Lite liv observasjon og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lite liv observasjon og"

Transkript

1 Lite liv observasjon og oppfølging Ahus, 24. januar 2012 Jordmor Eli Saastad

2 Normal fosteraktivitet hva er det? Observasjon av fosteraktivitet Oppfølging av gravide med lite liv

3 Faktorer som kan påvirke fosteraktivitetsnivået kii iå og ki kvinnens evne til å kjenne bevegelser Føtale og placentale l faktorer Bevegelsenes varighet Fostervannsmengde Føtale anomalier Placentas beliggenhet Maternelle faktorer Aktivitet/fokus Overvekt Medikamenter Psykiske forhold Mat og drikke Foto: Per Oskar Skjellnan

4 Endret karakter mot termin Barnet blir større Økt koordinasjon Forliggende del ned i bekkenet Redusert mengde fostervann Lengre søvnperioder Aktive perioder varer omtrent 40 minutter... flere studier indikerer at det IKKE er korrekt k at det er normalt å kjenne mindre liv mot slutten av 3.trimester

5 Normal fosteraktivitet Stor inter- og intraindividuell i id variasjon mellom de ufødte barna gravides evne til å kjenne bevegelser/spark Ingen konsensus om definisjon av normal vs. redusert aktivitet De fleste har kjent liv i uke 20 Aktivitetsnivået øker vanligvis fram til uke 32 Best begrunnede definisjon: «anbefaler videre undersøkelse dersom kvinnen ikke har kjent 10 bevegelser etter 2 timers konsentrert telling» Moore & Piacquadio: A prospective evaluation of fetal movement screening to reduce the incidence of antepartum fetal death. Am J Obstet Gynecol 1989;160:

6 Normal fosteraktivitet Ikke evidens for universell, standardisert definisjon unngå kvantitative råd Mest pålitelig kilde for vurdering av fosteraktivitetsnivå: den gravides opplevelse av hva som normalt for sitt barn men hva er redusert fosteraktivitet? hvilken betydning har det? hvordan skal vi finne disse barna?

7 blog.cornerstorkbabygifts.com

8

9

10 blog.cornerstorkbabygifts.com

11 blog.cornerstorkbabygifts.com

12

13 blog.cornerstorkbabygifts.com

14 Redusert fosteraktivitet Kan være et tegn på et sårbart/sykt foster assosiert med patologi Mange kvinner med intrauterin død opplever redusert aktivitet i forkant «Lite liv» hyppig årsak til konsultasjoner i siste trimester Screening og undersøkelse ved lite liv må Screening og undersøkelse ved lite liv må standardiseres

15 Metoder for fosterovervåkning Mors oppfatning/registrering og vurdering av fosteraktivitetsnivået Informasjon til mor Sparkeskjema kj med tallfestede t råd Sparkeskjema uten tallfestede råd Ultralyd: vurdering av vekst, aktivitet og fostervannsmengde Blodstrømsmåling med Doppler

16

17 ... Fetal movement counting may be a valuable tool and give power to the mothers assessment of their baby s wellbeing and make them able to provide awareness to act on signs of complications at an optimal point of time. It is important to establish whether in practice benefits outweighs risks or vice versa, both as a routine procedure and in selected high-risk pregnancies.

18 Metoder for sparketelling Daily movement counts (DMC) notere fosterbevegelser gjennom både hvile og aktivitet gjennom en angitt periode, oftest 12 t Sadovsky & Yaffe: Daily fetal movement recording and fetal prognosis. Obstet Gynecol 1973 ;41: Count to ten fokusert telling, registrere tiden det tar å kjenne 10 spark/bevegelser Pearson & Weaver: Fetal activity and fetal wellbeing: an evaluation a new approach to antatal care. Nurs Mirror Midwives J 1977;144:49-51

19

20

21 Effekter av sparketelling en randomisert, kontrollert, t multisenterstudie

22 Formål Å teste effekter av bruk av sparkeskjema i 3.trimester i en uselektert populasjon

23 Forskningsspørsmål Påvirker sparketelling mor-barn-tilknytning før fødselen? gravides atferd når de opplever lite liv? identifikasjon av risikosvangerskap? Blir gravide bekymret av å telle spark? Hvordan opplever gravide å bruke sparkeskjema?

24 Design Randomisert, kontrollert studie med gravide som enten: fikk skriftlig informasjon om fosteraktivitet og instruksjoner om hvordan bruke og fortolke et skjema for å registrere fosteraktivitet intervensjonsgruppen fulgte norske retningslinjer for svangerskapsomsorg s apso so g kontrollgruppen o

25 Rekruttering fra ni sykehus Bodø Orkdal Kristiansund Molde Ålesund Volda Førde Arendal Kristiansand

26 Flytskjema datainnsamling Pregnancy week Screening ultrasound Information about the study, invitation to participate including a form for informed consent Not eligible mothers with ihmultiple li l pregnancies with fetal malformations where termination of pregnancy is considered who do not speak/understand Norwegian Pregnancy week Questionnaire Simple randomization Pregnancy week 28 Intervention group starts counting Control group standard antenatal care Pregnancy week 29 Telephone contact Pregnancy week Questionnaire i Questionnaire i Postpartum Return of counting chart to study center Copy of case notes from hospitals from both groups

