Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Transkript

1 Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST Oslo

2 Bakgrunn England (1997), Skottland (1999) og Norge (2004) Har etablert organisasjoner som skal fungere uavhengig av det øvrige rettssystemet Skal vurdere begjæringer om gjenåpning av påstått uriktige dommer og: I så fall åpne saken og oversende den til ny behandling i domstol Oslo 2

3 Bakgrunn Gjenopptakelseskommisjonen (GK) O Skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom, skal få ny behandling av sin sak i retten. Oslo 3

4 Bakgrunn Dersom saken besluttes gjenåpnet, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol. Består av fem faste medlemmer og tre varamedlemmer. Lederen, nestlederen og ett av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen. Oslo 4

5 Gjenopptakelseskommisjonen HELSE SØR-ØST Oslo

6 Bakgrunn Hovedårsak til gjenåpning av en sak er nye bevis eller nye omstendigheter som kan føre til frifinnelse eller vesentlig mildere straff. Oslo 6

7 Bakgrunn Ifølge «the Innocence Project», er DNA bevis den vanligste grunnen for gjenåpning straffesaker i USA Utilregnelighet er ikke engang en kategori blant årsakene til gjenåpning av en sak I de fleste sammenlignbare land er utilregnelighet ingen vesentlig grunn for gjenåpning. Oslo 7

8 Men i Norge... Bakgrunn Ved første halvdel av 2011 så dreiet 65 av 163 (40%) gjenåpnete begjæringer seg om mulig utilregnelighet Voffo gör di på dette viset? Oslo 8

9 Formål Mål med studien: O Se hva det var som kjennetegnet saker sendt til GK hvor utilregnelighet var anført som nye bevis O Å utforske hvordan kommisjonen behandler slike saker Oslo 9

10 Materiale To utvalg: a) 29 tilfeldig utvalgte tilfeller der GK besluttet å gjenåpne saken på grunn av tvil om tilregnelighet av tiltalte b) 20 tilfeldig utvalgte tilfeller der GK ikke gjenåpnet saken (for sammenligning) Oslo 10

11 Metode Sakene bestod av opprinnelig dom + rettspsykiatrisk erklæring + GK vurdering Kvantitativ registrering av: O Type kriminalitet O Domslengde O Type utilregnelighet (psykose, bev.l.h., psyk.u.h.) O Om utilregnelighet var drøftet i opprinnelig dom Oslo 11

12 Metode Kvantitative registrering forts. O Konklusjonen i den rettspsykiatriske erklæringen og om GK fulgte denne O Tidsintervall 1: Fra første dom (indeksdom) til GK sin avgjørelse O Tidsintervall 2: Tid ekspertene måtte se/skue tilbake og vurdere tiltaltes tilregnelighet Oslo 12

13 Type kriminalitet: Resultater Forhold: Legemskade Veitrafikk Vinning Trusler Narkotika Drap Voldtekt Annet Totalt Åpnet kommisjonen saken? Ja Nei Totalt n n n Oslo 13

14 Domsreaksjon: Resultater O I de 29 åpnede sakene: 6 fikk betingede dommer, bøter eller samfunnsstraff 12 fikk dommer < seks måneder 62% fikk dommer < seks måneder O I de 20 avviste sakene: 3 fikk betingede dommer, bøter eller samfunnsstraff 7 fikk dommer < seks måneder 50% fikk dommer < seks måneder Oslo 14

15 Resultater Type utilregnelighet i de 29 åpnede sakene: O I 25 tilfeller var det psykose som var anført som nytt bevis O Tre tilfeller var psykisk utviklingshemming i høy grad (og en annet kategori) Oslo 15

16 Resultater Var utilregnelighet drøftet i dommen? O I 21 av de 29 sakene var utilregnelighet ikke drøftet O Alle disse dreiet seg om psykose O Utviklingshemming var alltid drøftet O I alle 49 sakene: Hvis straffen var> tre år, da var tilregnelighet alltid diskutert i den opprinnelige dommen Oslo 16

17 Resultater Fulgte GK anbefalingene i den rettspsykiatriske rapporten? JA O Kommisjonen fulgte alltid og enstemmig konklusjonene i den rettspsykiatriske erklæringen, noe de også gjorde med de 20 sakene som kommisjonen ikke har gjenåpne. Oslo 17

18 Resultater Tidsbruk fra første dom/straffbare forhold: Måneder (år) Min Max Gj.snitt n 16 (1.3) 245 (20.4) 92 (7.6) 29 GK avgjør 20 (1.6) 370 (30.8) 71 (5.9) (1.3) 370 (30.8) 83 (6.9) 49 5 (0.5) 242 (20) 84 (7) 29 Ekspertene ser tilb. 10 (0.8) 372 (31) 75 (6.2) 18 5 (0.5) 372 (31) 80 (6.6) 47 Oslo 18

19 Diskusjon Psykose ser ut til å "gå under radaren", muligens fordi flere saker er ikke så alvorlige og har eller har lav strafferamme Effektivitet vs. grundighet i rettsapparatet GK støtter seg betydelig på de sakkyndige Men er det metodisk mulig å avgjøre tilregnelighet når tidsintervallet er langt (> 10 år)? Oslo 19

20 Diskusjon Hvorfor så mange saker om tilregnelighet i Norge sammenlignet med andre land? Skyldes det den medisinske modellen som Norge bruker? O Ingen sammenheng må etableres mellom mental tilstand og den kriminelle handling O Hvis tiltalte er involvert i fyllekjøring da skal vedkommende frikjennes uansett - hvis han/hun hadde aktive psykotiske symptomer på handlings tidspunktet? Oslo 20

21 Diskusjon Kanskje diskutere innføringen av et blandet prinsipp Grundigere undersøkelse Det kan redusere tilfeller av uoppdagede utilregnelighets- saker i domstolene? Færre tilfeller gir grunnlag for frifinnelse pga psykose Da er det bare å ønske nytt utvalg lykke til! Oslo 21

22 Takk for oppmerksomheten! Pål Grøndahl Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykatri (SIFER), OUS HELSE SØR-ØST Oslo