MØTEINNKALLING. Utvalg: Planutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 hos Smevig i Mesnasenteret

Transkript

1 Lillehammer kommune Planutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Planutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 hos Smevig i Mesnasenteret Eventuelt forfall meldes til Eva Bueie Nygård tlf eller på epost eva.bueie.nygard@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling AGENDA 1. Oppmøte og møtestart i Mesna senteret hos Smevig kl 09:00. Inngang fra nord (mot Mesnaelva) Regulering av kvartal 11, Mesna senteret, orientering ved Smevig 2. Kl 10:00 Resten av møtet i HH huset, Formannskapssalen MUNTLIGE ORIENTERINGER Støy forsvaret Jørstadmoen, status v/ Bjørn Kristian Sveen Etablering av et mindre næringsareal i Røyslimoen v/ Bjørn Kristian Sveen Jernbanegata 17. Oppfølging av planutvalgets møte , status v/ Kjell Arve Bråtesveen Bellevue. Stauts v/ Bjørn Kristian Sveen SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 48/13 SAKSFRAMLEGG - REGULERINGSPLAN FOR STRANDTORGET- OMRÅDET - OFFENTLIG ETTERSYN 49/13 OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B 50/13

2 OFFENTLIG ETTERSYN - FORSLAG FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 85 BNR. 2, BOLIGOMRÅDE VED GRANITTLIA 51/13 REGULERINGSPLAN FOR LEIRVIKEN PARK SLUTTBEHANDLING 52/13 VEDTAK - REGULERINGSENDRING FOR BARNAS GÅRD - HUNDERFOSSEN Lillehammer Rolf Kristiansen Leder

3 Sak 48/13 Sak 48/13 SAKSFRAMLEGG - REGULERINGSPLAN FOR STRANDTORGET- OMRÅDET - OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: HRENR kv102 10/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 48/13 Planutvalget Vedlegg: 1. Eiendomskart med eiendommen til Lillehammer Strandpark ANS markert. 2. Eksisterende og mulig framtidig situasjon. Illustrasjon 2 og 3 i planbeskrivelsen datert Snitt-tegninger. Illustrasjon 21 i planbeskrivelsen datert «Rammesøknad Fasade sør og øst - Tiltak". Tegning datert tatt inn som illustrasjon 22 i planbeskrivelsen datert Gjeldende plan: «Reguleringsplan for området mellom Vingnesbrua og Mesnaelva» godkjent av kommunestyret Plankart. 6. «Reguleringsforslag for Strandtorget-Strandparken» Plankart Archi-Plan AS (Privat forslag) 7. Forslag til reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for Strandtorget Strandparken (Privat forslag Archi-Plan) 8. «Områdereguleringsplan for Strandtorget - Strandparken» Forslag til plankart sist revidert av Lillehammer kommune «Områdereguleringsplan for Strandtorget Strandparken Reguleringsbestemmelser» Forslag revidert av Lillehammer kommune Utdrag av forslagsstillerens planbeskrivelse datert , avsnitt 9.5 med «Kort referat fra alle innspill som er kommet inn». 11. «Spørsmål om hvordan bruksareal bør begrenses i reguleringsplanen Referat fra e-post-utvekslinger» Notat datert Følgende dokumenter kan sees ved henvendelse til administrasjonen: 12. Forslagsstillerens planbeskrivelse datert Forslagsstillerens forslag til risiko- og sårbarhetsanalyse datert «Trafikale konsekvenser av reguleringsplanforslag» Notat datert fra Norsam AS til Lillehammer Strandpark ANS 15. «Avfallsfylling Strandtorget Vannmiljøprosjektet: Grunnforhold, hydrogeologi, forurensningslekkasje til Lågen og retningslinjer for gravearbeider» Rapport fra Hydro Geoservices AS til Lillehammer kommune datert Side 3

4 Sak 48/13 Sammendrag To alternative forslag til reguleringsplan for Strandtorget/Strandparken-området presenteres her for planutvalget, et privat forslag til detaljreguleringsplan (vedlegg 6 og 7) og et forslag til områdereguleringsplan som kommuneadministrasjonen har utarbeidd med utgangspunkt i det private forslaget (vedlegg 8 og 9. Vi anbefaler at forslaget til områdereguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn Lillehammer Strandpark ANS eier de indre delene av Strandtorget-området, kalt Strandparken. Det er området hvor blant andre EuroPris og Tyrili klatresenter holder til. De ønsker å utvikle området. Intensjonen er å legge til rette for en gradvis utbygging av forretninger, kontorer, helse- trenings- og kulturaktiviteter i området. De nye etableringer tenkes å være tunge varer som elektro-, møbelbutikker, byggevarehus samt trenings-, helse- og kulturtilbud som klatring, treningssenter, spa, legekontor, tannlegekontor og så videre. Gjeldende reguleringsplan, som er omtalt nedenfor, må endres for å gi rom for en utvikling slik de ønsker. De har derfor fremmet et forslag til ny reguleringsplan. Etter anmodning fra kommunen har de latt planområdet omfatte hele Strandtorget-området. Det er flere grunner til at vi har anmodet om dette: - Hele Strandtorget-området bør sees i sammenheng når det gjelder arealbruksformål, byggehøyder og vegsystem. - Gjeldende reguleringsplan er forelda og upresis: Den nye hovedvegen gjennom området med rundkjøringa sør for bensinstasjonen er ikke med. Gang- og sykkelvegsystemet er mangelfullt. Byggegrensene er ufullstendige. Planen samsvarer ikke med tilstøtende plan i sør. Parallelt med reguleringsarbeidet har Lillehammer Strandpark ANS utviklet et prosjekt og sendt kommunen en rammesøknad i juli Fakta Plangrunnlaget Reguleringsplanen Gjeldende «Reguleringsplan for området mellom Vingnesbrua og Mesnaelva» ble godkjent og endret siste gang Området som forslagsstiller ønsker å utvikle, Strandparken, er delvis regulert til kontor og/eller industri. En annen del er regulert til rent forretningsformål. (Forslagsstiller ønsker muligheter for forretninger, kontorer og/eller tjenesteyting i hele Strandparken-området.) Side 4

5 Sak 48/13 Strandtorget-området er regulert til boliger, forretninger og/eller kontorer. Gjeldende reguleringsplan gir ikke anledning til å bygge på kjøpesenterets hovedparkeringsplass. Fra kjøpesenterets hovedfasade stiger tillatt byggehøyde trinnvis til 21 m (ca 150 m.o.h.) midt inne i bygningsmassen. I det regulerte industriområdet er den lavere, 12,5 m (141 m.o.h). Det er regulert fortau langs sørsida av Strandpromenaden, ikke langs nordsida. Kommuneplanen I i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel står følgende om Strandtorget: Samlet varehandelsareal skal begrenses til m 2. Av dette kan maksimalt m 2 benyttes til handel med lette varegrupper (som er dagens nivå for lette varegrupper pr ). Enhver utvidelse av det totale handelsarealet på Strandtorget utover dagens nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, kan ikke skje før det er foretatt en analyse av de trafikale virkningene av utvidelsen på tilstøtende vegnett og sentrum, og en analyse av tiltak for bedre tilgjengelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende. Eventuelle tiltak som analysene viser behov skal være gjennomført før enhver utvidelse av handelsarealet. I tillegg skal det gjennomføres en vurdering av konsekvenser for handelsbalansen mellom sentrum og Strandtorget ved enhver utvidelse av handelsarealet her. Strandtorget er i kommuneplanen brukt som en betegnelse på hele Strandtorget/Strandparkenområdet. Planprosessen Oppstarting av planarbeidet ble kunngjort med brev datert og avisannonse Sammendrag av innkomne uttalelser og forslagsstillerens kommentarer til disse er gitt i planbeskrivelsen, punkt 9.5. Hvis planutvalget vil fremme et planforslag, vil normal prosess videre bestå i offentlig ettersyn med min. 6 ukers uttalefrist og politisk sluttbehandling i planutvalget og kommunestyret. Arealsituasjonen og utviklingsmuligheter Kommuneplanens arealdel, som ble godkjent i 2012, var basert på følgende tall for gulvarealer brukt til eksisterende handel i Strandtorget/Strandparken-området: Handel med lette varer: m 2 Handel med tunge varer: m 2 Sum: m 2 Side 5

6 Sak 48/13 Under forutsetning av at trafikale utfordringer kan løses, kan altså ifølge disse tallene arealer for handel med tunge varer økes med ca m 2. Arealer for handel med lette varer kan ikke økes. Så lenge de trafikale utfordringene ikke er løst, må utvikling av handelen i området skje ved omdisponering av eksisterende handelsarealer og etablering av andre virksomheter enn handel. Planbeskrivelsen inneholder følgende tall for gulvarealer i den samlede bygningsmassen i planområdet: I bruk ca m 2 Ikke i bruk: ca m 2 (Industri- og lagerlokaler i Strandparken-området) Det er anslått at det er ca parkeringsplasser på bakken i området. Beskrivelse av planforslaget: Arealbegrensninger: Kommuneplanens grenser for handelsareal, som gjelder planområdet samlet, er tatt inn i begge planalternativene. I det private forslaget er det dessuten tatt inn grenser for samlet golvareal (bruksareal, BRA) i hvert delområde. Kommuneplanens betingelser angående virkninger på det tilstøtende vegnettet og sentrum er tatt inn i begge alternativene. Se kommuneplanens 1.6.2, som er sitert ovenfor. Grunnforurensing: Etter tidligere industrivirksomhet er forurensingssituasjonen spesielt problematisk i Strandtorget-området. Lillehammer kommune har fått utarbeidd en rapport om grunnforholdene og forurensingssituasjonen datert Denne følger som utrykt vedlegg. Sitat: «Denne rapporten dokumenterer at Strandtorget er forurenset grunn som medfører at Lillehammer kommune skal kreve at tiltakshaver utarbeider en tiltaksplan som forutsetter at det utføres miljø- og grunnundersøkelser. Her må arbeidene følge plan og bygningsloven (MD, 2012). Graving i denne sammenheng betyr under asfalt og ellers fra naturlig grunn samt tømming av synkekummer.» De to planforslagene har tilnærmet samme formulering om dette temaet: «Før kommunen kan gi tillatelse til tiltak i grunnen eller terrenginngrep, skal det utarbeides tiltaksplan iht. forurensningsforskriften kap.2. Dersom masser omplasseres eller fjernes fra området, må massene analyseres med hensyn til innhold av evt. miljøgifter som bly, PAH og PCB.» Flomfare: Som kjent er området flomutsatt. På plankartet er nærmest hele planområdet markert som sone med flomfare. I bestemmelsene er det forutsatt at laveste golvhøyde skal legges 0,5 m høyere enn den flomhøyden som ventes å inntreffe med gjennomsnittlig 200 års mellomrom. De to planforslagene har tilnærmet samme formulering om dette temaet: «Laveste golvhøyde skal settes til 127 m.o.h. Bygninger må fundamenteres slik at de tåler en vannstand opp til 127 m.o.h. uten fare for setninger eller utglidninger. Dersom gulvhøyden settes lavere, må bygningen sikres slik at flomvann ikke trenger inn i bygningen.» Side 6

7 Sak 48/13 Overflatevann: I et så stort område med lite grøntarealer er det ikke overraskende at overflatevann av og til skaper problemer. De to planalternativene omtaler dette i bestemmelsene med hovedsakelig samme innhold. Dokumentasjonskravet er noe innskjerpet i kommuneadministrasjonens forslag: «Overflatevann fra takflater og arealer med fast dekke skal fortrinnsvis samles opp inne på eget område. Det skal etableres et system som forsinker videre bevegelse av overflatevannet. Andre løsninger må godkjennes eller kan pålegges av kommunen. Før kommunen kan gi tillatelse til tiltak som kan ha betydning for avrenning av overflatevann, skal det utarbeides dokumentasjon av forvaltning, drift og vedlikehold som ivaretar overvåkning og håndtering av overflatevann. En slik plan skal omfatte hele planområdet.» Arealbruksformål: Både industriformål og boligformål i gjeldende regulering er tatt ut i begge planalternativer som nå legges fram. Arealbruksformålene foreslås mer ensartet i kommunens forslag enn i det private. Se vedlagte plankart. Høyder: Gjeldende plan er noe ufullstendig og uklar når det gjelder byggehøyder. Begge planalternativene tillater høyere bebyggelse på Strandparkens område enn gjeldende plan, m høyere enn eksisterende bebyggelse. I det private forslaget er maks. byggehøyde jevn over Strandparkens område. I kommuneadministrasjonens planforslag er byggehøydene trappet ned mot omgivelsene. I de søndre og vestre delene av planområdet svarer maks. byggehøyde i dette forslaget omtrent til den nye 2. etasjen på Strandtorget. Mot den nord-vestre delen av planområdet stiger maks. byggehøyde til 16 m høyere enn dette. Etter hva vi kan se, vil det prosjektet det ble søkt om rammetillatelse til i 2011, få plass innenfor høydebegrensningene også i kommunens planforslag. Gang- og sykkelveger: Langs hele Strandpromenaden foreslås det regulert to-sidig fortau/gang- og sykkelveg. Det kommunale forslaget skiller seg fra det private på følgende måter: - Langs mesteparten av strekningen er det vist en smal rabatt mellom kjøre- og gangarealet. - Det er vist en gang- og sykkelveg langs hovedfasaden av kjøpesenteret. - Det er stilt rekkefølgebestemmelser som forutsetter at gitte deler av gang- og sykkelvegsystemet gjennomføres før ny bebyggelse kan tas i bruk. Vurdering Arealbegrensinger En grunn til at den private forslagsstilleren, Lillehammer Strandpark ANS, foreslår grenser for samlet golvareal (bruksareal, BRA) i hvert delområde, er etter hva vi forstår slik: Side 7

8 Sak 48/13 Før siste utbygging på Strandtorget stod det igjen en mulighet for 7000 m 2 nye golvarealer til lett varehandel. Forutsetningen for å kunne utnytte denne muligheten var utbedring av Strandpromenaden med ny rundkjøring. Hele kvoten på 7000 m 2 ble benyttet av Strandtorget. Ingen utbygging ble da foretatt i Strandparken-området. Nå ønsker Strandparken en reguleringsplan som medvirker til at det i første rekke vil være de som kan benytte seg av den muligheten som nå foreligger for utbygging til tung varehandel og tjenesteyting. Derfor foreslår de grenser for samlet bruksareal i hvert delområde. Hvis våre arealtall gjengitt ovenfor i avsnittet «Arealsituasjonen og utviklingsmuligheter» er riktige, kan det i planområdet bygges ut ytterligere ca m 2 for handel med tunge varer. Kommentarer fra Strandtorget og Strandparken til spørsmål om hvordan bruksareal bør begrenses i reguleringsplanen, går fram av vedlegg 11. Grenser for handelsareal i kommunen planbestemmelser har omhandlet Strandtorget/- Strandparken-området samlet uten å skille mellom delområdene. At Strandtorget bygde og ikke Strandparken, skyldtes utenforliggende forhold. I forbindelse med byggeprosjektet fikk planutvalget en orientering om disponering av utvidet ramme på Strandtorget. I protokollen fra dette møtet står følgende: «Den interne fordelingen av areal og kostnader anklares mellom utbyggingsintereressene.» Vi ser heller ikke nå planfaglige grunner til at reguleringsmyndigheten skal sette grenser for bruksareal på hvert delområde. En slik grunn kan være at det er i det offentliges interesse at sliten og/eller ubenyttet bygningsmasse blir fornyet og tatt i bruk. Den bygningsmassen som har størst behov for fornying, ligger hovedsakelig på Strandparkens område. Vi betrakter imidlertid ikke dette som tilstrekkelig grunn til her å styre fordelingen av byggemulighetene mellom delområder. Det viktige nå er å følge opp kommuneplanens grenser for handelsareal for hele Strandtorget- Strandparken-området. Byggehøyder Bestemmelsene om byggehøyder bør etter vår oppfatning bygge på følgende prinsipper: - Byggehøydene bør begrenses noe i de områdene som eksponeres mot E6 og friområdene for at bebyggelsen ikke skal virke for massiv i forhold til resten av byen. - Landskapet rundt tillater vesentlig høyere bebyggelse i de nordvestlige delene av planområdet. - Maks. tillatt byggehøyde bør økes trinnvis mellom disse delene av planområdet. - Grensene mellom områder med ulik byggehøyde må kartfestes selv om den nøyaktige plasseringen er vanskelig å begrunne. Det er derfor hensiktsmessig med rom for fleksibilitet. Det er lagt inn i punkt 6.1 i det private forslaget og i punkt 5.10 i kommuneadministrasjonens forslag. Uklarhetene i gjeldende plan er ikke tilstrekkelig avklart i det private forslaget. Kommuneadministrasjonens forslag er mer komplett og bør derfor vedtas som grunnlag for eventuell videre diskusjon i forbindelse med offentlig ettersyn. Gang- og sykkelvegsystemet Forholdene for gående og syklende er for dårlige i gjeldende plan, i eksisterende situasjon og i det private forslaget. En kvalitetsheving som kommuneadministrasjonens planforslag legger Side 8

9 Sak 48/13 opp til, er etter vår oppfatning sterkt ønskelig. Lillehammer kommunes sykkel-prosjekt gir grunnlag for det. Se temakart 18 i kommuneplanens arealdel. Ensartet formål Reguleringsplanen bør ikke styre mer enn reguleringsmyndigheten har behov for å styre. Handlingsrommet for prosjektutviklere bør ikke innskrenkes mer enn nødvendig. Både i gjeldende plan og i det private forslaget vaierer arealbruksformålet mellom delområdene i større grad enn vi nå ser planfaglige begrunnelser for. Vi anbefaler derfor forretning, kontor og/eller tjenesteyting som felles formål i de fleste delområdene i planen. Boligformålet er tatt ut Boligformålet i gjeldende plan er tatt ut etter samråd med kommunen. I et etablert område som dette ser vi det som vanskelig å opprettholde muligheten for boliger i området. Det vil stille store krev til utearealer og atkomsforhold. Skulle det seinere bli aktuelt å etablere boliger innenfor planområdet, bør det behandles i en egen reguleringsprosess. Konklusjon Vi vil her formulere 3 vedtaks-alternativer for planutvalget. Til grunn for disse ligger to oppfatninger: - Hovedgrunnen til at Lillehammer Strandpark ANS ikke kan slutte seg til kommuneadminstrasjonens forslag er at vi ikke har med deres forslag om grenser for samlet golvareal (bruksareal, BRA) i hvert delområde. - Det er liten grunn til å legge hele det private forslaget ut til offentlig ettersyn da revisjonen i forhold til gjeldende plan utenfor Strandparkens område er for lite bearbeidd. (Høyder, formål, gangvegsystem.) Vedtaksalternativ A): Privat forslag til detaljreguleringsplan for Strandtorget-Strandparken med kart datert og bestemmelser datert , begrenses til eiendommen til Lillehammer Strandpark ANS og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedtaksalternativ B): Forslag til områdereguleringsplan for Strandtorget - Strandparken med kart datert og bestemmelser datert suppleres med grenser for samlet golvareal (bruksareal, BRA) i hvert delområde i samsvar med privat forslag til reguleringsbestemmelser datert Med den endringen legges forslaget til områdereguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedtaksalternativ C): Forslag til områdereguleringsplan for Strandtorget - Strandparken med kart datert og bestemmelser datert legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 9

10 Sak 48/13 Som skrevet ovenfor mener vi at hele dette planområdet bør sees i sammenheng. Gjeldende reguleringsplan bør oppdateres. Vi anbefaler derfor ikke alternativ A). Som også skrevet ovenfor ser vi ikke planfaglige grunner til å regulere samlet bruksareal i hvert delområde utover bestemmelser om byggegrenser og høyder. Vi anbefaler derfor ikke alternativ B). Tjenesteområdelederen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Forslag til områdereguleringsplan for Strandtorget - Strandparken med kart datert og bestemmelser datert legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Lars Rudi Kommunalsjef/Tjenesteområdeleder Øyvind Nyfløt Saksbehandler Side 10

11 Sak 49/13 Sak 49/13 OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Saksbehandler: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/13 Planutvalget Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan, kart datert Forslag til reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse Andre saksdokumenter ikke vedlagt (fås ved å kontakte saksbehandler): 1. Tiltakshavers sammenfatning av høringsuttalelsene. 2. Originale høringsuttalelser 3. Støyutredning Sammendrag Lillehammer kommune har mottatt et privat forslag til regulerlingsendring for del av kvartal 61B, også kalt sentrum p-hus. Området er regulert gjennom reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Reguleringsforslaget legger til rette for utvidelse av parkeringshuset og bygging av boliger ovenpå parkeringshuset. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Fakta Søker Søker er LARKAS AS, konsulent er Areal+. Formål Formålet med planarbeidet er å utvide dagens parkeringsmuligheter på eiendommen, å tilrettelegge for boliger, samt ev. å tilrettelegge for sentrumsformål som stellerom eller toalett. Plangrunnlag Området er regulert gjennom reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt den Reguleringsformålene for dette kvartalet er parkeringshus, gang-/sykkelveg, samt kombinerte formål allmennyttig/forretning/kontor/bolig og forretning/kontor/bolig. I reguleringsplanen er det avmerket et restriksjonsområde for parkeringsanlegg, de eksisterende 240 parkeringsplassene er inntegnet, samt 160 nye parkeringsplasser. Områdebeskrivelse Planområdet ligger i bakkant av gågata, sentralt i Lillehammer. Planområdet er avgrenset av Anders Sandvigs gate i øst, Jernbanegata i sør, Bryggerigata i nord og noe vest for Side 11

12 Sak 49/13 «passasjen». Eksisterende p-hus opptar store deler av arealet i dag, i tillegg til en åpen parkeringsplass. Mot Jernbanegata ligger tre eldre, bevaringsverdige trehus. Planforslaget Planforslaget forholder seg hovedsakelig til eksisterende reguleringsplan for området, men fraviker på enkelte områder. Det planlegges å utvide dagens parkeringshus, og tilrettelegge for boliger oppå parkeringshuset. Boligene er en endring fra dagens reguleringsplan. Møne- og gesimshøyde planlegges hovedsakelig innenfor det som er tillatt i dag, men i nedre del av Bryggerigata planlegges det høyder på maksimalt hhv. 2,3 og 3,4 m over dagens tillatte nivå. I forslaget er det tatt inn at hovedbygning mindre enn 18 m fra Jernbanegata og Anders Sandvigs gate skal ha skråtak, mot eksisterende regulering hvor det er krav om saltak. Lekeplass planlegges på takterrasse, noe som avviker fra kravet i eksisterende reguleringsplan om at lekeplass skal etableres på bakkenivå. Hovedadkomsten til parkeringshuset vil være fra Bryggerigata som i dag. I tillegg planlegges ny adkomst via Jernbanegata. I dagens regulering er adkomst vist fra Bryggerigata, og i bestemmelsene står det: «Inn- og utkjøring til disse parkeringsanleggene skal plasseres prinsipielt i samsvar med atkomstpilene på plankartet.» Byggingen planlegges i to trinn. Når begge trinn er ferdigstilt vil det være opparbeidet min. 160 nye parkeringsplasser innenfor planområdet, som er det kravet gjeldende reguleringsplan setter. Vest for det nederste av trehusene i Jernbanegata er arealet som er regulert til bevaring redusert med 2 m, til 6 m fra bygningen. Nedenfor dette området planlegges det kombinert formål parkeringshus, bolig og sentrumsformål. Av sentrumsformål har tiltakshaver nevnt stellerom eller toalett. Planprosess Oppstartsmøte ble holdt den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD den , varslet til berørte parter i brev datert Det kom inn 6 merknader til varsel om planoppstart. Merknadene kom fra Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen, Eidsiva, Gudbrand Lunde Hatfield m. fl. og Marit Hauger. De to sistnevnte representerer naboeiendommer. Tiltakshaver har sammenfattet uttalelsene og gitt sine kommentarer, dokumentet kan fås ved å kontakte saksbehandler. Hovedtema som er tatt opp i høringsuttalelsene er bokvalitet, universell utforming, tilrettelegging for barn og unge, gode utearealer, hensyn til nabohus, støy, luftkvalitet. I initierende møter mellom tiltakshaver og kommunen har inn- og utkjøring til parkeringshuset vært et tema. Vi viser til avsnitt «Vurdering» for utdyping av de enkelte temaene som er tatt opp. Side 12

13 Sak 49/13 Vurdering Adkomst Det legges opp til å bruke eksisterende inn-/utkjørsel til parkeringshuset fra Bryggerigata. I tillegg vil inn-/utkjørsel skje via Jernbanegata, der adkomst til utendørs parkeringsplass er i dag. Administrasjonen har påpekt at adkomsten via Jernbanegata kan være problematisk, idet det er naturlig å fortsette ned Jernbanegata ved utkjøring, særlig vinterstid, og at dette kan gi økt bilkjøring i sentrumsområdet og over gågata. Tiltakshaver mener adkomsten i Jernbanegata kan fange opp biler på leting etter parkeringsplass før de krysser gågata. Europark, som drifter parkeringshuset, vil stå for vintervedlikehold som også skal sikre at biler kan kjøre opp Jernbanegata fra parkeringshuset vinterstid. To inn-/utkjørsler gir driftssikkerhet for parkeringshuset. Hovedadkomsten skal være via Bryggerigata. Tiltakshaver skriver at trafikken til den sekundære adkomsten via Jernbanegata bør begrenses, og at det er viktig at det skiltes godt i Anders Sandvigs gate for å finne vegen til hovedadkomsten i Bryggerigata. Administrasjonen ser det som viktig at det gjøres tiltak for å sikre at adkomsten i Bryggerigata blir hovedadkomst. Barn og unges interesser Det planlegges en takterrasse på 600 m 2, hvor det er planlagt uterom for både barn og voksne. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum presiseres det at lekeplass skal være på bakkenivå. Lekeplass på takterrasse strider dermed mot gjeldende reguleringsplan. Det vil være vanskelig å finne trafikksikkert og godt areal til lekeplass på bakkenivå i dette kvartalet. Takterrassen vil være et skjermet område med gode solforhold og ingen trafikk. Administrasjonen mener dette vil være et godt alternativ til lekeplass på bakkenivå for dette kvartalet. Det vil være viktig å sikre takterrassen slik at ingen faller ned fra den. Denne nærlekeplassen vil kun være tilgjengelig for beboerne i leilighetene, og vil dermed være mer privat enn den ideelt sett burde være. Administrasjonen mener likevel at dette kan aksepteres for dette kvartalet. Nærmeste eksisterende lekeplass ligger langs Anders Sandvigs veg, og Bryggerigata må krysses for å nå den. Fortetting Fylkesmannen og fylkeskommunen uttaler at det er positivt med fortetting i sentrumsnære områder, og at det vil være viktig å sikre god bokvalitet for leilighetene. Fortetting i sentrumsnære områder er i tråd med kommuneplanens arealdel, og gir positive effekter i form av mindre transportbehov for å nå sentrumsfasiliteter. Administrasjonen mener det er positivt at det blir bygget parkeringshus som realiserer parkeringsplasser i de områdene som er satt av til dette i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Videre vil flere boenheter nær sentrum bidra til et levende sentrum i Lillehammer. God bokvalitet må sikres, og det vil være en fordel om leilighetene er av forskjellig størrelse. Leilighetene vil ha privat terrasse/balkong med gode solforhold. I tillegg planlegges det en felles takterrasse på ca. 600 m 2, denne vil ligge skjermet for vind og innsyn, og ha gode solforhold. Hensyn til trehusbebyggelse i Jernbanegata Trehusbebyggelsen langs Jernbanegata er bevaringsverdig, og er i gjeldende reguleringsplan avsatt til spesialområde bevaring, samt at hvert enkelt trehus er regulert til «bygning som skal bevares». Hensynssona for «arealer som skal bevares» er i planforslaget redusert 2 m mot vest, slik at det er 6 m hensynssone videre vest for husveggen på det nederste trehuset. Avstanden trehusene imellom er også ca. 6 m, og tiltakshaver skriver at dette vil gi kvartalet en jevn og god fordeling av bygningsvolumer. Administrasjonen er enig i at dette kan skape en bedre «rytme» mellom husene. Side 13

14 Sak 49/13 Hensyn til nabobebyggelse Tiltakshaver ønsker at bygget blir en overgang mellom det industrielle preget nord for Bryggerigata og trehusbebyggelsen mot sør. Kvartalet skal fylles helt ut, og har forskjellig uttrykk fra nord og sør. Det vil være en krevende arkitektonisk oppgave å skape en slik overgang. For enkelte naboer kan utsikt og solforhold bli dårligere med det nye bygget. Generelt må man regne med at det i sentrumsområder vil skje fortetting som kan gå på bekostning av innsyn og solforhold hos naboer. Det vil likevel være mulig å se på tiltak for å redusere ulempen for naboer. For å redusere innsynet fra utearealet til de nye boligene foreslår tiltakshaver å trekke rekkverket på takterrassen ca. 1 m vekk fra kanten. Høyder Det planlegges byggehøyde over det som er tillatt i eksisterende reguleringsplan i området nederst i Bryggerigata. Ulempene med dette vil hovedsakelig være at det vil ta noe mer lys og utsikt først og fremst fra lokalene på andre siden av Bryggerigata. Administrasjonen mener dette er akseptabelt akkurat her. Parkering Parkeringskravet til leilighetene følger av kommuneplanens arealdel. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det forutsatt at det skal bygges 160 nye parkeringsplasser vest for dagens parkeringshus med 240 parkeringsplasser. Det planlegges ca. 170 nye parkeringsplasser i trinn 1 og 2 i planene. Utvidelse av parkeringshuset er ønskelig fra administrasjonens side. Parkering i parkeringshus er mindre arealkrevende enn åpne parkeringsplasser, og kan bidra til mindre gateparkering. Støy Statens vegvesen og Fylkesmannen påpeker at Anders Sandvigs gate er trafikkbelastet, og at boliger langs gata kan bli støyutsatt. Tiltakshaver har fått utarbeidet en støyrapport som viser at planlagte leiligheter ligger innenfor gul støysone, og at det derfor må gjennomføres støydempende tiltak. I eksisterende reguleringsbestemmelser for det gjeldende området er det krav om at T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn. Denne bestemmelsen vil fortsatt gjelde ved en ev. reguleringsendring. Dette er også presisert i de foreslåtte bestemmelsene, som vil gjelde i tillegg til eksisterende reguleringsbestemmelser. Administrasjonen mener ulemper rundt trafikkstøy er ivaretatt gjennom disse bestemmelsene. Universell utforming Universell utforming av boliger, parkeringshus og ev. sentrumsformål er ivaretatt gjennom bestemmelser i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Konklusjon: Planforslaget legger til rette for en utvidelse av parkeringshuset i kvartalet, samt boliger ovenpå parkeringshuset. Planforlaget bidrar til flere sentrumsnære boenheter, samtidig som planforslaget bidrar til å samle flere parkeringsplasser på et mindre område, slik at gateparkeringen kan reduseres. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Side 14

15 Sak 49/13 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Forslag til reguleringsplan for del av kvartal 61B, med plankart datert og planbestemmelser datert legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Lars Rudi tjenesteområdeleder Marianne Bismo saksbehandler Side 15

16 Sak 51/13 Sak 50/13 OFFENTLIG ETTERSYN - FORSLAG FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 85 BNR. 2, BOLIGOMRÅDE VED GRANITTLIA Saksbehandler: Dorota Hatlevik Arkiv: HRENR 95 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 50/13 Planutvalget Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan, kart datert Forslag til reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Oversiktskart: Utsnitt av boligområdet på Røyslimoen og planforslaget Sammendrag: Lillehammer kommune har mottatt privat forslag til detaljreguleringsplan for del av eiendommen på gnr.85, bnr.2, på Røyslimoen. Oversendelse er datert , sist revidert Området er tidligere uregulert. Det er avsatt i kommuneplanens arealdel for framtidig boligformål. Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse. Kommunalsjef anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Fakta: Søker Planråd AS har på vegne av grunneieren, Hans Høstmælingen, utarbeidet forslaget til detaljreguleringsplan for del av gnr.85,bnr.2 på Røyslimoen ved Granittlia. Formål Hensikten med planforslaget er å legge til rette for 6 boligtomter med tilhørende arealer til friluftsformål og veg. Plangrunnlag Området er tidligere uregulert. Forslaget til detaljreguleringsplan er fremmet i tråd med overordnede føringer i kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune Arealet er benevnt som området 15 i kommuneplanens arealdel og som utvidelse av eksisterende boligområde på Røyslimoen etter innspill av grunneier. Planen forventes ikke å medføre vesentlige konsekvenser for miljø eller samfunn, og det er ingen krav til nye utredninger siden det foreliggende forslaget er i tråd med vedtatt arealbruk i den overordna planen. I bestemmelsene til kommuneplanen er det anslått at det avsatte arealet på Røyslimoen vil kunne romme under 10 nye boenheter. Det er videre i bestemmelsene vist til at området skal bebygges med bebyggelse benevnt B1 frittliggende småhusbebyggelse. I henhold til definisjon er det da tillatt med eneboliger med hybelleilighet, eller horisontal eller vertikaldelte tomannsboliger. Side 16

17 Sak 51/13 Områdebeskrivelse Planområdet ligger på Røyslimoen i Lillehammer kommune. Området ligger inntil eksisterende boligbebyggelse ved Granittlia og vil fremstå som en naturlig utvidelse av dette boligområdet. I nord og i vest grenser området med landbruks-, natur- og friluftsområdet (LNF). Planområdet har adkomst via fylkesveg 216, Messenlivegen. Videre via avkjøringen til Røyslimoen og inn på Røyslivegen. Granittlia tar av fra Røyslivegen like innenfor snuplassen/bussholdeplass for bybussen. Planforslaget har et areal på ca.12 dekar, hvorav ca.7,5 dekar boliger, kjøreveger og parkering. Ca.0,5 dekar er avsatt til nærlekeplass. Resten av arealet på ca.4 dekar er foreslått til landbruks- og friluftformål. Ved innkjøringen til området er det avsatt ekstra plasser til gjesteparkering. Hovedtrekkene i planforslaget Planforslaget regulerer inn totalt 6 tomter på ca.1 dekar (daa) hver til frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger eller tomannsboliger som er horisontal-/ vertikaldelt. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. tomt er BYA = 25 %. Maksimal møne- og gesimshøyde er på henholdsvis 9,1 meter og 6,1 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. På nærlekeplassen skal det etableres lekeutstyr av ulike typer etter ønske fra beboerne, og bestemmelsene setter rekkefølgekrav til dette. I det regulerte landbruksområdet vest for nærlekeplassen tillates inngrep for å tilrettelegge for friluftsaktiviteter og sosiale møteplasser med eksempelvis bord/benker eller en gapahuk, etter avtale med grunneier. Det opparbeides en turveg /sti gjennom planområdet som en «snarveg» mot skoleområdet. Det opparbeides en ny vei på området. Alle boenheter skal ha parkeringsdekning på tomten i hht. Kommuneplanens arealdel. Det vises til reguleringsbestemmelsene for utfyllende opplysninger. Planprosess Oppstartsmøte ble holdt den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Byavisa den , varslet til berørte parter i brev datert , samt gjort tilgjengelig elektronisk på Lillehammer kommune sine hjemmesider. Frist for innspill ble satt til Det kom inn 6 skriftlige innspill til oppstarten. Alle innspill ble oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Vurdering: Arealbruk/ Silhuettlinje/ Byggehøyde Den foreslåtte planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel Det er behov for nye eneboligtomter i Lillehammer og det synes riktig å legge til rette for dette inntil eksisterende bebyggelse. Grensen til landbruksområdet flyttes, men utbyggingen vil ivareta utfarten til friluftsområdet og bebyggelsen må tilpasses høydemessig slik at silhuetten av skog mot horisonten ikke brytes. Side 17

18 Sak 51/13 Lillehammer by er omgitt av grønne berg og skogkledte åser som danner naturlige silhuetter mot horisonten. De grønne silhuettene er en identitetsbærende landskapsmessig kvalitet for byen. Kommuneplanens arealdel avgrenset byggeområdet for boliger slik at dette skulle tas hensyn til. Vedlagte bilder i planbeskrivelsen synliggjør at det er tatt hensyn til i planutforming og reguleringsbestemmelser. Imidlertid er bildene av en eldre dato for mye av den tette skogen er hugget ned pr dags dato slik at fjellskråningen viser kun skogbunn igjen. Bestemmelsene vedrørende byggehøyder som skal ivareta den naturlige silhuettlinjen mot horisonten og samspillet med den eksisterende bebyggelse er helt nødvendig for å kunne tillate boligbygging i dette området. Solforhold Den avtagende helningen mot vest for planområdet gir ny bebyggelse gode solforhold. Ny bebyggelse vil i liten grad forringe solforhold for eksisterende bebyggelse. Uthogging av tett skog og eksisterende vegetasjon vil derimot gjøre solforholdene enda bedre. Støy På grunn av at avstanden til Fv.216, Messenlivegen er ca. 320m, er det vurdert at det ikke er nødvendig å kreve støyutredning av dette området. Tett skog i området som nå er kraftig redusert, ville imidlertid ha en dempende effekt mot støy fra Fv.216. Man anslår at beregningene av ÅDT verdiene vil, i løpet av neste år, øke gradvis. Adkomst og trafikale forhold Planforslaget legger opp til atkomst via Granittlia. Dette innebærer at tilgrensende reguleringsplan («Reguleringsplan for Røyslimoen», vedtatt med «Reguleringsendringen for del av Røyslimoen fra bolig til barnehage og friområde», vedtatt ) mister en del av sitt friområde. Dette arealet omreguleres til adkomstveg for planområdet og gjesteparkering i planforslaget. Administrasjonen er enig i en slik arealomdisponering. Man begrunner dette med at det er eneste realistiske mulighet for atkomst. Gneisen og Granittlia Velforening har uttalt seg negativt til økt trafikk på Gneisen, dvs fra bussholdeplassen til krysset mellom Gneisen/Granittlia, da strekningen også i dag er smal. Velforening ønsker forslag til hvordan utbyggingen kan kompensere for slitasje på vegen som følge av utbyggingsaktivitet. Granittlia er i hovedsak regulert med 7,5 m bredde. Deretter 2,0m annen veggrunn på hver side for opplegg av snø, drenering og tilpasning til terreng. Atkomstveg i boligområder kan, når det er under 50 boenheter, lages i en smal versjon på 3,5 m asfalt. Det er i dag 29 eneboliger som benytter hele eller deler av Granittlia. Det er heller ikke lagt fram en plan- og profiltegninger av vegen, noe som var et krav i forbindelse med oppstartsmøtet. Dette må følge til evt. sluttbehandling. Gneisen og Granittlia er begge private veger. Det blir ikke aktuelt for kommunen å drifte en kommunal veg i et område hvor andre veger er privat eid. Leke- og uteoppholdarealer/ Rekreasjonsarealer/ Barn og unges interesser Langs nærlekeplassen og videre i friområder er det tenkt å opparbeide en turveg /sti mot skoleområdet. Turveg er videre en del av ett sammenhengende grønt- og turvegstruktur med forbindelser til andre leke- og ballplasser samt frilufts- og utfartsområder. Side 18

19 Sak 51/13 Etter føringer fra kommunen ble nærlekeareal utvidet til 0,5 dekar. Administrasjonen mener at dette kunne vært enda større siden det ikke finnes nærlekeplass i de tilgrensende områder. Når en grunneier initierer selv til en privat reguleringsplan for ny boligbebyggelse forplikter det til å se dette ut fra et samfunnsmessig perspektiv. Lekeplasser tilhørende barnehager er på dagtid utilgjengelige for andre små barn som er hjemme med foreldre. Planforslaget annekterer et eksisterende friområde til vei og parkering og må skaffe en fullverdig erstatning i form av opparbeidet lekeplass som kunne styrke og bidra til barnas fysikk utfoldelse. Derfor er det veldig viktig at det opparbeides stor nok nærlekeplass som kunne tilrettelegges også for barn med spesielle behov. Universell utforming og tilgjengelige boenheter. Reguleringsbestemmelsene slik som de er formulert sier lite konkret hvordan tilgjengelighet og universell utforming skal ivaretas. Administrasjonen mener at krav til universell utforming bør spesifiseres, og/ eller hjemles med adekvate bestemmelser. Bestemmelsene skal tilsi at Miljødepartementets rundskriv T-5/99 (Tilgjengelighetfor alle) og teknisk forskrift (TEK 10) skal legges til grunn for utbygging av boliger og nærlekeplass. Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsanalysen inneholder ingen vesentlig risikoforhold som tilsier at området ikke kan bygges ut med boligbebyggelse. Det finnes ingen registrering i aktsomhetskartet til Miljøstuts.no innen planområdet. Kartlegging er ikke foretatt. Teknisk forskrift stiller imidlertid krav til sikring av tiltak jf. forskriftenes Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Konklusjon: Plan- og profiltegninger av den planlagte vegen mangler. Konklusjonen er at den foreslåtte planen har intensjoner om tilfredsstillende tilbud i forhold til arealer for lek, aktiviteter og rekreasjon. Forslaget bearbeides videre etter offentlig ettersyn. Kommunalsjef anbefaler at planforslaget legges til offentlig ettersyn. Kommunealsjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Forslag til detaljreguleringsplan for del av eiendommen på gnr.85, bnr.2, på Røyslimoen med plankart, datert og planbestemmelser, datert legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Lars Rudi Kommunalsjef Dorota J. Hatlevik Saksbehandler Side 19

20 Sak 51/13 Sak 51/13 REGULERINGSPLAN FOR LEIRVIKEN PARK SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Gunhild Stugaard Arkiv: HRENR / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 51/13 Planutvalget /-- Kommunestyret VEDLEGG: 1. Plankart, revidert Planbestemmelser, revidert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Støyvurdering, Berg Knudsen AS, rapport datert Oversiktskart: Utsnitt av kommuneplanens arealdel, flyfoto Andre saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Høringsuttalelsene i sin helhet SAMMENDRAG: Lillehammer kommune har mottatt privat forslag til reguleringsplan for del av gnr. 36 bnr. 1 og 4, Bjerke Gård, Fåberg. Området er tidligere uregulert. Det er avsatt i kommuneplanens arealdel for framtidig boligformål. Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse. Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Plankart og bestemmelser er revidert i henhold til relevante merknader. I tillegg er det utarbeidet en støyfaglig rapport. Endringene i plandokumentene er av en slik art at nytt offentlig ettersyn ikke anses nødvendig. Rådmannen anbefaler at revidert planforslag vedtas. FAKTA: Søker Grunneierne av Bjerke Gård søker om å etablere ny boligbebyggelse på del av sin eiendom i Leirvika, Fåberg. Planforslaget er utarbeidet av Planråd AS. Formål Hensikten med planforslaget er å legge til rette for boligbebyggelse. Plangrunnlag Området er tidligere uregulert. Arealbruken er i samsvar med kommuneplanens arealdel for I kommuneplanen er det anslått 8 til 10 boenheter på området. Området er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse (benevnt B1). Områdebeskrivelse Planområdet ligger i Leirvika, på vestsiden av Lågen, mellom Kastrudvegen og Jørstadmovegen, sørøst for Bjerke Gård. Planen har fått navnet Leirviken Park. Det foreslåtte boligområdet ligger på et platå på ca. 155 meter over havet. Planområdet er totalt ca.18 daa. Planområdet grenser inntil fylkesveg 314 Kastrudvegen med atkomst via eksisterende avkjørsel fra denne. Side 20

21 Sak 51/13 Beskrivelse av planforslaget Boligbebyggelsen Planen regulerer inn totalt 8 boligtomter. Tomtene er fra ca. 1,1 daa til ca. 1,3 daa. Reguleringsbestemmelsene gir følgende rammer for bebyggelsen: I byggeområde for boliger skal det føres opp frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger og/eller tomannsboliger. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. tomt er BYA = 30 %. Maksimal mønehøyde og gesimshøyde er henholdsvis er 9,1 meter og 6,1 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. Det vises til reguleringsbestemmelsene for mer utfyllende detaljer. Grønnstruktur og LNF-formål Regulert grønnstruktur og LNF-formål sentralt i området er i tråd med arealbruksformålet slik det er avsatt i kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen er bevaring av gravplassen i Leirvika, som er et lokalhistorisk kulturminne. Grønnstrukturen og LNF-formålene består av lekeplass, park, friluftsformål og landbruk. Lekeplassen er felles for boligene innenfor planområdet. I området som er regulert til park Leirvikparken, skal den historiske gravplassen restaureres og denne delen skal opparbeides i parkmessig stil. Gravstøttene skal settes opp igjen og denne delen av parken skal utformes og skjøttes som en gravlund. Kulturhistorien skal formidles med informasjonstavle, og parken skal være allment tilgjengelig. Området regulert til friluftsformål skal fremstå som en «Birkelund», der noen av de eksisterende store bjørketrærne tas vare på og blir en del av omgivelsene til de nye boligene. Området danner en grønn helhet sammen med lekearealet og parken/gravlunden. Det er regulert inn en buffersone som landbruksområde i utkanten av planområdet. Universell utforming Bebyggelsen og uteoppholdsarealene skal tilrettelegges for universell utforming, i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter. Planen tilrettelegger for at alle boliger kan utformes med adkomster som gir trinnfri adkomst til minst ett plan i boligen. Det vil dermed være mulig å etablere boenheter i området som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift 12.2 /2 (TEK 10). Infrastruktur veg og kollektivnett Planområdet har atkomst fra fylkesveg 314 Kastrudvegen. Innkjøringen er i planen utbedret i form av T-kryss. I forbindelse med utbygging vil det bli ryddet siktlinjer og bedret stigningsforhold i krysset. Det er regulert inn areal til kantstopp/ventelomme for kollektivtrafikk ved innkjøringen til planområdet på begge sider av fylkesveg 314. Regulert med betegnelsen kollektivholdeplass. Fylkesveg 314 har til tider en betydelig trafikkmengde, og det er derfor i kommuneplanen vist fremtidig gang- og sykkelveg langs denne strekningen. Det er avsatt areal til framtidig gangog sykkelveg i planen. Side 21

22 Sak 51/13 Den gamle turvegen som går opp gjennom Børkjesdalen kan benyttes som gangatkomst til Vingar skole, barnehage og nærmiljøanlegg. Turvegen må justeres noe i forbindelse med utbyggingen av planen. Utbygger bekoster dette. Vann- og avløpsløsning Framtidig bebyggelse må knytte seg til offentlig vann- og avløpsledning. Denne går gjennom planområdet. Skole- og barnehagekapasitet Planområdet sokner til Vingar skolekrets som ligger om lag en kilometer unna. Antall boenheter i planforslaget vil ha en begrenset påvirkning når det gjelder kapasiteten på skoleog barnehagetilbudet. Barn og unges interesser I planforslaget reguleres inn grønne arealer som kan brukes av barn og unge. Arealene tilrettelegges både for privat bruk og nabolagets bruk. Felles lekeplass og øvrige utearealer skal få en utforming, tilgjengelighet og størrelse som gjør de egnet til lek og opphold for alle aldersklasser. Barnehage og skoleområdet på Vingar, der det blant annet er et nærmiljøanlegg som barn og unge kan benytte, ligger om lag 1 kilometer unna. Energiforbruk Det er ikke lagt inn krav i reguleringsplanen som krever tiltak i form av nærvarmeanlegg eller tilrettelegging for tilkobling mot fjernvarmeanlegg siden området er utenfor konsesjonsgrense for å kreve slik tilknytning. I forbindelse med prosjektering av bolighusene vil det i følge forslagstiller bli vurdert og lagt til grunn at det skal etableres energieffektive løsninger og det skal etableres bygninger som tilrettelegger for miljøeffektivitet. Dette følges opp i den enkelte byggesak. Kulturvern Kulturminnemyndigheten er ikke kjent med automatisk fredede kulturminner, men det vises til kulturminnelovens bestemmelser dersom det blir gjort slike funn. Leirvika historiske gravplass ligger innenfor planområdet. Gravplassen er nedlagt. Etter lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 8 er gravplassen ikke lenger å betrakte som fredet, og gravminnene er ikke av antikvarisk interesse. Det er to registrerte SEFRAK-bygninger innen området. Den ene bygningen er en låve fra Den andre bygningen er et våningshus, en svalgangsbygning fra , som senere er ombygget. På oppdrag fra kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune er det utarbeidet en tilstandsrapport for SEFRAK byggene, (Frank Larsen, Maihaugen ). Rapporten konkluderer med at byggene i stor grad har mistet sin autensitet grunnet flere påbygginger og restaurasjonsarbeider opp gjennom årene. Byggene er også i så dårlig forfatning at de vil måtte restaureres i så stor grad at store deler av bygget vil mangle sin identitet etter ferdigstillelse. Kostnaden ved slike arbeider vil også være så store at det må stilles spørsmålstegn ved om nytteverdien her kan forsvares dersom dette vurderes opp mot andre SEFRAK-bygg som har langt større verneinteresse. Oppland fylkeskommune ved kulturarvenheten bekrefter at de ikke har innsigelse til riving grunnet bygningenes manglende autensitet som verneverdig bebyggelse. Side 22

23 Sak 51/13 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført en egen ROS-analyse til planforslaget, datert Konklusjonene bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det konkludert med at det er risiko knyttet til 4 aktuelle hendelser; trafikkstøy, radon, trafikksikker av-/påkjøring og ulykker med gående/syklende. Det vil bli krevd tiltak i planen for hendelsene med middels (radon) og høyt risikonivå (trafikkstøy), siden det er disse hendelsene som kan ha en mindre alvorlig til alvorlig konsekvens uten at det gjøres tiltak. For de øvrige hendelsene kreves ikke tiltak i forbindelse med prosjektet. Dette følger av at det er lite sannsynlig at hendelsen vil inntreffe eller at konsekvensen er ubetydelig eller mindre alvorlig dersom den skulle inntreffe. Trafikkstøy: Det er etter offentlig ettersyn utarbeidet en støyvurdering av planforslaget, jf. vedlegg - Støyvurdering, Berg Knudsen AS, rapport datert Beregningen viser at krav i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 og NS8175:2012 kan oppfylles forutsatt støydempende tiltak. Tiltaket som foreslås er bygging av støyvoll/skjerm langs veg med en høyde på ca. 2 meter. Støyskjerm er regulert inn, og krav om etablering er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene. Radon: Det er ikke gjennomført eller registrert målinger av radon innen planområdet, men det er gjennomført sporadiske målinger og registreringer i tilgrensende områder som viser til dels store konsentrasjoner av radongass. Teknisk forskrift stiller krav til sikring av tiltak jf. forskriftens Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for radon, kreves det at det legges radonsperre og tilrettelegges for ytterligere tiltak dersom det likevel viser seg at radonsperre mot grunnen ikke gir tilstrekkelig sikring. Krav til å følge teknisk forskrift er lagt inn i bestemmelsene for å sikre forsvarlig risikonivå. Risikoen for en uønsket hendelse vil med tiltak som nevnt være minimert. Risikoen for hendelse ulykke i av-/påkjøring er vurdert som liten i krysset for av-/påkjøring inn til planområdet. Tiltak for å minimere sannsynligheten for slik hendelse vil være rydding av frisiktsoner og skilting. Risikoen for at hendelse ulykke med gående / syklende skal inntreffe vil trolig være liten. Utbedring og sikring i form av skilting og markering av overganger ved kryss er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten. Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jf. kriteriene etter loven. Det er ikke registreringer av sårbare arter eller naturtyper i Artskart og Naturbase, og kommunen vurderer potensialet for slike forekomster som lite. Forholdet til naturtyper og naturmiljø, landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert som egne temaer i forbindelse med ROS-analysen. ROS-analysen viser ingen konflikt. Vassdragsforvaltning/flom I planforslaget er det lite sannsynlig at tiltak vil utløse ras eller at flom siden utbyggingen ikke berører bekkedraget. Dette er det også konkludert med i ROS-analysen. Utbyggingsområdet Side 23