27 Informasjons- brosjyre Kvinnene i intervensjonsgruppa fikk denne tilsendt i svangerskapsuke 27

28

29

30

31 Mors bekymring

32 Ble gravide bekymret av daglig sparketelling? Målt ved: Cambridge Worry Scale Green & Kafetsios (1997): Positive experiences of early motherhood: Predictive variables from a longitudinal study. Journal of Reproductive and Infant Psychology Gravides beskrivelse av bekymring Insidens av konsultasjoner ved sykehus Insidens av konsultasjoner ved sykehus pga lite liv

33 Beskriv hvor mye du bekymrer deg for Resultater Cambridge Worry Scale Intervensjon Kontroll n=503 n=510 Gjennomsnitt (SD) Forskjell (95% KI)* P** Å føde 1.69 (1.43) 1.98 (1.51) 0.29 ( ) Å dra til sykehuset 0.89 (1.26) 1.06 (1.28) 0.17 ( ) GU 0.56 (1.11) 0.66 (1.14) 0.10 ( ) Å takle den nye babyen 1.04 (1.15) 1.28 (1.29) 0.25 ( ) Dødfødsel 1.19 (1.39) 1.33 (1.43) 0.14 ( ) Din egen helse 0.97 (1.14) 1.14 (1.24) 0.18 ( ) At noe er galt med barnet 1.57 (1.35) 1.71 (1.33) 0.14 ( ) Sum-skår CWS (total) 0.77 (0.55) 0.90 (0.62) 0.14 ( ) <0.001 *T-test for sammenligning mellom intervensjons- og kontrollgruppene **Mann-Whitney U-test

34 Mors bekymring for lite liv Intervensjon Kontroll n=497 n=503 Relativ risiko (95% KI) P* Bekymret (en gang eller mer) 222 (44.5%) 211 (41.9%) 1.1 ( ) Undersøkt pga lite liv (informasjon fra mor) 52 (10.5%) 57 (11.3%) (06-1 ( ) *Kji-kvadrat-test for sammenligning mellom intervensjons- og kontrollgruppene

35 Resultater mors bekymring Lavere bekymringsnivå blant gravide som utførte sparketelling sml m kontrollgruppen Spesielt helsemessige og sosio-medisinske faktorer Medførte ikke økt bekymring for redusert fosteraktivitet Sparketelling bidro ikke til økt antall konsultasjoner

36 Identifikasjon av patologi Svangerskapsutfall

37 Konsultasjoner pga lite liv Intervensjon Kontroll n/n (%) n/n (%) RR (95% KI) P* Konsultasjonsfrekvens 71 / 542 (13.1) 57 / 532 (10.7) 1.2 ( ) GA ved konsultasjon 254 (27.6) ( ) 258 (25.9)( ) ** (mean (SD)(varians)) Fostervekt < -10% av 8 / 70 (11.4) 1 / 54 (1.9) 6.2 ( ) estimert gj.snittsvekt Føtalt stress 7 / 70 (10.0) 5 / 55 (9.1) 1.1 ( ) Oligohydramnion 6 / 70 (8.6) 2 / 54 (3.7) 2.3 ( ) Pat. blodstrøm 3 / 70 (4.3) Annen patologi 2 / 70 (2.9) 3 / 54 (5.6) 0.5 ( ) Oppfølgende undersøkelse 33 / 67 (49.3) 28 / 53 (32.1) 1.5 ( ) Intervensjon under 17 / 71 (23.9) 14 / 56 (25.0) (0518) ( ) fødsel, føtal indikasjon *Kji-kvadrat-test dersom intet annet notert **t-test

38 Svangerskapsutfall Intervensjon Kontroll n / N (%) n / N (%) RR (95% CI) P* Gestasjonsalder ved 280 (10.9) 279 (11.2) fødsel, mean (SD) Preterm fødsel 20 / 544 (3.7) 24 / 532 (4.5) 0.8 ( ) Overflyttet nyfødtavdeling 33 / 544 (6.1) 30 / 532 (5.6) 1.1 ( ) Dødfødsel Apgar <4 1min 2 / 544 (0.4) 12 / 532 (2.3) 0.2 ( ) 0.006** Apgar <4 5min 0 2 / 532 (0.4) ** Veksthemmet barn < / 23 (87.0) 12 / 20 (60.0) 1.5 ( ) percentil identifisert før fødsel * Kji-kvadrat-test dersom intet annet notert **Fishers eksakte test

39 Konklusjon sparketellingsstudien Sparketelling uten tallfestede t alarmgrenser assosiert med forbedret identifikasjon av veksthemmede fostre lavere andel nyfødte med dårlig Apgar Sparketelling ikke assosiert med økt forbruk av helsetjenester bekymring blant gravide Gravide beskrev denne sparketellingsmetoden som en akseptabel metode Men: ikke evidens for å anbefale formell sparketelling

40 Oppfølging av gravide med lite liv

41 Prospektiv, populasjonsbasert registrering av gravide i 3. trimester med lite liv (kvinnens oppfatning) Multisenterstudie april 04-april 07, inkludert 14 sykehus på Østlandet + Bergen ( fødsler/år) Svangerskapsutfall innhentet etter fødsel

