Utdrag fra rapporten om forprosjektet Interaktiv livsstilsstøtte - forebyggende og helsefremmende e-helseprogrammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdrag fra rapporten om forprosjektet Interaktiv livsstilsstøtte - forebyggende og helsefremmende e-helseprogrammer"

Transkript

1 Utdrag fra rapporten om forprosjektet Interaktiv livsstilsstøtte - forebyggende og helsefremmende e-helseprogrammer Mirjam Smedsrød Marianne Rolfsen Foto By Ed Yourdon, flickr

2 Prosjektorganisering Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Sørlandet sykehus HF Per Michaelsen, Inven2 AS, på vegne av InnoMed Marianne Rolfsen, Live work Styringsgruppe Inger N Holen (leder) Tidl. Forsknings- og utviklingsdirektør SSHF, nå Koordinator Regionplan Agder 2020 Geir Magnussen Sigurd Paulsen Berit Nordland Terje Wistner Kjetil Løyning Tim Papas Tidl. Samhandlingssjef, Sykehuset Telemark OSS (Overordnet strategisk samarbeidsutvalg SSHF og knutepunkt kommunene) Enhetsleder for samfunnsmedisinsk enhet i Kr.sand. Enhetsleder Utdanning & Utvikling, Organisasjonsavd. SSHF Tidl. Helse Sør-Øst RHF Prosjektleder e-helse og velferdsteknologi, Kristiansand kommune Spesialrådgiver teknologistyring, Helse Sør-Øst Prosjektgruppe Marianne Rolfsen Mirjam Smedsrød Randi Hovde Fagpersoner Live work Leder Regionalt LMS Helse Sør-Øst / Fagavdelingen SSHF Regionalt LMS og leder av LMS Sandefjord kommune Involveres fra kommune/sykehus i forhold til valgte brukergruppecase Forankring: Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Helse Sør-Øst RHF Helsedirektoratet Diabetesforbundet Landsforeningen for hjerte - og lungesyke 2

3 Definisjoner Forebyggende e-helseprogrammer Digitale verktøy som kan brukes til å gi Formidle informasjon, gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende i den hensikt å påvirke deres helseatferd og styrke deres mestringsevne. Målet: Fremme helse og forebygge sykdom, og i denne sammenheng bruke digitale verktøy. E-Helse e-helse er det overordnede begrepet for bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi som skal møte behovene i befolkningen i forhold til forebygging, diagnostikk, behandling, pasientovervåkning, samt helse og livsstil. (Kilde: Health EU The Public portal of EU) 3

4 Forprosjektets mål Hovedmålet har vært å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt innenfor området Bruk av forebyggende/ helsefremmende e-helse programmer i offentlig helsevesen. Forprosjektet skulle belyse: Hvilke pasient-, brukergrupper bør tilbys forebyggende e-helse programmer Når i pasientforløpet programmene er hensiktsmessig og gir størst helsegevinst Hvilke krav bør det offentlige stille til forebyggende e-helse programmer Organisering og integrering av e-helsetjenester som del av pasientforløpene Potensielle partnere som kan samarbeide med det offentlige helsevesenet om løsninger Mulige forretningsmodeller Mulige barrierer for bruk Introduksjon 2 fokusområder i forprosjektet ift hva programmene skal gjøre: 1. Fremme livsstilsendring 2. Styrke pasienters mestring i forhold til å leve med kronisk sykdom og/eller funksjonsnedsettelse Felles: Utvikle kompetanse for å mestre nye og daglige utfordringer.

