Rettsmedisin: Medisin anvendt i rettens tjeneste

Transkript

1 Rettsmedisin: Medisin anvendt i rettens tjeneste

2 Gammel, men god på selve rettsmedisinen. Utdatert på lover og regler

3 Anbefalt. Ikke alt er like bra, men OK for eksamen i rettsmedisin. Ny utgave på gang, vet ikke om den er ferdig, men blir nok bedre enn denne.

4 Helt ny utgave. Litt omfattende, men kan brukes som oppslagsbok senere. På dansk, slik at kapitlene om lovgivning avviker litt fra norsk. Forvirrende forside, men jeg tror det er blodspor, påvist med UV-lys

5 Rettsmedisin todelt fag: Nasjonal del (generell del): Lover og bestemmelser som regulerer leger og helsepersonells virksomhet. Særegen for hver nasjon, men store likhetstrekk i Norden. Internasjonal del (spesiell del): Alle forhold der medisinsk ekspertise kan hjelpe til i rettens tjeneste. Drap, selvmord, ulykker, naturlig død, og spesielle forhold knyttet til disse (stump vold, skarp vold, kvelning, forgiftning osv.). Felles for alle nasjoner.

6 Rettsmedisinsk arbeid: Medisin anvendt i rettens tjeneste Rettsantropologi Rettsodontologi Rettspatologi Rettspsykiatri Rettstoksikologi Rettsserologi Skjelett spesialister Tenner, bitt, mm. Obduksjoner, levende undersøkelser Vurdere tilregnelighet, bevisstløshet, mm. Påvirkning DNA, blodtyper Rettsmedisinere rettspatologer, oftest spesialitet i patologi

7 Klinisk rettsmedisin Alle de undersøkelser som gjøres av skader, sykdom, som kan føre til at erklæringer til politi og rettsvesen må avgis. Almennleger, akutt mottak, voldtektsmottak, legevaktsentraler, sykebesøk osv. Viktig: Journalføring av bagateller i tillegg til de mer alvorlige tilstander. Digitale foto, skisser

8 Rettsmedisinere må kunne litt om alle kliniske disipliner, og må bruke sin medisinske kunnskap, sammen med alle opplysninger i saken, sammen med omstendighetene på åstedet, for å kunne si noe om dødsårsaken, og for å kunne rekonstruere et hendelsesforløp.

9 Rettsvesenet. Rettsmedisinen vesentlig benyttet i straffesaker Vitne i retten av Domstolene i Norge Åpne App Store og søk Skal du vitne i retten?

10 tingrett

11

12 Gamle Gulating Lagmannsrett, som nå er overtatt av tingretten

13 Nye Gulating lagmannsrett stilig, men ikke så ærverdig. Og nesten ikke tilskuer/hørerplass

14 Rettsmedisinen beskjeftiger seg vesentlig med paragrafer i Straffeloven, den heter Straffeloven av strl (Lovdata) Har nylig avløst Straffeloven av Kapittel 25. Voldslovbrudd mv Kroppskrenkelse Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk Grov kroppskrenkelse Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år.

15 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen Grov kroppsskade Grov kroppsskade straffes med fengsel inntil 10 år Drap Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.

16 287. Forsømmelse av hjelpeplikt Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, eller - ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp og helse Brudd på hjelpeplikten etter første ledd straffes ikke når plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv. Med fengsel inntil 3 år straffes den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. På samme måte straffes den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for.

17 Innkalling/stevning til retten, både som vitne og som sakkyndig reguleres av Straffeprosessloven (strpl) Straffeprosessen: Reglene om rettergangsmåten i en straffesak

18 109. Plikt til å møte som vitne ved tingrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning. Vitnet har krav på godtgjørelse etter særskilt lov

19 116. Retten kan pålegge et vitne å ta med seg dokumenter eller andre ting som det har plikt til å legge fram Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i 122 første eller annet ledd, for straff (eller tap av borgerlig aktelse) 129. Vitnene avhøres enkeltvis. De bør som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen 133. Vitnene skal forklare seg muntlig

20 138. Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter å påta seg vervet. Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen. Sakkyndig har rett til godtgjørelse etter særskilt lov De sakkyndige avhøres etter de regler som gjelder for vitner, men kan være til stede under hele forhandlingen. Retten kan tillate dem å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige, og å rådføre seg med hverandre før de svarer.

21 146. Det skal for hele riket være en rettsmedisinsk kommisjon som veiledende organ i rettsmedisinske spørsmål. Medlemmene oppnevnes av Kongen. Kommisjonen kan deles i flere avdelinger. Kongen gir nærmere regler for kommisjonen og dens arbeidsordning Enhver som tjenestgjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten.

