NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi

Transkript

1 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi I dette nummeret: Nye spesialister Kronisk hjertesvikt og styrketrening Hjertetrening på BEST Helse Intermitterende CPAP behandling LHLs trimgrupper en folkebevegelse The mechanical cough device Prosjekt Hjerterehabilitering i Tromsø Fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner Pasientforløp lungekreft Hjertetrim igjen på OUS Ullevål Fysioterapi og trening Ytre Namdal Ph.D. løp Bente Frisk Aktivitetshjørnet Presentasjon av doktorgrader Referater Abstracts Jubileumsnummer 2014

2 Bilde forside: Helt Lyngen, Anita Grongstad NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Styret i Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi 2014 Leder: Anita Grongstad LHL Klinikkene Glittre anita.grongstad@lhl-klinikkene.no Nestleder Lili Ann Dommersnes Lovisenberg Diakonale sykehus liliann@online.no Sekretær: Ellen Aure Skogedal Aktiv Eiker e.skogedal@gmail.com Kasserer: Brit Hov Oslo universitetssykehus, Ullevål uxbrov@ous-hf.no Webansvarlig: Katrine Rolid Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet k-rolid@online.no Redaktør Hjertesukket: Siri Holm Solberg LHL Klinikkene Feiring/Glittre siri.holm.solberg@lhl-klinikkene.no Seminaransvarlig: Nina Steckmest Oslo universitetssykehus, Ullevål nsteckmest@gmail.com 2

3 3

4 Leder har ordet Av: Anita Grongstad Spesialfysioterapeut/M.Sc. LHL Klinikkene Glittre Velkommen til årets utgave av Hjertesukket. Faggruppen er 25 år i 2014, så egentlig er det et jubileumsnummer du nå holder i hånden. Vi feiret jubileet med jubileumsseminar i Tromsø, og ønsker å takke alle som bidro til et flott faglig og sosialt arrangement! En spesiell hilsen til vårt æresmedlem Ingunn Orø som tok turen til Tromsø og bidro med et historisk tilbakeblikk på faggruppen. I tillegg til å arrangere seminar, vil hovedoppgavene til styret alltid ha fokus på fag. Vi er selvfølgelig spent på å se hvordan NFFs nye organisasjonsmodell vil fungere, og signalene fra de fem regionlederne er positive i forhold til å bruke fagkunnskapen medlemmene i faggruppene sitter på i de ulike regionene. Hjertesukket 2014 kan man trygt si er blandet drops. Det kan vi takke alle dere som har bidratt med smakebiter fra deres hverdag fra ulike steder i landet. Det liker vi. Vi håper du finner inspirasjon til din kliniske hverdag, og/eller at du tar kontakt med kollegaer for tips eller råd om det gjelder forskning eller treningsgrupper i distriktene. Du kan blant annet lese om hjertetrim, trening i Ytre Namdalen og presentasjon av tre fysioterapeuter som har disputert innenfor vårt fagfelt siden forrige utgave. Det er vi stolte av! Samtidig vil vi få gratulere de tre nye spesialistene innen rehabilitering med fordypning i hjerte og lungefysioterapi; Tiina Andersen, Brit Hov og Gro Sverdrup Kleppestø. De fleste av dere har sikkert hørt om kampanjen Dine 30. Det er en dugnad i regi av Helsedirektoratet for å øke hverdagsaktiviteten i Norge. NFF er en av medspillerne, og faggruppen bidrar med noen tips til aktivitetsapper som vi håper gir motivasjon til økt fysisk aktivitet. Spre budskapet! 4.-6 mars 2015 håper vi at du blir å se på NFFs første store Fysioterapikongress i Lillestrøm. Vi ser på kongressen som en fantastisk start på en ny epoke i NFF der vi framstår som en stor og samlet organisasjon. Der skal Faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi gjøre seg synlig med parallellsesjon, workshop og årsmøte, og der håper vi at du som medlem også ønsker å være. Til slutt vil jeg sende en stor takk til alle som sitter i styret sammen med meg. Denne utgaven av "Leder har ordet" er skrevet med god hjelp av dere alle. Noen ganger byr livet på vel mange utfordringer. Da er det godt å ha kollegaer rundt seg som strekker ut en hjelpende hånd. Så len deg tilbake, legg føttene på bordet og nyt årets utgave som er et hjertesukk med mye omtanke. Med ønske om en fagfin førjulstid Anita Grongstad leder Medlemsfordeler i faggruppen for Hjerte- og Lungefysioterapi Du mottar medlemsbladet Hjertesukket Du får rabatt på seminar i faggruppens regi Du får mulighet til å søke på våre stipend (2 x 4500 kr) Du kan skrive beste innlegg i Hjertesukket (1000 kr) Du kan holde foredrag på fagseminar, mot gratis deltakelse samme dag Du får mulighet til faglig og politisk påvirkning, og styrearbeid 4

5 Presentasjon av nye spesialister i rehabilitering med fordypning i hjerte og lungefysioterapi Tiina Andersen Presentasjon: Tiina Andersen ble utdannet ved Saimaa University of Applied Sciences, Lappenranta, Finland i Hun har praksisbakgrunn fra rehabilitering både i Finland og Norge (Cato Senteret i Son). Fra 2000 har hun jobbet på Haukeland Universitetssykehus (HUS) i Bergen med ulike lungepasienter - både med lungerehabilitering, astmaskole, inneliggende- og polikliniske pasienter individuelt og i gruppe. Siden 2002 har hun vært ansatt som spesialfysioterapeut på Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling, HUS. Der har, rådgiving, veiledning og undervisning innen lungefysioterapi ved kronisk respirasjonssvikt, i tillegg til kompetansebygging, forskning og kvalitetssikring, vært en del av hennes jobb. Hun har bidratt vesentlig til utvikling av retningslinjer/kunnskapsbasert praksis innen sitt fagfelt. Hun ble godkjent NFF spesialist 1.juli Veien frem til spesialistgodkjenning: Tiina fullførte sin masterutdanning i klinisk fysioterapi med fordypning hjerte/lunge ved høgskolen i Bergen i I deltok hun også på en av NFF s kollegaveiledningsgrupper. Dette er, sammen med relevant arbeidserfaring, et tilleggskrav for å bli godkjent som spesialist med klinisk master utdanning i overgangsperioden. I 2014 ble Tiina tildelt PhD stipend fra Helse-Vest, og ble også tatt opp som PhD kandidat ved UiB. Spesielt nyttig på veien: Både krav om og mulighetene for kompetansebygging innen arbeidet som spesialfysioterapeut på Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling har vært essensielt for personlig fagutvikling for Tiina. Med god støtte fra ledelsen har det vært lett å være engasjert og holde læringskurven stigende. Det har vært nødvendig å skaffe seg verktøy for å utvikle faget videre, og masterutdanning på HiB kom godt med det. Målet med doktorgradsarbeidet hun nå har startet på er å forbedre den kliniske behandlingen til de mest utfordrende pasientene med kronisk respirasjonssvikt, det vil si personer med ALS og bulbære symptomer. Brit Hov Presentasjon: Brit Hov ble ferdig utdannet ved Reha Zentrum Berlin i Etter turnustjeneste og de første yrkesaktive år ved Innherred sykehus i Levanger og Steinkjer kommune flyttet hun til Oslo og startet som fysioterapeut ved barneavdelingen på Aker Sykehus i I 1998 flyttet avdelingen sammen med Ullevål inn i et nytt Barne-senter ved Ullevål universitetssykehus, nå Oslo universitetssykehus HF. Der arbeider hun fortsatt som spesialfysioterapeut, både på barneintensivavdeling og med barn og unge med lungeproblematikk som er innlagt og som kommer poliklinisk. Hun har vært spesialist i fysioterapi til barn og unge MNFF siden 2008 og ble spesialist i hjerte og lungefysioterapi MNFF Veien fram til spesialistordning: Brit fullførte sin masterutdanning i klinisk fysioterapi med fordypning hjerte/lunge ved høgskolen i Bergen i 2012 og fylte dermed utdanningskravet til spesialistområdet. I tillegg deltok hun på en av NFFs kollegaveiledningsgrupper våren Gjennom å jobbe på et stort universitetssykehus var også kravet til praksis raskt innfridd. Spesielt nyttig på veien: Brit beskriver en arbeidsplass som legger tilerette for trivsel og læring og stimulerer til arbeid med fagutvikling som en god støtte på veien. Omfattende videreutdanningsvirksomhet med vekt på pedagogikk har gitt tyngde, men et stimulerende arbeidsmiljø med kollegaer som tar i et tak for hverandre for at det skal være mulig å hente kompetanse nasjonalt og internasjonalt beskriver hun som stimulerende. Klinisk arbeid kombinert med ulike prosjektstillinger har gitt variert innspill og vært motiverende. Et godt tips til de som har en spesialist i magen: Ta vare på alle bevis på kurs, hospitering og veiledning. Du kan få bruk for det en dag. 5

6 Presentasjon av nye spesialister i rehabilitering med fordypning i hjerte og lungefysioterapi Gro Sverdrup Kleppestø Presentasjon: Gro Sverdrup Kleppestø ble utdannet ved Statens Fysioterapihøgskole i Bergen i Hun har for det meste jobbet i privat praksis, men har også jobbet med barn og voksne som kommunefysioterapeut i Randaberg og Stavanger kommuner. Hun begynte tidlig å interessere seg for pasienter med nevrologiske lidelser. Siden 2001 har hun hatt en 25% stilling ved Tjensvolltunet dagsenter i Stavanger kommune. Dette er et dagsenter primært for personer med MS, men også med andre nevrologiske sykdommer. Fra 2001 har hun også vært medlem av lungeteamet i Stavanger kommune. Hun ble godkjent spesialist 1 juli Veien fram til spesialistgodkjenning: Gro fullførte våren 2013 masterutdanning i klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte/lungefysioterapi ved Høgskolen i Bergen. I Masterstudiet hospiterte hun på Glittreklinikken, intensivavdelingen ved Ullevål sykehus, ved barneklinikken, lungeavdelingen, nyfødt intensiv og hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus. Gjennom mange års erfaring fra lungeteamet i arbeid med pasienter med progredierende muskelsykdommer og med mange hjemmerespiratorpasienter kunne hun dokumentere nok praksiskunnskap til å søke som spesialist gjennom overgangsordningen i NFF. Kollegabasert veiledning i regi av NFF var gjennomført før masterstudiet. Spesielt nyttig på veien: En økende nysgjerrighet på mer bakgrunnskunnskap om hva som egentlig skjer med lungene hos de dårlige nevrologiske pasientene førte til at Gro søkte masterstudiet med tanke spesielt på lungefysioterapi. Masterstudiet ga i så måte en god læringskurve innen fysiologiske og patologiske mekanismer, og en større forståelse for hvordan spesifikke lungefysioterapeutiske tiltak kan ha effekt. I tillegg har valg av tema i masteroppgaven om mennesker med langtommet MS sine erfaringer med lungefysioterapi bidratt til å svare på en del av de spørsmålene som stadig dukket opp i den daglige praksisen hennes. Masterstudiet var utslagsgivende for å søke godkjenning som spesialist. Vi i styret gratulerer alle de nye spesialistene! Husk Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter Trenger du midler til å utføre et forskningsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt, formidlingsprosjekt eller utarbeide en prosjektbeskrivelse? Da kan du søke Fondet om stipend! Du kan også søke Fondet om reisestipend og utdanningsstipend. Les mer om de ulike stipendkategoriene, hvordan du søker og kriterier for tildeling av stipend på fysiofondet.no. 6

7 7

8 Innlegg Kronisk hjertesvikt og styrketrening hva er evidensen? Av: Pernille Lunde, Lovisenberg Diakonale sykehus Anne Kristine Brekka, Sørlandet Sykehus Arendal Kristina Struksnæs Fjone, OUS Rikshospitalet Fra venstre: Kristina, Pernille og Anne Nedenfor presenteres et sammendrag fra en oppgave utarbeidet i forbindelse med masterutdanningen i klinisk fysioterapi med fordypning i fysioterapi til pasienter med hjerte- og lungelidelser ved Høgskolen i Bergen (HiB). Takk til fysioterapeutene ved sykehus i Helse Sør- Øst som bidro med informasjon. Dersom det er ønskelig å lese hele oppgaven, ta kontakt med Pernille Lunde på mail: pelu@lds.no Bakgrunn Undersøkelser antyder at 1-2% av befolkningen til enhver tid lider av hjertesvikt 1,4. Prevalensen øker med økende alder og i Norge beregnes prevalensen til , og man regner med at insidensen er stigende 1,4. Økende prevalens henger sammen med økt levealder og økt overlevelse ved hjertesykdom 11. Hjertesvikt er den hyppigste utskrivningsdiagnosen fra sykehus for pasienter over 65 år, og 1/3 av pasientene reinnlegges årlig 4,14. Prognosen ved kronisk hjertesvikt kan sammenlignes med en rekke alvorlige kreftsykdommer. Symptomene progredierer vanligvis, og fører til tidlig død 4,14. Målet med behandlingen av hjertesvikt er å lindre plager, øke livskvalitet, hindre videre utvikling av sykdommen, hindre sykehusinnleggelser og øke overlevelse 4. Trening som intervensjon er i dag et anbefalt tiltak for pasienter med stabil kronisk hjertesvikt 4,9. I en systematisk oversikt utført av The Cochrane Library har de sett at kondisjonstrening øker livskvaliteten og reduserer innleggelse i sykehus 3. Både The American Heart Association (AHA) og European Society of Cardiology (ESC) anbefaler at alle medisinsk stabile pasienter med venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon deltar i fysisk aktivitet 5,8. Effekt av kondisjonstrening på bedring av arbeidskapasitet og symptomer for pasienter med kronisk hjertesvikt er godt underbygget med sterkeste evidens 8. I nyere publikasjoner er det vist gunstig effekt av å legge til styrketrening til kondisjonstreningen 2,7. Ifølge Mandic et al. 6 er denne kombinerte treningsformen den foretrukne treningsintervensjonen for å reversere tapet av muskelmasse, øke arbeidskapasitet, muskelstyrke og livskvalitet sammenlignet med kondisjonstrening alene. Anbefalingene for hvordan styrketrening skal gjennomføres er sprikende. Til tross for omfattende evidens på effekt av kondisjonstrening er det et fåtall sykehus i verden som tilbyr trening og enda færre pasienter som benytter seg av det 12. Etter å ha kartlagt treningstilbud til pasienter med hjertesvikt i helse Sør-Øst fikk vi bekreftet vår antagelse om at det er få pasienter som får tilbud om trening. Vi ønsket å se hvilken evidens som fantes for effekt av styrketrening på arbeidskapasitet, muskelstyrke og livskvalitet hos medisinsk stabile pasienter med kronisk hjertesvikt. Metode Det ble utført et litteraturstudie med systematiske søk i september 2013 i databasene Medline, Cinahl, Cochrane Central Register of Controlled Trials (Cochrane Central) og Pedro. I Medline 8

9 Innlegg fortsetter Kronisk hjertesvikt og styrketrening hva er evidensen? benyttet vi en søkestrategi med følgende MeSH- termer i søket: Heart failure- ec, pp, rh, th [Economics, Physiopathology, Rehabilitation, Therapy] AND resistance training OR strength training OR weight lifting. I de tre andre databasene, Cinahl, Pedro og Cochrane Central, benyttet vi søkeord med boolske operatører: Heart failure AND Muscle Strengthening OR Resistance training OR strength training. I tillegg ble referanselistene på inkluderte artikler, aktuelle oversiktsartikler, systematisk oversiktsartikler og guidelines undersøkt for å identifisere aktuelle primærartikler. Vi foretok en systematisk gjennomgang og kvalitetsvurdering av inkluderte primærstudier basert på Pedro kvalitetsskår 10. RCT og non- RCT studier som undersøkte effekt av styrketrening alene som intervensjon på utfallsmålene arbeidskapasitet, muskelstyrke og livskvalitet, utgitt etter 2000 på engelsk, norsk, dansk eller svensk ble inkludert. Studier som benyttet respirasjonsmuskeltrening og nevromuskulær elektrisk stimulering ble ekskludert. Figur 1: Flytskjema Resultat Litteraturstudiet identifiserte syv aktuelle artikler som undersøkte effekt av styrketrening som intervensjon på minimum ett av utfallsmålene arbeidskapasitet, muskelstyrke eller livskvalitet. Intervensjonene var ulike, men alle studiene viste statistisk signifikant bedring av gitte utfallsmål etter styrketrening (se tabell 1). Resultatene antyder at styrketrening som intervensjon fører til økt VO 2peak, yteevne i form av økt tid og belastning eller gangdistanse under arbeidsbelastningstest, maksimal styrke, muskulær utholdenhet og økt livskvalitet. Tabell 1. Resultatet av litteraturstudiet 9

10 Innlegg fortsetter Kronisk hjertesvikt og styrketrening hva er evidensen? Konklusjon Ut fra resultatet av dette litteraturstudiet kan det virke som at pasienter med kronisk hjertesvikt i NYHA- klasse I- III kan følge anbefalingene for styrketrening for friske personer. Det var ikke inkludert pasienter i NYHA- klasse IV i studiene. Dette er et felt hvor det er stort behov for videre forskning. Vi ser behovet for større randomiserte kontrollerte studier som benytter anbefalingene for styrketrening til friske personer, jamfør Pu et al. 13, for å kunne evaluere effekt. Det er mangel på studier som evaluerer effekt av styrketrening på lang sikt, samt oppfølgingsstudier som kan vurdere den målrettede effekten for behandling. Vi synes det ville være av klinisk interesse at fremtidige studier inkluderer pasienter med flere tilleggsdiagnoser som konfluerer med kravet om medisinsk stabilitet. Dette for å kunne gjøre overføringsverdien av studiene større. Referanseliste 1. Aarønæs, M., Atar, D., Bonarjee, V., Gundersen, T., Løchen, M.-L., Mo, R., Myhre, E. S., Omland, T., Rønnevik, P. K. & Vegsundvåg, J. (2007) Behandling av kronisk hjertesvikt. Tidsskrift for Den Norske lægeforening, 127: s Beckers, P. J., Denollet, J., Possemiers, N. M., Wuyts, F. L., Vrints, C. J. & Conraads, V. M. (2008) Combined endurance-resistance training vs. endurance training in patients with chronic heart failure: a prospective randomized study. European heart journal, 29 (15), s Davies, EJ., Moxham, T., Rees, K., Singh, S., Coats, AJS., Ebrahim, S., Lough, F., Taylor, RS (2010) Exercise based rehabilitation for heart failure. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue Forfang, K. & Istad, H. (2011) Kardiologi: klinisk veileder. Oslo, Gyldendal akademisk. 5. Hunt, S., Abraham, W., Chin, M., Feldman, A., Francis, G., Ganiats, T., Jessup, M., Konstam, M., Mancini, D. & Michl, K. (2009) American College of Cardiology Foundation; American Heart Association Focused update incorporated into the ACC/AHA 2005 Guidelines for the Diagnosis and Management of Heart Failure in Adults A Report of the American College of Cardiology Foundation/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines Developed in Collaboration With the International Society for Heart and Lung Transplantation. J Am Coll Cardiol, 53 (15), s. e1-e Mandic, S., Myers, J., Selig, S. E. & Levinger, I. (2012) Resistance versus aerobic exercise training in chronic heart failure. Current heart failure reports, 9 (1), s Mandic, S., Tymchak, W., Kim, D., Daub, B., Quinney, H. A., Taylor, D., Al-Kurtass, S. & Haykowsky, M. J. (2009) Effects of aerobic or aerobic and resistance training on cardiorespiratory and skeletal muscle function in heart failure: a randomized controlled pilot trial. Clinical rehabilitation, 23 (3), s McMurray, J. J., Adamopoulos, S., Anker, S. D., Auricchio, A., Böhm, M., Dickstein, K., Falk, V., Filippatos, G., Fonseca, C. & Gomez-Sanchez, M. A. (2012) ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure 2012 The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure 2012 of the European Society of Cardiology. Developed in collaboration with the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. European heart journal, 33 (14), s Moholdt, T., Støylen, A., Tyni-Lenné, R., Cider, Å., Schaufelberger, M., Wisløff, U. (2009) Hjertesvikt. I: Bahr, R., Larsen, B.-I., Karlsson, J. & Henriksson, J. Red. Aktivitetshåndboken : fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo, Helsedirektoratet, s PEDro (1999) Physiotherapy Evidence Database [Internett], The George Institute for Global Health & The University of Sydney. Tilgjengelig fra: < [Lest ] 11. Perk, J., Gohlke, H., Hellemans, I., Sellier, P., Mathes, P., Monpère, C., McGee, H. & Saner, H. (2007) Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. London, Springer London. 12. Piepoli, M. F., Conraads, V., Corra, U., Dickstein, K., Francis, D. P., Jaarsma, T., McMurray, J., Pieske, B., Piotrowicz, E. & Schmid, J.-P. (2011) Exercise training in heart failure: from theory to practice. A consensus document of the Heart Failure Association and the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. European journal of heart failure, 13 (4), s Pu, C. T., Johnson, M. T., Forman, D. E., Hausdorff, J. M., Roubenoff, R., Foldvari, M., Fielding, R. A. & Singh, M. A. F. (2001) Randomized trial of progressive resistance training to counteract the myopathy of chronic heart failure. Journal of Applied Physiology, 90 (6), s Stokland, O. (2011) Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo, Cappelen Damm akademisk. 10

11 Innlegg Hjertetrening på BEST HELSE Av: Åsne Bårdsen og Lydia Bekkevold Fysioterapeuter BEST HELSE BEST Helse er landets største Helse- og livsstilssenter, lokalisert på Holtet i Oslo. Senteret bygger på et tverrfaglig samarbeid. På BEST Helse jobber det fastleger, spesialister (bl.a. kardiolog), fysioterapeuter, psykologer, coacher, ernæringsfysiologer og idrettspedagoger. Treningssenteret BEST Trening er en del av BEST Helses tverrfaglig samarbeid innen helse, trening og rehabilitering. Oppstart av hjertetrening I februar i 2014 startet den første Hjertetreningsgruppen på BEST Trening. Kursholderne, Lydia Bekkevold og Åsne Bårdsen, deltok på kurset Helhetlig hjerterehabilitering i regi av Norges fysioterapiforbund i oktober 2013 for å få mer kunnskap og inspirasjon til hvordan organisere og starte opp et treningstilbud rettet mot hjertepasienter. Tilbudet har kommet i gang gjennom et samarbeid mellom BEST trening, fastlegene og kardiologen Håvard Mundal på BEST Helse. Medisinsk leder Ola Sand sammen med Best Helse og BEST Trening har utarbeidet en Treningsresept som fastlegene bruker for å henvise pasienter til Hjertetreningen. Pasientene tar med seg treningsresepten til treningssenteret for å delta på hjertetrening. Når BEST Trening mottar en Treningsresept, kontaktes den potensielle deltakeren. Pasientene blir så kontaktet av kardiolog Håvard Mundal for en time til arbeids EKG. Alle deltakerne skal gjennom denne testen før oppstart. Kardiologen har en viktig rolle sammen med fastlegene for å informere pasientene om viktigheten av trening og å motivere pasientene til å komme i gang med trening og livsstilsendringer. Målgruppen for hjerterehabiliteringen er pasienter i fase 2b med gjennomgått hjerteinfarkt, Percutan Coronar Intervensjon (PCI), stabil angina pectoris, hjerteopererte (by pass, sternumsplitt) og stabil hjertesvikt i (NYHA-klasse I II). Vi har også inkludert pasienter med høyt blodtrykk. De deltakerne det ikke passer for å delta på kurset, blir tilbudt et individuelt tilpasset treningsopplegg i treningssenteret med veiledning av fysioterapeutene som leder hjertetreningen. Utfordring i oppstartsfasen har vært å gjøre tilbudet kjent innenfor og utenfor BEST Helse. Per i dag rekrutteres de fleste pasientene fra fastlegene på BEST Helse eller blant våre medlemmer på treningssenteret som tilfredsstiller kriteriene for å være med på hjertetreningsgruppe. Det har vært viktig for oss å opprette kontakt med blant annet NIMI Ullevål og Ullevål sykehus hvor det er gode etablerte tilbud til hjertepasienter. Vi har hatt stor nytte av å hospitere på Hjertetren-ingen og Hjerteskolen på disse institusjonene. Det har gitt oss innsikt i forhold til organisering og samarbeid mellom de ulike faggruppene. Treningen Treningen er lagt opp som et kurs som går over 12 uker og gjennomføres 2 ganger i uken med en varighet på rundt 75 minutter. Treningen varer 60 minutter, siste del brukes til informasjon og samtale. For å få et mål på effekten av hjertetreningen utfyller deltakerne Coop Wonka ved første og siste trening. 11

12 Innlegg fortsetter Hjertetrening på BEST HELSE De første ukene er treningen lagt opp etter Ullevålsmodellen med tre arbeidsperioder, nedtrapping og styrke mellom hver arbeidsperiode. Mot slutten av kurset introduseres blant annet 4x4 min intervalltrening. Intensiteten på intervallene skal ligge på mellom på Borg skala (85 95% av HF max ) med 3min aktiv pause på rundt Borg (70% HF max.). Løping, sykling på ergometersykkel, bosuball, step og slynger brukes for å gjennomføre intervallene og de aktive pausene. Dette for å gi deltakerne trygghet og erfaring med ulike verktøy og treningsformer slik at de kan delta på andre saltimer og være komfortable med å utføre treninger på egenhånd. I tillegg til målet om å bedre fysisk kapasitet og forebygge residiv, tar hjerterehabiliteringen sikte på å bedre pasientens følelse av velvære og livskvalitet. Gjennom kurset ønsker vi å motivere til varig livsstilsendring med økt hverdagsaktivitet, røykavvenning, kostholdsveiledning og stressmestring. Vi tilstreber at deltakerne skal kjenne økt trygghet i forhold til den nye livssituasjonen og ønsker å skape en arena der deltakerne kan dele av sine erfaringer rundt det å leve med hjertesykdom. Framtidsplaner Kursrekke to er i gang nå, og til høsten starter neste kurs. Vi jobber nå aktivt for å nå ut til flere og å nå pasientene/deltakerne tidligere i rehabiliteringsfasen. Mange av deltakerne som er med nå har enten deltatt på Hjertetrening i regi av sykehus eller andre rehabiliteringssentra tidligere. Flere har hjerteproblematikk fra flere år tilbake og er allerede i god fysisk form og ville ha kunnet deltatt på det ordinære tilbudet på BEST Trening, men ønsket å komme i gang med treningen igjen gjennom kurset. Vi har som mål å bygge opp et tilbud med et stabilt antall deltakere mellom 15 og 20. Som et ledd i dette er det søkt på anbud for å kunne drive hjerterehabilitering gjennom Helse SørØst. Det arbeides med å få flere faggrupper til å holde innlegg på kurset, bl.a. ernæringsfysiolog, lege og psykolog. Dette mener vi vil gjøre kurset mer helhetlig samtidig som vi nyttiggjør oss den kompetansen som er på BEST Helse. Vi ser fram til å fortsette utover høsten! Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket Vi gratulerer Kenneth Lytts, OUS Rikshospitalet med beste innlegg i Hjertesukket Tittel: Hyperinflasjon som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Det beste bidraget i Hjertesukket blir hvert år premiert med gavekort på kr. 1000,-. Det er faggruppens egne medlemmer som stemmer frem det beste bidraget, og det skjer på faggruppens årlige seminar. Resultatet kunngjøres i forbindelse med årsmøtet. Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; svar på tidligere innlegg/kronikker eller i det hele tatt om noe som opptar deg! Bidrag sendes til: hjerteoglunge@fysio.no 12

13 Innlegg Intermitterende CPAP behandling, erfaring fra sykehuspraksis Av: Aslaug Stenvik Andersen Spesialfysioterapeut Sørlandet sykehus HF Kristiansand E-post : Alaug.stenvik.andersen@gmail.com Jeg har jobbet som fysioterapeut på Sørlandet Sykehus i Kristiansand siden Der har jeg blant annet jobbet på lungeavdeling, hjerteavdeling og flere kirurgiske sengeposter. Siden 1993 har jeg vært fast tilknyttet sykehusets intensivavdeling. Min praksis, slik jeg beskriver den nedenfor, bygger på erfaringsbasert kunnskap, brukermedvirkning og litteratur/ forskning. CPAP som et behandlingshjelpemiddel innen lungefysioterapi er brukt på Sørlandet Sykehus, Kristiansand siden De første årene ble CPAP kun brukt på Intensivavdelingen, og bare utført av fysioterapeut. I årenes løp har praksis endret seg. I dag bruker vi CPAP på de fleste sengeposter. CPAP utføres både av postpersonale og fysioterapeut. Fysioterapeutene er ansvarlig for behandlingen. Vi har hatt god tilgang på fasttrykk CPAP apparater. Enhet for Behandlingshjelpemidler har gitt oss sine gamle CPAP apparater, og vi har kjøpt inn nye via avdelingens driftsbudsjett. Intermitterende CPAP postoperativt ved åpen bukkirurgi hos voksne pasienter er brukt profylaktisk i snart 20 år. Etter preoperativ informasjon igangsettes CPAP operasjonsdagen. Behandlingen utføres etter behov, eller hver 3. time. Tiltaket følges opp av postpersonale og seponeres vanligvis 3. postoperative dag. Vi har valgt å la pasientene puste pust x 3 eller lengre ved behov, med innlagte pauser. Dette fungerer greit og er gjennomførbart på sengepost. Jeg startet opp med denne bruken av CPAP for å få færre pasienter i retur til intensivavdelingen på grunn av postoperative lungekomplikasjoner. Det er dessverre ikke ført statistikk, men min kliniske erfaring er at svært få av disse pasientene nå sendes tilbake etter at vi startet med profylaktisk CPAP. Jeg må også nevne at personalet på de kirurgiske sengepos- tene er flinke til å mobilisere opp pasientene tidlig og ofte. Dette, sammen med intermitterende CPAP, er gunstig for å unngå postoperative lungeproblemer da begge tiltakene øker functional residual capasity (FRC) i lungene. Ricksten et al.(1986) konkluderer med at CPAP og Positive Expiratory Pressure (PEP) er mer effektivt enn Insentive spirometry (IS) for å forhindre postoperative atelektaser da de gir høyere FRC og bedre oksygenering postoperativt sammenlignet med IS. Fagevik Olsén, M et al. (2002) konkluderer med at CPAP minsker faren for reintubering og mekanisk ventilasjon sammenlignet med Inspiratory Resistance-Positive Expiratory Pressure (IR-PEP). Svenske nasjonale retningslinjer for lungefysioterapi ved abdominal- og thoraxkirurgi gir følgende anbefaling: Pga økt risiko for postoperative lungekomplikasjoner etter all åpen thorax- og bukkirurgi anbefales leieendring/mobilisering så ofte som pasientens tilstand tilråder det. Dette skal kombineres med dype pust hver time på dagtid. Ved behov gis i tillegg PEP, CPAP eller Bilevel-PAP (Antonsson 2009). I min praksis har jeg valgt å bruke CPAP fremfor minipep. Dette er basert på lungefysiologi, egenerfaring og pasientenes tilbakemeldinger. Både CPAP og minipep bedrer kollateral ventilasjon, og benyttes til slimmobilisering. CPAP gir økt endeekspiratorisk trykk, med forhøyet trykk i hele respirasjonssyklusen. MiniPEP gir økt ekspirasjonstrykk, men trykket går ned til 0 på slutten av ekspirasjonen. FRC er følgelig høyere ved bruk av CPAP enn minipep. Dette er viktig for å unngå /heve atelektaser og bedre oksygeneringen. Erfaringsmessig er pasientene ofte ikke i stand til å bruke minipep effektivt. De er ikke våkne nok og har problemer med å generere høyt nok trykk gjennom ekspirasjonsfasen til å få effekt. Tilbakemeldinger fra pasienter som har prøvd både minipep og CPAP er ofte at det er mer behagelig, lettere og mindre vondt (etter åpen bukkirurgi) å puste med CPAP. Valg av trykk i cm H2O bestemmes ut fra pasientens tilstand og problemstilling. Vi bruker 8cm H2O som et utgangspunkt. Det er viktig å 13

14 Innlegg fortsetter Intermitterende CPAP behandling, erfaring fra sykehuspraksis stille inn trykket individuelt for å oppnå best mulig effekt. Ved atelektaser har vi gjerne høyere trykk, 12-15cm H2O, for lettere å få åpnet kollaberte alveoler. Jeg deltar for tiden i ett Raskere tilbake prosjekt av abdominalt aortaaneurisme opererte pasienter og ett Enhanced Recoverey after Surgery (ERAS) prosjekt av tarmkreft opererte pasienter. Begge prosjektene bygger på Fast Track prinsippet. Vi har valgt å bruke intermitterende CPAP postoperativt til disse pasientgruppene. På intensivavdelingen bruker vi CPAP til tracheostomerte pasienter. Erfaringene mine er at dette er gunstig både til slimmobilisering og trening av diafragma for raskere å kunne dekanylere pasientene. Til ikke- intuberte pasienter benytter vi CPAP til slimmobilisering, bedring av alveolær ventilasjon, forhindring/heving av atelektaser og fortetninger, pneumoni med ekspektorat, costafracturer og flail chest. Jeg bruker CPAP profylaktisk ved langvarig sengeleie for å unngå lungekomplikasjoner. CPAP anvendes til barn med slimproblemer både på intensivavdelingen og på sengepost. Trykkene stilles inn individuelt, men lavere enn til voksne. Til slutt må jeg si at det trengs mer forskning på effekt av CPAP slik vi bruker den. Dette er en utfordring vi burde gjøre noe med for å underbygge vår kliniske praksis. Referanser: Ricksten, S-E, Bengtsson A, Soderberg C, Thorden M, Kvist H. Effects of periodic positive airway pressure by mask on postoperative pulmonary function. Chest. 1986; 89(6): Fagevik Olsén M, Wennberg E, Johnsson E, Josefson K et al Randomized clinical study of the prevention of pulmonary complications after thoracoabdominal resections by two different breathing techniques. Br J Surg 2002; 89: Antonsson,M, Fagevik Olsén, M, Johansson,H, Sandström, L, Urell, C, Westerdahl,E, Wiklund,M Riktlinjer för andningsvårdande behandling inom sjukgymnastik för patienter som genomgår buk- och thoraxkirurgi. Sahlgrenska Universitetssjukehuset (2009) Har du noe på hjertet? Ønsker du å kommentere noe du har lest i Hjertesukket? Eller kanskje noe du har sett, hørt eller lest i andre faglige og/eller sosiale fora? Kanskje du har en spennende case eller historie fra din kliniske hverdag eller kanskje du har et spennende tema du ønsker å belyse eller løfte frem? Kanskje er du på søken etter kollegaer med liknende problemstillinger? Kanskje du ønsker å starte en debatt? Vi vil gjerne at du sendes et innlegg til faggruppen! Vi ønsker en mer aktiv bruk av våre nettsider og trenger din hjelp til å fylle den med innhold som betyr noe for våre medlemmer. Send til: hjerteoglunge@fysio.no 14

15 Foto: Christopher Olssøn Innlegg LHL's trimgrupper en folkebevegelse! Av: Margrethe Sellæg Rådgiver/Fysioterapeut LHL Visste du at det finnes over 500 forskjellige trimtilbud i regi av LHL? Og at mellom er fysisk aktive med LHL hver uke? LHL har ca 260 lokallag fordelt over hele landet, og for en stor del av lokallagene er trimaktiviteter den største lagsaktiviteten de har. Mange av disse trimtilbudene er ledet av såkalte likemenn, det vil si at lagets egne medlemmer stiller frivillig som triminstruktører eller turledere. Likemannsaktivitetene skal ikke erstatte tilbud i det offentlige helseapparatet, men være et supplement. For mange er det derfor naturlig å fortsette å trene i en LHL- gruppe etter endt rehabilitering eller etter avsluttet opplegg på en frisklivssentral. Hvem kan være fysisk aktive med LHL? I utgangspunktet kan alle være med i LHLs trimgrupper. Treningen som tilbys er såkalt "frisktrening". De som deltar må selv ta ansvar for hvor mye de "tar i", og hvis noen lurer på om- eller hvor hardt de kan trene, bør de oppsøke enten fastlege eller annet kompetent helsepersonell. Vi omtaler også tilbudet som "lavterskel". I det legger vi at det helst skal finnes et tilbud til flere funksjonsnivå, og det skal koste lite eller ingenting å delta. I tillegg skal det heller ikke være krav om å skaffe til veie dyrt utstyr for å kunne delta. musikk som er utarbeidet av LHL. Disse programmene er tilpasset 3 ulike funksjonsnivåer og har fått navnene Fysisk aktivitet nivå 1, Fysisk aktivitet nivå 2 og Fysisk aktivitet nivå 3. Fysisk aktivitet nivå 1 har lettest belastning og øvelsene utføres sittende og stående. Fysisk aktivitet nivå 3 er det tyngste, og består blant annet av 3 pulstopper. For å være med på dette programmet bør deltakerne kunne løpe/gå/stå i nærmere en time sammenhengende. Det er også utarbeidet et eget vanntrimprogram for gruppetrening i basseng. De som stiller seg til rådighet som frivillig instruktør i LHLs trimgrupper får tilbud om et tredagers kurs, hvor de får opplæring i et av trimprogrammene i tillegg til noe teoretisk påfyll innen fysisk aktivitet og helse, treningslære og instruktørrollen. Det finnes også mange forskjellige turgrupper i LHL, hvor belastningsnivået varierer fra korte rusleturer til toppturer som kan vare flere timer. Etter hvert vil det også komme på plass kurstilbud til de frivillige turlederne, på lik linje som til triminstruktørene. LHL ønsker flere velkommen! Vi har plass til mange flere, både gruppedeltakere og instruktører. Og skulle det mangle et trimtilbud, er vi behjelpelige med å etablerere nye trim- og turgrupper. Det jobbes kontinuerlig med å få synliggjort tilbudene vi har, og etter hvert håper vi å få en så fullstendig oversikt som mulig på kalenderen på våre hjemmesider: Spørsmål om LHLs likemannsbaserte trimtilbud? Kontakt Margrethe pr tlf: , eller e-post: margrethe.sellaeg@lhl.no Hva slags trening tilbyr LHL? Lokallagene tilbyr mange forskjellige aktiviteter med god spredning, både med tanke på type aktivitet og belastning. Mange av trimgruppene følger et opplegg med trimprogrammer til 15

16 Innlegg LHL Annonse 16

17 Artikkelen ble først trykt i NAForum Innlegg The mechanical cough assist device; Can experience from airway clearance in neuromuscular patients be used in the ICU? Forfatter: Tiina Andersen Physiotherapist, The Norwegian Centre of Excellence for Home Mechanical Ventilation, Department of Thoracic Medicine, Haukeland University hospital and Physio-therapy Department, Haukeland University Hospital PhD student, Department of Clinical Science, University of Bergen, Norway tiina.andersen@helse-bergen.no Introduction An effective cough is dependent of inspiratory muscles to increase lung volume, expiratory muscles to produce high thoracoabdominal pressures and laryngeal muscles to coordinate both glottic opening and closure [1]. All these phases can be impaired in persons with neuromuscular diseases (NMD) resulting in low peak cough airflow, which is inadequate to move mucus from the airways [2, 3]. Retained airway secretions lead to reduced gas exchange and will form favorable conditions for bacteria to grow. This may lead to pneumonia, which is the most frequent cause of death in this patient group. Therefore, it is important both to prevent and to treat effectively accumulation of airway secretions in persons with NMD [4]. The aim of the respiratory physiotherapy in persons with NMD is to increase inspiratory volumes and expiratory flow [5, 6]. Respiratory physiotherapy in NMD consists of daily deep breaths to prevent atelectasis and stiffness of thorax, in addition to airway clearance and especially effective assisted cough [6, 7]. Mechanical insufflationexsufflation (MI-E) is a therapeutic technique to assist cough and to apply a mechanical deep breath. It is currently the most effective technique for eliminating airway secretions in persons with muscle weakness due to a wide variety of NMD. [8, 9]. The effectiveness of MI-E is thought to be based on enhancement of peak cough flow to level that is necessary to move the airway secretions in persons with NMD [2, 3, 10-19]. In Norway, MI-E devices became available in 2001 and the Norwegian public health care system provides MI-E for eligible patients in home setting [20]. lead to respiratory failure, pneumonia, and death. In NMD, hypoventilation often first presents during the sleep, but while the disease progress the need for ventilatory support increases also to the daytime. Non-invasive ventilatory support (NIV) will relieve the respiratory symptoms, maintain the quality of life and prolong survival in NMD, still successful NIV is dependent on effective airway secretion clearance [21]. Invasive long term mechanical ventilation (applied directly via tracheostomy) is less common in chronical respiratory failure, but may be necessary when bulbar-innervated muscle dysfunction prevents use of noninvasive modalities for ventilation or cough augmentation, or when uncontrolled aspiration is occurring [22]. The management of airway secretions is important both prior - and after manifestation of respiratory failure in NMDs. Weakness in respiratory muscles causes a reduction in the available inspiratory volume and in expiratory airway pressure to perform an effective cough maneuver. This leads to impaired ability to cough and accumulation of the airway secretions, which will complicate the gas exchange, and may lead to atelectasis and pneumonia. [23]. See Figure 1 demonstrating relationships of the pathologies leading to pulmonary complications in neuromuscular disorders (NMD). Neuromuscular disorders and pulmonary complications A wide variety of NMD may result in compromised pulmonary function in terms of dysfunction of the respiratory muscles that in turn can Figure 1: Pathologic relationships leading to pulmonary complications in persons with NMD. Modified from O Donnell [23]. 17

18 Innlegg fortsetter The mechanical cough assist device; Can experience from airway clearance in neuromuscular patients be used in the ICU? Mechanical Insufflation-Exsufflation (MI-E) A mechanical cough device using the technique of MI-E, delivers a deep inspiration (insufflation) of the lungs followed immediately by deep expiration (exsufflation) of the lungs, by applying sequentially positive and negative pressure swings. The rapid switch from the positive to the negative pressure, aim to simulate the airflow changes that occurs during a normal cough, potentially assisting secretion clearance [8]. Theoretically, mechanically insufflations and exsufflations compensate both weak inspiratory and expiratory capacity. The insufflation aims to fill the lungs and the exsufflation aims to empty the lungs of air. MI-E is recommended in several guidelines for the management of NMDs [6, 24-28]. The documentation is based mainly studies with design as retrospective cohort [14, 29, 30], crossover [11, 31, 32], case series [33], observational studies [12, 34] or comparison with historical matched controls [35], however few randomized studies have also being performed [10, 11, 16, 18, 36]. The use of a mechanical cough device with the technique of MI-E has been shown to be an effective approach for increasing peak cough flow and maintaining vital capacity in persons with NMDs [9]. Treatment is tolerated by most patients with NMDs and it is a safe method for removing airway secretions [2, 10, 12, 14], to prevent and treat pulmonary infections [13], to manage NIV and avoid tracheostomy, decrease hospitalizations, respiratory complications and mortality [29, 30, 37]. However, it is suggested that the success of treatment noninvasively depends largely on the bulbar-innervated muscle function, and especially patients with bulbar dysfunction can be challenging to treat non-invasively [3, 38]. The most commonly used MI-E device in Norway is Cough Assist (Respironics, Murrysville, USA) [20] and since 2012 Cough Assist E70 (Respironics, Murrysville, USA). Other devices on the market include Pegaso (Dima Italia, Bologna, Italy) and Nippy Clearway (B&D Electromedical, Warwickshire, UK). See Figure 2. A tubing kit connects the device to the patient. It consists of a bacterial filter, a tube, an adapter and an interface/tube connector [39]. Clinical use of MI-E device MI-E has been used in our hospital (Haukeland University Hospital, Bergen, Norway) since 2001 both with inpatients and in home treatment schedules with patients with NMDs or spinal cord injuries, both in adults and in children. Assessment of the ability to cough and clear airway secretions is routinely performed by physiotherapists; to evaluate the individual need for MI-E, to implement MI-E and to evaluate effects of MI- E and the patient response, to guide the patient in training with MI-E, titrate the settings of MI-E, perform daily treatments and train the caregivers and other health care workers how to use MI-E in the hospital and/or in home setting. MI-E devices can be operated in manual or automatic mode, depending on the model. Setting of the device entails adjustment of the positive and negative pressure (cmh2o) in the inspiratory and expiratory phase respectively, the inspiratory flow rate (l/min) and the duration of the insufflation, exsufflation and the short pause between exsufflation and next insufflation (seconds). The new Cough assist E70 device can in addition deliver oscillations and the patient can trigger each insufflation. One treatment with MI-E usually consists of several phases of coughing and rest. One phase involves about five cycles of insufflations and exsufflations after each other, followed by 30 seconds of rest. An additional thoracoabdominal thrust applied by the Figure 2: MI-E devices available 18

19 Innlegg fortsetter The mechanical cough assist device; Can experience from airway clearance in neuromuscular patients be used in the ICU? therapist or an assistant can be provided during exsufflation. These cycling periods are repeated several times or until secretions are substantially expelled [8]. Both titrating the settings and the clinical use of MI-E is based on individual assessment. Physiotherapists use MI-E with indication to both the lung recruitment and to assist cough as a part of the total respiratory physiotherapy treatment. It is important to build up to a good chest expansion and adjust the negative pressure until the audible quality of the cough has improved. MI-E is often combined with manually assisted cough. [39]. See Figure 3. Figure 3:MI-E in combination with manually assisted cough MI-E Settings The literature varies regarding the settings of the inspiratory and expiratory pressures, ranging from 20 to 60 cmh2o in positive and negative pressures [8, 40]. Initially the MI-E device is set up to deliver pressures tolerated by the patient and to produce an effective cough. High pressures of ±60 cmh2o are described and used by Bach and co-workers [2, 17, 30, 41-43]. However, good applying lower pressures are reported by other researches; ±30 cmh2o [14] and +20 cmh2o to -30 cmh2o [10, 35]. Pressure settings of ±40 cmh2o seem to be a good compromise between efficacy and comfort [8, 16, 31, 36]. Higher pressures may become necessary when lung mechanics change during the illness [44]. Knowledge regarding optimal time settings for the phase of insufflation, exsufflation and subsequent pause is mainly experience based. Time settings should be titrated for both patient comfort and with the goal of achieving a deep inspiration and thereby having enough time to cough up secre- tions [39]. A bench study demonstrated that increasing the insufflation time is more important for optimal peak cough flow that increasing the exsufflation time [45]. Can MI-E be beneficial for patients at the intensive care unit? Patients at the intensive care unit (ICU) have often accumulation of the airway secretions and reduced ability to cough. The management of the airway secretions at the ICU is often way more invasive than the methods used in patients with chronic respiratory failure. A direct suction applied through an endotracheal tube or a tracheostomy cannula is a common procedure at the ICU even it clears only small portion of the central airway[46]. Further, direct airway suction may facilitate a vicious circle; it irritates the airways, aggravates the production of secretions. The presence of airway secretions delays the extubation and might cause reintubation. There are indications that MI-E could also be relevant and effective at the ICU in selected patients with critical care in order to promote successful treatment with NIV instead of invasive ventilatory support, as a tool in extubation, prevent reintubation, and not to mention in prevention and treatment of pneumonia [5, 47-49]. However, the technique of MI-E is not widely used in patients at the ICUs. The evidence with critical care patients is limited but promising; few retrospective studies have been published describing both noninvasively and invasively use of MI-E beneficially in the ICU setting [19, 31, 35, 50]. Only one study with RCT design is published due to date; Goncalves (2012) examined the effect of MI-E preventing respiratory failure after intubation [48]. This study has methodological limitations and the re-intubation rate in control group was 50%. They showed a 33% reduction in reintubation rate in the study group, due to effective management of the airway secretions. We believe that the use of MI-E can have impact on the management and prevention of complications related to airway secretions in a selected group of critical care patients. Studies investigating the effect, usefulness and safety of MI-E in the ICU setting are needed. 19

20 The mechanical cough assist device; Can experience from airway clearance in neuromuscular patients be used in the ICU? References: 1. Leith, D.E., The development of cough. Am Rev Respir Dis, (5): p. S Bach, J.R., Mechanical insufflation-exsufflation. Comparison of peak expiratory flows with manually assisted and unassisted coughing techniques. Chest, (5): p Sancho, J., et al., Efficacy of mechanical insufflation-exsufflation in medically stable patients with amyotrophic lateral sclerosis. Chest, (4): p Boitano, L.J., Management of airway clearance in neuromuscular disease. Respir Care, (8): p ; discussion Gosselink, R., et al., Physiotherapy for adult patients with critical illness: recommendations of the European Respiratory Society and European Society of Intensive Care Medicine Task Force on Physiotherapy for Critically Ill Patients. Intensive Care Med, (7): p Bott, J., et al., Guidelines for the physiotherapy management of the adult, medical, spontaneously breathing patient. Thorax, Suppl 1: p. i Finder, J.D., Airway clearance modalities in neuromuscular disease. Paediatr Respir Rev, (1): p Homnick, D.N., Mechanical insufflation-exsufflation for airway mucus clearance. Respir Care, (10): p ; discussion Anderson, J.L., K.M. Hasney, and N.E. Beaumont, Systematic review of techniques to enhance peak cough flow and maintain vital capacity in neuromuscular disease: the case for mechanical insufflation-exsufflation. Physical Therapy Reviews, 2005(10): p Chatwin, M., et al., Cough augmentation with mechanical insufflation/exsufflation in patients with neuromuscular weakness. Eur Respir J, (3): p Chatwin, M. and A.K. Simonds, The addition of mechanical insufflation/exsufflation shortens airway-clearance sessions in neuromuscular patients with chest infection. Respir Care, (11): p Fauroux, B., et al., Physiologic benefits of mechanical insufflationexsufflation in children with neuromuscular diseases. Chest, (1): p Hanayama, K., Y. Ishikawa, and J.R. Bach, Amyotrophic lateral sclerosis. Successful treatment of mucous plugging by mechanical insufflation-exsufflation. Am J Phys Med Rehabil, (4): p Miske, L.J., et al., Use of the mechanical in-exsufflator in pediatric patients with neuromuscular disease and impaired cough. Chest, (4): p Winck, J.C., et al., Effects of mechanical insufflation-exsufflation on respiratory parameters for patients with chronic airway secretion encumbrance. Chest, (3): p Sivasothy, P., et al., Effect of manually assisted cough and mechanical insufflation on cough flow of normal subjects, patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD), and patients with respiratory muscle weakness. Thorax, (6): p Bach, J.R., Update and perspectives on noninvasive respiratory muscle aids. Part 1: The inspiratory aids. Chest, (4): p Mustfa, N., et al., Cough augmentation in amyotrophic lateral sclerosis. Neurology, (9): p Pillastrini, P., et al., Study of the effectiveness of bronchial clearance in subjects with upper spinal cord injuries: examination of a rehabilitation programme involving mechanical insufflations and exsufflation. Spinal Cord, (10): p Andersen, T., E. Tollefsen, and O. Fondenes, Mechanical insufflationexsufflation and mechanical ventilation in neuromuscular diseases in Norway (abstract), in 45th Nordic Lung Congress. 2011: Helsinki, Finland. 21. Benditt, J.O. and L.J. Boitano, Pulmonary issues in patients with chronic neuromuscular disease. Am J Respir Crit Care Med, (10): p Benditt, J.O., Full-time noninvasive ventilation: possible and desirable. Respir Care, (9): p ; discussion O Donnell, D.M., Pulmonary complications in neuromuscular disease. Adolesc Med, (3): p Finder, J.D., et al., Respiratory care of the patient with Duchenne muscular dystrophy: ATS consensus statement. Am J Respir Crit Care Med, (4): p McCool, F.D. and M.J. Rosen, Nonpharmacologic airway clearance therapies: ACCP evidence-based clinical practice guidelines. Chest, (1 Suppl): p. 250S- 259S. 26. Rosiere, J., et al., Appropriateness of respiratory care: evidencebased guidelines. Swiss Med Wkly, (27-28): p Wang, C.H., et al., Consensus statement for standard of care in spinal muscular atrophy. J Child Neurol, (8): p Wang, C.H., et al., Consensus statement on standard of care for congenital muscular dystrophies. J Child Neurol, (12): p Bach, J.R., Y. Ishikawa, and H. Kim, Prevention of pulmonary morbidity for patients with Duchenne muscular dystrophy. Chest, (4): p Tzeng, A.C. and J.R. Bach, Prevention of pulmonary morbidity for patients with neuromuscular disease. Chest, (5): p Sancho, J., et al., Mechanical insufflation-exsufflation vs. tracheal suctioning via tracheostomy tubes for patients with amyotrophic lateral sclerosis: a pilot study. Am J Phys Med Rehabil, (10): p Trebbia, G., et al., Cough determinants in patients with neuromuscular disease. Respir Physiol Neurobiol, (2-3): p Chatwin, M., A. Bush, and A.K. Simonds, Outcome of goal-directed non-invasive ventilation and mechanical insufflation/exsufflation in spinal muscular atrophy type I. Arch Dis Child, (5): p Vitacca, M., et al., At home and on demand mechanical cough assistance program for patients with amyotrophic lateral sclerosis. Am J Phys Med Rehabil, (5): p Vianello, A., et al., Mechanical insufflation-exsufflation improves outcomes for neuromuscular disease patients with respiratory tract infections. Am J Phys Med Rehabil, (2): p. 83-8; discussion Senent, C., et al., A comparison of assisted cough techniques in stable patients with severe respiratory insufficiency due to amyotrophic lateral sclerosis. Amyotrophic Lateral Sclerosis, (1): p Gomez-Merino, E. and J.R. Bach, Duchenne muscular dystrophy: prolongation of life by noninvasive ventilation and mechanically assisted coughing. Am J Phys Med Rehabil, (6): p Andersen, T., et al., Laryngeal response patterns to mechanical insufflation-exsufflation in healthy subjects. Am J Phys Med Rehabil, (10): p Chatwin, M., How to use a mechanical insufflator-exsufflator cough assist machine. Breathe, (June): p Chatwin, M., Mechanical aids for secretion clearance. International Journal of Respiratory Care, 2009(Autumn/vinter): p Bach, J.R., et al., Airway secretion clearance by mechanical exsufflation for post-poliomyelitis ventilator-assisted individuals. Arch Phys Med Rehabil, (2): p Bach, J.R., et al., Spinal muscular atrophy type 1: management and outcomes. Pediatr Pulmonol, (1): p Bach, J.R., V. Niranjan, and B. Weaver, Spinal muscular atrophy type 1: A noninvasive respiratory management approach. Chest, (4): p Sancho, J., et al., Effect of lung mechanics on mechanically assisted flows and volumes. Am J Phys Med Rehabil, (9): p Gomez-Merino, E., et al., Mechanical insufflation-exsufflation: pressure, volume, and flow relationships and the adequacy of the manufacturer s guidelines. Am J Phys Med Rehabil, (8): p Nakagawa, N.K., et al., Mucociliary clearance is impaired in acutely ill patients. Chest, (4): p Make, B.J., et al., Mechanical ventilation beyond the intensive care unit. Report of a consensus conference of the American College of Chest Physicians. Chest, (5 Suppl): p. 289S-344S. 48. Goncalves, M.R., et al., Effects of mechanical insufflationexsufflation in preventing respiratory failure after extubation: a randomized controlled trial. Crit Care, (2): p. R Dybwik, K., Praktisk bruk av hostemaskin/in-exsufflator til intensivpasienter. Fagoscopet, 2004(1): p Garstang, S.V., S.C. Kirshblum, and K.E. Wood, Patient preference for in-exsufflation for secretion management with spinal cord injury. J Spinal Cord Med, (2): p

21 Innlegg Prosjekt hjerterehabilitering i Tromsø - Del 1: Et samarbeidsprosjekt blir til Av: Marit Frogum Spesialfysioterapeut/ Fagenhetsleder fagenhet for hjerte/lunge/kreft Universitetssykehuset i Tromsø Kunnskapssenteret viste i en oversikt fra november at Universitetssykehuset Nord -Norge (UNN) Tromsø troner høyest på statistikken over overlevelse etter hjerteinfarkt. Pasientene overlever, men hva skjer så? Per i dag følges hjertepasientene opp i en begrenset periode på sykehuset, infarktpasientene ofte kun med en informasjonssamtale. De utskrives til hjemmet uten avtale om videre oppfølging av fysioterapeut dersom dette ikke er spesielt foreskrevet fra lege. Fra fysioterapeuten på UNN får pasientene informasjon om- og oppfordring om å melde seg på tre dagers hjerteskole og/eller hjerterehabiliteringskurs ved LHL Klinikkene Skibotn. Det er ingen oversikt over hvem som melder seg på slike kurs og hvem som ikke gjør det, og disse kursene er først aktuelle som Fase 2B- rehabilitering. Som fysioterapeuter ved UNN Tromsø ser vi behov for å utvikle et rehabiliteringstilbud i tidlig fase (Fase 2A) til infarktpasientene, samt hjerteopererte og enkelte hjertesviktpasienter. Vi ser det som et samfunnsansvar å gi dette tilbudet, og mener det er i tråd med økt kunnskap hos helsepersonell som igjen har gitt så gode tall på overlevelse. Da det er snakk om fase 2A tilbud, mener vi at dette bør gjøres i Ny logo spesialisthelsetjenesten slik det gjøres ved andre store sykehus i Norge (de som ikke har det, har avtaler med private aktører om disse tjenestene). Det som til nå har stanset oss fra å ha fase 2A rehabilitering, er mangel på ressurser samt tid og hjelp til planlegging og oppstart. Parallelt med UNN Tromsøs ønske om oppstart av fase 2A rehabilitering, har Fysioterapeututdanningen ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) ønsket å øke sin kompetanse rundt hjerterehabilitering. Utdanningen har de siste år leid inn eksterne fagpersoner for å undervise i blant annet tema hjerte, men en slik ordning kan av økonomiske årsaker ikke fortsette i all fremtid. I april kontaktet studieleder ved utdanningen fagenhetsleder ved hjerte/lunge/kreft fagenheten UNN Tromsø med en forespørsel om å søke om samarbeidsmidler til å få gjennomført et prosjekt innen hjerterehabilitering. Kort tid etter fikk vi innvilget midler til å gjennomføre prosjektet. Vi har valgt å bruke midlene til å leie inn en ressursperson innen hjerterehabilitering til å ha undervisning på utdanningen, samt en workshop for enkelte ansatte fra utdanningen og fysioterapeuter ved UNN Tromsø. Workshopen vil ha fokus på oppstart av-, rekruttering til- og gjennomføring av hjerterehabiliteringsgrupper og hvordan vi bør prioritere med de ressurser vi har tilgjengelig. Målet er at flest mulig skal få best mulig tilbud om tidlig rehabilitering etter hjerteinfarkt, hjerteoperasjon eller hjertesvikt i Tromsø! Styret er meget fornøyd med å kunne presentere faggruppens nye logo!! Endelig har vi en logo som kan skaleres til ulike størrelser og for ulike formater. Dette gir oss langt større fleksibilitet i forhold til bruken av logoen. Tusen takk til Peter Johnson, OUS Ullevål for selve designet og til Grete Noem, LHL for å gjøre logoen skalerbar og tilgjengelig i ulike formater. Vi håper dere liker den nye logen! 21

22 Innlegg Fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner En kunnskapsbasert fagprosedyre på OUS Av: Kristin Brautaset Spesialfysioterapeut KKT klinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Det ble i 2011 startet et arbeid for å lage en felles fagprosedyre for alle fysioterapeuter på hele Oslo Universitetssykehus (OUS), som behandler hjerteopererte, lungeopererte og øvre bukopererte pasienter. Fagprosedyren med vedlegg er publisert i OUS sin ehåndbok, samt Fagprosedyrer.no. Her er en beretning om prosessen, resultatet, og noen refleksjoner. Detaljer om metode og faglige vurdering tatt underveis finnes i Metoderapporten, vedlagt prosedyren. Innledning Bakgrunn for oppstart av dette arbeidet var at ulike fysioterapimiljøer ble samlet i samme foretak ved Oslo universitetssykehus sin opprettelse. Fysioterapeutene ble ansatt i ulike klinikker, avhengig om man jobbet på Ullevål eller Riskhospitalet/Radiumhospitalet, selv om man jobbet med samme pasientgruppe. Det ble derfor liten kontaktflate mellom disse miljøene. Den nye fagprosedyren skulle være med på å fasilitere at disse fagmiljøene jobbet ut ifra det samme faglige fundamentet. Arbeidet ga også en fin mulighet til å lære av hverandres erfaringer og arbeidsmåter, og et fint forum til å diskutere hvilke behandlingstilbud disse pasientene bør få på OUS. Metode Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med formål om å lage en kunnskapsbasert fagprosedyre for hele OUS (nivå 1). Tema ble avgrenset til å omhandle pre- og postoperativ fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner. Pasientgruppen ble også avgrenset til å omhandle pasienter operert med sternotomi, thoracotomi, laparotomi og thoracolaparotomi, da det er disse som er mest utsatt for postoperative lungekomplikasjoner (PPC) (2). Gruppen skulle ha medlemmer fra de tre lokalisasjonene på OUS, samt ressurspersoner fra de tre fagområdene (hjerte, lunge, gastro). Det var også anbefalt å ha med relevante yrkesgrupper. Samtidig var det viktig at gruppen ikke ble for stor. Gruppen besto av: - Kristin Brautaset - Spesialfysioterapeut Hjerte, Rikshospitalet (RH). Leder av arbeidsgruppen - Maria Beate Nupen - Spesialfysio. Gastro, RH. Nestleder av arbeidsgruppen - Elisabeth Ising Torgersen Spesialfysio. Lunge, RH. - Nina Benedikte Steckmest - Spesialfysio. Hjerte/lunge, Ullevål. - Arnhild Bakken Spesialfysio. Hjerte/Lunge, Ullevål. Ut av prosjektet Merethe Lia Johansen Spesialfysio.Gastro, Radiumhospitalet. - Edle Marie Austenaa Intensivsykepleier., Ullevål. Inn i prosjektet Fridtjov Riddervold Anestesilege Radiumhospitalet. OUS Til rådighet ved behov - Anita Kristin Gabrielsen Intensivsykepleier Fagutviklingssykepleier, Postoperativ og intensivavdeling, OUS. Veileder arbeidsgruppen. Arbeidet med å utvikle prosedyren ble gjort etter metoden beskrevet på Fagprosedyrer.no. Alle gruppedeltagere gikk på Kunnskapssenterets kurs Hvordan lager vi gode fagprosedyrer. Gruppen utviklet et PICO-skjema for å formulere et systematisk litteratursøk. Spesialbibliotekar ved UiO, Marte Ødegaard, utførte litteratursøket i 18 databaser. Dette søket ble utført , og oppdatert Tittel og abstrakt til treffene fra disse søkene ble gjennomgått av alle i arbeidsgruppen. Relevante publikasjoner ble uthentet i fulltekst, og vurdert for inklusjon ut i fra inklusjons- og eksklusjonskriterier. Publikasjonene ble fordelt i gruppen, slik at alle relevante publikasjoner ble lest av minst 2 personer. Arbeidet ble gjort ved å bruke kunnskapssenterets samleskjema. Resultat Det ble til sammen 629 treff i de to litteratursøkene. Da det var mange systematiske oversikter i treffene, ble det vurdert som mest relevant å kun inkludere systematiske oversikter på felt hvor det var tilgjengelig. 43 publikasjoner ble tatt ut i fulltekst, og 15 systematiske oversikter ble til slutt inkludert som kunnskapsgrunnlag til prosedyren (1, 4-13, 16-19). 22

23 Innlegg fortsetter Fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner En kunnskapsbasert fagprosedyre på OUS rene og fra kunnskapen og erfaringen til medlemmene i arbeidsgruppen, ble fagprosedyren forfattet. Det var ikke ønskelig å lage en prosedyre basert på lokale rutiner, men heller ønskelig å lage et overordnet dokument som viste bredden i behandlingsalternativene ved forebygging av lungekomplikasjoner og evidensgrunnlaget til disse. Prosedyren ble sendt på høring på OUS i linjen i de relevante klinikkene. I tillegg ble den sendt ut av arbeidsgruppen til relevante fagpersoner på ulike avdelinger som behandler hjerte-, lunge-, og gastrokirurgiske pasienter. Det kom inn mange spennende og nyttige høringsuttalelser som ble behandlet av arbeidsgruppen. Det var mange som etterspurte mer detaljer i prosedyren, samtidig som vi fikk ros for at den var kort og anvendelig. Prosedyren forventes anvendt av fagpersoner med kompetanse i feltet. Det forventes også at man lager sine egne nivå 2 fagprosedyrer som kan ha med lokale tilpasninger om rutiner og pasientgruppe. Fagprosedyren (* = prosjektgruppens anbefalinger, se metode-rapporten) Preoperative tiltak - Preoperativ info. Pasienten bør få preoperativ informasjon av fysioterapeut individuelt eller i gruppe. Gruppene deles inn i hjerteoperasjoner, lungeoperasjoner og operasjoner i buken (*). Målet med preoperativ informasjon er: - Å forberede pasienten på postoperative fysioterapitiltak (2, 3) - Oppfordre pasienten til egenaktivitet - Lære pasienten teknikker for å mobilisere sekret, øke FRC (funksjonell residualkapasitet) samt å benytte hostestøtte (1, 2, 3) Pasienten informeres om forventet progresjon i det postoperative forløpet og hvorfor tidlig mobilisering er viktig (2, 3). Pasienten får skriftlig informasjon (3). Preoperative tiltak - Preoperativ behandling Dersom preoperativ informasjon gis i god tid før operasjonen, skal pasienten informeres om viktigheten av å være i best mulig fysisk form på operasjonstidspunktet. Trening med fysioterapeut preoperativt kan redusere PPC og varigheten på sykehusoppholdet (4). Det anbefales at pasienten har kontakt med lokal fysioterapeut i god tid før operasjonen for individuell tilpasset fysisk aktivitet/trening og instrueres i IMT (inspiratorisk muskeltrening) i ventetiden. Preoperativ fysioterapi med IMT kan redusere risikoen for PPC (1, 4, 5, 6). Dette gjelder særlig risikopasienten (13). Postoperative tiltak Pasienten skal ha fysioterapibehandling fra senest første postoperative dag (2). Pasienten med økt risiko for å utvikle PPC bør prioriteres (1). Dersom pasienten har mye sekret, problemer med å evakuere sekret eller andre tegn på PPC, bør behandlingen intensiveres. Det samme gjelder for pasienter som er vanskelig mobilisert (*). Lungefysioterapien bør bestå av tiltak for å øke FRC og fremme sekretmobilisering, og bør utføres i så respirasjonsfremmende stilling som mulig (ofte sittende, stående eller i sideleie) (*) De postoperative fysioterapitiltakene bør bestå av noen av følgende tiltak: Valg av stilling / leieendring (5, 7) Tidlig og hyppig mobilisering opp av seng operasjonsdagen eller første postoperative dag (5, 7) DBE (Øvelse med dyp inspirasjon) (5, 7, 8) 23

24 Innlegg fortsetter Fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner En kunnskapsbasert fagprosedyre på OUS Støt og host (5, 7) Bruk av sårstøtte ved hoste (7) PEP (Positivt ekspirasjonstrykk) (5, 7, 9) Aktiv syklus (*) Veilede i øvelser og aktiviteter pasienten bør utføre på egenhånd (*) Noninvasiv CPAP/IPPV/BiPAP bør vurderes ved behov (se Definisjoner). Se Lungekomplikasjoner postoperative tiltak for forebygging (20) Dkgjls - Ved symptomgivende atelektase i form av hypoxi og/eller økt respirasjonsarbeid, uten mye sekret (10, 11). - Kan forebygge (og behandle) lungekomplikasjoner ved bedre gassutveksling (1, 5, 7, 10, 11, 12) - Ordineres av lege Ved vedvarende store mengder sekret i sentrale luftveier og nedsatt hostekraft etter tiltakene nevnt over: bør Cough Assist vurderes. Se Hostemaskin/Cough Assist håndtering hos inneliggende, voksne pasienter med sekretstagnasjon og nedsatt hosteevne (21). bør trachealsug vurderes (10). Se eventuelle lokale prosedyrer. Implementering: Det gjøres nå et arbeid med å gjøre prosedyren kjent for de aktuelle fagpersonene på OUS. Det gjøres via undervisning og i opplæring. Det er igangsatt et arbeid med utarbeidelse av skriftlig pasientinformasjon ved OUS som skal være basert på prosedyren. Erfaringer og refleksjoner: Arbeidet med denne fagprosedyren har vært svært lærerikt for hele arbeidsgruppen. Det var mer tidkrevende enn forventet, og tidvis utfordrende å samle gruppen til arbeidsmøter. Til tross for dette har det vært givende å lære om metoden, og selvsagt det faglige. Det er en del svakheter ved metoden som er diskutert i metoderapporten. Det å kun inkludere systematiske oversikter, betyr at vi ikke har sett på enkeltstudier, og kanskje gått glipp av en ny god RCT. Derimot har de systematiske oversiktene støvsugd feltet for RCTer innen et felt og kvalitetsvurdert disse, det vil si at vi har søkt høyt i kunnskapspyramiden. Det var slående hvor mange enkeltstudier av lav kvalitet som er publisert på dette feltet, samtlige systematiske oversikter kommenterte dette. Det foreligger få standarder innen både tiltak og effektmål, som gjør det vanskelig å oppsummere forskning på tvers av RCTer. Vi anser innholdet i denne fagprosedyren til å inneholde få nyheter, og framstår i stor grad den forebyggende fysioterapibehandlingen som pasientene mottar i dag på OUS. Det området det var en del evidens på, var effekt av preoperativ trening for å forebygge postoperative lungekomplikasjoner. Dette er praktisk utfordrende, men bør kanskje få mer fokus. Det var også viktig for gruppen å få nedfelt at pasienten bør få preoperativ informasjon fra fysioterapeut, da man tidvis opplever press for ikke å bruke ressurser på dette. Av de postoperative tiltakene var det ingen evidens for at et fysioterapitiltak er mer effektivt enn et annet, noe som gir støtte til at PEP ikke er det eneste saliggjørende for å forebygge PPC. Vi håper arbeidet kommer til nytte for flere enn OUS. For at helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren utenfor OUS, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Fagprosedyren kan du finne på helsebiblioteket.no. 24

25 Innlegg fortsetter Fysioterapi for forebygging av lungekomplikasjoner En kunnskapsbasert fagprosedyre på OUS Kilder: 1. Smetana GW. Strategies to reduce postoperative pulmonary complications. UpTODate [versjon ]. Hentet fra 2. Hough, A. Physiotherapy in respiratory care. An evidence based approach to respiratory and cardiac management. 3rd edition. Nelson Thornes Ltd. UK Pryor JA., Prasad SA. Physiotherapy for respiratory and cardiac problems. Aduldt and peadiatrics. 3rd edition. Churchill Livingstone. UK Valkenet K, van de Port IGL, Dronkers JJ, de Vries WR, Lindeman E, Backx FJG. The effects of preoperative exercise therapy on postoperative outcome: systematic review. Clinical rehabilitation : Antonsson M, Olsen MF, Johansson H, Sandstrøm L, Urell C, Westerdahl E, Wiklund M. Riktlinjer før andningsvårdande behandling innom sjukgymnastik for patienter som genomgår buk och thoraxkirurgi Salgrenska Universitetssykehus. Tilgjengelig fra: Riktlinjer_Resp_vid_kir_uppdatering.pdf 6. Hulzebo EHJ, Smith Y, Helders PPJM, van Meeteren NLU. Preoperative physical therapy for elective cardiac surgery patients (review). The Cochrane Collaboration Hanekom SD, Brooks D, Denehy L, Fagvik Olsen M, Hardcastle TC, Manie S, Louw Q. Reaching consensus on the physiotherapeutic management of patients following upper abdominal surgery: a pragmatic approach to interpret equivocal evidence. BMC Medical Informatics and decision making ;5. 8. Lawrence VA, Cornell JE, Smetana GW. Strategies to reduce postoperative pulmonary complications after noncardiothoracic surgery: Systematic review for the amarican college of physicians. Annals of Internal medicine ;8: Westerdahl, E, Orman J. Chest physiotherapy with positive expiratory pressure breathing after abdominal and thoracic surgery: a systematic review. Acta Anaesthesiologica Scandinavica Johnson MM, Conde MV. Overview of the management of postoperative pulmonary complications. UpTODate [versjon ]. Hentet fra Ferreyra GP, Baussano I, Squadrone V, Richiardi L, Marchiaro G, Del Sorbo L, Mascia L, Merletti F, Ranieri. Continuous positive airway pressure for treatment of respiratory complications after abdominal sugery. A systematic review and metaanalysis. Annals of surgery ;4: Chiumello D, Chevallard G, Gregoretti C. Non invasive ventilation in postoperative patients: a systematic review. Intensive Care Med Guimaraes MMF, E Dib RP, Smith AF, Matos D. Incentive spirometry for prevention of postoperative pulmonary complications in upper abdominal surgery (Review). The Cochrane Collaboration Dybwik, K. Respiratorbehandling: lærebok for sykepleiere. Oslo: Gyldendal akademisk Lemmens L., van Zelm R., Rinkes IB, van Hillegersberg R., Kerkkamp H. Clinical and Organizational Content of Clinical Pathways for Digestive sugery: A systematic review. Digestive Surgery 2009; 26: Freitas ERFS, Soares BGO, Cardoso JR, Atallah AN. Incentive spirometry for preventing pulmonary complications after coronary artery bypass graft (review). The Cochrane Collaboration Carvalho CRF, Paisani DMP, Lunardi AC. Incentive spirometry in major surgeries: a systematic review. Rev Bras Fisioter ;5: Pasquina P, Tramer MR, Walder B. Prophylactic respiratory physiotherapy after cardiac surgery: systematic review. BMJ Pasquina P, Traner MR, Granier J M, Walder B. Respiratory physiotherapy to prevent pulmonary complications after abdominal surgery: a systematic review. Chest ;6:

26 Innlegg Pasientforløp lungekreft per juni 2014 Av: Cecilie Straumann Botn Fagansvarlig fysioterapeut for lungepasienter OUS Rikshospitalet, Seksjon for fysioterapi og sosialmedisin I fjor ble det nedsatt en prosjektgruppe som jobber med pasientforløp i Oslo universitetssykehus (OUS). Fysioterapeutene ble bedt om å bidra til å: 1. Kartlegge og gi mer enhetlig fysioterapibehandling til pasienter med lungekreft ved OUS. 2. Utarbeide informasjon om anbefalt aktivitet/trening under utredning. 3. Utarbeide informasjon om anbefalt aktivitet/trening postoperativt. Vi utvidet vår del av arbeidsgruppen til en tverrfaglig gruppe med fysioterapeuter, sykepleiere, fysiolog og klinisk ernæringsfysiolog. Gruppen har beskrevet et ønskelig pasientforløp ved OUS i håp om å gi pasientene bedre og likere behandling og samtidig fremme tverrfaglig samarbeid. Vi ønsket å sikre at våre yrkesgrupper synliggjøres i pasientforløpet. Resultatet ble en tverrfaglig retningslinje, samt pasientinformasjon. Fokuset i vårt arbeid er rehabilitering gjennom tilrettelegging for aktivitet og trening. Det innebærer å ansvarliggjøre pasientene og tilrettelegge for aktivitet helt fra utredning til rehabilitering etter utskrivelse. Per i dag møter fysio-terapeutene pasientene først dagen før operasjonen. I fremtiden ønsker vi å fange opp pasienter i risikosonen for postoperative komplikasjoner tidligst mulig. Legene skal kartlegge både sekretproblematikk og ernæring preoperativt og henvise til oppfølging også før operasjon. Det betyr at leger og fysioterapeuter på lokalsykehus må involveres. Fysioterapeutene bør undervise risikopasienter i sekretmobilisering og tilrettelegge for aktivitet i ventetiden frem mot operasjon. Anbefalingene legges inn i e-håndboken ved OUS, og vil etter hvert gjøres tilgjengelig for både pasienter og helsepersonell på internett. Vi håper at vårt arbeid kan implementeres og bidra til et godt pasientforløp fra utredning til rehabilitering. Hjertetrim igjen på OUS Ullevål Av: Nina Steckmest Spesialfysioterapeut Oslo universitetssykehus Ullevål Våren 2014 startet OUS Ullevål opp Kom i gang trening, Fase 2a hjerterehabilitering. Tilbudet gis til sektorpasienter som nylig har gjennomgått hjerteoperasjon, eller vært PCI- behandlet. Trening tilbys en gang i uken i fem uker etter Ullevålsmodellen. Tilbudet er gratis for pasientene, og det medfører ingen inntjening for OUS. For å drifte tilbudet, samarbeider fysioterapeutene nært med Lærings og mestringssenteret, samt sykepleiere og leger ved hjertemedisinsk senegpost i Medisinsk Klinikk. Sykepleier er med på hver trening og fungerer som en ressurs med tanke på sikkerhet, samt i forhold til rekruttering av pasienter. Før oppstart utføres en innkomstsamtale, deltagerne fyller ut livskvalitetskjema (COOP/ WONCA) og en sykepleier måler blodtrykk der det er vurdert som nødvendig. Etter hver trening gis det undervisning i gruppe, enten av fysioterapeut, sykepleier eller ernæringsfysiolog. Målet med treningen varierer for den enkelte, men mange svarer de ønsker å komme i gang etter hendelse. Vi ser at det er et stort behov for kunnskap og utprøvelse av øvelser og intensitet i trygge omgivelser. Ønsker du å hospitere kan du kontakte Nina på e-post: ninabenedikte.steckmest@ulleval.no 26

27 Innlegg Fysioterapi & trening Ytre Namdal Vi tar utfordringen fra faggruppen i Hjerte- og lungefysioterapi og presenterer vår arbeidsplass Fysioterapi & Trening Ytre Namdal med noen hverdagsglimt fra privat praksis. Senteret Fysioterapi & Trening Ytre Namdal AS (F&T) ble etablert i 2004, og er et treningssenter/privat institutt som eies av tre fysioterapeuter. Senteret er lokalisert i Nærøy Kommune i Nord- Trøndelag, som har ca 5000 innbyggere. Treningssenteret har 500 medlemmer og i tillegg en stor pasientgruppe som bidrar til høye besøkstall på senteret daglig. Ved senteret jobber tre private fysioterapeuter med driftstilskudd fra kommunen, og en kommunefysioterapeut som har 60 % stilling ved senteret. fire andre sentermedarbeidere har også sin arbeidshverdag her, og gjør andre jobber som sekretæroppgaver, sosial kontakt med pasienter og medlemmer, renhold, vedlikehold og regnskap. I tillegg til fysioterapi tilbys personlig treningsveiledning, spinning, VO2-makstesting, idrettsmedisin/treningsveiledningskurs for idrettslag, hjertetrim og diabetestrim i grupper. Senteret har nøkkelkortsystem som gjør at treningsfasilitetene kan benyttes både i og utenfor instituttets åpningstider. Siste innskudd i senteret var utvidelse av frivektavdeling og økte mulig-heter for funksjonell trening. Helsetilbud Nærøy kommune er som resten av Norge berørt av en folkehelse som er i endring. Helsetjenesten merker økt trykk av personer som søker helsehjelp med muskel- og skjelettplager, kroniske sykdommer som KOLS og diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og ikke minst psykisk helse. Ved F&T gis tilbud til flere ulike pasientgrupper. Det tilbys tradisjonell fysioterapi, men senteret har en aktiv profil som gjenspeiler seg i fysioterapeutenes aktive tilnærming til alle pasienter. Fysioterapeutene jobber primært med kurativ (diagnose og behandling) og helsefremmende arbeid, men også noe rehabilitering. F&T har et godt samarbeid med kommunen, og er en av flere arenaer hvor det drives folkehelsearbeid. F&T er et privat senter, men ser på seg selv som en del av kommunen og regionens helsetilbud. Folkehelseperspektivet står sentralt, og treningssenteret er en viktig aktør i jobben med å styrke folkehelsearbeidet og derigjennom folkehelsen i regionen. Senteret er en arena for fysisk aktivitet, men er også for mange en viktig sosial møteplass. Hjertetrim Hjertetrim foregår 2 ganger i uken, hvor den ene timen er egentrening og den andre er ledet av fysioterapeut. Deltagerne trener etter intervallprinsipp 4x4min, og treningsøkten inneholder også styrkeøvelser der funksjonelle øvelser blir vektlagt. Innimellom, når været tillater det, flyttes treningen utendørs. Underveis og på slutten av hver trening fylles det på med teori som sykdomslære, kosthold/ernæring og treningslære. Det tas ofte opp tema på innspill fra deltagerne. Det er et sterkt fellesskap i gruppen, og deltagerne rapporterer at det sosiale er et viktig element som bidrar til treningsmotivasjon. 27

28 Innlegg fortsetter Fysioterapi & trening Ytre Namdal «Vi trener ikke for å bli yngre, men for å bli eldre» Diabetestrim - Likemannsgruppe F&T samarbeider med den lokale diabetesforeningen, og foreningen har fått en egen medlemsavtale for sine medlemmer. Foreningen inviterer medlemmene til trening ved senteret i vinterhalvåret, og arrangerer gåturer utendørs i sommerhalvåret. Treningen styres av egen instruktør fra foreningen. Ved behov kan gruppen få treningsveiledning/oppfølging av fysioterapeut som jobber ved senteret. Etter en økt med fysisk aktivitet er det en sosial kaffestund der det er mulig å utveksle erfaringer og stille spørsmål, og innimellom er temaer satt opp på forhånd. Felles ideologi Alle ansatte ved F&T jobber etter en felles ideologi der aktiv behandling er et grunnelement i all pasientoppfølging. Et viktig mål i arbeidshverdagen blir dermed å stimulere og hjelpe den enkelte til å ta ansvar for egen helse. Aktiv deltagelse er viktig, men på den enkeltes premisser, slik at mestring kan være tilstede hele veien. Humor er også et viktig redskap som brukes bevisst av alle ansatte, både for å gi gode opplevelser, mestring, skape et positivt miljø, og for å «ufarliggjøre» treningssituasjoner. Profilering og videreutvikling Som beskrevet over er F&T opptatt av å ha en profil der aktiv medisin står sentralt. Senteret har det siste året utvidet og oppgradert sine treningsfasiliteter. Flere nye fastapparater har kommet inn i senteret. Utvidelse av frivektavdeling er prioritert, da det er der det meste av funksjonell trening finner sted. Dette er mer hensiktsmessig trening enn apparater som trener enkeltmuskler, da det ligner på situasjoner/bevegelser vi gjør i hverdagen. Fremtidsvisjoner F&T har flere mål for fremtiden. For å nå frem med mål om bedre folkehelse og reduserte ventetider til fysioterapi, jobber F&T målbevisst for å øke våre fysioterapiressurser. Senteret har lykkes i å rotfeste sin kompetanse fysioterapi som aktivitetsmedisin, og ser at dette gir en styrke i kommunikasjon med ledere og politikere i kommunen. Også flere og flere pasientene som kommer til behandling har allerede en tanke rundt aktiv medisin som en del av oppfølgingen. Senterets eiere jobber aktivt og målbevisst med profilering. Det er allerede etablert et godt samarbeid med kommune, og lokale idrettslag og foreninger (LHL, Diabetesforeningen). Vi ønsker også å videreutvikle samarbeid med legetjenesten og sykehus. Senteret ønsker i tillegg å bidra til faglig utvikling, og vil arrangere kurs med både egne og innleide kursholdere. 28

29 Innlegg Ph.D. løp Bente Frisk Da er jeg den andre i rekken som får æren av å si noe om mitt Ph.D. løp i Hjertesukket. Først ute var Kari Nytrøen i Jeg har nå vært stipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) i tre år og har akkurat begynt på mitt siste år. Jeg fikk tildelt ph.d. stipend i fire år fra Høgskolen i Bergen (HiB), Senter for kunnskapsbasert praksis. Normert tid for et doktorgradsløp er tre år, men det er veldig vanlig å få midler for fire år. Da innebærer dette en arbeidsplikt tilsvarende ett årsverk som er fordelt over de fire årene. Arbeidsplikten kan bestå av ulike oppgaver som for eksempel undervisning, veiledning av masterstudenter, sensurering av eksamensoppgaver, arrangering av seminarer/kurs, ulike typer prosjektarbeid etc. Det er egentlig opp til arbeidsgiver å bestemme hva som kan være passende arbeidsplikt for den enkelte. For min del har arbeidsplikten vært å lede en av Helse Vests strategiske forskningssatsinger, nemlig å bygge opp forskningskompetansen blant helsefagene i de fire helseforetakene i Helse Vest. I tillegg har jeg undervist på bachelor i fysioterapi og master i klinisk fysioterapi, samt sittet i forskjellige utvalg ved HiB. Tema for mitt ph.d. prosjekt er kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og foreløpig tittel er «Exercise capacity and breathing pattern in patients with chronic obstructive pulmonary disease». Bakgrunnen for dette tema, er at jeg i ni år har arbeidet med rehabilitering av pasienter med KOLS, og visste at dersom jeg en gang skulle prøve å ta en doktorgrad så var det KOLS og lungefysiologi jeg ønsket å fordype meg i. Jeg synes fysiologien er spennende, men kompleks. Det å få muligheten til å fordype seg innenfor dette området opplever jeg som et stort privilegium, og selv om jeg titt og ofte (egentlig hver dag) når mitt inkompetanse nivå, så er det kjempegøy. Tilbake til oppstarten. Ved Lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, har det gjennom en årrekke vært tradisjon for å gjennomføre store epidemiologiske studier blant både friske og personer med KOLS. I 2006 startet Bergen KOLS studien hvor 433 personer med KOLS ble inkludert og fulgt i 3 år, hvor siste kontroll var i Det som var unikt med denne studien, var at i tillegg til å inkludere evalueringsparameter som spirometri, kroppssammensetning, røykestatus og livskvalitet også ble gjennomført repeterte målinger av utholdenheten hvor 6 minutters gangtest ble benyttet. Ved å bli inkludert i prosjektet og forskningsgruppen, fikk jeg også en mulighet til å få gjennomført maksimal belastningstest på tredemølle for en undergruppe av de inkluderte pasientene. 29

30 Innlegg fortsetter Ph.D. løp Bente Frisk Fordelen med å kunne koble seg på et eksisterende prosjekt, var at det allerede var etablert en infrastruktur, hvor rutiner for innkalling av pasienter og kontroller var på plass. Ulempen er at du ikke har samme påvirkning over planlegging og gjennomføring av prosjektet som når du selv planlegger alt fra begynnelsen. Men de tre årene som stipendiat går fort og dersom man ønsker å bli ferdig innen normert tid, kan det være en god ide å knytte seg til et prosjekt hvor data er samlet inn, eller at datainnsamling er godt i gang. Jeg kunne samtidig som jeg startet med ergospirometri testing, begynne å skrive på første artikkel. Til nå har jeg publisert to artikler hvorav den første kom i retur to ganger og den andre en gang. Det er kjedelig med refuseringer og man kjenner at selvtilliten får seg en knekk. Men dette er en del av «gamet» og refuseringer må man bare være forberedt på. Nå sitter jeg med finpussen på den tredje artikkelen, og så er det sammenskrivningen som gjenstår. Når man skal ta en doktorgrad, er veilederne viktige bidragsytere for at du i det hele tatt skal komme deg igjennom. Jeg er så heldig å ha fem veiledere. Mange kan kanskje tenke at dette er i overkant, men antallet ble slik for at jeg måtte ha en veileder fra HiB siden det er der jeg får lønn. Forskningsgruppen ved Lungeavdelingen ville også ha med en veileder. I tillegg hadde jeg mine ønsker. Det har fungert utrolig bra til nå. Alle har sin spesialkompetanse og vi har avtalt i gruppen hvordan den enkelte benyttes i veiledningen. Vi har fellesmøter tre til fire ganger i året. Hvis jeg skal gi et råd, så er det å knytte til seg veiledere som er engasjert i prosjektet ditt og som har tid til deg når du trenger det. Alle mine veiledere er fantastisk flinke (alle er professorer), og de tar seg virkelig tid til meg. De stiller opp når jeg trenger det, og gir meg alltid en følelse av at jobben jeg gjør er bra. Oppmuntrende tilbakemeldinger, støtte når det butter i mot og gode faglige diskusjoner har vært helt avgjørende for at jeg synes dette er utrolig gøy. Om du har spennende problemstillinger du har lyst til å få svar på, vil jeg absolutt anbefale deg å gå inn på et Ph.D. løp. Jeg synes dette er fantastisk gøy og ikke minst lærerikt, og dette er absolutt noe jeg kan tenke meg å fortsette med Beste hilsen Bente Frisk Medlem nr. 200 Hei. Jeg heter Justyna Hadland. Jeg er spesialfysioterapeut på Universitetssykehuset i Stavanger. Der har jeg jobbet som vikar siden februar 2012, hovedsakelig på hjerte og lunge avdelingen. De fleste pasientene jeg har jobbet med har KOLS eller cancer pulm, er hjerte-operert, har hjertesvikt eller har hatt hjerteinfarkt. Grunnen til at jeg meldte meg inn i faggruppa for hjerte og lunge-fysioterapi er for å utvikle og oppdatere min kunnskap innen fagfeltet, å delta på seminarer og konferanser, samt å dele erfaringer med andre medlemmer i faggruppa. Vi ønsker Justyna hjertelig velkommen som medlem nr 200. Justyna har fått ett års gratis medlemskap i faggruppa. 30

31 Innlegg Aktivitetshjørnet Motivasjon for fysisk aktivitet er sentralt for fysioterapeuter som jobber med hjerte og lungefysioterapi. Er du en teknikkfantast med sans for duppeditter? Pulsklokker, treningsarmbånd, aktivitetsapper og mange flere er tilgjengelige hjelpemidler. Nedenfor nevner vi noen av disse. Aktivitetsarmbånd er et armbånd som måler din fysiske aktivitet og kan loggføre treningsøktene dine. De enkleste måler hvor mange steg du tar og akselerasjon. Andre måler puls og registrerer hvordan du sover. Med jevne mellomrom kan du laste ned dataene til egne apper for å se hvordan du trener. Hvis du vil kan de også snakke med andre apper som RunKeeper osv. Noen tilgjengelige aktivitetsarmbånd er Jawbone UP, Fitbit Flex, Garmin og Vivofit. Og dette er bare noen av aktivitetsarmbåndene som er tilgjengelig i norske butikker og nettbutikker. Helsedirektoratet har i samarbeid med frivillige organisasjoner og bransjeorganisasjonene Sportsbransjen og Virke trening utviklet aktivitetsdugnaden «Dine30» som skal få folk til å bli mer aktive i hverdagen. Norsk fysioterapiforbund er en av medspillerne i «Dine30» og medlemmer i NFF kan derfor fritt bruke det grafiske materiale som er utviklet for å motivere til fysisk aktivitet. Les mer om Dine30 på Helsedirektoratet.no og last ned gratis grafisk materiale. Aktivitetsapper Det finnes en rekke inspirerende aktivitetsapper som kan lastes ned gratis til smarttelefoner. Listen nedenfor viser kun et lite utvalg: breezeapp.com - skrittellerapp m.m. Runkeeper Velg aktivitet. Ved hjelp av GPS registreres din fart, tid, distanse osv. Sjuminutterstrening Gir deg full instruksjon (video, lyd, bilde og tekst for øvelser du kan gjøre på sju minutter. Først publisert i ACSM. 12 øvelser, 30 sek aktivitet, 10 sek pause. Koster 14kr. Les mer om sjuminutterstrening på norskhelseinformatikk.no. Walkabout Teller hvor mange skritt du går. I tillegg får du oversikt over de sju siste dagene, slik at du kan sammenlikne hele uka og uker imellom.. Skritteller Men glem for all del ikke den gode gamle skittelleren! Den kan være en like effektiv og praktisk motivator som alle de nettbaserte appene. Les om hvordan skrittelleren motiverte Bjørg Øie på neste side. 31

32 Innlegg Ikke glem skrittelleren som motivasjon for aktivitet Navn: Bjørg Øie, 68 år fra Oslo Bjørg er lungesyk og har vært på Glittre på et 4 ukers rehabiliteringsopphold. Hun forteller hvordan søsterens bruk av skritteller ble hennes motivasjonsfaktor for å øke sitt aktivitetsnivå, og ikke minst den viktige gangdistansen. Jeg hadde hund tidligere og da gikk jeg fire turer daglig, gode turer også. Selv om jeg fortsatte å gå turer etter at hunden døde, så ble det ikke så ofte og heller ikke så lange turer. Gradvis ble det færre og færre turer, forteller Bjørg. Da jeg kom til Glittre for snart 4 uker siden og fikk rom 424, nesten nederst i korridoren, merket jeg etter få dager at jeg plutselig gikk ganske mye i løpet av en dag. Min søster går med skritteller og da jeg var hjemme første helgen på permisjon ville jeg låne den for å se hvor langt jeg egentlig går på Glittre. Dermed ble jeg hektet. Nå er målet mitt å gå mellom skritt hver dag. Hvis jeg setter meg kl. 21 og ser at jeg ikke har nådd målet, er det bare å komme seg opp av go`stolen og ut å gå før jeg kan legge meg. Skritteller har vært en viktig motivasjonskilde for at jeg har kommet i gang med mer bevisste gåturer igjen. Mange på Glittre liker å gå på tredemølle, mens jeg foretrekker å gå turer ute eller inne i korridorene. Og hele tiden er skrittelleren med meg. Den er også viktig for at jeg har klart å øke mitt aktivitetsnivå og ikke minst bli mer bevisst på hvor mye/lite jeg beveger meg i løpet av en dag. Nå har både jeg og min søster kjøpt oss nye skrittellere på apoteket til kr. 150 og er klar for nye livgivende skritt, avslutter Bjørg. 32

33 Aktuelt Rapport fra stipendmottakere Navn: Ann Cathrin Madsen Skogli Helse og Rehabilitering Jeg jobber som fysioterapeut på Skogli Helse og Rehabiliteringssenter i Lillehammer. Vi har pr. i dag avtale med Helse Sør-Øst om å kunne tilby rehabilitering til 12 hjerte og lungepasienter. Dette inkluderer både nyopererte hjerter som ACB, PCI og hjerteklaff, rehabilitering etter hjerteinfarkt, ved hjertesvikt og for brukere som står i sterkt fare for å utvikle hjerte og karsykdommer. Altså gir vi tilbud til alle faser innenfor hjerterehabilitering, utenom fase 1a. Vi har hos oss mulighet for å tilrettelegge forskjellige aktiviteter, undervisning og rådgivning utfra hvilket funkjsonsnivå brukeren er, samt kunne følge opp pasienten individuelt med veiledet trening og planlegging av hjemme- aktiviteter når pasienten kommer hjem. Det var viktig for meg å tillegge meg mer kunnskap om disse brukere gjennom kurset «Helhetlig hjerterehabilitering», som jeg fikk gleden av å delta på grunnet tildeling av stipendet. Det faglige innholdet i kurset tok nøyaktig utgangspunkt i alle de pasientgrupper jeg arbeider med til daglig, og var utrolig virkelighetsorientert. På den måten kunne jeg til enhver tid hente erfaringer fra min dagligdag som fysioterapeut og få direkte svar på mine spørsmål fra kyndige og oppdaterte kursholdere. Kurset på 40 timer ble avholdt i Stavanger og hver dag var delt inn i en teoretisk og praktisk bolk. Første dag ble innledet med sykdoms- og anatomi oppfriskning av kardiolog Stein Ørn, samt fysisk testing av VO2 max på tredemølle i samarbeid med universitetet i Stavanger. Videre de neste dager tok kursholderne Birgitta Nilsson og Kari Peersen oss gjennom teorien bak hjerterehabilitering i de enkelte faser 1-3, samt at vi fikk med oss nyeste forskning innen trening for hjertesviktpasienter og hvilken ernæring er riktig for alle våre hjertepasienter. Siste dag brukte vi mye tid i gymsalen med temaet øvelsesbank i praksis, samt bruk av musikk som dosering av intensitet. Det jeg fikk mest utbytte av, var først og fremst innlegget om kronisk hjertesviktpasienter og hvordan de skal trene. Dette var nytt for meg, og viktig lærdom som jeg tar med meg i mitt arbeid på Skogli Helse og Rehabiliteringssenter. Videre var det nyttig å få så mye praktisk oppfriskning av øvelser og nivå på trening. Det er jo mye dette vi gjør i vår hverdag med hjertepasienter, og jeg vet hvor lett det er å glemme og fornye/oppdatere seg. Viktig var også, som alltid på slike kurs, de samtaler og dialoger man har over lunsjbordet eller i pausene. Det er mye man kan lære av sine medkollegaer som jobber innen samme område, hilser dere alle som var der og som kommer til å lese disse ord! Tilbake i min praksis som fysioterapeut i vårt hjerte/lungeteam på Skogli, har jeg nå endret litt på gruppetimene, så det er lettere for den enkelte pasient å kunne jobbe på sitt nivå av intensitet. Vi har hatt musikk og øvelsesinspirasjonskurs internt for alle fysioterapeutene. I min egen individuelle tilnærming med den enkelte hjertepasient, føler jeg meg nå ennå mer rustet til å svare på deres spørsmål og til å tilrettelegge behandling evidensbasert. Kurset var godt planlagt, det var tatt hensyn til den nyeste forskning og evidensbasert viten på området, og meget praktisk orientert! Den eneste lille anbefaling jeg har til neste gang kurset blir holdt, er å trekke flere eksempler frem fra hverdagen i kommunene! Jeg tror det er betydelig mer utfordring å jobbe med denne pasientgruppe ute i de små kommuner. Tusen takk for stipendet som ble tildelt meg og muligheten for å delta på kurset! 33

34 Aktuelt Rapport fra stipendmottakere Hospiteringsbesøk ved CERG, NTNU, Navn: Elfrid Herre Staveland og Ingunn Mjøs Arbeidssted: Haukeland Universitetssykehus (HUS), Hjerteavdelingen / Hjerterehabiliteringen Informasjon om fagutviklingstiltaket: Tittel / tiltak: Hospiteringsbesøk ved CERG (Cardiac Exercise Research Group), NTNU Sted: NTNU, Trondheim, Dato: Bakgrunn: Undertegnede har ansvar for testing med ergospirometri i forbindelse med hjerterehabilitering på HUS. Vi har jobbet med dette i et par år nå, og har etter hvert fått fordypet oss en del i teori omkring ergospirometri. Vi har imidlertid behov for å lære mer om ergospirometri for å sikre best mulig kvalitet på testingen vår, og vi ønsker mer kunnskap om hvordan andre jobber med dette. Vi avtalte derfor hospiteringsbesøk ved CERG, NTNU. Kort om arrangementet og faglig innhold: Ved CERG er det stor kompetanse innen ergospirometri og hjertepasienter, og vi fikk innblikk i rutiner og prosedyrer rundt testing. Vi fikk være med på en rekke ergospirometritester av hjertepasienter som var deltagere i et stort prosjekt. I tillegg fikk vi møte fysioterapeut som jobber på St Olavs med hjertepasienter og ergospirometri. Faglig utbytte: Vi har fått innblikk i praktisk gjennomføring av ergospirometri ved CERG, og det har vært nyttig å se hvordan andre jobber med dette. Økt kunnskap om prosedyrer rundt testing, blant annet om protokoller, og diskusjon med personalet på CERG vedrørende testing og prosjekter, har gitt kunnskap som vil være til nytte for vårt videre arbeid med ergospirometri og kvalitetssikringsprosjekt ved Hjerterehabiliteringen på Haukeland Universitetssykehus (HUS). Det var også nyttig for oss å se hvordan det fungerer med annet utstyr enn det vi bruker selv og se et godt fungerende testlaboratorium. I tillegg til besøk på CERG, fikk vi møte fysioterapeut som jobber med testing av hjertepasienter på St Olavs Hospital. Det var svært interessant og nyttig å utveksle erfaringer og også få høre om hvordan det fungerer med hjertetrening på St Olavs Hospital. Faggruppens utviklingsstipend 2014: Vi gratulerer! Etter god økonomisk styring det siste året var det en glede for oss å kunne lyse ut to stipender av kr.4500,- til våre medlemmer. Innen søknadsfristen 15.august hadde vi kun mottatt en søknad. Valget var derfor lett denne gangen, og vi er glad for å gratulere Brit Hov som vinner av faggruppens utviklingsstipend i Brit får støtte til å delta på Master Class: Hjemmerespiratorbehandling av barn i Stockholm, november Samtidig som vi ønsker Brit lykke til i Stockholm, vil vi få informere om at det ubrukte stipendet fra 2014 overføres til neste års utdeling og at sjansen dermed øker for at nettopp du skal få stipend ved neste anledning. Du er herved oppfordret til å søke faggruppens utviklingsstipend i Neste søknadsfrist er 1. februar. 34

35 Aktuelt 3 på kurs i Aktiv Lungerehabilitering Navn: Elin Vibeke Hansen Arbeidssted: Bærum kommune Hvorfor ønsket du å delta på kurs i Aktiv lungerehabilitering? For å oppdatere meg i forhold til hvordan jeg best kan hjelpe lungesyke med trening og fysioterapi. Har det vært et nyttig kurs, evt. på hvilken måte? Ja. Jeg har fått en god oversikt over lungesykdom, spesielt kols og astma, diagnostiske verktøy, testmuligheter og treningsprinsipper og tips. Er det noe du vil fremheve med dette kurset som gjør at du kan anbefale det til andre kollegaer? God bredde på kurset. Fin variasjon mellom praktiske øvelser og teori. Kunnskapsbasert hvor du får oppdaterte forskningsresultater. Navn: Ida Marie Kristoffersen-Rem Arbeidssted: Muritunet HelseRehab Hvorfor ønsket du å delta på kurs i Aktiv lungerehabilitering? Begynte å holde kurs i lungerehabilitering for ca. 6 mnd. siden og følte et behov for å faglig påfyll og oppdatering på behandling og retningslinjer. Har det vært et nyttig kurs, evt. på hvilken måte? Har absolutt vært nyttig. Mange aktuelle forelesninger av godt kvalifiserte fagpersonell og nyttig med erfaringsutveksling. En god kombinasjon av teori og praksis gir flere knakker å henge teorikunnskapen på. Er det noe du vil fremheve med dette kurset som gjør at du kan anbefale det til andre kollegaer? Stor variasjon av aktuelle tema for oppfølging av lungesyke på best mulig måte. Ser på mennesket som en helhet, noe som gjenspeiles av foreleserne og tema. Navn: Ann Katrin Nilsen og Per Marius Reinem Moen Arbeidssted: Fysioterapi & Trening Ytre Namdal Hvorfor ønsket dere å delta på kurs i Aktiv lungerehabilitering? For å lære mer om lungesyke. Vi ønsker å ta dette med oss i arbeidet med å skape et bedre tilbud til lungesyke i vår region. Har det vært et nyttig kurs, evt. på hvilken måte? Vi har fått påfyll av kunnskap om aktiv lungerehabilitering, og samtidig bekreftelse på at det vi gjør i klinikken er riktig. Nyttig å utveksle erfaringer med andre fysioterapeuter. Kurset har gitt oss inspirasjon til å gi bedre oppfølging av lungesyke. Svært nyttig forelesning om ernæring og lungesyke av klinisk ernæringsfysiolog. Er det noe du vil fremheve med dette kurset som gjør at du kan anbefale det til andre kollegaer? Nyttig for den som søker grunnleggende kunnskap om lungesyke, samt aktiv behandling av lungesyke. 35

36 Referat Årsmøte og seminar, NFFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi: Tromsø 13. og 14.mars 2014 Av: Liv Circhirillo og Trude Støver Spesialfysioterapeuter Akershus universitetssykehus etter prinsippet om tidlig MONA som står for morfin, oksygen, nitro og asa (trombolyse). Han sa at det største redningspotensialet er prehospitalt, noe vi fikk flere spektakulære eksempler på. Akuttkjeden i hele UNN`s opptaksområde har blitt styrket ved at nødetatene har fått opplæring i tidlig behandling. Høydepunkter fra foredrag Det var mange gode foredrag og alle kan ikke utdypes, men disse gjorde spesielt inntrykk på oss: Pusterom, foredrag/egenopplevelse fra en pårørende, Nina Tvedten. Her fikk vi innblikk i hverdagen til en pasient med langtkommet lungefibrose. Vi så talende bilder med pasienten på tur og med godt utvalg hjelpemidler. Vi fikk også innblikk i at pårørende setter sine egne behov til side. Det var en tankevekker for oss at selv pårørende som er helsepersonell ikke tenker på å søke om ekstern hjelp som hjemmesykepleie og avlastning. Vi syntes det var fint å høre om pasientens evne og vilje til å opprettholde livskvaliteten til tross for en alvorlig sykdom. Alle skal jo dø en gang, men jeg har bare mer oversikt over når. Dette var et sitat fra pasienten som vi synes belyste hans livssituasjon og holdning til sykdommen på en beskrivende måte. Når det kommer til hjelpemidler, var det tydelig at det meste kan man få til, men det krever innsats og koordinering. Akuttbehandling av hjerte og lungepasienter i Nord-Norge, av Mads Gilbert. Dette blir vanskelig å gjengi. Det var en reise i hele landsdelen med praktfulle bilder og morsomme og tankevekkende historier. Deltakerne satt som tente lys og hørte på en meget engasjert lege. Vi fikk en god beskrivelse av hvordan akuttbehandlingen for hjertepasienten har blitt organisert i Troms og Finnmark. Store geografiske områder krever spesielle tiltak. Det arbeides Vi husker godt mannen som ble fraktet i stedets ambulanse les: tilhenger på en liten traktor, for å komme seg til båten med kvalifisert personell. Mads Gilbert kom med mange eksempler på faren ved sentralisering og at helsetjenester må tilrettelegges ulikt i vårt langstrakte og varierte land. Ut fra det han sa skjønte vi hvorfor han ble provosert når det var snakk om sentralisering av helsetjenester. Psykolog Morten Karlsen om livsstilsendring - fellesfaktorer og suksesskriterier for vellykket endringsveiledning. Det var mye og detaljert, men opplevdes nyttig og informativt. Hans take home message handlet om tilbakemelding fra pasienten etter hver behandling og viktigheten av god terapeutrelasjon. Vi fikk eksempel på skjemaer som vi alle kan bruke. Kristin Brautaset fra OUS, Rikshospitalet, presenterte arbeidet med å lage prosedyre på Nivå 1 for pasienter med gjennomgått operasjon i thorax. Det hadde vært et omfattende stykke arbeid, og det var inspirerende og matnyttig. State of the art Nytt av året var presentasjon av State of the art for både hjerte og lunge. Dette ga oss innsikt i det store arbeidet som legges ned i å 36

37 Referat fortsetter Årsmøte og seminar, NFFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi: Tromsø 13. og 14.mars 2014 oppsummere fagkunnskapen, og det kan stimulere oss til videre fordypning. Men det viste seg nok at forsamlingen ikke hadde helt klart for seg hva begrepet state of the art innnebærer, og dette burde vært forklart i forkant. Vi opplevde at foredraget state of the art lunge ble for mye en presentasjon av tilbudet til lungepasienter i Tromsø. Workshops Workshop var nytt og nyttig. I mindre grupper fikk vi både prøve, knote og spørre, for derved å bli tryggere i bruk av de forskjellige apparatene. Det var en lærerik måte å bli bedre kjent med utstyr som NIV-bilevel PAP, Optiflow /AirVo og Cough Assist E70. Optiflow ble også presentert i plenum som fritt foredrag. Kjempebra! Sosialt Det oppleves alltid hyggelig å treffe kolleger innen samme fagfelt, og denne gangen var intet unntak. Det er også svært gledelig at det gror i rekkene og at det kommer til nye engasjerte indreterapeuter. Jubileumsmiddagen for våre 25 år ble feiret på behørig vis på Clarion Bryggen Hotell, med deilig mat med lokalt tilsnitt. Æresmedlem Ingunn Orø holdt en flott og morsom tale over faggruppens historie. Brit Hov og Tiina Andersen overbrakte telegram fra både Barac Obama og det finske fagforbundet. Det var en vellykket feiring. Ellers vil vi avslutte med å si at det skal noe til å toppe fri tilgang til isdisk i seminarpausene! Alle forelesningene ligger i sin helhet på fagforumets nettsider. God lesning! Etter seminarets slutt var det en gjeng som forlenget oppholdet og dro på en vellykket tur i de vakre Lyngsalpene. Alle som deltok var enige om at det gav mersmak og så absolutt kan anbefales. Foto Anita Grongstad Årsmøte og Fysioterapikongressen 2015 Sted: Lillestrøm Dato: mars 2015 I et samarbeid mellom sekretariat, fag og interessegruppene i Norsk Fysioterapeutforbund arrangeres i 2015 en stor nasjonal fagkongress for fysioterapeuter. Målet er å bidra til identitetsbygging på tvers av ulike interesser. Kongressen vil erstatte faggruppens seminar i Årsmøtet vil bli avholdt på kongressens åpningsdag onsdag 4.mars kl Velkommen - håper vi ses! 37

38 38

39 Fotograf: Lili Ann Hurlen Dommersnes Referat EuroPRevent 2014, Amsterdam mai Av: Birgitta Blakstad Nilsson, Oslo universitetssykehus, Ullevål og NIMI Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG, NTNU Lili Ann Hurlen Dommersnes, Lovisenberg Diakonale Sykehus EuroPRevent er en årlig konferanse som arrangeres av European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation (EACPR). Konferansen er forholdsvis liten og oversiktlig med fire hovedtemaer: 1) forebygging og epidemiologi, 2) idrettskardiologi, 3) rehabilitering og implementering, og 4) trening og translasjonsforskning. I tillegg til parallellsesjoner var det postersesjoner hvor mye relevant forskning ble presentert. mellom leiligheten vi leide og kongressenteret Amsterdam RAI. Med bedre vær hadde sykkeltransport vært det aller beste, som jo Amsterdam er supert tilrettelagt for. EuroPRevent 2014 hadde fokus på global kardiovaskulær helse. Kardiovaskulær sykdom er ikke lenger et unikt problem knyttet til velstand og vestlige samfunn. Flere dør av hjerte- /karsykdom i India og Kina enn i alle utviklingsland til sammen. Kunnskapen og erfaringene vi har tilegnet oss i den vestlige verden må sees i sammenheng med spesifikke kulturelle, sosiale og etiologiske faktorer som bidrar til den jevnt stigende forekomsten av metabolske- og kardiovaskulære sykdommer globalt. Tobakkskampanjene har virket er det på tide å plassere sjokoladen bak en dør? Kampanjer mot røyking har vært en stor suksess. På Island har de klart å redusere andelen røykere i befolkningen til 14,3 %. For bare 30 år siden røkte 47 % av landets befolkning. På EuroPRevent i Amsterdam sa professor i kardiologi ved Universitetssykehuset Landspitali i Reykjavik, Karl Andersen, at vi nå bør ta lærdom av tobakkskampanjene for å få folk til å spise sunnere. Fra venstre: Pernille Lunde, Else Kari Nordli Scheele og Birgitta Blakstad Nilsson. Vi var fire i reisefølget fra Oslo. Vi bodde sammen i en fin liten leilighet sentralt i Amsterdam, ikke langt fra Vondelpark. Deler av følget tok løpeturer hver morgen og kjøpte samtidig med nybakt brød og ferskpresset juice til frokost. Av andre norske deltagere var det en delegasjon fra CERG, NTNU i Trondheim, samt noen få kardiologer fra øst, vest og nord. Amsterdam er en nydelig by, med alle sine kanaler og karakteristiske bygninger. Vi hadde mye regn, så det ble mest transport per trikk Han ser blant annet mange av de samme virkemidlene i reklamer for sjokolade og brus og andre usunne matvarer, som i tidligere tobakksreklamer. Markedsføringen appellerer til vår intuisjon og våre følelser og påvirker underbevisstheten vår når vi tar raske avgjørelser. 39

40 Referat fortsetter EuroPRevent 2014, Amsterdam mai På den andre siden har man i forebyggende tiltak ofte brukt mye mindre effektive metoder for å gi informasjon om næringsinnhold av bearbeidet mat. Å forstå slik informasjon krever ofte mer oppmerksomhet og mer krevende tankeprosesser. Markedsføring av sunne produkter bør også appellere til følelsene våre, mener Andersen. Dette er nasjonal forskningskoordinator i UNIKARD og forsker ved CERG, Charlotte Björk Ingul er enig i. Hun synes også at det er en god idé å ta i bruk virkemidler fra tobakkskampanjene for å få folk til å gjøre sunnere matvalg. En Australsk studie har vist at en av de mest kostnadseffektive tiltak når det gjelder barnefedme er å forby TV-reklame av usunn mat rettet mot barn. Ingul understreker at usunn mat er mye mer enn sjokolade og brus, og at reklame av all energitett og sukkerinnholdig mat bør begrenses. Det kan se ut som om matbransjen selv også begynner å ta dette på alvor. I juni i fjor ble Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) opprettet, og i juni i år ble Hansa Borg Bryggeri felt for en reklamekampanje for brus som var rettet mot barn. Ingul mener vi kan lære av suksessen mot tobakk ved både å innføre strengere regler for markedsføring av usunne produkter, innføre høyere skatter og avgifter på energitette og sukkerholdige varer, og å innføre regler for hvor i butikker usunne varer kan plasseres. Norsk posterpresentasjon: Feasibility of an outpatient cardiac rehabilitation program in primary care. The Norwegian Ullevaal modell. Birgitta, Pernille og Else Kari hadde en poster som Birgitta presenterte. Dette er en substudie av OsloHeartEx studien som inkluderte alle pasienter henvist til hjerterehabilitering på NIMI i Oslo i en periode på tre år. Resultatene av denne observasjonsstudien viste at hjerterehabilitering etter Ullevålsmodellen i primærhelsetjenesten er gjennomførbart og at pasientene i denne populasjonen hadde en klinisk og statistisk signifikant bedring av sitt maksimale oksygenopptak og sin livskvalitet (evaluert ved COOP/WONCA). Pernille Lunde, skrev sin masteroppgave på dette materialet og i denne utgaven av Hjertesukket kan du lese sammendraget fra hennes oppgave. SAINTEX-CAD studien Torsdag ble de første resultatene fra SAINTEX-CAD studien (Study of Aerobic INTerval EXercise in Coronary Artery Disease), presentert av professor Vanhees fra Belgia. Dette er en stor randomisert studie (n=200) som hadde til hensikt å evaluere høyintensitets intervalltrening (90-95% av maksimal hjertefrekvens) versus moderat treningsintensitet (65-75% av maksimal hjertefrekvens) i en koronarpopulasjon henvist til hjerterehabilitering. Begge grupper trente tre ganger i uken i totalt 12 uker. En studie av høy metodisk kvalitet som dessverre ikke har gjennomført intervalltrening med høy nok intensitet sammenlignet med kontrollgruppen. Det viste seg i ettertid at pasientene i gruppen som skulle trene med moderat intensitet trente med nesten like høy intensitet som høyintensitetsgruppen. Mye av forklaringen på dette var at det var vanskelig å motivere pasientene i høyintensitetsgruppen til å presse seg hardt nok på intervalltreningen (>90 % av maksimal hjertefrekvens). Det ble interessante diskusjoner med forskningsgruppen om hvorfor flere av de internasjonale studiene ikke mestrer veiledning av trening på høy intensitet på samme måte som her i Norge. Den Belgiske populasjonen hadde også et betydeligere lavere oksygenopptak ved baseline sammenlignet med norske populasjoner. Begge gruppene hadde en betydningsfull økning i sitt maksimale oksygenopptak etter treningsperioden, men det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene. 40

41 Referat Med fokus på pusten - lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer Av: Sidsel Bergsbakk SpesialfysioterapeutFagkoordinator Medisin SiV HF Tønsberg Arrangører : Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) og Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespirator (NKH) i samarbeid med NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi og European Respiratory Care Assosiation (ERCA). Dette kurset kan anbefales! Over 120 deltagere ble loset gjennom 2 innholdsrike dager av Irene Lund, Senterleder på NMK Universitetssykehuset Nord-Norge og fysioterapeut Brit Hov, OUS og NKH. Begge dagene startet med brukere som fortalte om sitt liv med nevromuskulær sykdom med respirasjonssvikt og behov for pustehjelp. Det er alltid givende og gjør stort inntrykk å høre deres historie og få innsikt i hvordan man får et rikt og meningsfylt liv med stor egeninnsats, pågangsmot, humor, kreativitet og god hjelp av familie og helsevesenet. Overlege Magnhild Rasmussen og overlege Sigurd Aarrestad fra OUS ga oss en god innføring i ulike nevromuskulære sykdommer, utvikling av underventilering med respirasjonssvikt, diagnostikk og behandling. Ulike årsaker til underventilering kan være: nevromuskulære sykdommer, affeksjon av thoraxvegg som ved scol iose, affeksjon av øvre luftveier som ved adipositas og svikt i sentral respirasjonsregulering. Det er normale lunger, men pumpesvikt/underventilering med respirasjonssvikt som påvises med stigning i arteriell karbondioksid. Utvikling av hypoventilasjon under søvn følges av symptomer på søvnforstyrrelser og påfølgende tretthet på dagtid, hypoventilasjon på dagtid og etter hvert kronisk respirasjonssvikt. Det er viktig å følge opp pasientene med klinisk undersøkelse, spirometri og arteriell blodgass slik at riktig tiltak igangsettes til rett tid. Utredning av behov for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) når det er indikasjon for det. Spesialist i fysioterapi Brit Hov hadde et innlegg om Airstacking med bag. Pasienter med svak respirasjonsmuskulatur og dermed lav vitalkapasitet, nedsatt bevegelsesutslag i brystkassen og nedsatt hosteevne kan ha nytte av denne teknikken. Ved bruk av bag med maske eller munnstykke gir man ved pakking/stabling av flere porsjoner med luft fra flere innpust oppå hverandre til lungene er helt fulle, det vil si til maksimal insufflasjonskapasitet. Vanlig dosering er tre stablinger, runder med 2-3 sekunders endeinspiratorisk hold, 2-3 ganger daglig. Oppstart ved vitalkapasitet under 60 %, men kan eventuelt introdusere fra under 70 %. Teknikken kompenserer for volumtap og egner seg som enkel hostehjelp for eksempel på reiser og oppfattes som en enkel, billig og gjennomførbar teknikk i hverdagen. Spesialfysioterapeut Tiina Andersen ved Nasjonal kompetansetjeneste hadde innlegg om froskepusting. Dette er også en form for airstacking for pasienter med svak respirasjonsmuskulatur og kan brukes som en metode for spontanventilering, teknikk for hoste, teknikk for å heve stemmen og øvelse for dyp innpust for å opprettholde thoraxmobilitet. Film om froskepusting finnes på Tiina Andersen hadde også et innlegg om Manuell og mekanisk hostestøtte. Manuell hostestøtte brukes ved nedsatt hostekraft. Hendene plasseres mot thorax /abdomen. Hjelper holder albuer så strake som mulig og bruker vektoverføring. Bruker tar et dypt innpust 41

42 Referat fortsetter Med fokus på pusten - lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer alene eller med hjelp av teknikker som øker lungevolumet f.eks. airstacking, froskepusting eller dyp inspirasjon med hostemaskin. Bruker holder pusten litt. Hjelper støtter og presser mot brystkassen i den naturlige retningen eller støtter mot magen under ekspirasjon/hoste. Mekanisk insufflasjon-eksufflasjon/hostemaskin. Hensikten med bruk av hostemaskin er å hjelpe pasienter med svak respirasjonsmuskulatur/hostekraft til å puste dypt inn og raskt og kraftig ut. For personer med nevromuskulære sykdommer med PCF (Peak Cough Flow) under 180liter/min for å støtte hoste og fjerne sekret, PCF liter/min uten sekret for å forebygge, ved atelektaser og slimplugging og ved tracheostomi. En behandling består av 3-5 inn-eksufflasjoner etterfulgt av 30 sek pause, gjentas til løst sekret har kommet opp. Trykk, tid og flow tilpasses individuelt innenfor gitte rammer. Den nye maskinen Cough Assist E 70 har nye muligheter med oscillering og at pasienten trigger hver innsufflasjon selv (Cough-Trak). Det er under utarbeidelse et E-læringsprogram som heter PUST med opplæring i ulike pusteteknikker og bruk av hostemaskin. Fysioterapeut Michel Toussaint, PT, PhD, Inkendal Rehab. Hospital i Belgia hadde flere foredrag. Han presenterte en fin gjennomgang av ulike nevrologiske sykdommer og utvikling av respirasjonssvikt hos disse. Reduksjon i lungevolumer, svakhet i respirasjonsmusklene og reduksjon i lungenes og brystkassens compliance gir reduksjon i flow og dermed redusert hostekraft. Når VC blir mindre enn 50 % vil det bli et gradvis økende behov for tiltak. Behov for sekretmobilisering i proksimale og perifere luftveier øker. Tiltak for sekretmobilisering i sentrale luftveier kan være å bedre inspirasjon med for eksempel airstacking, å bedre ekspirasjon med manuell hostestøtte eller kombinert på inspirasjon/ekspirasjon og ved bruk av Cough Assist. Tiltak for sekretmobilisering i de perifere luftveier kan være å redusere FRC (funksjonell residual capasitet) ved strapping, posisjonering, og Intrapulmonal percussive ventilasjon (IPV). Reduksjon i FRC kan gjøres ved strapping av thorax. Belte strammes rundt thorax enten like nedenfor armhulene eller rundt de nederste ribbene. Dette bidrar til bedre fordeling av ventilasjonen, mindre åpning i luftveiene med derpå følgende økt flow og bedre sekretmobilisering. Bruk av IPV, intrapulmonary percussive ventilation brukes til sekretmobilisering i de perifere luftveier, bedring av atelektaser og forebyggende behandling. I Norge er Percussionaire IMP2 fra BREAS mest brukt. Bruk av maskinen krever god opplæring. Den gir vibrerende luftstrøm med varierende trykk og frekvens kombinert med fukting med saltvann. Han konkluderer med at IPV ikke er førstevalg for sekretmobilisering (bortsett fra hos pasienter som ikke er i stand til å samarbeide) og den er nyttig for svake eller ikke samarbeidende pasienter der andre teknikker ikke fungerer. Det er nødvendig å få bedre forståelse for virkemekanismene av maskinen. Bruk av NIV, Non Invasive Ventilasjon, starter på natt når CO2 er for høy. Når pasienten opplever dyspnoe og angir over 3 på Borg dyspnoe score på dagen bør det startes med NIV på dagen. Med for eksempel 2 timer NIV på dag bedres dyspnoe og trøtthet. Det er bedre å starte tidlig med NIV på dag. De blir mindre avhengig av det da. Munnstykke anbefales av BTS (British Thoracic Society) guidelines. Michel viser til gode resultater ved bruk av munnstykke. 42

43 Referat fortsetter Med fokus på pusten - lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer Svelgproblemer er viktig å vurdere hos pasienter med nevromuskulære sykdommer. Svelgproblemer kan føre til aspirasjonspneumoni, feilernæring, dehydrering, vekttap og lungeinfeksjoner. Anbefalinger gitt til pasienter med Duchenne: slutte med fast føde, tilpasse måltider med mer flytende enn fortykket væske eller fast føde og drikke vann under og etter måltider for å rense svelget. Bruk av korsett ved spinal muskel atrofi (SMA). Anbefaler å starte tidlig (i Belgia 3 år), og ha det på hele dagen. I Belgia bruker de et korsett som heter Garchois. Korsett er anbefalt for yngre pasienter der kyfosevinkelen er ca 50 grader og skoliosen ca 20 grader. Korsettet kan i beste fall kun forsinke utviklingen og ikke stoppe den. Målet med å bruke korsett er å bedre stabiliteten i trunkus, også i sittestilling, og også bedre funksjonen av armene. Med korsett blir utviklingen av skoliosen kanskje noe forsinket, bevegeligheten opprettholdes og pusten blir ikke bedre eller verre. Operasjon blir likevel nødvendig, og det vil redusere forverring av vitalkapasiteten og Cobb vinkelen med 50%. Brit, Tiina og Michel hadde nyttige workshop med demonstrasjon av henholdsvis målemetoder (PCF, MIP /MEP og VC), Cough Assist og IMP2. Oppsummering av kurset: Oppfølging av pasienter med nevromuskulære sykdommer ved VC mindre enn 60 % Måle blodgass om natten NIV om natten ved høy karbondioksid NIV om dagen ved dyspnoe og symptomer om dagen Se etter tegn på svelgproblemer SMA og medfødte nevromuskulære sykdommer vurdere tidlig NIV om natten Måle PCF og VC Teknikker for sekretmobilisering Teknikker for bedring av hoste Sekretmobilisering i de perifere luftveier med deflasjon(senke FRC) og IPV Fra venstre: Brit Hov, Irene Lund, Tiina Andersen, Michel Toussaint I forbindelse med seminaret ble det etablert et nettverk for fysioterapeuter som jobber med gutter med Duchenne MD i alderen 15 år og oppover. Send en e-post til Nevromuskulært kompetansesenter nmk@unn.no hvis du ønsker å være en del av et slikt nettverk. Med fokus på Pusten lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer. Arrangeres i Tromsø den 4. og 5. juni Stor pågang til konferansen resulterte i at mange interesserte ikke fikk plass. Sammen med god evaluering av den første konferansen gjør at det er besluttet å gjenta suksessen. Denne gangen blir det i Tromsø 4. og 5. juni Vil du ha informasjon om konferansen kan du sende en mail til nmk@unn.no og be om å få tilsendt invitasjonen når den er klar. 43

44 Presentasjon av doktorgrad Feasibility of high-intensity interval training in cardiac rehabilitation Fysioterapeut Inger - Lise Aamot, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU forsvarte sin doktorgradsavhandling den Arbeidssted: St.Olavs Hospital/NTNU Epost: inger.lise.aamot@ntnu.no Sammendrag av avhandlingen: High-intensity interval training (at 85-95% of maximal heart rate) has been found to be a feasible, well-tolerated and time-efficient exercise mode to improve peak oxygen uptake in patients with coronary artery disease, in short term. Most exercise studies, however, are performed during laboratory conditions with strict supervision and monitoring of exercise intensity. In the clinic, the exercise is supervised but with less ability to monitor exercise intensity due to the number of participants attending the group exercise. The overall aim with this thesis was to assess feasibility of high-intensity interval training in both a clinical setting (out-patient cardiac rehabilitation) and as home-based cardiac rehabilitation. Additionally, we wanted to assess long-term exercise adherence following a high-intensity exercise cardiac rehabilitation program. A randomised trial was performed to assess feasibility and effectiveness of a 12 week highintensity interval training in cardiac rehabilitation in two Norwegian hospitals. Ninety eligible patients with coronary artery disease were included, and randomly allocated to usual care group exercise, treadmill exercise or home-based exercise. Exercise intensity was self-administrated with heart rate monitors, and the participants performed interval training twice a week. The results showed a significant higher increase in peak oxygen uptake in the treadmill group compared to the homebased group, due to better adherence to the training protocol. On treatment analyses, however, revealed equal improvements in peak oxygen uptake in the three groups. Exercise intensity was according to the prescribed exercise intensity in all groups, and drop-out rates were low. Then we performed a one year follow-up study to assess long-term exercise adherence following the high-intensity interval cardiac rehabilitation program. Out of 83 eligible participants, 76 were available for participation. Peak oxygen uptake was significantly elevated above baseline values in all groups after one year. There was a strong trend toward higher levels of physical activity in favour of the home-based group. Finally, a single-group cross-over study was performed to evaluate exercise intensity guidance by rating of perceived exertion during high-intensity interval training group exercise in an out-patient cardiac rehabilitation setting. The study revealed that exercise intensity was below target exercise intensity when guided by rating of perceived exertion. Thus, exercise intensity should be guided by percentage of maximal heart rate using heart rate monitors. In conclusion, this thesis shows that high-intensity interval training is feasible and effective also in a clinical setting or as home-based cardiac rehabilitation. Self-administration of exercise may enhance long-term exercise adherence. Use of percentage of maximal heart rate for exercise intensity guidance induces better achievement of target exercise intensity compared to perceived exertion. (Hentet fra ntnu.no). Følgende artikler inngår i avhandlingen: I. Aamot IL, Forbord SH, Gustad K, Lockra V, Stensen A, Berg AT, Dalen H, Karlsen T, Stoylen A. Home-based versus hospital-based high-intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. Eur J Prev Cardiol 2013; [E-pub ahead of print]. II. Aamot IL, Karlsen T, Dalen H, Stoylen A. Exercise adherence one year after high-intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. (submitted). 44

45 Presentasjon av doktorgrad Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients III. Aamot IL, Forbord SH, Karlsen T, Stoylen A. Does rating of perceived exertion result in target exercise intensity during interval training in cardiac rehabilitation? A study of the Borg scale versus a heart rate monitor. J Sci Med Sport 2013 Aug 8. [E-pub ahead of print]. Kari Nytrøen, Institutt for klinisk medisin, UiO og Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, forsvarte sin doktorgradsavhandling den Arbeidssted: OUS/Helse Sør Øst Epost: Kari.nytroen@medisin.uio.no Sammendrag av avhandlingen: Fysioterapeut og doktorgradskandidat Kari Nytrøen har funnet ut at intervalltrening med høy intensitet er en trygg og effektiv treningsform som bedrer kondisjon, utholdende muskelstyrke og generell helse hos stabile hjertetransplanterte pasienter. Bakgrunnen for denne doktorgradsavhandlingen var kunnskapen om at intervalltrening gir god effekt og bedre helse både hos friske individer og pasienter med hjertesvikt og annen hjertesykdom. Nytrøen og medarbeidere ville undersøke om intervalltrening har samme gode effekt blant hjertetransplanterte pasienter. Dette er pasienter der slik trening har vært ansett som ufysiologisk da de mangler nerveforsyning til det nye hjertet, noe som fører til redusert pulsrespons. I denne avhandlingen viser de at pulsresponsen er delvis normalisert hos de fleste ett år etter transplantasjon og at intervalltreningen som ble gjennomført av pasienter gjennomsnittlig 4 år etter transplantasjon førte til: Økt oksygenopptak/ bedre kondisjon (13 % økning), økt utholdende muskelstyrke (17 % økning), bedre livskvalitet, redusert progresjon (>50 %) av vaskulopati (en spesiell form for arteriosklerose som rammer hjertetransplanterte pasienter = cardiac allograft vasculopathy). Konklusjonen er at intervalltrening er en trygg og effektiv treningsform som anbefales for å forbedre kondisjon og helse til alle friske, stabile hjertetransplanterte litt ut i forløpet. Intervalltreningen har mange positive effekter. I tillegg til bedre kondisjon og utholdende muskelstyrke bremser intervalltreningen utviklingen av vaskulopati, som muligens på lang sikt også kan redusere sykelighet og dødelighet i pasientgruppen (hentet fra uio.no). Følgende artikler inngår i avhandlingen: I. Chronotropic responses to exercise in heart transplant recipients: 1-yr follow-up. Nytrøen K, Myers J, Chan KN, Geiran OR, Gullestad L. Am J Phys Med Rehabil Jul; 90 (7): doi: /PHM.0b013e31821f711d. II. III. IV. Muscular exercise capacity and body fat predict VO(2peak) in heart transplant recipients. Nytrøen K, Rustad LA, Gude E, Hallén J, Fiane AE, Rolid K, Holm I, Aakhus S, Gullestad L.Eur J Prev Cardiol Jan; 21(1):21-9. doi: / Epub 2012 Jun 1. High-intensity interval training improves peak oxygen uptake and muscular exercise capacity in heart transplant recipients.nytrøen K, Rustad LA, Aukrust P, Ueland T, Hallén J, Holm I, Rolid K, Lekva T, Fiane AE, Amlie JP, Aakhus S, Gullestad L.Am J Transplant Nov;12(11): doi: /j x. Epub 2012 Aug 17. Effect of high-intensity interval training on progression of cardiac allograft vasculopathy. Nytrøen K, Rustad LA, Erikstad I, Aukrust P, Ueland T, Lekva T, Gude E, Wilhelmsen N, Hervold A, Aakhus S, Gullestad L, Arora S. J Heart Lung Transplant Nov; 32 (11): doi: /j.healun Epub 2013 Jul

