FYLKESKOMMUNENS UKJENTE RISIKO

Transkript

1 FYLKESKOMMUNENS UKJENTE RISIKO Økende bruk av kortsiktig finansiering Lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør, Kommunalbanken AS Stiklestad torsdag 2. juni 2016

2 Utgangspunktet for mitt innlegg Antatt utgangspunkt mai 2016: Utestående gjeld på ca. 448 milliarder kr* Sertifikater 16 % Forfall 12 mnd obligasjoner 6 % Langsiktig gjeld 62 % Rest obligasjons markedet 14 % Løpende avdrag 2 % Kilde: anslag på K2-tall pr mai 2016 Pr april er tallet på 444 milliarder kr 2

3 Agenda Status finansieringen av kommuneforvaltningen Hvordan finansierer fylkeskommunene seg? Hva er problemet med kort finansiering? God finansiell rapportering Solvency II og vekting av kommunelån 3

4 Kommunalbankens ståsted Vår oppmerksomhet handler i hovedsak om tre forhold: Mangel på transparens og oversikt over omfanget på kort finansiering i sektoren alle er tjent med åpenhet Finansreglementene og -rapporteringen har ofte ikke hengt med i utviklingen En økende mismatch mellom de investeringer som finansieres og løpetiden på finansieringen Når det er sagt: Kapitalmarkedet er blitt en viktig og nødvendig finansieringskilde for sektoren Sertifikatmarkedet er kommet for å bli Kommunalbanken tilbyr finansiering på de løpetider som kunden ønsker Vi mener ingen ting om hvordan hver enkelt kommune/f-kommune finansierer sine investeringer Men, vi er opptatt av hvordan sektoren samlet utvikler seg og at det ikke blir en stor finansiell ustabilitet Våre kjerneprodukter er lån med langt løpetid Vi har et mål, og ser det som en del av vårt samfunnsansvar, å bidra til en bærekraftig finansforvaltning i sektoren 4

5 STATUS FINANSIERINGEN AV KOMMUNEFORVALTNINGEN 5

6 Hvem har den kommunale gjelda? Fordeling av sektorens lånegjeld Netto lånegjeld og akkumulert fordeling 100% % Små 226 stk 12 % Oslo 9 % % 70% Mellomstore 145 stk 28 % De neste 10 største 23 % % 50% 40% % fylkeskommunene 18 stk 14 % Rest gr stk 14 % % 10% 0 0% 37 stk (8 f-kommuner og 29 kommuner) har 50% av sektorens samlede lån 108 stk har 75% av samlede lån Kilde: SSB/KOSTRA, konsern,

7 Hvem finansierer norske kommuner og fylkeskommuner? Status pr : Andre 1 % Utvikling på netto ny gjeld: 100 % 3 år 2015 Sertifikatgjeld 13 % Husbanken 12 % 90 % 80 % 70 % Kapitalmarkedet 60 % Obligasjonsgjeld 16 % 50 % 40 % 30 % KLP 9 % Kommunalbanken 49 % 20 % 10 % 0 % Husbanken KLP Sertifikatgjeld Kommunalbanken Obligasjonsgjeld Kilde: K2-tall fra SSB pr mars

8 2011M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M03 Kapitalmarkedet er en viktig aktør i finansieringen av kommunal sektor Utestående i kapitalmarkedet er på 130 mrd kr 100% Kapitalmarkedets andel av ny finansiering, rullerende 12 mnd Sertifikatlån 58,4 mrd kr 45 % 55 % Obligasjonslån 71,6 mrd kr 90% 80% 70% 60% Utvikling i markedsandel 50% 40% 35% 30% 35% 40% 30% 25% 20% Sertifikater 20% 15% 10% 5% Obligasjonslån 10% 0% 0% Kilde: K2-tall fra SSB pr mars

9 Hva slags låneprodukter etterspørres? Fordeling av låneprodukter, ny finansiering Sertifikat FRN Fast rente avdragsfri Fast rente langt lån NIBOR PT Grønn pt 120% 100% 80% 60% 65 % markeds -lån 40% 20% Q Q % Kilde: registrerte etterspørsel etter ny finansiering i Kommunalbankens lånedatabase 9

10 Utstedelse av kommunesertifikater dominerer kapitalmarkedet Utstedelse av nye kommunesertifikater er den transaksjonstypen som skjer oftest i kapitalmarkedet Perioden mai: 39 transaksjoner 19 kommunesertifikater (49%) Kilde: Stamdata 10

11 Kommunenes bruk av kapitalmarkedet Utestående i obligasjonsmarkedet er på milliarder kr Utestående i sertifikatmarkedet er 184 milliarder kr Oslo kommune 1 % Andrere kommuner og f-kommuner 3% Volum: Annet 13 % Bank 4 % Annet 21 % Den norsk stat 20 % Kommuner 32 % Den norske stat 51 % Antall: Annet 18 % Bank 9 % Den norske stat 1 % Finans 55 % Kommuner 72 % Kilde: utdrag fra Stamdata 20.mai

12 Utvikling i lånemarginer fordelt på løpetid M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y Mai 2015 Mai 2016 Mai 2014 Kilde: Nordic Bond Pricing, uke 20 12

13 Utvikling i margin på ulike løpetider år Kommunalbanken flytende NIBOR-margin år 3 mnd Kilde: Nordic Bond Pricing og Kommunalbanken 13

14 FINANSIELL STATUS HOS FYLKESKOMMUNEN 14

15 Rentebærende gjeld Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Fylkeskommunene pr samlet 53,3 milliarder kr i utestående gjeld Snitt på gjeldsgrad Kilde: foreløpige Kostra-tall 2015, konsern 15

16 Om det hadde vært èn fylkeskommune SAMMENSETNING AV SAMLET GJELDSPORTEFØLJE, MAI 2016 Sertifikater Lange lån i KBN 27 % Avdragsfrie lån forfall 5-10 år 8 % Sertifikater 20 % Avdragsfrie lån til forfall neste 12 mnd 17 % Obligasjonslån til forfall Lån 1-4 år Lån 5-10 år Lange lån i KBN TOTALT Avdragsfrie lån forfall 1-4 år 28 % Andel som forfaller neste 12 mnd 37% Andel som forfaller innen fem år 66% Gj. Vektet løpetid 3,61 NB lån i KLP er ikke inkludert Kilde: Stamdata og Kommunalbanken 16

17 .men det er 18 stk - de er veldig forskjellige 100 % Sammensetning av gjeldsporteføljer (rangert etter andel kort finansiering) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % <12m 1-4 år 5-10 år Lange avdragsbaserte lån NB lån i KLP er ikke inkludert Kilde: Stamdata og Kommunalbanken 17

18 Sammensetning av portefølje Gjennomsnittlig vektet løpetid (år) Sammensetning av gjeldsportefølje påvirker løpetid 100 % Gjeldsportefølje og løpetid 10,00 90 % 9,00 80 % 8,00 70 % 7,00 60 % 6,00 50 % 5,00 40 % 4,00 30 % 3,00 20 % 2,00 10 % 1,00 0 % <12m 1-4 år 5-10 år Lange avdragsbaserte lån Gj. vektet løpetid - Kilde: Stamdata og Kommunalbanken 18

19 KORT FINANSIERING OG REFINANSIERINGSRISIKO 19

20 Hva snakker vi egentlig om? 1) Marginrisiko Nytt lån = ny margin 2) Refinansieringsrisiko Lånet forfaller Det må inngås nytt lån 20

21 Svein Gjedrem på KLP Kommunekonferanse, mars

22 1) Marginrisiko Usikkerhet rundt ny margin på refinansieringstidspunktet En blir veldig avhengig av situasjonen i det internasjonale kapitalmarkedet og hjemmelige forhold den dagen På sertifikater så er det veldig tydelige sesongmessige svingninger Utviklingen høsten 2015 viste at marginene kan endre seg svært raskt, og mye Med mye forfall innenfor året så skaper dette mye uforutsigbarhet Høsten 2015 kom høyere marginer parallelt med stadig fallende markedsrenter Hva om det hadde vært motsatt? Lange lån med fast margin reduserer marginrisikoen 22

23 Margin, målt i basispunkter Marginer på sertifikatlån 80 Marginer på sertifikatlån med 3 mnd løpetid fra Kilde: Stamdata 23

24 Margin i % Marginrisiko på obligasjonslån 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05-5 års løpetid 3 års løpetid 2 års løpetid FRN inntil 2 år 2-3 år Over 3 år Kilde: Stamdata 24

25 2)Refinansieringsrisiko generelt Risiko for ikke å få refinansiert et lån som kommer til forfall For selskaper (og spesielt de med dårlig rating) refinansiering er en kilde til usikkerhet og potensielt mye støy: Konkurssansynlighet Lang løpetid gir forutsigbarhet og arbeidsro Forutsetningene for finansiering kan endre seg, både på låntager- og utstedersider De som har mulighet til det velger en diversifisert forfallstruktur En kostnad ved å ikke ta hensyn til dette: Høy andel kortsiktig gjeld Konsekvenser for rating Usikkerhet for alle involverte Mismactch med underliggende investeringer, med mindre en har et finansiell sikkerhetsnett Likvide midler tilgjengelig Tilgjengelig bankfasilitet Statoil ASA sin forfallsprofil 25

26 Risiko (sannsynlighet for mislighold) Ulike vurderinger og oppfatninger rundt refinansieringsrisiko og kort finansiering Selskap med dårlig kredittverdighet: Høy risiko ønsker lang løpetid. Høy betalingsvillighet! Får (stort sett) kort løpetid «investment grade» kredittverdighet: Lav risiko lang løpetid. Spredning i forfall reduserer behovet for bankfasiliteter tilgjengelig Kommuner og fylkeskommuner: Lav risiko lang løpetid. Vil ikke betalte for lang løpetid? Er uansett så attraktiv lånekilde at dette ordner seg? Mulighet for løpetid på (obligasjons) lån 26

27 Kommunal refinansieringsrisiko Er dette en stor risiko eller er det en liten risiko? Kommunal refinansieringsrisiko stiller seg annerledes forutsigbarhet i rammebetingelser Kapitalmarkedet har andre forventninger til kommuner og fylkeskommuner enn andre aktører Stiller ikke de samme krav til finansiell beredskap Tar for gitt at staten ordner opp ved behov? Bidrar manglende synlighet som kortsiktig gjeld i regnskapet til å underkommunisere problemstillingen? Manglende refinansiering hva vil skje? Marginene går ytterligere opp (økt marginrisiko) Dersom et lån ikke blir innfridd morarenter Pinlig (?) for de kommunene det gjelder, ivhertfall de som ikke har rapportert ordentlig Det ordner seg.eller ingen vet Det kan skje mye ille for innbyggerne før Finansdepartementet blar opp dersom det har vært en helt uansvarlig adferd som ligger til grunn 27

28 Hvordan tenker ratingselskapene? Utdrag fra S&Ps metodikk: Ratingselskapene tar ikke lett på forhold rundt refinansiering Kilde: S&P - Methodology For Rating Non-U.S. Local And Regional Governments (LRG) 28

29 Er denne investeringen finansiert med sertifikater? 29

30 Avinor er ikke en kommune men rating på AA Finansieringskostnad kommune vs. Avinor M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y Kommune 2 Avinor AS Kilde: Nordic Bond Pricing uke 22 30

31 Avinor, forts. Finansieringskilder: obligasjonslån Sertifikatlån Lån i NIB og EIB Gjennomsnittlig løpetid på ca 7 år 31

32 Hva er det som skiller finansieringen av en skole fra en hovedflyplass? Kommuner og fylkeskommuner vil ikke gå konkurs! er de dermed fritatt for ordinære finansielle tyngdelover hva gjelder finansiering og kan tenke helt anderledes Spørsmål å stille seg selv: Hva er det som gjør at vi er i en posisjon til å finansiere oss på en måte som er så forskjellig fra hva alle andre kan gjøre? Hva om alle andre kommuner og fylkeskommuner begynner å gjøre som oss? Spørsmålet til sektoren : Kan nivået på kort finansiering bli et tema for den finansielle stabiliteten i kapitalmarkedet, for forutsigbarheten for sektoren samlet og noe staten blir (enda mer) opptatt av? Hva skjer da? 32

33 Tilbake til sertifikatmarkedet Utestående sertifikater på 184,5 milliarder kr Utestående antall sertifikater Selskp med f-kom. Garanti 2 % Fylkeskommun er 6 % Kraft 5 % Kommuner 26 % Rest 6 % Den norske stat 51 % Selskp med f-kom. Garanti 3 % Kraft Fylkeskommuner 6 % 8 % Rest 9 % Bank 9 % Bank 4 % Utestående sertifikater på 90,5 milliarder kr eks. Den norske stat Kommuner 65 % Selskp med f-kom. Garanti 5 % Fylkeskommuner 11 % Kommunesektoren = 70% Kraft 9 % Kommuner 54 % Rest 13 % Bank 8 % Kommunesektoren = 76% Hvor stor er refinansieringsrisikoen? Hva eksponerer en seg for? 33

34 Er kommunesektoren en gratispassasjer i det korte kapitalmarkedet? Eller ikke? Alle andre aktører som låner penger verdsetter forutsigbarhet og lav risiko rundt finansiering betaler for dette gjennom en høyere margin en ved å bruke sertifikatmarkedet Men de må også gjøre det ingen liker refinansieringsrisiko. Alternativet er å ha stående likviditet eller ha bankfasiliteter tilgjengelig. Dette krever likviditet tilgjengelig og/eller koster svært mye! Det norske kapitalmarkedet har stor tro på norske kommuner ikke behov for rating og ikke noe behov for tilgjengelig likviditet eller bankfasilitet. Refinansieringsrisikoen har ingen kostnad Norske kommuner og fylkeskommuner har en unik tilgang til finansiering både gjennom Kommunalbanken (og KLP) med løpetid opp til 40 år og gjennom kapitalmarkedet, i hvert fall med løpetid opp til 10 år. Men stadig flere vil ikke betalte det «lille» ekstra det koster å sikre lang finansiering Er det i så fall noen andre som må betale en regning? Eller er dette en gratis lunch? 34

35 Vil omfanget av kort og mellomlang finansiering fortsatt øke? mrd kr 2015 ca 430 mrd kr mrd kr? Avdragsfrie lån Sertifikater 14 % Lange lån 5 % 81 % Avdragsfrie lån Sertifikater 28 % 16 % Lange lån 56 % Sertifikater Avdragsfrie lån 20 % 40 % 40 % Lange lån Sertifikater og lån med forfall innen 12 mnd Fylkeskommunenes profil 38 % 28 % Lange lån 34 % Avdragsfrie lån Gjennomsnittlig løpetid Ca 12 år Gjennomsnittlig løpetid ca. 9 år Gjennomsnittlig løpetid Ca 7 år Gjennomsnittlig løpetid Ca 3,6 år Løpetiden på kommunesektorens gjeld på vei ned. En naturlig tilpasning til økt bruk av kapitalmarkedet? Det øker i hvert fall den finansielle risikoen i sektoren Kilde: løpetider i kapitalmarkedet fra Stamdata Kommunalbankens utlånsportefølje 35

36 Hele sektoren har gjort seg avhengig av at sertifikatmarkedet fungerer, hver eneste dag Om trenden fortsetter skal også absorbere en vekst på 6-10 milliarder kr (?) årlig Risiko? Åpenbart Hvor stor? Ingen vet eller 36

37 GOD FINANSIELL RAPPORTERING 37

38 Forslag til endring av finansforskriften Fra finansforvaltning til finans- og gjeldsforvaltning Fra KMD s høringsbrev Formål..få tydeligere frem ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til kortsiktige låneopptak og at risikoen blir synliggjort for kommunestyret Bakgrunn : Sterk gjeldsvekst særlig i sertifikatlån Kommunene påtar seg risiko 38

39 Ny finansforskrift 7 Beskrivelse av risiko Nærmere beskrivelse av sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi for aktiva, samlet og gruppevis Verdien for passiva, samlet og gruppevis, løpetid for passiva og forfall neste 12 mnd Beskrive vesentlige markedsendringer og endringer i finansiell risiko og gi en vurdering av dette Beskrive markedsrenter og egne rentebetingelser Vise avvik 39

40 SOLVENCY II VEKTING AV KOMMUNELÅN 40

41 41

42 Post reguleringenes ti-år Reguleringer for forsikringsselskap: Solvency II Bankreguleringer: Bassel II/III, CRD IV m.m Regelverk som legger premisser for liv- og forsikringselskapenes investeringsunivers og kapitalstruktur Norge ber om unntak fra EUs bestemmelser for kommuner for å unngå at kommuner blir behandlet som en institusjon/selskap uten rating. Uratede kommuner skal behandles som institusjon med AA-rating. Regulering står løpende på Kommunalbankens dagsorden Et sett av ulike reguleringer som regulerer kapitalstruktur, vektet og uvektet gjeldsgrad, likviditet mv. Grunnleggende er risikovekt, hvor kommuner vekter 20 i Norge, mens 0 i Sverige (og en del andre lan) 42

43 Hva er effekten av 0-vekt i forhold til 20-vekt? Antatt regnestykke: * 439 milliarder kr X 0,9% = 3,95 milliarder kr Forutsetter at all utestående gjeld kan finansieres på samme betingelser som den norske stat. Sannsynlig? Nei! Likviditetspremie Gebyrer og avgifter Betydningen av rating Volum Utsteder Men vektingen har betydning: Investorunivers Kapitalbinding hos investor Margin for vanlig kommune var samtidig på ca 0,75%. Oslo kommune ligger normalt 0,1% lavere fordi de har offisiell rating, dvs ca 0,65% Alle svenske kommuner som benytter kapitalmarkedet har rating. Typisk store volumer som utstedes. Trekker marginen nedover. En reell differanse mellom 0-vektede svenske kommuner og 20 vektede norske kommuner er kanskje ca. 0,2% (hensyntatt rating) Differanser mellom eksempelvis Oslo kommune og norsk stat vs. Stockholm stad vs. Svensk stat viser forskjeller på ca. 0,1% For Kommunalbankens lånekapasitet og marginer har vektingen ingen betydning på grunn av andre regulatoriske krav *Kilde: Stamdata 43

44 Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Verdier Åpen Ansvarlig Tett på 44