42 Oppfølging av gravide med lite liv Erfaringer fra Femina-studien CTG av alle Pattison, N. McCowan, L. Cardiotocography for antepartum fetal assessment. [Systematic Review] Cochrane Pregnancy and Childbirth Group Cochrane Database of Systematic Reviews. 1, 2000 Ultralyd av alle: vurdering av vekst, aktivitet og fostervannsmengde Doppler tas kun på indikasjon (veksthemming og høyt blodtrykk) Bricker, L. Neilson, JP. Routine Doppler ultrasound in pregnancy. [Systematic Review] Cochrane Pregnancy and Childbirth h Group Cochrane Database of Systematic Reviews. 2, 2000

43 Resultater Ingen økning i antall lite-liv-konsultasjonerliv Gravide kom til undersøkelse for lite liv 2.8 dager tidligere i svangerskapet (p=0.001) 001) Kvinnene hadde kortere ventetid med lite liv før de kom til undersøkelse ved fødeavdeling Økning i bruk av ultralyd for undersøkelse ved lite liv dersom patologi ble identifisert, ble dette funnet vhja ultralyd i 86% av tilfellene Tendens til redusert mortalitet og preterme fødsler, samtidig uforandret andel nyfødte med asfyksi

44 Hovedbudskap Normal fosteraktivitet hva er det? Faste grenser lite anvendbare unngå kvantitative råd Viktigste kilde for vurdering av fosteraktivitetsnivå: den gravides opplevelse av hva som normalt for sitt barn Hvilken informasjon gir du til de gravide? Bevisstgjør de gravide om fosteraktivitet i og endring i aktivitetsmønster i i forhold til eget barns normalnivå Gravide bør instrueres i å oppøve sensitivitet for sitt barns aktivitetsmønster og -nivå Be kvinnen ta kontakt med jordmor/lege ved bekymring for lite liv Formell sparketelling uten tallfestede alarmgrenser er trygt mht maternell bekymring, men det mangler evidens for rutinemessig bruk Hvilke undersøkelser gjør du når du har en gravid med lite liv? CTG for å utelukke akutt truet foster Ultralyd med vurdering av vekst, aktivitet og fostervannsmengde dvs følg Norsk Gyn-forenings retningslinjer

45 Takk for oppmerksomheten! Foto: Per Oskar Skjellnan

46 RCOG Green-top Guideline 57 Reduced F provided by NICE. ce.nhs.uk Fetal Movements NHS Evidence

47 Ulike typer bevegelser Små bevegelser Gripebevegelser Suge på fingre Bøye/strekke på fingre og tær Store bevegelser Siste trimester: omtrent 10 prosent av tiden brukes på store bevegelser Ca 30 hver time: bøyer, strekker, sparker, ruller og hikker Respirasjonsbevegelser

48 Oppfølging av gravide med lite liv Intervensjon Enhetlig informasjon om fosteraktivitet til gravide Konsensus-baserte retningslinjer for observasjon og oppfølging av gravide med «lite liv»

49 Oppfølging av gravide med lite liv Intervensjon Effektmål 1) Kvinners atferd ved Enhetlig informasjon om bekymring fosteraktivitet til gravide Konsensus-baserte retningslinjer for observasjon og oppfølging av gravide med «lite liv» Varighet før kontakt med jordmor/lege ved fravær av eller lite liv Lite-liv-undersøkelse: hvor og når 2) Klinisk håndtering 3) Svangerskapsutfall

50 Outcomes of intervention Improvement in neonatal outcomes: The proportion of pregnancies presenting with DFM who delivered preterm was reduced by one third, and there was no tendency towards increased morbidity among live born neonates. Detection of FGR rose by 83% in term pregnancies (4.4 vs. 2.4%, p=0.020) Univariate Odds ratio and 95% CI Adjusted Odds Ratio* and 95% CI: Preterm birth OR 0.69 ( ), p=0.011 OR 0.65 ( ), p=0.014 Non-reassuring CTG OR 1.27 ( ), p=0.026 OR 1.23 ( ), p=0.106 Apgar<7 & ph<7.1 OR 0.64 ( ), p=0.066 OR 0.55 ( ), p=0.065 Adm. to neonatal care OR 1.02 ( ), p=0.921 OR 1.02 ( ), p=0.917 SGA (10 th centile) OR 0.94 ( ), p=0.509 OR 0.98 ( ), p=0.872 *Adjusted for potential case-mix by maternal parity, BMI, age, ethnicity and smoking habits.

51 Stillbirth prevention: Outcomes of intervention Mortality among pregnancies presenting with DFM was halved, and total mortality among singleton pregnancies in the third trimester was reduced by one third from 2.99 to 1.99 / Stratified analyses found no effect among mothers of advanced age, overweight, smoking or non-western origin only among primipara. Univariate Odds ratio and 95% CI Adjusted Odds Ratio* and 95% CI: Deaths (in DFM) OR 0.58 ( ), p=0.004 OR 0.51 ( ), p=0.004 Norm. formed (in DFM) OR 0.57 ( ), p=0.004 OR 0.50 ( ), p=0.005 Deaths (Primi in DFM) OR 0.36 ( ), p<0.001 Deaths (total) OR 0.67 ( ), p=0.016 OR 0.69 ( ) Norm. formed (total) OR 0.59 ( ), 0.84), p=0.003 *Adjusted for potential case-mix by maternal parity, BMI, age, ethnicity and smoking habits.