5 Bakgrunn E-helseprogram kan understøtte arbeidet med å sette pasienter i stand til å leve mest mulig selvstendig og uavhengig - best mulig livskvalitet Det foreligger evidens for at forebyggende e-helseprogrammer kan ha god effekt Forventes økt satsing: IKT skal tas i bruk og bli den normale måten å kommunisere på, NoU Det offentlige helsevesenet i Norge har i liten grad tatt i bruk slike programmer Introduksjon Pasientene forventer i dag at det er mulig å kunne skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter til å overføre lyd, tekst og bilde Livsstils sykdommer koster også samfunnet mye Samfunnets økonomiske omkostninger bare knyttet til overvekt og fedme ligger på omkring to til seks prosent av helsekostnadene i industrialiserte land, og de er stigende (FHI 2012)

6 Suksesskriterier Helsedirektoratet har et særlig ansvar og mulighet for å legge føringer for utviklingen og legge til rette for både økt bruk og kvalitet på tjenestene - fungere som sentrale premissgivere for e-helsetjenester Nasjonale kvalitetsindikatorer bør defineres slik at det er tydelig hva som forventes av faglige, etiske, juridiske og tekniske kvaliteter på utviklede applikasjoner/ programmer. = forutsetting og grunnlag for utviklingsarbeid og muliggjør også innsalg mot offentlig helsevesen. Etableres nasjonale/sentrale incitamenter for hvilke e-helsetjenester som ønskes prioritert Utviklingen av e-helseprogram bør koordineres - sikre en effektiv og god ressursutnyttelse frem mot det å etablere en bredde og volum av programmer Forretningspotensialet for de private leverandører kan bli tydeliggjort ved at Helsedirektoratet og det offentlige helsevesen generelt blir tydeligere på deres mål, intensjoner, innovasjonsvilje og evne på området. - Markedet fremstår i dag som usikkert i forhold til betalingsvilje og evne, ikke i forhold til behov. Kommuner og helseforetak etablerer en innovasjonskultur med godt utbygget infrastruktur og personellressurser som støtter og veileder i denne type utviklingsprosesser. Kommuner og helseforetak styrker de økonomiske rammene for innovasjons-/forskningsarbeid knyttet til e-helsetjenester; Det investeres ressurser i å utvikle/drifte/lisensiere det som kan oppfattes som utradisjonelle produkter og tjenester, og dermed skape gode betingelser for utvikling, implementering og drift av e-helsetjenester som e-læring, digitale dialoger, helsefilmer, apper med mer. Kunnskapen økes i fagmiljøene på hvilke muligheter som finnes for e-helsetjenester på deres fagområde slik at pådriver- og innovasjonskraften fremmes. Fagpersoners kompetanse i bruk av IKT må styrkes generelt. 6

7 Følgende er gjennomført: 1. To brukergrupper ble valgt som case, Kols tidlig fase og diabetes 1 i barneårene 2. Behovskartlegging med brukere, helsepersonell og brukerorganisasjoner 3. Skissert konseptuelle retninger for forebyggende/helsefremmende e- Helseprogrammer 4. Kartlagt eksisterende tjenester innenfor feltet 5. Skissert kravspesifikasjon for utvikling av programmer 6. Definert mulighetsrommet for andre innovasjoner innenfor kvalitetssikring og distribusjon av denne typen tjenester 7. Skissert utkast til ulike forretningsmodeller 8. Identifisert potensialer for videre arbeide 9. Utviklet konsepter for ulike hovedprosjekter 10. Oppsummert konklusjoner og anbefalinger Hovedaktiviteter I dag presenteres litt fra punkt 1, 2, 9 og 10. Resten er tilgjengelig i rapporten.

8 Behovskartlegging Snakket med 40 personer 4 fokusgruppeintervju, resten individuelt Involvert fagmiljøer fra spesialisthelsetjenesten og kommunen Vi har fått vite Hva de oppfatter er sentrale behov, Hva som er bra med tjenestene i dag Hva som oppfattes mangelfullt. Ut fra dette har vi drøftet hvordan teknologien kan tas i bruk for å møte behovene som er skissert, på en ny og innovativ måte. Behovskartlegging Behovskartlegging

