Ernæring ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen En systematisk litteraturgjennomgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ernæring ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen En systematisk litteraturgjennomgang"

Transkript

1 48 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr OVERSIGTSRTIKEL Ernæring ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen En systematisk litteraturgjennomgang cute pancreatitis and nutrition systematic review of literature Background: Failure to use the gastrointestinal tract in patients with acute pancreatitis may exacerbate disease severity and greater incidence of complications. im: To determine the optimum nutrition provision, and whether supplements can enhance the efficacy and delivery methods of enteral nutrition. Methods: systematic literature search for relevant articles in databases was performed. 28 articles are included in this review. Findings: Enteral nutrition is preferred in severe acute pancreatitis, and this shows a reduction in infectious complications, surgical interventions, organ failures, mortalities, and it is cost-effective. Nasogastric delivery shows the same tolerance as nasojejunal delivery. Probiotic supplement alone is not recommended. Regarding other supplements, more studies are required. In mild acute pancreatitis, oral nutrition shows no signs of exacerbation of the disease. Conclusion: In patients with mild acute pancreatitis, oral nutrition should be tried as soon as possible. In patients with severe acute pancreatitis, nasogastric delivery is a preferred and cost-effective method. Keywords: cute pancreatitis, complications, nutrition, nutritional supplements, systematic review Kirsten Djøseland Røland, Marit Hegg Reime og Siri Waage Introduksjon Spennende forskning pågår innen ernæringsbehandling ved sykdommen akutt pankreatitt. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere stiller krav om at sykepleiere skal holde seg oppdatert på kunnskapsutviklingen innen eget fagfelt (1), men dette er en utfordring i en travel klinisk hverdag som gastrosykepleier. Sykepleiere møter også andre barrierer når de skal realisere slike forventninger, som en overveldende mengde forskningsresultater og mangel på kompetanse i å vurdere kvaliteten på disse (2). For å sikre at den best tilgjengelige kunnskapen også kommer pasientene til gode, er utarbeidelse av nasjonale faglige retningslinjer et viktig redskap for å hjelpe helsepersonell til å ta beslutninger med hensyn til pleie og behandling. Vi har erfart at det er stor variasjon på landsbasis innen ernæringsbehandling til denne pasientgruppen, og dette var bakgrunnen for å gå systematisk gjennom det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. kutt pankreatitt er en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen som oppstår når enzymene i pankreas ikke får utløp til duodenum, men starter med å fordøye seg selv. Galleveissykdom og alkoholmisbruk utgjør hovedårsakene til sykdommen, andre sjeldnere årsaker er hypertriglyceridemi, hyperparatyreoidisme, kreft i bukspyttkjertelen, ERCP, skade, infeksjon, medikamenter, autoimmunitet og arv (3). Prevalens varierer fra 5,4 til 79,8 per i året. Forekomsten er stigende, både som følge av bedret diagnostikk og som følge av høyere fore-

2 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr komst av risikofaktorer, som økt alkoholbruk. Hovedtiltakene er aggressiv væskebehandling, smertekontroll, nøye overvåkning av sirkulasjonen og oppmerksomhet om ernæringsbehov (3). Pasienter med akutt pankreatitt kan miste intravaskulær væske gjennom membranlekkasje, slik at de blir hypovolemiske (4). 15 til 20 % av pasientene får et alvorlig og fortløpende sykdomsforløp; alvorlig akutt pankreatitt, som resulterer i et hypermetabolsk og systemisk inflammatorisk responssyndrom som gir en alvorlig katabolsk stresstilstand der pasienten har behov for økt energiinntak (5-6). dekvat ernæringsterapi spiller derfor en sentral rolle for å fremme pasientens helbredelsesprosess (7-9). lvorlig akutt pankreatitt kan forverres av septiske komplikasjoner og multiorgansvikt (akutt nyre-og respirasjonssvikt, sjokk, koagulopati) samt av lokale pankreatiske ansamlinger som nekroser, abscesser og væskefylte cyster. Dette fører til at pasienter med alvorlig akutt pankreatitt trenger kontinuerlig monitorering (8). Ved akutt pankreatitt har ernæringsbehandlingen tradisjonelt vært basert på parenteral tilførsel fordi oppfatningen har vært at pasienten må faste fordi mat i duodenum stimulerer til enzymsekresjon i pankreas (4, 8-10). Nyere forskning viser derimot at parenteral ernæring ved alvorlig akutt pankreatitt gjør mer skade enn nytte sammenliknet med enteral ernæring (4-5, 11-12). Forskningen har fokus på hvilke ernæringsmetoder som er mest hensiktsmessige for å redusere faren for komplikasjoner og fremme helbredelsesprosessen (7-9). Det meste av forskningen har basert seg på å sammenlikne enteral og parenteral ernæring. Færre studier har sett på hvordan innholdet i ernæringsløsningene kan påvirke helbredelsesprosessen, og på hvordan ulike metoder for enteral ernæring påvirker toleransen. I mangel av nasjonale retningslinjer er tradisjonell ernæringsterapi fortsatt en del av behandlingen til pasienter med akutt pankreatitt. Å ivareta denne pasientgruppens behov for ernæring inngår i sykepleierens ansvarsområder. Den direkte pasientrettede delen av sykepleierfunksjonen kan inndeles i en forebyggende funksjon, en behandlende funksjon, en lindrende funksjon og en rehabiliterende funksjon (10). Kunnskap om og iverksettelse av riktig ernæringsterapi til denne pasientgruppen vil kunne forebygge at komplikasjoner oppstår og bidra til at pasienten raskere blir rehabilitert. Sykepleiers funksjon i det tverrfaglige teamet rundt pasienten handler blant annet om å administrere ordinert ernæring og følge opp pasientens respons på ernæringsterapien og rapportere tilbake til pasientansvarlig lege. Sykepleieren er den som følger opp pasientens tilstand kontinuerlig, og kan vurdere om den ernæringsterapien som er iverksatt, tolereres. Sykepleieren spiller derfor en avgjørende rolle for at pasienten til enhver tid gis tilpasset ernæringsterapi. Hensikten med denne artikkelen er å vurdere forskning relatert til følgende spørsmål; 1) Hvilke ernæringsmetoder reduserer pasientens sykdomsprosess og fremskynder rekonvalesens? 2) Bidrar ernæringstilskudd i ernæringsløsningene til å fremskynde helbredelsesprosessen? 3) Er det forskjell på toleranse ved henholdsvis oral, nasogastrisk og nasojejunal ernæringstilførsel? Målet er å klargjøre det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for å kunne hjelpe helsepersonell til å iverksette riktig ernæringsterapi til pasienter med henholdsvis mild og alvorlig form for akutt pankreatitt. Metode Litteratursøk ble gjort i databasene PubMed, Cochrane Library, Clinical Evidence, Embase, Ovid Nursing Full Text Plus og SweMed. Det ble søkt etter randomiserte studier (RCT), meta-analyser, systematiske review og anbefalte kliniske retningslinjer som omhandlet akutt pankreatitt og ernæring. Søket ble avgrenset til litteratur publisert etter siste Cochrane review i 2003 (11) og frem til mai Figur 1 beskriver søkehistorikk og kriterier for inklusjon. Totalt ble 965 artikler identifisert. 32 artikler innfridde inklusjonskriteriene. Klinisk viktige utfallsmål var morbiditet, hospitaliseringstid, infeksiøse komplikasjoner, ikke infeksiøse komplika-

3 50 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Søkeord: Kombinasjoner av søkeord som ble brukt var cute pancreatitis ND Nutrition, cute pancreatitis ND feeding, cute pancreatitis ND nutrition supplement, akutt pankreatitt ND ernæring. Søk i databaser: PubMed (N=789), Cochrane Library (N=108), Clinical Evidence (N=18), Embase (N=44), Ovid Nursing Full Text Plus (N=6) og SweMed (N=2) Identifisert N=965 artikler Inkluderingskriterier: RCT, systematiske review/meta-analyser og retningslinjer publisert fra Skandinavisk eller engelsk tekst. Ekskluderte artikler: N=933 Funn i databaser etter kriterier: PubMed (N=24), Cochrane Library (N=19), Clinical Evidence (N=0), Embase (N=3) og Ovid Nursing Full Text Plus (N=2) og SweMed (N=0) v disse funnene ble flere av artiklene identifisert i flere databaser rtikler som inkluderes N=28 Ekskluderte artikler etter metodisk vurdering: 4 PubMed (N=3), Cochrane Library (N=2) hverandre spørsmål som gjaldt studiedesign, populasjon, intervensjon, resultat og metodologisk kvalitet. Fire studier ble ekskludert på grunn av for dårlig metodologisk kvalitet. En systematisk review oppgav ikke søkestrategi (12), en meta-analyse baserte seg ikke på RCT studier (13), og to RCT studier (14-15) beskrev ikke randomiseringsprosedyre, frafall og intention-to-treat. Totalt er 28 studier inkludert i denne oversiktsartikkelen. Metodologisk kvalitet ble vurdert ut fra Jadad score (16-17) for RCT studier som vektlegger randomiseringsprosedyre, dobbelblinding og frafall. rtikler med Jadad score >3 har god metodologisk kvalitet. Metodologisk kvalitet for faglige retningslinjer er vurdert ut fra GREE (18), og sy stematiske review er vurdert ut fra sjekkliste for oversiktsartikler fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (19). I tabell 1 er hver artikkel gitt en gradering avhengig av hvor solid kunnskapsgrunnlaget er. Gradering trenger støtte i kunnskap som bygger på systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte, kontrollerte studier eller minst en randomisert kontrollert studie av overveiende god kvalitet og konsistens, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold. Gradering B trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen randomiserte kliniske studier i forhold til den spesifikke anbefalingen, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold. Gradering C trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen randomiserte kliniske studier i forhold til de spesifikke anbefalingene, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold (20). RCT studier der randomiseringsprosedyre ikke er beskrevet eller der det ikke er redegjort for intention-to-treat, er gitt gradering C. Figur 1. Flytdiagram over utvalgsprosess. sjoner, organsvikt, behov for kirurgiske inngrep ved pankreatittrelaterte komplikasjoner og mortalitet. lle de inkluderte artiklene ble vurdert av forfatterne KDR og MHR, som vurderte uavhengig av nalyse Det er mange likheter mellom å gjøre review av litteratur og en kvalitativ studie med tanke på analyse av data, da begge fokuserer på å identifi-