52 Effects of the Femina QI intervention Kick counting campaign? Quality improvement causing more deaths???!!! Despite lower mortality in our population???!!!

53 Effects of the Femina QI intervention Cross-validation with the Medical Birth Registry of Norway 32 weeks / 1500 grams or 28 weeks / 1000 grams 10% not reported to MBRN 7% not reported to Femina Femina after validation OR 0.69 (95% CI ) Femina 32 / 1500 OR 0.74 (95% CI ) MBRN 32 / 1500 OR 0.71 (95% CI ) Cross-validated d 32 / 1500 OR072(95%CI ) Higher mortality in Femina area OR 1.16 (95% CI ) is reversed dduring intervention ti with ithor074(95%ci ). 04) Femina 28 / 1000 OR 0.72 (95% CI ) MBRN 28 / 1000 OR 0.83 (95% CI ) Cross-validated 28 / 1000 OR 0.79 (95% CI )

54 Kick Counting for all??? Screening is ongoing and cannot be stopped only improved. Most published alarm limits it are discouraged: d Based on Daily Movement Counts Identifying death and injury, not risk Never tested none better than mom The most clinically significant feature of DFM is D. <10/2h only substitute. There is NO case for introducing mandatory formal kick counting with ANY rigid alarm limits in total populations at this time. R&D for better tools are needed to separate normal from abnormal FM. It is feasible, and could have significant benefits.

55 Professional management Odds Ratio* (95% CI) (ref: pre intervention) CTG OR 1.46 ( ), p=0.106 Ultrasound OR 2.64 ( ), p<0.001 Doppler (flow measurements) OR 1.12 ( ), p=0.161 No follow up OR 1.36 ( ), p<0.001 Admission hospital OR 0.71( ), 0 p= Induction OR 0.68 ( ), p=0.030 *Adjusted for maternal age, parity, BMI, country of origin and smoking habits

56 Materiale Konsultasjoner med lite liv Før intervensjon: av (6.4%) OR 1.06 ( ) Etter intervensjon: av (6.6%) Tverrsnittsundersøkelser 2005: 691 spørreskjemaer (60.4%) 2007: 735 spørreskjemaer (66.3%)

57 Resultat subgrupper Kvinner > 35 år: lav oppmerksomhet overfor fosteraktivitet, OR 0.49 ( ), ingen endring mht bekymring, atferd eller dødfødselsrater Kvinner med ikke-vestlig opprinnelse: økt bekymring for lite liv, OR 3.21 ( ), men ingen endring i atferd eller dødfødselsrater Overvektige kvinner: tendens til lav oppmerksomhet overfor fosteraktivitet, OR 0.44 ( ), økt bekymring for lite liv, OR 1.54 ( ), men ingen endring i atferd eller dødfødselsrater Røykende kvinner ingen endringer på noen parametre eller utfall Men, blant førstegangsfødende Risiko for dødfødsel redusert, OR 0.36 ( ) Økning i henvendelser mellom kl 1800 og 0800 Henvender seg i større grad direkte til fødeavdelingen med sin bekymring for lite liv

58 Finner ikke noe mønster og bruker lang tid

59

60 Para 1, BMI 28.7, ikke røyk. Ukomplisert svangerskap, 2 ggr til UL, uke Fødte i uke 41.1, VE pga protr forløp, jente 3852, Apg 4-5 Ikke vært til us pga lite liv, men har vært bekymret 2-3 ggr per uke. Vil ikke bruke FMC ved evt neste svangerskap. Stemmer ikke at det var positivt å bruke FMC. Stemmer delvis at hun ble engstelig av å telle.

61 For så vidt et mønster, men bruker lang tid

62

63 43 år, para 0, BMI 23.2, 2 røyker. Ukomplisert svangerskap. Spontan vag fødsel uke 39.4, jente 2815/45, Apg 9-9 Har ikke vært bekymret eller til us pga lite liv. Var usikker på hva som skulle telle med. Ble for mye oppmerksomhet på fosteraktivitet, syntes det var tidkrevende. Stemmer ganske bra at det var positivt å bruke FMC, men vil ikke bruke FMC ved evt neste svangerskap.

64 Redusert fosteraktivitet

65

66 38 år, para 0, ikke-røyker. k Amniocentese pga alder. Ukomplisert svangerskap. Tidligere dødfødsel, tvill i uke 22 pga GBS. Nyttig informasjon, ble kjent med barnet ved å telle. Greit å få framstilt barnets aktivitet i et skjema, men delvis enig i at det var tidkrevende. Ble for mye oppmerksomhet om barnets aktivitet, men ble ikke engstelig av å telle. Var bekymret sjeldnere enn en gang per mnd, var da bekymret pga mindre spark enn tidligere. Var til lite-liv-undersøkelse liv i uke 30, har vært til 10 UL-us før uke 35 (GBS). Innlagt til observasjon, indusert i uke 40, spontan fødsel i EDA, jente 3950/51, apg 9-10

67 Rekruttering av gravide Brosjyre, to samtykkeerklæringer og returkonvolutt deles ut til gravide ved ultralyd i svangerskapsuke 17-19

68

69 Informasjon om studien til kvinnene i intervensjons- gruppa

70 Mor-barn-tilknytning Påvirker sparketelling mor-barn-tilknytning t i før fødselen? Målt ved Prenatal Attachment t Inventory (PAI) Cranley (1981): Development of a tool for the measurement of maternal attachment during pregnancy. Western Journal of Nursing Research

71 Maternal-fetal attachment (MFA) MFA is the unique, affectionate relationship that develops between a woman and her fetus MFA correlated with positive health practices Maternal awareness influences positively on the maternal- child relationship (Siddiqui 2000, Müller 1996, Lindgren 2001) and interaction (Fuller 1989) Inconsistent findings of possible factors associated with MFA (parity, age, education, marital status, known fetal gender) Lack of knowledge on normative scores 8-15% low MFA (Condon 1985 and 1993)

72 Mor-barn-tilknytning i (1) Kontroll Intervensjon n=473 n=478 Ofte/nesten alltid P Jeg lurer på hvordan barnet ser ut 350 (74.0%) 330 (69.0%) Jeg kaller barnet ved navn 216 (45.7%) 231 (47.5%) Jeg gleder meg over å kjenne at barnet beveger seg 457 (96.6%) 468 (97.9%) Jeg tenker at barnet mitt allerede har en personlighet 320 (67.7%) 7%) 306 (64.0%) Jeg lar andre mennesker legge hånden på magen min for å kjenne barnet bevege seg 239 (50.5%) 225 (47.1%) Jeg vet at ting jeg gjør har betydning for barnet 429 (90.7%) 422 (88.3%) Jeg planlegger ting jeg skal gjøre sammen med 243 (51.4%) 236 (49.4%) barnet Jeg forteller andre hva barnet gjør inni meg 224(47.4%) 236 (49.4%) Jeg forestiller meg hvilken del av barnet jeg tar på 349 (73.8%) 352 (73.6%) Jeg vet når barnet sover 226 (71.0%) 342 (71.5%) Jeg kan få barnet mitt til å bevege seg 300 (63.4%) 353 (73.8%) < 0.001

73 Mor-barn-tilknytning (2) Kontroll Intervensjon n=473 n=478 Ofte/nesten alltid P Jeg føler kjærlighet til barnet 449 (94.9%) 454 (95.0%) Jeg kjøper ting og ordner i stand til barnet 342 (74.5%) 316 (68.3%) Jeg prøver å forestille meg hva barnet driver med der inne 320 (67.7%) 323 (67.6%) Jeg liker å sitte med armene rundt magen min 370 (78.2%) 388 (81.2%) Jeg drømmer om barnet 160 (33.8%) 176 (36.8%) Jeg vet hvorfor barnet beveger seg 161 (34.0%) 166 (34.7%) Jeg tar på magen for å stryke på barnet 388 (82.0%) 389 (81.4%) Jeg deler hemmeligheter med barnet 59 (12.5%) 51 (10.7%) Jeg vet at barnet hører meg 382 (80.8%) 373 (78.0%) Jeg blir veldig opprømt når jeg tenker på barnet 318 (67.2%) 294 (61.5%) Total PAI (mulig spredning 21-84) (9.39) (9.75) 0.747

74 PAI-skår i undergrupper (1) Mean SD P Parity Primiparous, n= <0.001 Multiparous, n= Age Age < 35, n= Age 35, n= Overweight BMI < 30, n= BMI 30, n= Educational level High school graduate, n= College graduate, n= Smoking Non smoker, n= Smoking daily/sometimes, n= Alcohol Never, n= No and then, n=

75 PAI-skår i undergrupper (2) Mean SD P Marital status Cohabiting, n= Single living, n= Ethnic origin Western, n=914 (96.1%) Non-Western, n=37 (3.9%) Known gender week 22 Knew fetal gender, n= Did not know fetal gender, n= Known gender week 35 Knew fetal gender, n= <0.001 Did not know fetal gender, n= Extended fetal screening Amniocentesis/extenden US, n= Standard US screening, n=

76 Resultater mor-barn-tilknytning Sparketelling påvirker ikke tilknytningen mellom mor og barn før fødselen Faktorer assosiert med høy PAI-skår: Primiparitet Utdanning videregående skole Å vite barnets kjønn Ikke bruk av alkohol i svangerskapet

77 Resultater 6.3% av gravide kom til sykehus med bekymring for lite liv Høy bevissthet om fosteraktivitet Økt risiko for å oppleve lite liv: Kvinner > 35år Kvinner med BMI > 25 kg/m2 Røykende Stor variasjon i informasjonen om fosteraktivitet som ble gitt gravide Informasjon om fosteraktivitet assosiert med økt bekymring, men ikke bedret svangerskapsutfall Manglende retningslinjer og registreringsrutiner for helsepersonells håndtering av gravide med lite liv

78 Intervention Uniform information on fetal activity provided to pregnant women Consensus based guidelines for health care professionals for observation and care of women with DFM Effect measures 1) Women s behavior when concerned Duration before contacting health professionals if absent or deceased fetal activity The DFM consultation: where and when 2) Clinical management 3) Pregnancy outcomes

79 Resultater Ingen økning i antall lite-liv-konsultasjoner lt Økning i bruk av ultralyd for undersøkelse ved lite liv Færre gravide ventet >48 timer med bekymring for lite liv Færre innleggelser og gjentagne g konsultasjoner pga lite liv Redusert mortalitet og preterme fødsler, samtidig uforandret andel nyfødte med asfyksi

80 Gravide med lite liv Totalt Før Etter n=1215 n=3014 n(%) n(%) P Kom på eget initiativ 1076 (88.6) 2616 (86.1) Konsultasjon natt 317 (27.7) 846 (29.9) Konsultasjon sutasjo helg eg 258 (21.2) 607 (20.0) 0) Lite liv 48 t 415 (53.6) 897 (48.9) Fravær av liv >24 t 99 (23.9) 201 (18.0) 0.010

81 Gravide med lite liv Totalt Før Etter n=1215 n=3014 n(%) n(%) P Kom på eget initiativ 1076 (88.6) 2616 (86.1) Konsultasjon natt 317 (27.7) 846 (29.9) Konsultasjon sutasjo helg eg 258 (21.2) 607 (20.0) 0) Lite liv 48 t 415 (53.6) 897 (48.9) Fravær av liv >24 t 99 (23.9) 201 (18.0) 0.010

82 Gravide med lite liv Totalt Før Etter n=1215 n=3014 n(%) n(%) P Kom på eget initiativ 1076 (88.6) 2616 (86.1) Konsultasjon natt 317 (27.7) 846 (29.9) Konsultasjon sutasjo helg eg 258 (21.2) 607 (20.0) 0) Lite liv 48 t 415 (53.6) 897 (48.9) Fravær av liv >24 t 99 (23.9) 201 (18.0) 0.010

83 Gravide med lite liv Totalt Før Etter n=1215 n=3014 n(%) n(%) P Kom på eget initiativ 1076 (88.6) 2616 (86.1) Konsultasjon natt 317 (27.7) 846 (29.9) Konsultasjon sutasjo helg eg 258 (21.2) 607 (20.0) 0) Lite liv 48 t 415 (53.6) 897 (48.9) Fravær av liv >24 t 99 (23.9) 201 (18.0) 0.010

84 Gravide med lite liv Totalt Før Etter n=1215 n=3014 n(%) n(%) P Kom på eget initiativ 1076 (88.6) 2616 (86.1) Konsultasjon natt 317 (27.7) 846 (29.9) Konsultasjon sutasjo helg eg 258 (21.2) 607 (20.0) 0) Lite liv 48 t 415 (53.6) 897 (48.9) Fravær av liv >24 t 99 (23.9) 201 (18.0) 0.010

85 Helsepersonells håndtering endringer før-etter Totalt Før n=1215 n (%) Etter n=3014 n (%) P* CTG 1155 (95.9) 9) 2920 (97.5) 0.11 Ultralyd 1040 (86.2) 2764 (94.0) <0.001 Doppler 532 (44.1) 1415 (47.3) 0.20 *Justert for mors alder, paritet, BMI, opprinnelsesland og røykevaner

86 CWS (1) Socio Medical aspects Pregnancy week 22 Pregnancy week 35 The The P* The The P* control group n=469 intervention group n=465 control group n=469 intervention group n=465 Mean (SD) Mean (SD) Giving birth 1.98 (1.50) 1.78 (1.47) (1.51) 1.66 (1.43) Going to 0.80 (1.19) 0.68 (1.09) (1.28) 0.85 (1.24) hospital Internal 0.74 (1.14) 0.70 (1.12) (1.14) 0.54 (1.10) examination Coping with the baby 1.03 (1.06) 0.93 (1.03) (1.30) 1.00 (1.12) *Mann-Whitney U-test for comparison between the allocation groups

87 CWS (2) Socio Economic aspects Pregnancy week 22 Pregnancy week 35 The control The P* The control The P* group n=469 intervention group n=465 group n=469 intervention group n=465 Mean (SD) Mean (SD) Money problems 1.27 (1.35) 1.19 (1.32) (1.34) 0.97 (1.24) Housing 0.89 (1.23) 0.72 (1.16) (1.31) 0.71 (1.21) Employment problems 0.85 (1.32) 0.94 (1.27) (1.09) 0.45 (0.95) *Mann-Whitney U-test for comparison between the allocation groups

88 CWS (3) Health The control group n=469 Pregnancy week 22 Pregnancy week 35 Mean (SD) The intervention group n=465 P* The control group The intervention n=469 group n=465 Mean (SD) Own health 1.08 (1.13) 1.08 (1.13) (1.23) 0.96 (1.14) Health of someone close Possibilities of something wrong with the baby Possibilities of stillbirth 1.50 (1.38) 1.55 (1.42) (1.37) 1.00 (1.31) (1.34) 1.89 (1.36) (1.32) 1.57 (1.35) (1.49) 1.58 (1.47) (1.42) 1.15 (1.35) P* *Mann-Whitney U-test for comparison between the allocation groups

89 CWS (4) Relationship Relationship with friends and family Relationship with husband/partner Pregnancy week 22 Pregnancy week 35 The control The P* The control The P* group n=469 intervention group n=465 group n=469 intervention group n=465 Mean (SD) Mean (SD) 0.52 (0.87) 0.47 (0.88) (0.91) 0.36 (0.78) (0.89) 0.43 (0.91) (1.04) 0.42 (0.88) *Mann-Whitney U-test for comparison between the allocation groups

90 CWS factors sum scores Socio Medical aspects Socio Economic aspects Pregnancy week 22 Pregnancy week 35 The control The P* The control The P* group n=469 intervention group n=465 group n=469 intervention group n=465 Mean (SD) Mean (SD) 4.54 (3.73) 4.10 (3.48) (4.05) 4.05 (3.77) < (3.00) 2.84 (2.94) (2.85) 2.12 (2.62) Health 6.15 (3.76) 6.11 (3.80) (3.65) 4.67 (4.67) Relationship 0.94 (1.39) 0.90 (1.47) (1.63) 0.78 (1.33) *Mann-Whitney U-test for comparison between the allocation groups

91 Background on FM Overview Definitions Prof approach DFM in stillbirths QI intervention for DFM Standardize information and guidelines for - women - professionals Femina/Tell trivselen RCT FM counting Maternal concerns Maternal-Fetal attachment Identification of risk FeMo DFM Epidemiology Pilot FM Chart FM-Chart Incidence & outcome collection development Risk of DFM and risk Use and of adverse outcome in properties of kick Pattern recognition DFM chart Validation Maternal behavior and Predictive value perception Tell trivselen Prof management Tell med meg RCT of cutomized FM-Chart for screening

92 Background on FM Overview Definitions Prof approach DFM in stillbirths QI intervention for DFM Standardize information and guidelines for - women - professionals Femina/Tell trivselen RCT FM counting Maternal concerns Maternal-Fetal attachment Identification of risk FeMo DFM Epidemiology Pilot FM Chart FM-Chart Incidence & outcome collection development Risk of DFM and risk Use and of adverse outcome in properties of kick Pattern recognition DFM chart Validation Maternal behavior and Predictive value perception Tell trivselen Prof management Tell med meg RCT of cutomized FM-Chart for screening

93 The Femina projects an overview Background on FM Overview Definitions Prof approach DFM in stillbirths QI intervention for DFM Standardize information and guidelines for - women - professionals Femina/Tell trivselen RCT FM counting Maternal concerns Maternal-Fetal attachment Identification of risk FeMo DFM Epidemiology Pilot FM Chart FM-Chart Incidence & outcome collection development Risk of DFM and risk Use and of adverse outcome in properties of kick Pattern recognition DFM chart Validation Maternal behavior and Predictive value perception Tell trivselen Prof management Tell med meg RCT of cutomized FM-Chart for screening

94 The Femina projects an overview Background on FM Overview Definitions Prof approach DFM in stillbirths DFM Epidemiology Incidence & outcome Risk of DFM and risk of adverse outcome in DFM Maternal behavior and perception Prof management

95 The Femina projects an overview Background on FM Overview Definitions Prof approach DFM in stillbirths QI intervention for DFM Standardize information and guidelines for - women - professionals Femina/Tell trivselen DFM Epidemiology Incidence & outcome Risk of DFM and risk of adverse outcome in DFM Maternal behavior and perception Prof management Pilot FM Chart collection Use and properties of kick chart Predictive value Tell trivselen

96 The Femina projects an overview Background on FM Overview Definitions Prof approach DFM in stillbirths QI intervention for DFM Standardize information and guidelines for - women - professionals Femina/Tell trivselen DFM Epidemiology Pilot FM Chart FM-Chart Incidence & outcome collection development Risk of DFM and risk Use and of adverse outcome in properties of kick Pattern recognition DFM chart Validation Maternal behavior and Predictive value perception Tell trivselen Prof management Tell med meg

Overtid etter nye retningslinjer. Torbjørn Moe Eggebø Kvinneklinikken SUS 2014

Overtid etter nye retningslinjer. Torbjørn Moe Eggebø Kvinneklinikken SUS 2014 Overtid etter nye retningslinjer Torbjørn Moe Eggebø Kvinneklinikken SUS 2014 Hvor langt er et svangerskap? 280 dager uke 40 +0 WHO 282 dager uke 40 + 2 Terminhjulet 283 dager uke 40 + 3 esnurra Overtidig

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

A kick from within-fetal movement counting and the cancelled progress in antenatal care

A kick from within-fetal movement counting and the cancelled progress in antenatal care Studier om fosteraktivitet Kvinnens oppmerksomhet rundt barnets spark og bevegelser i magen har eksistert gjennom menneskehetens historie. Rikelig og konsistent fosteraktivitet har trolig blitt oppfattet

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Princess Charlotte Augusta of Wales Historiens mest omtalte overtidige svangerskap 1817 Tronarvingen dødfødt Prinsessen dør pga atoniblødning Fødselslegen

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus

Detaljer

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Kvinnens alder ved første fødsel 1968 2006 30 25 20 15 10

Detaljer

Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere

Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere Tore Henriksen Oppsummering av betydningen av intervensjon for overvekt/fedme for svangerskapsutfall Tiltak som kan redusere

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Etiske aspekter ved tidlig ultralyd Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Faktagrunnlaget sentralt Hva er de medisinske fakta? Hva er andre fakta? Hvem er berørte parter?

