Kartlegging i barnehagen en del av en voksende bekymringsindustri
|
|
- Haldor Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging i barnehagen en del av en voksende bekymringsindustri Av førstelektor Mari Pettersvold og førsteamanuensis Solveig Østrem, Høgskolen i Vestfold Barnehagen er blitt et attraktivt marked for produsenter av kartleggingsverktøy og pedagogiske programmer. Disse verktøyene har forkortelser som TRAS, ASQ, MIO, ALLE MED, Steg for steg, ART og PMTO. Dette er navn som ikke umiddelbart gir mening, men som gir signaler om at det står ekspertise bak. En snever forståelse av et normalt barn I boka Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet (Pettersvold og Østrem 2012a) presenterer vi de mest brukte verktøyene. De dreier seg om språk, matematikk og sosial kompetanse. Det bemerkelsesverdige er at ved nærmere ettersyn vil man se at alle verktøyene, også de som utgir seg for å måle barns språk og matematikkforståelse, handler like mye om å innordne seg bestemte sosiale konvensjoner. Skjemaene vi har sett på, forteller at en normal treåring kan sitte i ro på plassen sin, leke uten å avbryte andre, kle på seg selv og dekke på bordet. Hun eller han skal være selvstendig, renslig og enkel å ha med å gjøre. Barn skal kunne dele med andre, rydde på plass leker, følge instruksjoner, kle på seg i riktig rekkefølge og ha et bevisst forhold til faste rutiner. De skal kunne konsentrere seg om en aktivitet, men ikke bli så opptatt av noe at de ikke takler overganger og villig rydder opp etter seg når de har lekt. Det samme mønsteret går igjen: Man leter etter et normalt barn, men rammene for hva som er normalt, er så trange at et hvilket som helst barn risikerer å bli definert som avviker. Det er lett å få merkelappen mestrer ikke. Kartleggingsverktøyet TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) har til hensikt å kartlegge alle barns språkutvikling. Vår kritikk går ut på at verktøyet ignorerer nyere kunnskap om de store variasjonene i barns normalutvikling. TRAS bidrar til å snevre inn forståelsen av barnehagens språkmiljø ved at det trekker oppmerksomheten mot det som lar seg måle: Grammatikk og uttale blir viktigere enn barns kreative bruk av språket. Kartleggingsmateriell brukes for å finne ut hva barn mangler, mens standardiserte programmer brukes for å rette opp mangler og feil. Typisk for programmene er at de er utviklet langt unna norske barnehager. De er opprinnelige rettet mot barn og ungdom med store atferdsproblemer, blant annet i USA. Dette er tilfelle for ART (Aggression Replacement Training) og Steg for steg. Til tross for grundig oversettelsesarbeid og forsøk på tilpasning til vanlige småbarn, skinner angsten for det utagerende barnet som ikke passer inn, gjennom. 1
2 Kartleggingsverktøyene og programmene framstilles som standardiserte og universelle, altså som noe som passer på alle barn, uavhengig av tid og sted. Samtidig ignoreres den kunnskap om barn og barnehage som førskolelærerne har utviklet i nærvær med barna. At førskolelærere mangler kompetanse, er et av de viktigste salgsargumentene hos dem som distribuerer programmene. Bekymringsindustrien Flere av fagpersonene som har markert seg som tilhengere av kartlegging av alle barn, er selv produsenter av kartleggingsverktøy. De som argumenterer for at barnehagen trenger programmer for sosial kompetanse, sinnekontrolltrening eller atferdsregulering, har også programmer å selge. Det ligger følgelig både faglig prestisje og økonomisk vinning i at deres materiell blir brukt i flest mulig kommuner og på flest mulig barn. Det kan virke uskyldig å tilby hjelp til småting som alle kan kjenne seg igjen i. Men denne rekrutteringsstrategien inngår i en voksende bekymringsindustri. Med bekymringsindustri mener vi at det mer eller mindre bevisst er satt i system at noen har fordeler av å skape bekymring for uønskete tilstander som kan tenkes å inntreffe en gang i framtiden. Gjennom massiv kartlegging forledes foreldre til å tro at de bør bekymre seg for en mulig uheldig utvikling hos barnet. I kjølvannet av utgivelsen av boka Mestrer, mestrer ikke har vi blitt kontaktet av fortvilte foreldre som trenger råd for å stanse ivrige profesjonelle som vil utsette barnet deres for ulike tiltak. Dette er tiltak foreldrene aldri har bedt om, ikke er med på å vurdere eller på annen måte får ta stilling til. De frykter at tiltaket utløser en hel pakke av hjelpere og framtidige diagnoser. Takker de nei til hjelpen, blir de mistenkeliggjort. Minst tre forhold er felles for foreldrenes fortellinger. Det ene er at helt alminnelige sider ved et barns språk, handlinger eller relasjoner blir omtalt som avvikende fra det normale. Det andre er at det alltid står noen klare med et kartleggingsverktøy, en metode, modell eller et pedagogisk program. Det tredje er at ønsket om å hjelpe er godt ment. En far i Trondheim har fortalt oss om sine erfaringer fra en barnehage der hjelpeapparatet nærmest er fast inventar. Barnehagen har offensive strategier for å rekruttere barn med spesielle behov. Har barnet først fått en diagnose er det vanskelig å komme ut av systemet, siden kommunen har en infrastruktur som legger forholdene til rette for denne virksomheten. Dokumentflyten inkluderer en rekke kommunale instanser som er unisone og samkjørte. Faren gir uttrykk for at det ikke åpnes for korrektiver eller motforestillinger, og det er ikke mulig å diskutere dette i foreldresamtaler. Faktum er at barnehagen mottar ekstra ressurser for hvert barn med spesielle behov. Derfor lønner det seg økonomisk å finne stadig nye utfordringer hos barnet, barnehagen taper penger på at barnet har hatt framgang. Dette er selvsagt et dilemma. Det er viktig med økte ressurser når det er behov for det, men hvis ressurssituasjonen er så prekær at barnehagen må konstruere diagnoser og spesielle behov for å få en forsvarlig bemanning, er det et alvorlig problem. Foreldrenes erfaringer kan knyttes til summen av kommersielle interesser, faglig prestisje og politisk styringsiver. Politiske ambisjoner om tidlig innsats og synlige resultater passer som hånd i 2
3 hanske for selgerne av kurs, verktøy, håndbøker og programmer. De som har noe å selge, er avhengig av vekst i psykososiale vansker, atferdsproblemer og antisosiale barn. Barns integritet og personvern I lover og forskrifter som gjelder barnehagens arbeid, er respekten for barn og hensynet til barns integritet sentral. Dette perspektivet er bortimot fraværende i verktøyene og programmene som distribueres til kommuner og barnehager. Etiske og juridiske hensyn blir ignorert i iveren etter å samle inn personlige opplysninger om barn. Det finner sted en rekke brudd på lov om personopplysninger i norske kommuner. Denne loven sier at barn har spesiell rett til beskyttelse. I realiteten er barns personvern utsatt. Loven om personopplysninger brytes når sensitive opplysninger samles i stor skala. Det vil si at barns personvern ofres til fordel for politikernes iver etter å iverksette tiltak i tråd med en politikk for tidlig innsats. Der hvor Datatilsynet har blitt gjort oppmerksom på hva som foregår, har lovbrudd blitt avdekket. Dette har skjedd i flere kommuner, blant annet i Oslo. Godhetsargumenter og kommersielle interesser Hensikten med å registrere sensitive opplysninger om barn er ofte uklar. En fellesnevner er imidlertid at det vises til et overordnet formål: Man vil gi alle barn et bedre liv. All kritikk mot den omfattende kartleggingen tilbakevises med godhetsargumenter som nærmest er uangripelige. Tidlig innsats. Sosial utjevning. Forebygging er nærmest blitt passordet som gir fri tilgang til opplysninger om barn og til å påvirke barnehagens pedagogiske innhold. Fordi det er et uuttømmelig behov for godhet, er godheten velegnet som maktmiddel. Godhetsmaktens egen logikk gjør det politisk legitimt å registrere alt om alle fra vugge til grav, selv når det betyr at moralske, pedagogiske og juridiske hensyn ignoreres. Men samtidig som godhetsargumentene og tilsynelatende fromme ønsker om å forebygge artikuleres tydeligere, blir den faglige prestisjen og de kommersielle interessene mer og mer utilslørt. Den nyeste trenden er at barnehager tilbys honorar for å delta i forskningsprosjekter knyttet til bruken av bestemte atferdsregulerende programmer. En forskergruppe fra Universitetet i Tromsø har invitert utvalgte skoler og barnehager til å delta i en evalueringsstudie av programmet De Utrolige Årene. Dette beskrives som et universalforebyggende program. Barnehager som deltar i prosjektet, belønnes økonomisk, og barnehager som sier seg villige til å være kontrollgruppe, mottar kroner fra universitetet. De Utrolige Årene er et atferdsregulerende program som er designet i USA, men som introduseres i norske barnehager og skoler som et generelt program for å arbeide med et positivt læringsmiljø. Vi har vært i kontakt med fagpersoner i kommuner som er forsøkt rekruttert, men som har takket nei til å delta. Deres bekymring knytter seg til programmets syn på barn og den pedagogiske praksis det fører til: krenkelser av barn satt i system. 3
4 Bekymringsindustrien bygger på verdiladet forskning Kartleggingsverktøyene og programmene utvikles av eller i samarbeid med forskere ved universiteter og høyskoler. Et viktig moment i markedsføringen er at materiellet er forskningsbasert. Forskningen som ligger til grunn, framstilles som verdinøytral. Når det påpekes at forskningen er verdiladet og tett koblet til bestemte politiske føringer, avfeies dette som synsing. Men det er opplagt felles interesser hos forskere som deltar i en stadig hardere konkurranse om forskningsmidler, og politikere som ønsker bestemte forskningsresultater. Iveren etter å finne feil og mangler hos barn kommer altså ikke bare til uttrykk gjennom kartleggingsregimet, men også i statlig finansierte forskningsprosjekter. Forskningsspørsmål og forskningsdesign innrettes slik at helt alminnelige barn havner i en gråsone. Datamengden og detaljrikdommen er så stor at forskerne finner de feilene de leter etter. Jo flere tegn på avvik de finner, jo større er sjansen for å få nye forskningsmidler. Vi har påpekt dette i prosjekter som tematiserer barns sosiale utvikling og kompetanse, som Tidlig trygg i Trondheim, Barn i Bergen, Mor-og barnundersøkelsen og Barns sosiale utvikling (Pettersvold og Østrem 2012b). I Stavangerprosjektet følges 1000 barn fra de er to til de er ti år. Prosjektet går ut på å undersøke barnas utvikling på flere områder, blant annet matematisk utvikling. Kartleggingsverktøyet MIO (Matematikken, omgivelsene og individet) er brukt for å registrere barnas matematiske kompetanse. Relativt ferske funn fra forskningsprosjektet viser at barna ved 2-årsalder ikke teller eller viser særlig interesse for å telle. En sammenlikning med funn fra studier fra andre land viser norske barn er dårligere til å telle enn barn i andre europeiske land (Reikerås, Løge, og Knivsberg 2012). Dette forklares med at lek har en sentral plass i den nordiske barnehagemodellen. Funnet framstilles som bekymringsfullt. Et av premissene for bekymringen er at manglende tidlig tilegnelse av matematisk utvikling får negative konsekvenser senere i livet. Premisset fremstilles som en udiskutabel sannhet. Hvem bestemmer at vi skal bekymre oss for 2-åringer som ikke teller? Hvem eier ideen om at det er normalt å telle til ti når man er to år? En alternativ tilnærming kunne være å ikke bli bekymret for 2-åringer som leker for mye og teller for lite. Fra andre land vet vi at barn presses altfor tidlig til å prestere. Kravene er urimelige og henger sammen med nasjoners frykt for å havne nederst på rangeringen etter internasjonale kunnskapsprøver. Forskning som dette er sterkt verdiladet, men Stavanger-forskerne gjør ikke eksplisitt rede for verdiene som ligger til grunn. I den aktuelle artikkelen, publisert i et internasjonalt tidsskrift, foretar de normative slutninger som kan få svært uheldige konsekvenser for utforming av norske barnehager. Kunnskap til salgs Kommersialisering av kunnskap vil si at kunnskap kan eies, selges og kjøpes. På et slikt kunnskapsmarked legger aktører utenfor barnehagen premissene for hva barnehagen trenger. Når disse aktørene får fritt spillerom, er risikoen stor for at kunnskap dreies til deres egen fordel. Et 4
5 produkt det hefter noe ved, selger ikke like godt som et produkt man ikke tviler på fortreffeligheten av. Derfor vil produsentene sørge for at mangler og svakheter ikke blir kjent. For å selge er produsentene avhengig av at førskolelæreres kompetanse devalueres. Derfor ser vi gjentakende henvisninger til hva førskolelærere ikke kan. Både byråkrater og politikere lar seg overbevise av argumentene. Fra allerede slunkne kommunekasser kjøpes det inn kostbare kurs og patenterte programmer. Når kommunene pålegger barnehager å benytte bestemte verktøy og programmer, ignoreres også barnehagens metodefrihet. Barnehagens formål og innhold er fastsatt i barnehageloven. Hvilke metoder som skal benyttes, er det opp til den enkelte barnehage å vurdere. Kommunene har imidlertid effektive strategier for å omgå denne friheten. Det åpnes ikke opp for flere perspektiver, de innkjøpte programmene presenteres som en nødvendig løsning på et problem alle er enige om at vi må ta på alvor. Kritikk fra foreldre og ansatte er uønsket. Det er et akademisk ideal at forskning gjøres tilgjengelig for alle og at kritikk fremmes i offentligheten. Kommersialisering av kunnskap er uforenlig med åpen debatt med faglige meningsbrytninger. Dette har vi konkrete erfaringer med i vår egen kommune. Vi har opplevd at våre kritiske innspill til foreldreveiledningsmodellen PMTO, som kommunen har kjøpt fra Atferdssenteret, blir forsøkt flyttet ut av det offentlige rom. Det samme har vi tidligere erfart fra andre produsenter. Utspillene blir omdefinert til et personlig forhold mellom oss og aktørene bak kartleggingsverktøyene og de pedagogiske programmene. Vårt ønske om debatt har blitt møtt med personangrep per e-post der vi får vite at vi har misforstått og inviteres til møter for å oppklare misforståelsene. På denne måten kan kritikere effektivt målbindes, og i neste omgang kan offentlig innsyn hindres. Litteratur Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012a). Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Res Publica. Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012b). Konstruerer adferdsproblemer. Kronikk. Morgenbladet, Reikerås, Elin, Løge, Inger Kristine og Ann-Mari Knivsberg (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood vol. 44, nr. 1. 5
Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås
Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk Elin Reikerås 1 Matematikk her og nå Barn møter matematikk i mange sammenhenger og i mange former i barnehagehverdagen Gjennom lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerBakgrunnsdokument ved prosjektstart
Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerMØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID
Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre
«TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs
DetaljerPROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.
PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerRullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål
Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerLa barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen
La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerEtikk, personvern og barns integritet i lys av barnehagens formålsparagraf; kartlegging, dokumentasjon og pedagogiske utviklingsprogram.
Etikk, personvern og barns integritet i lys av barnehagens formålsparagraf; kartlegging, dokumentasjon og pedagogiske utviklingsprogram. Fylkesmannen i Hordaland 4.juni 2013 FN`s bestemmelse Barnekonvensjonens
DetaljerOPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen
OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerLOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING
Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerHOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage
HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage DELMÅL: Alle ansatte i barnehagen skal arbeide for å få en mobbefri barnehage og legge til rette for at barna får en god og trygg barndom
DetaljerForebyggende innsatser i skolen
Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?
Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerInnhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13
Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerVær oppmerksom på gapet
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerLedelse i et humanistisk perspektiv
Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i sand
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerStudieplasser for lærere står tomme
Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerBARNEHAGELÆRERUTDANNING
1 PENSUM BARNEHAGELÆRERUTDANNING DELTID 3. STUDIEÅR 2016-2017 2 Felles pensum for alle studieår: FN`s barnekonvensjon om barns rettigheter (2003). Lastes ned fra http://www.fn.no/bibliotek/avtaler/menneskerettigheter/fns-konvensjon-om-barnetsrettigheter-barnekonvensjonen
DetaljerDigital dømmekraft i klasserommet
Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete
DetaljerFra observasjon til kompetanseløft
Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerÅ være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme
DetaljerMålgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?
Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerHolder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV
Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap
DetaljerKvalitet i barnehagen
1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse
DetaljerLa barn være barn. Velkommen til skolestart!
La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerKjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler
Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Hovedmål for barnehagesektoren i Østre Toten Kommune er at alle i barnehagen opplever at hver dag er verdifull og at grunnverdiene er styrende
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerTRAS Tidlig registrering av språkutvikling
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring
DetaljerPlattformen for den gode skolen
Plattformen for den gode skolen Skolens store problem er at den ikke er god for alle. Titusener av elever har en dårlig hverdag i skolen, enten på grunn av krenkende atferd og mobbing, eller på grunn av
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerVelkommen til Dialogkonferanse!
Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
Detaljer