Kartlegging i barnehagen en del av en voksende bekymringsindustri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging i barnehagen en del av en voksende bekymringsindustri"

Transkript

1 Kartlegging i barnehagen en del av en voksende bekymringsindustri Av førstelektor Mari Pettersvold og førsteamanuensis Solveig Østrem, Høgskolen i Vestfold Barnehagen er blitt et attraktivt marked for produsenter av kartleggingsverktøy og pedagogiske programmer. Disse verktøyene har forkortelser som TRAS, ASQ, MIO, ALLE MED, Steg for steg, ART og PMTO. Dette er navn som ikke umiddelbart gir mening, men som gir signaler om at det står ekspertise bak. En snever forståelse av et normalt barn I boka Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet (Pettersvold og Østrem 2012a) presenterer vi de mest brukte verktøyene. De dreier seg om språk, matematikk og sosial kompetanse. Det bemerkelsesverdige er at ved nærmere ettersyn vil man se at alle verktøyene, også de som utgir seg for å måle barns språk og matematikkforståelse, handler like mye om å innordne seg bestemte sosiale konvensjoner. Skjemaene vi har sett på, forteller at en normal treåring kan sitte i ro på plassen sin, leke uten å avbryte andre, kle på seg selv og dekke på bordet. Hun eller han skal være selvstendig, renslig og enkel å ha med å gjøre. Barn skal kunne dele med andre, rydde på plass leker, følge instruksjoner, kle på seg i riktig rekkefølge og ha et bevisst forhold til faste rutiner. De skal kunne konsentrere seg om en aktivitet, men ikke bli så opptatt av noe at de ikke takler overganger og villig rydder opp etter seg når de har lekt. Det samme mønsteret går igjen: Man leter etter et normalt barn, men rammene for hva som er normalt, er så trange at et hvilket som helst barn risikerer å bli definert som avviker. Det er lett å få merkelappen mestrer ikke. Kartleggingsverktøyet TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) har til hensikt å kartlegge alle barns språkutvikling. Vår kritikk går ut på at verktøyet ignorerer nyere kunnskap om de store variasjonene i barns normalutvikling. TRAS bidrar til å snevre inn forståelsen av barnehagens språkmiljø ved at det trekker oppmerksomheten mot det som lar seg måle: Grammatikk og uttale blir viktigere enn barns kreative bruk av språket. Kartleggingsmateriell brukes for å finne ut hva barn mangler, mens standardiserte programmer brukes for å rette opp mangler og feil. Typisk for programmene er at de er utviklet langt unna norske barnehager. De er opprinnelige rettet mot barn og ungdom med store atferdsproblemer, blant annet i USA. Dette er tilfelle for ART (Aggression Replacement Training) og Steg for steg. Til tross for grundig oversettelsesarbeid og forsøk på tilpasning til vanlige småbarn, skinner angsten for det utagerende barnet som ikke passer inn, gjennom. 1

2 Kartleggingsverktøyene og programmene framstilles som standardiserte og universelle, altså som noe som passer på alle barn, uavhengig av tid og sted. Samtidig ignoreres den kunnskap om barn og barnehage som førskolelærerne har utviklet i nærvær med barna. At førskolelærere mangler kompetanse, er et av de viktigste salgsargumentene hos dem som distribuerer programmene. Bekymringsindustrien Flere av fagpersonene som har markert seg som tilhengere av kartlegging av alle barn, er selv produsenter av kartleggingsverktøy. De som argumenterer for at barnehagen trenger programmer for sosial kompetanse, sinnekontrolltrening eller atferdsregulering, har også programmer å selge. Det ligger følgelig både faglig prestisje og økonomisk vinning i at deres materiell blir brukt i flest mulig kommuner og på flest mulig barn. Det kan virke uskyldig å tilby hjelp til småting som alle kan kjenne seg igjen i. Men denne rekrutteringsstrategien inngår i en voksende bekymringsindustri. Med bekymringsindustri mener vi at det mer eller mindre bevisst er satt i system at noen har fordeler av å skape bekymring for uønskete tilstander som kan tenkes å inntreffe en gang i framtiden. Gjennom massiv kartlegging forledes foreldre til å tro at de bør bekymre seg for en mulig uheldig utvikling hos barnet. I kjølvannet av utgivelsen av boka Mestrer, mestrer ikke har vi blitt kontaktet av fortvilte foreldre som trenger råd for å stanse ivrige profesjonelle som vil utsette barnet deres for ulike tiltak. Dette er tiltak foreldrene aldri har bedt om, ikke er med på å vurdere eller på annen måte får ta stilling til. De frykter at tiltaket utløser en hel pakke av hjelpere og framtidige diagnoser. Takker de nei til hjelpen, blir de mistenkeliggjort. Minst tre forhold er felles for foreldrenes fortellinger. Det ene er at helt alminnelige sider ved et barns språk, handlinger eller relasjoner blir omtalt som avvikende fra det normale. Det andre er at det alltid står noen klare med et kartleggingsverktøy, en metode, modell eller et pedagogisk program. Det tredje er at ønsket om å hjelpe er godt ment. En far i Trondheim har fortalt oss om sine erfaringer fra en barnehage der hjelpeapparatet nærmest er fast inventar. Barnehagen har offensive strategier for å rekruttere barn med spesielle behov. Har barnet først fått en diagnose er det vanskelig å komme ut av systemet, siden kommunen har en infrastruktur som legger forholdene til rette for denne virksomheten. Dokumentflyten inkluderer en rekke kommunale instanser som er unisone og samkjørte. Faren gir uttrykk for at det ikke åpnes for korrektiver eller motforestillinger, og det er ikke mulig å diskutere dette i foreldresamtaler. Faktum er at barnehagen mottar ekstra ressurser for hvert barn med spesielle behov. Derfor lønner det seg økonomisk å finne stadig nye utfordringer hos barnet, barnehagen taper penger på at barnet har hatt framgang. Dette er selvsagt et dilemma. Det er viktig med økte ressurser når det er behov for det, men hvis ressurssituasjonen er så prekær at barnehagen må konstruere diagnoser og spesielle behov for å få en forsvarlig bemanning, er det et alvorlig problem. Foreldrenes erfaringer kan knyttes til summen av kommersielle interesser, faglig prestisje og politisk styringsiver. Politiske ambisjoner om tidlig innsats og synlige resultater passer som hånd i 2

3 hanske for selgerne av kurs, verktøy, håndbøker og programmer. De som har noe å selge, er avhengig av vekst i psykososiale vansker, atferdsproblemer og antisosiale barn. Barns integritet og personvern I lover og forskrifter som gjelder barnehagens arbeid, er respekten for barn og hensynet til barns integritet sentral. Dette perspektivet er bortimot fraværende i verktøyene og programmene som distribueres til kommuner og barnehager. Etiske og juridiske hensyn blir ignorert i iveren etter å samle inn personlige opplysninger om barn. Det finner sted en rekke brudd på lov om personopplysninger i norske kommuner. Denne loven sier at barn har spesiell rett til beskyttelse. I realiteten er barns personvern utsatt. Loven om personopplysninger brytes når sensitive opplysninger samles i stor skala. Det vil si at barns personvern ofres til fordel for politikernes iver etter å iverksette tiltak i tråd med en politikk for tidlig innsats. Der hvor Datatilsynet har blitt gjort oppmerksom på hva som foregår, har lovbrudd blitt avdekket. Dette har skjedd i flere kommuner, blant annet i Oslo. Godhetsargumenter og kommersielle interesser Hensikten med å registrere sensitive opplysninger om barn er ofte uklar. En fellesnevner er imidlertid at det vises til et overordnet formål: Man vil gi alle barn et bedre liv. All kritikk mot den omfattende kartleggingen tilbakevises med godhetsargumenter som nærmest er uangripelige. Tidlig innsats. Sosial utjevning. Forebygging er nærmest blitt passordet som gir fri tilgang til opplysninger om barn og til å påvirke barnehagens pedagogiske innhold. Fordi det er et uuttømmelig behov for godhet, er godheten velegnet som maktmiddel. Godhetsmaktens egen logikk gjør det politisk legitimt å registrere alt om alle fra vugge til grav, selv når det betyr at moralske, pedagogiske og juridiske hensyn ignoreres. Men samtidig som godhetsargumentene og tilsynelatende fromme ønsker om å forebygge artikuleres tydeligere, blir den faglige prestisjen og de kommersielle interessene mer og mer utilslørt. Den nyeste trenden er at barnehager tilbys honorar for å delta i forskningsprosjekter knyttet til bruken av bestemte atferdsregulerende programmer. En forskergruppe fra Universitetet i Tromsø har invitert utvalgte skoler og barnehager til å delta i en evalueringsstudie av programmet De Utrolige Årene. Dette beskrives som et universalforebyggende program. Barnehager som deltar i prosjektet, belønnes økonomisk, og barnehager som sier seg villige til å være kontrollgruppe, mottar kroner fra universitetet. De Utrolige Årene er et atferdsregulerende program som er designet i USA, men som introduseres i norske barnehager og skoler som et generelt program for å arbeide med et positivt læringsmiljø. Vi har vært i kontakt med fagpersoner i kommuner som er forsøkt rekruttert, men som har takket nei til å delta. Deres bekymring knytter seg til programmets syn på barn og den pedagogiske praksis det fører til: krenkelser av barn satt i system. 3

4 Bekymringsindustrien bygger på verdiladet forskning Kartleggingsverktøyene og programmene utvikles av eller i samarbeid med forskere ved universiteter og høyskoler. Et viktig moment i markedsføringen er at materiellet er forskningsbasert. Forskningen som ligger til grunn, framstilles som verdinøytral. Når det påpekes at forskningen er verdiladet og tett koblet til bestemte politiske føringer, avfeies dette som synsing. Men det er opplagt felles interesser hos forskere som deltar i en stadig hardere konkurranse om forskningsmidler, og politikere som ønsker bestemte forskningsresultater. Iveren etter å finne feil og mangler hos barn kommer altså ikke bare til uttrykk gjennom kartleggingsregimet, men også i statlig finansierte forskningsprosjekter. Forskningsspørsmål og forskningsdesign innrettes slik at helt alminnelige barn havner i en gråsone. Datamengden og detaljrikdommen er så stor at forskerne finner de feilene de leter etter. Jo flere tegn på avvik de finner, jo større er sjansen for å få nye forskningsmidler. Vi har påpekt dette i prosjekter som tematiserer barns sosiale utvikling og kompetanse, som Tidlig trygg i Trondheim, Barn i Bergen, Mor-og barnundersøkelsen og Barns sosiale utvikling (Pettersvold og Østrem 2012b). I Stavangerprosjektet følges 1000 barn fra de er to til de er ti år. Prosjektet går ut på å undersøke barnas utvikling på flere områder, blant annet matematisk utvikling. Kartleggingsverktøyet MIO (Matematikken, omgivelsene og individet) er brukt for å registrere barnas matematiske kompetanse. Relativt ferske funn fra forskningsprosjektet viser at barna ved 2-årsalder ikke teller eller viser særlig interesse for å telle. En sammenlikning med funn fra studier fra andre land viser norske barn er dårligere til å telle enn barn i andre europeiske land (Reikerås, Løge, og Knivsberg 2012). Dette forklares med at lek har en sentral plass i den nordiske barnehagemodellen. Funnet framstilles som bekymringsfullt. Et av premissene for bekymringen er at manglende tidlig tilegnelse av matematisk utvikling får negative konsekvenser senere i livet. Premisset fremstilles som en udiskutabel sannhet. Hvem bestemmer at vi skal bekymre oss for 2-åringer som ikke teller? Hvem eier ideen om at det er normalt å telle til ti når man er to år? En alternativ tilnærming kunne være å ikke bli bekymret for 2-åringer som leker for mye og teller for lite. Fra andre land vet vi at barn presses altfor tidlig til å prestere. Kravene er urimelige og henger sammen med nasjoners frykt for å havne nederst på rangeringen etter internasjonale kunnskapsprøver. Forskning som dette er sterkt verdiladet, men Stavanger-forskerne gjør ikke eksplisitt rede for verdiene som ligger til grunn. I den aktuelle artikkelen, publisert i et internasjonalt tidsskrift, foretar de normative slutninger som kan få svært uheldige konsekvenser for utforming av norske barnehager. Kunnskap til salgs Kommersialisering av kunnskap vil si at kunnskap kan eies, selges og kjøpes. På et slikt kunnskapsmarked legger aktører utenfor barnehagen premissene for hva barnehagen trenger. Når disse aktørene får fritt spillerom, er risikoen stor for at kunnskap dreies til deres egen fordel. Et 4

5 produkt det hefter noe ved, selger ikke like godt som et produkt man ikke tviler på fortreffeligheten av. Derfor vil produsentene sørge for at mangler og svakheter ikke blir kjent. For å selge er produsentene avhengig av at førskolelæreres kompetanse devalueres. Derfor ser vi gjentakende henvisninger til hva førskolelærere ikke kan. Både byråkrater og politikere lar seg overbevise av argumentene. Fra allerede slunkne kommunekasser kjøpes det inn kostbare kurs og patenterte programmer. Når kommunene pålegger barnehager å benytte bestemte verktøy og programmer, ignoreres også barnehagens metodefrihet. Barnehagens formål og innhold er fastsatt i barnehageloven. Hvilke metoder som skal benyttes, er det opp til den enkelte barnehage å vurdere. Kommunene har imidlertid effektive strategier for å omgå denne friheten. Det åpnes ikke opp for flere perspektiver, de innkjøpte programmene presenteres som en nødvendig løsning på et problem alle er enige om at vi må ta på alvor. Kritikk fra foreldre og ansatte er uønsket. Det er et akademisk ideal at forskning gjøres tilgjengelig for alle og at kritikk fremmes i offentligheten. Kommersialisering av kunnskap er uforenlig med åpen debatt med faglige meningsbrytninger. Dette har vi konkrete erfaringer med i vår egen kommune. Vi har opplevd at våre kritiske innspill til foreldreveiledningsmodellen PMTO, som kommunen har kjøpt fra Atferdssenteret, blir forsøkt flyttet ut av det offentlige rom. Det samme har vi tidligere erfart fra andre produsenter. Utspillene blir omdefinert til et personlig forhold mellom oss og aktørene bak kartleggingsverktøyene og de pedagogiske programmene. Vårt ønske om debatt har blitt møtt med personangrep per e-post der vi får vite at vi har misforstått og inviteres til møter for å oppklare misforståelsene. På denne måten kan kritikere effektivt målbindes, og i neste omgang kan offentlig innsyn hindres. Litteratur Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012a). Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Res Publica. Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012b). Konstruerer adferdsproblemer. Kronikk. Morgenbladet, Reikerås, Elin, Løge, Inger Kristine og Ann-Mari Knivsberg (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood vol. 44, nr. 1. 5

Etikk, personvern og barns integritet i lys av barnehagens formålsparagraf; kartlegging, dokumentasjon og pedagogiske utviklingsprogram.

Etikk, personvern og barns integritet i lys av barnehagens formålsparagraf; kartlegging, dokumentasjon og pedagogiske utviklingsprogram. Etikk, personvern og barns integritet i lys av barnehagens formålsparagraf; kartlegging, dokumentasjon og pedagogiske utviklingsprogram. Fylkesmannen i Hordaland 4.juni 2013 FN`s bestemmelse Barnekonvensjonens

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at

Detaljer

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14.

Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14. Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14.juni-16 Meldingen ble lagt frem fredag 11.mars Steffen Handal var

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykisk helsevern?

Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykisk helsevern? Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykisk helsevern? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for brukere av poliklinikker i det psykiske helsevernet. Vi vil

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Fra Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har med stor interesse hatt NOU 2010:8 Med

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING 1 PENSUM BARNEHAGELÆRERUTDANNING DELTID 3. STUDIEÅR 2016-2017 2 Felles pensum for alle studieår: FN`s barnekonvensjon om barns rettigheter (2003). Lastes ned fra http://www.fn.no/bibliotek/avtaler/menneskerettigheter/fns-konvensjon-om-barnetsrettigheter-barnekonvensjonen

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Fra observasjon til kompetanseløft

Fra observasjon til kompetanseløft Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Ørmelen skole 2016/17

Ørmelen skole 2016/17 VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no

Detaljer

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage DELMÅL: Alle ansatte i barnehagen skal arbeide for å få en mobbefri barnehage og legge til rette for at barna får en god og trygg barndom

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring. Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern?

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp september/2007 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om brukernes erfaring med poliklinikk i psykiatrisk

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh

Detaljer

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE Til: Svein Johny Forren Kopi til: 13/1716-4 053 &14 HK/VBHG/EBO 29.08.2013 TJENESTERAPPORT 2012 - VINJE BARNEHAGE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE VINJE BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringskonferanse Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vestfold 11. november 2016 Bakgrunn Prosess Høringsforslaget Hva skjer videre? Dagen i dag Overordnede mål for ny rammeplan Et mer likeverdig

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

INNSPILL ETTER MØTET 15.NOVEMBER

INNSPILL ETTER MØTET 15.NOVEMBER INNSPILL ETTER MØTET 15.NOVEMBER Utdanningsforbundet Oslo stiller seg undrende til hva vi har påvirkningskraft på i referansegruppen? Vi vil under komme med noen innspill og noen spørsmål. Spørsmålene

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole STRATEGISK PLAN 2015 SKOLENS SATSNINGSOMRÅDER Utdanningsetaten i Oslo gir føringer for skolene m.h.t. utviklingsarbeid. Til vanlig kan skolene måle sin

Detaljer

Overordnet handlingsplan

Overordnet handlingsplan Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring

Detaljer

Datatilsynets høringsuttalelse lovhjemmel for barnehagers behandling av personopplysninger i forbindelse med dokumentasjon og vurdering

Datatilsynets høringsuttalelse lovhjemmel for barnehagers behandling av personopplysninger i forbindelse med dokumentasjon og vurdering Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 14/01335-2/EOL 13.01.2015 Datatilsynets høringsuttalelse lovhjemmel for barnehagers behandling av personopplysninger

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelse i et humanistisk perspektiv Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer