Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan Strategisk analyse 2014

2

3 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 SWOT-ANALYSE... 6 ORGANISASJON...10 VISJON, STRATEGI OG MÅL...11 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN...17 UTGIFTSUTJEVNING...18 ØKONOMISKE ANALYSER...19 KAPITALKOSTNADER...26 SAMFUNNSUTVIKLING...28 MEDARBEIDERE...32 BRUKERE OG TJENESTER...35 SENTRALADMINISTRASJON...36 NAV...41 BARN OG UNGE...46 HELSE OG OMSORG...58 KULTUR OG SAMFUNN...70 SELVKOST...80 SAMMENDRAG...84

4 4 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 RÅDMANNENS INNLEDNING Generelt om kommunene i Norge konkluderes det med at pensjonsutgifter og kombinasjonen av befolkningsvekst, vedlikeholdsetterslep, realinvesteringer og gjeld framheves som de største økonomiske utfordringene. Kostnadene knyttet til demografi og pensjon fyller hele handlingsrommet som følger av økningen i frie inntekter. Vedlikeholdsetterslepet og behovet for økt realkapital for å dekke befolkningsveksten må dermed i stor grad løses ved lånefinansierte investeringer. For Hammerfest kommune vurderer rådmannen følgende utfordringene som sentrale for 2015: Økonomi Rekruttere og beholde Kvalitet på tjenestene Brukerundersøkelser og målstyring Omsorgssenteret organisering og ressursbruk med konsekvenser for andre virksomheter Boligforvaltning boliger, organisering, Hammerfest Eiendom KF Kontorer Industriområder og næringsutvikling Offentlig infrastruktur Sykehus Driftsmessig vurderes situasjonen skjematisk slik: Resultat 2013 Utvikling Prognose 2014 Sentraladministrasjonen Positivt Stabil Positiv Nei Økonomiavdeling Positivt Stabil Positiv Nei Personalavdeling Positivt Stabil Positiv Nei IT-avdeling Negativt Stabil Positiv Nei Plan- og utvikling Negativt Stabil Positiv Nei Prosjektavdeling (nyopprettet) Må det iverksettes tiltak 2015 NAV Negativt Svært negativ Negativ Ja Hammerfest eiendom KF Positivt Positiv Usikker Vurderes Hammerfest havn KF Positivt Stabil Positiv Nei Hammmerfest parkering KF Positivt Stabil Positiv Nei. Barn og unge Positivt Stabil Positiv Nei Helse og omsorg Negativt Positiv Positiv - usikker Vurderes Kultur og samfunn Negativt Negativ Negativ - usikker Ja Totalt Positivt Positivt Positiv Ja

5 RÅDMANNENS INNLEDNING 5 Rådmannen vil framheve prosjekt som en må forholde seg spesielt til, men som nødvendigvis ikke betyr økte bevillinger: Hammerfest Eiendom KF tjenesteutøvelse mot kommunen NAV - omorganisering, tjenesteutøvelse, økonomi Barn og unge - barnevern Helse og omsorg o samhandlingsreformen (eks KAD, intermediæravd), o omsorgssenteret, o kjøkken, o boliger - rus- og psykiatri, TFF o (fagutvikling, spesialisering) Kultur og samfunn - o Boliger innvandring o Brann o Brøyting - Storvannet Investeringer og gjeld Utover det som er skissert i økonomiplanen, bør kommunen som konsern være svært forsiktig med investeringer og låneopptak som ikke kan vurderes som «selvkost». Det er et prosjekt som kommunen må ta stilling til i forbindelse med økonomiplanarbeidet: Gravlund i Rypefjord.

6 6 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 SWOT-ANALYSE Dokumentet er i stor grad bygget opp rundt kommunens organisering av tjenestene, og som en oppsummering av analysen innenfor de enkelte områdene er det laget en enkel SWOT-analyse. Analysen er ikke uttømmende, men bidrar til å tydeliggjøre tendenser og utfordringer. Som det fremgår i analysen, er det mange sentrale punkter som påvirker lokalsamfunnet. En har valgt å utheve en del av de viktigste fokusområdene som grunnlag for økonomiplanarbeidet fremover. Økonomi Styrker Mange virksomheter har god budsjettkontroll Utviklingen i driftsresultatet går rett vei. Dyktige og ansvarsbevisste ledere og medarbeidere Høye inntekter Muligheter Økning i befolkningen gir økte rammetilskudd og økte skatteinnganger fra 2014 Fortsatt lavt rentenivå Økt eiendomsskatt for oss mulighet til å øke disposisjonsfondet og redusere gjelden/nye låneopptak Kommunebarometeret viser flere klare forbedringsområder Svakheter Noen virksomheter har problemer med å styre/klare sine budsjetter Ikke samsvar mellom inntekter totalt og kostnadsnivået i kommunen For høy gjeldsgrad Høye administrasjonskostnader Trusler Økt eiendomsskatt benyttes til økte driftskostnader For lave disposisjonsfond Dårlig budsjettdisiplin Økning i tjenestetilbud Økte pensjonskostnader Renteutviklingen Økte driftskostnader som følge av store investeringer

7 SWOT-ANALYSE år Styrker Barnehagedekning Kultur og idrettstilbud Trygge lekeplasser Turlag for barn Desentralisert barnehagetilbud Kompetanse i barnehagene Helsesøstertjeneste Mange barn Helsetjenester Sykehus Forebyggende tjenester Natur Svømmehall Lekeland Muligheter Flere skiløyper Samarbeid mellom kommune/lag/foreninger Billigere boliger Flere barn Tidlig innsats Svakheter Folkehelse/trivsel/bolyst (Idretts og nærmiljøanlegg) Barnevernstjenesten manglende kapasitet Faglært arbeidskraft Folkehelse Trusler Rekruttering til barnehager nedgang i fødselstall Boligpriser Færre barn Miste sykehuset Manglende barnehageplasser 6 16 år Styrker Renoverte skolebygg Godt kulturtilbud Allsidig idretts og kulturtilbud Positiv holdning til kommunen ser en fremtid Gratis leie av idrettshaller Sfo Dugnadsånd Kommunal støtte til lag og foreninger Desentralisert skoletilbud Helsesøstertjenesten Ungdomstjenestens tilbud Muligheter Attraktiv kommune Prosjektet: Tidlig innsats Desentralisert skolestruktur Rusforebyggende prosjekt tili:ut Forbedre inkluderingsprosesser innvandrere Utekontakt Svakheter Resultat nasjonale prøver/karakterer Frafall videregående Manglende natteravntilbud Desentralisert skolestruktur Rusmiljø Kollektivtilbud Mange ikke-organiserte blant ungdom Kompetanse og tilbud knyttet til psykososiale vansker ikke tilstrekkelig dekket For lite fysisk aktivitet i skoler og hjemme Barnevernstjenesten manglende kapasitet Flerkulturelt arbeid Trusler Narkotika /rus Desentralisert skolestruktur Frafall videregående Ungdom med psykososiale vansker Dataspill stillesitting

8 8 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE år Styrker Kultur og idrettstilbud Videregående skoletilbud Attraktivt jobbmarked CAMPUS Hammerfest Kort vei til alt VO-senteret Billige tomter Natur og friluft Nært til sykehus Barnehager, skoler/sfo Tiltakssone med skattefordeler etc Muligheter Varierte jobbmuligheter Utdanning på hjemstedet Attraktiv kommune Befolkningsvekst Billigere boliger Videreutvikle interkommunalt samarbeid Svakheter Manglende høyskoletilbud, etter-og videreutdanning Manglende uteplasser for 18åringer Kafeliv/restaurantliv Manglende grunderkultur Lite variert handelstilbud Dårlig kommunikasjon flyplass og til/fra distriktet Boligmarkedet dyrt Folk reiser bort Klima For få frivillige Trusler Narkotika Boligpriser Flere butikker legger ned Opphetet arbeidsmarked Mangel på arbeidskraft / rett kompetanse for kommunen som organisasjon Høyt inntektsnivå Holdninger til lover og regler Endra skolestruktur Nedbygging av videregående skole Fraflytting Nedbygging høyskole Bortfall av tiltakssonen år Styrker Friluftsliv Tiltakssone Kultur og idrettsliv Trygghet Korte avstander Hytteliv/kultur Vo-senter (for arbeidsinnvandrere) Sykehus Muligheter Kjøpesenter Attraktivt sentrum Økt utnytting av frivillighets-ressursen i lokalsamfunnet Turisme Folkehelsearbeid; ulike tiltak Varierte jobbmuligheter Svakheter Kommunikasjon, fly/ distrikt Mangel på restauranter Manglende grunderånd Dårlig vær/mørketid Handelslekkasje/netthandel Turisme Folkehelsa ikke god nok Boligmarkedet dyrt Trusler Nedleggelse av butikker / Netthandel Flytting av sykehus For lite bevilgninger til samferdsel Bærekraftig næring Dødt sentrum Manglende industritomter

9 SWOT-ANALYSE 9 67 => år Styrker Kulturliv Natur-og friluftsliv Gode og billige omsorgstjenester Nært til sykehus Mange nye boliger med livsløpsstandard Folk kan bo hjemme lengre Kan jobbe lengre Muligheter Aktivitetssenter/ omsorgssenter/dagsenter Hverdagsrehabilitering/ folkehelse Omsorgsboliger Økt utnytting av frivillighets-ressursen i lokalsamfunnet Svakheter Aktivitetssenter Omsorgsboliger Trusler Økt antall eldre Huspriser FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER MELLOM ULIKE OMRÅDER. - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Adm Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Sosialtjenester Barnevern Kultur Samferdsel Brann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

10 10 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 ORGANISASJON

11 VISJON, STRATEGI OG MÅL 11 VISJON, STRATEGI OG MÅL Kommunestyret vedtok 23 mai 2006 ny kommuneplan for Hammerfest , samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens hjemmeside: Her gjengis noen hovedpunkter: VISJON:

12 12 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 VERDIER:

13 VISJON, STRATEGI OG MÅL 13 HOVEDMÅL:

14 14 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 PERSPEKTIVER OG STRATEGIER:

15 VISJON, STRATEGI OG MÅL 15 OVERORDNEDE MÅL Økonomi Alle virksomheter skal ha realistiske budsjetter, og holde sine budsjetter. Tæring etter næring Gode budsjettprosesser Felles tiltak Budsjettoppfølgingsrutinen skal følges Budsjettprosessen revideres og forbedres Rapport med analyse av forbruk og resursfordeling Antall virksomheter med negativt budsjettavvik Mål Resultat Medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver Arbeidsmiljø preget av trivsel og arbeidsglede Tjenestene våre skal være av god kvalitet Engasjerte og stolte medarbeidere Felles tiltak Hammerfest kommune skal ha fokus på god implementering og forankring av revidert arbeidsgiverpolitikk Hammerfest kommune skal prioritere å følge opp Sykefraværsprosjektet «Felles fokus fra fravær til nærvær» hvor målsettingen er reduksjon i sykefraværet med 0,5 prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden, se tabell under. Hammerfest kommune skal jobbe systematisk med rekruttering og stabilisering både på kort og lang sikt Sykefravær Mål 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % Resultat 9,5 % 10,0 % 9,6 % 9,5 % Medarbeiderundersøkelse Vi har hatt en medarbeiderundersøkelse i Medarbeiderundersøkelsen omfattet tema om kommunens visjon og verdier, arbeidsglede og trivsel, og stolthet over egen arbeidsplass. På tema visjon og verdier viste undersøkelsen en gjennomsnittsverdi på 4, på en skala fra 1-6, hvor 6 betyr at visjon og verdier preger arbeidsplassen i svært stor grad. I delen som omfattet arbeidsglede og trivsel ligger kommunen gjennomsnittlig på 4,82. Dette betyr at det er høy arbeidsglede blant våre medarbeidere. Det ble også spurt om hvordan medarbeiderne oppfatter omdømmet til egen arbeidsplass. Besvarelsene her viser en gjennomsnittlig score på 4,96 som betyr at våre medarbeidere mener omdømmet oppfattes som godt. Gjennomsnittsverdien når vi legger sammen de tre temaene blir på 4,58. I 2015 vil medarbeiderundersøkelsen utvides og i tillegg inneholde spørsmål som tar for seg organisering i arbeidet, innhol i jobben, fysiske og psykososiale arbeidsforhold, ledelse, arbeidstidsordninger, lønn og personlig utvikling. Da vil denne undersøkelsen være et bedre utgangspunkt for å sette mål om forbedringer i strategisk analyse.

16 16 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Brukere og tjenester Kvalitet i alle ledd Høy selvbetjeningsgrad Hammerfest kommune skal revidere sin IKT strategi Hammerfest kommune skal revidere sin IT sikkerhetshåndbok med fokus på personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Hammerfest kommune skal videreutvikle sin nettside slik at den setter brukerens behov i sentrum, og organiserer informasjonen ut fra brukerbehovet. Nettsidene skal gi en god oversikt over informasjon og tjenester, og gi mulighet til dialog og innsyn. Hammerfest kommune skal bruke sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, sikre krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet Det skal etableres rutiner som sikrer god avvikshåndtering hos Hammerfest Eiendom KF Fornyelse og utvikling Forbedringer gjennom målinger og sammenligninger Hammerfest kommune skal gjennomføre medarbeiderundersøkelser systematisk hvert 2.år i henhold til omdømmeplanen Hammerfest kommune skal gjennomføre brukerundersøkelser for alle tjenester i løpet av en 3- årsperiode og mindre tema-undersøkelser gjennomføres årlig i den enkelte virksomhet i henhold til omdømmeplanen Samfunn Vekstsenter i Barentsregionen Fokus på miljø, ressurs og estetikk Hammerfest kommune skal, i samarbeid med andre, arbeide for at Hammerfest kommune blir det foretrukne boog arbeidssted i regionen. Hammerfest kommune skal selv, og gjennom samarbeid med andre, sørge for tilstrekkelige og kvalitetsmessig gode arealer til utbygging av boligområder, næringsarealer, offentlige institusjoner, sentrumsutvikling, infrastruktur og grøntanlegg. Hammerfest kommune skal gjennom planlegging og tiltak styrke sentrum som handels- og servicesenter, boområde, og møteplass for beboere og besøkende. Hammerfest kommune skal i samarbeid med andre offentlige myndigheter sørge for en kommunikasjonsmessig infrastruktur som håndterer veksten på en god måte, og som også fremmer vekst. Dette gjelder både vei, flyplass, havner, kraft og telekommunikasjon. All planlegging og gjennomføring av tiltak skal ha fokus på kvalitet, ressurs, miljø og folkehelse. Det skal legges til rette for en kompakt bebyggelse, kollektivtransport, syklende og gående, estetikk, gode uterom, universell utforming og mangfold. Hammerfest kommune skal selv, og gjennom dialog med nabokommuner, sørge for å være forberedt på en kommunesammenslåing med en eller flere kommuner.

17 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN 17 INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNEN Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå ca. 75 % av sektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud for sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). I tillegg gis det skjønnstilskudd for å kompensere kommunene for forhold som ikke ivaretas godt nokk i fordelingssystemet for øvrig. I tillegg har Hammerfest kommune en betydelig del av sine inntekter fra eiendomsskatt. Finansiering Hammerfest kommune 30 % 20 % 10 % 0 % Skatteinngang Eiendomsskatt Rammetilskudd Egenbetaling/gebyrer Øremerkede tilskudd Frie inntekter fra innbyggerne Bundne inntekter fra innbyggerne Frie inntekter fra staten Bundne inntekter fra staten

18 18 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 UTGIFTSUTJEVNING Utgiftsutjevning Kostnadsnøkkel Inndeks Tillegg/Fradrag pr,innb Totalt Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 0,0054 1, Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 0,1261 1, år 0,2834 0, år 0,0205 1, år 0,0921 1, år 0,0021 0, år 0,0055 1, år 0,0068 0, år 0,0494 0, år 0,0702 0, over 90 år 0,0451 0, Basistillegg 0,0223 1, Sone 0,0128 0, Nabo 0,0128 1, Landbrukskriterium 0,0029 0, Innvandrerbarn 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 1, Norskfødte med innvandr foreld 6-15 år ekskl Sk 0,0009 0, Flytninger uten integreringstilskudd 0,0045 0, Dødlighet 0,0436 1, Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 1, Lavinntektskriteriet 0,0060 0, Uføre år 0,0044 0, Opphopningsindeks 0,0134 0, Urbanitetskriterium 0,0171 0, PU over 16 år 0,0437 1, Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 0, Andel barn 1 år uten kontantstøtte (fra 2013), tidli 0,0295 1, Innbyggere med høyere utdanning 0,0187 0, Kostnadsinndeks 1,0000 0, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Sum utgiftsutj. mm (2+3) i Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: ,5000 1,0000 0,5000 0, Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 7,7 mill i Det er omtrent det samme som i Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk.