9 Hovedinnsikter diabetes type 1 Å få diabetes type 1 som et lite barn, som ungdom eller voksen, snur på mange måter livet på hodet. Det krever at mange aktører utvikler mestring på nye områder. Ny kunnskap og nye ferdigheter må til. Vanskelige følelser skal håndteres. Gode relasjoner og samhandling med helsepersonell skal etableres. Under følger en oppsummering av de viktigste behovene utrykt av våre informanter. Støtte og veiledning til foreldrene det første året etter at et barn har fått diabetes må i større grad møte foreldrenes behov enn hva de opplever er tilfelle i dag. Deler av informasjonen som formidles oppfattes ikke som praktisk anvendbar. De har behov for mer konkret og situasjonsbestemt kunnskap. Opplæring og motivasjonsarbeid er viktig for alle aldersgrupper som får diabetes, barn som voksne. Viktig å gi god opplæring til barna etter hvert som de vokser til, da det initialt er foreldrene som har fått grunnopplæringen. Diabetes er individuelt og man må lære sin egen diabetes å kjenne. Ulike livs faser gir forskjellige og nye utfordringer. Person med diabetes trenger å legge strategier og planlegge dagen i forhold til å oppnå god regulering av blodsukkeret. Det er behov for mer og bedre opplæring av nettverket rundt barnet. Alle trenger gode samtalepartnere man kan spille ball med. Dialogen med fastlegen er i liten grad tilstede, da brukerne opplever at de etter en viss tid har mer kunnskap enn legene. De får derfor ikke svar på sine spørsmål, og mange velger å bruke diabetessykepleier i spesialisthelsetjenesten som sparringspartner. Det å ha tilgang til andre i samme situasjon er viktig. De forteller det ligger mye læring i det å dele erfaringer. Det gir også en trygghet. Tunge perioder kommer hvor man trenger ekstra støtte og motivasjon. Mange blir lei av å leve med diabetes. Det må være rom for å ha sykdommen. De blir lært opp til at det er bare å leve normalt bare de gjør sånn og sånn. Dette oppleves av flere som at det nesten ikke er legalt å snakke om det som er annerledes og det som faktisk må tas hensyn til 24/7. Det er behov for påfyll av informasjon og ny kunnskap gjennom hele livet. Overgangen fra barn til ungdom er utfordrende både for foreldre og barnet, og på mange plan. Det er liten eller ingen oppfølging på det psykiske aspektet som følge av sykdommen. «Mammatreffene er uvurderlig, jeg kan ikke snakke med venninner, de skjønner ingen ting av dette» - Forelder «Man kan gå lei av å leve med sykdommen over tid, motivasjon blir derfor viktig for denne gruppen pasienter.» - Fastlege

10 Hovedinnsikter KOLS tidlig fase KOLS er en sykdom som utvikler seg gradvis. Mange har kommet relativt langt i sykdomsutviklingen når de først kommer til behandling ved sykehuset. Det er mye å hente på å iverksette forebyggende tiltak tidlig, og mye kan personene gjøre selv. Dette forteller våre informanter: Stigmaet rundt sykdommen hindrer folk i å søke hjelp tidlig nok. Noen vegrer seg også fordi de er redde for faktisk å få diagnosen. Personer i tidlig fase føler seg som regel ikke syke og de setter ikke egne begynnende symptomer i sammenheng med KOLS-utvikling. De er derfor ikke motivert til vaneendring eller opptatt av å sjekke ut hvorfor de hoster mer eller er blitt litt mer tungpustet. Personer med KOLS i tidlig fase er ofte i arbeid slik at andre aktører og nettverk rundt personen kan ha en mer aktiv rolle for å få tak i folk tidlig. Når man har fått diagnosen, er det å få opplæring et være eller ikke være. Kunnskap gir trygghet. De trenger hjelp til å forstå hva de kan og ikke kan gjøre. Fastlegen bør ha en mer tydelig og aktiv rolle. De kan oppleve det vanskelig å intervenere når pasienten i utgangspunktet er i konsultasjonen for andre problemstillinger. Det gjelder at fastlegen fanger opp personer med tidlige symptomer, og har god kjennskap til hvilke tilbud som da finnes for gruppen. Både lege og pasient kan tenke at tiltak som KOLS skole ikke er aktuelt for personer i tidlig fase, mens fagpersonell på sykehuset er opptatt av å få i gang opplæring tidlig, nettopp fordi det kan bety en stor forskjell på sykdoms-utvikling og livskvalitet. Motivasjon og oppfølging er avgjørende for å lykkes med å endre livsstil. Erfaringskunnskap og likemannsarbeid er essensielt. Pårørende er en stor ressurs men trenger også veiledning og støtte. Mange blir isolert sosialt som følge av sykdommen og savner kontakten og samværet med andre. «Du må ha noen som holder deg litt i øra» - person med KOLS «Legene tenker pasienten ikke er dårlige nok for å henvise de til oss» - helsepersonell lungeposten «Vi har en utfordring på å nå inn til pasienten på ett tidlig tidspunkt i sykdommen» - fastlege 10