46 Presentasjon av doktorgrad Supervised exercise therapy after percutaneous trans-luminal angioplasty for intermittent claudication - associations and effects on physical function and health-related quality of life Fysioterapeut Elisabeth Bø, Institutt for klinisk medisin, forsvarte sin doktorgradsavhandling den 12. juni Arbeidssted: Oslo universitetssykehus Epost: elisbo@ous-hf.no Sammendrag av avhandlingen: Veiledet trening etter utblokking for pasienter som har trange blodårer i bena gir gode resultater viser forskning gjennomført av fysio-terapeut Elisabeth Bø og medarbeidere. Veiledet trening etter utblokking bør derfor tilbys som en del av behandlingen for å opprettholde og forbedre effekten av utblokking. I avhandlingen Supervised exercise therapy after percutaneous transluminal angioplasty for intermittent claudication associations and effects on physical function and health-related quality of life har Elisabeth Bø sett på effekten av trening etter utblokking av trange blodårer. Gruppebasert intervalltrening ledet av fysioterapeut gav større bedring i målt gangdistanse og helserelatert livskvalitet enn kun utblokking. I nær fremtid har vi en sterkt voksende andel eldre med livsstils- og aldersrelaterte lidelser, men ikke ubegrenset med ressurser. Derfor trengs effektiv behandling, både sett med medisinske og økonomiske øyne. I dag er de vanligste behandlingsalternativene fysisk trening eller utblokking av trange blodårer i tillegg til røykestopp og kolesterolsenkende og blodproppforebyggende medikamenter. Fysisk trening er spesielt viktig, og er ved første øyekast en god og enkel løsning. Allikevel er dette utfordrende når det medfører ytterligere smerte. Utlokking kanskje virke som en enkel løsning på problemet, men det er ikke utelukkende så enkelt da det alltid vil være en risiko ved et slikt inngrep samt at mange får tilbakefall. Ved å tilby systematisk, veiledet trening etter utblokking fokuserer man både på det lokale problemet i benet samt den generelle fysiske formen som ofte er nedsatt på grunn av smerter ved aktivitet (sammendraget er hentet fra uio.no). Følgende artikler inngår i avhandlingen: I. Walking distance and quality of life in patients selected for endovascular treatment. Bø E, Hisdal J, Bergland A. (Eur J Phys 2013, 15 (4), ) II. III. Effects of 12 weeks of supervised exercise after endovascular treatment: A randomised clinical trial. Bø E, Bergland A, Stranden E, Jørgensen JJ, Sandbæk G, Grøtta OJ, Hisdal J. Resubmitted after revision to Phys Res Int Twelve-months Follow-up of Supervised Exercise After Percutaneous Transluminal Angioplasty for Intermittent Claudication: A Randomised Clinical Trial. Bø E, Hisdal J, Cvancarova M, Stranden E, Jørgensen JJ, Sandbæk G, Grøtta OJ, Bergland A. (Int JEnviron Res Public Health 2013, 10, ) 46

47 Sammendrag mastergrad Bedring i fysisk form og helserelatert livskvalitet etter hjerterehabilitering med Ullevålsmodellen Forfatter: Pernille Lunde Mastergrad: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte og lungefysioterapi, HiB Arbeidssted: Lovisenberg Diakonale Sykehus E-post: pelu@lds.no/pernillelunde@hotmail.com Veileder: Birgitta Blakstad Nilsson Bakgrunn: Maksimalt oksygenopptak (VO2 peak ) ansees å være den største uavhengige prediktor for død hos både friske individer og personer med hjertesykdom. En bedring i VO2 peak på 1MET (3,5 ml/kg/min) assosieres med 12-13% og 17% økt overlevelse hos henholdsvis menn og kvinner. Basert på tidligere studier synes det som at treningsbaserte hjerterehabiliteringsmodeller som oppnår minst 3,5 ml/kg/min økning i arbeidskapasitet er fordelaktig. Ullevålsmodellen som er benyttet som hjerterehabiliteringsmodell i utstrakt grad i Norge er ikke tidligere evaluert for andre pasientgrupper enn kronisk hjertesvikt. Hensikt: Hensikten med dette prosjektet var å evaluere Ullevålsmodellen som hjerterehabiliteringsmodell med hensyn til endring i fysisk form og helserelatert livskvalitet, for å kunne legge til rette for bedre kvalitet i primærhelsetjenesten. Metode: Studiet er et klinisk observasjons studie med pre- posttest design. Totalt 124 hjertepasienter ble inkludert i studiet og deltok i 12 uker gruppebasert høyintensitets intervall trening (Ullevålsmodellen), fra januar 2011 til og med desember Ved pretest og etter 12 uker, ble pasientene vurdert med maksimal arbeidsbelastningstest og selvrapportert helserelatert livskvalitet evaluert med spørreskjemaene SF-36 og COOP/WONCA. Resultat: Av 124 tilgjengelige pasienter var det 108 som fullførte 80% av treningstimene, samt pre- og posttest etter 12 uker. Pasientene økte VO2 peak med gjennomsnittlig 4,2 ± 3,5 ml/kg/ min. Pasientene hadde statistisk signifikant bedring i alle domener for helserelatert livskvalitet i begge spørreskjemaene. Konklusjon: Funnene fra dette studiet anser Ullevålsmodellen som en gjennomførbar og effektiv modell for hjerterehabilitering i primærhelsetjenesten. Treningen etter Ullevålsmodellen i 12 uker økte klinisk- og statistisk signifikant fysisk form og helserelatert livskvalitet. Abstracts i Hjertesukket Vi ønsker å trykke kopi av abstracts fra norske miljøer som er presentert på nasjonale- eller internasjonale kongresser og har relevans for medlemmer av faggruppen. Har du fått akseptert en poster eller presentasjon fra ditt prosjekt? Send gjerne en kopi til Hjertesukket så vi kan dele det med våre medlemmer etter kongressen. Sendes til: siri.holm.solberg@lhl.no 47

48 Sammendrag mastergrad Cough strength and extubation outcomes Forfatter: Marit F. Viravong Mastergrad: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte og lungefysioterapi, HiB Arbeidssted: Oslo universitetssykehus e-post: Veileder: Birgitta Blakstad Nilsson Cough peak expiratory flow as a predictor of extubation outcomes in intensive care patients, a systematisc reveiw Bakgrunn: Mekanisk invasiv respiratorbehandling redder mange kritisk syke intensivpasienter. Forlenget respiratorbehandling eller for tidlig ekstubering/dekanylering er imidlertid forbundet med høyere sykdoms- og dødelighetsrater, lengre liggetid og høyere helsekostnader. Det er derfor viktig å ha valide og reliable mål for når intensivpasienten er klar for fjerning av kunstig luftvei. Hensikt: Å vurdere om hostekraft målt via hoste peak expiratory flow (CPEF) kan predikere ekstuberingsutfall hos intensivpasienter. Design: Systematisk oppsummering av prospektive observasjonelle kohortstudier. Søkemetodikk: Elektroniske, systematiske søk ble gjort i følgende databaser: Medline, Pubmed, CINAHL, EMBASE, Cochrane, PEDro and CliniclaTrials.com. Originalsøk ble foretatt og , med påfølgende oppdaterte søk Manuelle søk ble gjort i referanselistene til artiklene som ble utvalgt til full-tekst gjennomgang. Studie utvalg: To spesialfysioterapeuter screenet uavhengig av hverandre aktuelle studier ut ifra søkeresultatene. Etter enighet om relevante studier ble disse individuelt systematisk og kritisk evaluert av de samme personene. Etter individuell evaluering av studiene kom de to reviewerne til enighet om felles kvalitetsvurdering på bakgrunn av kvalitetskriterier definert av definert av Critical Appraisal Skills Programme. Resultater: Seks kohortestudier og ett konferansesammendrag (n=781) møtte inklusjonskriteriene. Ni full-tekst artikler, et konferanse sammendrag og to pågående studier ble ekskludert. Eksklusjonsårsaker var at de enten ikke hadde testet CPEF overhode, eller at de hadde testet CPEF etter ekstubering. De pågående studiene hadde ikke publisert noen resultater ennå. De utvalgte prospektive kohortene møtte i hovedsak kvalitetskriteriene definert av Critical Appraisal Skills Programme. Reliabiliteten og validiteten av hostekraft-testingen var imidlertid ikke optimal i noen av studiene. Studiene som bruke elektroniske flowmålere har sannsynligvis fått mest reliable resultater da elektroniske flowmålerne er mer nøyaktige ved lave flows. CPEF verdiene for alle studiene var mellom 10 og 200 l/min. Kalkulerte likelihood ratios antyder at de mest nøyaktige testene var de foretatt med elektronisk utstyr. CPEF testemetodene og studiepopulasjonene var vurdert fòr heterogene for kvantitativ oppsummering. Konklusjon: Alle de inkluderte studiene rapporterte CPEF som uavhengig prediktor for ektuberingsutfall. Grenseverdiene for CPEF var 60 l/min eller lavere. Testing med elektroniske flowmetere sannsynligvis er mer nøyaktig enn mekaniske. Det er behov for flere reliabilitetsstudier samt validering av de aktuelle flow-meterne. Klinisk randomiserte studier med adekvat statistisk styrke vil kunne avsløre om kjennskap til pasientens triggede, spontane og/eller voluntære hostekraft før ekstubering gir bedre ekstuberingsutfall i form av færre reintuberinger, kortere liggetid, lavere sykelighet og reduserte helsekostnader. Registrering i PROSPERO: Denne studien ble registrert på nettstedet Centre for Reviews and Dissemination University of York, med registreringsnummer CRD

49 Sammendrag mastergrad Effekt av utvidet informasjon og veiledning i fysisk aktivitet på helserelatert livskvalitet og mestring hos pasienter operert med åpen hjertekirurgi PostOpFysio- studien Et pilotprosjekt Forfatter: Kristina Fjone Mastergrad: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte og lungefysioterapi, HiB Arbeidssted: OUS Rikshospitalet E-post: krifjo@ous-hf.no/kristina_fjone@hotmail.com Veileder: Birgitta Blakstad Nilsson Bakgrunn: Åpen hjertekirurgi er en viktig behandling av pasienter med koronar- og/eller klaffesykdom, og dette krever tett postoperativ behandling av fysioterapeut. Etter at hjerterehabiliteringen ble nedlagt på Oslo universitetssykehus, Ullevål, har fysioterapeutene ønsket å innføre et nytt tiltak for inneliggende pasienter som gjennomgår åpen hjertekirurgi. Hensikt: Å undersøke effekten av et nytt postoperativt fysioterapeutisk tiltak på helserelatert livskvalitet, mestring og bruk av helsetjenester etter utskrivelsen hos hjertepasienter operert med åpen hjertekirurgi. Metode: En randomisert kontrollert studie med 23 hjertepasienter operert med åpen hjertekirurgi (62,5 ±10,0 år) ble randomisert til enten intervensjon (n= 11) som inneholdt en utvidet samtale med informasjon og veiledning i fysisk aktivitet, eller til en kontrollgruppe (n=12) som mottok standard postoperativ fysioterapibehandling. Helserelatert livskvalitet ble vurdert ved hjelp av SF-36 og mestring ble vurdert med SOC-29. Bruk av helsetjenester ble vurdert med et eget utviklet kartleggingsskjema bestående av fire spørsmål. Resultat: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen med hensyn til helserelatert livskvalitet, mestring eller bruk av helsetjenester etter utskrivelsen. Konklusjon: Utvidet informasjon og veiledning i fysisk aktivitet til hjertekirurgiske pasienter ga ingen signifikant bedring i helserelatert livskvalitet, målt med SF-36, eller mestring, målt med SOC-29. Det var heller ingen signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til bruk av helsetjenester etter utskrivelsen. Resultatene kan ha blitt påvirket av lavt antall deltakere, tilfeldig utfylling av spørreskjemaene, for like intervensjoner i de to gruppene og/eller at intervensjonen i intervensjonsgruppen var for lite inngripende. Selv om resultatene viser ingen effekt skal det med forsiktighet konkluderes med at informasjon og veiledning ikke er nyttig for denne pasientgruppen, da det er metodiske svakheter som kan være årsak til resultatene. 49

50 Sammendrag mastergrad Laryngeal respons ved bruk av hostemaskin Alderspåvirkning hos friske og sykdomspåvirkning i to caser med Amyotrofisk Lateral Sclerose Forfatter: Anne Kristine Brekka Mastergrad: Klinisk fysioterapi, fordypning hjerte og lungefysioterapi, HiB Arbeidssted: Sørlandet sykehus HF, Arendal e-post: Annek.brekka@gmail.com Veileder: Ola Drange Røksund Bakgrunn: Innenfor lungefysioterapi er sekretmobilisering viktig. Effektiv hoste er sentralt for å fjerne sekret og vesentlig for å forebygge og behandle pneumoni ved nevromuskulære lidelser. Mekanisk insufflasjon-eksufflasjon (MI-E) benyttes for å assistere hoste mekanisk hos personer med nevromuskulære lidelser. I klinikken kan pasienter med Amyotrofisk Lateral Sclerose (ALS) med bulbær dysfunksjon være utfordrende å behandle med MI-E, det kan ha sammenheng med den laryngeale funksjonen. Hensikt: Analysere strupens bevegelser under MI-E hos friske unge og eldre personer samt vurdere responsmønster ved alderspåvirkninger som kan ha betydning når en skal vurdere unormal respons hos pasienter med ALS eller andre nevromuskulære sykdommer. Design: Beskrivende observasjonsstudie med tverrsnittsdesign. Metode: Førtito personer har blitt undersøkt med transnasal fiberoptisk laryngoskopi med videoopptak under MI-E med en standardisert klinisk protokoll med trykk fra ±20 til ±50 cmh 2 O. Observerte bevegelser i strupen hos tjue friske personer i alderen (kontrollgruppe 1) ble sammenlignet med tjue friske personer i alderen (kontrollgruppe 2). To kasuistikker representerte ALS populasjonen både med og uten bulbær dysfunksjon. Resultat: Under insufflasjon og eksufflasjon abduserer alle kontrollpersonene stemmebåndene bortsett fra én under enkelte av intervensjonsarmene. Det er statistisk signifikant forskjell for flere intervensjonsarmer mellom gruppene på bevegelsene tungebasen bakover under insufflasjon og etterfølgende adduksjon av stemmebåndene under eksufflasjon. I trykkfallet adduserer alle i kontrollgruppe 1 stemmebåndene og de aryepiglottiske foldene ved instruksjon om å hoste med manuell hostestøtte uten negativt trykk, mens halvparten i kontrollgruppe 2 adduserer. Pasienten med bulbær affeksjon adduserer de aryepiglottiske foldene under insufflasjonen, og ved trykk på ±50 cmh 2 O adduseres også stemmebåndene. Konklusjon: Færre friske eldre har bevegelser som forsnevrer det hypofaryngeale rommet under MI-E ved høyere trykk sammenlignet med friske yngre. Larynx fremstår som mindre bevegelig og deltakerne koordinerer bevegelsene seinere i kontrollgruppe 2. Sammenlignet med kontrollgruppe 2 har pasientene med ALS økt tendens til forsnevring av det hypofaryngeale rommet. Responsen under insufflasjon hos én pasient med bulbær affeksjon skilte seg tydelig fra de andre, noe som indikerer behov for ny tilnærming ved innstilling av hostemaskinen. 50

51 Gjennomgangstemaet for Lungerehabiliteringskonferansen 2015 er lungesykdommenes konsekvenser for individ og samfunn. Vi vil blant annet få presentert ypperlige internasjonale oppdateringer om lungesykdom og komorbiditet ved kols. Det vil bli satt lys på omsorgsmakt, kommunikasjon og angst, og samhandlingsreformen vil også bli tematisert. Konferansen rundes av med å stille spørsmålet om Norge kan og skal bli røykfritt innen Fra et fysioterapeutisk ståsted kan det anbefales å få med seg presentasjonene til to av de fremste forskerne i europeisk målestokk: Martijn A. Spruit (PhD, Scientific Advisor) og Frits M.E. Franssen (MD, PhD), begge ansatte ved Center of Expertise for Chronic Organ Failure (CIRO), Horn, Nederland. De skal holde hver sin plenumssesjon: New topics and highlights from the last international statements og Understanding the comorbidities of COPD and the actions needed. Spruit vil i tillegg belyse temaet Physical inactivity in elderly with and without chronic organ failure. En annen sesjon verdt å få med seg er vår egen Bente Frisk sitt innlegg om Pustemønster og arbeidskapasitet hos personer med kols. For mer informasjon om program og påmelding gå til Vi i styret vil på vegne av faggruppen takke vår representant Ulla Pedersen (spesialist i hjerte og lungefysioterapi/m.sc, LHL Klinikkene Glittre) for den kjempeinnsatsen hun gjør for oss i arrangementskomiteen. Har du spørsmål om konferansen, ta kontakt med Ulla pr tlf: eller e-post: ulla.pedersen@lhlklinikkene.no. 51

52 52

53 Kunngjøringer Kurs og konferanser desember 2015, Staffordshire Key advances in cardiac and pulmonary rehabilitation desember 2015, Las Vegas AARC/American association for respiratory care januar 2015, Oslo 11. fagforum for klinisk fysiologi januar 2015, Oslo Lungerehabiliteringskonferansen januar 2015, Røros Hjerte og lungefagdager 27.januar 2015, Oslo LHLs Helsekonferanse Til lags aat alle kann ingen gjera mars 2015, Lillestrøm Fysioterapikongressen mars 2015, Lyon JIVD 14th international conference on home mechanical ventilation / ERCA 5th european respiratory care association congress april 2015, Nice ISHLT 35th Annual Meeting and Scientific Sessions mai 2015, Singapore WCPT congress mai 2015, Dubrovnik Cardiovascular nursing and allied professions mai 2015, Lisboa, Portugal EuroPRevent mai 2015, Denver ATS (American Thoracic Society) mai 2015, Spania Heart Failure Congress juni 2015, Tallin 25th Nordic-Baltic Congress of Cardiology juni 2015, Brussel Europeisk CF kongress juni 2015, Brussel 38th European Cystic Fibrosis Conference juni 2015, Oslo 47th Nordic Lung Congress august 2013, Vilnius 4th Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery 29.august - 2.september 2015, London ESC Congress september 2015, Amsterdam ERS international congress oktober 2005, Phoenix North American Cystic Fibrosis Conference Tips om aktuelle konferanser osv. mottas med takk. Send gjerne på til: hjerteoglunge@fysio.no 53

54 54