokumentet. Sammen med budsjettdokumentet anbefales også sist avlagte årsberetning som et dokument med mye relevant informasjon. Budsjettet er utarbeidet etter rammer drøftet i kommunestyrets budsjettkonferanse , men også for å følge opp fjorårets budsjettforutsetninger. For eksempel vedtok formannskapet i møte bl.a følgende vedtak: 2. Rådmannen bes videre fremme forslaget basert på en gradvis styrking av budsjettert netto driftsresultat i økonomiplanperioden slik at et beløp minst tilsvarende eiendomsskatten fra Lista Vindpark fra og med 2017 overføres fra drifts- til investeringsbudsjettet, for styrket egenfinansiering. 3. Rådmannen bes fremme forslag til hvordan de høyest prioriterte tiltak i vedtatt helse- og omsorgsplan for 2012 bør finansieres ved omprioritering av ressurser, innen sektorens budsjettramme. I budsjettforslaget for 2015 ligger dette inne i budsjettet med en overføring til investeringsbudsjettet på 5 mill kr. Det er videre foreslått 2,4 mill kr avsatt til disposisjonsfond. Dette er forutsatt i hele økonomiplanperioden. Når det gjelder pkt 3 vises til kommentarene fra kommunalsjefen for Helse- og omsorg som beskriver hvordan dette er håndtert og foreslås håndtert ved å oppfylle Helse- og omsorgsplanen i fortsettelsen. Som det fremgår av redegjørelsen tyder alt på at vi har tatt riktige grep i sektoren og er på rett vei for en moderne og tilpasset kommunal omsorgstjeneste. For øvrig synes budsjettiltakene fra i fjor, sammen med en forsvarlig og forsiktig regnskapsføring av premieavvik og forsiktig bruk av premiefond, samt regjeringens tilskudd til distriktsstøtte, å ha gitt kommunen et forsiktig løft i retning av en sunnere kommuneøkonomi for Farsund. Rådmannen foreslår å sette ned kommunale avgifter for vann og avløp, og renovasjon, og foreslår ingen økning av eiendomsskatten. De kommunale tjenestene blir i sum billigere for innbyggerne tilsvarende ca 900 kr/år. 2

5 kr 2. BUDSJETTSAMMENDRAG HOVEDTREKK Rådmannens forslag til budsjett for 2015 for Farsund kommune har et driftsresultat inklusive bruk av avsetninger på 14,2 mill kr, hvorav 5 mill kr overføres til investeringsbudsjettet, 2,4 mill kr avsettes til driftsfond, og 6,8 mill kr er et regnskapsmessig mindreforbruk. Farsund kommune er en stor tjenesteleverandør til innbyggerne i kommunen. Det skulle tabellen nedenfor være et godt bevis på der framgår bruttoutgiftene, som i all hovedsak er tjenesteproduksjon. Vi planlegger gjennom budsjettet for 2015 å utføre tjenester og service, forvaltningsoppgaver, undervisning og omsorg for rundt 700 mill kr fordelt som vist under: Brutto utgifter totalt Regnskap 2012 Regnskap 2013 Revidert bud 2014 Budsjett 2015 Teknisk utvalg Helse og omsorg Oppvekst og kultur Formannskap Som det fremgår av figuren ser vi en markert nedgang i utgiftene fra 2012 til 2013 (selv korrigert for sykevikarer). Det har gitt kommunen en handlefrihet som har vært nødvendig for å få en sunnere kommuneøkonomi. Reduksjon av driftsnivå ved nedleggelse av sykehjemsplasser og skole, og et generelt kutt i budsjettet, har ført til at kommunens utgangspunkt for å lage budsjett i 2015 er bedre enn på mange år. Årets budsjettframlegg bygger på et relativt sunt økonomisk fundament, og er ikke så dramatiske som vi kan se at mange andre kommuner opplever. 3

6 kr Det må bemerkes særskilt at endringene i utgiftsnivået mellom programområdene først og fremst forklares med opprettelsen av den nye enheten for Bygg og Eiendom som har fått tilført oppgaver og brutto midler fra de øvrige enhetene på til sammen 42,7 mill kr brutto. Fom 2015 er Skjærgårdsparkens etableringsfase (med egen prosjektleder) over og Sørnorsk kystnatur avvikles. Dette har også virkning på driftsnivået. Ser vi på oversikt over brutto inntekter nedenfor fremgår det også av denne en reduksjon av inntekter i forhold til regnskap. Når vi sammenligner med regnskapstall må det tas hensyn til at refusjon for sykepenger bare delvis budsjetteres i enhetene og at dette derfor som regel er betydelig høyere i regnskapet (sammen med utgifter til sykevikarer), enn i budsjettet. Brutto inntekter totalt Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Finans Teknisk utvalg Helse og omsorg Oppvekst og kultur Formannskap Den daglige tilbakemeldingen som ulike kommunale enheter får fra innbyggere og brukere er meget gode. Det generelle inntrykket er at kommunens ulike enheter gjør en god innsats på sine områder som settes pris på av den enkelte innbygger og tjenestemottaker. Denne gode innsatsen skyldes mao først og fremst innsatsen til hver enkelt ansatt. Med så store ressurser og så mange personer i arbeid, er det av vesentlig betydning at vi jobber med de rette tingene på riktig måte. Reduksjonen i midlene vil stille krav til enhetenes produktivitet, kreativitet og innovasjonskraft for å i størst mulig grad forsøke å opprettholde tjenestetilbudet. Tall fra Kostra gir oss en god oversikt over den enkelte kommunes drift i forhold til andre kommuner. Det vises her til egen oversikt i dette dokumentet og databasen til SSB s på Kostra nettsider: 4

7 Ved bruk av statistikk vil jeg advare mot bastante konklusjoner ved avvik, pga faren for feil eller mangler i statistikken. Videre er det ikke alt som kan sies eller fås fram ved hjelp av tall. Kommunens organisasjon er og vil alltid være i endring. Behov og krav endres i en kontinuerlig prosess som påvirker organisering og tjenesteproduksjonen. Endringer må imidlertid gjøres gjennom prosesser hvor klare målsettinger ligger til grunn og gjennom å følge spillereglene i arbeidslivet slik det er regulert gjennom hovedavtalen. Ønsker og innspill til budsjettet som rådmannen har mottatt i løpet av høsten: Vest-Agder museet Lister Nyskaping Eldrerådet Anmodning om videre prosjektering av Building the Brooklyn Bridge. Søknad om fritak for eiendomsskatt F16 Liste med oversikt over eiendommer med fritak/delvis fritak for eiendomsskatt Disse ligger som vedlegg til saken. Rådmannens budsjettforslag inneholder: I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til Vest-Agder museet, Lister Nyskaping og Eldrerådet som omsøkt. Rådmannen foreslår også fritak for eiendomsskatt til F16. Det oppfordres til at politikerne ser over lista med fritak for å vurdere om de som får fritak fyller kravene i 7 i lov om eiendomsskatt. Når det gjelder Building the Brooklyn Bridge, mener rådmannen denne saken må vurderes i Farsund 365 før kommunestyret eventuelt behandler saken. Dersom den prioriteres av F365 vil de også måtte prioritere prosjektfase 2 gjennom kommunens samlede bevilgning til næringsutvikling kanalisert gjennom F365 som samlet er 3,2 mill kr i For øvrig er følgende budsjettgrep foretatt: Det er lagt til 4,5% på nettorammen til alle budsjettenhetene. Dette skal dekke opp for lønnsøkning og merutgifter til enhetene som følge av trekk til nye DDV. I tillegg er følgende lagt inn i rammene: Programområde 1: Utgifter til kommune- og fylkestingsvalg, overføring til Listerrådet, normalisering av politikergodtgjørelse, dvs tilbake til vedtatte godtgjøringssatser. Div. kontingentøkninger, utgifter til kommuneplanarbeid, ny rådgiverstilling iht k.st. vedtak. Programområde 2: Statsbudsjettets forutsetninger innarbeidet. Skolerammen er økt med 5 mill kr i tillegg til 4,5% økningen. Det betyr at skolenes budsjett økes med 8% fra forrige års budsjett. De politiske signalene om en styrking av undervisningssektoren er mao innarbeidet i rådmannens forslag. Kulturbudsjettet er økt med 5

8 0,5 mill kr til ny enhetslederstilling fom 1.4. Farsund kommune har et meget godt og omfattende kulturtilbud, og det foreslås i dette budsjettet å styrke innsatsen med en administrativ styrking av sektoren. Farsund kommunes andel av utgifter til Lister PPT er i budsjettet flyttet fra Skole Felles (20) til enhet 29 som nå viser Farsund kommunes utgifter med Lister PPT på samme måte som Lister Barneverns utgifter i budsjettet framkommer som Farsund kommunes netto utgifter med barnevernet. Programområde 3: Statsbudsjettets forutsetninger er innarbeidet. Det betyr bl.a. økt bevilgning til rusforebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, hverdagsrehabilitering. Enhetene er i tillegg styrket med 4 mill kr ut over 4,5% pga økte oppgaver. Programområde 4: Som følge av kommunestyrets vedtak om å opprette nye enhet for bygg og eiendom er det nødvendig med ny enhetsleder. Enhetsleder for Teknisk drift fortsetter som enhetsleder for den nye enheten og det må lyses ut leder for Teknisk drift. Budsjettmessig trengs en styrking av budsjettene på disse enhetene med ½ stilling på hver altså 2* kr. Dette er lagt inn i budsjettforslaget. Enhet for drift er styrket med 1 mill kr til økt vedlikehold av kommunale veier. De siste to årene har dette vært merforbruk på brøytebudsjettet. Dersom vi blir spart for tilsvarende snømengder i år, kan vi altså bruke mer penger til et høyst påtrengt veivedlikehold. Det er for enheten Bygg og Eiendom foreslått bevilget 1 mill kr til mer vedlikehold av kommunale bygg iht tilråding fra Kontrollutvalg og vedtatt eiendomsutredning. I tillegg er det lagt inn 1 mill kr til helårsdrift av Alcoaparken slik at denne nå er budsjettert med 2 mill kr pr år. Det er jobbet med omrokkering og samlet bruk av personalet i alle idrettshallene i kommunen. 6

9 OM DE ENKELTE PROGRAMOMRÅDER OG MÅLSETTINGER ADMINISTRASJON Rådmannen fører årlige styringssamtaler med kommunalsjefene med målsettinger for året, som følges opp på slutten av året, med evaluering og nye mål. Dette systemet fører kommunalsjefene videre overfor sine enhetsledere. Alle ledere (kommunalsjefer og enhetsledere) får gjennom dette klare hovedmålsettinger for sitt område som skal følges opp i løpet av året. Administrasjonen får ikke spesifikke målsettinger fra politisk ledelse utover det som fremkommer i enkeltsaker, budsjettvedtak og vedtatte planer. HAVN Farsund Havnevesen har i en årrekke gått med betydelig underskudd på driftsbudsjettet. For året 2015 legger vi opp til et budsjett i balanse. Det er økt interesse for havna og aktiviteten har tatt seg opp i løpet av Arbeidet med å skape grunnlag for større aktivitet må fortsette med uforminsket styrke. Det er ikke lagt opp til økning av leiesatsene i de kommunale båthavnene. Målsetting for 2015: Legge til rette for og skape økt skipsaktivitet i Lundevågen som igjen genererer inntekter til havna. Vurdere samarbeid med andre havner. Kreativ utvikling innenfor alle aspekter av næringen i tråd med nylig vedtatt Næringsplan NÆRING OG TURISME Farsund kommune har vedtatt ny Næringsplan for Arbeidet med næring- og turisme er lagt til Farsund 365. Det er viktig at styremedlemmene til selskapet fra kommunen arbeider for at selskapet skal oppnå målsettingene i Næringsplanen. 7

10 OPPVEKST OG KULTUR Programområde 2 - Oppvekst og kultur får kompensert lønnsveksten på budsjettet fra Den nye eiendomsenheten og DDV endrer en del for oversikten på enhetsnivå. Likevel kan vi si at det blir et stramt, men realistisk budsjett. Skolene har en ambisjon om å bedre den ordinære undervisningen, slik at færre elever har behov for spesialundervisning. Dette krever økt lærertetthet, andre arbeidsformer og bedre tilpasning til den enkelte elevs behov. I forbindelse med nedleggelsen av Ore skole er skoleskyssen noe endret. Det er usikkert nøyaktig hvilke økonomiske konsekvenser dette får. Gjesteelever i andre kommuner er kostnadskrevende og vanskelig å beregne. Antall elever og ressursbehov varierer i stor grad gjennom året. Barnehage Barnehagene i Farsund har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Vi har engasjerte medarbeidere som tar utfordringer og legger standarden høyt for kvalitet. Barnehagene er kostnadseffektive. Vi bruker relativt lite pr barnehageplass. Økonomisk likeverdig behandling mellom den enkelte private barnehage og kommunens barnehager er en utfordring, både for kommunen og de private barnehagene. Området preges av lite forutsigbarhet pga stadige endringer i regelverket, og at vi har 2 kommunale og 8 private barnehager. For 2015 skal alle private barnehager finansieres med minst 98 % av det drift i kommunale barnehager koster. Beregning av sats for kommunalt tilskudd skal nå, iht nytt rundskriv Udir , ta utgangspunktet i kommunens regnskapstall og barnetall i de kommunale barnehagene fra Formålet med overgang fra budsjett til regnskap er å gi ikkekommunale barnehager større grad av forutsigbarhet når det gjelder finansieringen, og å redusere den administrative byrden for kommunene. Foreløpig sats 2015 kommunalt driftstilskudd til private barnehager: Kommunens kostnader er justert med kommunal deflator for 2014 og Ny makspris foreldrebetaling er lagt til grunn. (sats er oppgitt som 100 %) Tilskuddssats drift, barn 0-2 år inkl 4 % adm Tilskuddssats drift, barn 3-6 år inkl 4 % adm Tilskuddssats kapital barn 3-6 år Endelig sats vil bli kunngjort innen utgangen av januar Etterjustert sats 2013 Foreløpig sats Målsetting for 2015: Utvikle kvaliteten i det pedagogiske innholdet Balansere antall barnehageplasser Beholde og rekruttere kvalifisert personale Utvikle rutinene for samarbeid i sektoren Delta i planarbeidet for en felles Oppvekstplan 8

11 Barnehageenheten: Barnehageenheten får vekst i budsjettrammen for Det er flere usikkerhetsmomenter i forhold til likeverdig behandling og kommunalt driftstilskudd til private barnehager, blant annet nedgang i barnetall, endring i beregningsgrunnlaget fra budsjett til regnskap og eventuelle nye endringer i regelverket. Samlet sett kan disse faktorene utløse behov for tilleggsbevilgning. Kommunen har ikke egne rapporteringstidspunkter for barn i barnehagene. Dersom barnehagen har store aktivitetsendringer (både økning/reduksjon i barnetall) i løpet av året skal barnehagen melde fra til kommunen. Melding om store aktivitetsreduksjoner vil medføre lavere utbetaling av tilskudd til barnehagen. Dersom barnehagen har en stor aktivitetsøkning kan barnehagen, i forbindelse med melding til kommunen, søke om tilleggsforskudd. Det er i statsbudsjettet for 2015 varslet en økning i sats for foreldrebetaling fra til pr. måned. Antall dager Inntekter Inntekter Justerte satser for oppholdsbetaling i kommunale inntil 5G over 5G barnehager fom : Kommunen har 2 inntektsavhengige betalingssatser, en normal og en lav sats. 3 dager 4 dager 5 dager Det varsles i statsbudsjettet at regjeringen vil innføre nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, slik at foreldrebetalingen pr år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Regjeringen tar sikte på at ordningen innføres fra 1. august Ved innføring av denne ordningen må kommunens 2 inntektsavhengige betalingssatser tilpasses nasjonalt minstekrav. Justerte satser for kostpenger pr mnd i kommunale barnehager fom : Satsene ble sist justert Økes nå for å kompensere prisvekst på mat. Kommunale barnehager har etter presiseringer av pedagognorm i Lov om barnehage ansatt flere førskolelærere i stillinger som pedagogisk leder. Antall dager Kostpenger 3 dager dager dager 265 Det er for barnehageåret 2014/2015 et økt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehage tilsvarende en 100 % stilling som spesialpedagog, ny stilling er lagt inn i budsjettet. Grunnskole Skolene i Farsund drives rimelig med en kostnadseffektiv skolestruktur. Det er brukt en økonomifordelingsmodell som sikrer en riktigst mulig fordeling mellom skolene. Skolene får endret budsjettramme i forbindelse med flere elever, klasser eller elever med spesielle behov. Farsund ligger på gjennomsnittet når det gjelder ressurstildeling pr. elev. Midlene som er delt ut til skolene gir begrensede muligheter til tidlig innsats og tilpasset opplæring. Det er ønskelig med mer ressurser tildelt hver skole for å heve kvaliteten på undervisningen til alle, 9

12 og dermed motvirke økt spesialundervisning. Vi vil jobbe for å redusere spesialundervisningen ned mot det halve. I år blir det utfordringer knyttet til den nye eiendomsenheten og DDV samarbeidet. Skolene satser på digitale ferdigheter, men det har en kostnadsside som hele tiden nå vurderes. Skolene leverer varierende resultater opp under fylkesgjennomsnitt og nasjonalt snitt. Det arbeides med å strukturere sektorens satsinger gjennom en felles plan for oppvekst. Her vil vi skissere mål, organisering og tiltak i Farsundskolen.. Målsetting for 2015: Resultater over nasjonalt gjennomsnitt Redusere antall timer brukt på spesialundervisning Trygghet og trivsel for alle Beholde og rekruttere kvalifisert personale God kvalitet på skolebygg Ferdigstille og implementere samlet plan for oppvekst Borhaug skole: Budsjettet for Borhaug skole er gjort opp uten eiendom, men med ekstra kostnad på data. Det meste går til lønn av ansatte og skolen som satser på tidlig innsats med mye pedagoger i småtrinnet, har lite handlingsrom til andre ting. Dette går utover innkjøp av skolemateriell og lærebøker. Det er et spørsmål om skolens deltagelse i svømmeopplæring og digitale ferdigheter står i forhold til kostnadene på disse områdene. Enhet 24 Vanse skole: Budsjett for Vanse skole er hovedsakelig justert med bakgrunn i sammenslåingen med Ore skole. Generell konsekvens for lønn er nedbemanning og fortsatt kritisk bruk av vikarer innenfor korttidsfravær. Skolen har økt driftsutgifter pga økt antall elever, hovedsakelig undervisningsmateriell, lisenser og skyss. For å få til tilpasset undervisning kreves det innkjøp av bøker som er tilpasset elevenes behov, enten som et supplement for faglig sterke elever eller som et substitutt til svake elever. Budsjettet er presset og skolen ser følgende konsekvenser: - Vanskelig å opprettholde et ønskelig pedagogisk tilbud innenfor tilpasset opplæring. - Større arbeidspress på færre ansatte. Nye oppgaver ved en skole og krav til utviklinger blir ikke mindre. Arbeid med skoleutvikling krever motiverte ansatte med overskudd. Dette vil være en utfordring å få til. - Å drive en skole som er tidsriktig med tanke på å få tiden inn i klasserommet, dvs elevenes og ansattes tilgang til det digitale klasserom, vil ikke være realiserbar uten øremerkede midler. Lista ungdomsskole: Skolen har fått tilført tre ekstra pedagogstillinger gjennom statlige tilskudd i en prøveperiode på fire år, og har ved hjelp av disse valgt å tilføre ekstra ressurser i basisfagene i klassen, fremfor å ta flere elever ut i ene- eller gruppeundervisning. Skolen drives effektivt og gir god undervisning og oppfølging av elevene innenfor dagens budsjett og de ekstra statlige tilskuddene. Personalet har en god alders- og kjønnsspredning og dekker alle fagområder. 10

13 Farsund barne- og ungdomsskole: Skolens budsjett ble i fjor redusert med 1 mill. kroner. Dette beløpet er i rådmannens forslag tilbakeført. Det åpner muligheter for bedre tilpasset opplæring, spesielt for ungdomstrinnet som i dag mangler frie midler til styrking i klassene. Inneværende år har det ikke vært ekstra ressurser til andre enn dem som har rett til spesialundervisning. Skolen har lagt bak seg et år med opprustning av skolen, og aktiviteten har båret preg av det. Med nyrenovert skole, og noe mer ressurser, er det gode muligheter for å nå målene skolen har satt seg for læringsresultater og læringsmiljø. Hovedgrepet for utvikling av læringsarbeidet, er klasseledelse. Dette krever tett oppfølging fra ledelsen side, og det vil derfor bli satset tungt på pedagogisk ledelse. Farsund Voksenopplæring Voksenopplæringen er nå godt etablert i lokaler på tidligere Ore skole. Det er for tiden mange elever på norskavdelingen. Dette varierer sterkt gjennom året, men når volumet er høyt gir det gode muligheter for kvalitet og fleksibilitet på hele avdelingen. På spesialavdelingen er det utfordringer knyttet til elevenes ulik behov. Dette krever særskilt tilpasset opplæring som er kostnadskrevende. Målsetting for 2015: Integrere nye elevgrupper ved spesialavdelingen, inkludert grunnskoleopplæring. Finne metodikk og sosiale arenaer som gir mening for disse. Arbeide videre med hvordan timeressursene ved spesialavdelingen utnyttes på en best mulig måte, med tanke på at elever er på vei inn og ut av systemet i løpet av et skoleår. Utvikle gode metoder ved flere nivåer innenfor ei gruppe på norskavdelingen. Videreutvikle arbeidet på tvers av gruppene ved samme avdeling. Få på plass digitale ferdigheter i elevgruppa på norskavdelingen, slik at de er klar for de digitale. Ta vare på enhetens lave sykefravær og gode arbeidsmiljø. Levere et driftsresultat i balanse. Kultur Kulturområdet har hatt en reell ressursnedgang over lengre tid. Enheten mangler enhetsleder og dette har stor betydning for langsiktig ledelse og utvikling, drift og service til brukerne. Ny enhetsleder for kultur er lagt inn med ,-. Det åpner for utlysning av stillingen etter budsjettvedtak. Det blir viktig å satse på videreformidlingen av kultur, og skape et godt system for å kunngjøre de mange tilbud som finnes i kommunen. Det er lagt inn ekstra på tilskudd VA-museet. Kulturskolen får ikke redusert venteliste, og det hadde vært ønskelig med mer ressurser til flere plasser i kulturskolen. Bolystprosjektet videreføres med statlig og fylkeskommunal finansiering. 11

14 Målsetting for 2015: Være en god kulturkommune Strukturere kulturenheten under en ny leder. Markedsføre kulturtilbudet i Farsund. Videreutvikle de forskjellige kulturarenaene i kommunen og videreutvikle EKKO til en kreativ og kulturell møteplass for alle. Utvikle kulturskolen og redusere venteliste. Være til stede på sosiale medier. Møte nye behov på kulturfeltet med utgangspunkt i den lokale kulturarven. Samarbeide med den nye eiendomsenheten for å gjøre kommunale bygg, arenaer og møteplasser for kultur- og idrettsarrangement. Samarbeide tett med lag, foreninger, festivaler og kreative miljøer for å videreutvikle kulturtilbudet i kommunen. Lister PPT Lister PPT videreføres med lønns og prisvekst og beskrives som et realistisk budsjett. Rammeøkningen skyldes at Farsunds andel av kostnadene nå er tillagt enheten. Målsetting for 2015: Videreutvikle rutiner og strukturer for å sikre god samhandling internt i PPT og i forhold til kommunene Bidra til økt tverrfaglig samhandling Sikre og utvikle kvaliteten i det sakkyndige arbeidet Utvikle kompetanse, arbeidsmetoder og rutiner for å kunne jobbe mer utviklingsorientert og systemrettet Beholde og rekruttere kvalifisert personale Delta i arbeidet med en overordnet oppvekstplan og være en aktiv medspiller i utviklingsarbeidet i sektoren 12

15 HELSE- OG OMSORG Den kommunale helse og omsorgstjenesten dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med ulike problemer, diagnoser og funksjonshemminger. Helse og omsorgstjenestene de siste 20 årene kjennetegnes med sterk vekst, nye brukergrupper og nye oppgaver. Antall tjenestemottakere har i tidsrommet fra 2009 til økt fra 577 personer til 1042 personer. Overordnet målsetting Farsund kommune skal ha helse og omsorgstjenester som er endringsdyktige, innovative og som kan tilpasse tjenestetilbudene etter innbyggernes behov og innenfor de rammer som kommunen til en hver tid råder over. Sektorens mål, satsingsområder/resultatmål og tiltak fremkommer i sektorens styringsverktøy Helse og omsorgsplan Følgende satsingsområder ligger til grunn for resultatmål og iverksatte tiltak: Møte samhandlingsreformens utfordringer Boliger, omsorgsboliger som er tilrettelagt for den enkeltes behov. Tjenester til yngre mennesker med ulike funksjonshemminger Demensomsorg Folkehelse, forebyggende helse og omsorg Lengst mulig i eget liv Velferds og omsorgsteknologi Tverrfaglig rehabilitering, habilitering og individuell plan Frivillig innsats Status I Farsund ble et stort omstillingsarbeid påbegynt 2008 for å møte fremtidens utfordringer i Helse og omsorgssektoren. Sektoren har gjennom de siste 6 årene gjennomgått store endringer i forhold til organisering, arbeidsmetode og struktur på tjenesteutøvelse. Sektoren fremstår som endringsdyktig og innovativ på mange områder. Grunnleggende i tjenesteyting er å bygge på den enkeltes ressurser og tilpasse tjenesten etter brukernes individuelle behov med mulighet til å bo hjemme og være delaktig i eget liv. Hovedtrekk i forhold til endringene er. Fra ressurskrevende tjenester til mindre ressurskrevende tjenester. Eks. styrking av hjemmetjenestene, avlastning, korttidsopphold og økt bruk av tekniske hjelpemidler, Reduksjon av administrative ressurser for tjenesteutøvelse til direkte brukerrelaterte tjenester ved bruk av teknologi. Økt kompetansenivå innenfor de ulike tjenestene. Økt fokus på mestring og muligheter innenfor omsorgs og velferdsteknologi. Økt fokus på forebygging og samarbeid med frivillige og nettverk. Resultat av omstillingsarbeidet gjenspeiler seg positivt i tall fra KOSTRA og kommunens dokumentasjonsprogram Cosdoc. Tallene i eksemplet nedenfor viser at vi har lykkes i en 13

16 vridning fra ressurskrevende tjenester til mindre ressurskrevende tjenester og tjenester som gir hjelp til selvhjelp. Eksempel som beskriver endringene er: Økning i mindre ressurskrevende tjenester som tekniske hjelpemidler, hjemmetjenester, etc. Nedgang i antall tjenester pr. bruker i perioden med ca 25 %. Endringen i tjenesteyting bidrar til at ansatte samtidig klarer å gi tjenester til 30 % flere brukere i samme periode. Tallene viser samtidig mindre etterspørsel etter ressurskrevende tjenester som langtidsopphold i institusjon. Vedtak på tjenesten langtidsopphold er redusert med 60 %. Sammenholdt med tall på antall avslag tyder dette klart at periodens omstilling også er i tråd med innbyggernes etterspørsel etter tjenester. Tallene gir grunn til optimisme om at vi er på riktig vei til å være klar for fremtidens utfordringer i Helse og omsorgstjenesten. Omstillingsarbeid som ble påbegynt 2008 har vist resultat. Budsjettforslag 2015 Budsjettforslag 2015 bygger på de forutsetningene som ligger til grunn for dagens tjenestenivå. Budsjettforslagene fra den enkelte enhet er nøkternt og realistisk og forutsetter behov for tjenester på samme nivå som 2014 Det er i budsjettforslaget lagt opp til lønns og prisvekst samt kompensasjon for kutt i 2014 på enkelte enheter. I tråd med sentrale føringer i statsbudsjett er det lagt inn styrking av Helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Det er også lagt inn ressurser til styrking av tjenester til personer med rusproblemer og personer med psykisk lidelser. Det er avsatt ressurser til økt utgift i forbindelse med rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent for personer med omfattende behov. Barnevernet har fått styrket sitt budsjett pga arbeid med tilsyn i fosterhjem og økte satser ved bruk av barnevernsinstitusjon. Vedtatt Helse og omsorgsplan (HOOPL) er vårt styringsverktøy i forhold til nye tiltak i budsjettforslag. Flere av tiltakene som er iverksatt må implementeres innenfor rammen uten styrking av ressurser. Det jobbes kontinuerlig med søknader om eksterne midler for drahjelp til denne implementeringen. Av tiltak som forutsetter økt ramme er det innenfor foreslått ramme funnet rom for styrking av rehabilitering/implementering av Hverdagsrehabilitering med 1 av 3 årsverk. (tiltak 6.1. i Helse og omsorgsplan) Treningen foregår i eget hjem og tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser, ønsker og muligheter. Brukeren skal være aktivt med i arbeidet med målsetting og i planlegging og gjennomføringen av rehabiliteringen. Rehabiliteringen er målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig og skal sikre at brukeren gis reell mulighet til økt funksjon og deltakelse. Det sikrer at brukeren kan bo hjemme med verdighet og det gir mulighet før økt intensitet i rehabilitering ved at brukeren kan ivareta de hverdagslige, vante oppgavene selv. 14

17 Tiltak fra handlingsplanen i HOOPL som det ikke er funnet rom for i budsjettforslaget Forebyggende hjemmebesøk og økt fokus på frisklivstiltak (tiltak 5.2 og 5.10 i Helse og omsorgsplan) til sammen ca 1 årsverk Ytterlig styrking av ressurser til implementering av hverdagsrehabilitering, 2 årsverk. Forebyggende hjemmebesøk og økt fokus på frisklivstiltak er viktig tiltak for å sikre en robust Helse og omsorgstjeneste i møte med fremtidens utfordringer. Formålet med forebyggende hjemmebesøk til eldre er å styrke den eldres mulighet for egen mestring og å bevare funksjonsnivået lengst mulig. Forebygging av sykdom, ulykker og isolasjon, styrking av det sosiale nettverket og informasjon om tilbud og muligheter vil være sentrale områder for slike forebyggende hjemmebesøk. Slike besøk vil gi muligheter til individuell veiledning og informasjon og vil også gi muligheter til konkret informasjon og bistand knyttet til tilrettelegging av bolig, fysisk aktivitet, kosthold osv. Det vil også kunne ha en funksjon i forhold til å komme inn og oppdage sykdom i en tidlig fase og det vil kunne ha en effekt i forhold til eldres terskel for å be om hjelp når et behov eventuelt oppstår. Forsknings- og utviklingsarbeid har vist at regelmessige hjemmebesøk gir trygghet og har en positiv effekt når det gjelder eldres livskvalitet og omsorgsbehov. Forebyggende hjemmebesøk kan ha effekt i forhold til at behov for kommunale tjenester utsettes. Konklusjon Budsjettforslag er nøkternt og realistisk ut fra samme utgangspunkt som Budsjettet gir rom for en liten styrking i forhold til større fokus på rehabilitering - implementering av metoden hverdagsrehabilitering i hjemmetjenestene. I tråd med statsbudsjett er det i budsjettforslaget lagt inn styrking av tjenestene til personer med rusproblemer, personer med psykiske lidelser, styrking av tjenestene Helsestasjon- /skolehelsetjeneste, barnevernet og ressurser til økt utgift i forbindelse med rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent for personer med omfattende behov. Fra vedtatt helse og omsorgsplan er det funnet rom for styrking av rehabilitering med 1 årsverk. Full effekt av implementering av hverdagsrehabilitering er i helse og omsorgsplan foreslått med 3 årsverk. Det er ikke funnet rom for styrking av ressurser til forebyggende hjemmebesøk og styrking av tiltak knyttet til frisklivstiltak, til sammen ca 1 årsverk. 15

18 TEKNISK SEKTOR Teknisk drift I budsjett 2015 foreslås bevilget kr , dvs en nesten halvering av budsjettet fra 2014 som var på kr Grunnen til at budsjettet er tilnærmet halvert kommer av at ansvarsområde 1610 Kommunale bygg som i 2014 hadde et budsjett stort kr er overført til den nye driftsenheten eiendomsforvaltning. Enheten har mange utfordringer på driftssiden. VAR-området påvirker de fleste innbyggerne våre. Likeså gjør veier, gater og torg, parkeringsplasser og parkanlegg. Enheten legger opp til å videreføre påbegynt satsing innen VA-området i Det er foreslått avsatt totalt 26 mill kr til forbedring av vann- og avløpsledningsnett, vannkvalitet og sikring av dammer, en satsing som igjen videreføres i økonomiplanen. Selv om en de siste årene har investert titalls millioner i VA-anlegg har en foreslått å redusere abonnementsgebyrene for vann og avløp med henholdsvis kr 437,25 og kr 343,-. Grunnen til at en kan foreslå nedjustering av forannevnte gebyrer kommer av tidligere års fondsavsetning samtidig med at en også i 2014 vil kunne sette av fondsmidler. Veivedlikeholdet er viktig og ressurskrevende. For at den ekstra millionen til vedlikehold skal kunne brukes på vedlikehold forutsetter at vintervedlikeholdet i 2015 blir «normalt». Målsetting for 2015: Kommunen skal fremstå som ren og ryddig i offentlige rom, veier og parker. VA-tjenestene skal fremstå slik at alle abonnentene er fornøyd Eiendomsforvaltning I budsjett for 2015 foreslås bevilget kr Enheten som omfatter forvaltning av kommunale bygg og eiendom er ny og forutsettes å tre i funksjon fra og med I den nye enheten samles kommunens eiendomsfaglige kompetanse herunder vaktmestertjenesten og renholdstjenesten. En samling av eiendomsforvaltningen vil slik en ser det føre til en mer kostnadseffektiv forvaltning, og bedre service og tilrettelegging for brukerne av kommunale eiendommer. Målsetting for 2015: Etablere en ny enhet i hht intensjonene i den vedtatte eiendomsutredningen. Vurdere utviklingen av forvaltningen av kommunale bygg og forholdet mellom brukerne av bygget og forvaltningen av disse. Energiforvaltningen må være miljømessig god og samtidig er det viktig at brukerne av bygget opplever sunne og helsefremmende inne og utemiljøer. Teknisk forvaltning I budsjett 2015 foreslås bevilget kr , en økning på kr fra Brannvesenet Sør IKS har en kostnadsøkning på kr fra 2014, dvs en økning på ca 6,2 %. Av enhetens totale driftsbudsjett videreformidles til Brannvesenet Sør IKS kr Saksbehandlingstiden for byggesaker overholdes slik at en ikke går glipp av gebyrinntekter. Når det gjelder saksbehandlingstid for reguleringsplaner er denne lengre enn landsgjennomsnittet, noe som skyldes Statens og Fylkeskommunens relativ hyppige bruk av 16

19 innsigelse til reguleringsplanene. Kommunen har derimot kort saksbehandlingstid fra en privat reguleringsplan fremmes til den legges ut til offentlig ettersyn. Det foreliggende budsjett legger opp til at dette videreføres i I budsjettet er det ikke foreslått økning av byggesaksgebyrer. Økningen av feieavgiften tilsvarer nesten i sin helhet økningen fra Brannvesenet Sør IKS. Det foreliggende budsjett tar ikke høyde for volumøkninger utover dagens drift. Når det gjelder reguleringsarbeider så har en tatt høyde i budsjettet for utarbeidelse av reguleringsplan for Kjørestad idrettsanlegg og sluttføring av reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv 651 fra Lunde til «Radiosletta». Det er imidlertid ikke tatt høyde for en arkitektkonkurranse for utnyttelse av Kjørestad idrettsanlegg forut for reguleringsarbeide dersom det skulle være ønskelig. Målsetting for 2015: Saksbehandlingstiden opprettholdes på et høyt faglig nivå, og saksbehandlingstiden gjøres bedre enn landsgjennomsnittet. Landbruk I budsjett 2015 foreslås bevilget kr som er en økning på kr fra Prosjektet Sørnorsk kystnatur avsluttes i 2014 og 2015 blir det første hele året Trond Rafoss leies ut i 80 % stilling til Lister friluftsråd som leder av forprosjektet; Lister regionalpark. Den midlertidige utleie av Trond Rafoss(1. april, mars, 2016) hvor lønnskostnaden kompenseres, gir enheten en tilfredsstillende budsjettramme for På bakgrunn av dette prioriterer enheten å støtte en regional videreføring for Lister av prosjektet; «Ny giv for sauehaldet i Vest Agder». Denne regionale omstruktureringen er viktig for kommunen siden det satses mye på økt sauehold som igjen genererer inntekter og et etterspurt kulturlandskap. Videre avsetter enheten midler til kommunens andel i landbruksdelen av Geodataplan for Agderfylkene for å få periodisk ajourhold av AR5 (Gardskart). Det siste gir en vesentlig besparelse for enheten i saksbehandlingen av tilskuddsordningene i jordbruket. Kommentar til enkelte tjenester: - Ny tjeneste, 3294 Veterinærvakta, regional tjeneste som Farsund overtok administrasjonen f.o.m Formidler stats-/kommunetilskudd til veterinærberedskap i lammeperioden. - Sørnorsk kystnatur avsluttes , men enkelte delprosjekt blir ikke avsluttet innen den tid. Eget budsjett der utestående dekkes av driftsfond. For øvrige tjenester er endringene ubetydelige og i all hovedsak bare regulert for lønns- /prisutvikling, samt kompensert for kuttet fra Dette gjenspeiler at det i 2015 ikke er større planer om nye prosjekter for enheten. Målsetting for 2015: Kvalitetssikre og opprettholde servicenivået for de primære forvaltningsoppgavene. Kreativ utvikling innenfor alle aspekter av næringen i tråd med nylig vedtatt Næringsplan

20 3. KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER 2013 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Farsund Kostragruppe Vest- landet hele 08 Agder uten Oslo landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6 2,4 1,3 1,8 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 2,8 2,7 2,4 2,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 180,8 202, ,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 19,4 17,2 21,9 14,7 12,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,6 91,1 87,7 90,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,5 8,8 8 8,4 8,3 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,2 9,2 10,5 10,2 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,8 9,1 7,9 8,9 8,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 78,5 92,2 97,6 93,7 93,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,4 11,3 11,9 13,5 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 2,9 : : 3,8 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,4 4,7 4,7 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,48.. 0,7 0,75 0,74 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 14, ,3 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gj.snitt saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gj.snitt saksbehandlingstid, opprettelse av grunneiendom (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget For ytterligere sammenligning av kommunene i Vest-Agder, se Fylkesmannen i Vest-Agders KOSTRA-rapport utdrag: "Tilstandsrapport 2014" 18

21 4. REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN Kommuneopplegget for 2015 I forslag til statsbudsjettet for 2015 som Regjeringen la fram mandag legges det opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 4,5 mrd. kroner. Inntektsveksten er i tråd med det anslaget som ble varslet i kommuneproposisjonen Se: /3.html?id= for nærmere detaljer. Regjeringen foreslår en reell vekst i samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner til kommunesektoren i Av veksten kommer 4,4 milliarder som frie inntekter. - Veksten i frie inntekter er på nivå med den gjennomsnittlige veksten siden 2008, og det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene blir større i 2015 enn det har vært de siste årene. Kommunene må likevel fortsatt prioritere og sørge for effektiv drift av kommunale tjenester, sier statsråden. 4,4 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,4 prosent. Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn det ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015 som det øverste vekstintervallet. - Kommunene har både ansvar for bedre velferdstjenester til oss alle og viktige tjenester for de mest sårbare innbyggerne. Forslaget vårt til kommuneramme gjør det mulig for kommunene å gi innbyggerne bedre tjenester, og dekke kostnader knyttet til befolkningsutvikling og pensjon, sier Sanner. Innenfor rammen av de frie inntektene, er 200 millioner satt av til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, slik at barn og unge kan få bedre oppfølging og hjelp. Videre skal 200 mill kroner av veksten i de frie inntektene bidra til å styrke den psykiske helsetjenesten og oppfølgingen av rusavhengige i kommunene. - Med budsjettforslaget vil kommunene ha mulighet til å styrke tjenestene til sårbare innbyggere og ta vare på de innbyggerne som trenger kommunene mest, sier Sanner. Veksten i frie inntekter skal også legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. Det er satt av 100 millioner kroner til dette. Regjeringen foreslår særskilte bevilgninger til å dekke kommunenes forpliktelser til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, som vil sikre at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan styre sin egen hverdag. Regjeringen styrker veksttilskuddet fra 61 millioner i 2014 til 393 millioner i kommuner vil motta veksttilskudd i 2015, mot 24 kommuner i

22 - Vekstkommuner opplever særskilte utfordringer med sterk befolkningsvekst. Vi foreslår å styrke veksttilskuddet for å sette kommunene i stand til å utvikle infrastruktur og tjenester i takt med befolkningsutviklingen, sier Sanner. I tråd med kommuneproposisjonen for 2015, oppdateres fylkenes inntektssystem. Endringen fases inn over fem år. - Det oppdaterte inntektssystemet er mer rettferdig fordi det bedre fanger opp fylkenes reelle utgifter og bidrar til et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Alle fylkene vil få inntektsvekst i 2015, sier Sanner. Regjeringen foreslår 500 millioner kroner i vekst i frie inntekter til fylkene, hvorav 200 millioner kroner er satt av til fornying og opprusting av fylkesveiene. I tillegg økes investeringsrammen til fylkene i rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene fra 2 til 3 milliarder kroner i året. Fylkene får 272 millioner til å sikre tuneller. - Vi øker satsingen på fornying og opprusting av fylkesveier til en milliard. Sammen med andre tiltak gir dette rom for et løft for fylkesveiene. Opprustning av fylkesveiene er viktig for å sikre vekst og verdiskapning i hele landet, sier Sanner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for (hentet fra regjeringens pressemelding ifm fremleggelsen av statsbudsjettet.) Veksten er i hovedsak knyttet til demografi (befolkningsvekst). Det pekes på at skal kommunesektoren få økt handlefrihet, må dette skje gjennom effektivisering. Pga kommunenes høye balanseførte premieavvik har regjeringen besluttet å sette ned amortiseringstiden fra 10 til 7 år. Kommunal medfinansiering til sykehusene avvikles helt og kommunen blir derfor heretter ikke økonomisk delaktig i å betale for sykehusutgifter til innbyggerne i kommunen. Distriktstilskudd i Sør-Norge fordeles etter distriktsindeksen. Regjeringens tanker om grunnlaget for en kommunereform kan leses på denne lenken: %20Dale%20Komunereform.pdf?epslanguage=nb 20

23 kr 5. ØKONOMISKE RAMMER Skatteanslaget er satt opp i samsvar med forslag til statsbudsjett. Kommunens inntekter er i de kommunale budsjettene negative dvs markert med (-). Det er derfor verdt å merke seg dette når man leser tabeller og rapporter vedrørende den kommunale økonomien. Skatter og rammetilskudd som staten bestemmer hvert år ved statsbudsjettet, er kommunenes viktigste inntektskilder. Det er derfor i hovedsak staten som bestemmer hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha. Skatt på inntekt og formue, samt rammetilskudd kalles frie inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og regelverk og gir kommunen rom for lokal tilpasning. Utover frie inntekter vil statlige tilskuddsordninger og såkalte øremerkede tilskudd (som må benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen) påvirke aktivitetsnivået i kommunen. Resten av kommunale tjenester må finansieres gjennom betaling for kommunale tjenester ved avgifter, brukerbetaling og kommunal eiendomsskatt. Av figuren under framgår at regjeringen for 2015 har lagt størst vekst på skatteinntektene, mens rammetilskuddet reduseres. Rammetilskudd, skatt og eiendomsskatt Regnskap 2013 Rev. Budsjett 2014 Budsjett 2015 Rammetilskudd Skatter Eiendomsskatt

24 Eiendomsskatten utgjør 31mill kr hvorav skatt på verk og bruk utgjør ca 20,3 mill kr. For 2015 foreslås ingen endringer i eiendomsskatten. For eiendomsskatt på verk og bruk er satsen satt til 7 som er maksimalt nivå. Satsen for øvrige eiendommer i hele kommunen er 2,75. Til informasjon vil en reduksjon/økning av eiendomsskattepromillen på 1 på andre eiendommer, utgjøre ca 3,5 mill.kr. Maksimal tillatte økning pr år er 2 til maks 7. Figuren nedenfor viser den relative fordelingen av inntektssiden til kommunen som skal finansiere nettoutgiftene i enhetene og programområdene. Forslag til budsjett inntekter Statlige tilskudd -1 % Eiendomsskatt -6 % Rammetilskudd -49 % Skatter -44 % Av figuren fremgår det at rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde med 49 %. Skatteinntektene utgjør 44 % (økt fra 41 % i 2014), eiendomsskatten med 6 % som i fjor og andre statlige tilskudd 1 %, som i fjor. 22

25 6. LÅNEGJELD RENTER OG AVDRAG Kommunal gjeldsbelastning Gjeld i kommunesektoren har økt betydelig de senere årene. Langt kraftigere enn inntektsveksten. Årsaken til utviklingen er høyt investeringsnivå og svake resultater i driftsregnskapet. Netto driftsresultat er gjerne ikke tilstrekkelig stort til å bidra til egenfinansiering av investeringer. Låneopptak er da den muligheten kommunene har for å realisere anskaffelser av langvarig verdi. Fremtidige renter og avdragsutgifter blir gjennom belastning av renter og avdragsutgifter fordelt ut på investeringens levetid. Renteutviklingen Lave renter gjør gjeld billig. Vi har hatt flere år med lave renter. De tre siste årene har renta på 10 års norske statsobligasjoner i gjennomsnitt ligget under 2,5 prosent. Vi har ikke hatt så lave renter på lange statsobligasjoner noen perioder de siste 190 årene. Den lave renta kan vare lenge. Det kan få oss til å tro at dagens rentenivå er normalt. Der er det ikke, nivået er unormalt lavt, blant annet drevet av ettervirkninger av finanskrisa i Europa. På et eller annet tidspunkt skal renta opp på et mer normalt nivå. Det betyr at rentebelastningen kan holde seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i kostnader for alvor først kommer etterpå når rentene stiger. Er det da ikke et lyspunkt i at økte renter samtidig vil gjøre pensjon billigere? Tidligere analyser har pekt på at økte renter har effekter på pensjon og gjeld som i stor grad motvirker hverandre. Men slik er det ikke dersom gjeldsgraden øker over tid. Når renteoppgangen en gang kommer, så vil den skje med utgangspunkt i et langt høyere gjeldsnivå enn da lånefesten startet. Med stigende renter blir det tyngre å forsere nedbetalingen. Da sitter en i gjeldsfella. Kilde: KS kommunen og norsk økonomi 2/2014 lave renter en gjeldsfelle. Lånegjeld Farsund kommune Kommunal sektor har hatt en eksplosiv økning i gjeld. Når det gjelder Farsund kommunes lånegjeld i forhold til den generelle utviklingen vises det i tabellen nedenfor at netto lånegjeld i Farsund har hatt sterkere stigning enn gjennomsnittet i gruppene vi sammenligninger oss med. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler. 23

26 Kilde: KOSTRA pr Utvikling lånegjeld i budsjett og økonomiplanperioden Estimert netto lånegjeld ved utgangen av 2014 samt budsjett 2015 og økonomiplan vises i figuren nedenfor. 24

27 Netto lånegjeld målt i prosent av bruttoinntektene kan gi en indikasjon på kommunens evne til å betjene lånegjelda. Kilde: KOSTRA pr Renter og avdrag Gjeldsforvaltningen skal sikre en lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere rentebindingsperiode ut fra oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene. Kommunens evne til å håndtere store renteendringer er begrenset, hvilket er begrunnelse for stabilitet i form av rentebytteavtaler og fastrente. Nedenfor følger tabell med gjennomsnittlige rentesatser brukt i årsbudsjett og økonomiplan. Det er lagt inn forventet effekt av gjeldende rentebytteavtaler utover i perioden Renteforutsetninger 3,5 3,5 3 3,

28 Tabellen ovenfor vises estimert utvikling i renteutgifter og avdrag med nevnte renter og budsjettforutsetninger. Kommunens årlige avdrag nedbetaling av lån knyttes til gjenværende levetid av anleggsmidlene. Det er kravene til det såkalte minimumsavdraget i kommunelovens 50 nr.7. Avdragene øker med økende investeringer. Det er ikke all gjeld som belaster kommunens driftsregnskap direkte. Særlig når renterisiko vurderes, er det viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet (vann, avløp, startlån, rente kompenserte lån m.m.) og lån til ordinære kommunale formål. Sum selvfinansierende lån er beregnet til 242,7 mill. ved inngangen til budsjettperioden. VAR lån Videre utlån Husbanken Helse og omsorg Skolebygg Kirkelige formål

29 7. RAMMER DRIFTSBUDSJETT Rådmannen og kommunalsjefene har gjennom budsjettkonferansen kommunisert budsjettsituasjonen for alle kommunestyrets medlemmer. Det framkom ingen spesielle innspill fra politisk hold og rådmannen tar dette som et signal på at man tenker seg å fortsette i samme budsjettspor som opplegget for I administrasjonen er budsjettene drøftet i ledermøter og enhetsledermøter hvor hovedtillitsvalgte også er med. Det har i tillegg vært særmøter med hovedtillitsvalgte, og en del arbeidsmøter blant enhetsledere innenfor samme programområder. Rådmannen legger fram forslag til budsjettrammer som i størst mulig grad er i tråd med formannskapets vedtatte mål om å ha et driftsmessig overskudd. Mindreforbruket (overskuddet) er i budsjettforslaget fra rådmannen 6,8 mill. Det er også lagt 5 mill kr til finansiering av investeringsbudsjettet og 2,4 mill kr er foreslått avsatt til disposisjonsfond. Netto driftsresultat er etter dette 10 mill kr tilsvarende ca 1,4 % av sum driftsinntekter på 711 mill kr. Isolert sett er det påkrevd å tilstrebe et overskudd på driftsbudsjettet av flere årsaker. For det første fordi en del av inntektene som en baserer seg på er usikre. For det andre fordi driftsmessige svingninger, plutselige behov som kommunen plikter å dekke iht lovgivningen kan skje uten at kommunen kan unngå det, videre at kommunen bør ha en viss egenandel til finansiering av deler av investeringsbudsjettet, og sist kan nevnes risikoen for renteøkning som vil belaste driftsbudsjettet. I tillegg er det behov for å bygge opp en større handlefrihet gjennom et større driftsfond som igjen vil styrke likviditeten. Bruken av premiefondet med 15 mill kr er en sterk medvirkende årsak til at kommunens budsjett er såpass romslig som det er i år. Dette er en hovedgrunn til at det absolutt ikke må legges et driftsnivå som krever at denne inntekten vil vare. Slik premiefondet er nå vil dette kunne gjøres i 3 år framover altså i økonomiplanperioden. Utviklingen i pensjonskostnader og avkastningen i KLP vil avgjøre om dette er et realistisk nivå også etter dette. Det er av hensyn til budsjettbalansen en forventning til den politiske behandlingen at man gjennom denne har samme formening om viktigheten av driftsoverskuddet, som man hadde i forkant av denne. Det er viktig for den videre budsjettoppfølgingen og i økonomiplanperioden, at de vedtatte budsjetter er realistiske, og derfor en forutsetning for vellykket drift iht budsjett gjennom året. 27

30 I figuren under vises utviklingen på programområdene samlet i perioden regnskap 2013, budsjett 2014 og forslag til budsjett Endringene i forhold til økningen på teknisk og landbruk skyldes i all hovedsak omorganiseringen av Bygg og Eiendomsenheten og de konsekvenser det har fått for budsjettinndelingen. Regnskap 2013 Rev. Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endelig ramme 2015 Teknisk og landbruk Helse og omsorg Oppvekst og kultur Formannskap (kirke,næring,havn,revisjon) Rammebudsjett pr programområde 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Driftsdel økonomiplan Driftsdelen av økonomiplanen går med overskudd i alle årene. I økonomiplanperioden ligger driftsoverskuddet på mill kr årlig, noe som gir en betydelig forbedring av likviditeten fra de siste årene. Det er også helt nødvendig som påpekt over flere år. Det er en svakhet ved økonomiplanen at man ikke har arbeidet mer med konsekvenser av demografiske endringer i befolkningen, og eventuelle etterspørselsendringer og følgene av disse. Dette skyldes for lite ressurser/kapasitet til dette i budsjettarbeidet. Kommunestyret bes for øvrig merke seg kravet til balanse i driftsdelen for økonomiplanen. Dette kravet gjelder i samme grad for økonomiplanen som for årsbudsjett. Dersom det ikke er balanse i driftsbudsjettene for hvert år, vil ikke økonomiplanen godkjennes av fylkesmannen. Dette er også noe fylkesmannen har gjort kommunen spesielt oppmerksom på i sine tilbakemeldinger. 28