Detaljer

Overgrep i barndom. Mirjam Lukasse PhD. fag og forskningsjordmor ved OUS

Overgrep i barndom. Mirjam Lukasse PhD. fag og forskningsjordmor ved OUS Overgrep i barndom svangerskap og fødsel Mirjam Lukasse PhD postdoktor NTNU fag og forskningsjordmor ved OUS Hva er overgrep i barndom? Child abuse or maltreatment constitutes all forms of physicaland/oremotionalill

Detaljer

Keisersnitt på mors ønske

Keisersnitt på mors ønske Keisersnitt på mors ønske Gravide kvinners preferanser og gynekologenes holdning til et ønsket keisersnitt. Dorthe Fuglenes, Lege, PhD Avdeling for Helseledelse og Helseøkonomi, Universitet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere

Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere Tore Henriksen Oppsummering av betydningen av intervensjon for overvekt/fedme for svangerskapsutfall Tiltak som kan redusere

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Økt risiko for komplikasjoner

Økt risiko for komplikasjoner Haugesund 23.mai 2016 Effekt av fysisk aktivitet på maternell i svangerskapet Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. 2 Avd.

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe?

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Professor og seksjonsoverlege Borghild Roald, UiO og Avd for patologi, OUS Kompetansesenter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Detaljer

Ulemper? Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Bruk av badekar i fødsel. Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall

Ulemper? Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Bruk av badekar i fødsel. Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall The Birthplace national cohort study The National Perinatal Epidemiology Unit at Oxford University Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Senket

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon. Mirjam Lukasse

Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon. Mirjam Lukasse Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon Mirjam Lukasse Definisjon av post partum urinretensjon (PUR) etter mengden på post-void residual bladder volume (PVRBV), dvs. volumet

Detaljer

Problemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig

Problemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Forløsning av overvektige sectio eller vaginal Hvor skal overvektige føde? Oslo Universitetssykehus 03/03-2011 Problemer før/under fødselen Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Vurdere leie / feilinnstilling

Detaljer

MFR institusjonsstatisikkmøte Bergen 20. oktober 2016

MFR institusjonsstatisikkmøte Bergen 20. oktober 2016 MFR institusjonsstatisikkmøte Bergen 20. oktober 2016 Statistikk fra ved avdelingsjordmor Sammen skaper vi tiltak og trivsel! Snakke om Beliggenhet Drift Statistikken vår de siste 8 år Årsaker til overflytting

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Katrine M. Owe, PhD Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Avdeling for Psykosomatikk og helseadferd Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Svangerskapsalder og fostervekst. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr. med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Svangerskapsalder og fostervekst. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr. med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Svangerskapsalder og fostervekst Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr. med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Svangerskapsalder Vekst Doppler Senabort Prematuritet Overtid Forventet fødsel/termin

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:

Detaljer

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Kapittel 35 Overtidig svangerskap

Kapittel 35 Overtidig svangerskap Kapittel 35 Overtidig svangerskap Nils-Halvdan Morken (Nils- Halvdan.Morken@kk.uib.no) Camilla Haavaldsen Runa Heimstad Bjørn Holdø Pål Øian Anbefalinger Alle kvinner bør tilbys rutinemessig vurdering

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI) c unit» ge: menu «Insert» ate and time name of your partment in the r» Apply to all" Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel Definisjon av begreper Forekomst overvekt Komplikasjoner svangerskap,

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon

Detaljer

Lineær regresjon. Respons y Outcome Endepunkt Avhengig variabel Output-variabel Endogen variabel

Lineær regresjon. Respons y Outcome Endepunkt Avhengig variabel Output-variabel Endogen variabel Lineær regresjon Regresjonsanalyse: Analyse av smh mellom to eller flere variabler; der den ene er definert som respons og en eller flere andre er definert som forklaringsvariabler. Respons y Outcome Endepunkt

Detaljer

Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall

Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall Camilla Helene Tellefsen og Christina Vogt Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Det medisinske fakultet NTNU Avdeling

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Hva slags spørsmål er det?

Hva slags spørsmål er det? Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet

Detaljer

Disposisjon. Livsstilsveiledning til unge kvinner og gravide. Vektøkning under svangerskapet

Disposisjon. Livsstilsveiledning til unge kvinner og gravide. Vektøkning under svangerskapet Livsstilsveiledning til unge kvinner og gravide Erfaringer fra veiledning av overvektige Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Hva skal jeg snakke om? Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen-

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Antenatal CTG Antenatal CTG CTG før fødsel uten at rier er til stedet. Branka M. Yli. Historisk vært fortolket som reaktiv/ikkereaktiv:

Antenatal CTG Antenatal CTG CTG før fødsel uten at rier er til stedet. Branka M. Yli. Historisk vært fortolket som reaktiv/ikkereaktiv: Antenatal CTG CTG før fødsel uten at rier er til stedet Antenatal CTG Intrapartum CTG Branka M. Yli Antenatal CTG Historisk vært fortolket som reaktiv/ikkereaktiv: tilstedeværelse/fravær av akselerasjoner.

Detaljer

Implementering av retningslinjer

Implementering av retningslinjer Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer