Interaktiv livsstilsstøtte

Transkript

1 Forprosjekt Interaktiv livsstilsstøtte - Forebyggende og helsefremmende e-helseprogrammer 1. juli

2 Innholdsfortegnelse Introduksjon 3-8 Hovedaktiviteter 9-12 Behovskartlegging Konseptutvikling Krav til løsning Forretningsmodell Oppsummering og konklusjon Vedlegg '

3 Introduksjon E-helse omfatter bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsevesenet med mål om å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet innenfor helsetjenestene (NOU 2011:11). Programmer som kommuniserer med pasienten gjennom digitale kanaler i den hensikt å påvirke adferden til en sunnere livsstil, kalles ofte forebyggende e-helse programmer. Det foreligger evidens for at slike programmer kan ha god effekt. Det offentlige helsevesenet i Norge har i liten grad tatt i bruk slike programmer. Følgelig foreligger det et stort innovasjonspotensial ved at de offentlige helsetjenestene tar i bruk forebyggende og helsefremmende e- Helseprogrammer for å styrke pasienters og pårørendes individuelle empowerment. I nasjonale føringer tegnes et tydelig utfordringsbilde som krever at helse- og omsorgstjenestene må justeres for å klare å møte behovene som følge av den demografiske utvikling og som følge av et sykdomsbilde i endring (St.meld. nr. 47,2009 og Nasjonal helse- og omsorgsplan, ). Det blir flere eldre og flere med kronisk sammensatte sykdomstilstander og sykdomsgrupper som KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er i sterk vekst (St.meld.nr.47,2009). De samfunnsmessige utfordringene gjør det nødvendig med forsterket innsats for å styrke folkehelsen, forebygge sykdom og skader og sikre at flest mulig opprettholder funksjonsevne og er selvhjulpne. Livsstils sykdommer koster samfunnet mye, og det offentlige arbeider for å redusere utbredelsen av livsstilsykdommer på flere måter. Samfunnets økonomiske omkostninger bare knyttet til overvekt og fedme ligger på omkring to til seks prosent av helsekostnadene i industrialiserte land, og de er stigende (FHI 2012). Fra sentralt hold forventes det en økt satsing på e-helse som kan understøtte helsetjenestene (St.meld.nr. 47,2009 og NOU 2011:11). Også pasientene forventer i dag at det er mulig å kunne skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter til å overføre lyd, tekst og bilde. Forprosjektet har hatt to fokusområder for bruk av e- Helseprogram, både det å kunne fremme livsstilsendring og det å styrke pasienters mestring i forhold til å leve med kroniske sykdommer og/eller funksjonsnedsettelser. For begge fokusområder gjelder det å ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bidrar til mestring av daglige utfordringer. Det overordnede målet er å fremme helse og forebygge sykdom. E-Helseprogram kan brukes i helsetjenestene for å understøtte arbeidet med å sette pasienter i stand til å leve mest mulig selvstendig og uavhengig, og det å leve med best mulig livskvalitet.! Introduksjon

4 Definisjoner ' ' '! Det er mange ulike definisjoner rundt betydningen av e- helse. Under er definisjoner dette prosjektet har lagt til grunn for arbeidet utført. E-Helse e-helse er det overordnede begrepet for bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi som skal møte behovene i befolkningen i forhold til forebygging, diagnostikk, behandling, pasientovervåkning, samt helse og livsstil. (Kilde: Health EU The Public portal of EU)!!!!!!!! Forebyggende e-helseprogrammer Digitale verktøy som kan brukes til informasjonsformidling, opplæring og veiledning av pasient og pårørende i den hensikt å påvirke deres helseatferd og styrke deres mestring. Målet er med andre ord å fremme helse og forebygge sykdom, og i den sammenheng bruke digitale verktøy. Programmene skal understøtte mål om å fremme livskvalitet og egen mestring både før, under og etter sykdom gjennom å :! redusere risiko for at sykdom skal oppstå! redusere risiko for at sykdom skal utvikle seg videre! redusere forbruk av medikamenter og behov for behandling gjennom aktiv endring av livsstil! fremme pasientens/brukerens evne til å håndtere livet med kronisk sykdom Interaktiv livsstilsstøtte/livsstilsprogram Er terapeutiske programmer/behandling med hensikt å påvirke til endring av pasienters helseatferd, og det å fremme individuell empowerment (økt mestring og kontroll). 3'

5 Hva kan e-helseprogrammer inneholde? Som tidligere definert er et e-helseprogram et program over en begrenset tidsperiode som har som mål bidra med veiledning, kunnskapsformidling, motivering støtte til mestring og atferdsendring. Programmer kan inneholde og benytte seg av en eller flere av følgene elementer og virkemidler: Digitale og interaktive virkemidler E-læring Informasjonsside Film/ HelseFilm Sosiale medier Chat Apper Spill Verktøy som støtter håndteringen av sykdom Råd og tips Påminnelser Planlegging Dagbok Kalender Målinger Andre understøttende virkemidler/metoder Støttetelefon Gruppe terapi (fysisk/digitalt) Mulig integrasjon med helsevesen Utveksling av data enkeltvis eller automatisk Foreskriving av programmer Dialog med helsevesen Oppfølging Sosial virkemidler Erfaringskunnskap - andre som er som meg, vennskap og dialog og støtte Brukerhistorier Støttegrupper Lokale arrangementer Kobling til organisasjon 4'

6 Overordnede suksesskriterier Mange faktorer vil være avgjørende for om e-helsetjenester utvikles og tas i bruk innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid i offentlig helsevesen. Helsedirektoratet har et særlig ansvar og mulighet for å legge føringer for utviklingen og legge til rette for både økt bruk og kvalitet på tjenestene. IKT skal tas i bruk og blir den normale måten å kommunisere på, slik NoU legger som føringer for helsetjenestene. Sentrale myndigheter må følge opp målsettingen med klare styringssignaler om ønsket utvikling. Innenfor lærings- og mestringstjenester (veiledning/opplæring/endring) bør det etableres det nasjonale/sentrale incitamenter for hvilke e- Helsetjenester som ønskes prioritert. Helsedirektoratet / Helsenorge.no bør fungere som sentrale premissgivere for e-helsetjenester. Nasjonale kvalitetsindikatorer bør defineres slik at det er tydelig hva som forventes av faglig, etisk, juridisk og teknisk kvalitet på utviklede applikasjoner/ programmer. Dette vil fungere som forutsetting og grunnlag for utviklingsarbeid og muliggjør også innsalg mot offentlig helsevesen. Helsedirektoratet bør utvikle en strategi for samarbeidet med 3. parts aktører/private leverandører av tjenester. Forretningspotensialet for de private leverandører kan bli tydeliggjort ved at Helsedirektoratet og det offentlige helsevesen generelt blir tydeligere på deres mål, intensjoner, innovasjonsvilje og evne på området. Markedet fremstår i dag som usikkert i forhold til betalingsvilje og evne, ikke i forhold til behov. Utviklingen av e-helseprogram bør koordineres og dermed sikre en effektiv og god ressursutnyttelse frem mot det å etablere en bredde og volum av programmer. Dette skjer ikke uten sentral styring. 5'

7 Suksesskriterier på tjeneste- og individnivå Også på tjeneste- og individnivå finner vi mange barrierer som må forseres for at IKT og e-helsetjenester skal bli normalen. Det handler om strukturelle og økonomiske faktorer samt helsepersonellets og sluttbrukernes kompetanse.! Kommuner og helseforetak etablerer en innovasjonskultur med godt utbygget infrastruktur og personellressurser som støtter og veileder i denne type utviklingsprosesser. Dette krever strategisk, målbevisst og langsiktig endringsarbeid innenfor allerede krevende økonomiske rammer og prioriteringer.! Kommuner og helseforetak styrker de økonomiske rammene for innovasjons-/forskningsarbeid knyttet til e- Helsetjenester;! De finansierer mer enn hva som tradisjonelt oppfattes som strengt medisinsk-/omsorgsrettede tiltak, og som på sikt vil frigjøre ressurser! Arbeidsgiverne legger til rette for at arbeidstakerne får bruke vanlige/moderne og tilgjengelige IKT verktøy i sitt daglige arbeid.! e-helsetjenester bør tilbys gratis til sluttbrukerne slik at betalingsevne ikke blir til hinder for bruk av tjenesten! Enkle brukergrensesnitt, bruk av vanlige konvensjoner og kompatible løsninger fremmer bruk! E-helseprodukter tilpasses ulike og individuelle læreforutsettinger! Det investeres ressurser i å utvikle/drifte/lisensiere det som kan oppfattes som utradisjonelle produkter og tjenester, og dermed skape gode betingelser for utvikling, implementering og drift av e-helsetjenester som e-læring, digitale dialoger, helsefilmer, apper med mer.! Kunnskapen økes i fagmiljøene på hvilke muligheter som finnes for e-helsetjenester på deres fagområde slik at pådriver- og innovasjonskraften fremmes.! Fagpersoners kompetanse i bruk av IKT må styrkes generelt. 6'

8 Forprosjektets mål og resultat Hovedmålet har vært å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt innenfor område Bruk av forebyggende/helsefremmende e-helse programmer i offentlig helsevesen. Konkret innebærer dette å beskrive et konsept som vil gi en privat aktør beslutningsgrunnlag for å utvikle nye tjenester/ produkter med det formål å understøtte pasientbehandlingen i det offentlige helsevesenet. Delmål Å avdekke behovet for e-helseprogrammer som kan understøtte virksomheten i det offentlige helsevesenet med å fremme helse og forebygge sykdom. Videre å kartlegge når i pasientforløpet effekten av slike program/verktøy er størst. Effektmål Fremme helse og forebygge livsstilssykdommer. Sette den enkelte i stand til å gjøre ønskede endringer;! positive endringer av helseatferd! større grad av mestringsevne knyttet til det å leve med kronisk sykdom/funksjonsnedsettelse! samfunnsøkonomisk effekt Forprosjektet skulle belyse følgende: Hvilke pasient-, brukergrupper bør tilbys forebyggende e- Helse programmer Når i pasientforløpet programmene er hensiktsmessig og gir størst helsegevinst Hvilke krav bør det offentlige stille til forebyggende e-helse programmer Organisering og integrering av e-helsetjenester som del av pasientforløpene Potensielle partnere som kan samarbeide med det offentlige helsevesenet om løsninger Mulige forretningsmodeller Mulige barrierer for bruk Avgrensning Prosjektet har to brukergrupper med i behovskartleggingen, av hensyn til prosjektets ressurser. Resultater! Forprosjektet har gjennom behovskartleggingen vist at det er et stort behov for denne typen programmer i helsevesenet.! 3 konsepter er utviklet som resultat av behovskartleggingen! Suksesskriterier er definert og oppfattes som forutsettinger for å lykkes med utvikling av e-helseprogrammer generelt! Kvalitetskrav til produkt/tjeneste, teknisk løsning og distribusjon er angitt! Eksisterende tjenester er identifisert! Mulige forretningsmodeller er skissert! Mulige private leverandører er kartlagt! Styringsgruppen konkluderer med å anbefale utvikling av hovedprosjekt som inkluderer 2 av konseptene! Styringsgruppen anbefaler at hovedprosjektet i første omgang søker å bli utviklet i et faglig og økonomisk samarbeid med Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF, og der Regionalt LMS har prosjektledelsen. 7'

9 Hovedaktiviteter For å besvare spørsmålene stilt i forprosjektet er følgende aktiviteter er gjennomført:! To brukergrupper ble valgt som case! Utført behovskartlegging med brukere, helsepersonell og interesseorganisasjoner innenfor de to valgte case! Skissert konseptuelle retninger for forebyggende/ helsefremmende e-helseprogrammer! Kartlagt eksisterende tjenester innenfor feltet! Skissert kravspesifikasjon for utvikling av programmer! Definert mulighetsrommet for andre innovasjoner innenfor kvalitetssikring og distribusjon av denne typen tjenester! Skissert utkast til ulike forretningsmodeller! Identifisert potensialer for videre arbeide! Utviklet konsepter for ulike hovedprosjekter! Anbefaler utvikling av hovedprosjekt med to konsepter Hovedaktiviteter

10 Valg av case for behovskartlegging For å avgrense prosjektet ble det valgt to brukergrupper som case og som antas å kunne ha stor nytte av e-helseprogrammer. Styringsgruppen valgte 5 kriterier som grunnlag for deres vurdering og valg av brukergrupper:! Pasientene må ha en relativt høy motivasjon for endring og for eventuelt å ta i bruk resultatet! Fagmiljøet som berøres må evne å tenke nytt og være motivert for å gjennomføre prosjektet, samt å ta i bruk nye løsninger! Fagmiljøet må vurdere at prosjektet har høyt potensial for den valgte brukergruppen! Pasientvolumet bør være stort! Valgte case må være et helsepolitisk fokus Valg av case Pasientgruppene som ble vurdert var KOLS tidlig fase, diabetes type 1, overvekt og demens tidlig fase. Styringsgruppen valgte casene KOLS i tidlig fase og diabetes type 1 på bakgrunn av en utsjekk med fagmiljøer og brukerorganisasjoner i forhold til utvalgskriteriene. Casene vurderes som gode eksempelgrupper for senere å kunne overføre opparbeidet erfaring til andre grupper. Prosjektet presiserer at e-helseprogrammer er aktuelt å utvikle til mange grupper innenfor primær og sekundærforbygging. En mer detaljert beskrivelse av hva som ble lagt til grunn for vurderingene ligger som vedlegg. 89'

11 Kartlegging av eksisterende tjenester Det finnes mange eksisterende tjenester innenfor området. I tillegg finnes det flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter knyttet til feltet. Allikevel brukes e-helseprogrammer i liten grader av det offentlige. Eksisterende tjenester leveres innenfor ulike områder av e- Helsetjenester. Norske Changetech har spesialisert seg på det de kaller "Personal Change Psychology Program, som er programmer som bruker prinsipper fra kognitiv psykologi for å endre atferd (vaner og automatisert atferd). De leverer tjenester innenfor røykeslutt, alkoholmisbruk, ADHD med mer. I tillegg finnes det utallige helserelaterte apper som er tilgjengelige via internett og Smartphones. Disse er av ulik kvalitet og i mange tilfeller vil det være vanskelig for sluttbruker å vurderer seriøsitet og nytteverdien av denne typen programmer. Et utvalg eksisterende tjenester er nærmere beskrevet i vedlegget. 88'

12 82'

13 Behovskartlegging Kartleggingen hadde som mål å identifisere behov for denne type tjenester og hvor i pasientforløpet det er størst potensiale. Målet var også å få frem en variasjon av de erfaringer og tanker som brukergruppene og fagpersonene har om hvilke behov som finnes, og da konkret i forhold til livsstilsendring og/eller støtte til å mestre en hverdag med kronisk sykdom. Kartleggingen skulle omfatte informasjon fra både pasienter, pårørende, brukerorganisasjoner og helsepersonell. Norges Diabetesforbund og Landsforeningen for hjerte og lundesyke har vært meget hjelpsomme med å gjennomføre deler av kartleggingen. De har rekruttert deltakere og selv bidratt som organisasjon i gruppeintervjuene. Fagmiljøer er for øvrig kontaktet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Intervjuene er gjennomført både i grupper og individuelt. Brukere og fagpersoner har ut fra sine erfaringer og perspektiv, formidlet hva de oppfatter er sentrale behov, hva som er bra med tjenestene i dag og hva som oppfattes mangelfullt. Med dette som basis, har vi drøftet hvordan teknologien kan tas i bruk for å møte behovene som er skissert på en ny og innovativ måte. Gjennom intervjuene har vi dannet oss et bilde av hvor i pasientforløpet det er størst potensial for e-helseprogrammer i valgte case. En fullstendig presentasjon over kartleggingen finnes som vedlegg i dette dokumentet. Behovskartlegging Behovskartlegging

14 Hovedinnsikter diabetes type 1 Å få diabetes type 1 som et lite barn, som ungdom eller voksen, snur på mange måter livet på hodet. Det krever at mange aktører utvikler mestring på nye områder. Ny kunnskap og nye ferdigheter må til. Vanskelige følelser skal håndteres. Gode relasjoner og samhandling med helsepersonell skal etableres. Under følger en oppsummering av de viktigste behovene utrykt av våre informanter.! Støtte og veiledning til foreldrene det første året etter at et barn har fått diabetes må i større grad møte foreldrenes behov enn hva de opplever er tilfelle i dag.! Deler av informasjonen som formidles oppfattes ikke som praktisk anvendbar. De har behov for mer konkret og situasjonsbestemt kunnskap.! Opplæring og motivasjonsarbeid er viktig for alle aldersgrupper som får diabetes, barn som voksne. Viktig å gi god opplæring til barna etter hvert som de vokser til, da det initialt er foreldrene som har fått grunnopplæringen.! Diabetes er individuelt og man må lære sin egen diabetes å kjenne. Ulike livs faser gir forskjellige og nye utfordringer.! Person med diabetes trenger å legge strategier og planlegge dagen i forhold til å oppnå god regulering av blodsukkeret.! Det er behov for mer og bedre opplæring av nettverket rundt barnet.! Alle trenger gode samtalepartnere man kan spille ball med. Dialogen med fastlegen er i liten grad tilstede, da brukerne opplever at de etter en viss tid har mer kunnskap enn legene. De får derfor ikke svar på sine spørsmål, og mange velger å bruke diabetessykepleier i spesialisthelsetjenesten som sparringspartner.! Det å ha tilgang til andre i samme situasjon er viktig. De forteller det ligger mye læring i det å dele erfaringer. Det gir også en trygghet.! Tunge perioder kommer hvor man trenger ekstra støtte og motivasjon. Mange blir lei av å leve med diabetes.! Det må være rom for å ha sykdommen. De blir lært opp til at det er bare å leve normalt bare de gjør sånn og sånn. Dette oppleves av flere som at det nesten ikke er legalt å snakke om det som er annerledes og det som faktisk må tas hensyn til 24/7.! Det er behov for påfyll av informasjon og ny kunnskap gjennom hele livet.! Overgangen fra barn til ungdom er utfordrende både for foreldre og barnet, og på mange plan.'! Det er liten eller ingen oppfølging på det psykiske aspektet som følge av sykdommen. «Mammatreffene er uvurderlig, jeg kan ikke snakke med venninner, de skjønner ingen ting av dette» - Forelder «Man kan gå lei av å leve med sykdommen over tid, motivasjon blir derfor viktig for denne gruppen pasienter.» - Fastlege

15 Identifiserte Muligheter diabetes type 1 På bakgrunn av innsiktene er det identifisert noen hovedområder av behov hvor det ligger muligheter og potensiale til å utvikle e-helsetjenester rette mot pasienter med diabetes type 1. Det er helt sikkert flere muligheter enn det som er skissert under.! Styrke personers kompetanse til å håndtere en hverdag med diabetes type 1 Innebærer å ha kunnskaper, ferdigheter, kontroll/ selvregulering, økt selvinnsikt, det å ta ansvar.! Fremme motivasjon (samarbeide med diabetesforeningen om interaktive motivasjonsgrupper)! Støtte og veiledning til foreldre i tidlig fase; fokus på god mestring det første året! Program for å skape forståelse av sykdommen! Program for overganger av livsfaser! Program for monitorering som gir oversikter over blodsukkerverdier og langtidsnivået. Og gir beslutningsstøtte mht. å planlegge måltider, aktivitet og medisinering. «Man må gjøre pasientene i stand til å bli sin egen læremestere. Man må motivere pasienten til å leve livet bedre selv.» - Diabetessykepleiere «Mange strever med å aksepterer at de har fått kronisk sykdom. De får ikke anledning til å snakke om det psykiske rundt sin tilstand. Det har ikke vi kompetanse på.» - Diabetessykepleiere 84'

16 Hovedinnsikter KOLS tidlig fase KOLS er en sykdom som utvikler seg gradvis. Mange har kommet relativt langt i sykdomsutviklingen når de først kommer til behandling ved sykehuset. Det er mye å hente på å iverksette forebyggende tiltak tidlig, og mye kan personene gjøre selv. Dette forteller våre informanter:! Stigmaet rundt sykdommen hindrer folk i å søke hjelp tidlig nok. Noen vegrer seg også fordi de er redde for faktisk å få diagnosen.! Personer i tidlig fase føler seg som regel ikke syke og de setter ikke egne begynnende symptomer i sammenheng med KOLS-utvikling. De er derfor ikke motivert til vaneendring eller opptatt av å sjekke ut hvorfor de hoster mer eller er blitt litt mer tungpustet.! Personer med KOLS i tidlig fase er ofte i arbeid slik at andre aktører og nettverk rundt personen kan ha en mer aktiv rolle for å få tak i folk tidlig.! Når man har fått diagnosen, er det å få opplæring et være eller ikke være. Kunnskap gir trygghet. De trenger hjelp til å forstå hva de kan og ikke kan gjøre.! Fastlegen bør ha en mer tydelig og aktiv rolle. De kan oppleve det vankelig å intervenere når pasienten i utgangspunktet er i konsultasjonen for andre problemstillinger.! Det gjelder at fastlegen fanger opp personer med tidlige symptomer, og har god kjennskap til hvilke tilbud som da finnes for gruppen.! Både lege og pasient kan tenke at tiltak som KOLS skole ikke er aktuelt for personer i tidlig fase, mens fagpersonell på sykehuset er opptatt av å få i gang opplæring tidlig, nettopp fordi det kan bety en stor forskjell på sykdomsutvikling og livskvalitet.! Motivasjon og oppfølging er avgjørende for å lykkes med å endre livsstil.! Erfaringskunnskap og likemannsarbeid er essensielt.! Pårørende er en stor ressurs men trenger også veiledning og støtte.! Mange blir isolert sosialt som følge av sykdommen og savner kontakten og samværet med andre. «Du må ha noen som holder deg litt i øra» - person med KOLS «Legene tenker pasienten ikke er dårlige nok for å henvise de til oss» - helsepersonell lungeposten «Vi har en utfordring på å nå inn til pasienten på ett tidlig tidspunkt i sykdommen» - fastlege 85'

17 Identifiserte muligheter KOLS tidlig fase På bakgrunn av innsiktene ser vi noen hovedområder av behov hvor det ligger muligheter og potensiale til å utvikle e-helsetjenester rettet mot personer med KOLS.! Benytte andre aktører og nye arenaer til å fange opp pasienter tidlig, aktører som er tettere knyttet opp til personer i risikogruppen (arbeidsgivere, offentlige arenaer der brukere ferdes, bedriftshelsetjeneste).! Utvikle program som fanger oppmerksomhet og interesse fra personer med tidlig KOLS, og som gir de mulighet for en type selvtest av helsestatus. Poenget er å vekke oppmerksomheten omkring egen helsestatus, og motivere aktuelle personer til å søke helsehjelp. Verktøyet kan også brukes av legene i konsultasjoner.! Interaktiv kolsskole som senker barrierene for påmelding, både for pasienten og for legen.! Kolsskolen og lungetrening har et potensiale i forhold til digital oppfølging. «Det er mange som om kommer til oss og spør hvorfor de ikke de ikke har fått informasjon om dette før!» - Helsepersonell lungeposten «Mange pasienter vet ikke at de kan bremse utviklingen utsette funksjonsfallet» - Helsepersonell lungeposten! Monitorering av egen lungefunksjon, medisinering (lungepasset) digitaliseres.! Spesifikke tiltak og programmer utvikles for utsatte bransjer 86'

18 87'

19 Konseptutvikling Gjennom prosjektet er det skissert tre overordnede retninger for nye e-helsetjenester. Dette handler om i hvilken grad man opererer med en fullstendig integrert IKT plattform eller med selvstendige applikasjoner som kan brukes på ulike digitale plattformer. I tillegg er det utviklet tre konsepter for konkrete programmer. Disse konseptene baserer seg på hva helsepersonell og brukerne/pasientene har formidlet av behov og mulige områder for forbedring. De er ment som beskrivelser av potensielle områder for e-helseprogram og retter seg inn mot ulike deler av pasientforløpet. Forprosjektet har skissert tre konsepter: 1. KOLS tidlig fase med utvikling av interaktiv helseindikator, et motivasjonsverktøy tilgjengelig på nett og som app. Viderekopling til evt. flere programmer. 2. Diabetes i barneårene, en digital opplæringspakke på nett og som app, sms tjeneste og digital fadderordning og et ABC opplæringsverktøy for nettverket. 3. Ung med diabetes, et digitalt motivasjonsverktøy som app, en hjelpetelefon rettet mot ungdom samt en støttefunksjon rettet mot tenåringsforeldre. Konseptutvikling

20 Vurdering av ulike overordnede retninger for e-helsetjenester I forprosjektet har vi skissert 3 overordnede retninger som e-helseprogrammer kan leveres inn i offentliges systemer og prosesser på. 1. Enkeltstående digitale intervensjoner/verktøy med ulike avsendere / eiere. Disse leveres på ulike plattformer og med ulik teknologi. 2. En plattform hvor alle verktøy og intervensjoner er integrert i en løsning. Løsningen er ikke integrert med helsevesenets IKT plattform, men fungerer som en samleplattform for helserelaterte tjenester. E-Helse tjenestene møter brukerens behov i ulike faser av behandlingsforløpet. Dvs. Som en min side for min helse hvor alt er bygget under samme tak. Man kan se for seg at min journal eller Helsenorge.no kan ha denne rollen. 3. En plattform som er integrert med offentlige systemer som også fremmer dialog og samhandling med helsevesen. Konklusjon Forprosjektet foreslår å utvikle selvstendige applikasjoner som vil kunne være tilgjengelig på internett og primært gjennom Refleksjon I en optimal løsning ser vi for oss er der hvor ulike e-helse programmer er en integrert del av helsevesenets IKT plattformer. Det ville bety tilgjengelighet for helsepersonell og økt potensial for integrering i eksisterende tjenester. Verktøyene kunne bidra til en tettere og mer effektiv oppfølging av og dialog med den enkelte pasient. På en annen side er det ganske lang vei frem mot en integrert løsning med helsevesenet. Helsevesenet består i dag av mange ulike systemer som ikke kommuniserer med hverandre. sammen. En integrasjon med helsevesenets systemer krever også helt andre former for sikkerhet og personvern og vil kreve mye mer av de tekniske løsningene. 29'

21 Tre overordnede retninger : ;-<)0=+=>)-*)'*"?"=%0)' %@+)-*)#)D')")#)B'C0"<)' E0%F/#&)#G'/?'&)*' H0"<'=)<-/0/?"' ' ' I "-=)#@)-+$/-)#'+/&' 1,0?)#'J#H<)#)-'?$)--/&'0"@)='/?'K@/#' %0=')#'"-=)?#)#='"'!"' 0,+-"-?B'L@+B'(/&')-' &"-'+"*)'1/#'&"-'K)0+)' K@/#'%0=')#'JA??)=' H-*)#'+%&&)'=%<B''' ' ' M N0%F/#&'"-=)?#)#=' &)*'/O)-=0"?)' +A+=)&)#'+/&'/?+>' 1#)&&)#'*"%0/?'&)*' K)0+)@)+)-'/?' +%&K%-*0"-?' ' pasientforløp A Å 28'

22 1 Konsept 1: KOLS TIDLIG FASE KOLS er en stigmatisert sykdom fordi den i stor grad blir oppfattet som selvpåførtb'mange som er i faresonen for utvikling av KOLS, kvier seg derfor med å kontakte lege når de har begynnende symptomer. Det ligger et potensiale i tidlig intervensjon rettet mot grupper som er i faresonen for å utvikle KOLS, og samtidig tenke nytt i hvordan og hvor man når denne gruppen. Photo by LawPrieR, flickr.com

23 1 Bakgrunn for konseptet Det er tydelige barrierer knyttet til det å søke helsefaglig råd og hjelp selv om man har en gryende bekymring om mulig KOLS utvikling. Mange bærer på en skyldfølelse og utsetter det å søke medisinskfaglig hjelp. Brukerorganisasjonen, brukere og helsepersonell mener det at samfunnets generelle oppfatning om at KOLS er selvpåført sykdom, gjør det vanskeligere å nå frem til pasienter og grupper i faresonen. Personer i tidlig KOLS fase opplever seg ikke særlig syke og de første symptomene kan nesten være usynlige. Det er snakk om litt mer hoste, hoste med slimproduksjon og det å bli litt mer andpusten enn de pleier ved aktivitet. Dette koples ofte til andre forklaringer enn KOLS utvikling. Når personer henvises til spesialisthelsetjenesten har de som oftest kommet et godt stykke ut i KOLS forløpet. Spesialisthelsetjenesten ønsker å nå de tidligere med forebyggende og helsefremmende innsatser. Hos fastleger skjer kontaktene med potensielle KOLS pasienter gjerne gjennom flere besøk knyttet til behandling av tidlige symptomer, som for eksempel gjentatte bronkitter. Slike konsultasjoner er en opplagt situasjon til å fange opp aktuelle personer tidlig. Barrierer vi her har identifisert er tidsfaktor, mangel på kommunikasjons- og relasjons ferdigheter (motiverende og endringsstøttende) hos den profesjonelle og kanskje en manglende uttalt forebyggende/ helsefremmende behandlingsfilosofi. «Kols er stigmatiserende fordi alle tenker den er selvpåført» - Person med KOLS «Mange er uvitende, de er bare ofte forkjølet, har bronkitt men er ellers ikke syke» - Ansatt LHL «Vi har en utfordring på å nå inn til pasienten på ett tidlig tidspunkt i sykdommen» - Fastlege En mer nyansert og tilgjengelig informasjon om at ikke bare røyking fører til KOLS, kan bidra til at flere søker helsehjelp/ legehjelp tidligere. 2P'

24 Minhelse.no Interaktiv helseindikator og motivator Mål med tjenesten Få tidlig tak i individer og grupper som er i faresonene for å utvikle KOLS Tjenesten inneholder Interaktiv helseindikator. Fungere som motivasjonsverktøy på nett og som app. Denne skal fange oppmerksomhet og skape interesse for egen helse, og samtidig motivere til endring av egen livsstil. Gjøres tilgjengelig gjennom ulike arenaer som for eksempel arbeidsgiver, fastlege eller NAV. Forebyggende og helsefremmende fokus. Mulig utgangspunkt er oppmerksomhet på tidlige symptomer, og tydelig kommunikasjon på at egen innsats vil gjøre en stor forskjell på sykdomsprogresjonen. Mulighet for å koble på eksisterende røykesluttprogram. Løsningen bør inneholde elementer som: " Hjelp til å oppdage og forstå sammenhengen mellom tidlige symptomer og utvikling av KOLS " Motivasjon til å oppsøke hjelp " Motivasjon til å endre levevaner " Kunnskapsformidling om sykdomsbremsende tiltak " Evt. kople inn en motiverende fadder i løsningen (likemenn). En som selv har kjent det på kroppen, forstår og kanskje har et mer troverdig mandat til å komme med råd (samarbeide med LHL) Arbeidsverktøy for helsepersonell Tjenesten skreddersys også som et arbeidsverktøy for fastlegen og annet helsepersonell. Verktøyet må kunne bidra til en aktivt helsefremmende legerolle; " Hjelp til å kommunisere med pasient - dialogstøtte " Digitale innganger til motiverende dialog " Tilgang til selvtestings verktøy 23'

25 1 Tjenestereisen Oppdage Velge Velkomst/ Lære seg Bruke (push/pull) Gjennomført program Stort potensiale i treffe folk på andre arenaer; hos arbeidsgiver, på hjemmearenaen, hos fastlegen. Facebook og andre sosiale medier benyttes. Senke barrierene for å ta det i bruk. Omfavne mer enn bare røykeslutt for at det ikke skal oppleves stigmatiserende.. En god opplevelse av ta det i bruk Ulike typer intervensjoner både push og pull. Stor grad av motivasjonsbygging og oppfølging. Etter gjennomført program får man tilbud om oppfølging hos lege og lignende. 24'

26 Photo by mygothlaundry, flickr.com Legen har tilgang til verktøyet gjennom NEL og kan enkelt videresende og anbefale til brukeren. I tillegg kan hun finne verktøy som kan understøtte samtalen med den enkelte pasient. 25'

27 Photo by j l t, flickr.com Pasienten nåes gjennom mange kanaler og aktører prøve å nå folk gjennom aktører de har tiltro og respekt for og som har egen interesse og motivasjon for endring av livsstil. 26'

28 Photo by numuseum, flickr.com Enkle oppgaver og måter å lære å kjenne seg selv og sin egen helse er nøkkelen til å nå frem til alle. I tillegg er det viktig at det oppleves personlig relevant for at motivasjon og interesse skal opprettholdes. 27'

29 2 Konsept 2: DIABETES I BARNEÅRENE For mange foreldre er det et sjokk når barnet deres får diagnosen diabetes type 1, og dette endrer hverdagen deres radikalt. Det er knyttet mye redsel og manglende mestringsfølelse til denne perioden. Foreldrene etterlyser mer relevant kunnskap, jevnlig hjelp og støtte i denne fasen. Photo by left-hand, flickr.com

30 2 Bakgrunn for konseptet For mange foreldre er det spesielt krevende å takle perioden etter diagnostisering. Tiden er preget av usikkerhet og redsel, spesielt når de kommer hjem fra sykehuset. De kjenner seg veldig aleine med ansvaret. Behovet for å prate med andre i samme situasjon er stort i denne fasen. Mye informasjon og opplæring gis i starten forløpet. Foreldre klarer ikke i denne fasen å ta inn alt eller omsette informasjonen til handling. Brukerne forteller også at kunnskapen de får ikke alltid er praktisk anvendbar, for eksempel i forhold til kosthold. Hjemme må rutiner legges om. Ansatte i skolen / barnehagen må læres opp, og det samme gjelder nettverket og nær familie. Det er foreldrene selv som har dette ansvaret og som gjennomfører opplæringen. Mange opplever at det skorter på for eksempel barnevakt fordi folk ikke våger å ta ansvaret som følger med. Dette forringer livskvaliteten til hele familien. Informasjonsbehovet for målgruppen er udekket. Foreldre, barnet selv, familie, venner, personell i skoler og barnehager skal utvikle nye ferdigheter og takle mange nye ansvarsoppgaver. De er usikre og utrygge med situasjonen. Støtte i form av god og nyttig informasjon til riktig tid og støtte til det å lære opp andre blir sentralt. I tillegg skal vanskelige følelser og bekymringer takles. Støttende nettverk blir viktig, og dette kan også bygges digitalt nye former for likemannstjenester. «Foreldre med barn er en viktig gruppe å ta tak i...» - Diabetessykepleier «Vi fikk jo 14 dagers opplæring i sykehus, men utskrivelsen kom brått følte oss innmari aleine» - Forelder «Man er veldig redd i starten» - Forleder ' '

31 Hva er det? Nyhverdag.no Digital informasjons- og støttetjeneste til foreldre som har barn med diabetes type 1 Mål med tjenesten Øke foreldres kompetanse når barnet deres får diabetes 1, slik at de spesielt opplever større grad av mestring og trygghet den første tiden. Tjenesten inneholder En digital opplæringspakke på nett og som app. Består av praktisk anvendbar informasjon. Fokus på konkrete tips og råd knyttet til ulike situasjoner. Inneholder også grunnleggende informasjon som kan tilegnes i passe mengder og til rett tid. " Konkrete/ forståelige råd til anvendelse i hverdagen " Daglige/ ukentlige tips og opplæringselementer " Ofte stilte spørsmål " Filmatiserte erfaringsfortellinger SMS- tjeneste og hjelpetelefon. Knyttes til erfarent helsepersonell. Digital fadderordning. Knytter mennesker i samme situasjon sammen. Mulig å gjennomføre i samarbeid med diabetesforeningen. ABC for ansatte i skole/sfo/barnehage og familie/venner " Opplærings moduler om de viktigste kunnskaper og ferdigheter som de andre må beherske " Ofte stilte spørsmål " Tilgang til hjelp og veileding fra helsepersonell og likemenn P8'

32 2 Tjenestereisen Oppdage Velge Velkomst/ Lære seg Bruke (push/pull) Gjennomført program Få informasjon om programmet hos opererende helsevesen/ fastlege. Sikre lave barrierer for å ta det i bruk, link rett inn i mail og på telefon. Enkelt å sette opp og gir tydelig verdi med en gang. Enkle og gode grensesnitt, hvor det er lett å se hva man får. Introduksjonsvideo til hvilke muligheter man har Ulike typer intervensjoner både push og pull. Stor grad av motivasjonsbygging og oppfølging. Push delen av programmet slutter etter en viss tid, men foreldrene kan bruke tjenesten videre. P2'

33 Photo by Aregh, flickr.com En oversiktlig nettside hvor man enkelt finner det man leter etter og som gir informasjon i passe doser. PP'

34 Photo by Angermann, flickr.com Enkel tilgjengelighet til erfaringskunnskap gjennom digital fadderordning. P3'

35 3 Konsept 3: UNG MED DIABETES Både foreldre, helsepersonell og personen som selv har diabetes forteller at overganger mellom livsfaser kan være ekstra vanskelige. Dette handler både om at sykdommen utvikler seg, men også om at man mentalt endrer seg og har fokus på andre ting enn tidligere. Mange som har diabetes opplever i perioder at de mangler motivasjon til å håndtere en hverdag med diabetes, og dette kan være spesielt vanskelig i barne- og ungdomstiden. by vanessa_hutd P4'

36 3 Bakgrunn for konseptet Overgangen til tenårene er for mange en utfordrende periode. Det handler om gradvis å overta ansvaret for reguleringen og oppfølingen av sykdommen. Den unge må lære seg å ha kontroll selv, opparbeide seg egen forståelse og ta ansvar for egen situasjon. Flere kan slite med motivasjonen til å håndtere egen sykdom og det å ta de nødvendige hensyn. De er lei av å være annerledes. Ungdomstiden er normalt en brytningstid, og det å ha diabetes 1 kompliserer det hele fordi ungdommene ikke kan gi blaffen uten at det får konsekvenser, av og til alvorlige. «Det er manglende oppfølging når man går fra barn til voksen» - Diabetessykepleier I tilfeller der barn fikk diabetes i de første leveårene, er det i hovedsak foreldre som har fått opplæringen. Foreldre forteller at det derfor kan skorte på basal kunnskap og forståelse når barna vokser til. De opplever at ungdommen ringer hjem og er usikre på hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, og de kan være usikre på basiskunnskap. «Når du blir ungdom vil du gjøre som alle andre og ikke skille deg ut da er det viktig med motivasjon» - Ansatt Diabetesforbundet Foreldrene trenger også hjelp og støtte på hvordan håndtere ungdomsperioden. Hvordan forholde seg når ungdommene ikke følger opp slik de burde, og samtidig skal foreldre gi fra seg kontroll og bevare gode relasjoner til de unge. Foreldre er usikre, redde og fortvilet i perioder. «Når ungdommene flytter ut og skal ta ansvaret selv, så er dette en overgang. Det er de voksne som har fått hovedopplæringen, og overføringen av kunnskapen kan ha vært mangelfull» - Ansatt Diabetesforbundet P5'

37 ' '!!!!!!!!! Mindiabetes.no Digital støtte til overgangen fra barn til ung og ung til voksen Mål med tjenesten lette overgangen fra barn til ungdom Tjenesten inneholder Digital intervensjon i form av en app. Motivere til å ta ansvar for god regulering og oppfølging av egen sykdom. Styrke mestringen og forventingen både til at situasjonen er håndterbar og at de kan leve livene slik de selv ønsker. Egen «hotline» til helsepersonell. Egen hjelpetelefon for unge, gjerne i samarbeide med diabetesforbundet Råd og tips til foreldre. Fokus er å støtte foreldrerollen fra det å ha full kontroll til å overlate ansvar til barn/ungdom. Hvordan være gode støttespillere når ungdommene gjør opprør? Hva bør det inneholde: " Formidling av grunnleggende kunnskap og bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom aktivitet, stress, fysiologiske responser og forebyggende tiltak " Motivasjonsbygging i forhold til å ta ansvar selv " Støtte og veiledning i forhold til vanskelig følelser som oppstår " Bruk av spill, animasjon, filmfortellinger Støtte til foreldre. Støtte, råd og erfaringsdeling i forhold til det å håndtere overganger. P6'

38 3 Tjenestereisen Oppdage Velge Velkomst/ Lære seg Bruke (push/pull) Gjennomført program Distribuert i mange kanaler sosiale medier. Foreldrene er en viktig samarbeidspartner. Være der ungdommen faktisk er. Skape lave barrierer for å ta det i bruk, link rett inn i mail og på telefon. Snakke ungdommenes språk og gi verdi med en gang Veldig enkelt og tydelig program som ikke gir mange valgmuligheter og føles uoverkommelig. Mest bruk av pullinformasjon. Små enkle snutter som ikke tar lang tid og ikke føles som en pekefinger. Stor grad av motivasjonsbygging og oppfølging hvis det ikke er aktivitet. Push delen av programmet slutter etter en viss tid, men foreldrene kan bruke tjenesten videre. P7'

39 Photo by Thomas Rockstar, flickr.com Enkle innganger til tjenesten der brukerne er. Skape lave barrierer for å ta programmet i bruk. Enkle tilgang til helsepersonell og støttetjenester. PQ'

40 Være tilgjengelig på farten og være der brukeren er. 39'

41 Krav til løsning Helsetjenester generelt skal innfri en rekke kvalitetskrav for å være gode tjenester til brukerne. Slike kvalitetskrav vil også gjelde for e-helsetjenester. God kvalitet betyr at tjenesten er virkningsfull, trygg, samordnet, preget av kontinuitet, involverer pasienter og pårørende og utnytter ressursene på en god måte (Meld. St. 16). Helsedirektoratet og Helsenorge.no er viktige aktører når det gjelder å sette premissene for denne type tjenester. Forprosjektet har identifisert at direktoratet per dato ikke har satt eller kommunisert premisser /krav til denne type tjenester. Forprosjektet har derfor definert generelle krav til hva vi mener bør ligge til grunn for utviklingsløp og prinsipper knyttet til teknologi og kvalitetssikring. Krav til løsning Kravlisten blir mindre omfattende når man ikke har som mål å integrere løsningen med plattformer som offentlig helsevesen bruker.

42 !!"#$% &'(% "#)% Teknologisk Være åpne (åpen API) Kunne fungere på mange ulike plattformer eks. Apple / Android Kunne integreres med eksisterende systemer i helsevesenet som f.eks. NEL Plugin i eksisterende sosiale medier tjenester For eksempel i sosiale medier som Facebook! Kvalitet Kvalitet i forhold til prosess og utvikling Kvalitetskrav settes til: Juridiske og etiske perspektiver må følge krav knyttet til helsetjenesten og denne typer medier Teknisk kvalitet (lyd, bilde - universell utforming) Design Rettighetshåndtering Brukermedvirkning Driftskvalitet (oppetid) Brukes i andre land også? Faglig innhold & Pedagogikk Faglig innhold er kunnskapsbasert (innebærer både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap) Faglig relevant og oppdatert innhold som gir en merverdi til tjenesten og til brukeren selv Pedagogisk gjennomarbeidet Innholdet må invitere til involvering, Interaktivitet / respons Formatvariasjon: Interaktivitet - fremmer læring!! Effekt Individnivå: Fremme helse Styrke mestringsevne Øke livskvaliteten Føre til endring av helseatferd Tjenestenivå: Samfunnsøkonomisk effekt!! Brukergrensesnitt Designes i nær uttesting med/sammen med brukere Intuitiv i bruk vanlige konvensjoner Enkelt brukergrensesnitt Spisset i forhold til målgruppe Være "varm" i uttrykket, og ikke teknisk Tilpasses ulike brukersegmenter Tilgjengelighet Universelt utformet (svaksynte, blinde, nedsatt hørsel) Være mulig å bruke også for de som ikke har lesebrett og Smartphone! Distribusjon Flere kanaler; for eksempel hos fastlege, helsesøster, apotek, generelt på internett, infosentraler sykehus, hjelpemiddelsentralen, NAV!! Redaksjonell ressurs Ha kvalitets- og godkjenningsoppgaver (knyttet til momentene under KVALITET) Distribusjon og adm. rutiner omkring forbedringer og oppdateringer!!

43 Kvalitetssikring Kvalitet er et av nøkkelordene når det kommer til suksess. Dette betyr i praksis at det offentlig selv gjennomfører kvalitetssikringsprosessen eller eventuelt setter dette ut til noen som får i mandat å gjennomføre disse prosessene mot finansiering. Under er en overordnet skisse på utviklingsprosessen hvor vi har skissert hvor i forløpet det vil være viktig med kvalitetskontroll og godkjenning 3P'

44 33'

45 F0rretningsmodell Forprosjektet har hatt som oppdrag å belyse hvordan tredjepart kan levere tjenester inn til det offentlige. Dette kan gjøres ved at offentlig helsevesen kjøper ferdige tjenester direkte fra en tredje parts aktør eller gjennom et tettere samarbeid der det offentlige helsevesen står som eier av det endelig produktet/ tjenesten. En tredje modell er at Helsenorge.no åpnes som markedsplass og lar tredjeparts aktører levere ferdige kvalitetssikrede tjenester som enten direktoratet, kommunehelsetjenesten eller sluttbrukeren selv betaler for. I vurderingen av ulike forretningsmodeller vil eierskapet av tjenesten påvirke hvordan modellen og betalingsstrømmene kan se ut/arte seg. Vi har skissert en overordnet beskrivelse av elementer som inngår i forretningsmodellen. I tillegg er det beskrevet hvordan roller, betalingsstrømmene og verdiutvekslingen mellom de ulike aktørene endrer seg etter eierskap. De fleste aktiviteter og ressurser som kreves for å utvikle denne typen tjenester vil være de samme uavhengig av hvem som eier og drifter en slik tjeneste. Det som skiller de ulike løsningene er hvem som står som eier av løsningen og hvem som finansierer løsningen. F0rretningsmodell På de neste sidene finnes noen ulike modeller som belyser dette fra litt ulike vinkler.

46 Det store mulighetsrommet Gjennom forprosjektet har vi sett potensialet for å skape nye innovasjoner og muligheter knyttet til både kvalitetssikring, distribusjon og produksjon av denne typen tjenester. Det er ikke noe i veien for å tenke nytt i forhold til hvordan denne typen tjenester blir til. Dette fordrer selvfølgelig at det har et økonomisk potensiale og at det gir verdi både til helsevesenet og en eventuell privat aktør. Mulighetsrommet beskriver ikke bare hvordan man kommer frem til faktisk programmer men hvordan man kan skape innovasjon i hele tjenesteøkologien. 35'

47 Mulige partnere og tjenesteinnovasjoner i mulighetsrommet Brukerbehov Mulige innovasjoner: Det er identifisert et potensiale i å tenke nytt rundt distribusjonskanaler av denne typen tjenester, og hvem som har ansvaret for å lever denne typen tjenester. Distribusjon Mulige partnere: Helsenorge.no Apoteker Forlag Sykehus/kommuner Bokhandlere/appstores MinJournal Det er i dette landskapet forprosjektet tar sitt utgangspunkt, og som konseptene er fundamentert på. Produksjon Utvikling og drift Internt utviklede løsninger (LMS) Private teknologileverandører Private helsefaglige aktører Interesseorganisasjoner Kvalitetssikring av e- Helsetjenester produsert av en 3. parts aktør er essensielt for at det skal bli tatt i bruk. I dette rommet er det også muligheter for å tenke nye tjenester og innovasjoner. Godkjenning & Evaluering Kvalitetssikring prosess, godkjenning resultat, og måling effekt Kunnskapssenteret Forlag (Akribe, NEL) Interesseorganisasjoner Hele verdikjeden: Forlag(akribe) Offentlige krav 36'

48 Hovedelementene i forretningsmodellen Nøkkelpartnere Nøkkelaktiviteter Overordnet verdiforslag Relasjoner Brukersegment Utvikler/privat aktør Helsedirektoratet/ Helsenorge.no Bruker- og interesseorganisasjoner Regionale helseforetak inkludert LMS Utvikling teknisk plattform Utvikling innhold Kvalitetssikring Godkjenning Drift og vedlikehold Distribusjon Markedsføring Support Oppdatering og vedlikehold Støtte til mestring av hverdagen med kronisk sykdom Støtte og motivasjon til livsstilsendring Bedre informasjonsflyt mellom pasient og helsetjeneste Digitalt likemannsarbeid Automatiserte prosesser Personlig support via telefon Personlig veiledning gjennom likemannsarbeidet Chat Primærbruker: pasient/pårørende Sekundærbruker: helsepersonell Nøkkelressurser som kreves Kanaler Helsetjenester (ink. Bedrifts) Fagpersonell- kunnskap Finansiering Distribueringskanaler Helsenorge.no Arbeidsgiver Interesseorganisasjoner Sosiale medier Kostnadsstruktur Inntektsstrømmer Utvikling Support Drift, oppdatering og vedlikehold Salg og marked Abonnements/lisensinntekter enkeltavgift betalt av enten bruker selv eller helsevesen. 37'

49 Ulike finansieringsmuligheter, aktører og roller ' '!!!!!!!!! Hvem som eier og drifter denne typen programmer har betydning for forretningsmodellen. Det finnes mange ulike betalingsmodeller og muligheter for å finansierer denne typen tjenester.! Abonnement betalt av bruker! Abonnement betalt av kommunen/ spesialist helsetjenesten! Legges under NAV og hjelpemiddelsentralen! Abonnement betalt av Helsedirektoratet! Delvis betaling av bruker blå resept! Helsedirektoratet/regionalthelseforetak finansierer utvikling og drift Finansieringsmuligheter! Helsedirektoratet/regionalt helseforetak! Reklamefinansiert! Finansiert av legemiddelindustri/ utstyrsleverandør industrien! Interesseorganisasjoner Aktuelle partnere private aktører! Utviklere Legemiddelindustri! Interesseorganisasjoner ' ' Privat eid Offentlig eid AKTØRER roller UTGIFTER INNTEKTER FINANSIERING Helsedirektoratet Distributør, Kvalitetssikrer Evt. Eier, distributør, kvalitetssikrer Regionalt helseforetak Kvalitetssikrer, leverandør, måling effekt Evt. Eier - Kvalitetssikrer, leverandør, markedsfører LMS Kvalitetssikrer, innholdsleverandør, distributør Kvalitetssikrer, innholdsleverandør, distributør Kommune Distributør Distributør Fagpersonell Kvalitetssikrer, innholdsleverandør, distributør Kvalitetssikrer, innholdsleverandør, distributør Fastlege Distributør Distributør Brukerorganisasjon Partner/Distributør/innholdsleverandør Privat aktør Utvikler Eier/partner - Leverandør teknologi plattform, support evt. innholdsleverandør og eier Distributør, innholdsleverandør Helsenorge.no Distributør Eier/distributør Faste Variable Utvikling Kvalitetssikring Vedlikehold Oppdateringer Lisensavgifter Lisens og/eller eller enkeltavgift betalt av enten bruker selv eller helsevesen Egeninnsats/investering/ OFU Leverandør teknologi plattform, support Utvikling Vedlikehold Oppdateringer Driftskostnader Lisens og/eller enkeltavgift betalt av enten bruker selv eller helsevesen Helsedirektoratet/regionalt helseforetak/ kommune/ Forskningsmidler 3Q'

50 Betalingsstrømmer og roller offentlig eid Denne illustrasjonen viser overordnede pengestrømmer hvor Helsedirektoratet eller et regionalt helseforetak står som eier av tjenesten. Evt. abonnement/ engangsutbetaling Bruker Distribusjon Fastlege/bedrifts helsesenter! Distributør! (Bruker) Brukerorganisasjon! Distributør/ markedsfører! Kvalitetssikrer! Produsent innhold Andre aktører! Distributør/ markedsfører Kommune Distributør Helsedirektoratet Regionalt helseforetak! Eier! Bestiller Evt. Stykkpris Prosjektkostnad el. Lisenskostnad Produksjon Utvikling og drift, oppgraderinger Privat aktør/ Utvikler! Utvikling og drift! Support! Vedlikehold Godkjenning & Evaluering Kvalitetssikring prosess, godkjenning resultat, og måling effekt Driftskostnader LMS! Kvalitetssikrer helsepedagogisk! Produsent innhold! Opplæring veiledning Fagmiljø/spesialist! Kvalitetssikrer! Produsent innhold 49'

51 Betalingsstrømmer og roller privat eid Denne illustrasjonen viser overordnede pengestrømmer hvor privat aktør står som eier av tjenesten og hvor det offentlige kjøper tjenestene. Evt. abonnement/ engangsutbetaling Bruker Distribusjon Fastlege/bedrifts helsesenter! Distributør! (Bruker) Brukerorganisasjon! Distributør/ markedsfører! Kvalitetssikrer! Produsent innhold Andre aktører! Distributør/ markedsfører Kommune Distributør Helsedirektoratet Regionalt helseforetak Bestiller Evt. Stykkpris Lisens Produksjon Utvikling og drift, oppgraderinger Privat aktør/ Utvikler Eier Utvikling og drift Support Vedlikehold Godkjenning & Evaluering Kvalitetssikring prosess, godkjenning resultat, og måling effekt Betaling konsulenttjenester LMS! Kvalitetssikrer helsepedagogisk! Produsent innhold! Opplæring veiledning Fagmiljø/spesialist! Kvalitetssikrer! Produsent innhold 48'