Brukererfaringer fra NLB

Transkript

1 Brukererfaringer fra NLB Fokusgrupper og telefonintervjuer gjennomført for NLB Oslo / mars 2012

2 Innhold Prosjektbeskrivelse s. 3 Metode og gjennomføring s. 4 Deltakere s. 5 Oppsummering s. 6 Anbefalinger s. 7 Hoveddel s. 8 2

3 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode NLB Liv Torild Ellefsen Formålet med undersøkelsen er å få dybdekunnskap om brukernes erfaringer med NLB, med spesielt fokus på synspunkter om innleste produksjoner og talesynteseproduksjoner Kvalitativ undersøkelse (fokusgruppe og telefonintervjuer) Målgruppe Brukere av NLB sine tjenester, under 70 år Gjennomføring Mars 2012 Ansvarlig konsulent Opinion Hanne Tråsdahl,

4 Metode og gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse. Det ble gjennomført en fokusgruppe og seks telefonintervjuer: Fokusgruppe: Synshemmede i Oslo som er brukere av NLB sine tjenester Telefonintervjuer: Synshemmede og dyslektikere som er brukere av NLB sine tjenester fra hele landet 4

5 Deltakere Telefonintervjuer: Kvinne, 45 år, dyslektiker, lærer, fire barn, låner stort sett skjønnlitteratur, lånt bøker hos NLB i halvannet år Kvinne, 32 år, svaksynt og dyslektiker, rullestolbruker, student, låner studielitteratur og noe skjønnlitteratur, medlem av NLB i 12 år Mann, 42 år, blind, jobber i VTA-bedrift, liker biografier og bøker om musikk, låntaker hos NLB i 12 år Mann, 32 år, dyslektiker, jobber i olje- og gassnæringen, låner fag- og skjønnlitteratur samt tidsskrifter, medlem i NLB i ti år Kvinne, 40 år, dyslektiker, jobber hjemme, to barn, låner kun skjønnlitterære bøker, låntaker hos NLB i 13 år Kvinne, 20 år, blind, student, låner skjønnlitterære bøker og studielitteratur, medlem hos NLB i sju år Fokusgruppe: Kvinne, 44, svaksynt, fulltidsjobb og studerer deltid ved siden av, liker krim Kvinne, 62, blind, motivator, liker teater, musikk, håndarbeid og bøker. Leser krim, underholdningslitteratur og sakprosa. Mann, 37 år, svaksynt, 50 % ufør, leser både skjønn- og faglitteratur Kvinne, 28 år, blind, studerer diakoni ved MF, leser mye fagbøker på grunn av studiet, men også andre ting. Leser alt fra «hjelp deg selv»- bøker til tidsskrifter og skjønnlitteratur Kvinne, 27 år, svaksynt, jobber deltid og studerer historie på deltid. Leser faglitteratur, krim og fantasy Mann, 67 år, svaksynt, ingeniør, pensjonist, leser historie, litt skjønnlitteratur og krim Kvinne, 69 år, svaksynt, pensjonist, tidligere grafiker, liker håndarbeid, krim og verdenslitteratur Kvinne, 45 år, svaksynt, lærer og bygger skole i Kenya. Glad i skjønnlitteratur, historiske romaner 5

6 Oppsummering Deltakerne er entusiastiske lydboklesere og stort sett fornøyde med NLBs tilbud og service Alle mener det er viktig med gode innlesere, og det er sterke meninger om hva som er en god innlesning. Det skal være riktig grad av innlevelse, ord og navn skal uttales riktig og innlesningen bør passe til boka Det er ulike meninger om talesyntese. Noen synes det er en del av hverdagen, og tenker ikke så mye over hvordan det høres ut, andre synes det er slitsomt å høre på, mens noen ikke orker å høre på det i det hele tatt De fleste er generelt sett godt fornøyd med utvalget av lydbøker hos NLB. Noen synes likevel utvalget kunne blitt bedre på utvalgte sjangre som faglitteratur, musikkbiografier, punktbøker og ny skjønnlitteratur fra uetablerte forfattere 6

7 Anbefalinger Brukerne har sterke meninger om innleserne, hvilke som er gode, og hvilke som ikke er det. Ved å gi brukerne en mulighet til å gi tilbakemeldinger på innlesere, vil NLB få verdifull informasjon om hva som er god innlesning Flere synes talesyntesen har utviklet seg i en positiv retning over tid, men at det fremdeles er en god vei å gå før det blir behagelig å høre på talesyntese. Fortsett derfor med å videreutvikle talesyntesen Alle synes NLB har god service. Fortsett med dette! Jo raskere NLB kommer med nye bøker og jo bedre utvalg NLB har, desto mer fornøyde er brukerne Flere etterlyser e-bøker som kan lastes ned som en lydfil og overføres direkte til iphone eller annen mp3-spiller NLB bør sende ut et nyhetsbrev for å informere brukerne om nye titler og nye tjenester 7

8 Stort sett godt utvalg av bøker De fleste er fornøyde med utvalget av lydbøker hos NLB Flere synes derimot at utvalget ikke er godt nok, og savner blant annet et bredere utvalg av faglitteratur, mer ny skjønnlitteratur, bøker om musikk og bøker av Noam Chomsky Noen synes NLB er raske til å komme med nye titler, mens andre synes NLB er altfor trege, og føler de har vært gjennom alt NLB har av relevante skjønnlitterære bøker Noen synes det hjelper å etterlyse de bøkene NLB ikke har Noen savner kassettbøker som de mener har blitt borte og ikke gjeninnlest eller overført til CD Noen av dyslektikerne opplevde i studietiden at NLB ikke hadde visse fagbøker, og at disse ikke ble produsert siden dyslektikere ikke har produksjonsrett Noen blinde ønsker seg flere faglitterære punktbøker 8

9 Fornøyde med Daisy-spilleren Av 14 deltakere, bruker ni av dem Daisy-spillere, av ulike årganger og modeller. Noen hører via den innebygde høyttaleren, andre med høretelefoner og noen med eksterne høyttalere. Flere bytter mellom å høre på Daisy-spilleren og på PC Tre av deltakerne, en svaksynt og to dyslektikere, hører på lydbøker via mp3-spiller. Dyslektikerne sier de legger lydbok-cden over på PCen, for så å legge filen over på i-poden. Dette er litt klønete, og begge sier de ville foretrukket å få lydboka som mp3-fil Begge dyslektikerne som bruker mp3-spiller sier de foretrekker å høre på lydbøker mens de er på farta eller i aktivitet, for eksempel på bussen, i bilen eller mens de gjør husarbeid «Når det gjelder skjønnlitteratur er det greit at jeg kan ta de på i-pod når jeg er ute og reiser. Da er det veldig greit med digitaliserte formater.» Mann, dyslektiker 9

10 En god lydbokopplevelse avhenger av en god innlesning Det er stor enighet om at en god lydbokopplevelse først og fremst kjennetegnes av dyktige innlesere Hva som utgjør en god lydbokopplevelse kommer an på sjanger. Innlesningen er viktig i alle sjangere, og i både skjønn- og faglitteratur, men det er ulike ting som er viktig i ulike sjangre Når det gjelder studielitteratur er det viktig at det fungerer rent praktisk. At man finner lett frem i bøkene og at den kan brukes praktisk og fort «En god lydbokopplevelse er når jeg sitter med peke-fingeren på stopp-knappen og ikke får meg til å slå av. Når jeg etterpå gleder meg til neste gang jeg skal lese.» «Personen som leser legger føringen for hvordan man tolker boka.» 10

11 Innlesningen må passe boka Det er ingen fasit på god innlesning. Hva som er god innlesning kommer blant annet an på bokens tema, stemning, språk og sjanger Riktig innlevelse er veldig viktig, uavhengig av bok. Det er en god innlesning når innleseren engasjerer seg i det han leser og tilpasser innlevelsesnivået til bokas tone, slik at man nesten tror på det han leser Det kan både blir for lite og for mye innlevelse. Med for lite innlevelse virker boka monoton og kjedelig. For mye innlevelse gjør at innleseren kan virke «messete» og tilføre stoffet noe det ikke bør ha «Det er gjerne en god oppleser som avgjør hvordan boka blir. Når man leser selv har man en grei stemme i hodet, men det velger man ikke når man hører bok, da er man ganske avhengig av den som leser.» «Jeg merker at lesere ofte begynner litt fort og så kommer de inn i en rytme, de får pauser. Det har veldig mye å si for opplevelsen.» 11

12 Bøker velges på grunn av innleser Alle er enige i at det er store forskjeller mellom innleserne, og at det finnes både gode og dårlige innlesere Flere av respondentene sier de både velger bøker og velger bort bøker på grunn av innleseren «Du kan lytte til utdrag av boka og se hvem som leser boka, og da kan en velge ut fra det [om du vil fortsette med boka eller ikke].» Noen synes innlesere burde holde seg til én sjanger «Det er en fast innleser som leser kjærlighetsting, og da passer det ikke hvis den personen plutselig har lest ut krim. Så det har litt med sjanger å gjøre.» «Jeg har lest bøker og blitt helt avsporet fra verden. Familien fikk nesten ikke kontakt. Det var en fantastisk innleser. Boka var spennende. Innleserens stemme passet så godt, han var bergenser og boka var fra Bergen. Det ble veldig ekte.» 12

13 Feil uttale irriterer Feil uttale av norske og utenlandske ord og egennavn irriterer. Spesielt nevner flere dårlig engelskuttale som et typisk kjennetegn ved en dårlig innlesning Flere synes skuespillere som endrer de stemmen etter hvem de gjengir er gode innlesere siden det nesten blir som hørespill «Nå hører jeg en krimbok. Innleseren er en eldre mann med dyp stemme som jeg har hørt før til klassikere. Han passer ikke til denne amerikanske krimboken. Jeg synes det er vanskelig. Noen stemmer passer til det og noen til en annen bok. Det er en sakte og tung røst som ville passe til Hermann Hesse eller noe sånt.» «Det handler om å forstå teksten. Leser man det dårlig, så har man ikke skjønt. Det bør en innleser klare.» «Det er noen få, noen av de litt eldre innleserne, som ikke er så gode i engelsk.» 13

14 Innleserfavorittene høyner høreopplevelsen Flere savner mer innlevelse, men noen bøker passer til et litt monotont stemmeleie og tregt tempo. Bøkene til den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason, som er litt mørke og tunge, trekkes frem som eksempler på dette Harry Potter-innleseren Bugge Høverstad trekkes fram som et eksempel på en fantastisk innleser «Det er en høyere høreopplevelse av de helt store. Mine barn begynte å høre de da de var tre år gamle, og de husker enda, vi var der, da han leste sånn, og vi var der da han leste sånn.» Flere er enige i at Nils Ole Oftebro sin innlesning av Arn-bøkene til Jan Guillou er god, og at Gisken Armand er en god innleser «De leser best i dette landet. De klarer å tilpasse stemmen og bruke den uten å overspille. De bruker stemmen utrolig godt.» Flere sier de forbinder visse innlesere med visse forfattere. Gunnar Nygård, som leste Øst for Eden, er for eksempel en 14 innleser man forbinder med Steinbeck

15 Alle er fornøyde med struktur, pauser og diksjon i de innleste lydbøkene Struktur: Alle er stort sett fornøyde med hvordan strukturen i lydbøkene kommer frem. Det er også enkelt å søke seg frem med en Daisy-spiller Pauser: De fleste synes også at pausene er passe lange og på riktige steder. Én ønsket seg lengre pauser ved kapittelskifte, og noen hadde ved et par anledninger opplevd litt for lange pauser Diksjon: Stort sett synes deltakerne at innleserne har god diksjon og at det er enkelt å høre hva de sier. Noen synes det er morsomt med gamle opptak fra 1950-tallet, der de snakker veldig fint og overdrevet tydelig 15

16 Faglitteratur krever en egen type innlesning Flere synes NLB er bedre på skjønnlitterære bøker enn de er på faglitteratur Innlesere av faglitterære bøker bør både forstå og bry seg om det som leses inn. Hvis ikke kan det høres ut som personen bare er ute etter å lese seg ferdig. Det skinner gjennom dersom innleseren synes boka er tung og kjedelig Flere nevner at man bør tenke litt som en nyhetsoppleser når man leser inn faglitteratur. Det skal være nøytralt og man skal ikke lese med for mye innlevelse Innleste fagbøker må stave navn hvis de er vanskelige å skrive. I oppgaveskriving er det viktig. Et alternativ er å lage en fil med vanskelige navn i boka «Innleseren av faglitteratur må være interessert i stoffet, lese jevnt og ikke stoppe opp. Det må være flyt.» «Hvis faget er obligatorisk og ikke så gøy, så blir det ikke akkurat bedre av uengasjert innlesning.» «Jeg hadde en bok der det hørtes ut som innleseren gjespet.» 16

17 Gode innlesere viktigere enn bredt stemmeutvalg De fleste av deltakerne har ingen sterke meninger om stemmeutvalget til NLB. Flere sier de ofte kjenner igjen stemmer, men ingen synes stemmeutvalget er for lite Alle synes det er viktigere med gode innlesere enn med varierte innlesere Flere synes NLB bør droppe de dårlige innleserne og heller fokusere på de som er gode «Da jeg lånte fagbøker, var det vanligvis de samme som leste inn. Det var for så vidt helt greit. Det kunne vært bra om de valgte innlesere som visste noe om det de leste om. Jeg synes dét er viktigere enn variasjon.» 17

18 Illustrasjonsbeskrivelser kan oppleves som forvirrende Få av deltakerne har mye erfaring med illustrasjonsbeskrivelser i lydbøker. Av de som har vært borti slike beskrivelser, har det for det meste vært i forbindelse med fagbøker Noen synes man kan skille mellom viktige og uviktige bilder. Det holder å si «illustrasjonsfoto» når bildene ikke er viktige for å forstå boka, for eksempel i kokebøker. Hvis bildet har mye å si, kan det være greit å få forklart bildet En dyslektiker synes bildebeskrivelser er veldig forvirrende og irriterende. Hun måtte legge fra seg Michael Palin sin bok Himalaya på grunn av bildebeskrivelsene Noen synes det er en av ulempene med talesyntese at man ikke får grundig informasjon om illustrasjoner eller tabeller 18

19 Generelt god lydkvalitet på lydbøker fra NLB Så å si alle synes lydkvaliteten på lydbøkene fra NLB er bra Flere merker forskjell på lydkvaliteten på nye produksjoner sammenlignet med gamle, og synes de nye er bedre og mer profesjonelle Gamle lydbøker suser og det er lyder i bakgrunnen som at det går i en dør eller det spilles inn noe annet i bakgrunnen Noen har opplevd at lydbøkene skurrer. En deltaker mener dette er fordi det er feil på CD-plata 19

20 Ulike oppfatninger om syntetisk tale Ti av fjorten deltagere har hørt talesyntese Flere av de blinde sier talesyntese er en del av deres hverdag, som en kompensasjon for synet, og at de har vendt seg til det Noen synes talesyntese er et nødvendig onde, og at de hører på talesyntese for å få lest de bøkene de ønsker å lese Flere av de som ikke pleier å høre på talesyntese sier det er fordi de stort sett hører på skjønnlitteratur og at det derfor ikke er aktuelt for dem «Jeg er såpass vant med talesyntese at det surrer i hodet når jeg har lest mye faglitteratur.» «Det er rett og slett en del av hverdagen og du venner deg jo til det. Jeg har brukt det i år.» 20

21 Talesyntesen blir for monoton «Det blir ikke samme kosen. Litt monotont. Skal du lese en rapport eller noe sånt litt raskt, så går det.» Flere synes det er slitsomt med den monotone, syntetiske stemmen uten innlevelse som leser mange ord feil Noen sier de ikke forstår hva talesyntesen sier Noen synes organisering av fotnoter er forvirrende med talesyntese Noen synes det er dumt at produksjoner med talesyntese ikke har bildebeskrivelser Alle er enige i at skjønnlitteratur ikke kan eller bør leses med talesyntese. Gode leseropplevelser er kun mulig med innleste bøker De som virkelig misliker talesyntese vil heller la være å lese en bok enn å lese den med talesyntese «Jeg forstår det tar lang tid og koster å [lese inn lydbøker], og derfor må de selvsagt bruke talesyntese. Men du mister konsentrasjonen. De høres helt døde ut, det er veldig ubehagelig.» «Talesyntese er dødt, monotont; det er en maskin, ingen innlevelse, det er hakkete og utydelig. Man faller lett av. Plutselig har man tenkt på kjøttkaker i stedet.» Flere synes det er vanskelig å konsentrere seg om det som blir lest når det er talesyntese 21

22 Fordelen med talesyntese er at det går raskt Fordelen med talesyntese er at man kan få det mye raskere enn med innleste bøker Alle foretrekker innleste bøker fremfor talesyntese, men de fleste skjønner behovet for fornuftig ressursbruk Om faglitteratur kan produseres med talesyntese, avhenger av hva slags bok det er. Hvis det er mest tekst og lite tabeller, kan syntetisk tale fungere. Er boka veldig komplisert eller med mange skjemaer, er det greit med innlest bok med tilhørende tekstfil De fleste synes talesyntese passer godt til tidsskrifter og magasiner, siden det er noe man leser kjapt og kaster Alle bortsett fra én ville valgt å få et magasin samme dag som utgivelsen med talesyntese, enn å vente en måned på å få den innlest 22

23 Brage bedre enn Kari De fleste synes Brage er bedre enn Kari. Noen foretrekker derimot Kari, og noen synes det er hipp som happ om det er Brage eller Kari Flere synes dårlig uttale av engelske ord, egennavn og fremmedord er det mest irriterende med å høre på talesyntese. Noen synes Brage leser ganske godt engelsk Noen synes Brage snakker for tregt og Kari for raskt. Disse pleier å sette opp hastigheten på Brage, og senke hastigheten på Kari Det er ingen bildebeskrivelser når Brage har lest inn, og det kan være problematisk «Brage er mye bedre og tydeligere enn Kari. Kari snubler og leser fort og har skrikete stemme. De har kommet langt med Brage, men jeg håper de ikke er ferdig å utvikle ennå.» «Jeg foretrekker Kari, for Brage blir så mye linker, all tekst er understreket. Da leser PCen ordet «link» foran veldig mange ord og setninger. Jeg må kopiere teksten til et annet format for å unngå det.» 23

24 Talesyntese har forbedret seg i løpet av åra Flere synes talesyntesen har endret seg en god del over tid blant annet ved den har blitt tydeligere og flinkere til å uttale fagbegreper. Kvaliteten er blitt bedre. Talesyntesen er fremdeles syntetisk, men det går i riktig retning til å bli mer naturlig På tross av forbedringer synes flere det er ubehagelig å høre på talesyntese «NLB bruker ofte Kari, men hun er grusom og umulig. Hun høres sint ut. Hun snakker i rykk og napp og snakker stivt. Uttrykksløs. Hun bare leser det som er. Hun legger trykket feil sted. Brage er litt robotaktig, men han er bedre. Det er en kraftig forbedring fra hvordan det var før.» 24

25 Tidsskrifter interessant kun for noen Tre av fjorten deltakere abonnerer på tidsskrifter og magasiner hos NLB. To av disse er blinde og en er dyslektiker. De abonnerer blant annet på Aftenposten, Illustrert vitenskap, Bedre helse, Hjemmet, Hund og fritid og Vi over 60. Det er ikke alltid de har tid til å høre på alle De to blinde sier det er kult at de har med reklamen i magasinene, siden reklame er en stor del av samfunnet, og siden man blir nysgjerrig på hva det reklameres for Mange sier de ikke er interesserte i å lese tidsskrifter, mens noen sier det ikke er aktuelt med tidsskrifter siden de får det andre steder Flere av de som ikke leser tidsskrifter sier de ikke har tenkt på å sjekke hvilke tidsskrifter NLB har «Det er egentlig bare opp til meg, jeg har ikke har tenkt på å sjekke [ut tidsskrifter], det er sikkert bare å gå inn på nettsidene og søke» «Tidsskrifter og aviser er greit å ha med talesyntese. Det ene er mer faktaorientert, mens skjønnlitteratur leses mer for leseropplevelsens del.» 25

26 NLB har god service De fleste synes NLB er gode på informasjon. De får ikke mye informasjon fra NLB, men de får det de trenger, og synes dette er nok Alle skryter av kundeservicen til NLB og synes de alltid får raske og gode svar når de lurer på noe De fleste er stort sett fornøyde med NLB sine hjemmesider Noen synes det er for mye grafikk på hjemmesidene, og synes det holder med bare tekst Noen synes hjemmesidene har blitt dårligere, siden en tilbakefunksjon har blitt borte. I stedet for å gå ett steg tilbake, når man har bestilt en bok, må man gå helt til begynnelsen igjen Flere synes det er bra at NLB reklamerer for nye titler på nettsidene Noen sier de savner Daisy-katalog, mens andre sier de ikke trenger denne i papirform 26

27 Ønske om nyhetsbrev og tilbakemeldinger om opplesere Mange ønsker å gi tilbakemelding på hvilke opplesere de liker og hvilke de ikke liker. På denne måten vil NLB få vite hvilke opplesere brukerne synes er greie å høre på og hvem som ikke er det. Man kunne for eksempel gitt denne tilbakemeldingen på nettsiden deres Flere synes NLB burde sende ut et nyhetsbrev på e-post til brukerne sine med informasjon om tilbudet sitt. Det er ulike meninger om hvordan nyhetsbrevet burde utformes. Noen er motstandere av linker, og mener all informasjon bør stå i mailen, enten i selve mailen, eller som vedlegg. Noen mener man bør kunne velge mellom e-post, talesyntese og brev Flere har ikke lagt merke til funksjonen «foreslå innkjøp», og sier de savner en slik funksjon. Andre har foreslått bøker flere ganger og er fornøyd med å ha muligheten til å kunne gjøre dette Noen har opplevd at CDer ikke har kommet fram i posten, og synes dette er frustrerende 27

28 NLB får mer ros enn ris Brukerne er stort sett fornøyde med NLB, og gir mer ros enn ris Flere sier de er fornøyde med abonnementsløsningen Flere synes det bør bli mer fokus på punkt Flere synes NLB kan bli bedre på faglitteratur og få et større utvalg Noen synes NLB kan bli bedre på kategorisering av bøker på nett. For eksempel at man kan klikke seg inn på ulike typer ungdomsbøker, som fantasy og så videre Noen synes NLB er raske til å komme med nye bøker, mens andre synes NLB er alt for trege til dette «Jeg har egentlig ikke noen negative ting å si. Jeg er overlykkelig over at jeg har den muligheten til å kunne låne lydbøker derifra.» 28

29 29