Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer
|
|
- Grethe Torgersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner men snarere om et system med tilbakekoplingsmekanismer og ideelt sett utfyllende samspill mellom de ulike funksjonene. Figuren under er hentet fra prosjektrapporten Frivillighet før tvang (Rådet for psykisk helse, 2010) og illustrerer behandlingskjeden. Akutt situasjon Pasient Fastlege/ legevakt Kommunalt psykisk helsearbeid DPS Psyk. sykehus Det psykiske helsearbeidet i kommunene kan bidra til redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i arbeidet med psykisk syke men dette krever en praksis som vektlegger selvbestemmelsesrett og som yter god hjelp til rett tid. En naturlig inngang i en prosess der man skal vurdere endringspotensialet i egen praksis vil være en kartlegging av egen organisasjon. Først når man har oversikt over hvordan man jobber, hvilke rutiner og tilbud som er etabler og hvilke utfordringer man har vil det være mulig å identifisere områder med behov for endring og, i denne sammenhengen, peke på strukturer som hemmer og fremmer bruk av tvang og makt i de psykiske helsetjenestene.
2 Hva bør kartleggingen omfatte? Kartleggingen bør dekke både formelle og uformelle former for tvang og gi innsikt i Organisering og utforming av tjenestene Helsearbeidernes kunnskap og holdninger Brukere og pårørendes opplevelse av og ved bruk av tvang og makt. Det anbefales at arbeidet rettes mot de tre kommunale aktørene i behandlingskjeden, legevaktsordningen, fastlegene og tjenester tilknyttet det psykiske helsearbeidet, og at det fokuseres på aktørenes rolle og praksis ved bruk av tvang overfor psykisk syke. Samarbeid med kommunale aktører og med spesialisthelsetjenesten vil være en del av denne praksisen. Det vil spesielt være aktuelt å belyse praksis knyttet til: 1. Alvorlig psykisk syke som skrives ut til frivillig behandling 2. Henvisning til tvungent psykisk helsevern (TPH) 3. Utskrivning til tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) 4. Bruk av Pasientrettighetslovens 4A 5. Bruk av nødrett og nødverge 6. Bruk av tvang og makt uten lovhjemmel I oversikten under pekes det på forhold det kan være aktuelt å se på for hvert av disse praksisområdene. Oversikten er ment å være en inspirasjon men vil ikke dekke alle aktuelle forhold.
3 Oppfølging av og tilbud til alvorlig psykisk syke Omfang av alvorlige psykiske lidelser i vår kommune? Hvilke lokale tilbud er det behov for? Hvordan organiseres oppfølging av brukeren, herunder kontinuitet, samarbeid og ansvarsfordeling? Hvilke oppgaver har de ulike aktørene? Involveres kommunene i vurdering av utskrivelse, utskrivingsformalitet og videre behandlings- og tjenestebehov? Hvilke lokale tilbud ønsker brukerne og hvordan involveres brukeren i utarbeidelsen? IP og beredskapsplaner Har de ulike tjenesteyterne tilstrekkelig kompetanse for å håndtere de ansvarsområdene de har? Tilgjengelighet og støtte i spesialisthelsetjenesten? Omfang av reinnleggelser, med eller uten tvang? Hvor fort er det mulig å få hjelp i akutte situasjoner eller ved tegn til forverring? Hvilke utfordringer og dilemmaer møter de ulike tjenesteyterne? Rus, antatt farlige brukere, brukere uten behandlingsvilje Opplever brukeren å bli tatt på alvor? Opplever brukeren å ha medbestemmelse? Opplever brukeren trussel om tvang? Det er lettere å lage ambisiøse mål for andre enn for seg selv. Jeg opplever at brukeren ofte ikke har eierforhold til sin IP og at de målene som er satt ikke er realistiske. Uttalelse fra representant fra det psykiske helsevernet
4 Henvisning til tvungent psykisk helsevern Er omfanget i vår kommune høyt eller lavt i forhold til nasjonale rater? Gjelder dette spesielle pasienter/ grupper/ tilknytning til spesielle tjenester? Har man en uttalt holdning til bruk av tvang blant kommunale tjenesteytere? Hvem involveres i en tvangshenvisning? Spesialisthelsetjenesten, pårørende, kontaktperson i lokale tjenester, politi Hvem henviser kjenner henviser pasienten? Har henviser tilstrekkelig kunnskap og kompetanse? Brukes tvang for sikkerhets skyld? Er det utarbeidet rutiner for håndtering av akutte situasjoner? Har pasienten beredskapsplan og er denne tilgjengelig? Hvilke muligheter finnes for frivillige løsninger? Har pasient eller pårørende søkt hjelp uten å få det? Er det mulig å identifisere årsaker til behov for bruk av tvang? Blir begjæringer om tvang opprettholdt etter spesialistvurdering? Har man rutiner for å evaluere henvisningsforløpet i etterkant av en begjæring om tvang? Hvilke utfordringer og dilemmaer møter de ulike tjenesteyterne? Hvordan opplever brukerne og de pårørende henvisningsforløpet? Det var forferdelig å bli tvangsinnlagt av politi mens ungene så på Fra prosjektet Frivillighet før tvang, Rådet for psykisk helse I løpet av kort tid skal legen fatte en beslutning om innleggelse eller ikke, med eller uten begjæring om tvang, ofte uten å kjenne pasientens sykdomshistorie Fra prosjektet Frivillighet før tvang, Rådet for psykisk helse: Erfaringer fra legevakten
5 Etablering av tvungent psykisk helsevern uten døgnomsorg Kommunene ønsker TUD for å sikre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten Forekommer dette ofte i vår kommune? Involveres kommunen i vurdering av utskrivningsformalitet? Er spesialisthelsetjenesten og lokale aktører enige om at det er nødvendig med et vedtak om tvang? Ser man andre løsninger? Ansvarsfordeling hvilket ansvar pålegges kommunene? Har lokale tjenesteytere tilstrekkelig kompetanse i forhold til ansvarsområde? Støtte i spesialisthelsetjenesten? Etterspør spesialisthelsetjenesten informasjon om brukeren fra lokale aktører? Hvilket lokalt tilbud etableres Hvordan er samarbeid med og mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten? Hvilke utfordringer og dilemmaer møter de ulike tjenesteyterne? Brukerens og pårørendes opplevelse og forståelse av vedtaket Observasjon
6 Tvang med hjemmel i andre lovverk Hvilke erfaringer har vi med bruk av nødrett og nødverge? Hvilke erfaringer har vi med bruk av Pasientrettighetslovens paragraf 4A Har vi erfaringer med bruk av tvang og makt etter andre lovverk? Når er dette aktuelt? Situasjoner Pasientgrupper Har tjenesteyterne kunnskap om juridisk grunnlag? Anvendes gjeldende lovverk riktig? Hvilke aktører involveres hvem er ansvarlig og hvem utøver? Hvordan opplever brukere og pårørende slike situasjoner? Hvilke utfordringer og dilemmaer møter de ulike tjenesteyterne? Folk kan falle mellom to stoler. Vi hadde en bruker som hadde vært innlagt i psykiatrien, og som nå hadde fast kontakt med psykiatrisk omsorgsarbeider hos oss. Etter noen måneder begynte han å oppføre seg truende og voldsomt. Etter å ha veltet inventar, knust vinduer og spyttet på en ansatt ble han utestengt fra kontoret for en tid. Han skulle holde kontakten via telefon. Men vi hørte ikke noe mer fra ham, og han svarte heller ikke på telefonen. Etter et halvt år ble vi kontaktet av et byggefirma som skulle rehabilitere en gammel gård, og som hadde funnet en svært forkommen mann i en av leilighetene. Han var psykisk svært dårlig da vi fant ham. Han hadde heller ikke hatt kontakt med fastlegen, sykehuset eller familien, men hadde isolert seg fullstendig. Vi kan ikke bare stenge folk ute. Men vi må jo sette grenser. Problemet er at ingen tok ansvar for ham. «Omsorg» er en av kommunens kjerneverdier. Det er et tankekors. Eksempel fra Etikkhåndboka
7 Tvang og makt uten lovhjemmel Har aktørene kunnskap om juridiske rammer? Bevisst eller ubevisst praksis? Kultur og holdninger Jobbes det systematisk med holdninger og håndtering av etiske dilemma? Kjenner man til at dette forekommer? I hvilke sammenhenger forekommer dette? I hvilke former forekommer dette? Brukes tvang og makt fordi personalet føler seg truet eller blir angrepet? Er de ansattes sikkerhet ivaretatt? Har man rutiner for å håndtere dette? Ser man årsaker til utageringer, trusler og vold mot personalet? Brukes tvang og makt fordi man er underbemannet? Er bemanningssituasjonen begrensende i forhold til brukerens valgmuligheter? Ivaretas brukermedvirkning på individnivå? Tenk deg et ansvarsgruppemøte. Det kan være deltakere, alt fra representanter fra spesialisthelsetjenesten til økonomiske rådgivere. Det defineres en agenda. Det sendes ut saksliste og grunnlagsmateriale. Det arrangeres for- og ettermøter. Ikke noe av dette involveres brukeren i. Han får bare informasjon om tid og sted. Hvordan kan vi da ivareta brukeren? Brukeren må få makt over eget liv og mulighet til å gjøre egne valg. Det viste seg at utageringen som førte til vedtak om tvang hadde bakgrunn i en uoverensstemmelse om hvorvidt hånddukene skulle ligge på badet eller i et skap i gangen. Det var gjennomsiktig glass i ytterdøra og mulig å se inn i brukerens leilighet. Det ble derfor tatt opp som et problem at brukeren gikk naken ut av dusjen og ut i gangen for å hente seg håndduk siden det var mulig å se henne fra utsiden. Hånddukene ble flyttet inn på badet. Uttalelse fra representant fra det psykiske helsevernet Erfaring fra bolig for psykisk utviklingshemmede
8 Arbeidsmåter Valg av arbeidsmåte må tilpasses lokale forhold som kommunestørrelse og tjenestestruktur. Listen under gir forslag til arbeidsmåter for lokal kartlegging. Hensikten med kartleggingen vil være å kunne peke på utfordringer i de enkelte delene av tjenestetilbudet og å kunne si noe om hvordan disse utfordringene fremmer unødig eller uverdig bruk av tvang og makt. Det anbefales at det utarbeides en oppsummering som belyser dette i forhold til hver av tjenesteyterne. Utarbeide kommunal statistikk for tvungent psykisk helsevern (aktuelt for større kommuner) Hvor mange henvisninger ila ett år? Gjennomsnitt for landet i 2007 ble beregnet til 27 henvisninger per innbyggere 18 år eller eldre: Samdata, 2008 Hvor stor andel av henvisningene er under tvang? Hvor mange tvangsinnleggelser ila ett år? Gjennomsnitt for landet i 2007 ble beregnet til 19 vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern per innbyggere 18 år eller eldre: Samdata, 2008 Enkelttilfeller eller gjengangere? Blir begjæring om tvang opprettholdt i spesialistvedtak? Nasjonale data for 2007 viser at ca 25 prosent av tvangshenvisningene ble omgjort til et vedtak om frivillig innleggelse etter vurdering av spesialist: Samdata, 2008 Hvem henviser (legevakt eller fastlege)? Antall brukere med TUD Hvor ofte brukes politi i transportoppdrag Vi må være villige til å gi fra oss makt, både til brukeren og til andre profesjoner. Uttalelse fra representant fra det psykiske helsevernet Ut Fokusgruppeintervju med representanter for hhv fastlegene, legevakt og ulike tjenester i det psykiske helsearbeidet (ledere og andre ansatte). Intervjue egne brukere med alvorlig psykisk lidelse med og uten erfaring med vedtak om tvang. Intervjue pårørende i siste 3-5 tilfeller av henvisning til tvungent psykisk helsevern.
9 Velge ut aktuelle tjenester/ boliger og analysere situasjoner med utageringer, trusler og vold mot helsearbeidere, for eksempel siste måned. Hvor ofte skjer dette? Ser man en årsak til atferden? Hvordan håndteres dette? Hvordan opplever personalet dette? Analysere siste 3 5 episoder med tvangshenvisninger i forhold til punkt nevnt i oversikt over Analysere siste 3-5 utskrivninger til frivillig og tvungen behandling (TUD) i forhold til punkt nevnt i oversikten over Interkommunale temasamlinger/ minikonferanse Hospiteringsordninger for å observere hverandres praksis Dialogmøte med representanter for fastlegene, legevakten, det psykiske helsearbeidet, representant for DPS og representant for akuttavdeling, sykehus Hvilke utfordringer ser man i de ulike delene av behandlingskjeden? En kommune oppdaget at det var spesielt mange tvangsinnleggelser av brukere tilknyttet én av deres boenheter. Det viste seg at personalet ved denne boligen manglet kompetanse på symptomforverring og derfor ikke greide å justere det tilbudet som ble gitt for å avverge utvikling av krise. Fra prosjektet Frivillighet før tvang, Rådet for psykisk helse
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
Detaljer1 Sentrale resultat i årets rapport
1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord
DetaljerLedersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010
Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste
DetaljerFrivillighet før tvang
Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en
DetaljerHvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018
Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018 En overgang medfører: Endring av ulik grad og art, for individ og samfunn. Brudd i relasjon.
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse
Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport
DetaljerHoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011. Psyk. sykepl. Kari J.Langen
HoNOS Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011 Psyk. sykepl. Kari J.Langen HoNOS? Health of the Nation Outcome Scales Skåringsverktøy utarbeidet av psykiaterforeningen i
DetaljerKAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet
KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege i Fredrikstad Føringer i veilederen Pasienter med
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerEtiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerStyresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
DetaljerAKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.
AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn
DetaljerPersoner med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerMenneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.
Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget
DetaljerS U K S E S S P R O S J E K T
PSYKIATRISK LEGEVAKT I PORSANGER PIP S U K S E S S P R O S J E K T MIN BAKGRUNN : Sykepleier Videreutdanning i psykiatrisksykepleie Master i barn og unges psykiske helse Videre utdanning i Livstyrketrening
DetaljerArbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10
Arbeidsgruppe 1 Direktørmøte Riktigere og redusert aina.olsen@helse-nord.no bruk av tvang Nasjonal Strategigruppe II Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Mandat for arbeidsgruppe 1: Utarbeide innspill
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerOslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
DetaljerTilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.
Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
Detaljer13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet
13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet Ragnild Bremnes og Trond Hatling Sammendrag Andelen henvisninger med begjæring om bruk av tvungent psykisk helsevern
DetaljerInnleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse
Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerSvar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon
v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet
DetaljerLokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015
Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional
DetaljerAvtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer
Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til
DetaljerRefleksjoner rundt erfaringer med vurdering av samtykkekompetanse
Refleksjoner rundt erfaringer med vurdering av samtykkekompetanse Akuttnettverkssamling 23.10.18 Overlege Siv Elin Pignatiello Klinikk for psykisk helsevern Lovisenberg Diakonale Sykehus Agenda - Overordnete
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerBarna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres
Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerHandlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013
Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerTvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse
Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse «Dilemmaer i klinikken» Sigrid Medhus, overlege «Nasjonale og lokale målinger» Per Arne Holman Analyse- og kvalitetssjef Hvordan går det etter
DetaljerKAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD
KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet
DetaljerTvang i eget hjem. Bruk av tvang i behandling har vært regulert
BEHANDLING: Det finnes ingen klare nasjonale føringer for hva behandlingstilbudet til hjemmeboende pasienter som er underlagt tvang skal inneholde, foruten kontroll og medisinering. Illustrasjonsfoto:
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerNasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester
De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato 200903207-SOA/TR 19.03.2010 Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester Det vises til Oppdragsdokument 2010 til
Detaljermot voksne, barn og unge
Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
DetaljerRus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15
Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerTilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R
Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av
DetaljerOM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS
OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerLitt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case
Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerTromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke
Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke kontakter helsetjenesten. Tromsø kommune november 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerUtvikling av helhetlige pasientforløp
Utvikling av helhetlige pasientforløp Hvordan legger Samhandlingsreformen til rette for det? Læringsnettverk «Gode pasientforløp psykisk helse og rus» Paralellsesjon Stavanger 21.01.2015 Olav Bremnes,
DetaljerSamhandling i Østfold - forpliktende samarbeid
De gode eksemplene,- samhandling på tvers av nivåer Samhandling i Østfold - forpliktende samarbeid Anne Grethe Erlandsen Samhandlingssjef ved Sykehuset Østfold HF Mer info. se www.sykehuset-ostfold.no
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerAktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste
Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerSammendrag og diskusjon av funn
Sammendrag og diskusjon av funn Mål med undersøkelsen Det overordnede målet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge og evaluere tiltak som gjennomføres av henholdsvis fastlegen og det psykiske helsearbeidet
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerNy tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?
Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Hvordan redusere og kvalitetssikre
DetaljerRutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Vestfold Politidistrikt Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Vestfold Kommunehelsetjenesten
DetaljerFastlegen og individuelle planer
Moss kommune Fastlegen og individuelle planer Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss NSH 15.september 2005 Lovhjemmel individuell plan først og fremst i: Pasientrettighetsloven 2-5 Pasientrettighetsloven
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerUTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege
DetaljerSamarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern
Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:
DetaljerEgenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme
Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper
DetaljerVelkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern
Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerLokal retningslinje for redusert og riktig bruk av tvang
Lokal retningslinje for redusert og riktig bruk av tvang Revidert utgave januar 2016 Godkjent av Administrativt samarbeidsutvalg (ADMS) den 28.april 2016 i sak 37/16. Bakgrunn Oppdraget med å utarbeide
DetaljerTilsyn med spesialisthelsetjenester ved. psykiske lidelser hva ser vi etter?
Tilsyn med spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) til voksne med psykiske lidelser 2008-2009 - hva ser vi etter? Jan Fredrik Andresen seniorrådgiver (spesialist i psykiatri, MHA
DetaljerNye tider Nye utfordringer Ny Lov
Tvang og tvangsparagrafer innen psykisk helsetjeneste Trondheim 18.01.11 Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Psykisk helsevernloven en diskriminerende, stigmatiserende og utdatert lov Mette Ellingsdalen
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
DetaljerRetningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld
Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerHva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?
Fagdag Forum for rus Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover? v/ fagsjef Randi Askjer Helse- og omsorgsvadelingen 1 Tilsyn/klager Utvikling Hva har vi sett- hva vil vi se etter- og bidra til?
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp
DetaljerHurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016
Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
Detaljer