Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

Transkript

1 Kriseplaner Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse? Erfaringer fra prosjektet Samhandling med og om de alvorligst psykisk syke Samhandlingsprosjekt mellom kommunene Ullensaker, Rømskog og Avdeling Spesialpsykiatri Prosjektperiode: sept mai Mål Et liv verdt å leve - i kommunen En stabil etablering av pasienten i kommunene med det tjenestetilbudet som er nødvendig for å opprette og vedlikeholde et verdig og godt liv 2

2 Premisser som lå til grunn for prosjektet Mye skal være på plass for å lykkes tverrfaglig tilnærming Behandling, ivaretakelse, nye erfaringer, avlæring av ny læring, gode øvelsesarenaer, mestringsopplevelser, trygge rammer, god balanse mellom akseptering og krav om endring m.m. Helhet og kontinuitet avgjørende Enhetlig tilnærming forutsigbarhet avgjørende God samhandling må til for helhet, sammenheng og god ressursbruk Behandlingsallianse avgjørende 3 Premisser som lå til grunn for prosjektet Pasienten i fokus Ressurser inn der det viser seg å gi effekt - pasientenes og helsepersonalets Effektmålinger viktig Diagnostikk avgjørende Pasientene skal kunne forvente evidensbaserte tilbud Pasientene er eksperter på seg selv, sitt liv og sine plager vi på metoder som har vist seg å være hjelpsomme De samme samhandlingsverktøy kan anvendes både i kommunene og i divisjonen Respekt og likeverd 4

3 KRISEPLAN INNEN PSYKISK HELSEVERN Formålet: Kriseplanen skal begrense skadeomfang ved kriser, både på pasienten selv og på omgivelsene. Den skal bidra til å fremme mestringsopplevelser hos de involverte og mer effektiv bruk av ressurser. Rammer: Kriseplanen er pasientens. Kriseplan formuleres i spesialisthelsetjenesten i tett samarbeid med pasienten. Å arbeide frem en kriseplan er en del av behandlingen og er samtidig et viktig forebyggende arbeid. 5 Arbeid med kriseplan en viktig del av behandlingen Arbeid med forvarsler og varselstegn Å skape mest mulig trygghet rundt en mulig forverring Tilbakefallsforebygging viktig del av avslutning av behandling Arbeid med kriseplan viktig del av det psykososiale arbeidet 6

4 Hva kriseplanen skal bidra til? Unngå traumatiske innleggelser Større grad av mestringsopplevelser Begrense krisens omfang - Redusere egenopplevelse av frykt og hjelpeløshet - Redusere andres opplevelse av frykt og hjelpeløshet - Hindre /begrense alvorlige hendelser ovenfor seg selv og andre - Hindre/begrense destruktiv atferd 7 Kontroll over kriser Hindre forvirring og eskalering av symptomer og destruktiv atferd Redusere opplevelse av avmakt og usikkerhet Normalisering og akseptering av ivaretakelse Begrense overraskende elementer/øke forutsigbarhet Større samsvar mellom forventninger og realiteter - ved det reduserer frustrasjon og opplevelse av overtramp og tap av autonomi ( selvbestemmelse / uavhengighet) 8

5 Begrense krisens omfang Hindre skade påp andre og en selv Beskytte mot blamering og stigmatisering Begrense krisen i tid og omfang Rask tilbake til normaltilstanden Sikre mest mulig godt samarbeid Redusere risiko for tap av andre goder 9 Forutsetning for en god kriseplan En kriseplan er basert påp to ferdigheter: Å kunne gjenkjenne tegnene påp økt stress /forverring/krise Å kunne reagere fornuftig påp disse tegnene 10

6 Fornuftig håndtering av tegnene Innlæring av graderte måter m å forholde seg påp Hva kan pasienten selv bidra med Forventing om andres bidrag Hva kan andre bidra med Etablering av et samarbeid Klargjøring ring av det som er mulig Redusere forventninger om det umulige 11 Kriseplan et av sluttproduktene ved behandling/rehabilitering Hvordan skal jeg vite at jeg har havnet eller er ved å havne i en forverrings situasjon? Hva er mine forvarsler varselstegn? Hva vil krise si i mitt tilfelle? Hva vil jeg trenge når n r krisen er der? 12

7 Kriseplan et av sluttproduktene ved behandling/rehabilitering Hva ønsker jeg å oppnå? Hva kan jeg gjøre selv? Hva ønsker jeg at andre gjør? Hva kan andre bidra med? Hva skal skje, hvem bidrar og hvordan bidrar de, hvilke tiltak settes s inn, hva forventes oppnådd. 13 Ansvarliggjøre de involverte De enkelte involverte del av en helhet Drar lasset sammen. Meningsfullt Erfarer større grad av smidighet 14

8 Ansvarliggjøre de involverte Tiltakene gir mer mening/større forståelse ved kriseplan Greiere å bidra når n r en ser hva andre bidrar med Oversiktlig Øker forutsigbarheten Godt å kunne bidra i evaluering av kriseplan etter at den er blitt effektuert 15 Tydeliggjøring av forløp / forutsigbarhet Ja, det kan hende at politiet kommer inn i bildet Får r tatt opp vanskelige scenarier i en fase hvor en er trygg og langt fra kriser På hvilken måte m skal ting gjøres Hvorfor, avklare eventuelle dysfunksjonelle antagelser Trygging, redusere engstelsen og dermed også stresset som frykten for tilbakefall representerer for mange (ofte undervurdert) 16

9 Strukturen i arbeidet med kriseplan: Tidlige fase Begynn arbeidet med kriseplan tidlig. Innhent informasjon omkring tidligere kriser. Kontakt pårørende, samarbeidspartnere i kommunen og samtal med pasienten om tidligere erfaringer. Innhent kunnskap fra miljøets kontakt med pasienten. Arbeid systematisk med kunnskap om varselstegn Det direkte arbeide med kriseplan Arbeid med behandlingsalliansen. Oppsummer tidligere erfaringer med kriser, med varselstegnene og med de tiltak og mestringsstrategier som har vært brukt. Noen nyttige andre mindre nyttige 17 Arbeid med den fremtidige mulige krisen Hva vil kunne skje? Hvordan vil du vite at det er kritisk? Hva vil du helst prøve å unngå? Hva kan pasienten selv gjøre, hva kan andre gjøre? Konkret formulering av en kriseplan Formuler kriseplanen med pasientens egne ord. (Husk pause. Formulering av kriseplan er et krevende arbeid for alle parter. Lag forslag basert på samtalen med pasienten) Forankring av kriseplanen hos pasienten Sjekk at pasienten står for det som er blitt formulert, oppsummer og etterspør tilbakemelding. Juster om nødvendig. 18

10 Samarbeid med pasienten om å forankre planen hos de som forventes å skulle bidra Hvem bør ha kopi, slik at de kan være mest mulig forberedt? Hvor kan den oppbevares slik at den er tilgjengelig for pasienten ved mulig krise? Ferdiggjør den hos bidragsytere Ring rundt til samarbeidspartnere og les den opp. Spør om de synes dette høres greit ut. Sjekk adressen du skal sende kopi til. Siste samtale med pasienten Tilbakemelding gis fra ringerunde med samarbeidspartnere og samtal om evt. justeringer. Sjekk om kriseplanen fremdeles høres bra ut. Skriv ut eksemplar med dato og underskrift. Gjør notat om samtykkekompetanse. Informer om IP/Kriseplan og evalueringsrutinene. Evaluer selve arbeidet med kriseplanen 19 Jeg er knyttet til DPS under rammen av tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold. d Vakthavende der måm kontaktes tlf.., alle dager, hele døgnet, d for å få i stand en overføring ring til sykehus. På ordinære re arbeidsdager kan jeg vurderes der mellom kl. 08:00 kl.15:00 På kveldstid, natt og helgedager og helligdager kontaktes legevakten slik at jeg kan bli vurdert for innleggelse der. Det kan hende politiet tlf..må kontaktes og frakte meg til undersøkelse og til sykehuset. Om jeg ikke er enig i at jeg trenger å bli innlagt vil jeg allikevel forholde meg rolig slik at ting kan oppklares neste dag. Kopi: akutt,.bolig, legevakt, politi, far, psykiatri teamet i kommunen, fastlege 20

11 Kriseplan styrker samarbeidet Større grad av tydeliggjøring av forventinger fra de ulike samarbeidspartnere Minker frustrasjonen Bedrer samarbeidet og øker tillitten Trygger alle partner Bedrer ressursbruken 21 Dokumentasjon Overfor samfunnet tydeliggjøre hva som forventes å kunne inntre og hvilke tiltak instanser har forpliktet seg til å sette inn Bedre ryggdekning om noe skulle skje for alle parter 22

12 Evaluering Dynamisk verktøy Reformuleres etter erfaringene Hva fungerte, er det justeringer som måm til 23 Del av individuell plan Kriseplan inngår i Individuell plan ( IP) 24