4 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Tabel 1. Oversikt over inkluderte studier. Årstall Forfatter Design ntall deltakere lvorlighetsgrad Studieobjekt Konklusjon Gradering 2003 Gupta (27) RCT 21 lvorlig TPN vs TEN TEN anbefales B 2003 l-omran (11) Metaanalyse 70 (2 studier) Mild/ lvorlig TPN vs EN EN anbefales 2004 Pandey (30) RCT 28 Mild/ lvorlig ON vs JN ON anbefales C 2004 Marik (22) Metaanalyse 263 (6 studier) Mild/ lvorlig PN vs EN EN anbefales 2005 Lasztity (40) RCT 28 lvorlig Omega- 3 fettsyrer i EN vs EN Omega 3 i EN anbefales 2005 Eatock (31) RCT 50 lvorlig NG vs NJ NG anbefales B 2005 Louie (25) RCT 28 lvorlig PN vs EN EN anbefales B 2006 Petrov (7) RCT 70 lvorlig TPN vs TEN TEN anbefales B 2006 Pearce (9) RCT 31 lvorlig Immunmodulerende tilskudd i EN vs EN EN anbefales 2006 Eckerwall (24) RCT 50 Mild/ lvorlig TPN vs NG NG gir bedre glukosekontroll 2006 Kumar (33) RCT 31 lvorlig NJ vs NG NG anbefales. B 2006 McClave (28) Metaanalyse 2006 Meier (5) ESPEN g uide-lines 291 (7 studier) Mild/ lvorlig EN vs PN EN anbefales Mild/ lvorlig 2007 Karakan (37) RCT 30 lvorlig TEN vs TEN med prebiotika 2007 Oláh (38) RCT 62 lvorlig Synbiotika vs prebiotika I EN ON anbefales EN anbefales TEN med prebiotika anbefales Synbiotika anbefales 2007 Casas (8) RCT 22 lvorlig TPN vs TEN TEN anbefales 2007 Eckerwall RCT 60 Mild Faste vs ON ON anbefales B (44) 2007 Jacobson (45) RCT 121 Mild CLD vs LFSD LFSD anbefales C 2007 Petrov (6) Metaanalyse 2008 Petrov (23) Metaanalyse 2008 Besselink (34) 264 (6 studier) 253 (5 studier) Mild/ lvorlig TPN vs TEN TEN gir bedre glucosekontroll lvorlig TPN vs TEN EN anbefales RCT 298 lvorlig EN vs EN med probiotika EN anbefales B 2008 Wang (41) RCT 40 lvorlig Omega 3 tilskudd i PN vs PN 2008 Fuentes- Oroszco (39) RCT 44 lvorlig Glutamin tilskudd i PN vs PN Omega 3 tilskudd i PN anbefales Glutamin tilskudd i PN anbefales 2008 Qin (36) RCT 76 Mild/ lvorlig Probiotika i EN vs PN Probiotika i EN anbefales 2008 Petrov (43) Metaanalyse 2008 Siow (29) System. Review 2008 Petrov (32) Metaanalyse 2008 Cao (26) Metaanalyse 78 (3 studier) Mild/ lvorlig Ernæringstilskudd i EN vs EN Ikke signifikant forskjell 5 studier PN vs EN EN anbefales 93 (4 studier) 295 (6 studier) lvorlig NG vs NJ administrering NG administrering anbefales lvorlig EN vs TPN EN anbefales NJ nasojejunal ernæring, NG nasogastrisk ernæring, TEN total enteral ernæring, TPN total parenteral ernæring, EN enteral ernæring, PN parenteral ernæring, ON oral ernæring, CLD klar væske diett, LFSD standard lavfett diett. B B B

5 52 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr sere sentrale temaer. En tematisk analyse av de inkluderte artiklene ble gjennomført. rtiklene ble først gruppert i forhold til type design. Deretter ble hver artikkel gjennomgått av to av forfatterne (KDR og MHR). Prosessen med å trekke ut og sammenstille data bestod av å lese artiklene flere ganger for å få en forståelse for innholdet. Deretter ble resultatene som var relevante for våre forskningsspørsmål, trukket ut (21). Til slutt ble det ut fra alle artiklene som er inkludert, utført en kategorisering, der vi endte opp med fem sentrale temaer. Tabell 1 viser en oversikt for de inkluderte studiene. Resultat Fem sentrale temaer fremkom etter gjennomgang av artiklene; ernæringens påvirkning på inflammasjonen, parenteral versus enteral ernæring, nasogastrisk versus nasojejunal ernæring, ernæringstilskudd i enteral eller parenteral ernæring og oral versus enteral ernæring. Ernæringens påvirkning på inflammasjonen Ved å administrere parenteral ernæring oppnås tarmhvile, men tarmhvile kan resultere i hurtig og alvorlig skade i tarmslimhinnen. Tarmhvile kan disponere for bakteriell overvekst og svekke slimhinnens barrierefunksjon, slik at bakterier og toksiner kan overføres til blodbanen (7, 22-23). Eksperimentelle og kliniske studier viser til denne ødeleggelsen som en mulig kilde til sepsis og påfølgende multiorgansvikt hos pasienter med alvorlig akutt pankreatitt (6, 24). Tidlig oppstart av enteral ernæring antas å forhindre at bakterier og toksiner blir overført til blodsystemet ved at tarmens immunsystem opprettholdes og komplikasjoner reduseres (22-23). Å tilføre pasienten parenteral ernæring fører til signifikant økt risiko for å utvikle infeksjoner og økt rate av kirurgiske inngrep på pankreas (22-23). Tidlig oppstart med enteral ernæring er derfor et viktig mål i behandlingen av alvorlig akutt pankreatitt for å forebygge komplikasjoner. Parenteral ernæring versus enteral ernæring Ved å gi enteral ernæring har det vært antatt at barrierefunksjonen i tarmslimhinnen bevares. Nyere forskning viser at tidlig enteral ernæring resulterer i klinisk relevant og statistisk signifikant risikoreduksjon for infeksiøse komplikasjoner, pankreasinfeksjoner, organsvikt og mortalitet hos pasienter med alvorlig akutt pankreatitt (22-23, 25-26). Infeksiøse komplikasjoner oppstår hos 10 % av pasienter med akutt pankreatitt og er årsak til 50 % av dødsfallene (23). Ved å tilføre enteral ernæring tidlig til pasienter med akutt pankreatitt, reduseres risiko for sepsis og multiorgansvikt ved at kroppens stressrespons og sykdomsprosess reduseres betydelig (27). Kateterindusert septikemi og hyperglykemi opptrer oftere ved parenteral ernæring (5, 7-8, 24, 28). Hyperglykemi kan samtidig oppstå ved akutt pankreatitt på grunn av svikt i endokrin funksjon. Hyperglykemi blir assosiert med en høyere risiko for infeksiøse komplikasjoner og mortalitet (6). Studier har vist at hyppig monitorering av blodglukose og insulinbehandling for å holde glukoseverdiene mellom mmol/l, reduserer infeksiøse komplikasjoner (6). Pasienter som fikk parenteral ernæring, hadde behov for mer insulin enn pasienter som fikk enteral tilførsel. Å tilføre parenteral ernæring innen timer til pasienter med alvorlig akutt pankreatitt kan imidlertid se ut til å forverre sykdommens utfall sammenlignet med å gi væsketerapi. I de tilfellene der pasienter med alvorlig akutt pankreatitt ikke kan få enteral ernæring, anbefales det å utsette oppstart av parenteral ernæring inntil inflammasjonen er redusert, rundt det 5. døgn (6). Enteral ernæring er en kostnadseffektiv metode. Det er fem-syv ganger billigere å administrere enteral ernæring enn total parenteral ernæring (5, 23, 28-29).

6 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Nasogastrisk versus nasojejunal ernæring Nasojejunal ernæring er den dominerende enterale ernæringsmetoden, med den begrunnelse at jejunal ernæring ikke stimulerer til pankreassekresjon (30-31). Hos mange pasienter med alvorlig akutt pankreatitt er paralytisk ileus fremtredende på grunn av inflammasjonen i pankreas, noe som fører til nedsatt aktivitet i tarmen (24, 32). Det har derfor vært antatt at nasogastrisk ernæring gir dårligere toleranse i form av symptomer som kvalme, oppkast og tilbakefall av smerter. Forskning har derfor stilt spørsmål om det er forskjell i toleranse mellom nasogastrisk og nasojejunal ernæring. Studier viser at nasogastrisk ernæring tolereres godt, og det er ingen signifikant forskjell mellom nasogastrisk og nasojejunal ernæring når det gjelder akuttfaserespons, lungerelaterte komplikasjoner, gastrointestinale symptomer, ernæringsparametre, smerteopplevelse og behov for analgetika (27, 32-33). Oppstart av enteral ernæring og hastighet på ernæringsinfusjonen varierer mellom de ulike studiene. Eckerwall et al. (24) startet innen 24 timer med opptrapping fra 25 til 100 ml/t innen 72 timer. Kumar et al. (33) iverksatte ernæring etter 48 timer med opptrapping fra 60 til 90 ml/t inntil syvende dag, da pasienten startet oral ernæring. Men Kumar foreslår hurtigere oppstart av enteral ernæring for å nå fullverdig kaloriinntak. Pasienter som fikk diaré, responderte godt på midlertidig redusert infusjonshastighet. Nasogastrisk administrering er en enklere og mer kostnadseffektiv metode. Sykepleier kan anlegge sonden og umiddelbart starte administrering av ernæringsterapi. Ved anleggelse av nasojejunal sonde blir flere instanser involvert, fordi dette er en prosedyre som enten involverer et endoskopisk team eller radiologisk assistanse (5, 31). Ernæringstilskudd i enteral eller parenteral ernæring Synbiotika er et samlebegrep for prebiotika og probiotika, som arbeider sammen for å forbedre den gode tarmfloraen. Probiotika inneholder levende organismer, særlig melkesyrebakterier, som skal bedre bakteriesammensetningen i tarmen, vedlikeholde barrierefunksjonen til tarmslimhinnen og forebygge infeksiøse komplikasjoner (34). Probiotika finnes i form av gjærede meieriprodukter som surmelk og yoghurt. I medisinsk sammenheng blir Lactobacillus og Bifidobacterium arter oftest brukt. En forutsetning for virkning er at de tilførte bakteriene er i stand til å hefte seg fast til cellene i tarmen og bli der gjennom lengre tid for å formere seg. De færreste probiotika har denne evnen, men bruk av prebiotika fremmer denne muligheten. Prebiotika er visse typer karbohydrater, som fructo-oligosakkarider og inulin, som ufordøyd går gjennom fordøyelsessystemet helt til de kommer til tykktarmen, der de probiotiske bakteriene kan nyttegjøre seg av dem (3, 33, 35-36). Tilskudd av synbiotika har som ønsket hensikt å styrke immunfunksjonen, redusere risiko for multiorgansvikt og fremme helbredelse. Forskning viser at ved å tilføre prebiotika eller synbiotika i enteral ernæring til pasienter med alvorlig akutt pankreatitt, bedres akuttfaserespons, og antall komplikasjoner og liggetid på sykehus reduseres (37-38). Probiotika tilskudd alene har ved to studier gitt motstridende resultater. Qin et al. (36) viser at enteral ernæring tilsatt probiotika styrker barrierefunksjon til tarmslimhinnen, reduserer septiske komplikasjoner og organsvikt. En metodologisk svakhet ved denne artikkelen er at kontrollgruppen får parenteral ernæring. Besselink et al. (34) har i en multisenterstudie sammenlignet enteral ernæring tilsatt probiotika med enteral ernæring uten tilsetninger. 16 % døde i forsøksgruppen, sammenliknet med placebogruppen som fikk enteral ernæring uten tilsetninger, hvor 6 % døde. Ni pasienter i forsøksgruppen fikk tynntarmsiskemi, mot ingen i placebogruppen. Det spekuleres i mulige årsaker til dette resultatet. En årsak kan være at bakteriene kan ha bidratt til ytterligere oksygenbehov i tarmslimhinnen hvor blodforsyningen allerede var kritisk redusert. En annen årsak kan være at de probiotiske bakteriene kan ha gitt lokal inflammasjon i slimhinnen. Inntil årsaksfaktorene er klarlagt, skal det ikke gis probiotikabe-

7 54 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr handling til pasienter med alvorlig akutt pankreatitt. Det er også forsket på immunmodulerende næringstilskudd, som omega-3 fettsyrer, glutamin og arginin. Omega-3 fettsyrer tilsatt i enteral ernæring førte til at pasienter fikk lavere inflammasjonsmarkører, bedret respirasjonsfunksjon, redusert behov for dialysebehandling og kortere tid til oppstart av oral ernæring (39-40). Wang et al. (41) sin studie prøvde ut tilsetning av omega-3 i parenteral ernæring over fem dager, med effekt på akuttfaserespons og bedret lunge- og nyrefunksjon. Glutamin er nødvendig for at proteinsyntesen skal stimuleres. rginin tilhører gruppen basiske aminosyrer og binder metaller og deltar i leverstoffskiftet. Pearce et al. (9) sin studie viste et overraskende resultat, der forsøksgruppen som fikk immunmodulerende næringstilskudd, hadde økning i CRP verdier, og kontrollgruppen som fikk standard enteral ernæring, scoret signifikant bedre på IgG verdier. En meta-analyse utført av Heyland og Novak (42) hevder at enteral immunmodulerende ernæring tilsatt arginin er assosiert med dårligere utfall enn parenteral ernæring. Petrov et al. (43) sin meta-analyse viste ikke signifikante forskjeller mellom gruppen som fikk immunmodulerende tilskudd, sammenlignet med standard enteral ernæring. Denne meta-analysen baserte seg på få studier, og det anbefales større studier for å få effekten dokumentert. En senere studie har vist at disse tilskuddene kan føre til redusert forekomst av infeksiøse komplikasjoner, bedre metabolisme samt redusert dødelighet (39). Oral versus enteral ernæring Pasienter som gjennomgår mild akutt pankreatitt, vil i løpet av få dager få mer normaliserte laboratorieprøver. European Society of Parenteral and Enteral Nutrition (ESPEN) (5) sier i sine retningslinjer at denne pasientgruppen ikke er i ernæringsmessig fare, og allmenntilstanden tilsier at de vil klare seg med tilskudd av intravenøse væsker og elektrolyttkorreksjoner i noen dager. Pasientene kan begynne å innta oral ernæring når symptomer og laboratorieprøver normaliseres. Pasienter som er plaget med vedvarende smerter, kvalme og oppkast, utsettes for ernæringssvikt og trenger ernæringstilskudd. Pandey et al. (30) sammenlignet oppstart med oral ernæring etter 48 timer med nasojejunal ernæring, for å undersøke om det var forskjell i tilbakefall av smerter. Flere pasienter i gruppen som fikk oral ernæring, hadde tilbakefall av smerter, men forskjellen var ikke signifikant. De som fikk tilbakefall av smerter, hadde signifikant lengre hospitaliseringstid. Å forutsi hvem som får tilbakefall av smerter kan derfor være kostnadseffektivt. En nyere svensk studie (44) viser at umiddelbart matinntak fremskynder helbredelsesprosessen og reduserer innleggelsestiden i sykehus med 33 %. Studien viser at gruppen som startet å spise umiddelbart etter diagnostisering, hverken hadde flere gastrointestinale symptomer eller fikk forverret amylase og infeksjonsverdier, sammenlignet med gruppen som fastet. Ved umiddelbart matinntak sammenlignes standard lavfettdiett med klar væskediett (45). Pasientene som fikk standard lavfettdietten fikk tilført flere kalorier og hadde et bedre ernæringsmessig grunnlag, noe som fremskyndet helbredelsesprosessen. Dette resultatet støttes av flere studier som viser at oppstart med standard lavfettdiett reduserer muligheten for tilbakefall av smerter (44-45). Diskusjon Funnene våre viser at ernæringsterapi ved akutt pankreatitt er fordelaktig som behandlingsform. Pasienter med alvorlig akutt pankreatitt har økt ernæringsbehov på grunn av den katabolske stresstilstanden de befinner seg i og er avhengig av å få tilført næring (3, 5, 22). Nyere forskning viser imidlertid at tarmhvile fører til bakteriell overvekst og økt risiko for komplikasjoner (7, 13, 22-23). Tidlig enteral ernæring bør prioriteres hos pasienter med alvorlig akutt pankreatitt for å fremme helbredelsesprosessen og redusere risiko for komplikasjoner. dministrering av enteral ernæring via nasogastrisk sonde synes å tolereres godt, men

8 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr denne administrasjonsmåten bør prøves ut i større sammenliknende studier. Nasogastrisk ernæring vil være å fortrekke i praksis, da sonden er enklere å legge ned og administrering av ernæring kan starte raskere. Når det gjelder mild akutt pankreatitt, viser forskning (27, 44-45) at pasienter kan innta standard lavfettdiett oralt umiddelbart etter diagnostisering. Også retningslinjene til ESPEN (5) anbefaler oral ernæring så fort som mulig. Dersom smertene vedvarer utover fem dager, bør det startes opp med enteral ernæring. Ved oppstart av oral føde anbefales standard lavfettdiett, for å forhindre tilbakefall av smerter og for å bedre ernæringsstatus (30, 44-45). Forskningen er imidlertid sprikende angående bruk av probiotika (34, 36), og det anbefales å avstå fra bruk av probiotika til en har et bedre kunnskapsgrunnlag. Siste metaanalyse (43) konkluderte med at probiotika, arginin, glutamin og omega- 3 fettsyrer ikke hadde noen fordelaktig effekt på infeksiøse komplikasjoner, dødelighet eller innleggelsestid på sykehus. Metodiske betraktninger Litteratursøket er gjort i de mest kjente databaser, slik at artikler i andre databaser kan være forbigått. Reliabiliteten styrkes av at to av forfatterne uavhengig av hverandre har vurdert alle inkluderte studier. På noen områder viser forskningen sprikende resultater. Dette kan komme av at flere av studiene har små forsøksgrupper. Når en oppsummerer forskning i en review, benyttes publiserte studier. Det må derfor tas i betraktning at det kan eksistere publiseringsskjevhet, ved at forsøk med signifikante resultater oftere blir publisert enn forskning med negative funn. v meta-analysene viser Petrov et al.(23) og Cao et al. (26) best metodologisk kvalitet og baserer analysen på en homogen gruppe der alle pasientene har alvorlig akutt pankreatitt. Utvalgsskjevheten ble redusert ved å ekskludere RCT studier der det hverken var redegjort for randomiseringsprosedyre eller analysen var gjort ut fra intention-to-treat (14-15). Implikasjoner Innen helsetjenesten er det viktig at en kontinuerlig vurderer ny vitenskapelig kunnskap opp mot dagens praksis, for å sikre et best mulig helsetilbud til pasienten. Å utarbeide faglige retningslinjer er en omfattende prosess som forutsetter kompetanse i søkestrategi og kritisk vurdering av forskningsartikler (46). Retningslinjer for ernæringsbehandling til denne pasientgruppen bør utarbeides av et tverrfaglig team, da ansvaret for at pasienten ernæres tilfredsstillende tilfaller flere profesjonsgrupper. Sammensetning av teamet har stor betydning for legitimitet og suksess under implementering (47). En nylig publisert norsk studie av Wøien og kselsen (46) viser at det er forskjell mellom forordnet og administrert mengde ernæring. Det er sykepleierne som har ansvar for å administrere ernæring til pasienten, og studien viser at ved aktivt å følge en ernæringsprotokoll, så får en større andel pasienter dekket mer av sitt totale ernæringsbehov, fordi sykepleierne følger felles retningslinjer, slik at individuelle avgjørelser som hindrer at pasienten får tilført riktig mengde ernæring, unngås. Å implementere nye retningslinjer i klinisk praksis kan medføre utfordringer og man bør være forberedt på å møte både motstand og barrierer (48). Det er mulig å håndtere dette dersom man på forhånd utarbeider effektive strategier, både med tanke på den enkelte yrkesutøver og strukturelle og organisatoriske forhold. De mest effektive strategier er påminnere i praksis, ved å involvere fagmiljøet og få en forankring i ledelsen. Systematisk oppfølging av ernæringspraksis er nødvendig for at helsepersonell skal ta i bruk nye retningslinjer (47). Det er på det praksisnære planet, i møtet mellom helsepersonell og pasient, at kvaliteten virkeliggjøres. For å hjelpe helsepersonell når de skal ta beslutninger om type ernæringsbehandling til pasienter med henholdsvis mild eller alvorlig akutt pankreatitt, kan en ernæringsalgoritme være til hjelp. En slik algoritme er en enkel måte å visualisere den best tilgjengelige kunnskapen for ernæringsterapi til denne pasientgruppen og å sikre en standardisert oppfølging av denne pasientgrup-

9 56 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Mild akutt pankreatitt lvorlig akutt pankreatitt Første 48 timer: Intravenøs væske-og elektrolyttkorreksjon Ved smertefrihet: Per oral væske og standard lavfett diett Første 48 timer: Start enteral ernæring (EN) Fortsett med EN inntil oppstart med standard lavfettdiett Ved smerter >5 dager Figur 2. Ramme for ernæringsalgoritme ved akutt pankreatitt. pen. Ernæringsalgoritmen må imidlertid revideres dersom ny vitenskapelig kunnskap gir andre føringer for ernæringsterapi. Figur 2 viser et rammeverk for en ernæringsalgoritme, men ernæringsalgoritmen må detaljeres i forhold til endepunktet for ernæringssonden ved enteral ernæring, en opptrappingsplan for enteral ernæring (ml/t) ved kontinuerlig infusjon og at det må defineres mål for energibehov (kcal/kg/døgn) og proteinbehov (g/ kg/døgn) til den enkelte pasient. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ble utgitt i 2009 (49). Disse gir god veiledning til helsepersonell i å beregne den enkelte pasientens energibehov og proteinbehov ved sykdom. Konklusjon Resultatene i den vurderte litteraturen viser at det er behov for å utarbeide nye retningslinjer for ernæringsterapi til pasienter med akutt pankreatitt. Forskning viser at pasienter som har mild akutt pankreatitt, kan begynne med umiddelbar oral ernæring når symptomer som kvalme, oppkast og smerter er i lindring. Enteral ernæring bør kun gis til denne gruppen, dersom oral ernæring ikke lar seg gjennomføre på grunn av smerter innen fem dager. For pasienter med alvorlig akutt pankreatitt er enteral ernæring den anbefalte ernæringsmetoden, og nasogastrisk ernæring blir tolerert på lik linje med nasojejunal ernæring. Nasogastrisk ernæring er en enklere og mer kostnadseffektiv metode. Veien fra ny kunnskap til kvalitetsforbedring i praksis, viser seg ofte å ta lang tid. For å oppnå en vellykket implementering av nye retningslinjer, må det benyttes effektive strategier for implementering som egner seg på egen arbeidsplass. Videre forskning bør konsentrere seg om toleranse for oral ernæring versus enteral ernæring også ved alvorlig akutt pankreatitt. Når det gjelder enteral ernæring, bør følgende vurderes i storskala studier; endepunkt for plassering av sonden, hastighet (ml/t) ved kontinuerlig infusjon, optimal timing for initiering av enteral ernæring samt hvilket innhold ernæringsløsningene bør ha. Gastrosykepleier Kirsten Djøseland Røland Gastrokirurgisk avdeling Vestre Viken HF Sykehuset Buskerud Norge

10 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Gastrosykepleier, Førstelektor Marit Hegg Reime Institutt for sykepleie, Høgskolen i Bergen Norge Sykepleier, PhD kandidat Siri Waage Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Unifob helse, Bergen Norge LITTERTUR 1. Norsk sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Christiansen BCTJ, K. Fagutviklingssykepleieren som brobygger mellom forskning og klinisk praksis. Sykepleien forskning. 2009;2: Norskelektronisk legehåndbok. boka.no/- 4. Monahan FD SJ NM, Marek J, Green C, editor. Phipp`s Meidcal- Surgical Nursing. Health and Illness perspectives: Elsevier Mosby; Meier R, Ockenga J, Pertkiewicz M, Pap, Milinic N, Macfie J, et al. ESPEN Guidelines on Enteral Nutrition: Pancreas. Clin Nutr pr;25(2): Petrov MS, Zagainov VE. Influence of enteral versus parenteral nutrition on blood glucose control in acute pancreatitis: a systematic review. Clin Nutr Oct;26(5): Petrov MS, Kukosh MV, Emelyanov NV. randomized controlled trial of enteral versus parenteral feeding in patients with predicted severe acute pancreatitis shows a significant reduction in mortality and in infected pancreatic complications with total enteral nutrition. Dig Surg. 2006;23(5-6):336-44; discussion Casas M, Mora J, Fort E, racil C, Busquets D, Galter S, et al. [Total enteral nutrition vs. total parenteral nutrition in patients with severe acute pancreatitis]. Rev Esp Enferm Dig May;99(5): Pearce CB, Sadek S, Walters M, Goggin PM, Somers SS, Toh SK, et al. double-blind, randomised, controlled trial to study the effects of an enteral feed supplemented with glutamine, arginine, and omega-3 fatty acid in predicted acute severe pancreatitis. JOP. 2006;7(4): Kristoffersen NJ, editor. Sykepleierens oppgaver og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Universitetsforlaget; l- Omran M G, Wilke D. Enteral versus parenteral nutrition for acute pancreatitis. Cochrane Database Syst Rev. 2003;2(CD002837). 12. Kingsnorth, O Reilly D. cute pancreatitis. BMJ May 6;332(7549): Petrov MS, van Santvoort HC, Besselink MG, Cirkel G, Brink M, Gooszen HG. Oral refeeding after onset of acute pancreatitis: a review of literature. m J Gastroenterol Sep;102(9): ; quiz Sun BG, Y. Zhou XL. Shou, ZQ. Liu, C. Jiang, HC. Role individually staged nutritional support in the management of severe acute pancreatitis. Hepatobilliary Pancreat Dis Int. 2004;3(3). 15. Zhao G, Wang CY, Wang F, Xiong JX. Clinical study on nutrition support in patients with severe acute pancreatitis. World J Gastroenterol Sep;9(9): Jadad RM, R.; Carroll, D.; Jenkinson C.; Reynolds, D.J.M.; Gavaghan, D.J.; McQuay, H.J., ssessing the quality of reports of randomized clinical trials: Is blinding necessary? Controlled Clinical Trials 1996;17(1): Jadad RE, Murray. Ranomized Controlled Trials; Questions, nswers and Musings. 2 ed: Blackwell; The GREE collaboration. ppraisal of Guidelines for Research&Evaluation (GREE) instrument. 19. Nasjonalt kunnskapssenter. Sjekklister. 20. Helsedirektoratet. Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer Polit DEBCT. Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. 8 ed: Lippincott Williams & Wilkins; Marik PE, Zaloga GP. Meta-analysis of parenteral nutrition versus enteral nutrition in patients with acute pancreatitis. BMJ Jun 12;328(7453): Petrov MS, van Santvoort HC, Besselink MG, van der Heijden GJ, Windsor J, Gooszen HG. Enteral nutrition and the risk of mortality and infectious compli-

11 58 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr cations in patients with severe acute pancreatitis: a meta-analysis of randomized trials. rch Surg Nov;143(11): Eckerwall GE, xelsson JB, ndersson RG. Early nasogastric feeding in predicted severe acute pancreatitis: clinical, randomized study. nn Surg Dec;244(6):959-65; discussion Louie BE, Noseworthy T, Hailey D, Gramlich LM, Jacobs P, Warnock GL MacLean-Mueller prize enteral or parenteral nutrition for severe pancreatitis: a randomized controlled trial and health technology assessment. Can J Surg ug;48(4): Cao YX, Y. Lu, T. Gao, F. Mo, Z. Meta-analysis of enteral nutrition versus total peranteral nutrition in patients with severe acute pancreatitis. nn Nutr Metab. 2009;53: Gupta RP, K. Calder, PC. Yaqoob, P. Primrose, JN. Johnson, CD. randomized clinical trial to asses the effect of total enteral and total perenteral nutritional support on metabolic, inflammatory and oxidative markers in patients with predicted severe acute pancreatitis (PCHE II> or=6). Pancreatology. 2003;3(5): McClave S, Chang WK, Dhaliwal R, Heyland DK. Nutrition support in acute pancreatitis: a systematic review of the literature. JPEN J Parenter Enteral Nutr Mar-pr;30(2): Siow E. Enteral versus parenteral nutrition for acute pancreatitis. Crit Care Nurse ug;28(4):19-25, 7-31; quiz Pandey SK, huja V, Joshi YK, Sharma MP. randomized trial of oral refeeding compared with jejunal tube refeeding in acute pancreatitis. Indian J Gastroenterol Mar-pr;23(2): Eatock FC, Chong P, Menezes N, Murray L, McKay CJ, Carter CR, et al. randomized study of early nasogastric versus nasojejunal feeding in severe acute pancreatitis. m J Gastroenterol Feb;100(2): Petrov MS, Correia MI, Windsor J. Nasogastric tube feeding in predicted severe acute pancreatitis. systematic review of the literature to determine safety and tolerance. JOP. 2008;9(4): Kumar, Singh N, Prakash S, Saraya, Joshi YK. Early enteral nutrition in severe acute pancreatitis: a prospective randomized controlled trial comparing nasojejunal and nasogastric routes. J Clin Gastroenterol May-Jun;40(5): Besselink MG, van Santvoort HC, Buskens E, Boermeester M, van Goor H, Timmerman HM, et al. Probiotic prophylaxis in predicted severe acute pancreatitis: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Feb 23;371(9613): Vitenskapskomiteen. mattrygghet Qin HL, Zheng JJ, Tong DN, Chen WX, Fan XB, Hang XM, et al. Effect of Lactobacillus plantarum enteral feeding on the gut permeability and septic complications in the patients with acute pancreatitis. Eur J Clin Nutr Jul;62(7): Karakan T, Ergun M, Dogan I, Cindoruk M, Unal S. Comparison of early enteral nutrition in severe acute pancreatitis with prebiotic fiber supplementation versus standard enteral solution: a prospective randomized double-blind study. World J Gastroenterol May 21;13(19): Olah, Belagyi T, Poto L, Romics L, Jr., Bengmark S. Synbiotic control of inflammation and infection in severe acute pancreatitis: a prospective, randomized, double blind study. Hepatogastroenterology Mar;54(74): Fuentes- Oroszco CC-G, G. Muciño- Hernánez, I. López- Ortega,. mbriz-gonzález, G. Gutiérrez-de-la-Rosa, JM. Gómez-Herrera, E. Hermosillo- Sandoval, JM- González-Ojeda,. L-lanyl-L-Glutamin- supplemented parenteral nutrition decreases infectious morbidity rate in patients with severe acute pancreatitis. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition. 2008;32(4): Lasztity N, Hamvas J, Biro L, Nemeth E, Marosvolgyi T, Decsi T, et al. Effect of enterally administered n-3 polyunsaturated fatty acids in acute pancreatitis a prospective randomized clinical trial. Clin Nutr pr;24(2): Wang X, Li W, Li N, Li J. Omega-3 fatty acids-supplemented parenteral nutrition decreases hyperinflammatory response and attenuates systemic disease sequelae in severe acute pancreatitis: a randomized and controlled study. JPEN J Parenter Enteral Nutr May-Jun;32(3): Heyland DK, Novak F. Immunonutrition in the critically ill patient: more harm than good? JPEN J Parenter

12 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Enteral Nutr Mar-pr;25(2 Suppl):S51-5; discussion S Petrov MS, tduev V, Zagainov VE. dvanced enteral therapy in acute pancreatitis: is there a room for immunonutrition? meta-analysis. Int J Surg pr;6(2): Eckerwall GE, Tingstedt BB, Bergenzaun PE, ndersson RG. Immediate oral feeding in patients with mild acute pancreatitis is safe and may accelerate recovery a randomized clinical study. Clin Nutr Dec;26(6): Jacobson BC, Vander Vliet MB, Hughes MD, Maurer R, McManus K, Banks P. prospective, randomized trial of clear liquids versus low-fat solid diet as the initial meal in mild acute pancreatitis. Clin Gastroenterol Hepatol ug;5(8):946-51; quiz Graverholt B, Tuntland, H. rbeidsformer som implementerer kunnskapsbasert praksis. Ergoterapeuten. 2008; Statens helsetilsyn. Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer McCluskey C,. Strategies for introducing evidencebased practice and changing clinician behaviour: manager s toolbox. ustralian Occupational Therapy Journal. 2002;49: Guttormsen B, Hensrud, Irtun Ø, Wergeland LS, Thoresen L, Øien H, lhaug J, Smedshaug GB. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. In: Helsedirektoratet, editor

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G PARENTERAL ERNÆRING Dipeptiven forhindrer glutaminunderskudd Intravenøs glutamin anbefalt i kliniske retningslinjer Dipeptiven brukes til å forhindre eller behandle glutaminunderskudd hos kritisk syke.

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Underernæring i Sykehus

Underernæring i Sykehus Underernæring i Sykehus Fordypningsoppgave Høsten 2008 Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Gastrosykepleier Elisabeth B. Jensen Nordlandssykehuset, avd.vesterålen Underernæring og dens konsekvenser

Detaljer

Nutrison: En unik sondeernæringssammernsetning som forbedrer toleransen

Nutrison: En unik sondeernæringssammernsetning som forbedrer toleransen Nutrison: En unik sondeernæringssammernsetning som forbedrer toleransen P4 TM Proteinsammensetning forbedrer ventrikkeltømming 1,2 MF6 TM Multi Fibre-blanding reduserer diaré 3,4 Nutrison, påvist å forbed

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER Marianne Sylvana Haug Lunde 1 Idun/UMB fiberprodukt svært høyt fiberinnhold i brød UiO ønsket å definere enkle gjennomførbare livsstilsendringer for grupper med høy risiko

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere

Detaljer

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/ Nettsteder http://www.nske.no Ernæring av intensivpasienten http://www.espen.org Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus http://www.criticalcarenutrition.com/ NSKE

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Ernæring hos KOLS-pasienter Nutrition in patients with COPD Hvordankansykepleiebidratilåopprettholdegodernæringsstatus forkols

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål Elin Helset Overlege Dr.med Kirurgisk Intensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Ullevål l Universitets

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer NFKH 24 mars 2015 Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer Om kunnskapsbasert implementering Magne Nylenna, direktør, professor dr.med. Hva med handlinger? 30 50 % av kunnskapsbaserte

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge Prosedyre for enteral ernæring (sondeernæring) hos voksne Indikasjoner Sondeernæring brukes som eneste næringstilførsel eller som supplement til pasienter som har fungerende mage-tarmkanal og spiser/drikker

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, og suprapubisk

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Underernæring-et problem for hemodialysepasienter?

Underernæring-et problem for hemodialysepasienter? Underernæring-et problem for hemodialysepasienter? Presentasjon ut fra faglig artikkel skrevet ifm videreutdanning - nyre våren 2008 Irene Knapstad-dialysavd Voss Sykehus Mona Pedersen-dialyseavd NLSH-Bodø

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE

PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE Bakgrunn Det er en kjensgjerning at eldrebølgen vil medføre store utfordringer for helsevesenet de neste tiårene. I Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Kortikosteroider og risiko for GI-blødning

Kortikosteroider og risiko for GI-blødning Kortikosteroider og risiko for GI-blødning Tone Westergren Seksjonsleder, RELIS Sør-Øst i samarbeid med Sigrid Narum og Marianne Klemp Bakgrunn Prosess Konklusjon Refleksjoner BMJ Open 2014;4:e004587.

Detaljer

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort

Detaljer