19 ØKONOMISKE ANALYSER 19 ØKONOMISKE ANALYSER Kommunebarometer økonomi Kommunebarometeret - Økonomi (10%) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10%) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20%) DISPOSISJONSFOND: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (10%) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15%) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i % siste fire år (5%) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusiv avdrag (5%) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10%) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10%) INVESTERINGER: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5%) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5%) Poeng Plassering ,2 1,6 4,2 3,0 3, ,4 3,2 2,9 1,8 2, ,2 2,6 2,9 2,7 2, ,0 1,0 1,0 1,0 4, ,0 1,0 1,0 3,4 6, ,0 1,0 1,0 1,0 1, ,9 3,5 2,6 2,8 4, ,0 1,0 1,0 2,5 2, ,9 2,0 1,6 1,6 1, ,1 4,2 4,5 4,3 6, LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5%) 6,0 6,0 5,7 6,0 6, Rangering på landsbasis 230 ## Rangering Fylket Hva forteller tallene Kommunal rapport sine kommentarer Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Legg merke til at det i det foreløpige barometeret er bare 400 kommuner som har økonomitall. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. NB! Det er noen feil i tallene for Hammerfest. Dette har ingen praktisk betydning for plasseringen, men er viktig å ta høyde for. Korrigert netto driftsresultat var litt i pluss i fjor men ikke mye med tanke på kommunens store inntekter. Den siste fireårsperioden har den underliggende driften gått i minus, det er veldig dårlige tall. Kommunen har ennå ikke noe disposisjonsfond å snakke om, tvertimot ble det lavere i fjor, målt mot brutto driftsinntekter. Gjeldsgraden har tilsynelatende falt kraftig det siste året men det skyldes feilrapportering. Netto lånegjeld er nå 137 prosent av brutto driftsinntekter det er fortsatt et svært høyt nivå. Netto finans, før avdrag, koster mindre enn før. Investeringene har vært høye over tid det har kommunen råd til, men det kunne være lurt å bygge opp en buffer nå.

20 20 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Våre kommentarer Ved en feil kom ikke Hammerfest eiendom KF s regnskapsrapporter med i første KOSTRA kjøring. Gjeldsgraden er derfor alt for lav i den første analysen. Vil bli rettet ved den endelige kommunebarometer rapporten sommeren Plasseringene vil derfor bli noe endret. Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Bruk av eiendomsskatt Størrelsen på disposisjonsfondet Gjeldsgrad Bakgrunn for innføringen av økonomiske handlingsregler var den negative utviklingen i kommunens økonomi som vi har sett de siste årene.

21 ØKONOMISKE ANALYSER 21 BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er resultatet før finanstransaksjoner, og inneholder en del poster knyttet til investering og pensjon. Disse postene er: MVA-komp investering (Bortfaller fra 2014) Avskrivninger Egenkapital investeringer Hammerfest eiendom KF (Kun Deretter føres dette i investeringsregnskapet) Husleie til Hammerfest eiendom KF som skyldes finanskostnader. Premieavvik pensjon Amortisering pensjon Resultat selvkost (Overskudd/underskudd her overføres eller belastes bundet fond) Brutto driftsresultat justeres derfor med disse postene, samt med eiendomsskatten. (For 2009 og 2010 har vi også korrigert for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya.) Vi får da et resultat som viser hvordan kommunens drift er gitt at vi ikke har finanskostnader, og ikke har eiendomsskatt. Korrigert brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon Avskrivninger Netto avsetning til budet fond MVA-komp investeringer (Ikke med fra 2014) Vei melkøya Finansdel husleie HE KF EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investe Korrigert brutto driftsresultat Eiendomsskatt Korrigert for eiendomsskatt * Alle tall i hele tusen Utvikling i korrigert brutto driftsresultat Hammerfest kommune må i årene fremover redusere det negative korrigerte brutto driftsresultatet betydelig, og innen 2020 ha et positivt resultat. Det vil si at vi hvert år fremover må øke driftskostnadene mindre enn driftsinntektene.

22 22 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 NETTO DRIFTSRESULTAT/HANDLEFRIHET Handlefrihet Netto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon Netto avsetning til budet fond MVA-komp investeringer (Ikke med fra 2014) EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investe Vei Melkøya Korrigert netto driftsresultat Frie inntekter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statlige overførsler Frie inntekter Handlefriehet 3,43 % -5,28 % -2,44 % -0,48 % -1,17 % 0,65 % * Alle tall i hele tusen. Handlefrihet 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% ekstraordinære kostnader vei til Melkøya). Myndighetene anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 2 5 % av frie inntekter, men på grunn av den høye gjeldsgraden Hammerfest kommune har bør vi ligge opp mot 8 %. For å få et mest mulig korrekt bilde av netto driftsresultat korrigeres resultatet for MVA kompensasjon investering, netto avsetning til bunnede fond og premieavvik/amortisering pensjon.(for 2009 og 2010 korrigeres det også for I forhold til budsjett 2013 er netto driftsresultat mellom 15 og 20 mill for lavt til å tilfredsstille myndighetenes anbefaling. FINANSIERING AV INVESTERINGER Investeringer som gjøres av Hammerfest eiendom KF, og som gjelder formålsbygg hvor Hammerfest eiendom skal være leietaker skal finansieres med 70 % lån, 20 %, MVA-komp og 10 % egenkapital innbetalt av Hammerfest kommune. Eventuelle eksterne tilskudd skal benyttes til reduksjon av låneopptak. Dersom Hammerfest kommune kun skal være leietaker for deler av bygget skal egenkapitalen reduseres tilsvarende. Investeringer som foretas av Hammerfest kommune skal finansieres på følgende måte: Vann og avløp finansieres med låneopptak, med en løpetid tilsvarende avskrivningstiden. Andre investeringer med avskrivningstid på 20 år eller mer finansieres med låneopptak og MVA-komp. Løpetid 20 år Investeringer med kortere avskrivningstid enn 20 år finansieres med egenkapital. Dette er innarbeidet i budsjettene fra og med 2012.

23 ØKONOMISKE ANALYSER 23 BRUK AV EIENDOMSSKATT Hammerfest kommune har store inntekter gjennom eiendomsskatten. Disse indeksreguleres ikke, slik at det er viktig at vi ikke er avhengig av disse inntektene i ordinær drift. Ref punktet om brutto driftsresultat ovenfor. Eiendomsinntektene skal brukes til følgende: Netto finanstransaksjoner Finansdelen av husleien til Hammerfest eiendom KF 10% egenkapital på investeringer i formålsbygg som gjøres av Hammerfest eiendom KF Finansiering av egne prosjekter med en avskrivningstid mindre enn 20 år. Overførsel til disposisjonsfondet for bruk til fremtidige investeringer. Slik den økonomiske situasjonen er i dag benyttes eiendomsskatten også til å finansiere et negativt brutto driftsresultat. Se punkt om brutto driftsresultat ovenfor. DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond Disposisjonsfond Riksvei Totalt Brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i % 12,09 % 7,08 % 3,43 % 2,55 % 2,45 % 2,67 % * Alle tall i hele tusen. 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hammerfest kommune har blant annet på grunn av en skattesvikt i 2009, 2010 og 2011 brukt opp store deler av frie driftsfond. For å sikre et fremtidig tilfredsstillende handlingsrom bør disposisjonsfondet utgjøre mellom 7 og 10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2014 dette tilsvare mellom 70 0g 100 millioner kroner.

24 24 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 GJELDSGRAD Gjeldsgraden for Hammerfest kommune inkludert KF ene er på om lag 280 % (2013) av brutto driftsinntekter. Beløpet er reduser noe i 2013, men er fremdeles alt for høyt. Gjeldsgraden må reduseres ytterligere, og på sikt komme ned på gjennomsnittet for kostragruppe 12 (203 % i 2013). Vi har store investeringer foran oss de neste årene, slik at vi i inneværende økonomiplanperiode ikke kan regne med noen vesentlig reduksjon. Målet for økonomiplanperioden vil derfor være at gjeldsgraden reduseres til 250 % i ,0 300,0 200,0 100,0 0, Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør Varanger Gjeldsgrad Hammerfest 207,9 229,8 248,4 265,4 284,5 300,6 296,8 280,9 Kostragruppe ,6 179,6 186,7 185,5 192,9 200,4 203,5 203,2 Landet 175,9 179,8 182,8 183,8 192,4 202,7 193,1 206,0 Finnmark 190,2 197,9 203,8 217,2 226,5 225,8 223,7 218,0 Sør Varanger 190,3 177,5 191,2 202,5 240,4 250,0 269,8 269,4 MÅL OPPSUMMERING FINANSIELLE MÅL Korrigert brutto driftsresultat (hele tusen) Mål -64,1-52,0-42,0-32,0-22,0-12,0 Resultat -77,4-63,6-72,3-65,7 Korrigert handlefrihet Mål 0,5 % 4,4 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % Resultat -2,4 % -0,5 % -1,2 % 0,7 % Disposisjonsfond i % Mål 2,6 % 5,4 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 % Resultat 3,4 % 2,5 % 2,4 % 2,6 % Gjeldsgrad Mål Resultat MÅL KOMMUNEBAROMETER Plassering netto driftsresultat Mål Resultat Poeng netto driftsresultat Mål 4,0 4,9 5,2 5,5 5,6 5,6 Resultat 1,6 1,6 1,6 1,6

25 ØKONOMISKE ANALYSER 25 ØKONOMISK UTVIKLING I HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfest kommune hadde en positiv økonomisk utvikling fra 2004 til Fra 2007 til 2009 opplevde vi et dramatisk fall i både brutto og netto driftsresultat. I 2010 og 2011 er utviklingen snudd, og vi har fått en svak forbedring i kommunens økonomiske situasjon. På grunn av noen svake år er kommunens frie inntekter nu på et minimum, og det er behov for ytterligere forbedringer de neste årene. Rentene har vært lave de siste årene, men det forventes en gradvis økning de neste årene. Dette vil både føre til økte rentekostnader for kommunen og økt husleie til Hammerfest eiendom KF. En generell renteøkning medfører også at de private skatteyterne får økte fradrag, og lavere skatt. I 2012 var det en markant økning i pensjonskostnadene, noe som medførte at den positive trenden fra 2010 og 2011 ble snudd. Dette er bekymringsfullt og det vil være behov for en ytterligere reduksjon av kostnadene i årene fremover. I 2013 har vi hatt en ytterligere forbedring, og resultatet viser igjen et positivt korrigert netto driftsresultat.

26 26 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 KAPITALKOSTNADER Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste årene og anslag fremover fra siste pengepolitiske rapport. 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Figur 1.10a Anslag på styringsrenten i referansebanen med sannsynlighetsfordeling. Prosent. 1. kv kv % 70 % 50 % 30 % 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Kilde: Norges Bank På bakgrunn av pengepolitisk rapport har rådmannen valgt å legge til grunn anslag som illustrert i tabellen under. År Norges Banks anslag hentet fra Pengepolitisk rapport NB anslag styringsrente snitt pr. år NB anslag påslag i pengemarkedet NB anslag 3 mnd NIBOR Marginpåslag Bank Forventet innlånskostnad ,50 % 0,35 % 1,85 % 0,35 % 2,20 % ,68 % 0,35 % 2,03 % 0,35 % 2,38 % ,11 % 0,35 % 2,46 % 0,35 % 2,81 % Rådmannen vil i økonomiplanen ta utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente på 5 %. Eventuell rentedifferanse vil bli avsatt til eller tatt fra nytt reguleringsfond rente. Reguleringsfond rente er et nytt fond som foreslås opprettet fra og med budsjettåret 2014 og er tenkt å redusere risikoen ved svingninger i rentemarkedet.

27 KAPITALKOSTNADER 27 Beregning av renter og avdrag på løpende lån Rente Renter Avdrag Kommunalbanken ,00 2,25 % KLP ,00 4,94 % Kommunalbanken ** ,00 2,06 % Kommunalbanken ,00 2,06 % Kommunalbanken ,00 2,06 % Sertefikatlån ,00 1,76 % SWAP (Nordea) ,00 4,71 % SWAP (Nordea) ,00 4,09 % Totalt eks startlån ,00 3,52 % Forutsetninger: Gjennomsnittlig 3 mnd NIBOR: 1,85 % Påslag bank 0,35 % Snitt rente inkludert fastreneavtaler 3,52 % Budsjett basert på en rente på 5,00 % * SWAP renten beregnes ved å redusere oppgitte rente over med 3 mnd NIBOR. ** Lån Mellomvannet boligfelt forutsettes nedbatalt med 75 % (Fra 45 mill) ved salg av tomter. Renter startlån i husbanken er ikke tatt med. Her vil rentekostnadene og renteinntektene følge hverandre. Utvikling gjeld Hammerfest kommune inkl. KF'er Lån opptatt av Hammerfest: Betjenes av Kommune Eiendom Parkering Havna Startlånskunder Selvkost Eksterne låntakere Leietakere boliger Hammerfest Parkering Hammerfest havn Hammerfest kommune Totalt * Tall i hele tusen Gjelden i Hammerfest kommune er svært høy. Spesielt gjelder det den andelen av gjelden som skal betjenes av Hammerfest kommune. Pr.31/ var den på ,00. Noe av dette vil imidlertid bli innfridd etter hvert som boligtomtene i Mellomvannet boligfelt blir solgt. For å redusere kommunes finansielle risiko fremover bør nye investeringsprosjekter hvor finanskostnadene vil bli belastet kommunens ordinære drift, og som ikke allerede er vedtatt, finansieres utelukkende med egenkapital. En økt eiendomsskatt fra 2014 vil gi oss økte rammer til slike investeringer. Ca 50 % av kommunens samlede gjeld er i dag sikret med fastrentelån, eller betjenes av inntekter utover kommunens ordinære budsjett. Grafen under viser konsekvenser for kommunens ordinære budsjett ,00 % 2,00 % 3,00 % 1. Grafen over viser konsekvensen i hele tusen ved en renteøkning på 1,2 eller 3 % med dagens lånesammensetning.

28 28 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 SAMFUNNSUTVIKLING Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord-Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit/Goliat og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen, den forestående utbyggingen av Johan Castberg og en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Arbeidet med Delplan for Hammerfest og Rypefjord, er inne i sluttfasen, og planen forventes vedtatt sommeren Planen vil blant annet legge til rette for utbygging av nye boligområder i Hammerfest og Rypefjord, og også gi mulighet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene. Arbeidet med reguleringsplaner for industriområdene Rossmolla Meland og Polarbase-Leirvika vil, i tillegg til det allerede ferdig regulerte området på Rypeklubben, gi mulighet for store nye områder for næringsutvikling. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov, spesielt gjelder dette industriarealer. Det nå frigitte Strømsnes-området er strategisk viktig for videre industriell vekst i Hammerfest. Det gir oss også den nødvendige handlefriheten i forhold til å ha en reserve både for næringsareal og fremtidige boligområder. Utfordringene ved finansiering av klargjøring av nye næringsarealer er betydelige, da områdene er kostbare å bygge ut. Det arbeides derfor med alternative finansieringsløsninger, da først og fremt for Rypeklubben. Gjennom vedtak av kommunens planstrategi høsten 2012, har vi fått et godt verktøy for prioritering av viktige planoppgaver fremover. I tillegg er det i dette dokumentet fastslått at vi skal ha et utstrakt samarbeid med Kvalsund kommune i utviklingsarbeidet.

29 SAMFUNNSUTVIKLING 29 BEFOLKNINGSUTVIKLING Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. I perioden steg folketallet i med 521 personer. Den største veksten hadde vi i årene 2009 og 2010, med en økning på til sammen 419. Fra januar 2011 til juli 2012 har veksten vært adskillig lavere, med en økning på 55. Fra og med 2. halvår 2012 har det imidlertid vært en økende vekst igjen. I løpet av 2013 steg folketallet med hele 215 personer, og pr var det registrert innbyggere. Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i periode For Finnmark som helhet er det en positiv tendens, men med store variasjoner. Region Hammerfest ,74 % Alta ,98 % Kvalsund ,77 % Sør-Varanger ,20 % Vadsø ,93 % Øvrige kommuner i V-Finnmark ,09 % Øvrige kommuner i Ø-Finnmark ,01 % Midt-Finnmark ,30 % Finnmark ,95 % * Befolkning per 1/7 hvert år. Tallenne for 2014 er fra Befolkningsveksten for landet som helhet har i perioden vært på 7,81 %. En befolkningsvekst over landsgjennomsnittet vil ha positiv betydning for vår andel av det samlede rammetilskuddet som gis til norske kommuner. Befolkningsutvikling - PROGNOSE år år år år år år år år år og eldre Totalt * Tall pr. 1/1 hvert år, og er forutsatt samme prosentvise vekst i alle aldersgruppene. Vi vil komme tilbake med en mere grundig analyse om befolkningsutviklingen i kommuneplanens samfunnsdel. BOLIGBYGGING En av de viktigste faktorene for befolkningsvekst i Hammerfest kommune er boligmarkedet. Siden Snøhvitutbyggingen startet har vi hatt en stor men ujevn boligproduksjon. I perioder har det vært stor boligmangel, høye priser og lite tilflytting, fulgt av bygging av et stort antall boliger, redusert prispress og stor tilflytting. Befolkningsutviklingen følger i stor grad boligmarkedet. Når vi i den senere tid har opplevd et stramt boligmarked, vil dette i stor grad kunne forklare den lave folketallsøkningen i 2011 og Det er derfor viktig å legge til rette for bygging av et tilstrekkelig antall boliger, både eneboliger, rekkehus, og konsentrert boligbebyggelse, i ulike prisklasser. I forhold til dette er det gjort grep med å forfordele utbyggingsprosjekter der enhetsprisen ut treffer en bredere andel av befolkningen. Gjennom nye tomtetildelingsrutiner, og jevnlige avklaringer av hvilke områder som skal bygges ut av kommunen selv, og hvilke som skal tildeles private aktører, vil vi kunne bli mer målrettet i arbeidet med å løse disse utfordringene.

30 30 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 NÆRINGSUTVIKLING Innenfor petroleum har Hammerfest nå nærmere 1200 arbeidsplasser. Det betyr at vi er etablert som en betydelig aktør, noe som medfører at vi oppfattes som mer attraktiv, og som gjør at det stadig kommer nye store og små næringsaktører som varsler at de vil etablere seg i kommunen. Utfordringene framover vil i stor grad bli å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Andre tradisjonelt viktige næringer for Hammerfest som fiskeri har hatt en negativ utvikling den senere tid. Man har registrert en tendens der frafallet gjennom blant annet generasjonsskifter og strukturering har ført til en nedgang i antall fartøy og fiskere. Vi opplever nå at fiskerifondet får stadig flere søknader fra yngre fiskere som satser på fiskeri som næringsvei. Fra kommunens ståsted blir det viktig å sikre at rettigheter gjennom kvoteenheter forblir i kommunen. Tilvekst av rettigheter gjennom tilskudd til kjøp av kvoteenheter vil prioriteres. Fiskeindustrien har store markedsmessige utfordringer og dette kan medføre perioder med stillstand ved anleggene i kommunen. Oppdrettsnæringen i Hammerfest Kommune er betydelig og forventes å øke produksjonen i allerede tilegnede konsesjoner. Næringen vokser «nordover» og vi forventer pågang fra denne næringen i planperioden. Bedriftsetableringene som er gjort i kommunen de senere årene har i stor grad vært innenfor tradisjonelt mannsdominerende yrker. Dette har ført til en viss skjevhet i forhold til kjønnsmessig fordeling innenfor disse etableringene. Denne skjevheten forventes å avta nå når nyetableringer og vekst i de etablerte bedriftene baserer seg på mer permanente og komplette organisasjonsstrukturer. Fokus på medflyttere vil også i fremtiden være viktig for å kunne gi et helhetlig tilbud til allerede bosatte og nyetablerere i Hammerfest kommune. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til I denne planen er det vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, hav og kystnæring, kultur- reiseliv- og opplevelsesnæringer samt service- og tjenesteytende næringer. Strategisk næringsplans handlingsdel med tilhørende tiltaksprogram ble politisk behandlet og vedtatt medio Arbeidet med handlingsplanenes fokusområder og målsetting er sentral i avdelingens næringsutviklingsarbeid. Dette har medført at tilgang til nye næringsarealer, og rekruttering til disse, har fått fornyet fokus inn i organisasjonen. Det pågår nå flere parallelle prosesser samtidig for å nå handlingsplanens vedtatte målsetninger. SYSSELSETTING OG KOMPETANSE Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. For å adressere denne utfordringen har Hammerfest kommune sammen med flere større både offentlige- og private aktører igangsatt et 3-årig rekrutteringsprosjekt som har et strategisk potensial langt utover det tiltenkte. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Tilstrekkelig antall barnehageplasser er også en meget viktig faktor. Det er nå reell full barnehagedekning i kommunen, og det er vedtatt en betydelig satsing på utbygging av barnehagetilbudet framover, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. En annen viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må videreføres. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning.

31 SAMFUNNSUTVIKLING 31 STRATEGI: FOKUS PÅ MILJØ, RESSURS OG ESTETIKK KOMMUNIKASJONSMESSIG INFRASTRUKTUR En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med reguleringsplan for ny flyplass ved Grøtnes er ferdig, og planen er vedtatt i kommunestyrene i Kvalsund og Hammerfest. I tillegg til dette gjennomfører Avinor værmålinger på Forsølhøyda for å avklare om den lokaliteten er egnet for plassering av en ny flyplass i Hammerfest. Disse avklaringene vil være gjort tidlig i Avinor har våren 2014 utarbeidet en nordområdestrategi, og konklusjonen i den er at Hammerfest er en av tre nordnorske lufthavner som vil bli prioritert i årene framover. De politiske signalene rundt Stortingets behandling av eierskapsmeldingen for Avinor i juni 2013, bør gi økonomisk trygghet for en ny flyplass så snart de tekniske avklaringene er utført. Oppgradering av Riksvei 94 Skaidi Hammerfest er også et meget viktig tiltak. Tunnel ved Sjåholmen ble ferdig i 2012, og planarbeidet for resten av strekningen Skaidi-Hammerfest er igangsatt av Statens Vegvesen i samarbeid med Hammerfest og Kvalsund kommuner. Det er avsatt midler slik at første strekning fra Skaidi til Arisberget (Folldal) vil bli bygd i Planarbeidet for de øvrige strekningene forutsettes gjort fortløpende, slik at bygging kan starte straks mer midler bevilges. Kommunedelplan for ny innfartsvei til Hammerfest er vedtatt, og prinsippvedtak om bompengefinansiering er gjort av kommunestyret. Detaljreguleringen av hele strekningen Saragammen Fuglenes, som gjennomføres av Statens Vegvesen i nært samarbeid med kommunen, er i sluttfasen. En slik vei vil være av avgjørende betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer framover. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. I tillegg til selve planarbeidet, arbeides med parallelt med finansieringen. I den sammenheng vil det bli utredet om dette skal bygges som et enkeltprosjekt eller som en bypakke-løsning. FORSKJØNNING/MILJØ Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig og i rekrutteringssammenheng. Oppgradering av sentrumsgatene med fortau, fortausvarme og fjernvarme er ferdig. Mange andre prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, oppgradering av torget/strandgata, gang- og sykkelveier, turveier, tilrettelegging for friluftsliv, osv.

32 32 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 MEDARBEIDERE STRATEGI: ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER En av våre største utfordringer har vært rekruttering og stabilisering av enkelte typer av personell. Konkurransen om arbeidskraft er stor i en kommune som Hammerfest, og samtidig er arbeidsledigheten i kommunen lav. Vi må ha fokus på god seniorpolitikk, inkludering og mangfold i arbeidslivet. De gruppene som vi ser både lokalt og nasjonalt kan bli utfordrende å rekruttere er innenfor våre to store sektorer helse- og pleie og barn- og unge. I tillegg vil det bli utfordrende å rekruttere enkelte yrkesgrupper. Kommunen må være bevisst på utvikling av gode og tydelige ledere, både politisk og administrativt. Dette er nødvendig hvis vi skal lykkes i rekruttering og stabiliseringsarbeidet. Arbeidet med tilsettings- og rekrutteringsprosesser er sentralisert til ett eget rekrutteringsteam knyttet til lønn og personalavdelinga. Dette for å sikre at prosessene omkring rekruttering og tilsetting foregår i tråd med gjeldende retningslinjer, og for å sikre helhetlig og effektiv likebehandling i dette arbeidet. God forankring av vår arbeidsgiverpolitikk kan føre til flere positive ting, blant annet utvikling av felles identitet og verdigrunnlag for medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og folkevalgte. Det kan være med på å fremme utvikling, arbeidsglede og gode arbeidsmiljø. Gode etterrettelige og faglig sterke arbeidsplasser øker kommunens attraktivitet ut mot omgivelsene. Vi fikk vedtatt ny revidert arbeidsgiverpolitikk i desember Kommunebarometret viste at en stor andel av våre ansatte er ufaglærte. I 2012 startet rundt 35 elever på voksenopplæring ved videregående skole, i barn- og ungdomsfaget og helsefagarbeiderfaget. Over halvparten av disse har i 2013 bestått den teoretiske delen av studiet, og vil ta den praktiske delen våren Vi har fått midler til å fortsette tiltaket i økonomiplanperioden. For å være en attraktiv arbeidsgiver er det viktig at våre tjenester er av god kvalitet, og at våre medarbeidere får muligheten til faglig utvikling. Vi vil legge til rette for etter- og videreutdanning. Vi har delt ut flere utdanningsstipender, og flere har fått mulighet til etter- og videreutdanning. I 2012 startet rundt 35 elever på voksenopplæring ved videregående skole, i barn- og ungdomsfaget og helsefagarbeiderfaget. Over halvparten av disse har i 2013 bestått den teoretiske delen av studiet, og vil ta den praktiske delen våren Overtiden i 2013 for hele kommunen var på timer, det utgjorde en nedgang fra 2012 på 8,8%. Som ett ledd i arbeidet med å bli en attraktiv arbeidsgiver ble det i 2010 startet en prosess for å redusere uønsket deltid, da i første omgang i sektor for helse og pleie. Dette arbeidet har vi fremdeles fokus på men er ikke i mål. Ulike alternative arbeidstidsordninger har erfaringsmessig vist seg å ha en positiv effekt som muliggjør større/hele stillinger. Målsetning for arbeidet med å redusere antall deltidsstillinger er også å bedre tjenestekvaliteten. Dette skjer ved at en sikrer kontinuitet på arbeidsplassene og tjenestemottaker får færre å forholde seg til. Dette vil også kunne bidra til bedre arbeidsmiljø, kvalitet i tjenestene, sikre rekruttering og stabilisering og godt omdømme. SYKEFRAVÆR For å opprettholde et godt tjenestetilbud er vi avhengig av gode ledere, høy kompetanse blant ansatte og et redusert sykefravær. Sykefraværet er i 2013 er uforandret i forhold til 2012, og ligger på 9,5%. De fleste enheter jobber systematisk med IA oppfølgning og nærværsarbeid. Vi har opparbeidet et godt samarbeid både med egen kontaktperson med NAV lokalt, og med NAV arbeidslivssenter. Felles innsats for reduksjon av sykefraværet med 0,5% hvert år i økonomiplanperioden Stor ledergruppe besluttet i januar 2013 å ha en felles innsats - fra fravær til nærvær. Det ble satt ned en «støttegruppe" som har dialogmøter med ledere på alle nivå. Disse dialogmøtene vil pågå utover våren Prosjektet har som mål å utarbeide en arbeidsmetodikk som skal danne grunnlaget for systematisk nærværsarbeid i egen virksomhet. Vi har fått kr ,- hos KLP til dette prosjektet.

33 MEDARBEIDERE 33 Sykefravær 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % dager 4-16 dager dager >= 41 dager Sykefravær dager 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 1,6 % 4-16 dager 2,3 % 3,0 % 3,2 % 3,2 % 3,6 % 1,9 % dager 1,7 % 2,3 % 2,6 % 2,6 % 3,3 % 1,3 % >= 41 dager 5,1 % 2,9 % 2,1 % 2,5 % 0,8 % 4,7 % Totalt kvinner 12,3 % 11,4 % 11,0 % 11,5 % 10,8 % 10,7 % Totalt menn 6,9 % 6,1 % 5,9 % 6,3 % 6,5 % 6,3 % Totalt 10,6 % 9,7 % 9,5 % 10,0 % 9,6 % 9,5 % Det har vært en feilføring i registrering av fraværet i hele kommunen fra januar 2012 til midten av Totalfraværet er rett men for mange korttidsfravær registrert. Årsaken er at det ikke er krysset av for sammenhengende fravær og registreringen begynner på nytt på kortidsfraværet. HMS Kommunens kvalitets- og avvikssystem Quality Manager+ (QM+) er godt implementert i hele organisasjonen. Opplæring og oppfølging av samtlige ansatte i kommunen er i en kontinuerlig prosess. Systemet blir hovedsakelig brukt til avviksregistrering og tiltaksbehandling, men systemet er også et dokumenthåndteringssystem der de fleste av kommunes prosedyrer/ rutiner/ dokumenter har nå blitt implementert. I 2013 ble kommunens fjerde HMS - pris tildelt av AMU. 10 kandidater ble nominert til prisen som gikk til Hammerfest Brann og Redning. De ble kåret til vinner for å ha arbeidet aktivt for trivsel/ forbedring av arbeidsmiljøet etter flytting inn i ny brannstasjon og for å ha satt fokus på renhold og kreftfare. En vandrepokal, ett diplom og et beløp av 500,-/ pr. ansatt for arbeidsmiljøtiltak var premien. Ansatte i Hammerfest kommune har deltatt i aksjonen å sykle eller gå til jobben, og har premiert 3 av kandidatene som hadde gått eller syklet til eller fra jobb i mer enn halvparten av arbeidsdagene i løpet av 3 måneder sommeren Det har blitt satt særlig fokus på risikovurdering i 2013 og snart er alle virksomhetene risikoanalysert og handlingsplaner er satt opp. Handlingsplanene blir satt i fokus på alle vernerundene. HMS koordinator og hovedverneombud har sammen med Brann og Beredskap vært pådriver for gjennomføring av vernerunder. Alle virksomhetene har gjennomført vernerunde og satt i gang tiltak. Ledergruppen har også i 2013 deltatt i et KS nettverk «Orden i eget hus» - der temaet har vært rådmannens internkontroll. Ledergruppen jobber med en prosjektplan for overordnet internkontroll. En del sentrale områder av tverrsektoriell karakter er blitt valgt ut og det vil bli foretatt risikoanalyse av disse. LIKESTILLINGSARBEIDET Hammerfest kommune har på bakgrunn av visjonen og verdier vedtatt:

34 34 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Kommunen hadde 929,16 årsverk med 72,86 % kvinneandel noe som er et stabilt tall over tid. Kommunens toppledergruppe bestod av 5 menn og 4 kvinner eller 55,5 % menn og 44,5 % kvinner, mens virksomhetsledergruppa består av 13 menn og 20 kvinner som gir 39,4 % menn og 60,6 % kvinner. (Tallene omfatter også midlertidig ansatte). Endringene i kjønnssammensetning i ledergruppene er mindre og har sammenheng med utskiftning av ansatte. Fordeling årsverk Årsverk % Kvinner % Kv.lønn Ansatte % Kvinner % Kv.lønn Sentraladministrasjon 91,27 53,98 84,83 93,00 53,76 85,57 Barn og unge 397,50 80,20 106,53 436,00 81,42 98,88 Helse og omsorg 305,79 84,62 95,43 395,00 84,81 94,01 Kultur og samfunn 134,60 37,11 107,60 150,00 40,00 95,22 Kommunen ,16 72,86 102, ,00 74,49 94,08 Kommunen ,10 72,25 95, ,00 73,72 89,10 Kommunen ,00 72,04 94, ,00 73,80 86,16 Kommunen ,00 71,10 93, ,00 72,90 85,90 Kommunen ,40 70,00 96, ,00 72,10 87,10 Denne rapporten er tatt ut pr og alle ansatte på det tidspunktet er med i tellingen. Det vil si alle fast ansatt, midlertidige ansatte, prosjektansatt og tilfeldige ansatte som er registrert på det tidspunktet. Tabellen viser at Hammerfest kommune i 2013 har klar kvinnedominans i samtlige sektorer unntatt sektor samfunn og utvikling (som omfatter blant annet tidligere teknisk) som har en enda større mannsdominans, mens sentraladministrasjonen har en jevn kjønnsbalanse. Kommunen benytter positiv særbehandling der dette er tillatt, noe som også ligger til grunn for utforming av stillingsannonser. Videre viser tabellen at gjennomsnittslønn pr årsverk for kvinner i Hammerfest kommune utgjør 102,3 % av gjennomsnittslønn pr årsverk for menn. Det er første gangen at gjennomsnittlig lønn pr årsverk er høyere er høyere for kvinner enn for menn. Vi har ikke noen særskilt forklaring på dette. Tabellen viser også framgang når det gjelder gjennomsnittslønn pr ansatt for kvinner og menn som for 2013 er 94,08 %. Fortsatt er det slik at kvinner i større grad arbeider deltid enn det menn gjør i Hammerfest kommune. Hammerfest kommune har som målsetting å redusere bruken av uønsket deltid. I 2013 har det vært fokus på endringer i arbeidsplaner hvor det er sett på mulighet til utvidelse av deltidsstilling. Dette arbeidet har medført at flere deltidsansatte har fått tilbud om økte stillinger i løpet av året, men samtidig er det fortsatt slik at mange av våre deltidsansatte faktisk arbeider ønsket deltid. Dette gjelder i all hovedsak kvinner. Hammerfest kommune har likestilling som et av flere tema som det skal fokuseres på når det gjelder lønnsfastsettelse både ved tilsetting og ved lokale forhandlinger. Dette er nedfelt i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Vi har satt opp tre tabeller som viser gjennomsnittslønn for menn og kvinner pr ansatt og pr årsverk, samt en prosentvis sammenligning av disse gjennomsnittene sortert på stillingsgruppene i Hovedtariffavtalen. I enkelte av gruppene er det relativt få ansatte som ligger til grunn for gjennomsnittsberegningen. Oversikten viser at det er svært liten forskjell på kvinner og menn i lønnsfastsettelse. Lønnsforskjellene er i større grad knyttet til stillingsstørrelser enn kjønn. Her er det slik at de lavest lønnede grupper som har de største utslagene. ETNISITET: Hammerfest kommune har mange ulike nasjonaliteter bosatt. Kommune har blant annet gjennom introduksjonsprogram for innvandrere lyktes godt med å få denne gruppen i arbeidsrelatert aktivitet. Kommunen som en stor arbeidsgiver lokalt er bidragsyter i denne prosessen. Imidlertid har Hammerfest kommune pr dato ikke gode statistikker på dette området. I kommunens arbeidsgiverpolitikk er det ikke vedtatt særskilte tiltak på dette området, men de generelle retningslinjene omfatter også dette området. I 2013 har vi ansatte fra vel 20 ulike land fordelt på samtlige verdensdeler. Vi har utenlandske arbeidstakere på de fleste nivå i kommunen, men det er nok fortsatt slik at de fleste arbeider innenfor de stillinger vi har uten kvalifikasjonskrav og en del på fagarbeidernivå.

35 BRUKERE OG TJENESTER 35 BRUKERE OG TJENESTER Kommunebarometer Kommunebarometeret - Brukerperspektiv (2,5) Poeng Plassering PLEIE OG OMSORG: Undersøkelse i institusjon, siste tre år (20%) 4,3 2,7 1,0 1,0 1, PLEIE OG OMSORG: Undersøkekelse i hjemmetjenesten, siste tre år (20%) 2,7 1,0 1,0 1,0 2, BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år. (20%) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20%) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, SOSIALTJENESTER: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20%) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, INNBYGGERE: Tilfredshet (Iifi undersøkelsen i 2013) (10%) 3,9 44 Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. I år har vi også inkludert svarene fra Difis innbyggerundersøkelse i denne kategorien. Her må vi påpeke at bare om lag 150 kommuner har hatt nok svar til å bli rangert av oss og det er knyttet stor usikkerhet til tallene for de minste kommunene som er med. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. I år har SSB sluttet å publisere informasjon om kommunene har brukerundersøkelser i sosialsektoren. Nøkkeltallet er inntil videre fortsatt med i vårt barometer. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne.

36 36 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 SENTRALADMINISTRASJON Organisasjon og tjenester Sentraladministrasjonen ivaretar sektorovergripende funksjoner og har som sin vesentligste arbeidsoppgave å bidra til en mest mulig effektiv drift og å tilby gode administrative støttetjenester til tjenesteenhetene og politisk ledelse i tillegg til gode publikumstjenester. Sentraladministrasjonen har også ansvaret for byggeprosjekter, arealplanlegging, - utvikling og forvaltning, miljøsaker og næringsutvikling i kommunen. Sentraladministrasjonen består av avdelingene service og intern utvikling, IT-avdelingen, lønn og personalavdelingen, økonomiavdelingen, plan- og utviklingsavdelingen og prosjektavdelingen. Kostra ADMINISTRASJONSKOSTNADER PR. INNBYGGER Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Hammerfest ligger høyt når det gjelder administrasjonskostnader pr innbygger, men vi har hatt en markert nedgang fra 2011, noe som blant annet skyldes at det ikke har vært større økninger i budsjettet samt en grundig gjennomgang og kvalitetssikring av regnskapsføringen vedr lønnskostnader. Denne gjennomgangen førte til at man flyttet lønnskostnadene for endel stillinger fra administrasjon og over på andre tjenester noe som gir et mere korrekt bilde.

37 SENTRALADMINISTRASJON 37 Målet må være å få kostnadene pr innbygger ned og det må fortsatt kvalitetsikres om vi regnskapsfører korrekt, om vi kan effektivisere og ha bedre arbeidsprosesser eller eventuelt foreta organisasjonsendringer. ANDEL NETTO ADMINISTRASJONSKOSTNADER I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Kommunebarometer SAKSBEHANDLING Kommunebarometeret -Saksbehandling (2,5%) Poeng Plassering REGULERINGSPLANER: Saksbehandling (10%) 5,2 4,7 5,8 5,9 5, OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10%) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20%) ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20%) 3,6 2,6 2,9 2,6 4, ,0 4,8 1,1 1,3 3, ,2 3,8 1,0 3,0 4, RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20%) 1,9 4,3 1,0 3,6 4, ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20%) 4,4 4,3 1,1 1,9 4, Rangering på landsbasis 204 ## Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE Kommunal rapport sine kommentarer Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet bare tall for andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret).

38 38 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Status, utviklingstrekk og utfordringer Hammerfest har hatt en veldig positiv utvikling i de siste årene, og alt tyder på at dette vil fortsette. Hammerfest preges av optimisme og vekst. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte de mange utfordringene og mulighetene denne utviklingen gir på kort og lang sikt. Det er mangel på kompetent arbeidskraft innenfor mange områder i næringslivet i Hammerfest og mange av våre medarbeidere er attraktive for det private næringsliv. Det å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er derfor en konstant utfordring, da vi er i sterk konkurranse med det øvrige arbeidsmarkedet i Hammerfest og landet for øvrig. Dette gjelder hele kommuneorganisasjonen, men også sentraladministrasjonen særskilt. Vi må derfor fortsatt ha et sterkt fokus på å sikre riktig bemanning og ivareta rekruttering, stabilisering og utvikling av våre medarbeidere. Kommunen har også mål om å redusere sykefraværet og arbeidet med prosjektet «Felles fokus fra fravær til nærvær» vil være sentralt i denne sammenhengen. Fremover skal vi i tillegg satse på arbeid med vår organisasjonskultur, ledelse, arbeidsmiljø, og kompetanse. Dette er elementer i vår nye arbeidsgiverpolitikk der målet er å ha arbeidsplasser preget av trivsel og arbeidsglede. I denne sammenhengen er det også viktig at kommunen klarer å ivareta omdømmearbeid og drive aktivt informasjonsarbeid både internt og eksternt mot innbyggere og samarbeidspartnere. Det er ønskelig å ha en tydeligere funksjon og tilstrekkelige ressurser som kan ivareta totalansvaret for alle informasjonsfaglig spørsmål i kommunen. Det må arbeides målrettet for å sikre at vi også i framtiden oppleves attraktiv, da dette er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og vekst. For at et samfunn skal oppfattes som attraktivt, må det være gode og varierte jobbmuligheter, bomiljøer og kulturtilbud, gode kommunikasjonstilbud, gode nærmiljøer, mulighet for naturopplevelse, osv. Det at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i egen bolig er en viktig målsetting for kommunen. I denne sammenhengen blir en annen sentral utfordring å utforme en overordnet boligpolitikk for kommunen som ivaretar utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø, samtidig som man ivaretar det boligsosiale arbeidet. Det vil være en konstant utfordring å framskaffe nødvendige egnede arealer til framtidige utbyggingsbehov, og kommunen må ha konstant fokus på planlegging og tilrettelegging av boligområder, industriområder, barnehager, kommunikasjonsmessig infrastruktur, forskjønningstiltak i sentrum, og gode natur-/friområder. Utviklingsarbeid krever jevnt fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon i tillegg til fokus på framtidige utbyggingsbehov i samfunnet. Våre politiske organ og vår administrative toppledelse trenger gode rådgivere og støttetjenester rundt seg, og det er derfor også viktig å satse på internt prosjekt- og utviklingsarbeid. Sentraladministrasjonen skal arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Og vi skal derfor i større grad fokusere på tilbakemeldinger, brukerdialog og måling av medarbeidertilfredshet fremover. Vi må også ha større fokus på muligheter for å ta i bruk ny teknologi, digitalisering av tjenester og må derfor blant annet revidere vår IKT strategi. Alt tilsier at Hammerfest kommune fortsatt vil oppleve solid vekst i aktivitet og folketall i mange årene framover. For å kunne håndtere denne veksten er det helt avgjørende at det gjennomføres nødvendig næringsutviklingsarbeid, planarbeid og fysiske tilrettelegginger, både når det gjelder nyetableringer og arealer til ulike byggeformål og infrastrukturtiltak, men også for å sikre at utviklingen ivaretar og styrker bolyst og attraktivitet i samfunnet og i kommuneorganisasjonen. Sentraladministrasjonen må være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet.

39 SENTRALADMINISTRASJON 39 Mål MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Redusert sykefravær Sentraladministrasjonen skal arbeide for å redusere sykefraværet på lik linje med øvrige sektorer i kommunen. Lederne for de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen skal delta i arbeidet som gjøres med Felles innstas for lavere sykefravær i regi av personalavdelingen. Sykefravær Mål 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Resultat 5,8 % 5,4 % 5,6 % 5,7 % MÅLOMRÅDE: KVALITET Merforbruk administrasjonskostnader i forhold til kostragruppe 12. Merforbruk administrasjonskostnader Mål 17 % 13 % 9 % 5 % 0 % 0 % Resultat 26 % 39 % 26 % 16 % Antall PC er til elever i skolen I henhold til kommunens IKT strategiplan er målet at det skal være 1 PC pr. 2 elev i ungdomskolen, 1 PC pr. 3 elev på mellomtrinnet og 1 PC pr. 4 elev på barnetrinnet. En del av maskinene som er i bruk begynner å nå en aldre på over 5 år og vil måtte byttes ut. Dette er ikke inkludert i disse tallene. Antall PC'er til elever i skolen Mål Resultat Redusert saksbehandlingstid i byggesaker Rask og kvalitetsmessig god byggesaksbehandling er en meget viktig faktor for en kommune i positiv utvikling. For hele perioden må saksbehandlingen, som et minimum, gjennomføres innenfor lovbestemt tid i alle byggesaker. Det er igangsatt et arbeid for å få på plass rutinene. Kilde kommunebarometer Andel byggesaker med overskredet frist Mål Resultat Behandlingstid ett-trinns søknader Mål Resultat Behandlingstid enkle tiltak Mål Resultat Andel inngående efakturaer Hammerfest kommune bruker store resurser på mottak og skanning av inngående faktura. Etter at staten har vedtatt et enhetlig format på elektroniske fakturaer (EHF) er antall bedrifter som tilbyr denne tjenesten økende. Vårt mål er at vi innen 2018 skal ha en andel på 95 % av inngående faktura elektronisk. Foreløpig er det vanskelig å hente ut statistikk, men vi håper at dette vil kunne la seg gjøre for Andel inngående elektroniske fakturaer Mål 60 % 75 % 80 % 90 % 95 % Resultat Andel utgående efakturaer For å redusere forbruk av papir og porto, samt effektivisere utsendelsen av faktura fra Hammerfest kommune

40 40 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 både til privatpersoner og bedrifter ønsker vi å øke mengden av efaktura. Vårt må er at vi innen 2018 skal ha en andel på 60 % av utgående faktura sendt elektronisk. I beregningen er det forutsatt at 50 % av de som bare har avtalegiro har valgt å ikke motta papirkopi. Dette tallet er usikkert. Andel utgående elektroniske faktura Mål 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % Resultat 23 % 34 % MÅLOMRÅDE: FORNYELSE OG UTVIKLING Kommunen skal etablere system og rutiner for papirløse møter i administrasjonen Kvalitet på kommunens nettside Gode kommunale hjemmesider er en viktig ressurs for innbyggere og andre som har behov for tjenester og informasjon fra kommunen og er med på å gi kommunen et godt omdømme. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretar årlig en offisiell kvalitetsvurdering av hjemmesidene til de offentlige etatene. I 2011 fikk Hammerfest kommune 4 av totalt 6 mulige stjerner i kvalitetsvurderingen. Vi har som mål at kommunens hjemmesider stadig skal forbedres og at Hammerfest oppnår 6 stjerner ved kvalitetsvurderingen i Kåring Norge.no Kvalitet på kommunens nettside Mål 5,0 5,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Resultat 4,0 4,0

41 NAV 41 NAV Organisasjonskart KOSTRA Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. innbygger Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Merforbruk (I hele tusen) Vi har en økning i netto driftsutgifter med 30 % i Den er høyest av alle vi sammenlignes med i vår kostragruppe og landet forøvrig

42 42 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 2,7 % 2,9 % 2,5 % 2,3 % 2,5 % 2,8 % 4 % Kostragruppe 12 2,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % 0 % Landet 2,4 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2,4 % 2,5 % 4 % Finnmark 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % -5 % Sør-Varanger 2,0 % 2,2 % 2,0 % 2,2 % 2,3 % 2,8 % 40 % Vi har en økning i andel sosialhjelpsbrukere i forhold til innbyggere. Den er lik Sør Varanger men lavere en Finnmark forøvrig Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Tabellen viser en økning av utbetaling pr stønadsmåned på 9 %

43 NAV 43 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL SOSIALTJENESTER I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETERET Kommunebarometeret - Sosialhjelp (5%) Poeng Plassering STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom år (15%) 4,8 4,7 5,3 5,2 4, STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom år (10%) 4,1 4,3 4,4 4,3 5, STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10%) 5,0 4,6 5,9 4,8 5, STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 måneder på 2,2 2,1 1,2 2,6 5, sosialhjelp(10%) INDIVIDUELL PLAN: Andel mottakere med individuell plan (5%) ØKONOMISK RÅDGIVING: Andel mottakere som får gjeldsrådgiving samlet (10%) 3,2 3,5 3,7 2,1 2, FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - 3,5 3,1 2,7 2,6 4, per mottaker (5%) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, time per uke (5%) 4,9 1,0 5,7 5,7 6, ØKONOMI: Andel med sosialhjelp som hovedinntekskilde (10 %) 1,1 1,0 2,2 3,0 2, BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10%) 3,3 3,0 2,6 4,2 3, BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud 1,0 5,5 4,0 1, siste år (10%? Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større andel

44 44 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram, målt mot dem som går lenge på stønad. Stønadstiden økte blant de under 25 år i fjor, mens den ble kortere i den eldre aldersgruppa. Samlet er stønadstiden uansett kort. 15 prosent av mottakerne går mer enn 6 måneder på stønad. Langtidsmottakere er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Andel på kvalifiseringsstønad, regnet mot langtidsmottakere, er klart høyere enn før. Vi kjenner ikke til om kommunen bruker individuell plan som verktøy. Knapt en av fire mottakere fikk økonomisk rådgivning i fjor. Mer enn fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt. Antakelig er det først og fremst denne gruppa som har behov for jevnlige økonomiråd. Seks av ti søknader om kommunal bolig ble innvilget i fjor. Alle som bodde i en kommunal bolig, hadde et midlertidig tilbud. Status, utviklingstrekk og utfordringer NAV Hammerfest har jobbet systematisk og kontinuerlig med organisering, arbeidsmiljø og rutineforbedringer, samt at det har vært lagt større fokus på brukeroppfølging. Dette har gitt resultater i form av bedre måltall, men det gjenstår ennå en del arbeidsoppgaver før total måloppnåelse. NAV har merket stor pågang på sosialhjelp til flyktninger som kommer til Norge via ordningen med familiegjenforening. Et av kriteriene for å få familiegjenforening er at de skal være i stand til å forsørge familien som kommer til Norge. Til tross for dette opplever sosialtjenesten en økning i bidrag til flyktninger/utlendinger med familiegjenforening. I tillegg har utgiftene til bolig økt i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en av NAVs stimuleringsordninger som har mål om å få personer ut av passive ytelser, og over i arbeid og aktivitet. I likhet med resten av landet har andelen brukere på KVP gått ned i Årsaken til dette kan være at vi kartlegger og avklarer brukere over i ordinært arbeid eller på andre statlige ytelser tidligere. NAV vil også framover ha utfordringer i fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommune og stat. De kommunale oppgavene i NAV må følges nøye opp slik at det ligger ressurser tilgjengelig for å utføre en kvalitetsriktig tjeneste. Sosialtjenesten vil i budsjettperioden i likhet med tidligere ha et sterkt fokus på unge mellom år. De tiltaksordningene som NAV forvalter er et viktig arbeidsverktøy for å få denne brukergruppen ut på arbeidsmarkedet. NAV ligger godt i rute innen for bidrag til livsopphold. Utfordringene i planperioden kan bli økte leiepriser og ett anstrengt boligmarked i forbindelse med veksten i kommunen. Dette vil igjen kunne medføre økning på bidragssiden. Her ser vi nå den største utfordringen fremover. Det er få boliger å tildele og mange av våre brukere har i tillegg vansker med å få innpass i de boliger som er tilgjengelig. Vi må i disse sakene leie brukerne inn på motell, som blir svært kostbart over tid. Vi ser også en økning av bidrag til unge førstegangsetablerere og forutsetter økning her i årene som kommer. Når det gjelder flyktninger har vi store utfordringer i å få de ut i arbeidsrettede tiltak. Utfordringene består hovedsakelig i språkproblemer. Mål Hovedmål : Sikre en helhetlig oppfølging av brukere ved NAV Hammerfest slik at de blir selvforsørget og kommer ut i arbeid og aktivitet.

45 NAV 45 MÅLOMRÅDE : KVALITET Nasjonale føringer: Flere i arbeid og aktivitet- færre på stønad Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres.den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker. NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Rett stønad til riktig tid, sikre at brukerne får den livsoppholds ytelse de har krav på til rett tid Sikre at ungdom ikke faller utenfor arbeidslivet og skolegang. Videreføre samarbeide med videregående skole i form av prosjektet «ny giv». NAV må ha aktiv kontakt med arbeidsmarkedet og fokusere på tiltak i ordinært arbeid. MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Veiledere som tilsettes ved NAV kontoret skal inneha minimum 3 årig høyskoleutdanning. Det skal gis opplæring/ kompetanseheving i kontoret etter behov. Medarbeidere som ønsker å etter/videreutdanne seg skal gis mulighet til det så langt det lar seg gjøre Fylkesmann og NAV skal i samarbeid tilby opplæringstiltak til NAV kontorene Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. MÅLOMRÅDE: SYKFRAVÆR Tydelig ledelse Nærværsarbeid Sykefraværet skal ikke overstige 6% Sykefravær Mål 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Resultat 13,0 % 5,5 % 7,1 % 5,2 % Vi har nedgang i sykefraværet i 2013 med 1.9 %

46 46 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 BARN OG UNGE Organisasjonskart Fuglenesfjellet barnehage legges ned 18/ Grunnskole KOSTRA - GRUNNSKOLE Netto driftsutgifter per innbygger 6 15 år i kroner, grunnskoleopplæring Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostra gr % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere 6-15 år Merforbruk (I hele tusen) * Alle tall i hele 1000 Andelen elever på ungdomstrinnet er betydelig høyere i Hammerfest enn ved de kommunene vi Sammenligner oss med. Elevene på ungdomstrinnet koster mer enn elevene på barnetrinnet (de har

47 BARN OG UNGE 47 16% lengre skoledag enn barnetrinnet). Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt er betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring er høyere enn andre kommuner i Finnmark og Kostragruppe. Våre utgifter til skolefritidsordninger og skolelokaler ligger betydelig over de kommuner vi sammenligner oss med. Netto driftsutgifter på samme nivå som i Finnmark. Kostnader per elev ved økning av antall elever i grunnskolen Antall elever Kostnader per elev * Forutsetning: Antall elever kan økes uten at kostnadene øker. Andel timer spesialundervisning av andel lærertimer totalt 40,0 30,0 20,0 10, Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 24,1 20,7 23,0 27,2 26,8 23,8-1 % Kostra gr.12 18,3 18,6 20,1 19,8 19,5 19,7 8 % Landet 15,6 16,2 17,0 18,1 17,9 17,6 13 % Finnmark 18,5 17,6 19,2 19,7 19,8 19,1 3 % Sør-Varanger 25,2 28,1 29,6 26,2 25,1 27,6 10 % Andel elever som får spesialundervisning 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Hammerfest Kostra gr.12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 10,7 8,3 9,6 10,5 11,1 9,3-13 % Kostra gr.12 8,8 10,0 10,6 10,9 10,2 9,8 11 % Landet 7,2 7,8 8,2 8,6 8,5 8,3 15 % Finnmark 8,9 9,9 9,9 10,5 10,1 10,0 12 % Sør-Varanger 8,9 10,4 9,9 9,6 9,3 9,2 3 % Både på landsbasis og i Finnmark har andelen elever med enkeltvedtak med spesialundervisning økt. I 2013 har Hammerfest Kommune hatt en nedgang. Men det er bekymringsfullt at Hammerfest bruker over 27% av sine ressurser knyttet til spesialundervisning. Dette er langt mer enn andre kommuner. Andelen elever som får spesialundervisning er redusert i 2013 og vi har nå færre i denne gruppen enn Finnmark.

48 48 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL GRUNNSKOLE I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger KOMMUNEBAROMETER GRUNNSKOLE Kommunebarometeret - Grunnskole (20%) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10%) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5%) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5.trinn siste fire år (10%) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8.trinn siste fire år (10%) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10%) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5%) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregende skole innen fem år, snitt siste fire år (20%) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (5%) TRIVSET: Trivsel 7.trinn, snitt siste fem år (2,5) TRIVSEL: Trivsel 10.trinn, snitt siste fem år (2,5) UTDANNING: Andel av lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1-10 trinn (5%) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5%) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5%) Poeng Plassering ,1 1,0 1,0 1, ,2 1,5 1,3 1,1 1, ,9 2,9 3, ,7 2,6 2, , ,5 4, ,0 1,0 1,0 1,0 1, ,8 2,7 1,4 1,0 2, ,6 3,6 3, ,3 3,2 3, ,5 4,6 3,5 4,5 3, ,4 4,0 3,8 3,8 3, ,3 3,7 4,4 3,9 3, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5%) 4,0 4,1 4,0 3,9 3, Rangering på landsbasis Rangering Fylket

49 BARN OG UNGE 49 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er bare delvis sammenheng mellom nasjonale prøver og avgangskarakterene på 10. trinn i Hammerfest. På 5. og 8. trinn presterer elevene litt under middels, men likefullt i nærheten av normalnivået i Skole-Norge. Men på 9. og 10. trinn er det nesten ingen som har så dårlige resultater som Hammerfest. Hva skjer de to siste årene på skolen? Avgangskarakterene år for år er også konsekvent svært dårlige. Andelen elever som får spesialundervisning øker litt, og er litt over middels. Hva er det rette nivået i kommunen? Det kan ikke være noe poeng at flest mulig skal få slik undervisninig? Sektorens kommentarer Hammerfestskolen er en skole i utvikling i en by i vekst. Vi ser at vi varierer i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og eksamen. Resultatene varierer fra år til år, men vi har også variasjon innad. Vi er samlet sett godt fornøyd med resultatene på nasjonale prøver i år, men ser for eksempel klare utfordringer med engelsk på 5. trinn, lesing på 8. trinn og lesing og regning 9. trinn. Standpunkt og eksamenskarakterene som gjenspeiles i grunnskolepoeng er også resultater vi må ta på alvor for å vurdere videre tiltak. Det er bekymringsfullt at andelen av barn på 5. trinn som leser dårlig er stor, selv om snittet i Hammerfest er godt. For å oppnå ønskede resultater i Hammerfestskolen må vi være gode på de grunnleggende ferdighetene. Dette krever en forsterket innsats i skolen, de ulike hjem og lokalsamfunnet generelt. Vi mener at prosjektet «Tidlig innsats» er en viktig faktor for å lykkes i dette arbeidet. I Kommunebarometer for 2013 ser vi igjen at vi blir plassert blant de kommunene i Norge med lavest skåre. Dette må Hammerfestskolen ta på alvor. Det er et paradoks at vi gjør det bra på eksamen og kartlegginger men lavt på standpunkt. I 2014 er vi deltagere i det statlige prosjektet «Vurdering for læring», denne satsingen blir videreført i Hammerfest kommune og i som et satsningsområde i RSK-Vest Finnmark. For å nå våre mål om høyere kvalitet i grunnskolen må det være en sterkere styring fra sektor innen våre satsingsområder. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett 2013 å styrke den faglige veiledningen i skolene. Frafall videregående skole 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger År Hammerfest 42,7 43,2 43,3 46,6 43,1 44,0 Kostragruppe 12 27,9 28,6 28,6 29,2 28,6 28,8 Landet 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 25,0 Finnmark 38,1 38,4 38,7 39,3 39,2 38,9 Sør-Varanger 40,8 38,7 36,6 38,4 39,6 42,6 Diagrammet viser at vi er over Finnmarksnittet i frafall i videregående skole. Dette henger bla sammen med lave resultater i de grunnleggende ferdighetene fra grunnskolen. Her vil Tidlig innsats være en av nøkkelmetodene i vårt arbeid framover.

50 50 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Barnehage KOSTRA BARNEHAGE Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunale barnehager - opphold og stimulering Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall barn i kommunale barnehager Merforbruk (I hele tusen) * Alle tall i hele tusen Opphold og stimulering viser kostnader til daglig drift. Hammerfest har et litt høyere forbruk enn snittet i Finnmark. Det forklares med; høyere antall barn under 3 år enn andre kommuner (plasser til barn under 3 år koster mer), bruk av servicemedarbeidere som et bidrag til å holde nede sykefraværet, bruk av skjønnsmidler til enkelttiltak, og en del vakante plasser høsten 2013 uten tilsvarende reduksjon av personale. ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BARNEHAGE I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 20,0 15,0 10,0 5,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

51 BARN OG UNGE 51 KOMMUNEBAROMETER BARNEHAGE Kommunebarometeret - barnehage (10%) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (20%) FAGUTDANNING (KB): Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15%) AREAL (KB): Leke og oppholdsareal per barn (10%) BEMANNING (KB): Antall barn (korigert for alder) per årsverk (15%) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15%) Poeng Plassering ,4 4,9 4,8 5,3 6, ,3 4,2 4,3 3,7 4, ,9 2,3 2,4 2,6 2, ,0 4,4 4,6 4,3 4, ,3 2,9 3,8 3,6 3, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5%) 6,0 5,2 4,6 4,5 4, MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av mioritetsspråklige barn som går i 2,8 2,7 3,1 3,3 3, barnehage (10%) ÅPNINGSTID: Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5%) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor, målt som oppholdstimer per årsverk. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Det er ingen forskjell på store og små kommuner på dette nøkkeltallet. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning, tallene er bedre enn før. Fire av ti ansatte i kommunale barnehager totalt har pedagogisk utdanning, det er som landsgjennomsnittet (38 prosent). Bemanningen var i praksis uendret i fjor, det viser både barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk. Den er noe over middels. Tre av fire minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Ulike telletidspunkt for antall i barnehage og antall i kommunen totalt kan være en forstyrrende faktor. Gjennomsnittet for landet er om lag 70 prosent. Nøkkeltallet er sist oppdatert for Sektorens kommentarer Ressursene som settes inn på barnehagene påvirker hvor høyt vi scorer. Videre har det betydning i hvor stor grad vi klarer å besette de ulike stillingskategoriene med folk som har rett utdanning, samt antall barn pr årsverk. Alt i alt kommer Hammerfest godt ut med høy score på mange av områdene. De største utfordringene i forhold til de utvalgte måleparameterne, er åpningstid. Økt åpningstid vil fordre økt bemanning. Det er også en utfordring å skaffe /beholde tilstrekkelig med utdannede pedagoger i ledige stillinger. Oppholdstimer pr årsverk vil være høyest på vårparten når vi har tilnærmet fullt belegg, mens det på høsten vil være lavere. Kvalitet i barnehage handler om kompetanse og utnyttelse av denne i form av tilstrekkelig ressurser, men også om det pedagogiske innholdet. Dette er vanskeligere å måle i form av statistikk.

52 52 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Barnevern KOSTRA BARNEVERN Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet Finnmark % Sør-Varanger % Antall Merforbruk (I hele tusen) * Alle tall i hele tusen Kostra viser at barnevernet i Hammerfest bruker mindre ressurser enn kostragruppen, landet og Sør-Varanger. Statistikk over saksmengde og sakstyngde, viser at Hammerfest fortsatt har økende antall saker og økt flere saker som fører til tiltak utenfor hjemmet. Antall stillinger er ikke økt i takt med arbeidsmengde. I budsjett 2014 er det lagt inn en økning i stillinger. ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BARNEVERN I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

53 BARN OG UNGE 53 KOMMUNEBAROMETER BARNEVERN Kommunebarometeret - Barnevern (10 %) Poeng Plassering FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder (15 %) 3,0 2,6 3,0 2,9 1, FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder, snitt siste 1,7 2,3 2,3 2,3 1, fire år (20%) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5%) 3,1 1,9 2,4 1,0 2, UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år(7,5%) 1,9 2,0 1,5 1, TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10%) 3,8 4,1 3,9 5,2 4, TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger 0-5 år 2,1 2,2 1,9 2,2 1, (10%) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20%) 3,6 2,7 2,3 2,4 2, SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet årsverk (5%) 2,7 4, INTERNKONTROLL: Innført internkontroll (10%) 1,0 1,0 6,0 1,0 6, Rangering på landsbasis -37 ## Rangering Fylket - # HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Tre av fire saker tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, det er helt i bunnsjiktet. Tidligere har statistikken vært dårlig, men ikke i nærheten av slike tall. Hvorfor blir det slik? Bemanningen, målt mot antall mindreårige i kommunen, økte marginalt i fjor, og er fortsatt under middels. Produktiviteten målt som antall avsluttete saker per årsverk økte betydelig og er god. Knapt to av tre barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Landsgjennomsnittet er 79 prosent. Fire av fem saker har tiltak i hjemmet. Andelen varierer litt, en er generelt ganske høy. Er det resultat av en bevisst politikk, eller blir det bare slik? Sektorens kommentarer Kommentarene fra Kommunebarometeret er i hovedsak i samsvar med de vurderinger som gjøres lokalt. Barnevernet sliter med stabil bemanning og tilstrekkelig kompetanse. Saksmengden er stor og kompleks. Det er noen positive elementer i bildet; deriblant at det brukes forholdsvis mer ressurser på forebyggende tiltak. De største utfordringene i barnevernet er å få lukket avvik knyttet til behandlingstid og dokumentasjon / planer. Bemanningen er styrket både kvantitativt og kvalitativt. For å lykkes videre, må det vurderes ulike tiltak som kan gi en effekt på lengre sikt. På kort sikt må Hammerfest kommune kjøpe nødvendige tjenester.

54 54 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Folketallsutviklingen får direkte konsekvens for tjenestene i Barn og unge. Fødselstallet har gått vesentlig ned i og økt igjen i 2013, og prognosene endres derfor. En konsekvens er at planene for barnehageutbygging kan forskyves noe. Pr i dag har vi overskudd på barnehageplasser, og har justert ned driften midlertidig i enkelte barnehager. Høye fødselskull for få år tilbake gir imidlertid vekst i skolen. Slik elevtallsbildet ser ut, er kapasiteten samlet sett tilstrekkelig. Daltun skole har synkende elevtall, mens Akkarfjord har en positiv vekst. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har ført til en gjennomgang av samtlige virksomheter, og en er nå i ferd med å få lukket de siste avvik som fremkom i forbindelse med godkjenningsarbeidet. De fleste virksomhetene har gode fysiske forhold. Ved enkelte virksomheter er det fortsatt utfordringer; Baksalen skole sliter med konsekvensene av gammel bygningskropp, men planer for ny skole er i gang. Håja barnehage er vil være ferdig til nytt barnehageår Stor slitasje på inventar krever mer fornying enn dagens økonomisk rammer gir mulighet for. Forebyggende virksomhet er fortsatt ikke samlokalisert. Det er et klart behov for å finne en løsning med mer funksjonelle lokaler for en felles drift. Programmet Tidlig innsats er sektorens felles satsningsområde innenfor fag og kvalitet. Det arbeides med implementering av handlings- og fagplaner i alle barnehager og skoler, og arbeidet skal prege kvalitetsutviklingen i den enkelte virksomhet. Utviklingsarbeidet har et klart fokus på forebyggende arbeid og universelle tiltak. Satsningen krever felles innsats av alle ledere og medarbeidere i sektoren, og det prioriteres ressurser som sikrer fremdrift, styring og veiledning. Arbeidet gjenspeiles i Kvalitetsplan for skole og vil også være bærende i Kvalitetsplan for barnehage som er under utarbeiding. Knyttet til prosjektet arbeides det parallelt med utviklingsarbeid hvor vi deltar i regionale og nasjonale prosjekter. «Vurdering for læring» fokuserer på systematisk underveisvurdering og vi prosjektet «Ny Giv» i 2013 går over i en fase hvor det fokuseres på barnetrinnet. I tillegg er vi i startfasen på «ungdomsskolesatsingen». Antall elever som får spesialpedagogisk opplæring er fortsatt høyere enn i sammenlignbare kommuner. Skolene melder om økt behov for ressurser til elever med stort hjelpebehov. Det er fortsatt en spesiell økning i antall barn / unge med psykososiale problemer, og flere komplekse saker involverer flere hjelpeinstanser. Hovedutfordringen for helsesøstertjenesten sees i sammenheng med kommunens befolkningsvekst, med stor andel av innvandrere ift innbyggertall. Vi merker stort trykk i tjenesten pga økt arbeidsinnvandring, med lengre og flere konsultasjoner, bruk av tolk, nye og komplekse problemstillinger, samt behov for tverrfaglig oppfølging/kontakt. I PP-tjenesten er bruk av ventelister en utfordring. Praktisering med ventelister fører til lang behandlingstid. Elever / barn i barnehage får ikke vurdert sitt behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp innen rimelig tid jmf opplæringsloven 5-1. PPT har som målsetning å avvikle ordningen med ventelister, for så å innføre regelmessige inntaksmøter. For å nå dette målet må vi arbeide med rekruttering. Regjeringas mål for barnevernet er at tjenesten skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i tilfelle der foreldrene ikke makter å gi barna nødvendig omsorg og gode nok høve til å utvikle seg. Det kommunale barnevernet har økning i antall saker, og økende antall saker som utløser kostnadskrevende tiltak. Tilstrekkelig og rett bemanning er en forutsetning for god kvalitet i tjenestene våre. Administrasjonen gjør en stor innsats for å rekruttere i ledige pedagogstillinger. Det forventes økende utfordringer med å skaffe nok barnehagelærere og lærere i skolen i årene fremover. Dette skyldes krav om økt pedagogtetthet i barnehage, og økt mangel på lærere nasjonalt. På grunn av forventet utvikling, må det arbeides med strategier og tiltak som kan møte behovet offensivt. Det er også rekrutteringsutfordringer i barnevernet og PPT, samt på ledersiden i virksomhetene. Rett bemanning fordrer at det stimuleres til både grunnutdanning samt etter- og videreutdanning. RSK-samarbeidet dekker vesentlige fagområder innen etterutdanning. Når det gjelder videreutdanning, har en i 2014 en egen satsing på videreutdanning for lærere (4 lærere). Hammerfest kommune har mange assistenter som for tiden gjennomfører utdanning for å få fagbrev innen barne- og ungdomsfaget. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og sykefraværet er særlig høyt i sfo og noen av barnehagene. Vi har tro på at prosjekt «Felles fokus for redusert sykefravær» vil styrke ledernes arbeid og på sikt kunne gi en nedgang i sektorens sykefravær. Lederne har en krevende oppgave med å følge opp IA-arbeidet samt andre tiltak for å møte utfordringene. Gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. Felles satsning i kommunen i forhold til å få ned sykefraværet, er igangsatt.

55 BARN OG UNGE 55 Mål I dette dokumentet støtter vi oss til forrige statsbudsjett i forhold til nasjonale føringer. Statsbudsjett innleder kapitlet om barn og unge med: «Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud. Grunnopplæringa skal være av høy kvalitet. Den skal gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for framtidig velferd, verdiskaping og demokratisk utvikling. Opplæringa skal medvirke til å utvikle de faglige ferdighetene til elevene, men også deres sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk tenking og medvirkning i demokratiske prosesser. Opplæringa skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. Alle skal ha mulighet til å nå læringspotensialet sitt.» I statsbudsjettet prioriteres det tiltak for kvalitetsutvikling som er rettet mot tre sentrale mål innenfor utdanning: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansemål som kan verdsettes for videre studium i arbeidslivet. Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringen ønsker fortsatt et tilgjengelig barnehagetilbud av høy kvalitet, og som gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. Den norske barnehagemodellen får positiv internasjonal oppmerksomhet fordi Norge legger vekt på at barnehagen både skal være en barndomsarena med omsorg og lek samtidig som barn a får et pedagogisk tilbud. Regjeringens hovedmål er at retten til barnehageplass blir innfridd, og at det er likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning, og delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være lav slik at alle har råd til å ha barn i barnehage. Den nylig fremlagte stortingsmeldinga om fremtidens barnehage, vil gi retning for barnehagepolitikken gjeldende både kvalitet, innhold, kompetanse og styring. Deriblant er det fokus på en samlet kompetansestrategi som omfatter rekruttering og etter- og videreutdanning. For øvrig signaliseres det utvikling av et system som skal følge med på utviklinga av kvaliteten i barnehagene. Minimumstilskuddet til private barnehager forventes økt også i 2015 gjennom økt rammeoverføring til kommunene. Mål for perioden Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer/rammevilkår, er sektorens målsetting å Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer/rammevilkår, er sektorens målsetting å opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud til brukerne, og justere tjenesten i takt med etterspørsel innenfor gitte rammer. Under fremkommer en del av de viktigste målene i sektoren. Hovedmål: Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring jfr. Rammeplan for barnehage og kunnskapsløftet. Dette skal dokumenteres gjennom undersøkelser. Alle barn og foreldre skal oppleve en helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Forebyggende tjenester skal arbeide helhetlig og settes i stand til å levere gode tjenester. MÅLOMRÅDE KVALITET Tidlig innsats Programmet Tidlig innsats skal være implementert i alle barnehager og skoler, samt forebyggende tjenester i løpet av økonomiperioden. Det forventes målbare forbedringer innenfor spesialundervisning og karakterer i skolen. Hovedmålet i 2014 er: I løpet av 2014 skal alle barnehager, skoler og forebyggende tjenester ha en langsiktig arbeidsplan for implementering av Tidlig Innsats-programmet. Arbeidsplanen skal inkludere tverrfaglighet. Den skal beskrive hvordan virksomheten vil se effekt av tiltak som settes i gang og sikre kompetanseheving/deling. Det skal være synlig på avdelings- og klassenivå at vi arbeider med Tidlig Innsats-programmet. I 2014 skal minimum en av planene være implementert

56 56 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Behov for spesialundervisning Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning Behov for spesialundervisning Mål 9,6 % 9,6 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 8,0 % Resultat 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,6 % Behov for spesialundervisning U-trinn Mål 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % Resultat 15,7 % 16,5 % 13,7 % 11,7 % Forebyggende tjenester Mål for 2014 er å videreutvikle en Forebyggende tjeneste som arbeider helhetlig og for perioden å utrede en fysisk tilrettelagt samlokalisering i hht planer. Mål for PPT i 2014 er å få implementert nye rutiner for spesialundervisning i nært samarbeid med barnehager og skoler og å fjerne ventelister. Mål for barnevernet er å fjerne etterslep i forhold til utforming av tiltaksplaner samt å stabilisere og videreutvikle barneverntjenesten kvalitetsmessig. Miljørettet helsevern Alle barnehager og skoler inkl. lekeplasser, skal være godkjente i hht forskrift om Miljørettet helsevern. Mål for 2014 er at alle avvik tilknyttet Miljørettet helsevern inkludert lekeplassene i barnehager og skoler skal være lukket og det må planlegges en ny godkjenningsrunde. Det bør utarbeides en vedlikeholdsplan for alle bygg og lekeplasser. Læringsutbytte i skolen Eksamensresultatene viser at vi oppnår høyere eksamensresultater enn snittet i Finnmark i alle fag med unntak av Norsk hovedmål hvor vi oppnår det samme som Finnmarksnittet. Oversikten viser at våre elever oppnår svakere standpunktkarakter i de fleste fag Hvis vi ser dette opp mot eksamensresultatene viser dette en markant differanse i forhold til Finnmark og Norge. Nasjonale prøver 5 trinn lesing Mål 1,8 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 Resultat 1,9 1,8 1,8 2,0 Nasjonale prøver 8 trinn lesing Mål 3,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 Resultat 3,2 2,9 3,0 2,9 Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Mål Resultat 43,3 46,6 43,1 44,0 Frafall i videregående skole -Plasering kommuneb Mål Resultat Mobbing Våre elever skal oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. På spørsmål i elevundersøkingen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under nasjonalt nivå og ikke høyere enn 1,3 (skala 1-5). Arbeidsro og mobbing Mål 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30 Resultat 1,60 1,30

57 BARN OG UNGE 57 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Utdannelse Utdannede lærere og barnehagelærere i alle pedagoghjemler. Mål i 2014 er: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeidere med høgskoleutdanning i alle stillinger som krever det. Minimum 4 % av lærerne og barnehagelærerne skal til enhver tid gjennomføre kompetansegivende utdanning. Alle virksomhetsledere skal gjennomføre styrer-/rektorutdanning. Nye ledere skal starte utdanningen innen 2 år. 30% av assistentene i barnehager og skoler/sfo skal inneha fagbrev. 50% av bemanningen i barnehagene skal ha høgskoleutdanning. Assistent med fagbrev SFO Mål 25 % 27 % 29 % 30 % 30 % 30 % Resultat 19 % 25 % Assistent med fagbrev barnehage Mål 30 % 27 % 29 % 30 % 30 % 30 % Resultat 19 % 25 % Barnehageansattte med høyskoleutdannelse Mål 27 % 27 % 29 % 30 % 30 % 30 % Resultat 19 % 25 % Sykefravær Sykefraværet skal ned med 1,5 prosentpoeng i skoler og barnehager i perioden. Mål for 2014 er at fornyet fokus på sykefravær skal føre til en nedgang på 0,5 prosentpoeng, med størst nedgang i sfo. Sykefravær Mål 10,2 % 9,8 % 9,4 % 9,1 % 9,0 % 8,8 % Resultat 10,0 % 10,6 % 10,1 % 10,3 %

58 58 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 HELSE OG OMSORG Organisasjonskart Beskrivelse av virksomheten Sektoren består av 10 virksomheter innen helse, ergo- fysioterapi, eldreomsorg, hjemmebaserte tjenester, tjenestetilbud til utviklingshemmede, kjøkkentjeneste. I tillegg er det fag- og forvaltningsenheten, en støttefunksjon for sektorens virksomhetsledere samt hovedsete for saksbehandling og forvaltning i helse og omsorg. Pensjonærhjemmet er vedtatt lagt ned fra mars 2015 da Kirkeparken Omsorgssenter etableres i samme tidspunkt. Pr hadde sektoren 324,55 årsverk. Sektoren har et økende antall tjenestemottakere innen hjemmebaserte tjenester og i Tjenesten for funksjonshemmede. Det er i dag ca. 68 tjenestemottakere med varierende behov for tjenester. Hammerfest hadde i ressurskrevende brukere. Innenfor hjemmebaserte tjenester gir samhandlingsreformen, med tidligere utskrevne pasienter, kommunen utfordringer ifht til brukere med høyere pleietyngde enn tidligere.

59 HELSE OG OMSORG 59 Pleie og omsorg KOMMUNEBAROMETER ELDREOMSORG Kommunebarometeret - Eldreomsorg (20% Poeng Plassering TILBUD: Andel av innbyggere over 80 år som får tjenester (5%) 2,1 3,0 2,3 2,8 2, TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5%) 2,5 2,4 2,5 2, BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5%) 4,0 4,3 4,9 5,3 5, BEHOV: Andel av brukere med omdfattende behov, snitt siste fire år (5%) 3,7 4,1 4,6 5, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte per uke (10%) 2,8 2,4 1,9 1,7 1, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (15%) 4,9 5,1 5,0 4,4 4, SYKEHJEMSPLASSER: Andel innbyggere over 80 år som faktisk har ein sykehjemsplass 3,7 4,0 4,1 4,1 3, (10%) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på en korttidsplass siste år (gjennomstrømming) 6,0 2, (5%) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus,utskrivningsklare pasienter, per 6,0 4,9 1,0 1, innb. (5%) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10%) 1,2 3,3 3,9 3,9 3, LEGE OG FYSIOTERAPI: Til per uke per beboer i sykehjem (15%) 3,8 3,7 4,0 2,0 2, FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20%) 1,9 1,5 1,7 1,0 1, ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5%) 4,4 6,0 4,5 3,5 3, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Under halvparten av innbyggerne over 80 år får tjenester, andelen er et stykke under middels. Andelen som har stort pleiebehov (alle aldersgrupper) går ned over tid, og er veldig lavt. Samlet gir dette et bilde av at det antakelig er lettere å få tjenester som gammel i Hammerfest kontra de fleste andre kommuner; ikke uventet gitt inntektsnivået. Det er mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem enn før; Hammerfest er middels her. Blant de ansatte er andelen med fagutdanning veldig lav og dårligere enn før. Hvorfor er det ikke mulig å rekruttere? Omfanget av hjemmesykepleie har falt kraftig og er nå på et svært lavt nivå. Hva er årsaken, handler det bare om mindre behov? Det er en del praktisk bistand i hjemmet, omfanget går også her litt ned. Andelen over 80 år som bor på sykehjem er ganske stabil og godt over middels. Et opphold på korttidsplass varer i 6,5 uker i snitt, det er ikke veldig kort. Noen utskrivningsklare pasienter må vente på sykehus før de kommer tilbake til kommunen.

60 60 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. Sektorens kommentarer Andelen med fagutdanning er svært lav i Hammerfest og det gir store utfordringer innenfor rekruttering og stabilisering. Da sektoren har vansker med å rekruttere fagfolk spesielt innenfor tjenesten for funksjonshemmede er bemanning og kompetanse to felt som skal prioriteres i sektoren. Det er igangsatt fagbrevutdanning av egne ansatte for å øke kompetansen blant disse. I tillegg er det flere ansatte si sektoren som har deltatt på «Aktiv omsorg» for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. De strukturelle forholdene i Hammerfest kommune er svært kostnadsdrivende. Hammerfest har i dag ingen boliger med hel døgns bemanning for eldre. Hadde kommunen hatt dette ville det gitt en driftsform som kostnadsmessig hadde vært på nivå med sammenlignbare kommuner, og en ville oppnådd å gi flere eldre mulighet til å bo i egen bolig lengre. Kirkeparken omsorgssenteret som blir ferdigstilt mars 2015 og de 15 omsorgsboliger over omsorgssenteret vil bidra til å løse denne utfordringen. Kommunen har i dag 6 korttidsplasser og en etterbehandlingsenhet med 5 senger. Når Kirkeparken omsorgssenter blir ferdigstilt vil det være 20 korttidsplasser og 5 avlastningsplasser ved Rypefjord sykehjem Samhandlingsreformen har medført at pasienter er blitt tidligere utskrevet fra sykehus. Dette har ført til at Hjemmetjenesten har fått brukere med høyere pleietyngde enn tidligere. I mars 2015 vil det være 4 nye sykehjemsplasser ved Rypefjord sykehjem.

61 HELSE OG OMSORG 61 KOSTRA PLEIE OG OMSORG Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere Merforbruk (I hele tusen) * Alle tall i hele tusen Hva forteller tallene? Diagrammet viser at Hammerfest har mindre brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester enn alle de vi sammenligner oss med: Kostragruppe 12, Landet, Finnmark og Sør Varanger. Det har vært en nedgang i brutto driftsutgifter i Hammerfest i perioden , mens det har vært en økning hos andre i tilsvarende periode.

62 62 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgtjenester Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere Merforbruk (I hele tusen) * Alle tall i hele tusen Hva forteller tallene? Her viser tallene at Hammerfest har mindre brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester enn Kostragruppe 12, Landet og Finnmark. Mens kommunen har høyere brutto driftsutgifter enn Sør-Varanger. Det har vært en nedgang i brutto driftsutgifter i Hammerfest i perioden , mens det har vært en økning hos de andre i tilsvarende periode. ANDEL NETTO KOSTNADER TIL HELSE OG OMSORG I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hva forteller tallene? Her viser diagrammet at andelen netto kostnader til helse og omsorg i forhold til totale kostnader i kommunen er lavere i Hammerfest enn alle de kommunen sammenligner seg med; Kostragruppe 12, Landet, Finnmark og Sør- Varanger.

63 HELSE OG OMSORG 63 Helse KOMMUNEBAROMETER HELSE Kommunebarometeret - Helse (7,5%) LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innb. (15%) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5%) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1000 innbyggere (15%) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. (5%9 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5%) Poeng Plassering ,0 3,9 3,7 4,3 4, ,3 1,1 1,2 1,7 1, ,0 1, ,0 3,1 3,7 2,2 2, ,4 2,1 3,9 3,6 3, HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 18 år (10%) 3,7 3,7 4,6 4, PSYKIATRISKE SYKEPLEIERE: Antall årsverk per innb. (10%) 2,9 2,8 3,4 3,1 3, MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10%) 3,9 3,9 4,1 4,2 4, MEDISINBRUK: Hjerte/karmedisin per innb. (10%) 2,4 2,4 2,4 2,5 2, MEDISINBRUK: Medisinsk psykiske lidelser (5%) 2,8 2,3 2,0 2,1 2, FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - Snitt 1,7 1,9 1, siste 4 år (10%) Rangering på landsbasis Rangering Fylket - # HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 93 prosent av alle barn helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens 79 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker. Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 10,1 leger per innbyggere), og det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til forebyggende arbeid øker betydelig. Legedekningen i Hammerfest er langt over landsgjennomsnittet. Det er noen få ledige plasser på fastlegelisten (8 prosent ledig kapasitet). Vi har ikke oppdaterte årsverktall for helsesøster og psykiatrisk sykepleier, dekningen av helsesøster og psykiatrisk sykepleier var i 2012 henholdsvis god og litt over middels. Sju av åtte barn hadde fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst.

64 64 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Det er nesten ingen kommner med så mange innleggelser på sykehus som Hammerfest. Hvorfor er det slik? Er det industrirelatert eller kan det eventuelt forebygges noe over tid? Medisinbruken blant kommunens innbyggere er samlet sett litt over middels. Kommunen har regnskapsført lavere netto utgifter til forebygging enn før, regnet som en treårsserie. Sektorens kommentarer Vedrørende legedekningen. Pr i dag har vi innbyggere i Hammerfest og 735 ledige plasser på fastlegelistene i følge HELFO. Pr i dag er det god fastlegedekning i Hammerfest. Når det gjelder innleggelser i sykehus i 2013 skyldes nok en stor del av dette at Hammerfest er vertskommune for sykehus. Det er dermed ikke bygget opp noe alternativ til innleggelse i sykehus i kommunen som bidrar til de høye tallene. Dette arbeider kommunen med å rette opp i ved å etablere kommunale akutt døgnplasser samt intermediær enhet. Forebygging har et stort fokus. Det er vedtatt en folkehelseplan med tiltak på kort og lang sikt som folkehelsekoordinator følger opp. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten per innbygger 0-20 år Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere 0-20 år Merforbruk (I hele tusen) Hva forteller tallene? Her viser tallene at Hammerfest har større netto driftsutgifter enn Kostragruppe 12, Finnmark og Sør-Varanger. Men mindre enn Landet. Hammerfest har hatt en økning på 30 % i netto driftsutgifter i perioden

65 HELSE OG OMSORG 65 STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Behovet for grunn- og videreutdanning er stort, da en vesentlig andel ansatte er ufaglærte, særskilt innenfor tjenesten for funksjonshemmede. Det største behovet en ser fremover, er kunnskap omkring følgende fagområder: kreft, kols, demens, diabetes og rehabilitering. Det er viktig at sektoren gir faste ansatte en mulighet til kompetanseheving. I tillegg er det behov for å øke fagbemanningen innenfor tjenesten for funksjonshemmede, hvor vernepleierutdanningen er veldig sentral. Det er ønskelig med et samarbeid med UIT Campus Hammerfest for å få til et studieforløp som er tilpasset de særskilte fagtema som nevnt ovenfor, i små bolker, slik at det blir mulig å ta denne utdanningen i tillegg til at man er i fullt arbeid ved siden av. Utfordringene som helse og omsorg har fremover har forbindelse med oppsatte mål. Et av sektorens mål er kvalitet i tjenestene. Sentral lovgivning viser til at man skal strekke seg mot mer sømløse tjenester, og at en er pålagt å samarbeide på tvers av virksomheter. Det stilles blant annet også krav om at man skal gi flere nye tjenester i hjemmet. Som eksempel er hverdagsrehabilitering et område som en tenker å satse mer på i fremtiden. En brukerundersøkelse skal gi svar på hvordan en kan forbedre kvaliteten i sektoren, og tilpasse seg brukernes nåværende og fremtidige behov. BPA (Brukerstyrt personlig assistent) Tjenesten får flere ressurskrevende brukere. BPA gir mange personer med nedsatt funksjonsevne større selvstendighet og et enklere liv. Målet for tjenesten er at brukeren skal ha et aktivt og et mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Kommunen har i dag plikt til å tilby ordningen men fritt til å bestemme hvem som skal få og i hvilket omfang. Nytt forslag fra regjeringen er at BPA blir en rettighetstjeneste med samme brukerrettet tid som ved tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven om praktisk bistand og opplæring. Samhandlingsreformen har gitt kommunene ny retning i forhold til oppgaver og ansvar. Og den har gitt sektoren store økonomiske utfordringer. Reformen har sitt utspring i et behov for å dempe veksten i sykehustjenester, og dette stiller nye og mer utfordrende krav til kommunene. Pasienter skrives ut tidligere enn før, og det å følge opp pasienter med etterbehandling og helhetlige tjenesteforløp er i langt større grad blitt et kommunalt ansvar. Dette gir oss et økt behov for kompetanse for å kunne møte morgendagens pasienter og deres behov. Prosjektet Samhandling i Vest har som mål å etablere videre samarbeid om konkret kompetanse som vi kan dele med hverandre på tvers av kommunegrensene. En felles virtuell plattform er ønskelig for å kunne utveksle erfaringer, kunnskap og knytte oss tettere sammen med både Campus Hammerfest og Klinikk Hammerfest. Økt kvalitet i tjenesten er viktig i årene fremover. Arbeidet med kompetanseplan for sektoren er igangsatt, da det blir nødvendig å styrke spisskompetansen nær pasienten innenfor områdene demens, kreft, kols og diabetes. Vi har i dag etablert en etterbehandlingsenhet som tar i mot pasienter fra sykehuset som har behov for til dels spesialisert oppfølging etter sykehusopphold. Det skal etableres KAD (kommunale akutt døgn plasser) senger i tilknytning til legevakta som skal gi rom for observasjoner og enkel behandling, som et alternativ til sykehusinnleggelse. Når denne enheten står ferdig omgjøres etterbehandlings-enheten til en intermediærenhet, som skal være et tilbud før, etter og i stedet for sykehusinnleggelse. Omsorgssenteret skal være ferdigstilt etter planen i mars Dette vil medføre en viss omorganisering av våre tjenester, og muligens også endring i bruk av våre eksisterende institusjoner. 15 nye omsorgsboliger ferdigstilles våren 2015 etablert i tilknytning til Kirkeparken omsorgssenter. Tjenesten for funksjonshemmede. Det er en stadig tilflytting av mennesker med nedsatt funksjonsevne til Hammerfest. Dette medfører at tjenesten for funksjonshemmede stadig vokser. Dette vil kreve økt ressursbruk og faglige utfordringer for tjenesten. Det er mangel på dagaktivitetstilbud til tjenestemottakere. Rekruttering: Det er en utfordring med å få kvalifiserte søkere i stillinger som henholdsvis fagarbeidere, miljøterapeuter og vernepleiere. Boliger: Det er stor mangel på boliger til funksjonshemmede. Behovet for å ha omsorgsboliger med døgnbemanning er stor, spesielt med tanke på multifunksjonshemmede.

66 66 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Kompetanseheving: Nøkkelen til suksess? For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste i fremtiden er det nødvendig med faglige omstillinger som krever endret og høyere kompetanse og nye faglige tilnærminger. Det vil si behov for en stabil og kompetent bemanning i sektoren. Som en følge av Samhandlingsreformen der intensjonen er å gi brukere med langvarige og sammensatte behov et like kompetent tjenestetilbud på kommunalt nivå må de ansatte tilbys kompetanseheving. Legetjenesten. Kommunal legevakt Kommunen er lovpålagt å opprette øyeblikkelighjelpsenger (ØHJ-senger) med 24 timers tilsyn innen 1. januar Kommunen skal i utgangspunktet opprette 2KAD senger som skal plasseres på legevakta i mottagelsen på Hammerfest sykehus.. Denne omleggingen medfører økte kostnader til ombygging/utbygging av legevakten, kraftig økte personalressurser og økte legeressurser. Fagkompetansen må også økes. Rus- og psykiatritjenesten. Samhandlingsreformen medfører at ansvaret for personer med rus- og/eller psykiske lidelser flyttes over til kommunene.. Det er et mål å samlokalisere tjenesten. Bedre tverrfaglig samarbeid vil legge til rette for bedre styring av tjenesten. Tjenesten for rus- og psykiatri har et behov for flere boliger for rusavhengige. Tjenesten vil i fremtiden bli berørt av samhandlingsreformen, da det skal innføres kommunal medfinansiering for denne pasientgruppen i Rus og psykiatriplanen er ferdigstilt. Hverdagsmestring For å imøtekomme utfordringene, som en konsekvens av Samhandlingsreformen, vil Hammerfest kommune satse på hverdagsmestring i årene fremover, som betyr enda tettere samarbeid med Ergo- og fysioterapitjenesten og Hjemmetjenesten Det handler om rehabilitering i hjemmet, med fokus på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi, som gir hverdagsmestring for den enkelte. Ergo- og fysioterapitjenesten samt Hjemmetjenesten vil være sentrale aktører i dette arbeidet med å få etablert prosjektet. Målet er at bruker skal være til stede lengst mulig i eget liv og i eget hjem. Fra vil eget team jobbe med hverdagsrehabilitering, og i løpet av denne tiden vil hverdagsrehabilitering bli en naturlig arbeidsmåte innen helse- og omsorg. Folkehelse. Målet er å få en friskere befolkning i kommunen. Folkehelsearbeidet skal fremme helse og forebygge sykdom. Dette medfører redusert bruk av sykehustjenester på sikt, og er således en av grunnpilarene i vårt arbeid med samhandlingsreformen. En friskere befolkning vil gi seg utslag i lavere sykefravær. Oppstart av frisklivsentral med ulike lavterskeltilbud samt kommunale psykologer er prioriterte tiltak i Folkehelseplanen for de nærmeste årene. Utfordringen med folkehelsearbeid er at det som regel tar tid før resultatene vises, og at det krever tverrfaglig samarbeid og langsiktig satsning. Nasjonale satsingsområder innen helsesektoren i årene fremover viser at det vil bli økte tilsynslegestillinger og andre allmennmedisinske oppgaver (styrke helsestasjon/ skolehelse-tjeneste) i årene fremover. Frisklivstilbud skal utvikles, det tverrsektorielle folkehelsearbeidet skal støttes, i pasientkonsultasjoner skal livsstilsendringer i fokus, og kommunale psykologer skal være et satsningsområde

67 HELSE OG OMSORG 67 Mål MÅLOMRÅDE: KVALITET Nasjonale mål/føringer: Den nye helse- og omsorgsloven sier klart at alle pasienter og brukere skal gis et helhetlig og koordinert helse -og omsorgstjenestetilbud. Helse- og omsorgsplanen viser til at god kvalitet på tjenestene betyr at de er virkningsfulle, trygge og sikre, samordnet og preget av kontinuitet, at de involverer brukerne og utnytter ressurser på en god måte. Den nye folkehelseloven sier at folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave på alle nivåer i alle sektorer. Den pålegger også kommunen å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og rette inn tiltak i forhold til utfordringene. Hovedmål: Hammerfest kommunes helse- og omsorgstjenester skal i størst mulig grad utformes og utføres på en slik måte at brukerne opplever å bli møtt med respekt, og at tjenestene er forutsigbare og føles trygge. Delmål: Kvalitet i tjenester: Samarbeid på tvers av virksomhetene der formålet er pasientene i fokus. Gjennomføre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten med henblikk på næromsorg der man fokuserer på brukerne selv og pårørende. Etablere Kirkeparken omsorgssenter Etablere 2 KAD-senger (akutt døgnplasser) ved Hammerfest Legevakt v/finnmarkssykehuset Utarbeide helse og omsorgsplan Samhandlingsreformen: Bruk av styringsdata for å gi retning til ny strategi innenfor sektoren. Utvikle øyeblikkelig-hjelp tilbud som gir forbedrede tjenester innenfor helse og omsorg Innføring av elektronisk meldingsutveksling i sektoren som vil gi en bedre samhandling med fastleger og sykehus Etablere intermediær enhet ved Kirkeparken Omsorgssenter Fornying og utvikling Innføre hverdagsmestring som virkemiddel der formålet er å bedre tilbudet for eldre i hjemmet, for at de skal fungere selvstendig i sine omgivelser. Fremtidens tjenester skal fokusere på innovasjon og kompetanse Innføre velferdsteknologi som skal bidra til å forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag God etisk praksis på alle nivå gjennom lover og regler og økonomiske og faglige prioriteringer Utviklingsorienterte ledere og faglig dyktige medarbeidere Folkehelse: Redusere sosial ulikhet i helse Implementere folkehelsearbeidet i egen organisasjon og i befolkningen. Inkludere folkehelse i alle nye planer i kommunen. Øke fokus på samarbeid med frivillige organisasjoner og lag og foreninger Øke det kommunale tverrfaglige samarbeidet med fokus på grupper som faller utenom ordinære tilbud når det gjelder kultur, idrett og fysisk aktivitet.

68 68 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Nasjonale mål/føringer: Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse er sikret i alle ledd i våre tjenester. 8-2 sier: Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning Helse- og omsorgsplanen fastslår at god kvalitet og riktig kompetanse skal stå sentralt på alle nivåer av helse- og omsorgstjenesten. Hovedmål: Tilstrekkelig bemanning og rett kompetanse blant våre ledere og medarbeidere. Delmål: Utdannelse/kompetanseheving: Utarbeide kompetanseplan for sektor Helse og omsorg Alle ledere skal ha relevant lederutdanning med fokus på innovasjonsledelse Minimum 10 ansatte på videre- og etterutdanning hvert år vil sikre en spesialistkompetanse i tråd med de behov Samhandlingsreformen skisserer. Øke andelen faglærte med 10 personer i sektoren. Opplæring og kompetanseheving av ansatte innen velferdsteknologiske løsninger Dette vil bidra til at tjenestekvaliteten økes og det gis gode og tilstrekkelige tjenester Andel årsverk med fagutdanning Mål 70,3 % 73,6 % 76,9 % 80,2 % 84,0 % 84,0 % Resultat 65,0 % 65,0 % 67,0 % 60,0 % Rekruttering: Sørge for og legge til rette for å ha tilstrekkelig og riktig kompetanse Alle ledere skal til enhver tid kunne identifisere virksomhetens kompetansebehov Sektoren skal jobbe aktivt med rekruttering, i samarbeid med rekrutteringsteamet Reduksjon i bruk av overtid. I 2013 ble det i sektoren samlet utført timeverk i form av overtid mot timer i Dette utgjør en reduksjon på 10,1 % fra 2012 til Det tilsvarer ca.12 årsverk. Det må fortsatt være en målsetning å redusere den med 5 % hvert år. Reduksjon bruk av overtid (Virkning i hele tusen) Mål Resultat (Resuksjon i forhold til nivå 2011)

69 HELSE OG OMSORG 69 Sykefravær: Redusere sykefraværet med 0,5 prosentpoeng for hvert år i økonomiplanperioden Bruke IA arbeid som et HMS punkt i avdelingsmøter Bruke bedriftshelsetjenesten aktivt for å forebygge sykdom/skader Sykefravær Mål 11,4 % 10,9 % 10,4 % 9,9 % 9,5 % 9,5 % Resultat 11,4 % 12,4 % 11,9 % 11,6 % Folkehelse Kilde kommunebarometeret Innleggelser per 1000 innbyggere Mål Resultat

70 70 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 KULTUR OG SAMFUNN Organisasjonskart Sektor for kultur og samfunn omfatter virksomhetene kommunalteknisk prosjekt og drift, kultur og idrett, voksenopplæringssenter/innvandrertjeneste og brann og redning. Det er en sektor med et stort spenn i oppgaver og ansvarsområder. Kultur KOMMUNEBAROMETER KULTUR Kommunebarometeret - Kultur (2,5%) PRIORITERING: Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20%) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10%) BARN OG UNGE: Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge (10) FORMIDLING: Syselsatte innen kulturformidling, per 1000 innb. (fra Telemarksforskning) (10%) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10%) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10%) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5%) Poeng Plassering ,0 6,0 6,0 6,0 6, ,6 1,6 1,6 1,3 1, ,3 6,0 4,8 5,0 4, ,6 3, ,5 3,3 3,1 3,4 3, ,0 3,9 3,5 3,0 3, ,4 3,9 3,8 3,8 3, KINO: Kinobesøk per innbygger (5%) 4,2 3,6 4,3 4,1 4, MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10%) 3,0 3,0 2,8 3,0 3, MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforskning) 2,9 3, (5%) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger under 18 år (5%) 6,0 2,1 1,7 2, Rangering på landsbasis Rangering Fylket

71 KULTUR OG SAMFUNN 71 HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet faller og pengebruken faller. Korrigert for lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over 20 prosent fra 2009 til i fjor og fallet har aldri vært så stort som i fjor. Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand: Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere. 6,8 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i fjor. Andelen er marginalt lavere enn året før, helt i norgestoppen. Målt som netto utgifter per innbygger er det biblioteket og tiltak for barn og unge som utmerker seg positivt av de tre kategoriene vi har tatt med i barometeret. I biblioteket falt besøket i fjor, det er fortsatt godt over middels men ikke fantastisk. Utlånet faller også hvert år, det er litt over middels. Knapt tre av ti elever gikk på musikk- og kulturskole i fjor, det er samme andel som året før. Ifølge Norsk kulturindeks er det et ganske høyt antall timer per elev. Sektorens kommentarer Som tabellen viser oppnår Hammerfest kommune en meget god plassering når det gjelder netto driftsutgifter innen kultur målt mot andel totale netto driftsutgifter. Det er det viktigste måltallet innen kultur. For de andre områdene innen kultur er det små eller ingen endringer. Totalt sett er det en svak forbedring i 2013 målt mot tilsvarende tall for På landsbasis utgjør det en forbedring på 12 plasser. KOSTRA - KULTUR Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Som tabellen viser er netto driftsutgifter til kultursektoren målt i kr pr. innbygger blitt redusert med kr. 461 fra 2012 til 2013, noe som tilsvarer en reduksjon på ca. 10 %. I perioden 2008 til 2013 er økningen på 3 %. Det er vesentlig lavere enn sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 12, som i samme periode har 17 % økning.

72 72 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Merforbruk netto driftskostnader i forhold til kostragruppe 12 Sektor kultur - Merforbruk i forhold til kostragr Aktivitetstilbud barn og unge Folkebibliotek Kino Museer Kunstformidling Idrett/Idrettsbygg Musikk og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg Totalt * Finasdelen av husleie til Hammerfest eiendom KF er ikke med i tallenne. Tallenne for 2009 er sansynligvis feil Som tabellen viser bruker Hammerfest kommune i underkant av kr. 14 mill. mer enn sammenlignbare kommuner innen kultursektoren. Fra 2012 til 2013 er imidlertid merforbruket blitt redusert med ca. kr. 4 mill. Det er «kommunale kulturbygg» som utgjør den største forskjellen i forhold til sammenlignbare kommuner med et merforbruk på ca. kr. 13 mill. ANDEL NETTO KOSTNADER TIL KULTUR I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 8,0 6,0 4,0 2,0 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

73 KULTUR OG SAMFUNN 73 Samferdsel KOSTRA SAMFERDSEL Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for kommunale veier Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Dette gjelder sommer - og vintervedlikehold av kommunale veier og hvor mye penger i forhold til antall innbyggere som medgår til et slikt formål. Som tabellen viser bruker Hammerfest kommune vesentlig mer per innbygger til kommunale veier enn sammenlignbare kommuner. Fra 2012 til 2013 har utviklingen vært tilnærmet uendret, og i perioden har det vært en svak økning på 7 %. Tilsvarende økning for sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppe 12 har vært 24 %. Samlet merforbruk er omtrent uendret i løpet av ovennevnte periode. ANDEL NETTO KOSTNADER TIL SAMFERDSEL I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger

74 74 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 Brann og beredskap KOSTRA BRANN Netto driftsutgifter per innbygger forebygging og beredskap brann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Som tabellen viser har netto driftsutgifter per innbygger når det gjelder forebygging og brannberedskap økt med 87 % i løpet av perioden Forskjellen utgjør ca. kr per innbygger. Sammenlignet med kommuner i kostragruppe 12, har vi i dag en tjeneste som er omtrent dobbel så kostbar som forannevnte kommuner. Forklaringer på hvorfor det er slik kan tilskrives at kommunen har en gjennomgående god brannberedskap med kasernert vaktordning, i motsetning til flere av kommunene som man sammenlignes med. Ny brannordning ble vedtatt og gjennomført i I tillegg opphørte tidligere avtale med Avinor med virkning fra Avtalen utgjorde ca. kr. 10 mill i inntekter per år som bortfalt i sin helhet ved opphør av avtalen. Selv om antall stillinger er redusert i etterkant kompenserer ikke det fullt ut for et slikt inntektsbortfall. Brann og redning er forøvrig ett av flere områder som følges spesielt opp i budsjettsammenheng for å få kontroll på utgifter og eksterne inntekter. Av den grunn har rådmannen besluttet å foreta en ekstern gjennomgang av virksomheten for å se nærmere på ressursbruken og forskjellene fra andre sammenlignbare kommuner. KS konsulent er engasjert til dette, og arbeidet er kommet i gang. Rapporten vil foreligge innen 1. halvår.

75 KULTUR OG SAMFUNN 75 Netto driftsutgifter per innbygger forebygging brann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Netto driftsutgifter per innbygger beredskap brann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe % Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen)

76 76 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 ANDEL NETTO KOSTNADER TIL BRANNVERN I FORHOLD TIL TOTALE KOSTNADER 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Nærmiljø og klima Kommunebarometeret - Nærmiljø (2,5%) Poeng Plassering ENERGIKOSTNADER: Per km2 bygg (20%) 3,0 3,7 3,0 3,7 6, BYGGAREAL: Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger (10%) 1,9 2,7 2,1 2,7 4, DISPENSASJONER: Andel disposisjonssøknader, innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg (10%) 1,0 6, KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimautslipp (10%) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, REKREASJON: Leke og rekreasjonsareal i tettsteder (20%) 1,1 1,1 1,2 1,2 1, MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv, m/kommunalt 1,1 1,2 1,2 1, driftsansvar (10%) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10%) 1,0 1,0 1,0 1, SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper (10%) 1,4 1,4 1,1 1,1 1, Rangering på landsbasis Rangering Fylket Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt sank energikostnadene med rundt 10 prosent det siste året, målt per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gang- og sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor.

77 KULTUR OG SAMFUNN 77 Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER. Innenfor det kommunaltekniske området pågår det p.t. flere større og en del mindre prosjekter. Et av prosjektene er fornyelse av ledningsnettet ved Storvannet (Nedre Rairo) for bl. a. å eliminere kloakkutslipp i vannet. Tilsvarende er det arbeid på gang med å få på plass pumpestasjoner for å lede kloakken ut av indre havnebasseng som en midlertidig løsning i forhold til målsetninga om full rensing. I løpet av planperioden er derfor planen å få på plass en kloakkrensestasjon, slik at målet om full kloakkrensing blir nådd. Opprinnelig plan var å bygge renseanlegget på Rypklubben, men da det planlegges et nytt industriområde der, ansees en plassering av et slikt anlegg som lite gunstig inne på et slikt område. Det pågår derfor et planarbeid for å plassere det på Rossmolla på Fuglenes. Det pågår også arbeid i samsvar med hovedplan vann for å få på plass en stabil og sikker vannforsyning ved hovedinntakskilden for vann. Utfordringene er å oppfylle barrierekravene når det gjelder bakterier og ikke minst også reduksjon av risiko når det gjelder ising, da vanninntaket til tider har svært lav temperatur om vinteren. Hovedinntaket for vann planlegges derfor flyttet fra Inntaksdammen til Vestfjelldammen. I tillegg planlegges det en overføringsledning mot øvre del av Prærien for å sikre området en vannforsyning som oppfyller kravene som stilles ved sprinkelanlegg. I dette inngår også etablering av et høydebasseng i området. Når det gjelder lekkasjer i ledningsnettet, har tidligere målinger vist at omtrent halvparten av vannet forsvinner i form av frosttapping og lekkasjer. Ved utskiftning av gammelt ledningsnett, forøvrig et arbeid som pågår kontinuerlig, reduseres dette gradvis. Målet er å redusere dette til ca. 1/3 i løpet av planperioden, dvs. at vi da har oppnådd et mål om at summen av vann som forsvinner fra ledningsnettet i form av istapping og lekkasjer skal utgjøre maksimalt 32 %. Målinger gjort i 2013 viser at lekkasjeandelen er blitt redusert i forhold til målet for Brann - og redningstjenesten flyttet i 2013 over resten av funksjonene til det bygget i Risvågveien som i 2011 ble anskaffet til formålet. Planen er at virksomheten er etablert der i påvente av avklaring om et felles brann - og redningssenter hvor alle nødetater blir integrert. Det innebærer at virksomheten utfører sine tjenester der inntil et eventuelt slikt senter er på plass. Det er igangsatt et prosjektarbeid hvor også Hammerfest kommune deltar. I løpet av 2014 er prosjektplanen at et endelig romprogram skal utarbeides og godkjennes av partene i samarbeidet. Dernest må det eventuelt bevilges midler, slik at plassering og prosjektering av bygg kan påbegynnes. Prosjektledelsen er lagt til Vest Finnmark politidistrikt. Virksomheten har i tillegg utfordringer når det gjelder tildelte budsjettrammer og er derfor blant de som følges særskilt opp. Hensikten er å oppnå budsjettbalanse, slik at man får forutsigbarhet når det gjelder økonomi. For øvrig viser også sammenligninger med andre kommuner at tjenesten er relativt kostnadskrevende. Noe av dette skyldes vaktordningen med kasernert vakt 24 timer i døgnet, men det er også en kjensgjerning at antall utrykninger er forholdsvis høyt, kommunestørrelsen tatt i betraktning. KS konsulent er engasjert av Hammerfest kommune for å foreta en ekstern gjennomgang av virksomheten for å analysere ressursbruken mot tildelte budsjettmidler og pålagte oppgaver virksomheten skal løse. Hammerfest kommune er vertskap for 110 sentralen i Finnmark. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har foreslått å legge ned sentralen i Finnmark og overføre funksjonen til Tromsø. Fra politisk hold lokalt og regionalt er forslaget ikke blitt tatt godt imot, og både Vest Finnmark regionråd og KS Finnmark har i uttalelser gått i mot forslaget. Det blir derfor viktig å jobbe for å beholde sentralen i fylket, da beredskapen blir svekket dersom en slik funksjon flyttes langt unna. Kultur og idrett har et høyt aktivitetsnivå med bred faglig spennvidde. Ny kulturhuslokalitet (Arktisk kultursenter) har bidratt til en betydelig økt interesse og aktiviteter, og det pågår kontinuerlig prosesser for å tilpasse aktivitetene en forsvarlig økonomisk drift i forhold til faglig innhold og variasjon. Selv om kommunen bruker mer ressurser på området enn tilsvarende kommuner, er dette blitt noe redusert de senere årene. En egen og omfattende strategiplan for kultur er nylig blitt ferdigstilt og politisk vedtatt i kommunestyret. Planen omfatter en rekke områder og tiltak som skal iverksettes for å nå målene i planen. Hammerfest kommune er en attraktiv bosettingskommune for flyktninger og arbeidsinnvandrere. Dette skyldes

78 78 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 god tilgang på arbeid og at tjenesteapparatet i kommunen kan tilby de tjenester som det er behov for denne målgruppa. Dette gjelder bistand med å skaffe boliger, språkundervisning, grunnskoleopplæring m.m. Kommunestyret har vedtatt en 3 årig plan for bosetting av nye flyktninger, der det skal bosettes inntil 30 personer, herunder 5 enslige mindreårige, hvert år t.o.m I tillegg kommer et ukjent antall familiegjenforente, avhengig av hvor mange som søker om det og størrelsen på den enkelte familie. Selv om målene om antall bosatte oppnås, er det utfordrende å skaffe nok boliger, særlig på det private leiemarkedet. Målet er at de fleste etter hvert skal skaffe seg egne boliger, men press på boligmarkedet de senere årene som følge av den veksten kommunen har opplevd, har bidratt til en betydelig prisoppgang på både nye og brukte boliger. Både tiltak som er vedtatt i " Boligsosial handlingsplan " og et nytt prosjekt som bl.a. skal bidra til å skaffe flere tilgjengelige boliger til denne målgruppen vil være viktige tiltak i en slik sammenheng. Et konkret tiltak som vil bli fremmet for politisk behandling i 2014 er å bevilge midler til å anskaffe et antall boliger til denne målgruppen hvor det også søkes Husbanken om tilskudd til finansiering. Mål MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Andel utdannede ingeniører innen teknisk prosjekt og drift. Sektoren vil ha ansvar for store prosjekter gjennom hele planperioden. Det vil omfatte gjennomføring av tiltak i hovedplan vann og avløp, skredsikring og boligfelt. Teknisk prosjekt og drift har prosjektporteføljen og med økt konkurranse om arbeidskraft og krav til spesifikk kompetanse for å ha nødvendig gjennomføringsevne, vil det være viktig med teoretisk og praktisk kompetanse. Målet for hvert år i planperioden vil derfor være at minimum 75 % av prosjektmedarbeiderne til en hver tid har minimum relevant 3 årig ingeniørutdanning. Reduksjon i sykefravær. Sykefraværet i sektoren er betydelig lavere enn samlet for Hammerfest kommune. Det betyr likevel ikke at det fortsatt skal være fokus på å opprettholde en slik utvikling, og i tillegg ha som mål at sykefraværet i løpet av planperioden blir redusert med 0,5 % poeng fra 5,7 % i 2011 til 5,0 % ved utgangen av Som det fremgår av tabellen under ble sykefraværet redusert fra 6,5 % poeng i 2012 til 5,5 % poeng i Derved ble målsetningen om å oppnå en reduksjon fra 5,7 % poeng til 5,6 % poeng innfridd. Sykefravær Mål 5,6 % 5,5 % 5,4 % 5,2 % 5,0 % 4,9 % Resultat 6,1 % 5,7 % 6,5 % 5,5 % Reduksjon i bruk av overtid. I 2011 ble det i sektoren samlet utført 9732 timeverk i form av overtid. Det tilsvarer ca. 5 årsverk. Bruk av overtid i 2013 økte noe sammenlignet med 2012, fra 7615 timer i 2012 til 7929 timer i I forhold til 2011 er likevel nedgangen betydelig og utgjorde kr i reduksjon. Sammenlignet med 2012 var det en økning på kr Det var mer bruk av overtid i forbindelse med vinterveivedlikeholdet som er den viktigste forklaringen på økninga fra Som tabellen under viser er reduksjonen i bruk av overtid så langt i perioden bedre enn målsatt reduksjon (kr pr. år). Reduksjon bruk av overtid (Virkning i hele tusen) Mål Resultat (i forhold til nivå 2012)

79 KULTUR OG SAMFUNN 79 MÅLOMRÅDE: KVALITET Utlån Hammerfest bibliotek Øke antall utlån ved Hammerfest bibliotek for å stimulere til økt kunnskap i befolkningen. Antall utlån ved Hammerfest bibliotek Mål Resultat Andel flyktninger over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Hammerfest kommune fikk bosettingsprisen for 2013 for beste kommune i Norge til å bosette flyktninger det året. Tall fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) viser at kommunen har en høy andel av innvandrerne som deltar i Introduksjonsprogrammet som går over til arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Nasjonalt er det en målsetning om at dette skal utgjøre 55 % av deltakerne til en hver tid. I Hammerfest kommune har måltallene i perioden variert fra 60 til 78 % i For 2013 var måloppnåelsen 71 %. Målsetningen bør derfor være og opprettholde det nivået som kommunen ligger på i dag. Andel flyktninger over i arbeid/utdanning Mål 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % Resultat 70 % MÅLOMRÅDE: FORNYELSE OG UTVIKLING Reduksjon i lekkasjeandel på vannledningsnettet. En gjennomgang av tilstanden på kommunens vannledningsnett viste at omtrent halvparten av vannet som strømmer gjennom nettet renner ut igjen i form av styrt tapping mot frost om vinteren og lekkasjer. Dette indikerer et behov for sanering og renovering av nettet, noe som ble igangsatt etter at hovedplan vann ble vedtatt. Gjennom Sentrumsprosjektet er nettet i de delene av kommunen det omfatter renovert, men det er fortsatt mange utfordringer fremover. Det er en målsetning å redusere lekkasjeandelen i løpet av planperioden fra 52 % til 27 % innen For 2013 var det et mål å få det redusert med 5 % poeng, noe som for øvrig ble oppnådd. Lekasjeandel vannledningsnett Mål 47 % 42 % 37 % 32 % 27 % 25 % Resultat 52 % 47 %

80 80 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 SELVKOST SELVKOSTREGNSKAP Investeringer Vann Avløp Renovasjon Feiing IB Saldo Nyinvesteringer Avskrivninger UB Saldo Kostnader Vann Avløp Renovasjon Feiing Fordelte administrative kostnader Diverse ryddekostnader Andre kostnader Direkte kostnader Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Vann Avløp Renovasjon Feiing Gebyr boliger Gebyr næring/industri Gebyr etter måler Tilknytningsgebyr Slamtømming Diverse Totale inntekter Resultat Vann Avløp Renovasjon Feiing Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart undersk Netto driftsresultat Fond Vann Avløp Renovasjon Feiing IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Vannforbruket er sterkt økene blant annet som følge av fylling av båter ved polarbase. Det kan derfor være grunn til å se nærmere på gebyrsatsene for vann. Avløpssiden er fremdeles usikker, men vi har i 2013 fått inndekket tidligere års underskudd, og har fått et beskjedent fond også på dette området. Her må det imidlertid påregnes en viss økning i gebyrsatsene de neste årene blant annet som følge av bygging av nytt renseanlegg.

81 SELVKOST 81 KOMMUNEBAROMETER SELVKOST Kommunebarometeret - VAR (2,5%) HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15%) AVFALLSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10%) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15%) VANNLEKASJE: Per meter ledning per år. (20%) FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste 5 år (5%) FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem år, avløp (5%) ALDER: Beregnet snittalser på vannledningsnett (10%) ALDER: Beregnet snittalser på spillvannsnett (10%) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10%) Poeng Plassering ,2 5,4 5,1 5,5 5, ,7 2,3 4,0 3,5 3, ,1 5,3 5, ,7 1,1 3, ,6 3,8 2,5 2,3 2, ,6 3,8 2,5 2,3 2, ,0 2,9 2, ,7 1,4 3,6 3,4 3, ,2 5,0 4,5 4,5 6, Rangering på landsbasis Rangering Fylket HVA FORTELLER TALLENE? Kommunal rapport sine kommentarer Sektoren er lavt vektet i det samlede barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektede sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Nasjonalt var det mer avfall i 2013 (2014-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen avløp økte utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, mens takten sank litt for vannledningsnettet etter en kraftig vekst i Lekkasjene er omtrent uendret. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. Sektorens kommentarer VAR området utgjør en liten andel (2,5 %) av samlet Kommunebarometer for Hammerfest kommune. Som tabellen viser har vi en god plassering når det gjelder mengde husholdningsavfall. Derimot er kommunen «midt på treet» i nasjonal målestokk når det gjelder andel sortert husholdningsavfall. Det betyr at vi har forholdsvis liten mengde innlevert avfall, men at sorteringsgraden burde vært høyere.

82 82 ØKONOMIPLAN STRATEGISK ANALYSE 2014 KOSTRA SELVKOST Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget vann Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 40,8 41,0 55,6 42,2 48,6 51,8 27 % Kostragruppe 12 60,7 66,4 68,0 66,8 68,5 68,5 13 % Landet 64,8 68,4 68,3 69,1 70,0 70,1 8 % Finnmark 60,7 63,5 67,8 63,8 67,0 67,6 11 % Sør-Varanger 73,2 72,3 74,5 73,8 76,7 74,1 1 % Som tabellen viser har Hammerfest kommune lavere andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget vann enn sammenlignbare kommuner. Ved utgangen av 2013 utgjorde andelen 51,8 % av gebyrgrunnlaget. Den viktigste forklaringen på denne forskjellen er at det er gjennomført betydelige investeringer i vannledningsnettet de senere årene, og derved reduseres den relative andelen til drift mot samlet gebyrgrunnlag. Driftsutgifter vannverk per tilknyttet innbygger Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest % Kostragruppe 12 Landet % Finnmark % Sør-Varanger % Som tabellen viser har Hammerfest kommune driftsutgifter som er omtrent på gjennomsnittet med øvrige kommuner i Norge. Det foreligger ikke tall for sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppe 12. I forhold til øvrige kommuner i Finnmark og Sør Varanger kommune er driftsutgiftene til vannverk vesentlig lavere.

83 SELVKOST 83 Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget avløp Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 40,6 25,2 42,3 35,2 41,5 41,4 2 % Kostragruppe 12 65,7 71,6 72,0 38,7 69,2 69,2 5 % Landet 64,6 69,7 67,4 69,4 71,1 70,2 9 % Finnmark 67,3 65,9 72,7 66,8 66,2 69,6 3 % Sør-Varanger 74,8 74,0 75,1 74,2 61,4 66,7-11 % Tabellen viser at andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget for avløp er vesentlig lavere i Hammerfest kommune sammenlignet med tilsvarende kommuner i kostragruppe 12. Andelen utgjorde ved utgangen av ,4 % av gebyrgrunnlaget. Over tid har dette bildet ikke forandret seg. Årsaken til det er en betydelig utskiftning av avløpsnettet de senere årene, på lik linje som vannledningsnettet er tilsvarende blitt skiftet ut. Driftsutgifter avløp per tilknyttet innbygger Hammerfest Kostragruppe 12 Landet Finnmark Sør-Varanger Hammerfest 464,0 346,0 456,0 422,0 508,0 518,0 12 % Kostragruppe 12 Landet 853,0 881,0 883,0 940, , ,0 20 % Finnmark 827,0 816,0 879,0 856,0 892,0 980,0 19 % Sør-Varanger 799,0 797,0 981,0 874,0 818, ,0 59 % Tabellen viser at driftsutgifter avløp per tilknyttet innbygger er betydelig lavere i Hammerfest kommune sammenlignet med øvrige kommuner i Finnmark og Sør Varanger kommune. Det foreligger ikke tall for kommuner i KOSTRA gruppe 12. Over den tidsperioden som fremstilles har driftsutgiftene økt med 12 %, noe som er moderat i løpet av 4 år og lavere enn øvrige kommuner som man kan sammenlignes med.