Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold?
|
|
- Bjørg Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold? Seminar Oslo 10. mars 2011 Karl Heinrik Melle
2 Det er et spørsmål om kunnskap
3 Pasient gikk amok med øks Hovedoppslag i Adressavisen februar 2011
4 Dette er et spørsmål om ansvar
5 Hvorfor sier jeg det? Gjennom ansvarsfraskrivning har antallet særreaksjonsdømte etter kapittel 5 i visse områder økt mer enn nødvendig Det medfører økt fare for personfarlig atferd som følge av manglende adekvat behandling Det medfører at flere personer enn nødvendig, som kunne ha vært adekvat behandlet sivilrettslig, blir dømt til behandling Det medfører at særreaksjonen utvannes Det medfører at for mange ufarlige personer dømmes Det medfører at de genuint farlige drukner i antallet ufarlige Det medfører økt fare for falske negative vurderinger
6 Dette er et spørsmål om moral
7 Ansvar for hvem? Tidligere offer og deres familie Pasienten og hans/hennes familie Potensielle nye offer og deres familie
8 Risiko
9 Poenget med risikovurderinger En prosess for først å forstå og identifisere ut en fare Så gjøre tiltak for derigjennom å minske muligheten for et uheldig utfall
10 Hvilken holdning skal vi ha til usikkerhet? Føre var - forsiktig tilnærming? Organisering rundt negative faktorer rundt individet under prinsippet La oss ikke ta sjanser Blir sikkerhetsorientert Fokus på ytre faktorer Risiko for falske positive øker Aksept av usikkerhet og risiko - offensiv tilnærming? Organisering rundt positive faktorer hos individet Blir aktivitetsorientert Fokus på indre faktorer Risiko for falske negative øker
11 The glass ceiling Problemstilling Er det ikke mulig å få bedre instrument eller er det en grense for hvor mange vi kan hjelpe`? Påstand Fokus på begrensing av uønsket atferd, ikke vekst i ønsket Fokus på ytre kontroll, ikke indre kontroll Løsning Metodikk som START med for eksempel HCR-20 som ramme Utdanning som for eksempel Vivo I og II Tid og rammer gode nok
12 Er det forskjell om tiltak er hjemlet etter kapittel 2, 3 eller 5? Innhold i behandling må være den samme, oppfølgning den samme, individuell plan, behandlingsplan, risikovurdering m.m. Forskjellen ligger i rammen. I det ligger lavere terskel for inngripen om varselssignal oppstår med økende krav til å minimere risiko Ved kapittel 5 er det i utgangspunktet en nullvisjon. Hvordan sikre det?
13 Nødvendig kunnskap om. målgruppen på gruppenivå (vitenskap) personen på individnivå (erfaring) rusmidlers virkning generelt rusmidler virkning spesielt (gruppen og individet) risikovurderinger generelt risikovurderinger spesielt behandlingstiltak generelt behandlingstiltak spesielt medikasjon generelt medikasjon -spesielt
14 Kvalitet Kvalitet ligger i detaljene
15 Ulike formål for TUD ved kapittel 5 Hvordan gjennomføre TUD forsvarlig måte for andre? Hvordan gjennomføre TUD på en akseptabel måte? Hvordan gjennomføre TUD på en slik måte at særreaksjonen blir overflødig?
16 I praktiken Hvilke krav kan vi stille?
17 Legalitetsprinsippet Inngrep må ha hjemmel i lov hvis det ikke finnes annet rettsgrunnlag Som hovedregel gjelder at desto mer inngripende tiltak desto strengere krav til hjemmel
18 Hvordan møter vi de dømte?
19 Medfølelse eller fordømmelse? Robert I. Simon: Bad Men do what Good Men dream
20 Vedtak om overføring etter Psykisk helsevernloven 4.10 I forkant: Vilkår skriftliggjøres Vilkår begrunnes Sanksjoner ved brudd på krav beskrives og begrunnes Prosedyrer for kontroll etableres inne i god tid før overføring Pasienten informeres Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen eventuelt fylkeslege Avhengig av samtykke/medhold eller ikke i KK eller fylkeslege: Vedtak gjennomføres Vedtak gjennomføres ikke
21 Mulige vilkår Jobb eller skole Oppmøte Besøk hjemme eller på arbeidsplass Ta medikasjon Ruskontroll Unngå kriminalitet Unngå spesifikke situasjoner Unngå spesifikke personer Unngå å utvikle relasjoner til spesifikke personer Hvor går grensen?
22 Hvor naiv har vi lov å være? Fra et vedtak om opphør av tvungent psykisk helsevern etter kapittel 3 fra anonymt universitetssykehus Pasienten har nå vært på tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i et halvt år Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold fungerer ikke Han har ikke møtt til samtaler Han har ikke møtt til depotsetting Han har fortsatt med sitt rusmisbruk Han har fortsatt med utstrakt kriminell aktivitet Det tvungne vernet oppheves da det ikke fungerer etter intensjonen Er dette tro på influens eller en påvirkningsidé?
23 Problemstillinger ved etablering av TUD To metoder Flytte struktur ut, så eventuelt gradvis ta bort støtte Gradvis overføring ut til lavere omsorgsnivå Unngå store trappetrinn Poenget er å bygge så mye indre kontroll som mulig Nærhetsprinsippet Trygghet Respekt Relasjon Åpen retur
24 Unngå åpenbare fallgruver Aldri overse brudd på vilkårene uten å adressere problem/brudd Aldri ha vilkår eller regler som ikke følges opp Aldri true med sanksjoner en ikke har mage til å følge opp Ikke lag en fait accompli i den franske forståelsen av ordet Ikke ansvarliggjør pasienten for oppgaver han ikke kan løse
25 Over tid En særreaksjon er noe du kvalifiserer deg ut av Tydelig på hva som er uakseptabelt, men varierende på sanksjon over tid Outcome skal være en person som er kompensert, stabil og samarbeidsvilling innen den etablerte rammen
26 Når det går galt Ha en god mediestrategi
27 Lag ulike hypoteser om hvorfor For kort tid? For store steg? Ingen overføringsverdi til risikosituasjoner? Rus? Seponering av medikasjon? For mye stress? Plutselig uventet stress? For mye positivt skjedd? Penger? Uforklarlig?
28 Sviktet risikovurderingen eller slo den til? Feil diagnostisk vurdering vedr risikosituasjoner Ikke risiko når psykotisk men personlighet og/eller rus er problemet Impulsivt ikke planlagt Feil tiltak overfor problemet Ikke risiko når psykotisk men personlighet og/eller rus er problemet Impulsiv ikke planlagt Fokus på forbedring ikke på feil Ikke let etter syndebukker
29 Eksempel på kriseplan
30 Utarbeid kriseplan etter en mal Tverrfaglig Ved overføringer felles La pasient (etter hvert) bli med i utformingen
31 Kriseplan ved tilbakefall Szmukler lysbilde - forelesning
32 Szmukler lysbilde - forelesning
33
Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?
Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag? Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 Hva er risiko? Risiko er en trussel eller fare som man
DetaljerUTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege
DetaljerSamfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken
Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken DPS Strømme Mandal Lite føringer på innhold og materielle
DetaljerDEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON. Hvem snakker vi om? Karl Heinrik Melle. Fagkonferansen Hell 8.
DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Hvem snakker vi om? Karl Heinrik Melle Fagkonferansen Hell 8. november 2018 Kort om min bakgrunn Utdannet lege, spesialist i psykiatri Arbeidet hovedsakelig innen akutt- og
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerVeileder for utarbeidelse av statutrapport
Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern For særreaksjonen dom på overføring til tvungent psykisk helsevern er påtalemyndigheten ikke tillagt noen aktiv rolle under den løpende
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/4182-2 Dato: 20.03.12 HØRING - FORSLAG OM SÆRLIGE REGLER FOR GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN I REGIONALE SIKKERHETSAVDELINGER
DetaljerProsedyren samsvarer med prosedyrer for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern hos: Oslo statsadvokatembeter
1 PROSEDYRE Versjon: 1.7 Dokumentstatus: Gyldig Gyldig fra: 25.11.2011 Gyldig til: 31.12.2012 Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i Helse Sør- Øst Godkjent av: Stine Kilden Dato: 25.11.2011
DetaljerEndret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering
Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 1 Psykisk helsevernloven 2 1-1. Formål Formålet med loven
DetaljerHvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018
Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018 En overgang medfører: Endring av ulik grad og art, for individ og samfunn. Brudd i relasjon.
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
DetaljerVelkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern
Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt
DetaljerTilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)
Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten
DetaljerNye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)
DetaljerInformasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
DetaljerET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering
ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING
DetaljerDisposisjon. Utgangspunkt. Problemstilling fase Etiske konsekvenser av diagnostisk usikkerhet
Disposisjon Etiske konsekvenser av diagnostisk usikkerhet Karl Heinrik Melle Kort presentasjon av problemstillingen Konsekvenser for pasienten Konsekvenser for ansatte ved manglende innleggelse Konsekvenser
Detaljer«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig
DetaljerKunnskap og trafikkforståelse
Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen
«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler
DetaljerRisikovurdering- og håndtering:armidillo
Risikovurdering- og håndtering:armidillo Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg NAFO 2011 oversikt Fagenhetens oppgaver om risikovurderinger utfordringer og begrensninger ved risikovurderinger
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerStrafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
Detaljer30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt
HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde
DetaljerIndividorienterte tradisjoner
Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerVold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?
Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
DetaljerBarn og unge med seksuelt skadelig atferd
Barn og unge med seksuelt skadelig atferd Hvem er de, hva trenger de og hva gjør vi? FO-dagene, Sundvollen 15.11.18 Målgruppe Barn og unge opp til 18 år (forskriften: skal opp til 16) Voksne med psykisk
DetaljerKriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?
Kriseplaner Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse? Erfaringer fra prosjektet Samhandling med og om de alvorligst psykisk syke Samhandlingsprosjekt mellom kommunene
DetaljerUttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe. Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle
Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle Saksbehandlingen Oppgaver Gjennomgang av alle innsendte erklæringer Sikre enhetlig praksis Bistå
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerHvilket juridisk ansvar har den som vurderer risiko - og hvordan ivareta dette ansvaret?
Hvilket juridisk ansvar har den som vurderer risiko - og hvordan ivareta dette ansvaret? Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 Bakteppe Systemsvikt Endte med kritikk av både legevakt
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
Detaljersom psykiatrisk pasient eller pårørende?
Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerArbeidsmiljøenheten. Arbeid mot rus og avhengighet. Har du fortsatt kontroll? AKAN
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet Har du fortsatt kontroll? AKAN Trondheim kommunes rus- og avhengighetspolitikk Vår rusmiddel- og avhengighetspolitikk skal virke både helsefremmende, forebyggende
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 09.08.2016 www.nasjonalkoordineringsenhet.no RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
DetaljerSISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ RETNINGSLINJE
DATO SISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ WWW.NASJONALKOORDINERINGSENHET.NO RETNINGSLINJE for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44. TELEFON
DetaljerEtiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre
DetaljerSIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og
DetaljerAvklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10
Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til
DetaljerEr det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?
Intervjuskjema for foreldre (PCI, Kelman & Nicholas, 2008) Navn: Fødselsdato: Problemstilling Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for? Dersom det er tilfelle, hva er din/deres
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerVerdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
DetaljerUtgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf.
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 30.07.2019 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf. 20 bokstav
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerJus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Oversikt Om pårørendes roller generelt (til voksne pas.) Om pårørendes rolle i jussen Om pårørendes rolle
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerMenneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019
Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerArbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet
DetaljerOm EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis
Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy
DetaljerStatens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn
Statens helsetilsyns arbeid med selvmord Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn 2 2 Varselordningen Innført i 2010, 3-3 a i SHTL: For å sikre tilsynsmessig oppfølging
DetaljerRetningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold
Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige
Detaljertil helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1
KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerBarnearket vi blir kjent med barnets hverdag
Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Tone Sofie Hestmo Spesialpedagog Med barnespor i hjerte Molde 9.mai 2012 Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS), Lade BehandlingsSenter Rusinstitusjon
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
DetaljerKan man bli friskere av etikk?
Kan man bli friskere av etikk? Etikkarbeid og organisasjonskultur: Hvilken betydning kan refleksjon over etiske spørsmål ha for trivsel og arbeidsmiljø? V. Einar Aadland Arbeid, mening og identitet Gi
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 28. november 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-2249-A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerHåndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..
Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerKlage på legevaktslege Klagens hovedmomenter:
Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Generelt er jeg av den oppfatning av at feilvurderinger kan gjøres av alle, også helsepersonell. I møte med XXX har jeg imidlertid kommet til at han som lege
DetaljerVelkommen til Ungdomsklinikken
! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske
DetaljerVold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon
Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerEndringer i psykisk helsevernloven
Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerHvordan ta vare på deg selv og pasienten
Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Om profesjonalitet i behandlerrollen Slik Gro Opseth og Gustav Bjørke ser det NFF s fagdager Domus Athletica 15. juni 2012 1. Det første møtet You never get a second
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerBo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid
Bo-team Fra prosjekt til metodebok Bostedsløse i Tønsberg 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt bostedsløs»
DetaljerUngdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no
Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien
DetaljerMotstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver
Motstand og motivasjon Kari Annette Os Seniorrådgiver Velferdsteknologiens ABC Målet med opplæringspakken Gi ansatte en forståelse av hvilke muligheter bruk av velferdsteknologi gir, og hvilke endringer
DetaljerTore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerKvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008
Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til
Detaljer