AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER

Transkript

1 VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER SIKKERHETSSEMINARET 2016 Hilde Jorunn Kvamme Psykologspesialist AUTISMESPEKTERET (ASD) Autismespekteret har stadig økende oppmerksomhet og forskningsfokus Fra svært sjelden lidelse til prevalens på ca 1%. Nye «gråsoner» som vi ikke har så mye kunnskap om som «klassisk autisme» «prototypen på en med Asperger Syndrom» Enighet om at det er et spekter (DSM-V fjernet underkategoriene) PERSONER MED AUTISMESPEKTERDIAGNOSE I RETTSSYSTEMET Økt forskning og mediafokus ASD og ulike rettslige problemstillinger Påvirker det å ha ASD vurderingen av strafferettslig ansvar, type/lende straff eller dom om til behandling? PERSONER MED AUTISMESPEKTERDIAGNOSE I RETTSSYSTEMET Vanskelig å trekke sikre konklusjoner Liten gruppe generelt og enda færre som kommer i kontakt med rettssystemet Metodevansker: Hvordan er diagnosen kvalitetssikret? Selekterte og små utvalg Vanskelig å sammenligne studier fra ulike land pga forskjeller i rettssystemene Motstridende resultater 1

2 ASD I RETTSSYSTEMET ASD ikke overrepresentert En minoritet begår til dels dramatiske og uforståelige kriminelle handlinger Lovbruddene er oftere målrettet mot mennesker, spesielt familie/kjente Samtidig lite nettverk foruten sterk tilknytning til familien Tilstår oftere den kriminelle handlingen En rekke vansker ut i fra ASD synes å innvirke på lovbryteratferden Manglende forståelse for sosiale situasjoner/normer/regler Dårlige samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter Vansker med å sette seg inn i hvordan andre tenker og føler Misforstår andre og andres intensjoner Vansker med å avlese andres emosjoner og å forstå og regulere egne emosjoner Stereotyp/begrenset atferd eller interesser Sensorisk hypersensitivitet Eksekutive vansker; endre og tilpasse seg skiftende situasjonskrav/forventninger, vansker med brudd i egne rutiner eller endringer i omgivelsene, rigiditet Vansker med å se helhet; kan fokusere på eller henge seg opp i små detaljer Går glipp av vesentlig informasjon Oppfatter/tolker sosiale situasjoner helt forskjellig fra hva andre ville ha gjort, og handler deretter Er ikke selv klar over at deres atferd er ubehagelig, truende eller upassende 2

3 HVEM MED ASD BEGÅR LOVBRUDD? Lite kunnskap om hva som gir dårlig utkomme hos personer med ASD som lovbryteratferd og hva som gir «godt» utkomme. Senere diagnostisert Oftest høytfungerende; dvs IQ innen normalområdet eller høyere Høyere forekomst av psykiske lidelser ASD SAMMENLIGNET MED ANDRE LOVBRYTERE Ingen populasjonstall fra Norge Færre tiltaler Tiltalte blir sjeldnere stilt for retten De saker som blir behandlet i rettsapparatet blir håndtert annerledes enn hos andre med tilsvarende lovbryteratferd Ikke strafferettslig ansvarlig eller redusert straff på bakgrunn av ASD STRAFFERETTSLIG ANSVARLIG Lovbrytere som ikke er i stand til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen (realitetsbrist) er ikke strafferettslig ansvarlige; utilregnelige 44 Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad; JURIDISKE BEGREP; INGEN MEDISINSK DIAGNOSE 56 mildere straff ved alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen Sissel Helverschou, Kirsten Rasmussen, Kari Steindal, Erik Søndenaa, Jim Aage Nøttestad, Britta Nilsson, Gått igjennom alle individer i Norge utredet av rettspsykiatriske sakkyndige med en ASD diagnose i perioden av 48 første gang diagnostisert av rettssakkyndige Bare 4 tilfredsstilte kvalitetskravene 11 rapporter beskriver ikke kommunikasjonsvansker 5 beskriver ikke repetitiv, stereotyp atferd eller interesser 1 beskriver ikke sosiale vansker 7 stk diagnostisert med både PU og AS, mens et av diagnosekriteriene ved AS er å ikke være psykisk utvikligshemmet Finner manglende kompetanse på å gjenkjenne og diagnostiserer ASD i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige På tross av høy prevalens av tidligere mentale helseproblemer, ble kun 4 antatt å ikke ha skyldevne, og ingen på bakgrunn av ASD men pga moderat PU eller psykoselidelse ASD karakteristikker kunne sees i sammenheng med begåtte lovbrudd, samt påfallende atferd under politiavhør og i rettsprosessen for øvrig. 3

4 Henvist habiliteringstjenesten for utredning av Asperger Syndrom; ikke ferdigstilt Flere innleggelser med mistanke om psykose og suicidalitet under varetekt, utskrevet med AS og/eller phf. Sakkyndige konkluderte med AS, negativt for psykoselidelse, men med komorbid PTSD og depresjon. En tidligere behandler argumenterte i retten for «bevisstløs» og derav utilregnelig Sakkyndige argumenterte med lav gjentakelsesfare ved individuell samtalebehandling under soning Ble ikke trodd på å ha psykiske vansker; retten påpekte at han ikke hadde redegjort for psykiske vansker i politiavhør som de hadde forventet Vurderte stor gjentakelsesfare Funnet tilregnelig, dømt til langvarig soning Innlagt under soning; schizofrenidiagnose som ikke opprettholdes ved lokalt sykehus Tilbakeført til fengsel: På tross av omfattende særskilt tilrettelegging i fengselet, vedvarende stor funksjonssvikt og svingende symptomatologi og tidvis utagering Utilregnelig pga schizofreni og dom til tvunget psykisk helsevern 5.2 LPH Tilregnelig, men med redusert straff pga alvorlig psykisk lidelse (ASD og tvil om psykose), vært innlagt pga schizofreni siden kom i varetekt og soner nå etter 13 i straffe.gjnførigsloven og er underlagt 3-3 i LPH Svært ulikt utfall i rettsprosessen på tross av relativt lik symptomatologi, utfordringer og type lovbrudd 4

5 Gjennomgående manglende/for lite kunnskap om ASD og (a)typiske symptomer ved symptomlidelser både hos sakkyndige og i helsevesenet Mange sakkyndige/fagpersoner som møter få med evt ASD i kombinasjon med at dette er ekstra krevende gruppe å utrede? Behov for mer spesialiserte kompetanse som kan utrede, veilede advokat, under avhør, dommere, samt gi råd om behandling/straff og oppfølging opp i mot risiko for gjentakelse og følge opp med risikovurderinger? Formålsløst med straff? ASD stort spekter med ulik funksjonsnedsettelse og symptomatologien vil ha ulik sammenheng med et lovbrudd, må vurderes i hvert enkelt tilfelle Liten overføringsverdi av straffen og den tilrettelegging som blir gitt i fengselet fordi rammene er helt forskjellig fra ute i samfunnet Fremdeles ASD og komorbide lidelser som ikke er tilstrekkelig behandlet når slipper ut: Like høy risiko for gjentakelse som da ble fengslet? På tross av høy IQ og teoretisk forståelse av rett og galt: Liten evne til å anvende sin teoretiske forståelse og kan mangle adekvat virkelighetsoppfatning i situasjonen = realitetsbrist? Lav stresstoleranse og psykosegj.brudd? = «Dobbel realitetsbrist» men funnet tilregnelig? 5