Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse. Paul Møller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse. Paul Møller"

Transkript

1 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Paul Møller

2 Schizofreni Forvarselfasen ved schizofreni prodromalfasen rommer kliniske fenomener med en uvanlig kombinasjon av teoretisk interesse og praktisk klinisk nytte. Dette kapitlet omtaler fasen som klinisk fenomen slik den defineres og forstås i dag og utvalgte deler av den forskningen som ligger bak dagens kunnskap. Interessen for prodromalfasen har økt sterkt fra begynnelsen av 1990-tallet. Dette skyldes de preventive mulighetene som kan ligge i prepsykotisk intervensjon og mulighetene for utvidet psykopatologisk forståelse av schizofreni. De særpregede, ikke-psykotiske endringene i fundamental selvopplevelse som mange opplever i lang tid før den psykotiske fasen bryter ut, kan utdype forståelsen av både prodromet og syndromet og de øvrige schizofrenispektrumlidelsene. Forebygging Psykoseforebyggende programmer over hele verden utvider nå innsatsen fra tidlig psykosefase til prodromalfase. Prodromal intervensjon er imidlertid en disiplin med store utfordringer, både vitenskapelig, klinisk og etisk. Det er derfor særlig relevant å utrede hva kunnskap om prodromet, spesielt den subjektive dimensjonen, kan bidra med for å styrke grunnlaget for tidlig intervensjon. Dersom ikke-psykotiske kjernefenomener kan påvises pålitelig klinisk, gir det muligheter for enda tidligere preventiv innsats enn det som har vært ambisjonen til nå. Forståelse Skal vi oppdage psykose vesentlig tidligere må vi forstå tilstandens kjerne bedre. Schizofreni fremstår fortsatt langt på vei som en gåte, også for fagfolk. Derfor har feltets søken etter prodromalfenomener ikke vært styrt av en grunnleggende forståelse av lidelsen. Mange forskningsmiljøer synes derfor å ha gjort et pragmatisk valg og definert prodromet som en mild eller lett psykosegrad, der de fleste fenomenene egentlig allerede representerer psykose og ikke et egentlig forstadium. Vi skal imidlertid se at prodromet også rommer karakteristiske subjektive fenomener, som ikke tilhører et åpenbart kontinuum med vanlige psykosefenomener. 66

3 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Prodromalfasen begrepet og tidsperioden Et etisk besværlig begrep Prodromos er gresk og betyr forløper. Noe forventes derfor å komme etterpå her syndromet schizofreni. Begrepet prodrom impliserer derfor en prediksjon det ikke er empirisk grunnlag for siden vi ikke kjenner tilstrekkelig spesifikke prodromalsymptomer. Det har derfor kommet forslag til nye betegnelser på antatt prepsykotiske tilstander som kun beskriver disse her og nå, for eksempel at-risk mental state, high risk og ultra-high risk. Ingen risikobegrep kan imidlertid løsrives fra den tilstanden det er risiko for. Begrepet prodrom ved psykose er dessuten så godt etablert at det neppe vil forsvinne, men begrepets begrensninger bør fremholdes klart. I klinisk utredning vil det være dekkende og presist nok å snakke om psykoserisiko, risikofenomener eller mulige prodromalsymptomer på psykose. Startfasen er viktig Det er rimelig å tenke seg at de tidligste manifestasjonene av psykiske lidelser kan avspeile de mest essensielle mentale forandringer, som på sin side kanskje bærer mer sentral informasjon om etiologiske og patogenetiske forhold enn seinere atferdsendringer. Videre er pasientens innsikt, og derfor ønske om hjelp og evne til medvirkning, best før psykosen har inntrådt. Derfor er startfasen et usedvanlig godt utgangspunkt for relasjonsbygging. Et subjektivt fokus er i tråd med hemmeligheden i al hjælpekunst ifølge Kierkegaard (1859), som er å alltid starte der den andre befinner seg i opplevelsen. I en tenkt patogenetisk rekkefølge vil derfor prodromale opplevelser kunne være vesentlige informative mellomledd mellom det biologiske sykdomsgrunnlaget og ytre atferdsendringer. Avgrensning i tid Prodromalfasen varer fra den første tydelige og vedvarende forandringen i opplevelse eller atferd til det første varige psykosesymptomet viser seg. Det følger av dette at det er nærmest umulig å fastslå starten på denne fasen nøyaktig. Også sluttpunktet vil variere avhengig av definisjonen som benyttes. Varigheten av prodromet har derfor en ekstrem spredning, fra dager til mer enn 10 år, med median varighet i flere undersøkelser på rundt ett år og mean på to til tre år (se Møller et al., 2000). I en stor tysk studie angis varigheten til rundt fem år (Häfner, 2000). 67

4 Schizofreni Tidlig og seint prodrom I forskningslitteraturen er skillet mellom tidlige (distale) og seine (proksimale, psykosenære) prodrombegreper i ferd med å bli tydelig. Toneangivende australske og amerikanske forskningsmiljøer har operasjonalisert to av de tre vanlige prodromvariantene (tabell 1) med høy grad av både psykosenærhet (i tid) og psykoselikhet (i innhold) ( Yung et al., 1996). På den annen side har særlig tyske (Conrad, 1958) og franske (Minkowski, 1927; Urfer, 2001), men også britiske (Cutting et al., 1986), danske (Parnas et al., 1998) og norske (Møller et al., 2000) forskere undersøkt og beskrevet prodromalfenomener som ikke ligner åpenbart på vanlige psykosefenomener. Dette er hovedsakelig selvopplevde forstyrrelser av nevrokognisjon, selvopplevelse og subjektivitet som ofte forutgår psykosestart med lange tidsspenn. Vitenskapskultur og psykoseforståelse Psykosekriteriene avspeiler ikke essensen Fremtredende klinikere og forskere som Kraepelin, Bleuler og Schneider erkjente alt tidlig på 1900-tallet at schizofreni forstyrrer fundamentale elementer i den menneskelige identitet og bevissthet. Dette konstateres også i de innledende kommentarene til schizofreni i ICD-10: Forstyrrelsen griper inn i de mest grunnleggende funksjonene som gir den normale person en følelse av individualitet, egenart og autonomi. ( WHO, 1992, s. 86; forf. overs.). Det ble også nylig lagt til en viktig setning i tekstrevisjonen DSM-IV-TR: Psykotiske symptomer er ikke nødvendigvis de mest sentrale trekkene ved disse lidelsene. (American Psychiatric Association, 2000, s. 297; forf. overs.). Likevel definerer begge diagnosesystemene schizofreni ved hallusinatorisk atferd, vrangforestillinger og grovmaskede atferds- og språkavvik, inkludert negative symptomer. Denne diskrepansen mellom på den ene side den gjeldende definisjonen (konvensjonelle psykosesymptomer) og på den annen side de essensielle menneskelige subjektive trekkene som forstyrres ved schizofreni, er et av feltets store utfordringer i dag. Det subjektive ved schizofreni er ikke trivielt Brukerperspektiv, opplevelser, narrativer og fenomenologi får økende oppmerksomhet i psykisk helsevern. Helsemyndighetene uttaler at den dårligst utnyttede kilden til kunnskap i helsevesenet er pasienten. Tidsånden ved tusenårsskiftet er derfor den beste for å gi fornyet oppmerksomhet til det subjektive ved schizofreni. Det må imidlertid 68

5 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse presiseres sterkt at dette subjektive ikke er noe trivielt og lett synlig eller tilgjengelig, nærmest som en allmenn empatisk pasientsentrering. Tvert imot er det slik at subjektivitet som interdisiplinært vitenskapelig felt omhandler svært vanskelig tilgjengelige, prerefleksive preverbale forutsetninger for selvopplevelse og selvbevissthet. Vitenskapskulturelle kontraster Forskningsparadigmer henger nøye sammen med kulturelle og vitenskapelige tradisjoner. Angloamerikansk psykiatrisk forskning er preget av myndighetenes økende krav særlig fra begynnelsen av 1980-tallet om detaljert dokumentasjon av innhold og effekt i klinisk virksomhet gjennom objektive målinger. Den kontinentale psykopatologiske forskningen er på sin side inspirert av århundrelange filosofiske og fenomenologiske tradisjoner. Denne kontrasten har skapt flere skillelinjer i prodromfeltet som alle reflekterer den felles underliggende ulikheten i vitenskapskultur og fagtradisjon; skillet mellom den objektive og den subjektive dimensjon, mellom atferd og opplevelse, mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, mellom proksimalt og distalt prodrombegrep. I Norge har de førstnevnte forholdene vært rådende i hele etterkrigstiden. Prodromet i angelsaksisk vitenskapstradisjon Prodromets psykopatologi er fortsatt uavklart Psykopatologi er den systematiske beskrivelsen og forståelsen av psykiske lidelsers manifestasjoner i opplevelse og atferd. Fordi schizofreni ikke har sikre målbare biologiske avvik er det hos den enkelte nettopp opplevelse og atferd som avgjør diagnosen. Siden det heller ikke er enighet om prodromets psykopatologiske innhold er dagens anvendte definisjoner nokså forskjellige. Da lista over prodromalsymptomer fra DSM-III-R (1987) ikke ble tatt inn i DSM-IV (1994) og prodromet skulle operasjonaliseres på nytt, ble psykotiske symptomer i stor grad brukt som mal (tabell 1). Denne tradisjonens definisjoner av prodromet refererer derfor i liten grad til klinisk basalforskning. Også den klassiske psykoseinndelingen i positive, negative og desorganiserte symptomer har blitt et organiserende prinsipp. Prodromet synes med andre ord å være en ekstrapolering av positive psykosesymptomer, unntatt variant nr 3, trait-and-state, som er genetisk risiko pluss 69

