ØKONOMINETTVERK SOGN OG FJORDANE

Transkript

1 ØKONOMINETTVERK SOGN OG FJORDANE mai 2016 Lars Ludvigsen Kunde- og markedsansvarlig Tlf.: /

2 Agenda Innledning Kommunal finansiering Analyser Finansreglement og rapporter Renter og marginer Seminar til høsten? 2

3 Hvorfor Kommunalbanken? Kommunalbanken er et statlig virkemiddel Bidra til stabil og kostnadseffektiv finansiering av kommunale velferdsinvesteringer Ha like rentebetingelser uavhengig av kommunens størrelse Tilby langsiktig finansiering uavhengig av økonomiske konjunkturer Fremme effektiv konkurranse Kommunalbanken skal drive forretningsmessig Ivareta kapasitet gjennom egen lønnsomhet Imøtekomme regulatoriske krav Konkurransemessig avkastning til staten som eier Lave driftskostnader Bankens lønnsomhet kommer i sin helhet kommunal sektor til gode 3

4 KBNs grønne rente skal være et virkemiddel for å drive fram ambisiøse klima- og miljøprosjekter i kommunene 4

5 Færre, mer ambisiøse prosjekter skal gis grønn rente Prosjektene må strekke seg lengre enn minstekravene Må ha en uttalt klima/- miljøambisjon Effekten må kunne dokumenteres Vann, avløp og renovasjon skal ikke lenger «automatisk» få grønn rente 5

6 Prosjektene skal enten Redusere klimagassutslipp fra transport, avfallshåndtering, energibruk i nye eller gamle bygg eller Gjøre lokalsamfunnene tilpasningsdyktige til klimaendringer 6

7 KOMMUNAL FINANSIERING 7

8 1987M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M06 Kommunal gjeld Statlige låneinstitutter Kredittforetak Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Banker 8

9 Hvem har den kommunale gjelda? Fordeling av sektorens lånegjeld Netto lånegjeld og akkumulert fordeling 100% % Små 226 stk 12 % Oslo 9 % % 70% Mellomstore 145 stk 28 % De neste 10 største 23 % % 50% 40% % fylkeskommunene 18 stk 14 % Rest gr stk 14 % % 10% 0 0% 37 stk (8 f-kommuner og 29 kommuner) har 50% av sektorens samlede lån 108 stk har 75% av samlede lån Kilde: SSB/KOSTRA, konsern,

10 Større kommune = høyere gjeldsbelastning 76,20% 83,10% 86,80% 65,30% 39% Series1 Små kommuner Mellomstore kommuner Gr 13 (< innb.) Bergen Stavanger Trondheim Oslo Kilde: tall fra SSB/KOSTRA,

11 Netto lånegjeld/ Brutto driftsinntekter - De aller største kommunene (kostragr. 13 og 14/15) kommuner over Snitt på 74 (2014) Oslo Kilde: tall fra SSB/KOSTRA 11

12 2012M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M03 Fortsatt kommunal gjeldsvekst avlyst eller utsatt? % vekst 12 mnd lånevolum 10,0 % ,0 % % vekst ,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 12 mnd lånevolum ,1 % ,0 % ,0 % 2,0 % ,0 % ,0 % 0 Kilde K2-tall fra SSB 12

13 Hva sier kundene om investeringsnivå og låneopptak? Kilde: Kundeundersøkelse, Kommunalbanken mai

14 Hvem finansierer norske kommuner og fylkeskommuner? Status pr : Utvikling på netto ny gjeld: Andre 1 % 100 % 3 år 2015 Sertifikatgjeld 13 % Husbanken 12 % 90 % 80 % 70 % Kapitalmarkedet 60 % Obligasjonsgjeld 16 % 50 % 40 % 30 % KLP 9 % Kommunalbanken 49 % 20 % 10 % 0 % Husbanken Kommunalbanken KLP Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Kilde: K2-tall fra SSB pr mars

15 Pris Mulighetsrommet for kommunale låneopptak Avdragsbaserte lån med løpetid opp til 40. Bankfinansiering: FRN og Fastrente 6 10 (15) år P.t. Grønn p.t. NIBOR Lån med fast rente FRN og fastrente 1-5 år Sertifikater (3-12 mnd) Refinansieringsrisiko Løpetid 15

16 Hva slags låneprodukter etterspørres? Fordeling av låneprodukter, ny finansiering Sertifikat FRN Fast rente avdragsfri Fast rente langt lån NIBOR PT Grønn pt 120% 100% 80% 60% 62 % markedslån 40% 20% Q Q % Kilde: registrerte etterspørsel etter ny finansiering i Kommunalbankens lånedatabase 16

17 2011M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M03 Kapitalmarkedet er en viktig aktør i finansieringen av kommunal sektor Utestående i kapitalmarkedet er på 130 mrd kr 100% Kapitalmarkedets andel av ny finansiering, rullerende 12 mnd Sertifikatlån 58,4 mrd kr 45 % 55 % Obligasjonslån 71,6 mrd kr 90% 80% 70% 60% Utvikling i markedsandel 50% 40% 35% 30% 35% 40% 30% 25% 20% Sertifikater 20% 15% 10% 5% Obligasjonslån 10% 0% 0% Kilde: K2-tall fra SSB pr mars

18 Kapitalmarkedet i norge Sertifikater; Obligasjoner;

19 Kommunenes bruk av kapitalmarkedet Utestående i obligasjonsmarkedet er på milliarder kr Utestående i sertifikatmarkedet er 184 milliarder kr Oslo kommune 1 % Andrere kommuner og f-kommuner 3% Volum: Annet 13 % Bank 4 % Annet 21 % Den norsk stat 20 % Kommuner 32 % Den norske stat 51 % Antall: Annet 18 % Bank 9 % Den norske stat 1 % Finans 55 % Kommuner 72 % Kilde: utdrag fra Stamdata 20.mai

20 Utvikling i lånemarginer fordelt på løpetid M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y -20 Mai 2015 Mai 2016 Mai 2014 Kilde: Nordic Bond Pricing, uke 20 20

21 Utvikling i margin på ulike løpetider år Kommunalbanken flytende NIBOR-margin år 3 mnd Kilde: Nordic Bond Pricing og Kommunalbanken 21

22 22

23 Hva er effekten av 0-vekt i forhold til 20-vekt? Antatt regnestykke: * 439 milliarder kr X 0,9% = 3,95 milliarder kr Forutsetter at all utestående gjeld kan finansieres på samme betingelser som den norske stat. Sannsynlig? Neppe! Likviditetspremie Gebyrer og avgifter Betydningen av rating Volum Utsteder Men vektingen har betydning! Investorunivers Kapitalbinding hos investor Margin for vanlig kommune var samtidig på 0,75%. Oslo kommune ligger normalt 0,1% lavere fordi de har offisiell rating, dvs ca 0,65% Alle svenske kommuner som benytter kapitalmarkedet har rating. Typisk store volumer som utstedes En reell differanse mellom 0-vektede svenske kommuner og 20 vektede norske kommuner er kanskje ca. 0,2% (hensyntatt rating) For Kommunalbankens lånekapasitet og marginer har vektingen ingen betydning på grunn av andre regulatoriske krav *Kilde: Stamdata 23

24 Vil omfanget av kort og mellomlang finansiering fortsatt øke? Avdragsfrie lån mrd kr 2015 ca 430 mrd kr mrd kr? Sertifikater 14 % 5 % Lange lån 81 % Avdragsfrie lån Sertifikater 28 % 16 % Lange lån 56 % Avdragsfrie lån Sertifikater 20 % 40 % 40 % Lange lån Gjennomsnittlig løpetid Ca 12 år Gjennomsnittlig løpetid Ca 9 år Gjennomsnittlig løpetid Ca 7 år Løpetiden på kommunesektorens gjeld på vei ned. Problematisk eller bare en naturlig tilpasning til økt bruk av kapitalmarkedet? Det øker i hvert fall den finansielle risikoen i sektoren Kilde: løpetider i kapitalmarkedet fra Stamdata Kommunalbankens utlånsportefølje 24

25 ANALYSER 25

26 Investeringer og bruk av lån Bruk av lån og fond Brutto investeringsutgifter i alt, konsern Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter Linear (Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter) Ureviderte KOSTRA-tall

27 Vekst siste 10 år 240 Vekst gjeld, inntekter, utgifter = Vekst lånegjeld 2006=100 Vekst brutto driftsinntekter 2006=100 Vekst brutto driftsutgifter 2006=100 Vekst brutto investeringsutgifter 2006= Ureviderte KOSTRA-tall

28 Gjeldsgrad 16,00 Gjeldsgrad 80,00 16,00 Gjeldsgrad (Uten Oslo) 90,00 14,00 70,00 14,00 80,00 12,00 60,00 12,00 70,00 10,00 50,00 10,00 60,00 8,00 40,00 8,00 50,00 40,00 6,00 30,00 6,00 30,00 4,00 20,00 4,00 20,00 2,00 10,00 2,00 10, Y/Y vekst nto lånegjeld i % Y/Y vekst brutto driftsinntekter i % Gjeldsgrad Y/Y vekst nto lånegjeld i % Y/Y vekst brutto driftsinntekter i % Gjeldsgrad Ureviderte KOSTRA-tall

29 Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet Hypotese 1: Kommuner med høyt netto driftsresultat er kostnadseffektive! Datakilde: Kommunebarometeret 2016 Kun kommuner som har levert tall Uten gruppe kommuner i utvalget Netto drift siste fire år Kostnadseffektivitet målt med vektet korrigert netto driftsutgifter pr innbygger (i 1000) 29

30 Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Østre Toten Dyrøy Ullensvang Stranda Ørland Hemne Bamble Molde Hjartdal Steinkjer Ibestad Sauherad Osen Folldal Nærøy Hareid Aremark Fet Rygge Balestrand Kviteseid Stor-Elvdal Halsa Horten Sula Froland Tjøme Ullensaker Sør-Aurdal Tønsberg Nittedal Enebakk Trysil Vinje Kvalsund Rømskog Berg Øystre Slidre Ringsaker Drammen Tydal Andebu Kvænangen Sola Granvin Hammerfest Trøgstad Vestby Sandefjord Hattfjelldal Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet Nto drift siste 4 år 30

31 Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Østre Toten Dyrøy Ullensvang Stranda Ørland Hemne Bamble Molde Hjartdal Steinkjer Ibestad Sauherad Osen Folldal Nærøy Hareid Aremark Fet Rygge Balestrand Kviteseid Stor-Elvdal Halsa Horten Sula Froland Tjøme Ullensaker Sør-Aurdal Tønsberg Nittedal Enebakk Trysil Vinje Kvalsund Rømskog Berg Øystre Slidre Ringsaker Drammen Tydal Andebu Kvænangen Sola Granvin Hammerfest Trøgstad Vestby Sandefjord Hattfjelldal Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet Nto drift siste 4 år Kostnadseffektivitet Linear (Kostnadseffektivitet) 31

32 Sogn og fjordane Nto drift siste 4 år Sum of Totalt kostnadseffektivitet Linear (Sum of Totalt kostnadseffektivitet) 32

33 Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet Konklusjon Ingen sammenheng Alt av «overskudd» pløyes inn i driften igjen og driver kostnadene opp, eller går noe til investeringer? Hypotese 2: Kommuner med høyt netto driftsresultat har en lavere andel lånefinansiering av investeringer! Datakilde: Kommunebarometeret 2016 Kun kommuner som har levert tall Uten gruppe 16 Uten kommuner med åpenbar feilrapportering 387 kommuner i utvalget Netto drift siste fire år Andel av investeringer som finansieres med lån siste fire år 33

34 Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Askøy Averøy Bodø Hvaler Eidsberg Arendal Lyngen Nordreisa Nesna Gausdal Røyrvik Flekkefjord Sømna Bømlo Bygland Lunner Bjerkreim Kåfjord Finnøy Seljord Re Harstad Drangedal Førde Gol Kautokeino Eigersund Stavanger Skiptvet Løten Grane Eidsvoll Tinn Kvinesdal Bindal Strand Ås Inderøy Hamar Ulvik Voss Vennesla Kvitsøy Bærum Nord-Aurdal Gulen Asker Hå Engerdal Sammenheng mellom nto drift og lånefinansiering Nto drift siste 4 år Andel lånefinansiering siste 4 år Linear (Andel lånefinansiering siste 4 år) 34

35 Lånefinansiering Sammenheng mellom netto drift og lånefinansiering Netto drift 35

36 Sogn og fjordane Nto drift siste 4 år Andel lånefinansiering siste 4 år Linear (Andel lånefinansiering siste 4 år) 36

37 Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Askøy Averøy Bodø Hvaler Eidsberg Arendal Lyngen Nordreisa Nesna Gausdal Røyrvik Flekkefjord Sømna Bømlo Bygland Lunner Bjerkreim Kåfjord Finnøy Seljord Re Harstad Drangedal Førde Gol Kautokeino Eigersund Stavanger Skiptvet Løten Grane Eidsvoll Tinn Kvinesdal Bindal Strand Ås Inderøy Hamar Ulvik Voss Vennesla Kvitsøy Bærum Nord-Aurdal Gulen Asker Hå Engerdal Sammenheng mellom nto drift og lånefinansiering Kanskje er det slik at man må opp mot 3 % nto drift før det synes på lånefinansieringen? Nto drift siste 4 år 10 per. Mov. Avg. (Andel lånefinansiering siste 4 år) 37

38 Sammenheng mellom nto drift og lånefinansiering Hypotese 2: Kommuner med høyt netto driftsresultat har en lavere andel lånefinansiering av investeringer! En viss sammenheng er det, men veldig store variasjoner kommunene i mellom 49 kommuner med > 2,75 % i netto drift. Disse har i snitt 50 % lånefinansiering, mot de øvrige som har 63 % lånefinansiering 38

39 Oppsummering Kommuner med dårlig netto driftsresultat er like kostnadseffektiv som de med gode resultater Det koster det det koster å drive de kommunale tjenestene De første 2,75 % av positivt netto driftsresultat gir ingen utslag på andel lånefinansiering Går til avsetning bundne fond osv? Kommer man først over «kneika» på 2,75 % er det mulighet for å redusere andelen lånefinansiering og dermed også redusere kostnader i driften som igjen kan gi gode resultater Konklusjon Det er dyrt å være fattig 39

40 FINANSREGLEMENT OG RAPPORT 40

41 NRK, Kommunal rapport, Dagens Næringsliv,

42 Finansreglement Komuneloven Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. 42

43 Krav om revidering 2 Reglement for finansforvaltningen Kommunestyret selv skal vedta eget finansreglement Revideres minst hvert 4. år Merknad: Reglementet skal dekke hvordan finansforvaltningen utøves i gode og dårlige tider Langsiktig tidshorisont Robust mot svingninger i finansmarkedet 43

44 4 innhold i finansreglementet Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Formålet Definisjon langsiktige finansielle aktiva Rammer og begrensninger Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen Håndtering av avvik Langsiktige finansielle aktiva Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Overordnede rettesnorer, skal vektlegge forsvarlig finansforvaltning og betalingsforpliktelser, referanser/holdninger til bruk av finansielle instrumenter for å øke kompleksiteten, preferanser om risiko/avkastning, preferanser om fast/flytende rente på innlån Forvaltes med lang tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige svingninger. Forvaltningen skal ikke være utslagsgivende for betalingsevnen på kort sikt Defineres pr forvaltningstype, tillatt risikonivå, krav til risikospredning, tillatte finansielle instrumenter, hvordan håndtere risiko på overordnet nivå (aktivaklasser, utstedere, debitorgrupper, andeler). Instrumenter som ikke angis kan ikke benyttes. 6 (2 pluss 1) og 7 Systemer og rutiner for å avdekke avvik og lukke disse 44

45 4 merknader Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Langsiktige finansielle aktiva Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler - Løpende inntekter - Andel disp.fond, ubundet investeringsfond - Ubrukte drift- og investeringstilskudd - Selvkostfond - Bundne fond med krav om likviditet - Ubrukte lånemidler Noe høyere risiko i bytte mot noe høyere avkastning ikke vesentlig finansiell risiko Vil kunne ha budsjettmessige effekter -> buffere Forvaltes med lang tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige svingninger Vesentlig betydning for K økonomi Forvaltning av gjeld viktig for å oppnå lave lånekostnader og håndtere risiko for renteendringer Lav risiko høy likviditet (kontanter og verdipapirer < 3mnd) Forvaltningen skal ikke være utslagsgivende for betalingsevnen på kort sikt Markedsforventninger om rente, tilpasning ved endringer i renten, fast/flytende rente, tidshorisont for rentebinding Dekke betalingsforpliktelser 45

46 Verden er i endring henger reglementet med? Fordeling av låneprodukter, ny finansiering 120% 100% 80% 60% 40% 35 % markedslån 62 % markedslån 20% % Sertifikat FRN Fast rente avdragsfri Fast rente langt lån NIBOR PT Grønn pt 46

47 Hvilke rammer gir finansreglementet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 38% Maks størrelse på enkeltlån 41% 29% Maks forfall nærmeste 12 mnd Rammer for bruk av ulike låneprodukter 55% 40% 20% 10% 13% Ingen 5% 9% 0% Løpetid på gjeld Fordeling av låneforfall Fordeling mellom långivere Øvrige Kilde: KBN spørreundersøkelse

48 Ny kommunelov Langsiktig bærekraft Lovfestet krav om finansielle måltall Synliggjøre gjelden i økonomiplanen Årsberetningen må redegjøre for økonomisk handleevne over tid Nye regler for minimumsavdrag Lån til eiendom via «single-purpose» selskaper Forbud mot garantier som innebærer vesentlig økonomisk risiko Tidligere inn i ROBEK Aktivitetsplikt i ROBEK Avtale om lån kan kjennes ugyldig ved lån til ulovlige formål 48

49 Finansreglementet Tips: Ikke kopier naboen! Reglementet må tilpasses kommunens situasjon og finansielle stilling Endres ved behov Innbyggernes tjenester er viktigst Og lønn til de ansatte -> likviditet 49

50 Forslag til endring av finansforskriften Fra finansforvaltning til finans- og gjeldsforvaltning Fra KMD s høringsbrev Formål..få tydeligere frem ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til kortsiktige låneopptak og at risikoen blir synliggjort for kommunestyret Bakgrunn : Sterk gjeldsvekst særlig i sertifikatlån Kommunene påtar seg risiko 50

51 Finansrapport 7 Innholdet i finansrapporten Aktiva Sammensetting av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Passiva Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser 51

52 Ny finansforskrift 7 Beskrivelse av risiko Nærmere beskrivelse av sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi for aktiva, samlet og gruppevis Verdien for passiva, samlet og gruppevis, løpetid for passiva og forfall neste 12 mnd Beskrive vesentlige markedsendringer og endringer i finansiell risiko og gi en vurdering av dette Beskrive markedsrenter og egne rentebetingelser Vise avvik 52

53 Konsekvens Risiko Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Refinansieringsrisiko Valutarisiko Operasjonell risiko Sannsynlighet Lav Høy Lav Liten Middels Høy Middels Høy «Risiko er noe du ikke visste at du hadde!» 53

54 Omverdenen Kapitalmarkedet ønsker informasjon. God finansiell informasjon kan være lønnsom for kommunene Bedre finansrapport Bedre analyse Mer korrekt pris 54

55 MILLIONS Spesifisering av balansen Renteeksponert gjeld 400 Rammer for rentebinding må måles opp mot renteeksponert gjeld Bankinnskudd; 20 Plasseringer; 20 Ubrukte lånemidler; 50 Utlån husbankmidler; 50 Langsiktig gjeld (eks pensjon); Anlegg selvkost; Anlegg med rentekompensasjon; A K T I V A PASSIVA 55

56 Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje Bærum kommune: Porsgrunn kommune: Ålesund kommune fordeling av gjeld: Samlet gjeld Videreutlån Ubrukte lånemidler Netto gjeld VARFS Rentekompensasjon Lån som belaster kommunekassen 56

57 Eksempel på gjeldsrapport - Klepp kommune

58 Stresstest Bruk stresstester for å øke oppmerksomheten rundt kommunens økonomiske bærekraft 58

59 Kort og konsist Trondheim kommune - finansrapport

60 Oppsummering Fokus på finans og gjeld går ikke over! Ha et oppdatert tilpasset finansreglement Tydelige rammer i reglementet Operer innenfor rammene og innenfor din egen kompetanse Rapporter på det du skal Gjør det enkelt og forståelig for beslutningstakerne Skaff deg/vedlikehold kompetansen i kommunen Tør å vær tydelig i rapporteringen 60

61 RENTER 61

62 Rentemarkedet kort fra siste pengepolitisk rapport Styringsrenten ble satt ned 0,25 % til 0,50 %, 17. mars Anslag på styringsrenten Veksten i konsumprisene er i overkant av 3 % Svakere vekstutsikter internasjonalt Svak vekst i norsk økonomi, arbeidsledigheten øker Lave energipriser demper prisveksten Anslag på KPI-JAE Terminprisen på olje har falt videre Utsiktene legger til rette for ytterligere rentekutt i løpet av første halvår Uendret rente 12. mai Kilde: PPR 1/16, Norges Bank 62

63 3 mnd NIBOR (oppdatert ) 2.50% 2.00% 1.50% 1.00% 0.50% 0.00% 07Apr14 23Jan15 10Nov15 27Aug16 14Jun17 01Apr18 90% prob NIBOR 3M Implied 63

64 5y swap (oppdatert ) 3.50% 3.00% 2.50% 2.00% 1.50% 1.00% 0.50% 0.00% 07Apr14 23Jan15 10Nov15 27Aug16 14Jun17 01Apr18 90% prob 50% prob NOK SWAP 5Y Implied Fastrenter i KBN (eksempel med 20 års underliggende lån) Renteregulering: 1 ÅR 2 ÅR 3 ÅR 4 ÅR 5 ÅR 6 ÅR 7 ÅR 8 ÅR 10 ÅR Nominell rente: 1,63 % 1,55 % 1,64 % 1,76 % 1,95 % 2,03 % 2,22 % 2,33 % 2,50 % Effektiv rente: 1,64 % 1,56 % 1,64 % 1,77 % 1,96 % 2,04 % 2,23 % 2,34 % 2,51 % Pr

65 Urolig kapitalmarked Kredittpåslag 3m sertifikater i kapitalmarkedet

66 NIBOR og pt 4 NIBOR og pt i Kommunalbanken 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 NIBOR Margin Nom NIBOR PT 66

67 Ny kundeportal Hvorfor? Fornye eksisterende løsning som er over 10 år gammel Ta i bruk nye teknologiske løsninger i tilbudet mot kundene Tilby kundene avansert og fremtidsrettet verktøy for gjeldsforvaltning Innhold: Informasjon om gjeldsportefølje i Kommunalbanken Mulighet til å legge inn andre lån og rentesikringskontrakter Renteinformasjon Analyse og rapporteringsverktøy for gjeld og gjelsutvikling Nøkkeltall Utvikling i rentekostnader Utveksling av lånedokumentasjon 67

68 68

69 Langsiktig partner for lokal velferd