22 Leger som vitner Når en lege er oppnevnt som vitne, har vedkommende en noe annerledes rolle enn som sakkyndig, men disse rollene har likevel klare likhetstrekk. Hovedforskjellen er knyttet til at sakkyndige skal benytte sine faglige kvalifikasjoner til å avgi en vurdering i henhold til et mandat, mens vitner skal bidra til å opplyse de faktiske sidene av en sak. Et vitne skal være passivt refererende, mens en sakkyndig skal være aktivt resonnerende.

23 Når leger avgir vitneprov, innebærer det som regel at det skal gis en forklaring om egne erfaringer og observasjoner i fortid - hva vedkommende har sett, hørt osv. Vitner har ikke plikt til å foreta faglige vurderinger, med det unntak at de i en viss utstrekning plikter å forklare seg om faglige vurderinger de selv har gjort i saken tidligere. Dersom en lege som vitne blir bedt om å uttale seg om hvordan vedkommende ut fra sin spesielle fagkunnskap nå vurderer et forhold i saken, er det aktuelt at vedkommende ber om å bli oppnevnt som sakkyndig. Legen får da en annen rolle (og en annen honorering).

24 Leger som vitner har taushetsplikt, hvis ikke samtykke Som vitner må leger påse at det foreligger rettsgrunnlag for å fravike taushetsplikten før det gis forklaring. I motsatt tilfelle kan ikke legen avgi uttalelse. Det mest praktiske grunnlaget er at den personen som opplysningene gjelder, har avgitt samtykke.

25 Som hovedordning skal ikke vitner være til stede før de har avgitt vitneforklaringen sin. Vitnet skal forklare seg muntlig og oppfordres til å forklare hva det vet om det bevisførselen gjelder, i sammenheng så langt dette er mulig. Deretter kan særskilte spørsmål stilles. Vitnet kan bruke opptegnelser om tall eller annet til støtte for hukommelsen. Vitnet må opplyse hvem som har gjort opptegnelsene, når det har skjedd, og formålet med dem.

26 Leger som sakkyndige Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde. Krav til habilitet og undersøkelser gjelder alle former for erklæringer og attester. Enhver sakkyndig skal også opptre forsvarlig i forbindelse med utøvelsen av et sakkyndighetsoppdrag.

27 Det kan oppstå situasjoner der samme helsepersonell kommer i en situasjon med begge roller, behandler og sakkyndig, for samme pasient. Dette kan være uproblematisk dersom det ikke foreligger inhabilitet og dersom pasienten gir sin aksept. En utfordring er imidlertid de situasjoner der det forutsettes at legen skal ha begge roller uten å være bevisst de interessekonflikter dette kan innebære.

28 For eksempel situasjoner der pasienten er i sykehus for behandling, og politiet anmoder legen om pasientinformasjon, eventuelt at legen skal ta blodprøve for å utlevere resultatet til politiet. I denne situasjonen kommer politiets anmodning etter at behandler-relasjonen er oppstått. Legen har da taushetsplikt som behandler. Derimot vil legen ha en plikt til å ta blodprøver av promillemistenkte som bringes til legen av politiet - da som sakkyndig. Hovedregelen er da at kun den informasjon som er innhentet i forbindelse med sakkyndighetsoppdraget, kan utleveres.

29 Retten bør utforme et skriftlig mandat for de sakkyndiges arbeid, altså stille spørsmål som skal besvares. For retten er det avgjørende å finne frem til de best egnede sakkyndige. Dersom den sakkyndige er i tvil eller viser motvilje, blir vedkommende normalt ikke oppnevnt.

30 Legen som vitne innkalles av retten plikt til å møte Inhabilitet fritar ikke følge rettsforhandlingene på forhånd forsikring: love å snakke sant det forsikrer jeg eksamineres av aktor, forsvarer, dommere, sakkyndige forklaringsplikt passivt refererende taushetsplikt ikke krav på honorar, kun reise, opphold, kost Tips: Gå gjennom saken på forhånd. Les dokumenter, journaler, epikriser, bilder. Svar på det du er sikker på.

31 Legen som sakkyndig oppnevnes av retten plikt, men retten spør om du er villig, retten avgjør om du er faglig kompetent til stede fra start av rettsforhandlingene, kan utspørre andre vitner inhabilitetsprinsipp som vitner avgir forsikring, lover å snakke sant og å utføre oppdraget samvittighetsfullt rettens rådgiver og veileder altså objektiv skriver på forhånd en erklæring, legges fram i retten aktiv resonnerende ikke bundet av taushetsplikten timebetalt av retten

32 Sakkyndig erklæring: Den rettsmedisinske kommisjon Informasjon og veiledere Veiledere «Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser»

33 Den sakkyndiges rolle er å gi domstolen en vurdering i henhold til det som er forespurt, og det er dommerne som må ta stilling til hvilken betydning den sakkyndige vurderingen skal ha for domsutfallet. I de senere år har det vært en tendens til økt bruk av sakkyndige og at de sakkyndige vurderingene har fått økt betydning for domsutfallet, noe som er blitt kritisert av flere.

34

35