Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe. Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle

Transkript

1 Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle

2 Saksbehandlingen

3 Oppgaver Gjennomgang av alle innsendte erklæringer Sikre enhetlig praksis Bistå sakkyndige, domstoler og påtalemyndighet i rettspsykiatriske spørsmål Lage nyhetsbrev Høringsinstans

4 Rollen som revisor/sensor Kvalitetskontrollere erklæringer Se at mandatet er besvart tilfredsstillende Se til at erklæringene er avgitt i tråd med norsk rettspsykiatrisk praksis At premissgrunnlaget er tilstrekkelig for styrken i konklusjonene Klinisk diagnostikk i tråd med ICD-10 Rettspsykiatrisk diagnostikk i tråd med gjeldende lovforståelse

5 Relasjonen til de sakkyndige Kommisjonen passer ryggen til de(n) sakkyndige Om kommisjonen ser et problem i uttalelsen kan andre også se det samme Da er det greit at problemet er kvittert ut før de(n) sakkyndige møter i retten

6 Hva kommenteres på Habilitet Mangler Overdokumentasjon og overutredning Bevisvurderinger Feil

7 Habilitet Det er retten som avgjør habilitet Straffeprosessloven 142 Domstolsloven 106 og 108 DRK påpeker ved åpenbar inhabilitet Tidligere behandler Tidligere partssakkyndig

8 Mangler Manglende mandat Manglende premiss Manglende vurdering Logiske brister Manglende konklusjoner

9 Overdokumentasjon og overutredning Gjentagelser Irrelevante opplysninger for den sakkyndiges vurdering Unødige undersøkelser for å besvare mandatet Konklusjoner utover mandat

10 Feil Åpenbare brudd med formkrav Feil bruk av kliniske begrep Feil bruk av juridiske begrep Bevisvurderinger

11 Brev fra DRK ved tilleggsuttalelser Første brev fra DRK er i praksis ofte rettet til de sakkyndige Andre eventuelt tredje brev er i økende grad rettet til retten

12 Ingen vesentlige mangler Kan stå alene eller som innledning til en kommentar I IVM ligger det at det ikke er noen bemerkninger til erklæringens premiss, vurderinger eller konklusjoner av en slik styrke eller grad at erklæringens konklusjoner rokkes ved eller vil måtte endres

13 Mangler Det er alt fra enkle påpekninger av en mangel til alvorlige innvendinger mot alt fra premissgrunnlag til konklusjoner

14 Hva er en vesentlig mangel? Det er det faglige skjønnet som skal kontrolleres Det vanskelig å sette klare kriterier for hva som er en «vesentlig mangel» Enhver uttalelse fra kommisjonen som kan medføre at de sakkyndige endrer konklusjon på ett av mandatets punkter, kan være en «vesentlig mangel» Små nyanser i skjønnsutøvelsen kan medføre en «vesentlig mangel» fra DRK, da konsekvensen av en eventuell endret konklusjon vil være betydelig Relativt store avvik i skjønnsutøvelsen trenger ikke bli omtalt som en «vesentlig mangel» dersom korrigering av skjønnet ikke medføre endringer i konklusjonen, - som hovedregel kommentere denne type mangler i uttalelsen

15 Be om en tilleggserklæring Stor spredning i begrunnelse Formelle innvendinger som habilitet, manglende mandat, siktelse m.m. Innholdsmessige der et resonnement bes utdypet, eventuelt at DRK er uenig gitt premissgrunnlaget - og ber de sakkyndige (re)vurdere en av konklusjonene Feilaktig lovforståelse? Feilaktig resonnement? Ingen logisk linje m.m.

16 Ved spørsmål om tilleggserklæring Kommisjonen trenger ikke ha rett men prøver å holde en linje Om de sakkyndige allikevel ønsker å fastholde en vurdering/konklusjon så krever det utdypning Ta som utgangspunkt at tilbakemeldingen fra kommisjonen er saklig Svar saklig, uansett hvor dum dere mener uttalelsen er

17 Be om nye sakkyndige Skjer sjeldent, mellom 0-2 ganger i året Når den sakkyndige undersøkelsen ikke kan reddes gjennom en tilleggserklæring Vanligvis Når en erklæring avgis av (no)en uten erfaring Når de(n) sakkyndige fremstår med alvorlig bias

18 Vurdering og konklusjon Eget vurderingskapittel Eventuell tvil skal framgå i vurderingskapittel Ved tvil skal det konkluderes negativ Entydig konklusjon i eget konklusjonskapittel

19 Vurdering av (u)tilregnelighet Steg: Undersøkelse og klinisk diagnostikk Rettspsykiatrisk diagnostikk Rettens bevisvurdering og dom

20 Hvem kan være sakkyndig? Spesialist i psykiatri (og barne- og ungdomspsykiatri) Minst en psykiater i straffesak med fullt mandat Spesialist i klinisk psykologi m.m. Alltid kompetanse på evnemåling ved spørsmål om PU Lege Psykolog De sakkyndige må ha kompetanse til å besvare mandatet

21 Erklæringer om fornærmede Har samme formkrav som andre rettsmedisinske erklæringer Skal være nøytral til faktum Lær formuleringer som er nøytrale rundt faktum

22 Aktuelle problem for sakkyndige Manglende etterrettelighet i den skriftlige dokumentasjonen Strategisk journalføring fra helsevesenets side Strategiske advokater Manglende respekt for rettspsykiatrisk sakkyndighet

23 Aktuelle problem for DRK Skråsikkerhet, skråsikkerhet, skråsikkerhet Sviktende forståelse på hva som er juridiske diagnoser og hva er psykiatrisk diagnostikk Knagging i stedet for differensialdiagnostikk Manglende logisk linje ved en mulig falsk negativ undersøkelse ved klinisk diagnostikk over til rettspsykiatri og risikovurderingen

24 Eksempler på hva som ofte kommenteres på

25 Fornærmede i straffesaker Gang på gang gjennomføres bevisvurderinger uten forbehold om rettens vurdering av faktum Klinisk diagnostikk Vurdering av faktum Dårlig formulerte mandat Nyhetsbrev nr. 21/2012

26 Psykotisk i straffeloven I Hva spørres om? Ser du annerledes på det i dag? Husker du hva du følte? Medførte det en atferdsendring? Hva vektlegges? Realitetsbrist, personfremmed atferd, uten egenkorrigerende evne, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, hallusinasjoner osv

27 Psykotisk i straffeloven II Rusutløst psykotisk lidelse ICD-10 Norsk strafferett Hvilke usikkerhetsmoment foreligger vedrørende om tilstanden kan være et rusutløst gjennombrudd av en grunnleggende psykoselidelse?

28 Høyesterett om rusutløst psykotisk HR har lagt to forutsetninger til grunn. Det ene er at tilstanden skal gå over av seg selv etter at den toksiske virkningen av rusmidlet forsvinner, jf. Rt (avsnitt 46); «( ) en psykose som er fremkalt av selvforskyldt rus [er] ikke straffriende dersom psykosen forsvinner etter at siktede har sluttet å ruse seg og den toksiske virkningen forsvinner.» Det andre er at tilstanden ikke skal vare utover en viss tidsperiode, jf. Rt (avsnitt 15); «[t]ilstanden gikk over av seg selv etter ca. to og en halv uke, ( )».

29 Sterke bevissthetsforstyrrelser Manglende hukommelse vektlegges i for stor grad Er kun døråpneren for vurderingen Atferdsbeskrivelsene på handlingstiden avgjør Vanligvis for komplisert til at begrepene kan komme til anvendelse I praksis alltid en bevisvurdering ta forbehold!

30 Hele mandatet skal besvares Ved vurderingen skal de sakkyndige forholde seg til eventuell tilstedeværelse av psykisk lidelse, bevissthetsforstyrrelse og/eller psykisk utviklingshemming som tre uavhengige dimensjoner Ved positiv konklusjon på 20 første ledd, skal de andre dimensjonene vurderes på 80

31

32 Vedlegg

33 Veiledning for sakkyndige FOR nr 1486: Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. ( html) 4 Innholdsmessige krav til attester, erklæringer o.l

34 Utarbeide en rettspsykiatrisk erklæring Se nyhetsbrev 9,10,12 og 17 samt Rettspsykiatri i praksis side , spesielt side Følg Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. - 4 ( html) etningslinjer%20rettsps.%20unders%c3%b8kelser%2 0i%20straffesaker.pdf