11 1 Konsept 1: KOLS TIDLIG FASE KOLS er en stigmatisert sykdom fordi den i stor grad blir oppfattet som selvpåført. Mange som er i faresonen for utvikling av KOLS, kvier seg derfor med å kontakte lege når de har begynnende symptomer. Det ligger et potensiale i tidlig intervensjon rettet mot grupper som er i faresonen for å utvikle KOLS, og samtidig tenke nytt i hvordan og hvor man når denne gruppen. Photo by LawPrieR, flickr.com

12 Minhelse.no Interaktiv helseindikator og motivator Konsept 1: KOLS tidlig fase med utvikling av interaktiv helseindikator, et motivasjonsverktøy tilgjengelig på nett og som app. Viderekopling til evt. flere programmer. Mål med tjenesten Få tidlig tak i individer og grupper som er i faresonene for å utvikle KOLS Tjenesten inneholder Interaktiv helseindikator. Fungere som motivasjonsverktøy på nett og som app. Denne skal fange oppmerksomhet og skape interesse for egen helse, og samtidig motivere til endring av egen livsstil. Gjøres tilgjengelig gjennom ulike arenaer som for eksempel arbeidsgiver, fastlege eller NAV. Forebyggende og helsefremmende fokus. Mulig utgangspunkt er oppmerksomhet på tidlige symptomer, og tydelig kommunikasjon på at egen innsats vil gjøre en stor forskjell på sykdomsprogresjonen. Mulighet for å koble på eksisterende røykesluttprogram. Løsningen bør inneholde elementer som: Hjelp til å oppdage og forstå sammenhengen mellom tidlige symptomer og utvikling av KOLS Motivasjon til å oppsøke hjelp Motivasjon til å endre levevaner Kunnskapsformidling om sykdomsbremsende tiltak Evt. kople inn en motiverende fadder i løsningen (likemenn). En som selv har kjent det på kroppen, forstår og kanskje har et mer troverdig mandat til å komme med råd (samarbeide med LHL) Arbeidsverktøy for helsepersonell Tjenesten skreddersys også som et arbeidsverktøy for fastlegen og annet helsepersonell. Verktøyet må kunne bidra til en aktivt helsefremmende legerolle; Hjelp til å kommunisere med pasient - dialogstøtte Digitale innganger til motiverende dialog Tilgang til selvtestings verktøy 12

13 1 Tjenestereisen Oppdage Velge Velkomst/ Lære seg Bruke (push/pull) Gjennomført program Stort potensiale i treffe folk på andre arenaer; hos arbeidsgiver, på hjemmearenaen, hos fastlegen. Facebook og andre sosiale medier benyttes. Senke barrierene for å ta det i bruk. Omfavne mer enn bare røykeslutt for at det ikke skal oppleves stigmatiserende.. En god opplevelse av ta det i bruk Ulike typer intervensjoner både push og pull. Stor grad av motivasjonsbygging og oppfølging. Etter gjennomført program får man tilbud om oppfølging hos lege og lignende. 13

14 2 Konsept 2: DIABETES I BARNEÅRENE For mange foreldre er det et sjokk når barnet deres får diagnosen diabetes type 1, og dette endrer hverdagen deres radikalt. Det er knyttet mye redsel og manglende mestringsfølelse til denne perioden. Foreldrene etterlyser mer relevant kunnskap, jevnlig hjelp og støtte i denne fasen. Photo by left-hand, flickr.com

15 Hva er det? Nyhverdag.no Digital informasjons- og støttetjeneste til foreldre som har barn med diabetes type 1 Konsept 2: Diabetes i barneårene, en digital opplæringspakke på nett og som app, sms tjeneste og digital fadderordning og et ABC opplæringsverktøy for nettverket. Mål med tjenesten Øke foreldres kompetanse når barnet deres får diabetes 1, slik at de spesielt opplever større grad av mestring og trygghet den første tiden. Tjenesten inneholder En digital opplæringspakke på nett og som app. Består av praktisk anvendbar informasjon. Fokus på konkrete tips og råd knyttet til ulike situasjoner. Inneholder også grunnleggende informasjon som kan tilegnes i passe mengder og til rett tid. Konkrete/ forståelige råd til anvendelse i hverdagen Daglige/ ukentlige tips og opplæringselementer Ofte stilte spørsmål Filmatiserte erfaringsfortellinger SMS- tjeneste og hjelpetelefon. Knyttes til erfarent helsepersonell. Digital fadderordning. Knytter mennesker i samme situasjon sammen. Mulig å gjennomføre i samarbeid med diabetesforeningen. ABC for ansatte i skole/sfo/barnehage og familie/venner Opplærings moduler om de viktigste kunnskaper og ferdigheter som de andre må beherske Ofte stilte spørsmål Tilgang til hjelp og veileding fra helsepersonell og likemenn 15

16 2 Tjenestereisen Oppdage Velge Velkomst/ Lære seg Bruke (push/pull) Gjennomført program Få informasjon om programmet hos opererende helsevesen/fastlege. Sikre lave barrierer for å ta det i bruk, link rett inn i mail og på telefon. Enkelt å sette opp og gir tydelig verdi med en gang. Enkle og gode grensesnitt, hvor det er lett å se hva man får. Introduksjonsvideo til hvilke muligheter man har Ulike typer intervensjoner både push og pull. Stor grad av motivasjonsbygging og oppfølging. Push delen av programmet slutter etter en viss tid, men foreldrene kan bruke tjenesten videre. 16

17 Tre muligheter for hovedprosjekt Forprosjektet vurderer at det er 3 ulike retninger for utvikling og gjennomføring av et hovedprosjekt. Målet har i utgangspunktet vært å legge grunnlaget for ett eller flere hovedprosjekt, og da primært i retning av et OFU-prosjekt. Forprosjektet har imidlertid vist at det finnes mye upløyd mark og mange ubesvarte spørsmål som vanskeliggjør et OFU prosjekt. For 3.parts aktører er markedet ganske enkelt forbundet med stor usikkerhet, og risikoen er dermed svært høy. Forprosjektet vurderer derfor flere alternative videreføringer som vist under. 1. Etablere OFU-prosjekt Sammen med en leverandør/partner initiere et OFU-prosjekt basert på et eller to av konseptforslagene. Fordrer kanskje at Helsenorge.no kan garantere en markedsplass og at det er forankret internt. 2. Pilot/hovedprosjekt finansiert av Helsedirektoratet Etablere et samarbeid med helsedirektoratet om utvikling av ett eller to konsept. Gjennom prosjektet vil man kunne utvikle retningslinjer og veiledning for utvikling og distribusjon. Prosjektet vil også belyse og håndtere en rekke barrierer, og vil med dette søke å tilrettelegge for økt utvikling og bruk av forebyggende og helsefremmende e-helseprogram 3. Pilot/hovedprosjekt finansiert av Helse Sør-Øst RHF Etablere samarbeide med Helse Sør- Øst RHF om utvikling av ett eller to konsept. Pilotutviking på samme måte som med direktoratet. Være signalprosjekt for helseregionen i forhold til utvikling og bruk av forebyggende og helsefremmende e-helseprogram Oppsummering og konklusjon

18 Hva taler for et vellykket hovedprosjekt? Konseptforslagene tar utgangspunkt i tydelige definerte brukerbehov og sluttproduktene vil derfor møte reelle behov hos brukergruppene - behovsdrevet innovasjon Agder-kommunene, Telemarkskommunene, Sørlandet sykehus HF, sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst RHF støtter utvikling av et hovedprosjekt, noe som gir en et godt grunnlag for samarbeid om utvikling, implementering og drift e-helse alliansen i Agder vil være en strategisk drivkraft og tilrettelegger for et eventuelt hovedprosjekter (særlig viktige aktører vil være Senter for e-helse og omsorgsteknologi, UiA, kommuner og sykehus) Brukerorganisasjonene (LHL og Diabetesforbundet) støtter konseptforslagene og vil være pådrivere og bidragsytere i utviklingen Erfarne brukere er med i utviklingen, brukere som kan representerer målgruppen KOLS tidlig fase, og diabetes type 1 Helsepedagogiske ressursmiljø i kommuner og sykehus vil være med i utviklingen (LMS og undervisningshjemmetjenesten) Mulige industripartnere er definert Regionalt LMS vil være prosjektleder for et eventuelt hovedprosjekt Regionalt LMS har erfaring fra OFU-prosjekt og e-helseprosjekt (www.helsefilm.no, e- læringsprogrammer). Regionalt LMS jobber med lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten, har et stort nettverk med tilgang til kompetanse og arena for utvikling og utprøving. Regionalt LMS har også i mandat å utvikle fagområdet pasient- og pårørendeopplæring til innovasjonsområder innen e-helse (strategisk utvikling ) Prosjektet får med seg innovative fagmiljøer som drivere 18

19 Konklusjoner og anbefalinger Forprosjektet har gjennom valgte case synliggjort behov og muligheter for utvikling og bruk av e- Helseprogram. Arbeidet vil være et solid nybrottsarbeid idet offentlige rammevilkår per i dag ikke er definert. Det mangler faglige og strukturelle rammebetingelser både sentralt og regionalt for denne type innovasjoner. Forprosjektet har i kartleggingen forsøkt å danne seg et helhetlig bilde av dagens situasjon. Dette gjennom dialog med pasienter, fagpersoner, organisasjoner, 3. parts aktører og Helsedirektoratet. Det presiseres at kartleggingen i omfang har hatt sin avgrensing, og at resultatene må sees i lys av dette. Styringsgruppens konklusjoner Forprosjektet viser tydelig at det er behov for og muligheter til å bruke e-helseprogrammer som virkemiddel i forebyggende og helsefremmende helsetjenester. Det er behov for å videreføre arbeidet fra forprosjektet, først med en rekke initiativ som kan modne markedet for denne type innovasjoner. Det er realistisk å kunne videreføre et hovedprosjekt på et regionalt nivå, men det forutsetter at Helsedirektoratet følger opp et evt. pilotprosjekt med utvikling av strukturelle og finansielle virkemidler. Målet må være å tilrettelegge for utvikling av e-helseprogrammer ved å utvikle krav til struktur, kvalitet og systemer omkring utvikling og distribusjon. Et OFU-prosjekt er ikke utelukket, men styringsgruppen oppfatter at det først er behov for arbeider/avklaringer regionalt og sentralt som kan bidra til at 3.partsaktørers risiko reduseres og som vil bidra til å modne markedet. Styringsgruppens anbefalinger Med utgangspunkt i forprosjektet, anbefaler styringsgruppen at det etableres ett hovedprosjekt som pilot basert på konseptene kols tidlig fase og diabetes i barneårene. Ved å utvikle et hovedprosjekt som pilot, vil mange av dagens ubesvarte spørsmål kunne utredes i dialog mellom helsedirektoratet, fag- og brukermiljøene samt 3.partsaktører. Prosjektet ser på dette som en vinn- vinn situasjon, og som en forutsetting for å utvikle et hovedprosjekt. Hovedprosjektet videreføres av Helse Sør-Øst RHF med Sørlandet sykehus HF som prosjekteier og Regionalt LMS som prosjektleder, og i samarbeid med Innomed. Forankringen videreføres i kommunene i Agder (gjennom OSS) og Telemark, Diabetesforbund og Landsforeningen for hjerte og lungesyke. Det etableres samarbeid med Helsedirektoratet for å utvikle strukturelle og faglige rammevilkår for denne type innovasjoner. Det søkes samarbeid med bedriftsaktuelle aktører, og HSØ RHF utvikler prosjektet innenfor rammen av innovative pre anskaffelser. Andre aktører vurderes med tanke på samarbeid, for eksempel: - UiA, senter for e-helse og velferdsteknologi - UiA, Department of social science (kommunikasjon & IKT) - Senter for omsorgsforskning Utvikling av e-helseprogrammer bør innarbeides og forankres strategisk i sentrale helsemyndigheters satsning på forebyggende og helsefremmende arbeid. 19

20

Interaktiv livsstilsstøtte

Interaktiv livsstilsstøtte Forprosjekt Interaktiv livsstilsstøtte - Forebyggende og helsefremmende e-helseprogrammer 1. juli 2012....... Innholdsfortegnelse Introduksjon 3-8 Hovedaktiviteter 9-12 Behovskartlegging 13-18 Konseptutvikling

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

InnoMeds strategi

InnoMeds strategi InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord. Årsmelding 2016

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord. Årsmelding 2016 Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsmelding 2016 1 Årsmelding 2016 Pasient- og pårørendeopplæring er med på å fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Agder i front på e-helse og velferdsteknologi!

Agder i front på e-helse og velferdsteknologi! HELSE OG SOSIAL AVDELING Agder i front på e-helse og velferdsteknologi! Wenche P. Dehli Fremtidens utfordringer er spennende, men krevende! UTFORDRINGEN Flere eldre, høyere levealder Økt sykelighet hos

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Anskaffelse rehabilitering

Anskaffelse rehabilitering Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Anskaffelse rehabilitering Omfang av anskaffelsen

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Velferdsteknologi og standardisering

Velferdsteknologi og standardisering Velferdsteknologi og standardisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2013-2020 Programleder Lasse Frantzen Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser Tjenesteinnovasjon

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: 07.01.2013 OMRÅDEPLAN FOR HABILITERING, VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom T E L M A Felles telemedisinsk løsning på Agder Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom Roger Nodeland Virksomhet helsefremming og innovasjon Kristiansand kommune Innhold Om Telma-prosjektet

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

BO TRYGT OG GODT HJEMME

BO TRYGT OG GODT HJEMME BO TRYGT OG GODT HJEMME En forstudie av Agder kommunenes bruk av velferdsteknologi Initiert av OSS (Overordnet strategisk samarbeidsorgan for samarbeid mellom kommunene og sykehus i Agder) Kristiansand

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015 LFH Markedsgruppe Helseforetak Møte 21. januar 2015 Agenda LFH Markedsgruppe HF 1) Referat fra møtet i LFH MG HF 21. november (10 min) 2) Politiske rammer for HF 2015: Sykehustalen til Bent Høie + oppdragsdokumenter

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag

Detaljer

Nasjonal journaltilgang for pasienter til glede eller besvær. Sissel Jor Oslo universitetsykehus HF

Nasjonal journaltilgang for pasienter til glede eller besvær. Sissel Jor Oslo universitetsykehus HF Nasjonal journaltilgang for pasienter til glede eller besvær Sissel Jor Oslo universitetsykehus HF Agenda Bakgrunn Innomed forprosjekt Epikrise i hånden og på nett Hvorfor elektronisk tilgang til journal?

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Helsenettverk Lister Regional Koordineringsgruppe Velferdsteknologi og telemedisin RKG

Helsenettverk Lister Regional Koordineringsgruppe Velferdsteknologi og telemedisin RKG Helsenettverk Lister 07.07.16 Regional Koordineringsgruppe Velferdsteknologi og telemedisin RKG Historikk Henvendelse Helsedirektoratet Vår 2015: 1. Nasjonal pilot ift. velferdsteknologi kronikergrupper

Detaljer