6 Schizofreni funksjonsfall (tabell 1). Potensialet for å forkorte prodromalfasen ved intervensjon vil med en slik definisjon være begrenset fordi psykosen ofte må antas å være nært forestående. Svært mange pasienter med proksimale prodromer kan derfor ha vært psykotiske allerede, kanskje flere ganger, men ennå ikke i fullt og stabilt gjennombrudd. Tabell 1 Tre prodromalsyndromer fra den angelsaksiske tradisjon. Brukes bl.a. i instrumentene CAARMS ( Yung, 2000) og SIPS/SOPS (Miller et al., 2003) BLIPS: Brief, limited, intermittent psychosis APS: Attenuated psychotic symptoms TAS: Trait-and-State Def: Vanlige men kortvarige psykotiske symptomer: I CAARMS: <1 uke. I SIPS: <1 time daglig, i snitt færre enn 50% av dagene i 1 mnd. Def: Psykoselignende symptomer, svakere enn BLIPS, dvs. mer flyktige, uklare, glimtvise, bleke, ikke så sterkt fastholdt Trait: Psykose INA hos 1. grads slektning eller schizotypi hos pasienten. OG State: GAF-fall 30 på 1 mnd eller GHQ caseness Se definisjoner i PANSS: 4 på hallusinasjon eller vrangforestilling 5 på desorganisering Se definisjoner i SOPS/SIPS: 6 på én av P1-P5 Se definisjoner i PANSS: 2-3 på hallusinasjon 3 på vrangforestilling 3-4 på desorganisering Se definisjoner i SOPS/SIPS: 3-5 på én av P1-P5 Se definisjoner av: Psykose INA Schizotyp lidelse GAF-skalaens ankerpunkter CAARMS = comprehensive assessment of at-risk mental states; SIPS = structured interview for prodromal symptoms; SOPS = scale of prodromal symptoms; PANSS = the positive and negative syndrome scale for schizophrenia; INA = ikke nærmere angitt; GHQ caseness = innfrir kriterier for caseness i skalaen General Health Questionaire; P1-P5 = symptom nr. 1 til 5 på positiv subskala i PANSS 70

7 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse En prodromal kjerneopplevelse: å miste seg selv Hundre år før selvpsykologien skrev Kierkegaard (1849) at den største trussel et menneske kan oppleve er det å miste seg selv, og han forklarte det menneskelige selvet som et forhold som forholder seg til seg selv. I dag kaller fagmiljøene dette for selvbevissthet, kjernen i mennesket, det å kunne ha en bevissthet om egen eksistens (Thielst, 1996). Selvet og selvbevissthet (subjektivitet) er derfor sentrale begreper dersom vi vil forstå og ikke bare beskrive schizofreni og prodromet. Intakt subjektivitet er konstituerende for all naturlig menneskelig opplevelse Forståelse av psykotisk bevissthet knytter an til allmenn bevissthetsteori. Det såkalte bevissthetsproblemet hvordan kan rene fysiske, nevrofysiologiske prosesser gi opphav til psykisk bevissthet? utgjør en av de helt store tilbakevendende utfordringene for vitenskapen (Crick et al., 1995). Bevissthetsforskningen har, sammen med eksistensfilosofi, fenomenologi og andre vitenskaper, etter mange år igjen satt subjektivitet på den vitenskapelige dagsorden. Også behaviorister erkjenner nå at subjektivitet må være en del av en tilfredsstillende bevissthetsteori. Dette er blitt en sentral bevissthetsteoretisk tese i det 21. århundret. Hvor kommer subjektivitet fra? Svært forenklet sagt bygges subjektiviteten opp gjennom normal kontinuerlig interaksjon med omverdenen, ved at menneskets kropp og psyke gradvis blir mettet og gjennomvevd med noe som med et dårlig norsk uttrykk kan kalles selvhet (selfhood, ipseity). Dette gir mennesket følelsen av å ha en kjerne, av å være seg selv, føle seg til stede og oppleve eierskap til egne opplevelser; kort sagt basal vitalitet. Enhver normal opplevelse består således av 1) et tema (en aktuell tanke eller følelse) og 2) en struktur (eller en måte den aktuelle tanken eller følelsen manifesterer seg for meg, nemlig som min). Følelsen av intakt subjektivitet er prerefleksiv, det vil si noe som unndrar seg bevisst refleksjon, en taus, implisitt selvfølgelighet vi tar for gitt. Dersom opplevelsenes selvhet blir svekket eller deformert rammes subjektiviteten. Konsekvensene oppleves for eksempel som det å miste seg selv. Ulike vitenskaper, kunst- og kulturformer har gjennom mer enn 150 år sitert og skildret mennesker med schizofreni. På en slående konsistent måte er det demonstrert at nettopp basal selvopplevelse og selvbevissthet ofte er sterkt og vedvarende forstyrret ved denne lidelsen (Sass, 1992). Denne særegne forstyrrelsen av bevissthetens 71

8 Schizofreni konfigurasjon er imidlertid ikke en simpel uttynning av ordinære psykosefenomener. Nyere bevissthetsforskning og klinisk schizofreniforskning fremhever altså sammen at subjektiviteten er grunnsteinen i menneskets eksistens. Førstnevnte diskuterer subjektivitet som normalforekomst, sistnevnte beskriver opplevelseskonsekvenser av svekkelse, tap eller fordreining av subjektiviteten. Prodromet i kontinental vitenskapstradisjon Basalklinisk forskningskultur Kontinental psykiatri har en mer enn hundreårig klassisk fenomenologisk forskningstradisjon. En slik basalklinisk kultur er en forutsetning for i utgangspunktet å kunne identifisere gyldige kliniske fenomener, også i psykoseprodromet. Slike studier av prodromet har i tillegg til å avdekke uspesifikke fenomener som angst, depresjon, sinne, tvang, søvnforstyrrelser, panikk etc. også beskrevet særegne underliggende endringer i selvopplevelse og subjektivitet (Moreau de Tours, 1852; Berze, 1914; Minkowski, 1927; Blankenburg, 1971; Sass, 2001). Den tyske psykiateren og filosofen Jaspers publiserte i 1913 de første systematiske beskrivelsene av subjektive endringer ved schizofreni i læreboken Allgemeine Psychopathologie, som seinere er revidert en rekke ganger ( Jaspers, 1997). Boken er enestående og ambisiøs i sine detaljerte redegjørelser for de fleste mentale fenomener, også prepsykotiske og psykotiske. Huber og medarbeidere videreførte denne arven og lanserte begrepet basissymptomer (Huber, 1966; Gross, 1989), som ble videreutviklet til BSABS Bonner Skala für die Beurteilung von Basissymptomen (Gross, 1986; Gross et al., 1987). Dette har vært et hovedverktøy for tysk schizofreniforskning i hele etterkrigstiden. Klosterkötter og medarbeidere (2001) har seinere identifisert 10 basissymptomer i BSABS med høy positiv og negativ prediktiv verdi for seinere psykoseutvikling (tabell 2). 72

9 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Tabell 2 To sett distale prodromalfenomener fra den kontinentale tradisjonen basert på det tyske basissymptombegrepet 1. Ett av følgende 10 typer av selvopplevd nevropsykologisk svikt siste 3 måneder: Tankeforstyrrelser 1) Tankeinterferens, 2) tvangspreget tankemessig perseverasjon, 3) tankepress, 4) tankeblokk, 5) reseptiv språkforstyrrelse Sviktende realitetssans 6) Forstyrret diskriminering mellom forestillinger og persepsjoner, hhv. fantasi og minner, 7) selvhenføringstendens, 8) derealisasjon Persepsjonsforstyrrelser 9) Visuelle persepsjonsforstyrrelser, 10) akustiske persepsjonsforstyrrelser 2. Trait-and-State: Trait: 1) Schizofreni hos 1. grads slektning, eller 2) schizofrenispektrumlidelse hos pasienten, eller 3) obstetrisk komplikasjon hos pasienten OG State: GAF-fall 30 i minst 1 måned siste år To fenomenologisk orienterte psykiatere supplerte Jaspers detaljerte kliniske beskrivelser med eksistensfilosofisk og fenomenologisk bevissthetsteori og forskning. Tyskeren Blankenburg (1971) er særlig kjent for begrepet common sense og franskmannen Minkowski (1927) for begrepet vital contact with reality (tabell 3). Subjektivitet og selvbevissthet har gjennom disse og andre forfattere fått markant betydning for forståelsen av den subjektive dimensjonen ved schizofreni. 73

10 Schizofreni Tabell 3 Begrepene common sense og vital contact beskriver sentrale elementer i subjektivitet Loss of common sense = svekket automatisk forståelse av selvfølgeligheter (Blankenburg, 1971) Pasientsitater Det har skjedd noe som gjør at jeg ikke skjønner noen ting. Jeg vet ikke lenger hva en samtale er. Tilværelsen er snudd på hodet, ingenting stemmer. Dette dreier seg ikke om kunnskap, det kommer før kunnskap, det jeg har mistet er så alminnelig at ethvert barn har det. Alt er blitt til ingenting. Loss of vital contact with reality = svekket vital kontakt/vitalitet (Minkowski, 1927) Pasientsitater Jeg eksisterer nesten ikke. Tenkningen og tankene mine er ødelagt. Jeg føler meg død. Jeg er ikke sikker på om jeg finnes. Jeg kan ikke lenger lese andre. Folk er alltid et mysterium for meg. Basalkliniske studier av prodromet Fra Conrads (1958) legendariske trefasemodell for psykoseutvikling (trema, apofani og apokalypse) til i dag er det ikke foretatt systematiske dybdestudier av prodromet uten bruk av predefinerte skalaer. En nyere norsk avhandling (Møller, 2000) har imidlertid undersøkt prodromet inngående, og studien ble foretatt uten vesentlig forhåndskunnskap om den kontinentale tradisjonen. Hovedfunnene (tabell 4) bekreftet imidlertid direkte disse perspektivene. De to kjernedimensjonene Møller og medarbeidere (2000) foreslo er analoge med den primære forstyrrelsen i subjektivitet som blant andre Parnas og medarbeidere (1998) beskrev i en samtidig, uavhengig studie. 74

11 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Tabell 4 Naturalistiske prodromaldimensjoner av opplevelse og atferd, fra en norsk basalklinisk forskningsstudie (Møller et al., 2000). * = tentative kjernedimensjoner 8 prodromale dimensjoner av opplevelse 1) Fundamental 2) Ekstrem opptatt- 3)Uspesifikke 4) Formelle forstyrrelse av het av, og tilbake- nevroseliknende tenknings- selvopplevelsen (*) trekning til nye forstyrrelser forstyrrelser ideer/ temaer (*) 5) Avblekede 6) Forstyrret 7) Sanseforstyrrelse i 8) Sekundære psykoseliknende opplevelse av enkeltmodaliteter bevisste mestrings- forstyrrelser mental/indre forsøk (for å lindre, kontroll tåle, mestre de primære opplevelser) 4 prodromale dimensjoner av atferd 1) Full (eller svært alvorlig) svikt i skole, studier eller arbeid 2) Markert og varig observerbart skifte av interesser 3) Markert og varig sosial passivitet, tilbaketrekning eller isolasjon, evt. ekstrem sosial unngåelse 4) Markert og varig forandring i generell (global) atferd eller fremtoning 75

12 Schizofreni Schizofreni som selvforstyrrelse Forskerne bak basissymptombegrepet samarbeidet tidlig med dansk psykiatri, og BSABS-skalaen er oversatt til dansk (Gross et al., 1995). Parnas startet en integrering av BSABS med de filosofisk-fenomenologiske strømningene og har i samarbeid med andre de siste 10 årene publisert et bredt empirisk og teoretisk grunnlag for å forstå schizofreni som en selvforstyrrelse (Sass et al., 2003; Parnas et al., 2003a; Parnas et al., 2003b). Dette selv-perspektivet er samlet og systematisert i en ny fenomenologisk manual: Examination of Anomalous Self-Experiences (EASE, se tabell 5) (Parnas et al., 2005). Dette er en sjekkliste av symptomer for semistrukturert fenomenologisk undersøkelse av opplevelsesmessige deformeringer hentet fra pasienter med lidelser innen schizofrenispektrumet. Skalaen har en sterk deskriptiv, diagnostisk og differensialdiagnostisk relevans for denne gruppen lidelser. Den inneholder intervjuspesifikke tema og detaljerte psykopatologiske beskrivelser av 57 varianter av deformert selvopplevelse (selvforstyrrelser) som altså forekommer hyppig blant annet i prodromet. Tabell 5 EASE-manualens fem domener av selvopplevelse: normal selvopplevelse er definert, og forstyrret selvopplevelse eksemplifisert ved pasientsitater 76

13 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Domene 1: Kognisjon og bevissthetsstrøm (17 elementer) Definisjon: Refererer til en normal følelse av bevisstheten som en kontinuerlig, jevn og uhindret strøm over tid, tilhørende ett subjekt og introspektivt transparent (dvs. gitt umiddelbart og direkte) på en abstrakt (ikke-romlig) måte. Domenet omfatter en del tilsynelatende velkjente kognitive forstyrrelser (f.eks. ambivalens), men EASE beskriver forstyrrelsene i betydelig detalj for å skille dem fra vanlige nevrotiske symptomer. Pasientsitater Valg er nesten umulig, jeg må vurdere alle ting fra alle mulige vinkler. Når jeg tenker en tanke, kommer det straks en mot-tanke på den andre siden av hjernen. Meningsløse akutte tanker kan plutselig bryte seg inn i det jeg tenker på. Er det jeg som ser på bildet, eller bildet som ser på meg? Denne dype sorgen er uforståelig, for det er som om det ikke er min sorg. Jeg liksom betrakter min egen sansing, lever den ikke direkte. Det tenkes i meg. Tankene liksom presser på skallen fra innsiden. Tankene føles innkapslet. Domene 2: Selvbevissthet og primær tilstedeværelse (18 elementer) Definisjon: Refererer til en normal følelse av eksistens, som innebærer en automatisk ureflektert tilstedeværelse i seg selv (self-presence), og samtidig i verden (immersion). Tanker, persepsjoner, følelser, smerter osv. blir oss direkte og umiddelbart bevisst, som våre egne. I våre dagligdagse transaksjoner med verden opplever vi sense of self og sense of immersion som to uatskillelige momenter, gjensidig avhengige og innvevd i hverandre. Pasientsitater Det er som om det ikke er jeg som gjør ting. Meg-personen er borte. Noe har revet personligheten ut av meg. Noe inni meg har blitt umenneskelig. Jeg har mistet hele meg. Det er som om jeg har sluttet å eksistere. Jeg har ingen indre kjerne. Jeg betrakter hele tiden min egen opplevelse. Verden rundt meg er bare en illusjon. Jeg føler meg ikke virkelig tilstede. Jeg må hele tiden analysere hvor jeg skal være. En spøkelsesaktig følelse av å være fra en annen planet, som et ubevegelig vakuum. Jeget mitt har flyttet noen centimeter bakover. 77

14 Schizofreni Domene 3: Kroppslige opplevelser/kroppsbevissthet (9 elementer) Definisjon: Refererer til en normal følelse av psykofysisk enhet og sammenheng, et normalt samspill mellom kroppen som ikke-romlig subjekt, levd innenfra, og kroppen som et romlig fysisk objekt. Med andre ord, våre kroppslige opplevelser og kroppsbevissthet er verken knyttet til et rent objekt eller et rent subjekt, den er begge deler på samme tid. Pasientsitater Ansiktet mitt virker hekseaktig, så jeg liker ikke å se meg selv i speilet, er redd jeg skal få se et satanisk smil. Musklene på halsen min ser merkelig fremtredende ut. Det kjennes som venstre og høyre underarm har byttet plass, og de føles ikke som mine. Det er som om kroppen min ikke henger sammen, at hodet bare er festet til resten. Det føles alltid som om det er en liten mann i hodet mitt, som styrer denne store roboten. Den synlige delen av meg henger ikke sammen med alt det psykiske. Domene 4: Demarkasjon og transitivisme (5 elementer) Definisjon: Refererer til en normal følelse av grensen mellom en selv og verden som intakt og ugjennomtrengelig. Transitivisme er en spesiell variant av demarkasjonssvikt, en fordreid en fordreid opplevelse av avspaltning og forskyvning av en del av personligheten over på en annen person. I en slik tilstand vil en hvilken som helst opplevelse kjennes som om den oppleves av den andre personen samtidig. Demarkasjon er nært knyttet til selvbevissthet og tilstedeværelse (domene 2), men er etablert som eget domene på grunn av symptomenes særlig artikulerte fremtoning. Pasientsitater I samtaler føles det som om jeg og de andre blandes sammen, og jeg skjønner ikke hvilke tanker eller følelser som kommer fra hvem. Når jeg ser meg i et speil er jeg usikker på hvem som er hvem. Jeg kan ikke stå for nært andre, eller bli tatt på, for det føles som jeg forsvinner eller slutter å eksistere. Jeg føler meg veldig utsatt, i en slags ekkel, passiv stilling, nesten prisgitt verden, på en måte som er umulig å uttrykke. Jeg grubler masse på hvilken mekanisme som skiller meg fra verden. 78

15 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Domene 5: Eksistensiell re-orientering (8 elementer) Definisjon av endring: Refererer til en fundamental følelse av forandring i ens generelle metafysiske verdensanskuelse og/eller hierarki av verdier, livsmål og interesser. I realiteten er det i dette domenet at den fordreide selvbevisstheten (domene 2) kommer til uttrykk eksistensielt, og i atferd. Pasientsitater I et selskap virket det som om alt kom fra meg, og alt var avhengig av meg. Nye ideer om overnaturlige mentale fenomener tok gradvis over hele min tenkning og mitt liv. Måtte definere og analysere alt jeg tenkte på. Måtte ha nye begreper på verden og den menneskelige eksistens. Jeg følte at jeg var den eneste ekte lege i hele verden, og at menneskehetens helse var avhengig av meg. En flytende følelse av at det bare er det jeg kan se som eksisterer, men nesten umiddelbart skjønner jeg at det er nonsens. Jeg lurer ofte på om verden virkelig finnes. Kommentarer til tabell Pasientsitatene er ikke bare talemåter eller metaforer i simpel forstand, som ved livet er en reise. Opplevelsen som skal symboliseres (livet) og metaforen (reise) er ved selvforstyrrelser ikke så uavhengige som ellers. Lignende endringer kan forekomme også ved panikklidelse, ved annen svær angst, alvorlige depresjoner, dissosiative lidelser o.l. men da vanligvis mer episodisk, og bl.a. derfor sjeldnere i seg selv knyttet til vedvarende og alvorlig funksjonsfall. 79

16 Schizofreni Klinisk arbeid med selvforstyrrelser Mange pasienter både i undersøkelser, i klinisk praksis og i litteraturen har fortalt om prodromalfasens hovedtema som en fundamental og vedvarende følelse av fremmedhet, uvirkelighet og meningsfragmentering. Det er som om alle mentale og fysiske hendelser mister sin ekthet, livaktighet, umiddelbarhet, harmoni, integritet og forståelighet ved at komponenten selvhet ikke lenger gjennomsyrer hele mennesket subjektiviteten er svekket og truet. Å arbeide klinisk med disse forholdene byr på utfordringer, særlig på grunn av subjektivitetens forankring i dype og tause lag av bevisstheten. Dette særtrekket gir svekket subjektivitet en noe flytende, flyktig og skiftende opplevelsesmessig karakter som i sterk grad kompliserer pasientenes verbalisering av endringene. Å få frem slike opplevelser i samtale med pasienter krever derfor innsikt, erfaring og tid. Lukkede strukturerte spørsmål fører sjelden frem. Disse fenomenenes flyktighet medfører således et reliabilitetsproblem i forskning forekommer fenomenet, eller ikke? som illustrert her: Jeg får igjen og igjen denne flytende følelsen av at det bare er det jeg kan se som eksisterer (=solipsisme) men nesten umiddelbart skjønner jeg at det er nonsens. På den annen side innebærer fenomenenes direkte og umiddelbare forankring i pasientenes selvopplevelse en uvurderlig nærhet til selvforståelse og innsikt. Psykoseforebyggende intervensjon i prodromet Prodromal intervensjon kan i denne sammenhengen litt upresist betraktes som en slags primærpreventiv innsats ved at psykoseutbrudd hos enkelte antakelig kan forhindres helt (redusert prevalens). Hos langt flere vil imidlertid effekten være utsettelse av psykosestart (sekundær prevensjon; redusert insidens) og/eller et mildere forløp (tertiær prevensjon; redusert morbiditet). Hovedargumentet for prodromal intervensjon er at dagens samlede behandlingstilbud ved schizofreni ofte ikke kan hindre alvorlige restplager, gjentatte akutte tilbakefall og dårlig fungering på lang sikt. Bedre antipsykotika er også tilgjengelig, med mindre motoriske bivirkninger og derfor bedre etterlevelse (compliance) av medisinering, og muligens beskyttelse mot oksydativt hjernestress (nevroproteksjon). Mange med antatt prodrom er dessuten allerede 80

17 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse hjelpsøkende med alvorlig lidelsespress og funksjonssvikt. Endelig synes det å være en akseptabel prediktiv verdi for en del prodromalsymptomer. Argumentene mot prodromal intervensjon er stort sett knyttet til faren for unødig stigma ved eventuell uberettiget diagnose og medikasjon. Denne faren kan reduseres ved presis og forsvarlig bruk av ord og begreper overfor pasienter og familier. Dessuten må faren for falske positive (unødig stigma) veies opp mot faren for falske negative (reell psykoseutvikling som ikke oppdages i tide). Tre prospektive randomiserte, kontrollerte studier av prodromal intervensjon samt en åpen studie er til nå avsluttet og publisert. Ytterligere to randomiserte studier er nær sin avslutning. Kun én av de avsluttede studiene antyder at psykoseutbrudd kan forhindres, mens de to andre konkluderte med noe forsinket psykosestart. McGorry og medarbeidere (2002) sammenlignet effekten av forebyggende antipsykotika (risperidon) pluss kognitiv terapi med effekten av kun støttesamtaler ved behov gjennom 1/2 år. Etter intervensjonsperioden og ytterligere 1/2 års støtteoppfølging var det ingen forskjell på andelene som utviklet psykose. Etter 3 år var det fortsatt ingen forskjell (P. McGorry, pers. komm., ). McGlashans gruppe ( Woods et al., 2003) sammenlignet antipsykotika (olanzapin) pluss psykoterapi med placebo pluss psykoterapi gjennom 1 år. Heller ikke her var det noen forskjell i konversjonsraten, og dette var uendret også etter 2 år (T. McGlashan, pers. komm., ). Morrison og medarbeidere (2004) sammenlignet kognitiv psykoterapi (ingen antipsykotika) med kun monitorering gjennom 1/2 år. Etter intervensjonen konverterte signifikant færre med psykoterapi, og forskjellen økte etter 1/2 års videre oppfølging. Konklusjon: mindre risiko etter ett år for psykosesymptom, formell psykosediagnose og forskrivning av antipsykotika. Svakhet: Kort oppfølgingstid. Cornblatt og medarbeidere (2003) studerte effekten av ulike kombinasjoner av antidepressiva og antipsykotika samt psykoterapi i gruppe eller individuelt, med en åpen, naturalistisk metode. Meget uventet fant de samme konversjonsrate med antidepressiva som med antipsykotika. 81

18 Schizofreni Ruhrmann og medarbeidere (2005) undersøker intervensjon i både tidlige og seine prodromer i to separate studier. Studiene går over 2,5 år og resultatene forventes publisert i Adresse FoU-enheten, Psykiatrisk klinikk Sykehuset Buskerud HF Postboks 135, 3401 Lier E-post: Forfatteromtale Paul Møller, forsker og psykiater ved FoU-enheten, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud, arbeider særlig med den subjektive dimensjonen ved tidlig schizofreniutvikling. Hans avhandling er en basalklinisk studie av det initiale prodrom ved schizofreni. Funnene har dannet grunnlag for nye kliniske instrumenter for undersøkelse av psykoserisiko. Disse er nå integrert i et nytt utredningsprogram for psykose i Buskerud. 82

19 Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Referanser American Psychiatric Association (1987). Diagnostic and statistical manual of mental disorders, third edition, revised. Washington DC: American Psychiatric Association. American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders, fourth edition. Washington DC: American Psychiatric Association. American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders, fourth edition, text revision. Washington DC: American Psychiatric Association. Berze, J. (1914). Die primäre Insuffizienz der psychischen Aktivität. Ihr Wesen, ihre Erscheinungen und ihre Bedeutung als Grundstörungen der Dementia Praecox und der hypophrenen Überhaupt. Leipzig: Franz Deuticke. Blankenburg, W. (1971). Die Verlust der Natürlichen Selbstverständlichkeit: Ein Beitrag zur Psychopathologie Symptomarmer Schizophrenien. Stuttgart: Ferdinand Enke Verlag. Conrad, K. (1958). Die beginnende schizophrenie: versuch einer gestaltanalyse des wahns. Stuttgart, Germany: Georg Thieme Verlag. Cornblatt, B.A., Lencz, T., Smith, C.W., Correll, C.U., Auther, A.M. & Nakayama, E. (2003). The schizophrenia prodrome revisited: a neurodevelopmental perspective. Schizophrenia Bulletin, 29, Crick, F. & Koch, C. (1995). Why neuroscience may be able to explain consciousness. Scientific American, 273, Cutting, J. & Dunne, F. (1986). The nature of the abnormal perceptual experiences at the onset of schizophrenia. Psychopathology, 19, Gross, G. (1986). The Bonn scale for the assessment of basic symptoms. I: Shagass, C., Josiassen, R.C., Bridger, W.H., Weiss, K.J., Stoff, D. & Simpson, G.M. (red.), Biological Psychiatry 1985 (ss ). New York: Elsevier. 83

20 Schizofreni Gross, G. (1989). The basic symptoms of schizophrenia. British Journal of Psychiatry, 155, Gross, G., Huber, G., Klosterkotter, J. & Linz, M. (1987). BSABS Bonner Skala für die Beurteilung von Basissymptomen. Heidelberg: Springer Verlag. Gross, G., Huber, G., Klosterkotter, J. & Linz, M. (1995). BSABS Bonnskalaen til vurdering af basissymptomer. København: Synthelabo Scandinavia A/S. Häfner, H. (2000). Onset and early course as determinants of the further course of schizophrenia. Acta Psychiatrica Scandinavica.Supplementum, 407, Huber, G. (1966). Reine defektsyndrome und basisstadien endogener psychosen. Fortschritte der Neurologie-Psychiatrie, 34, Jaspers, K. (1997). General Psychopathology. Baltimore, Md.: Johns Hopkins University Press. Kierkegaard, S. (1849). Sygdommen til Døden : en christelig psychologisk Udvikling til Opbyggelse og Opvækkelse. København: Reitzel. Kierkegaard, S. (1859). Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed : en ligefrem Meddelelse : Rapport til Historien. Kjøbenhavn: Reitzel. Klosterkötter, J., Hellmich, M., Steinmeyer, E.M. & Schultze-Lutter, F. (2001). Diagnosing schizophrenia in the initial prodromal phase. Archives of General Psychiatry, 58, McGorry, P.D., Yung, A.R., Phillips, L.J., Yuen, H.P., Francey, S., Cosgrave, E.M. et al. (2002). Randomized controlled trial of interventions designed to reduce the risk of progression to first-episode psychosis in a clinical sample with subthreshold symptoms. Archives of General Psychiatry, 59, Miller, T.J., McGlashan, T.H., Rosen, J.L., Cadenhead, K., Cannon, T., Ventura, J. et al. (2003). Prodromal assessment with the structured interview for prodromal syndromes and the scale of prodromal symptoms: predictive validity, interrater reliability, and training to reliability. Schizophrenia Bulletin, 29,

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller

Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller Denne artikkel er tidligere trykket i tidsskrift for Norsk Lægeforening, 2005: nr 8. Sammendrag

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV

STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV 1. INNLEDNING I de senere år har det vært stor interesse for den tidlige fasen av schizofreni og andre psykotiske lidelser. I kjølvannet

Detaljer

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Foreleser: Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør Øst, regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon

Detaljer

Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i psykose et fenomenologisk perspektiv

Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i psykose et fenomenologisk perspektiv Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i et fenomenologisk perspektiv Forsker/overlege dr.med. Paul MøllerM Forsknings- og utviklingsenheten Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud, 3401 Lier molp@sb-hf.no

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i. v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08

Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i. v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08 Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i sentrum v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08 Hva er en psykose? Realitetsbrist? Brudd med intersubjektiv konsensus Kulturavhengig

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning

Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning av schizofreni/psykose Forsker/overlege dr.med. Paul Møller Forsknings og Utviklingsenheten Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud Postbok

Detaljer

Det initiale prodrom ved schizofreni kjernedimensjoner av opplevelse og atferd2425 9

Det initiale prodrom ved schizofreni kjernedimensjoner av opplevelse og atferd2425 9 Det initiale prodrom ved schizofreni kjernedimensjoner av opplevelse og atferd2425 9 Sammendrag Bakgrunn. Tidlig påvisning og intervensjon ved psykose kan bedre prognosen. For å påvise psykose på et prepsykotisk

Detaljer

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Elisabeth Haug Sykehuset Innlandet HF Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Elisabeth Haug 2012 1 Selvforstyrrelser og suicidalitet

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Overordnede generelle kommentarer

Overordnede generelle kommentarer Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Skjemaet

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Symptomer fastleger støter på ved begynnende psykose

Symptomer fastleger støter på ved begynnende psykose Symptomer fastleger støter på ved begynnende psykose 5. årsoppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved universitetet i Tromsø Espen Frostmo MK 07 Veileder: Grigory Rezvy Førsteamanuensis ved UiTø

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning diagnoser stigma diagnoser diagnoser stigma forklaring diagnoser stigma forklaring rettighets-garanti diagnoser

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade

Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade Lærdommer fra en studie om menneskers erfaringer med milde til moderate kognitive problemer etter hjerneskade Nevrokongress

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Kategorier i psykiatrien?

Kategorier i psykiatrien? Kategorier i psykiatrien? Introduksjon til forelesning om RDoC Psykiatriveka i Trondheim 11.3.2016 Petter Andreas Ringen 1 Tidsplan 13.30-13.55 Introduksjon 14.00-14.45 RDoC (Bruce Cuthbert) 14.45-15.00

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Fra: St Olavs Hospital Divisjon psykisk helsevern Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Hovedsvar Hovedpunkter Må kortes betydelig

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, v/forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken.

FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, v/forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken. 2007 09/2010 E A S E Examination of Anomalous Self-Experience Norsk intervjuguide for Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Originalpublikasjon av EASE manualen:

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015 Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap (di-agnosi = dobbel uvitenhet) Diagnoseteori For å skape orden og

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

Miljøterapi i døgnenhet

Miljøterapi i døgnenhet Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene

Detaljer

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes

Detaljer

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010.

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010. Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010. Formidling av kunnskap om psykoser er et viktig element i kognitiv terapi ved psykoselidelser.

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer