Økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2012-2015"

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan Strategisk analyse 2013

2

3 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 SWOT-ANALYSE... 5 ORGANISASJON... 9 VISJON, STRATEGI OG MÅL...10 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN...15 UTGIFTSUTJAMNING...16 ØKONOMISKE ANALYSER...17 KAPITALKOSTNADER...23 SAMFUNNSUTVIKLING...25 MEDARBEIDERE...28 BRUKERE OG TJENESTER...30 SENTRALADMINISTRASJON...31 NAV...35 BARN OG UNGE...40 HELSE OG OMSORG...52 KULTUR OG SAMFUNN...62 SAMMENDRAG...74

4 4 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 RÅDMANNENS INNLEDNING Den strategiske analysen tar sikt på å kartlegge kommunens: Tjenestenivå Økonomiske situasjon Utfordringer Styrker Svakheter Muligheter Trusler Analysen baserer seg på et bredt faktagrunnlag, og her kan blant annet nevnes: KOSTRA tall Kommunebarometer Skoleportalen Brukerundersøkelser Norges Banks forventninger om renteutviklingen Statistiske og demografiske data Egne analyser Den strategiske analysen er det første skritt på veien til å etablere ett nytt økonomidokument system. I henhold til planstrategien skal det vedtas en økonomiplan i juni og et årsbudsjett i desember. I denne omgangen har vi valgt ikke å ta med økonomi i forhold til fireårsperioden, men kun hatt fokus på analyse. Hammerfest kommune har fortsatt store økonomiske utfordringer. Sentrale områder å ha kontroll på er gjeldsnivå, driftsnivå og disposisjonsfond. Gjeldsnivået i konsernet vurderes av rådmannen som for høyt. Konsekvensene av en renteøkning er stor. 1 prosent økning utgjør i dag kroner i konsernet. Det gjennomføres og planlegges store investeringer. Rådmannen ber om forsiktighet på dette området. Det er fortsatt budsjettavvik i organisasjonen. På driftssiden vurderes dette til kroner. Dette avviket skal bort gjennom systematisk arbeid. Sentrale elementer i dette arbeidet er blant annet forbedring av budsjettprosessen, budsjettoppfølging, internkontroll og hjemmelsregister. SWOT-analysen peker på en rekke utfordringer i Hammerfest. Det gjelder både kommunale oppgaver og samfunnsmessige forhold. Kommunale oppgaver som over tid har vært utfordrende, er eldreomsorg. Etter hvert vil området folkehelse få stort fokus blant annet gjennom samhandlingsreformens prioriteringer. Kvalitet i skole og barnehage bør være sentrale oppgaver i organisasjonen. Samfunnsmessige forhold som er sentrale framover, er blant annet utvikling av videregåendeskoletilbud, høgskoletilbud, boligsituasjonen, kommunikasjonene og spesialisthelsetjenestene. Sentrale myndigheters engasjement i de store samfunnsutfordringene er viktig. Rådmannen mener at statens engasjement i utvikling av blant annet industriarealer kan bli større. Rådmannen har tro på at kvaliteten på kommunens tjenester kan utvikles positivt ved å være mer målrettet. For å kunne sette realistiske mål, må det gjennomføres en grundig analyse. Målsystemet i økonomiplandokumentet må ikke være for omfattende. Det er viktig å ha få, men sentrale mål å jobbe mot. Administrasjonen planlegger å gjennomføre brukerundersøkelser i Dette arbeidet vil også gi bedre grunnlag for å jobbe mer målrettet. Som det framkommer i analysen, er det på områdene administrasjon, kultur, samferdsel og brann at vi bruker mye ressurser. Det området vi bruker lite ressurser på er helse og omsorg. Rådmannen anbefaler politikerne å jobbe mer prosessorientert i forhold til økonomiplanarbeidet. Det må være sterkere føringer. Prosessene må inneholde kommunens økonomi, rettet mot kommunale tjenester og andre samfunnsmessige forhold.

5 SWOT-ANALYSE 5 SWOT-ANALYSE Dokumentet er i stor grad bygget opp rundt kommunens organisering av tjenestene, og som en oppsummering av analysen innenfor de enkelte områdene er det laget en enkel SWOT-analyse. Analysen er ikke uttømmende, men bidrar til å tydeliggjøre tendenser og utfordringer. Som det fremgår i analysen, er det mange sentrale punkter som påvirker lokalsamfunnet. En har valgt å utheve en del av de viktigste fokusområdene som grunnlag for økonomiplanarbeidet fremover. Økonomi Styrker De fleste virksomheter har god budsjettkontroll Utviklingen i driftsresultatet går rett vei. Noe nedgang i 2012 på grunn av ekstraordinære høye pensjonskostnader Dyktige og ansvarsbeviste ledere og medarbeidere Muligheter Ny taksering kan gi økt eiendomsskatt fra 2014 Økning i befolkningen gir økte rammetilskudd og økte skatteinnganger fra 2014 ( pr.27/5-2013) Fortsatt lavt rentenivå Økt eiendomsskatt for oss mulighet til å øke disposisjonsfondet og redusere nye låneopptak Kommunebarometeret viser flere klare forbedringsområder Svakheter Noen virksomheter har problemer med å klare sine budsjetter Ikke samsvar mellom inntekter totalt og kostnadsnivået i kommunen For høy gjeldsgrad Negativt justert netto driftsresultat KOSTRA viser at budsjettene kan være feilt fordelt Fremdeles høye administrasjonskostnader Trusler En eventuell økt eiendomskatt benyttes til økte driftskostnader For lave disposisjonsfond Dårlig budsjettdisiplin Økning i tjenestetilbud Pensjonskostnader Renteutviklingen

6 6 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE år Styrker Barnehagedekning Kultur og idrettstilbud Trygge lekeplasser Turlag for barn Desentralisert barnehagetilbud Kompetanse i barnehagene Helsesøstertjeneste Mange barn Helsetjenester Sykehus Forebyggende tjenester Natur Svømmehall Lekeland Muligheter Flere skiløyper Samarbeid mellom kommune/lag/foreninger Billigere boliger Flere barn Tidlig innsats Svakheter Ikke turnhall Ikke tilpassede grill og nærmiljøsteder Dårlige skiløyper Barnevernstjenesten manglende kapasitet Faglært arbeidskraft Folkehelse Trusler Snødeponi Rekruttering til barnehager nedgang i fødselstall Vedlikehold av barnehager Boligpriser Færre barn Miste sykehuset Manglende barnehageplasser 6 16 år Styrker Renoverte skolebygg Godt kulturtilbud Aktivt turnmiljø Allsidig idretts og kulturtilbud Positiv holdning til kommunen ser en fremtid Gratis idrettstilbud Sfo Dugnadsånd Kommunal støtte til lag og foreninger Desentralisert skoletilbud Helsesøstertjenesten, brannvesen Ungdomstjenestens tilbud Muligheter Attraktiv kommune Prosjektet: Tidlig innsats Desentralisert skolestruktur Rusforebyggende prosjekt tili:ut Forbedre inkluderingsprosesser innvandrere Svakheter Resultat nasjonale prøver/karakterer Frafall videregående Manglende natteravntilbud Utekontakt Desentralisert skolestruktur Rusmiljø Kollektivtilbud Mange ikke-organiserte blant ungdom Psykososiale vansker ikke tilstrekkelig dekket For lite fysisk aktivitet i skoler og hjemme Barnevernstjenesten manglende kapasitet Flerkulturelt arbeid Trusler Narkotika /rus Desentralisert skolestruktur Frafall videregående Ungdom med psykososiale vansker Dataspill stillesitting

7 SWOT-ANALYSE år Styrker Kultur og idrettstilbud Videregående skoletilbud Attraktivt jobbmarked Sykepleiehøyskolen Kort vei til alt VO-senteret Billige tomter Natur og friluft Nært til sykehus Barnehager, skoler/sfo Tiltakssone med skattefordeler etc Muligheter Varierte jobbmuligheter Utdanning på hjemstedet Attraktiv kommune Befolkningsvekst Billigere boliger Videreutvikle interkommunalt samarbeid Svakheter Manglende høyskoletilbud, etter-og videreutdanning Manglende uteplasser for 18åringer Kafeliv/restaurantliv Manglende grunderkultur Lite variert handelstilbud Dårlig kommunikasjon flyplass og til/fra distriktet Boligmarkedet dyrt Folk reiser bort Klima For få frivillige Trusler Narkotika Boligpriser Flere butikker legger ned Opphetet arbeidsmarked Mangel på arbeidskraft / rett kompetanse for kommunen som organisasjon Høyt inntektsnivå Holdninger til lover og regler Endra skolestruktur Nedbygging av videregående skole Fraflytting Nedbygging høyskole år Styrker Friluftsliv Tiltakssone Skattelette Kultur og idrettsliv Vinmonopol Trygghet Korte avstander Hytteliv/kultur Vo-senter (for arbeidsinnvandrere) Sykehus Muligheter Kjøpesenter Tett sentrum Attraktivt sentrum Økt utnytting av frivillighets-ressursen i lokalsamfunnet Turisme Folkehelsearbeid; ulike tiltak Varierte jobbmuligheter Svakheter Kommunikasjon, fly/ distrikt Mangel på restauranter Manglende grunderånd Dårlig vær/mørketid Handelslekkasje Butikker legger ned Turisme Folkehelsa ikke god nok Boligmarkedet dyrt Trusler Nedleggelse av butikker Flytting av sykehus For lite bevilgninger til samferdsel Bærekraftig næring Dødt sentrum Manglende industritomter

8 8 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE => år Styrker Kulturliv Natur-og friluftsliv Gode og billige omsorgstjenester Nært til sykehus Mange nye boliger med livsløpsstandard Kan jobbe lengre Muligheter Aktivitetssenter/ omsorgssenter/dagsenter Hverdagsrehabilitering/ folkehelse Omsorgsboliger Økt utnytting av frivillighets-ressursen i lokalsamfunnet Svakheter Aktivitetssenter Omsorgsboliger Trusler Eldretsunamien Huspriser FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER MELLOM ULIKE OMRÅDER. - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Adm Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Sosialtjenester Barnevern Kultur Samferdsel Brann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

9 ORGANISASJON 9 ORGANISASJON

10 10 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 VISJON, STRATEGI OG MÅL Kommunestyret vedtok 23 mai 2006 ny kommuneplan for Hammerfest , samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens hjemmeside: Her gjengis noen hovedpunkter: VISJON:

11 VISJON, STRATEGI OG MÅL 11 VERDIER:

12 12 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 HOVEDMÅL:

13 VISJON, STRATEGI OG MÅL 13 PERSPEKTIVER OG STRATEGIER:

14 14 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 OVERORDNEDE MÅL Økonomi Alle virksomheter skal ha realistiske budsjetter, og holde sine budsjetter. Tæring etter næring Gode budsjettprosesser Felles tiltak Budsjettoppfølgingsrutinen skal følges Budsjettprosessen revideres og forbedres Rapport med analyse av forbruk og resursfordeling Medarbeidere Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. Attraktiv arbeidsgiver Friske arbeidsplasser Felles tiltak Revidering av arbeidsgiverpolitiske retningslinjer Interkontrollprosjektet: følge opp prosjektet og prioritere ros-analyse med handlingsplan på personalområdet Hver sektor skal iverksette tiltak innen rekruttering og stabilisering for å øke kompetansen. Gjennomføre en undersøkelse mot alle ansatte. Brukere og tjenester Organisasjonen skal være målstyrt innenfor sentrale områder. Målstyringssystemet skal utvikles videre. Kvaliteten på prosjekt skal forbedres. Utvikle hjemmesiden til å bli mer brukervennlig. Forbedre tjenestene ved å se på hvordan tjenestene er organisert (2013: eks: kommunale foretak, TFF, Hjemmetjenesten, teknisk drift) Kvalitet i alle ledd Høy selvbetjeningsgrad Felles tiltak Bruke Qm+ som kvalitetssystem. Utvide fra avvik til kvalitet Styringen av prosjektporteføljen skal styrkes gjennom forbedret rutiner og kompetanseheving Mål om økt målstyring skal gjenspeiles i plan og rapporter fra 2013 Web ansvarlig skal prioritere arbeide med å revidere intranett/hjemmesiden. Fornyelse og utvikling Forbedringer gjennom målinger og sammenligninger Alle må bruke QM+

15 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN 15 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå ca. 75 % av sektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud for sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). I tillegg gis det skjønnstilskudd for å kompensere kommunene for forhold som ikke ivaretas godt nokk i fordelingssystemet for øvrig. I tillegg har Hammerfest kommune en betydelig del av sine inntekter fra eiendomsskatt. Finansiering Hammerfest kommune 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Skatteinngang Eiendomsskatt Rammetilskudd Egenbetaling/gebyrer Øremerkede tilskudd Frie inntekter fra innbyggerne Bundne inntekter fra innbyggerne Frie inntekter fra staten Bundne inntekter fra staten

16 16 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 UTGIFTSUTJAMNING Utgiftsutjevning Kostnadsnøkkel Inndeks Tillegg/Fradrag pr,innb Totalt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 0,0054 1, Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 0,1245 1, år 0,2836 0, år 0,0205 1, år 0,0926 1, år 0,0021 0, år 0,0055 1, år 0,0068 0, år 0,0496 0, år 0,0706 0, over 90 år 0,0453 0, Basistillegg 0,0224 1, Sone 0,0128 0, Nabo 0,0128 1, Landbrukskriterium 0,0029 0, Innvandrerbarn 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 1, Norskfødte med innvandr foreld 6-15 år ekskl Sk 0,0009 0, Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 0, Dødlighet 0,0438 1, Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0110 1, Lavinntektskriteriet 0,0059 0, Uføre år 0,0045 0, Opphopningsindeks 0,0135 0, Urbanitetskriterium 0,0172 0, PU over 16 år 0,0439 1, Ikke-gifte 67 år og over 0,0416 0, Andel barn 1 år uten kontantstøtte (fra 2013), tidligere 1 til 2 år u/kontantstøtte 0,0291 1, Innbyggere med høyere utdanning 0,0184 0, Kostnadsinndeks 1,0000 0, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: ,5000 1,0000 0,5000 0, Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 15 mill i Det er en økning på 5 mill fra Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk.

17 ØKONOMISKE ANALYSER 17 ØKONOMISKE ANALYSER Kommunebarometer økonomi Poeng Plassering Kommunebarometeret - Økonomi Korrigert netto driftsresultat siste år (10) 2,3 4,2 1,6 1, Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 1,6 2,9 3,2 4, Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (10) 2,3 2,9 2,6 2, Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) 1,0 1,0 1,0 1, Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år (10) 3,8 1,0 1,0 1, Investeringer, andel av brutto driftsinntekter (5) 3,0 2,6 3,5 2, Lån som andel av finansiering av investeringer (5) 2,3 2,0 2,3 1, Investeringsnivå siste fire år (10) 2,3 1,0 1,0 1, Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 1,0 1,0 1,0 1, Oppsamlet premieavvik (5) 4,0 4,5 4,2 4, Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) 5,6 5,7 6,0 6, Rangering på landsbasis Rangering Fylket Hva forteller tallene Kommunal rapport sine kommentarer Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Korrigert netto driftsresultat var elendig også i fjor. Det greie resultatet fra 2011 (2012-barometeret) framstår som et blaff. De fire siste årene har driften gått i minus, og kommunen har nærmest et tomt disposisjonsfond. Det bør være på nærmere 10 prosent av brutto driftsinntekter, for å ha en buffer i tilfelle økonomisk krise. På toppen bør kommunestyret sette av penger til å dekke det oppsamlete premieavviket, som skal utgiftsføres i årene som kommer. I Hammerfest er premieavviket i dag større enn disposisjonsfondet. Utgiften må enten tas fra fond, eller ved kutt i tjenester. Per nå har ikke Hammerfest noe alternativ. Gjeldsgraden er skyhøy, og har vært slik lenge. Investeringsnivået er riktignok noe lavere enn tidligere, men ligger fortsatt svært høyt. At netto finans og avdrag tar 10,6 prosent av brutto driftsinntekter er ganske enkelt et ekstremt nivå i Kommune-Norge. Det finnes knapt maken.

18 18 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Bruk av eiendomsskatt Størrelsen på disposisjonsfondet Gjeldsgrad Bakgrunn for innføringen av økonomiske handlingsregler var den negative utviklingen i kommunens økonomi som vi har sett de siste årene. BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er resultatet før finanstransaksjoner, og inneholder en del poster knyttet til investering og pensjon. Disse postene er: MVA-komp investering Avskrivninger Egenkapital investeringer Hammerfest eiendom KF (Kun Deretter føres dette i investeringsregnskapet) Husleie til Hammerfest eiendom KF som skyldes finanskostnader. Premieavvik pensjon Amortisering pensjon Brutto driftsresultat justeres derfor med disse postene, samt med eiendomsskatten. (For 2009 og 2010 har vi også korrigert for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya.) Vi får da et resultat som viser hvordan kommunens drift er gitt at vi ikke har finanskostnader, og ikke har eiendomsskatt. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon Avskrivninger MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i investeringsregnskapet) Vei melkøya Finansdel husleie HE KF EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investeringsregnskapet) Korrigert brutto driftsresultat Eiendomsskatt Korrigert for eiendomsskatt * Alle tall i hele tusen Utvikling i korrigert brutto driftsresultat Hammerfest kommune må i årene fremover redusere det negative brutto driftsresultatet betydelig, og innen 2020 ha et positivt resultat. Det vil si at vi hvert år fremover må øke kostnadene mindre enn inntektene.

19 ØKONOMISKE ANALYSER 19 NETTO DRIFTSRESULTAT/HANDLEFRIHET Handlefrihet Netto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i investeringsregnskapet) EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investeringsregnskapet) Vei Melkøya Korrigert netto driftsresultat Frie inntekter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statlige overførsler Frie inntekter Handlefriehet 6,77 % 2,29 % -5,40 % -3,40 % -0,25 % -1,37 % * Alle tall i hele tusen. Handlefrihet 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % -5,00 % -10,00 % Myndighetene anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 5 % av frie inntekter, men på grunn av den høye gjeldsgraden Hammerfest kommune har bør vi ligge over 6 %. For å få et mest mulig korrekt bilde av netto driftsresultat korrigeres resultatet for MVA kompensasjon investering og premieavvik/amortisering pensjon.(for 2009 og 2010 korrigeres det også for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya). I forhold til budsjett 2012 er netto driftsresultat mellom 20 og 25 mill for lavt til å tilfredsstille myndighetenes anbefaling. FINANSIERING AV INVESTERINGER Investeringer som gjøres av Hammerfest eiendom KF, og som gjelder formålsbygg hvor Hammerfest eiendom skal være leietaker skal finansieres med 70 % lån, 20 %, MVA-komp og 10 % egenkapital innbetalt av Hammerfest kommune. Eventuelle eksterne tilskudd skal benyttes til reduksjon av låneopptak. Dersom Hammerfest kommune kun skal være leietaker for deler av bygget skal egenkapitalen reduseres tilsvarende. Investeringer som foretas av Hammerfest kommune skal finansieres på følgende måte: Vann og avløp finansieres med låneopptak, med en løpetid tilsvarende avskrivningstiden. Andre investeringer med avskrivningstid på 20 år eller mer finansieres med låneopptak og MVA-komp. Løpetid 20 år Investeringer med kortere avskrivningstid enn 20 år finansieres med egenkapital. Dette er innarbeidet i budsjettene fra og med 2012.

20 20 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 BRUK AV EIENDOMSSKATT Hammerfest kommune har store inntekter gjennom eiendomsskatten. Disse indeksreguleres ikke, slik at det er viktig at vi ikke er avhengig av disse inntektene i ordinær drift. Ref punktet om brutto driftsresultat ovenfor. Eiendomsinntektene skal brukes til følgende: Netto finanstransaksjoner Finansdelen av husleien til Hammerfest eiendom KF 10% egenkapital på investeringer i formålsbygg som gjøres av Hammerfest eiendom KF Finansiering av egne prosjekter med en avskrivningstid mindre enn 20 år. Overførsel til disposisjonsfondet for bruk til fremtidige investeringer. Slik den økonomiske situasjonen er i dag benyttes eiendomsskatten også til å finansiere et negativt brutto driftsresultat. Se punkt om brutto driftsresultat ovenfor. DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond Disposisjonsfond Riksvei Totalt Brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i % 8,62 % 12,09 % 7,08 % 3,43 % 2,55 % 2,45 % * Alle tall i hele tusen. 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hammerfest kommune har blant annet på grunn av en skattesvikt i 2009, 2010 og 2011brukt opp store deler av frie driftsfond. For å sikre et fremtidig tilfredsstillende handlingsrom bør disposisjonsfondet bør utgjøre mellom 7 og 10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2013 dette tilsvare mellom 65 og 95 millioner kroner.

21 ØKONOMISKE ANALYSER 21 GJELDSGRAD Gjeldsgraden for Hammerfest kommune inkludert KF ene er på om lag 297 % (2012) av brutto driftsinntekter. Dette beløpet må reduseres, og på sikt komme ned på gjennomsnittet for kostragruppe 12 (203% i 2012). Vi har store investeringer foran oss de neste årene, slik at vi i inneværende økonomiplanperiode ikke kan regne med noen vesentlig reduksjon. Målet for økonomiplanperioden vil derfor være at gjeldsgraden reduseres til 280 % i ,0 300,0 200,0 100,0 0, Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør Varanger Gjeldsgrad Hammerfest 207,9 229,8 248,4 265,4 284,5 300,6 296,8 Kostragruppe ,6 179,6 186,7 185,5 192,9 200,4 203,5 Landet 175,9 179,8 182,8 183,8 192,4 202,7 193,1 Finnmark 190,2 197,9 203,8 217,2 226,5 225,8 223,7 Sør Varanger 190,3 177,5 191,2 202,5 240,4 250,0 269,8 Her er det tilsynelatende en liten nedgang i gjeldsgraden i Hammerfest kommune, men dette skyldes mangel på låneopptak i Lånene er tatt opp i MÅL OPPSUMMERING FINANSIELLE MÅL Brutto driftsresultat Økonomiske handlingsregler (Tall i hele mill) -82,9-62,1-73,6-48,6-45,2-49,2-48,3-45,0 Handlefrihet Økonomiske handlingsregler -3,40 % -0,25 % -1,37 % 2,43 % 4,37 % 2,66 % 1,34 % 2,00 % Disposisjonsfond Økonomiske handlingsregler 3,43 % 2,55 % 2,45 % 2,80 % 5,38 % 4,22 % 4,73 % 5,00 % Gjeldsgrad Økonomiske handlingsregler MÅL KOMMUNEBAROMETER Kommunebarometer Plassering netto driftsresultat Poeng netto driftsresultat 1,6 4,2 2,3 4,0 4,9 5,2 5,5 5,6 ØKONOMISK UTVIKLING I HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfest kommune hadde en positiv økonomisk utvikling fra 2004 til Fra 2007 til 2009 opplevde vi et

22 22 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 dramatisk fall i både brutto og netto driftsresultat. I 2010 og 2011 er utviklingen snudd, og vi har fått en svak forbedring i kommunens økonomiske situasjon. På grunn av noen svake år er kommunens frie inntekter nu på et minimum, og det er behov for ytterligere forbedringer de neste årene. Rentene har vært lave de siste årene, men det forventes en gradvis økning de neste årene. Dette vil både føre til økte rentekostnader for kommunen og økt husleie til Hammerfest eiendom KF. En generell renteøkning medfører også at de private skatteyterne får økte fradrag, og lavere skatt. I 2012 var det en markant økning i pensjonskostnadene, noe som medførte at den positive trenden fra 2010 og 2011 ble snudd. Dette er bekymringsfullt og det vil være behov for en ytterligere reduksjon av kostnadene i årene fremover.

23 KAPITALKOSTNADER 23 KAPITALKOSTNADER Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste årene og anslag fremover fra siste pengepolitiske rapport. 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Figur 1.10a Anslag på styringsrenten i referansebanen med sannsynlighetsfordeling. Prosent. 1. kv kv % 70 % 50 % 30 % 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Kilde: Norges Bank På bakgrunn av pengepolitisk rapport har rådmannen valgt å legge til grunn anslag som illustrert i tabellen under. År Norges Banks anslag hentet fra Pengepolitisk rapport NB anslag styringsrente snitt pr. år NB anslag påslag i pengemarkedet NB anslag 3 mnd NIBOR Marginpåslag Bank Forventet innlånskostnad ,45 % 0,35 % 1,80 % 0,25 % 2,05 % ,66 % 0,35 % 2,01 % 0,25 % 2,26 % ,37 % 0,35 % 2,72 % 0,25 % 2,97 % ,78 % 0,35 % 3,13 % 0,25 % 3,38 % Rådmannen vil i økonomiplanen ta utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente på 5 %. Eventuell rentedifferanse vil bli avsatt til eller tatt fra nytt reguleringsfond rente. Reguleringsfond rente er et nytt fond som foreslås opprettet fra og med budsjettåret 2014 og er tenkt å redusere risikoen ved svingninger i rentemarkedet.

24 24 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Beregning av renter og avdrag løpende lån Rente Renter Avdrag Kommunalbanken ,00 2,26 % KLP ,00 4,94 % Kommunalbanken ** ,00 2,26 % Kommunalbanken ,00 2,26 % Kommunalbanken ,00 2,26 % Sertefikatlån ,00 1,90 % SWAP (Nordea) ,00 4,71 % SWAP (Nordea) ,00 4,09 % Totalt eks startlån ,00 3,76 % * SWAP renten beregnes ved å redusere oppgitte rente over med 3 mnd NIBOR. ** Lån Mellomvannet boligfelt forutsettes nedbatalt med 75 % (Fra 45 mill) ved salg av tomter. Forutsetninger: Gjennomsnittlig 3 mnd NIBOR: 2,01 % Påslag bank 0,25 % Snitt rente inkludert fastreneavtaler 3,76 % Budsjett basert på en rente på 5,00 % Renter startlån i husbanken er ikke tatt med. Her vil rentekostnadene og renteinntektene følge hverandre.

25 SAMFUNNSUTVIKLING 25 SAMFUNNSUTVIKLING Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord-Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen, den forestående utbyggingen av Johan Castberg og en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Arbeidet med Delplan for Hammerfest og Rypefjord, som er godt i gang, vil avklare potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov, spesielt gjelder dette industriarealer. Det nå frigitte Strømsnes-området er strategisk viktig for videre industriell vekst i Hammerfest. Det gir oss også den nødvendige handlefriheten i forhold til å ha en reserve både for næringsareal og fremtidige boligområder. Gjennom vedtak av kommunens planstrategi høsten 2012, har vi fått et godt verktøy for prioritering av viktige planoppgaver fremover. I tillegg er det i dette dokumentet fastslått at vi skal ha et utstrakt samarbeid med Kvalsund kommune i utviklingsarbeidet. BEFOLKNINGSUTVIKLING Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. I perioden steg folketallet i med 521 personer. Den største veksten hadde vi i årene 2009 og 2010, med en økning på til sammen 419. Fra januar 2011 til juli 2012 har veksten vært adskillig lavere, med en økning på 55. Fra og med 2. halvår 2012 har vi imidlertid fått en økende vekst igjen. Pr.29/ er det registrert innbyggere. Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i periode For Finnmark som helhet er det en positiv tendens, men med store variasjoner. Region Hammerfest ,80 % Alta ,35 % Kvalsund ,08 % Sør-Varanger ,67 % Vadsø ,40 % Øvrige kommuner i V-Finnmark ,31 % Øvrige kommuner i Ø-Finnmark ,12 % Midt-Finnmark ,43 % Finnmark ,01 % * Befolkning per 1/7 hvert år. Tallenne for 2013 er fra 29/ Snitt årlig befolkningsvekst i Hammerfest de siste 5 årene er 1,33 %. Snitt befolkningsvekst i landet som helhet i samme periode er 1,37 %. For perioden 1/ til 29/ er de tilsvarende tall 1,89 % og 1,60 % (anslag). En befolkningsvekst over landsgjennomsnittet vil ha positiv betydning for vår andel av det samlede rammetilskuddet som gis til norske kommuner.

26 26 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Befolkningsutvikling - PROGNOSE år år år år år år år år år og eldre Totalt * Tall pr. 1/1 hvert år, og er forutsatt samme prosentvise vekst i alle aldersgruppene. BOLIGBYGGING En av de viktigste faktorene for befolkningsvekst i Hammerfest kommune er boligmarkedet. Siden Snøhvitutbyggingen startet har vi hatt en stor men ujevn boligproduksjon. I perioder har det vært stor boligmangel, høye priser og lite tilflytting, fulgt av bygging av et stort antall boliger, redusert prispress og stor tilflytting. Befolkningsutviklingen følger i stor grad boligmarkedet. Når vi i den senere tid har opplevd et stramt boligmarked, vil dette i stor grad kunne forklare den lave folketallsøkningen i 2011 og Det er derfor viktig å legge til rette for bygging av et tilstrekkelig antall boliger, både eneboliger, rekkehus, og konsentrert boligbebyggelse, i ulike prisklasser. I forhold til dette er det gjort grep med å forfordele utbyggingsprosjekter der enhetsprisen ut treffer en bredere andel av befolkningen. Gjennom nye tomtetildelingsrutiner, og jevnlige avklaringer av hvilke områder som skal bygges ut av kommunen selv, og hvilke som skal tildeles private aktører, vil vi kunne bli mer målrettet i arbeidet med å løse disse utfordringene. NÆRINGSUTVIKLING Innenfor petroleum har Hammerfest nå nærmere 1200 arbeidsplasser. Det betyr at vi er etablert som en betydelig aktør, noe som medfører at vi oppfattes som mer attraktiv, og som gjør at det stadig kommer nye store og små næringsaktører som varsler at de vil etablere seg i kommunen. Utfordringene framover vil i stor grad bli å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Andre tradisjonelt viktige næringer for Hammerfest som fiskeri har hatt en negativ utvikling den senere tid. Man har registrert en tendens der frafallet gjennom blant annet generasjonsskifter og strukturering har ført til en nedgang i antall fartøy og fiskere. Vi opplever nå at fiskerifondet får stadig flere søknader fra yngre fiskere som satser på fiskeri som næringsvei. Fra kommunens ståsted blir det viktig å sikre at rettigheter gjennom kvoteenheter forblir i kommunen. Tilvekst av rettigheter gjennom tilskudd til kjøp av kvoteenheter vil prioriteres. Fiskeindustrien har store markedsmessige utfordringer og dette kan medføre perioder med stillstand ved anleggene i kommunen. Oppdrettsnæringen i Hammerfest Kommune er betydelig og forventes å øke produksjonen i allerede tilegnede konsesjoner. Næringen vokser «nordover» og vi forventer pågang fra denne næringen i planperioden. Bedriftsetableringene som er gjort i kommunen de senere årene har i stor grad vært innenfor tradisjonelt mannsdominerende yrker. Dette har ført til en viss skjevhet i forhold til kjønnsmessig fordeling innenfor disse etableringene. Denne skjevheten forventes å avta nå når nyetableringer og vekst i de etablerte bedriftene baserer seg på mer permanente og komplette organisasjonsstrukturer. Fokus på medflyttere vil også i fremtiden være viktig for å kunne gi et helhetlig tilbud til allerede bosatte og nyetablerere i Hammerfest kommune. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til I denne planen er det vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, hav og kystnæring, kultur- reiseliv- og opplevelsesnæringer samt service- og tjenesteytende næringer. En handlingsdel med tilhørende tiltaksprogram forventes forelagt til politisk behandling medio I handlingsdelen vil bredden innenfor innsatsområdene innsnevres til fordel for færre og mer målrettede tiltak.

27 SAMFUNNSUTVIKLING 27 SYSSELSETTING OG KOMPETANSE Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. For å adressere denne utfordringen har Hammerfest kommune sammen med flere større både offentlige- og private aktører igangsatt et 3-årig rekrutteringsprosjekt som har et strategisk potensial langt utover det tiltenkte. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Tilstrekkelig antall barnehageplasser er også en meget viktig faktor. Det er vedtatt en betydelig satsing på utbygging av barnehagetilbudet, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. En annen viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må videreføres. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. STRATEGI: FOKUS PÅ MILJØ, RESSURS OG ESTETIKK KOMMUNIKASJONSMESSIG INFRASTRUKTUR En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Planarbeidet gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune, og er snart ferdig. I tillegg til dette gjennomfører Avinor en utredning for å avklare mulige andre lokaliteter for en ny flyplass i Hammerfest. De politiske signalene rundt eierskapsmeldingen fra Avinor gir økonomisk trygghet for ny flyplass så snart de tekniske avklaringene er utført. Dette har ført til at man har stor tro på at dette viktige tiltaket kan påbegynnes i planperioden for økonomiplanen Oppgradering av Riksvei 94 Skaidi Hammerfest er også et meget viktig tiltak. Tunnel ved Sjåholmen ble ferdig i 2012, og planarbeidet for resten av strekningen Skaidi-Hammerfest er igangsatt av Statens Vegvesen i samarbeid med Hammerfest og Kvalsund kommuner. Planarbeidet forutsettes gjort så raskt at bygging kan starte i Kommunedelplan for ny innfartsvei til Hammerfest er vedtatt, og prinsippvedtak og bompengefinansiering er gjort av kommunestyret. Detaljreguleringen av hele strekningen Saragammen Fuglenes er i gangsatt av Statens Vegvesen, i nært samarbeid med kommunen. En slik vei vil være av avgjørende betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer framover. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. Forventet oppstart av bygging er FORSKJØNNING/MILJØ Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig og i rekrutteringssammenheng. Oppgradering av sentrumsgatene med fortau, fortausvarme og fjernvarme er på det nærmeste ferdig. Mange andre prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, oppgradering av torget/strandgata, gangveier, tilrettelegging for friluftsliv, osv.

28 28 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 MEDARBEIDERE Rekruttering og stabilisering En av våre største utfordringer har vært rekruttering og stabilisering av enkelte typer av personell. Konkurransen om arbeidskraft er stor i en kommune som Hammerfest, og samtidig er arbeidsledigheten i kommunen svært lav. Vi må ha fokus på inkludering og mangfold i arbeidslivet. De gruppene som vi ser både lokalt og nasjonalt kan bli utfordrende å rekruttere er innefor våre to store sektorer helse- og pleie og barn- og unge. I tillegg vil det bli utfordrende å rekruttere enkelte yrkesgrupper. Kommunen må være bevisst på utvikling av gode og tydelige ledere, både politisk og administrativt. Dette er nødvendig hvis vi skal lykkes i rekruttering og stabiliseringsarbeidet. Arbeidet med tilsettings- og rekrutteringsprosesser er sentralisert til ett eget rekrutteringsteam knyttet til lønn og personalavdelinga. Dette for å sikre at prosessene omkring rekruttering og tilsetting foregår i tråd med gjeldende retningslinjer, og for å sikre helhetlig og effektiv likebehandling i dette arbeidet. Ved å utvikle og implementere en god arbeidsgiverpolitikk kan det føre til flere positive ting, blant annet utvikling av felles identitet og verdigrunnlag for medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og folkevalgte. Det kan være med på å fremme utvikling, arbeidsglede og gode arbeidsmiljø. Gode etterrettelige og faglig sterke arbeidsplasser øker kommunens attraktivitet ut mot omgivelsene. Vi er godt i gang i arbeidet med å utarbeide ny arbeidsgiverpolitikk, og den vil være ferdig i løpet av Kommunebarometret viste at en stor andel av våre ansatte er ufaglærte. Høsten 2012 begynte rundt 40 av våre ufaglærte ansatte(over 25 år) på fagutdanning innen Helsefaget og barne- og ungdomsfaget. Disse skal være ferdig i desember Vi har fått midler til å fortsette tiltaket i økonomiplanperioden. For å være en attraktiv arbeidsgiver er det viktig at våre tjenester er av god kvalitet, og at våre medarbeidere får muligheten til faglig utvikling. Vi vil derfor gi dem muligheten til dette ved å legge til rette for etter- og videreutdanning. Sykefravær Sykefravær dager 1,4 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 4-16 dager 2,3 % 2,3 % 3,0 % 3,2 % 3,2 % 3,6 % dager 1,9 % 1,7 % 2,3 % 2,6 % 2,6 % 3,4 % >= 41 dager 5,6 % 5,1 % 2,9 % 2,1 % 2,5 % 0,7 % Totalt kvinner 12,4 % 12,3 % 11,4 % 11,0 % 11,5 % 10,8 % Totalt menn 8,6 % 6,9 % 6,1 % 5,9 % 6,3 % 6,4 % Totalt 11,2 % 10,6 % 9,7 % 9,5 % 10,0 % 9,5 % 0,15 0,1 0, dager 4-16 dager dager >= 41 dager

29 MEDARBEIDERE 29 Felles innsats for reduksjon av sykefraværet med 0,5% hvert år i økonomiplanperioden For å opprettholde et godt tjenestetilbud er vi avhengig av gode ledere, høy kompetanse blant ansatte og et redusert sykefravær. Sykefraværet har hatt en nedgang fra 2011 til Den var totalt på 9,5% i Flere enheter jobber systematisk med IA oppfølgning og nærværsarbeid. Vi har opparbeidet et godt samarbeid både med egen kontaktperson i NAV lokalt, og med NAV arbeidslivssenter. Det er nedsatt en gruppe som har utarbeidet en handlingsplan for IA arbeidet i kommunen. Stor ledergruppe besluttet i januar å ha en felles innsats for reduksjon av sykefraværet. For å kunne jobbe systematisk med dette settes ned en støttegruppe som skal sammen med alle virksomhetsledere kartlegge individuelle virksomhetsbehov. Etter kartleggingen vil det bli lagt til rette for individuell opplæring/veilledning til den enkelte leder/virksomhet i dette viktige og konstante arbeidet.

30 30 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 BRUKERE OG TJENESTER Kommunebarometer Poeng Plassering Kommunebarometeret - Brukerperspektiv PO Institusjon (20) 1,0 1,0 2,7 4, PO Hjemmetjeneste (20) 1,0 1,0 1,0 2, Barnevern 1 - faktisk und. (20) 1,0 1,0 1,0 1, Barnevern 2 - system (20) 1,0 1,0 1,0 1, Sosialtjenester (20) 1,0 1,0 1,0 1, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne. Til den endelige rapporten i sommer håper vi å ha fått med resultater fra brukerundersøkelser i denne kategorien.

31 SENTRALADMINISTRASJON 31 SENTRALADMINISTRASJON Organisasjon og tjenester Sentraladministrasjonen ivaretar sektorovergripende funksjoner og har service, - rådgivnings- og informasjonsoppgaver rettet både mot innbyggere, næringsliv, politiske organer og politisk ledelse, og kommuneorganisasjonens egne ansatte og virksomheter. Sentraladministrasjonen består av avdelingene service og intern utvikling, IT-avdelingen, lønn og personalavdelingen, økonomiavdelingen, og plan- og utviklingsavdelingen. Kostra ADMINISTRASJONSKOSTNADER PR. INNBYGGER Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Hammerfest ligger høyt når det gjelder administrasjonskostnader pr innbygger -både høyere enn Sør Varanger og snittet i Finnmark forøvrig. Vi har hatt en nedgang fra 2011, noe som blant annet skyldes at det ikke har vært større økninger i budsjettet samt en grundig gjennomgang og kvalitetssikring av regnskapsføringen vedr lønnskostnader som ble gjort desember Denne gjennomgangen førte til at man flyttet lønnskostnadene for endel stillinger fra administrasjon og over på andre tjenester noe som gir et mere korrekt bilde. Nedgangen gjenspeiles også i en bedre plassering på dette punktet i kommunebarometeret. Det kan nevnes at lønnsutgiftene til administrasjon i % av totale lønnsutgifter for Hammerfest i 2012 var lavere enn snittet i Finnmark, men også lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gir oss en pekepinn på at vi ikke nødvendigvis har for mange administrative stillinger. Men nivået på kommunens administrasjonskostnader er likevel så høyt vi må gjøre en nærmere analyse av dette. Det må vurderes om vi regnskapsfører korrekt, om vi

32 32 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 kan effektivisere og ha bedre arbeidsprosesser eller eventuelt foreta organisasjonsendringer. Målet må være å få kostnadene pr innbygger noe ned. ANDEL NETTO ADMINISTRASJONSKOSTNADER I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Kommunebarometer Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader Ad. Og styring per innbygger (10) 4,1 3,8 4,1 3, SAKSBEHANDLING Poeng Plassering Kommunebarometeret -Saksbehandling Saksbehandlingstid, reguleringsplaner (10) 5,8 5,8 4,7 5, Saksbehandlingstid oppmålingsfor. (10) 2,7 2,9 2,6 3, Andel byggesaker med overskredet frist (20) 1,0 1,6 4,8 6, Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) 3,0 1,0 3,8 1, Behandlingstid, rammesøknader (20) 3,6 1,0 4,3 1, Behandlingstid, enkle tiltak (20) 1,8 1,1 4,3 4, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE Kommunal rapport sine kommentarer Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass.

33 SENTRALADMINISTRASJON 33 Status, utviklingstrekk og utfordringer Utviklingen i Hammerfest har vært veldig positiv de siste årene, og alt tyder på at dette vil fortsette. Hammerfest-samfunnet preges av optimisme og vekst. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte denne veksten. Det å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er en konstant utfordring, da vi er i sterk konkurranse med det øvrige arbeidsmarkedet i Hammerfest og landet for øvrig. Dette gjelder for sentraladministrasjonen, men også for hele kommuneorganisasjonen. Vi må derfor ha et sterkt fokus på arbeidet med rekruttering og stabilisering fremover. I denne sammenhengen er det også viktig at kommunen har et kontinuerlig fokus på vårt omdømmearbeid og driver et aktivt informasjonsarbeid både innad og utad mot publikum. Det bør utvikles en helhetlig profileringsstrategi og det er ønskelig å ha en tydeligere funksjon og tilstrekkelige ressurser som kan ivareta totalansvaret for alle informasjonsfaglig spørsmål. Alt tilsier at Hammerfest kommune fortsatt vil oppleve solid vekst i aktivitet og folketall i mange årene framover. For å kunne håndtere denne veksten er det helt avgjørende at det gjennomføres nødvendig næringsutviklingsarbeid, planarbeid og fysiske tilrettelegginger, både når det gjelder nyetableringer og arealer til ulike byggeformål og infrastrukturtiltak, men også for å sikre at utviklingen ivaretar og styrker bolyst og attraktivitet i samfunnet og i kommuneorganisasjonen. Det vil være en konstant utfordring å framskaffe nødvendige egnede arealer til framtidige utbyggingsbehov. Arbeidet med kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord som skal avklare detaljert arealbruk i de sentrale områdene er svært viktig og har gitt forutsigbare rammer for arealbruken i det meste av kommunen. Videre må det konstant fokus på planlegging og tilrettelegging av boligområder, industriområder, barnehager, kommunikasjonsmessig infrastruktur, forskjønningstiltak i sentrum, og gode natur-/friområder. Det må arbeides målrettet for å sikre at vi også i framtiden oppleves attraktiv, da dette er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og vekst. For at et samfunn skal oppfattes som attraktivt, må det være gode og varierte jobbmuligheter, bomiljøer og kulturtilbud, gode kommunikasjonstilbud, gode nærmiljøer, mulighet for naturopplevelse, osv. Stolthet og trygghet er også viktige faktorer i denne sammenhengen. Det at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i egen bolig er en viktig målsetting for kommunen. I denne sammenhengen blir det viktig å fortsette det gode boligsosiale arbeidet som pågår, men det er blir også viktig å utforme en overordnet boligpolitikk for kommunen som også ivaretar utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø. Sentraladministrasjonen skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Man må ha fokus på effektiv drift, å endre uhensiktsmessig arbeidspraksis og legge til rette for kontinuerlig læring i arbeidshverdagen. Utviklingsarbeid krever kontinuerlig fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon i tillegg til fokus på framtidige utbyggingsbehov i samfunnet. Det er derfor viktig å satse på internt prosjekt- og utviklingsarbeid. Sentraladministrasjonen må gjennom eget planverk og arbeid med utvikling av verktøy, system og rutiner være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet. Mål MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Redusert sykefravær Sentraladministrasjonen skal arbeide for å redusere sykefraværet på lik linje med øvrige sektorer i kommunen. Lederne for de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen skal delta i arbeidet som gjøres med Felles innstas for lavere sykefravær i regi av personalavdelingen. Sykefravær Interne statistikker 5,8 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,0 % 4,0 %

34 34 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 MÅLOMRÅDE: KVALITET Enhetskostnader Kommunen har fått en bedre plassering i 2012 i forhold til Men kommunen har som mål om å redusere kostandene pr innbygger på dette området ytterligere. Kommunebarometer - Enhetskostnader Adm. og styring pr. innbygger (plassering) Administrasjonskostnader per innbygger KOSTRA - Merforbruk i % i forhold til gr % 39 % 21 % 17 % 13 % 9,0 % 5,0 % 0,0 % Antall PC er til elever i skolen I henhold til IKT strategiplan er målet at det skal være 1 PC pr. 2 elev i ungdomsskolen, og 1 PC pr. 3 elev på barnetrinnet. Målet innebærer en opptrapping på 120 PC er i en 4 års periode. Antall PC'er til elever i skolen intern statistikk Kvalitet på kommunens nettside Gode kommunale hjemmesider er en viktig ressurs for innbyggere og andre som har behov for tjenester og informasjon fra kommunen og er med på å gi kommunen et godt omdømme. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretar årlig en offisiell kvalitetsvurdering av hjemmesidene til de offentlige etatene. I 2011 fikk Hammerfest kommune 4 av totalt 6 mulige stjerner i kvalitetsvurderingen. Vi har som mål at kommunens hjemmesider stadig skal forbedres og at Hammerfest oppnår 6 stjerner ved kvalitetsvurderingen i Kvalitet på kommunens nettside Kåring Norge.no 4,00 5,00 5,00 6,00 6,00 6,00 Redusert saksbehandlingstid i byggesaker Rask og kvalitetsmessig god byggesaksbehandling er en meget viktig faktor for en kommune i positiv utvikling. Det må utarbeides rutiner for eksakt måling av tidsbruken i saksbehandling fra og med For hele perioden må saksbehandlingen, som et minimum, gjennomføres innenfor lovbestemt tid i alle byggesaker. Det er igangsatt et arbeid for å få på plass rutinene. Kommunebarometer - Byggesaker Andel byggesaker med overskredet frist Behandlingstid ett-trinns søknader Behandlingstid enkle tiltak Andel inngående efakturaer Hammerfest kommune bruker store resurser på mottak og skanning av inngående faktura. Etter at staten har vedtatt et enhetlig format på elektroniske fakturaer (EHF) er antall bedrifter som tilbyr denne tjenesten økende. Vårt mål er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80 % av inngående faktura elektronisk. Andel inngående elektroniske fakturaer Intern statistikk 80 % Andel utgående efakturaer For å redusere forbruk av papir og porto, samt effektivisere utsendelsen av faktura fra Hammerfest kommune både til privatpersoner og bedrifter ønsker vi å øke mengden av efaktura. Vårt må er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80% av utgående faktura sendt elektronisk. Andel utgående elektroniske faktura efaktura + avtalegiro 23 % 35 % 50 % 65 % 80 % 80 % Kun avtalegiro 17 % 15 % 13 % 11 % 9 % 9 %

35 NAV 35 NAV Organisasjonskart KOSTRA Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. innbygger Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Merforbruk (I hele tusen)

36 36 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 2,7 % 2,9 % 2,5 % 2,3 % 2,5 % -7 % Kostragruppe 12 2,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,7 % 0 % Landet 2,4 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2,4 % 0 % Finnmark 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % 3,5 % -5 % Sør-Varanger 2,0 % 2,2 % 2,0 % 2,2 % 2,3 % 15 % Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger %

37 NAV 37 Gjennomsnittlig stønadslengde (Måneder) 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 3,6 3,4 3,2 2,9 3,1-14 % Kostragruppe 12 4,3 4,3 4,5 4,5 4,5 5 % Finnmark 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 0 % Sør-Varanger 3,1 3,8 4,4 3,0 3,3 6 % ANDEL NETTO KOSTNADER TIL SOSIALTJENESTER I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETERET Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader Sosialhjelp, per mottaker (10) 3,6 3,4 3,1 3,

38 38 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Poeng Plassering Kommunebarometeret - Sosialhjelp Snitt stønadslengde år (15) 5,2 5,5 4,7 4, Snitt stønadslengde år (10) 4,4 4,6 4,3 4, Andel som går over 6 måneder på stønad (10) 4,8 5,9 4,6 5, Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 måneder på 2,8 1,2 2,1 2, stønad (10) Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgiving (5) 2,1 2,6 2,4 2, Sosialmottakere per årsverk (10) 3,0 3,9 5,4 5, Telefontid for brukere, time per uke (5) 6,0 5,5 2,1 5, Andel med sosialhjelp som hovedinntekskilde (10) 3,1 2,2 1,0 1, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig (10) 4,1 2,6 3,0 3, Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger (10) 4,9 3,5 3,9 6, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Folk går litt lenger på stønad enn tidligere, men tallene er fortsatt bra. En av fem er langtidsmottaker. Det er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Andelen som får kvalifiseringsstønad er bra målt mot mediankommunen, men langt bak de beste. Om kommunen bruker individuell plan som verktøy, får vi ikke vite. Om lag en av fem fikk gjeldsråd i fjor. Knapt halvparten av mottakerne har sosialhjelp som hovedinntektskilde, og særlig denne gruppa kan ha nytte av jevnlige økonomiråd. Drøyt hver fjerde søknad om kommunal bolig ble avslått i fjor. I enkelte tilfeller bruker kommunen midlertidige løsninger som en del av det kommunale boligtilbudet. Status, utviklingstrekk og utfordringer NAV Hammerfest har jobbet systematisk og kontinuerlig med organisering, arbeidsmiljø og rutineforbedringer, samt at det har vært lagt større fokus på brukeroppfølging. Dette har gitt resultater i form av bedre måltall, men det gjenstår ennå en del arbeidsoppgaver før total måloppnåelse. Sosialtjenesten har merket stor pågang på sosialhjelp til flyktninger som kommer til Norge via ordningen med familiegjenforening. Et av kriteriene for å få familiegjenforening er at de skal være i stand til å forsørge familien som kommer til Norge. Til tross for dette opplever sosialtjenesten en økning i bidrag til flyktninger/utlendinger med familiegjenforening. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en av NAVs stimuleringsordninger som har mål om å få personer ut av passive ytelser, altså sosialhjelp. NAV er godt i gang med arbeidet, pr tiden er det 11deltagere av total 13 ii programmet. Det er ansatt en prosjektmedarbeider tom mars 2012 som har et utvidet ansvar for implementering av KVP i Nav. Vi ønsker å videreføre denne stillingen og har sendt inn forslag til budsjettet i Jobben med KVP deltakere er så omfattende og krevende at vi vil ikke kunne vise til like gode resultater med den bemanningen vi har nå. Vi har blant annet fått flere brukere ut i ordinær jobb gjennom KVP.

39 NAV 39 Det blir spennende å følge med om KVP gjør nytte for seg jfr mål om færre på passive ytelser. Det er relativt tidlig å konkludere med noe, men så langt kan de se ut som at KVP i seg selv ikke er nok for å få personer ut av sosialhjelpsordningen. NAV vil også framover ha utfordringer i fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommune og stat. De kommunale oppgaven i NAV må følges nøye opp slik at det ligger ressurser tilgjengelig for å utføre en kvalitetsriktig tjeneste. Sosialtjenesten vil i budsjettperioden i likhet med tidligere ha et sterkt fokus på unge mellom år. De tiltaksordningene som NAV forvalter er et viktig arbeidsverktøy for å få denne brukergruppen ut på arbeidsmarkedet. Sosialtjenesten ligger godt i rute innen for bidrag til livsopphold. Utfordringene i planperioden kan bli økte leiepriser og ett anstrengt boligmarked i forbindlese med veksten i kommunen. Dette vil igjen kunne medføre økning på bidragssiden. Vi ser også en økning av bidrag til unge førstegangsetablerere og forutsetter økning her i årene som kommer. Når det gjelder flyktinger har vi store utfordringer i å få de ut i arbeidsrettede tiltak. Utfordringene består hovedsakelig i språkproblemer. Mål Hovedmål : Sikre en helhetlig oppfølging av brukere ved NAV Hammerfest slik at de blir selvforsørget og kommer ut i arbeid og aktivitet. MÅLOMRÅDE : KVALITET Nasjonale føringer: Flere i arbeid og aktivitet- færre på stønad Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres.den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker. NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Rett stønad til riktig tid, sikre at brukerne får den livsoppholds ytelse de har krav på til rett tid Sikre at ungdom ikke faller utenfor arbeidslivet og skolegang. Videreføre samarbeide med videregående skole i form av prosjektet «ny giv». Andel arbeidsledige Sosialhjelp per mottaker (Plassering Sosialhjelp per mottaker (Poeng) 3,1 3,4 3,6 3,7 3,8 4,0 4,1 4,2 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Veiledere som tilsettes ved NAV kontoret skal inneha minimum 3 årig høyskoleutdanning. Det skal gis opplæring/ kompetanseheving i kontoret etter behov. Medarbeidere som ønsker å etter/videreutdanne seg skal gis mulighet til det så langt det lar seg gjøre Fylkesmann og NAV skal i samarbeid tilby opplæringstiltak til NAV kontorene Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. MÅLOMRÅDE: SYKFRAVÆR Tydelig ledelse Nærværsarbeid Sykefraværet skal ikke overstige 6% Sykefravær Interne statistikker 5,5 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,5 %

40 40 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 BARN OG UNGE Organisasjonskart Kommunalsjef Barn og unge Fagstab Barn og unge Barnehager Skole og SFO Oppvekstsenter Forebyggende tjenester Radioen Håja Breidablikk Rypefjord Elvetun Nissenskogen Reindalen Mylingen Forsøl Fuglenesfjellet Elvetun Reindalen Baksalen Fjordtun Fuglenes Breilia Forsøl Akkarfjord Daltun PPT Barnevern Helsesøster Utekontakt Grunnskole KOSTRA - GRUNNSKOLE Netto driftsutgifter per innbygger 6 15 år i kroner, grunnskoleopplæring Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostra gr % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere 6-15 år Merforbruk (I hele tusen) Andelen elever på ungdomstrinnet er betydelig høyere i Hammerfest enn ved de kommunene vi sammenligner oss med. Elevene på ungdomstrinnet koster mer enn elevene på barnetrinnet (de har 16% lengre skoledag enn barnetrinnet).

41 BARN OG UNGE 41 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt er betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring er høyere enn andre kommuner i Finnmark og Kostragruppe. Våre utgifter til skolefritidsordninger og skolelokaler ligger betydelig over de kommuner vi sammenligner oss med. Kostnader per elev ved økning av antall elever i grunnskolen Antall elever Kostnader per elev * Forutsetning: Antall elever kan økes uten at kostnadene øker. Andel timer spesialundervisning av andel lærertimer totalt 40,0 30,0 20,0 10, Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 24,1 20,7 23,0 27,2 26,8 11 % Kostra gr.12 18,3 18,6 20,1 19,8 19,5 7 % Landet 15,6 16,2 17,0 18,1 17,9 15 % Finnmark 18,5 17,6 19,2 19,7 19,8 7 % Sør-Varanger 25,2 28,1 29,6 26,2 25,1 0 % Andel elever som får spesialundervisning 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 10,7 8,3 9,6 10,5 11,1 4 % Kostra gr.12 8,8 10,0 10,6 10,9 10,2 16 % Landet 7,2 7,8 8,2 8,6 8,5 18 % Finnmark 8,9 9,9 9,9 10,5 10,1 13 % Sør-Varanger 8,9 10,4 9,9 9,6 9,3 4 % Både på landsbasis og i Hammerfest Kommune har andelen elever med enkeltvedtak med spesialundervisning økt. Det er bekymringsfullt at Hammerfest bruker over 27% av sine ressurser knyttet til spesialundervisning. Dette er langt mer enn andre kommuner og vi må kvalitetssikre vårt system rundt dette.

42 42 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL GRUNNSKOLE I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER GRUNNSKOLE Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader Grunnskoleundervisning (20) 3,4 3,6 3,6 3, Poeng Plassering Kommunebarometeret - Grunnskole Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 1,0 1,0 1, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 1,1 1,3 1,5 1, Snitt nasjonale prøver 5.trinn siste 4 år (10) 2,6 2, Snitt nasjonale prøver 8.trinn siste 4 år (10) 3,1 2, Snitt nasjonale prøver 9.trinn siste 3 år (10) 1,3 374 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående skole innen fem år, 1,0 1,0 1,0 1, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,5 3,4 2,7 3, Trivsel 7.trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,6 3, Trivsel 10.trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,2 3, Andel av lærere uten godkjent utdanning 1-7 trinn (5) 4,8 4,4 5,0 3, Andel av lærere uten godkjent utdanning 8-10 trinn (5) 4,2 3,0 4,5 1, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 3,1 2,6 3,3 3, Åpningstid i SFO (5) 5,3 4,6 6,0 3, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Det er delvis sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på de forskjellige årstrinnene, og gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer). Elevene i Hammerfest er jevnt over blant de svakeste i

43 BARN OG UNGE 43 landet hva gjelder avgangskarakterer, og det stemmer godt overens med nasjonale prøver på 9. trinn. Men på 8. trinn er prestasjonene mer middels. Hvorfor holder ikke elevene et middels nivå gjennom hele skoleløpet? Frafallet i videregående skole er svært høyt, viser statistikk Folkehelseinstituttet har utarbeidet. Å motvirke det må starte i grunnskolen. Elevundersøkelsen antyder at trivselen er marginalt lavere enn i mediankommunen, både på 7. trinn og 10. trinn. En liten andel av lærerne er uten godkjent utdanning. I SFO mangler over halvparten av de ansatte relevant utdanning. Åpningstiden i SFO er god. Sektorens kommentarer I diagrammet ser vi at Hammerfestskolen varierer i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og på eksamen. Vi skårer lavt på disse parameterne i forhold til resten av Norge og i 2012 lavere enn Finnmark, spesielt på 5. trinn. Det er bekymringsfullt at vi har en stor gruppe av våre barn som leser for dårlig. Dette er en viktig årsak til at vi ikke oppnår de ønskede resultatene i Hammerfestskolen. Dette krever en forsterket innsats i skolen, i de ulike hjem og i lokalsamfunnet generelt. Frafall videregående skole 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger År Hammerfest 42,7 43,2 43,3 46,6 43,1 43,1 Kostragruppe 12 27,9 28,6 28,6 29,2 28,6 28,6 Landet 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 25,4 Finnmark 38,1 38,4 38,7 39,3 39,2 39,2 Sør-Varanger 40,8 38,7 36,6 38,4 39,6 39,6 Diagrammet viser at vi er over Finnmarksnittet i frafall i videregående skole. Det er flere årsaker til dette, bl.a. lave resultater i de grunnleggende ferdighetene fra grunnskolen.

44 44 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Barnehage KOSTRA BARNEHAGE Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunale barnehager - opphold og stimulering Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall barn i kommunale barnehager Merforbruk (I hele tusen) Opphold og stimulering viser kostnader til daglig drift. Hammerfest har et litt høyere forbruk enn snittet i Finnmark, i underkant av kr ,- pr. barn, og nærmere over kostragruppe 12. Det forklares med; høyere antall barn under 3 år enn andre kommuner ( plasser til barn under 3 år koster mer), bruk av servicemedarbeidere som et bidrag til å holde nede sykefraværet, bruk av skjønnsmidler til enkelttiltak, og en del tomme plasser høsten 2012 uten tilsvarende reduksjon av personale. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Diagrammet viser oppholdstimer pr årsverk, og diagrammet påvirkes av antall barn pr voksen i løpet av året. Hammerfest kommune driver relativt effektivt, på nivå med øvrige Finnmark og Sør-Varanger. Med fullt belegg høsten 2012, ville effektiviteten vært høyere.

45 BARN OG UNGE 45 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BARNEHAGE I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 20,0 15,0 10,0 5,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER BARNEHAGE Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader Barnehage, per time (10) 4,3 5,0 5,3 5, Poeng Plassering Kommunebarometeret - barnehage Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) 5,3 4,6 5,1 4, Andel assistenter med relevant utdanning (10) 2,4 3,3 2,8 1, leke og oppholdsareal per barn (10) 2,6 2,4 2,3 2, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 3,6 4,1 2,9 3, Andel ansatte som er menn (5) 4,5 4,6 5,2 6, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 3,3 3,3 2,5 2, Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 1,0 1,0 1,0 1, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. En liten andel styrere og ledere står uten pedagogisk utdanning. Drøyt hver fjerde assistent har relevant utdanning, det er omtrent på landsgjennomsnittet (27 prosent). Arealet er litt større enn i mediankommunen, og barn per årsverk tilsier at bemanningen er god. Oppholdstimer per årsverk gir ikke en fullt så god plassering, men også dette nøkkeltallet tilsier at bemanningen er bedre enn i mediankommunen. Sju av ti barn med minoritetsbakgrunn går i barnehagen. Tallene er fra 2011 (2012-barometeret), ettersom det mangler oppdaterte tall foreløpig for 2012.

46 46 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Sektorens kommentarer Ressursene som settes inn på barnehagene påvirker hvor høyt vi scorer. Videre har det betydning i hvor stor grad vi klarer å besette de ulike stillingskategoriene med folk som har rett utdanning, samt antall barn pr årsverk. Alt i alt kommer Hammerfest godt ut med høy score på mange av områdene. De største utfordringene i forhold til de utvalgte måleparameterne, er åpningstid og økt kompetanse blant assistenter. Sistnevnte er det satt inn tiltak mot. Evt. økt åpningstid vil fordre økt bemanning. Det er også en utfordring å skaffe /beholde tilstrekkelig med utdannede pedagoger i ledige stillinger. Oppholdstimer pr årsverk vil være høyest på vårparten når vi har tilnærmet fullt belegg, mens det på høsten vil være lavere. Kvalitet i barnehage handler om kompetanse og utnyttelse av denne i form av tilstrekkelig ressurser, men også om det pedagogiske innholdet. Dette er vanskeligere å måle i form av statistikk. Barnevern KOSTRA BARNEVERN Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet Finnmark % Sør-Varanger % Antall Merforbruk (I hele tusen) Kostra viser at barnevernet i Hammerfest bruker mindre ressurser enn kostragruppen, landet og Sør-Varanger. Statistikk over saksmengde og sakstyngde, viser at Hammerfest fortsatt har økende antall saker og økt flere saker som fører til tiltak utenfor hjemmet. Antall stillinger er ikke økt i takt med arbeidsmengde.

47 BARN OG UNGE 47 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BARNEVERN I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER BARNEVERN Poeng Plassering Kommunebarometeret - Barnevern Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder (20) 2,9 3,0 2,6 3, Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder, snitt siste fire år (20) 2,3 2,3 2,3 1, Andel barn med utarbeidet plan (10) 1,0 2,3 2,0 3, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år(10) 1,6 2,0 1, Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (10) 2,9 2,7 3,2 2, Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 2,2 3,9 2,8 3, Innført internkontroll (10) 1,0 6,0 1,0 1, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen fristbrudd er klart viktigst; denne andelen har vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Fortsatt tar fire av ti saker mer enn tre måneder å behandle. Vi kjenner ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dessverre, men disse tallene er langt dårligere enn landsgjennomsnittet. Sett over tid er det dette nivået kommunen klarer å levere. Bemanningen er middels. Bare tre av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Landsgjennomsnittet er 82 prosent. Over tid viser også denne statistikken at kommunen henger langt etter. Hvorfor er det slik? Kommunen har høyere netto utgifter til forebygging enn tidligere. En rapport fra NIBR indikerer at slik innsats kan redusere behovet for barneverntjenester senere. Sektorens kommentarer Kommentarene fra Kommunebarometeret er i hovedsak i samsvar med de vurderinger som gjøres lokalt. Barnevernet sliter med å sikre stabil bemanning og tilstrekkelig kompetanse. Saksmengden er stor og kompleks.

48 48 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Det er noen positive elementer i bildet; deriblant at det brukes forholdsvis mer ressurser på forebyggende tiltak. Barnevernet har prosedyrer for internkontroll, og disse er under revidering. Lav score her skyldes feil innlevering av data. De største utfordringene i barnevernet er å få lukket avvik knyttet til behandlingstid og dokumentasjon / planer. Bemanningen må styrkes både kvantitativt og kvalitativt. For å lykkes med dette, må det vurderes ulike tiltak som kan gi en effekt på lengre sikt. På kort sikt må Hammerfest kommune kjøpe nødvendige tjenester. STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Folketallsutviklingen får direkte konsekvens for tjenestene i Barn og unge. Fødselstallet har gått vesentlig ned i 2011 og 2012, og prognosene endres derfor. En konsekvens er at planene for barnehageutbygging kan forskyves noe. Pr i dag har vi overskudd på barnehageplasser, og har justert ned driften midlertidig i enkelte barnehager. Høye fødselskull for få år tilbake gir imidlertid vekst i skolen. Slik elevtallsbildet ser ut, er kapasiteten samlet sett tilstrekkelig. Daltun skole har synkende elevtall, mens Akkarfjord har en positiv vekst. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har ført til en gjennomgang av samtlige virksomheter, og en er nå i ferd med å få lukket de siste avvik som fremkom i forbindelse med godkjenningsarbeidet. De fleste virksomhetene har gode fysiske forhold. Ved enkelte virksomheter er det fortsatt utfordringer; Baksalen skole sliter med konsekvensene av gammel bygningskropp, men planer for ny skole er i gang. Håja barnehage er klar for fornyelse, og bygging av ny barnehage er igangsatt. Stor slitasje på inventar krever mer fornying enn dagens økonomisk rammer gir mulighet for. Forebyggende virksomhet er fortsatt ikke samlokalisert. Det er et klart behov for å finne en løsning med mer funksjonelle lokaler for en felles drift. Våre fagutviklingsprosjekter fokuserer på forebyggende arbeid og faglig kvalitet i barnehager og skoler. Kvalitetsplan for skole gir føringer for tiltak, og det arbeides med implementering. Planlagt revidering av gjeldende barnehageplan i 2013, vil også vektlegge kvalitet. Tidlig innsats, som er en felles satsning i sektor for Barn og unge, skal være fokus i alt vår arbeid. Flere av delprosjektene er i ferd med å implementeres i barnehager og skoler. Knyttet til prosjektet arbeides det parallelt med utviklingsarbeid hvor vi deltar i regionale og nasjonale prosjekter. Valgfag i ungdomskolen, første trinn er innført høsten 2012 og skal trappes opp i Vurdering for læring fokuserer på systematisk underveisvurdering og vi avslutter prosjektet «Ny Giv» i Prosjektet som bl.a. omfatter tiltak i ungdomskolen, har som mål å sikre at flere elever fullfører videregående skole. Den største utfordringen i Hammerfestskolen er læringsutbytte og karakterer. Antall elever som får spesialpedagogisk opplæring er fortsatt høyere enn i sammenlignbare kommuner. Skolene melder om økt behov for ressurser til elever med stort hjelpebehov. Det er fortsatt en spesiell økning i antall barn / unge med psykososiale problemer, og flere komplekse saker involverer flere hjelpeinstanser. Tilstrekkelig og rett bemanning er en forutsetning for god kvalitet i tjenestene våre. Administrasjonen gjør en stor innsats for å rekruttere i ledige pedagogstillinger. Det forventes det økende utfordringer mht å skaffe nok barnehagelærere og lærere i skolen i årene fremover. Dette skyldes krav om økt pedagogtetthet i barnehage, og økt mangel på lærere nasjonalt. På grunn av forventet utvikling, må det arbeides med strategier og tiltak som kan møte behovet offensivt. Det er også rekrutteringsutfordringer i barnevernet og PPT, samt på ledersiden i virksomhetene. Rett bemanning fordrer at det stimuleres til både grunnutdanning samt etter- og videreutdanning. RSK-samarbeidet dekker vesentlige fagområder innen etterutdanning. Når det gjelder videreutdanning, bør en vurdere tiltak som kan øke omfanget. Nasjonal satsning på kompetanseøkning, betinger kommunal delfinansiering, hvilket er vanskelig å prioritere da det er relativt kostnadskrevende. Hammerfest kommune har mange assistenter som for tiden gjennomfører utdanning for å få fagbrev innen barne-og ungdomsfaget. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og sykefraværet er særlig høyt i sfo og noen av barnehagene. Lederne har en krevende oppgave med å følge opp IA-arbeidet samt andre tiltak for å møte utfordringene. Gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. Felles satsning i kommunen i forhold til å få ned sykefraværet, er igangsatt. Regjeringas mål for barnevernet er at tjenesten skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i tilfelle der foreldrene ikke makter å gi barna nødvendig omsorg og gode nok høve til å utvikle seg. Det kommunale barnevernet har økning i antall saker, og økende antall saker som utløser kostnadskrevende tiltak. Til tross for en rekke tiltak, har enheten et

49 BARN OG UNGE 49 stort etterslep i forhold til utforming av tiltaksplaner, hvilket utløser avvik i virksomheten. Barnevernet har, grunnet sykefravær og problemer med rekruttering/stabilitet, en svært utfordrende hverdag. Det vil derfor foreslås økte ressurser til tjenesten i økonomiplanen. PPT har etterslep i forhold til innmeldte saker, og det må i kommende år vurderes tiltak for å møte denne utfordringen. Helsesøstertjenesten ser en stor utfordring i et økende antall barn og unge med overvektsproblemer, og vil initiere et bredere tverrfaglig samarbeid for å møte denne utfordringen. Det er også et utviklingstrekk at de registrerer flere barn og unge med psykiske problemer, og dette er et krevende arbeidsområde. Mål I dette dokumentet støtter vi oss til forrige statsbudsjett i forhold til nasjonale føringer. Statsbudsjett innleder kapitlet om barn og unge med: «Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud.grunnopplæringa skal være av høy kvalitet. Den skal gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for framtidig velferd, verdiskaping og demokratisk utvikling. Opplæringa skal medvirke til å utvikle de faglige ferdighetene til elevene, men også deres sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk tenking og medvirkning i demokratiske prosesser. Opplæringa skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. Alle skal ha mulighet til å nå læringspotensialet sitt.» I statsbudsjettet prioriteres det tiltak for kvalitetsutvikling som er rettet mot tre sentrale mål innenfor utdanning: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansemål som kan verdsettes for videre studium i arbeidslivet. Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringen ønsker fortsatt et tilgjengelig barnehagetilbud av høy kvalitet, og som gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. Den norske barnehagemodellen får positiv internasjonal oppmerksomhet fordi Norge legger vekt på at barnehagen både skal være en barndomsarena med omsorg og lek samtidig som barn a får et pedagogisk tilbud. Regjeringens hovedmål er at retten til barnehageplass blir innfridd, og at det er likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning, og delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være lav slik at alle har råd til å ha barn i barnehage. Den nylig fremlagte stortingsmeldinga om fremtidens barnehage, vil gi retning for barnehagepolitikken gjeldende både kvalitet, innhold, kompetanse og styring. Deriblant er det fokus på en samlet kompetansestrategi som omfatter rekruttering og etter- og videreutdanning. For øvrig signaliseres det utvikling av et system som skal følge med på utviklinga av kvaliteten i barnehagene. Minimumstilskuddet til private barnehager forventes økt også i 2014 gjennom øk rammeoverføring til kommunene. Videre forventes det at foreldrebetalingen holdes på samme nivå som i 2013og dette kompenseres også gjennom rammeoverføringen til kommunene. Mål for perioden Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer/rammevilkår, er sektorens målsetting å opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud til brukerne, og justere tjenesten i takt med etterspørsel innenfor gitte rammer. Under fremkommer en del av de viktigste målene i sektoren. Hovedmål: Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring jfr. Rammeplan for barnehage og kunnskapsløftet. Dette skal dokumenteres gjennom undersøkelser. Alle barn og foreldre skal oppleve en helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Forebyggende tjenester skal arbeide helhetlig og settes i stand til å levere gode tjenester.

50 50 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 MÅLOMRÅDE KVALITET Behov for spesialundervisning Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Mål for 2013 er at planer i Tidlig innsats skal være igangsatt og kjent for alle medarbeidere i sektor for Barn og unge i hht implementeringsplan. Behov for spesialundervisning Interne statistikker 20 % 15 % 15 % 15 % 14 % 13 % 12 % 11 % Forebyggende tjenester Forebyggende tjenester som arbeider helhetlig i hht vedtatt sammenslåing. Mål for 2014 er en at det oppnås fysisk tilrettelagt samlokalisering i hht planer, og at avvik i barnevernet lukkes. Det skal utvikles en strategi for å styrke /stabilisere bemanningen i barnevernet. I helsesøstertjenesten er det et særlig mål for 2013 å styrke arbeidet med overvektsproblematikk og foreldreveiledning. Konkret mål er å få ned antall overvektige barn/ unge med..prosentpoeng i perioden. Et arbeidsmål for PPT er å få implementert nye rutiner for spesialundervisning i 2014/2015 i nært samarbeid med barnehager og skoler. Miljørettet helsevern Alle barnehager og skoler inkl. lekeplasser, skal være godkjente i hht forskrift om Miljørettet helsevern. Mål for 2013 er at alle avvik tilknyttet Miljørettet helsevern inkludert lekeplassene i barnehager og skoler skal være lukket. Karakterer i skolen Eksamensresultatene viser at vi oppnår høyere eksamensresultater enn snittet i Finnmark i alle fag med unntak av Norsk hovedmål hvor vi oppnår det samme som Finnmarksnittet. Oversikten viser at våre elever oppnår svakere standpunktkarakter i de fleste fag Hvis vi ser dette opp mot eksamensresultatene viser dette en markant differanse i forhold til Finnmark og Norge. Eksamen 2012 Engelsk skriftlig Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Hammerfest Finnmark Norge 3,5 3,4 3,8 2,8 2,7 3,1 3,4 3,4 3,4 3,3 3,2 3,3 Karakterer i skolen (kommunebarometer) Snitt grunnskolepoeng siste år Snitt nasjonale prøver 8.trinn siste 4 år Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Kommunebarometer 43,3 46,6 43,1 Mobbing Våre elever skal oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. På spørsmål i elevundersøkingen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under nasjonalt nivå og ikke høyere enn 1,3 (skala 1-5). Arbeidsro og mobbing Elevundersøkelser mobbing 1,60 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30

51 BARN OG UNGE 51 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Utdannelse Utdannede lærere og barnehagelærere i alle pedagoghjemler. Mål i 2013 er: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeidere med høgskoleutdanning i alle stillinger som krever det. Minimum 4 % av lærerne og barnehagelærerne skal til enhver tid gjennomføre kompetansegivende utdanning. Alle virksomhetsledere skal gjennomføre styrer-/rektorutdanning. Nye ledere skal starte utdanningen innen 2 år. 30% av assistentene i barnehager og skoler/sfo skal inneha fagbrev. 50% av bemanningen i barnehagene skal ha høgskoleutdanning. Utdannelse Assistent med fagbrev 19 % 25 % 27 % 29 % 30 % 30 % Barnehageansatt med høyskoleutdanning 33 % 38 % 43 % 48 % 50 % 50 % Sykefravær Sykefraværet skal ned med 1,5 prosentpoeng i skoler og barnehager i perioden. Mål for 2013 er at fornyet fokus på sykefravær skal føre til en nedgang på 0,5 prosentpoeng, med størst nedgang i sfo. Sykefravær Interne statistikker 10,0 % 10,6 % 10,6 % 10,2 % 9,8 % 9,4 % 9,1 % 9,0 %

52 52 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 HELSE OG OMSORG Organisasjonskart Kommunalsjef Helse og omsorg Fag og forvaltningsenheten Hjemmetjenesten Rus og Psykiatritjenesten Pensjonærhjemmet Legetjenesten Kjøkkentjenesten Ergo/ fysioterapitjenesten Algerspenskjonat / bokollektiv Tjenesten for funksjonshemmede Rypefjord sykehjem Beskrivelse av virksomheten Sektoren består av 9 virksomheter innen helse, ergo- fysioterapi, eldreomsorg, hjemmebaserte tjenester, tjenestetilbud til utviklingshemmede, samt kjøkkentjeneste. Fag- og forvaltningsenheten ble opprettet i Sektoren har et økende antall tjenestemottakere innen hjemmebaserte tjenester og i Tjenesten for funksjonshemmede. Hammerfest hadde i ressurskrevende brukere, de fleste innenfor Tjenesten for funksjonshemmede. Innenfor hjemmebaserte tjenester gir samhandlingsreformen, med tidligere utskrevne pasienter, kommunen utfordringer ifht til brukere med høyrere pleietyngde enn tidligere. Pr hadde sektoren 324,55 årsverk. Økningen i årsverk er hovedsakelig innenfor Tjenesten for funksjonshemmede med 30,7 årsverk.

53 HELSE OG OMSORG 53 Pleie og omsorg KOMMUNEBAROMETER PLEIE OG OMSORG Poeng Plassering Kommunebarometer - enhetskostnader Hjemmetjenesteen per bruker (10) 4,3 3,5 2,5 2, Hjemmetjenesten per time (10) 6,0 6,0 6,0 5, Poeng Plassering Kommunebarometeret - Pleie og omsorg Andel årsverk med fagutdanning (20) 1,0 1,7 1,5 1, Korttidsplasser som andel av befolkningen 80+ (10) 1,6 2,4 3, Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ (10) 2,4 3,1 2,5 4, Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) 2,6 1,6 2,7 1, Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjenester og stort pleiebehov (5) 5,7 19 Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie (10) 2,3 1,9 2,4 2, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 5,0 5,0 5,1 4, Tid med lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,9 4,0 3,7 3, Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 1,0 1,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc (10) 3,8 3,9 3,6 1, Årsverk per mottaker (5) 3,1 4,5 6,0 4, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning er svært lav og langt under landsgjennomsnittet (74 prosent). Hvorfor klarer ikke kommunen å rekruttere bedre? Sykehjemsdekningen målt som andel av befolkningen over 80 år er midt på treet. Korttidsplasser er ikke oppgitt. Pasienter som venter på å komme hjem fra sykehus har over halve oppholdstiden på sykehuset som utskrivningsklare det er mye. Kommunen tildeler litt mer hjemmesykepleie enn før, og gir mye praktisk bistand i hjemmet. Fire av ti over 80 år som bor hjemme, får disse tjenestene. Det er langt mindre tid med lege og fysioterapeut i sykehjem nå enn tidligere. Andelen enerom har også gått ned. Forskjell på 80+ og 90+: Det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). Sektorens kommentarer

54 54 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2013 Andelen med fagutdanning er svært lav i Hammerfest og det skyldes blant annet mangelfull rapportering av bemanning og andel faglært personell for sektoren. Pr. mai 2013 har sektoren 168 personer med fagutdanning mens det er 119 ufaglærte personer. Det gir store utfordringer innenfor rekruttering og stabilisering. Da sektoren har vansker med å rekruttere fagfolk innenfor flere felt bla. sykepleiere, miljøterapeuter ol. Bemanning og kompetanse er to felt som prioriteres i sektoren. Og det er igangsatt fagbrevutdanning av egne ansatte for å øke kompetansen blant disse. Rapportering av bemanning og andel faglært personell er igangsatt slik at det blir korrekt for ettertiden. De strukturelle forholdene i Hammerfest kommune er svært kostnadsdrivende. Hammerfest har i dag ingen hel døgns omsorgsboliger for eldre. Hadde kommunen hatt dette ville det gitt en driftsform som kostnadsmessig hadde vært på nivå med sammenlignbare kommuner, og en ville oppnådd å gi flere eldre mulighet til å bo i egen bolig lengre. Pleie- og omsorgssenteret som blir ferdigstilt desember 2014 vil bidra til å løse denne utfordringen. Kommunen har 6 korttidsplasser og en etterbehandlingsenhet med 5 senger. Disse er ved en feil ikke registrert men er meldt inn og det blir rettet opp. Samhandlingsreformen har medført at pasienter er blitt tidligere utskrevet fra sykehus. Dette har ført til at Hjemmetjenesten har fått brukere med høyere pleietyngde enn tidligere. Andelen enerom er gått ned. Dette er gjort ved at det ble redusert med 6 plasser ved Hammerfest Pensjonærhjem og 2 dobbeltrom ble omgjort til 2 enerom ved Rypefjord sykehjem. Dvs. at det er redusert med totalt 4 enerom i kommunen. Pasienter som skal hjem etter sykehusopphold skrives rett ut med hjemmetjeneste, og har ikke opphold som utskrivningsklare. Pasienter som skal til etterbehandling sendes til etterbehandlingsenheten ved Rypefjord sykehjem. Pasienter som skal til regulært korttidsopphold har av og til måttet vente på plass. Men dette gjelder ikke mange pasienter i snitt. KOSTRA PLEIE OG OMSORG Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere Merforbruk (I hele tusen) Hva forteller tallene? Diagrammet viser at Hammerfest har mindre brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester enn alle de vi sammenligner oss med: Kostragruppe 12, Landet, Finnmark og Sør Varanger.

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan 2012 2015 Budsjett 2012 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORMANNSKAPETS VEDTAK TIL ENDRINGER I ØKONOMIPLANEN... 4 RÅDMANNENS INNLEDNING...

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 Forutsetninger for Randaberg Krf Randaberg Kommune er en bra kommune å bo i med gode kommunale tjenester Prioriterer de svakeste i samfunnet samt familier

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer