STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV"

Transkript

1 STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV 1. INNLEDNING I de senere år har det vært stor interesse for den tidlige fasen av schizofreni og andre psykotiske lidelser. I kjølvannet av dette har man også forsøkt å identifisere personer i den prepsykotiske eller prodromale fase. En har tenkt at ved å intervenere så tidlig vil langtidsforløpet til de som får sykdommen bli bedre (Nelson, Young, Bechdolf, McGorry, 2008). Den mest utbredte forskningen er den såkalte Ultra-high risk (heretter UHR) tilnærmingen som kartlegger trait or state faktorer. Uttrykket henspiller på personer i sen prodromalfase som har 1) Svake psykotiske symptomer, eller 2) Kortvarige psykotiske symptomer, eller 3) Personer med genetisk belastning eller schizotypal personlighetsforstyrrelse, med funksjonsfall i tillegg. Denne type forskning drives mange steder i verden, blant annet i Australia (McGorry, et. al. 1996), USA (Miller, et. al, 2003), England (Birchwood et. al., 1998) og Norge (Larsen et. al., 2004). Den fenomenologiske tradisjon hevder at UHR forskningstradisjonen har neglisjert viktige kliniske fenomen som er assosiert med prodromalfasen. De hevder at moderne psykiatris manglende fokus på subjektive opplevelser har begrenset mulighetene for å forstå tidlige tegn på psykose. Fenomenologi opererer som en motvekt til denne trenden ved å utføre nøye utforskning av kliniske fenomener. Ved en slik tilnærming vil man lete etter tegn på utvikling av psykose før svake symptomer på psykose oppstår, såkalt tidlig prodromalfase. Min interesse for prodromalfenomener oppsto ved at jeg arbeider i et UHR prosjekt, Tidlig oppdagelse av prepsykose (TOPP), som er en naturalistisk (ikke eksperimentell) studie der man både tilbyr utredning og behandling av pasienter i prodromalfasen. Det viktigste utredningsinstrumentet som brukes i prosjektet er Strukturert intervju for prodromalsyndromer (heretter SIPS), laget av Miller et. al.(1999). Intervjuet tilhører UHRtradisjonen og definerer sen prodromalfase. Som i Vurderingsskjema for positive og negative 1

2 symptomer ved schizofreni (heretter PANSS), (Kay, et. al.1987) er det bare de positive symptomene som avgjør om en pasient defineres å være i en prodromal tilstand. Man har imidlertid i SIPS også videreutviklet begrepene fra australske forskere og integrert beskrivelser fra den tyske basissymptommodellen, laget av Huber og Gross, (1989). Disse forskerne mener at tegn på utvikling av psykose, basissymptomer, er forandringer i ulike typer persepsjoner og innebærer endret selv- forståelse. Ettersom den fenomenologiske kritikken mot UHR-tradisjonen brer om seg, har vi i TOPP-prosjektet diskutert hvordan SIPS ivaretar det fenomenologiske perspektiv. Dette er bakgrunnen for problemstillingen i oppgaven. 1.1 Problemstilling For å undersøke i hvilken grad SIPS har et fenomenologisk perspektiv reises følgende problemstilling: Er SIPS et egnet instrument for å belyse fenomenologiske aspekter ved prodromaltilstander? For å belyse denne problemstillingen vil symptomdimensjoner i det fenomenologiske intervjuet Examination of Anomalous Self-experience (EASE), laget av Parnas et. al. (2005), bli beskrevet. Kliniske eksempler på selv-forstyrrelser framkommet i SIPS vil bli sammenliknet med disse, og deretter sett i lys av fenomenologisk teori om selvforstyrrelser. Først i oppgaven kommer et kapittel om teori og begrepsavklaring. 2. METODE Jeg har gjennomført litteratursøk i databasene PubMed og Psychinfo på søkeordene Prodromal, phenomenology, self, og schizophrenia. Referanselistene i relevante artikler har blitt brukt som utgangspunkt for ytterligere litteraturtilfang. 2

3 3. TEORI OG BEGREPSAVKLARING 3.1 Fenomenologi Fenomenologi begrepet ble grunnlagt i den filosofiske fenomenologiske tradisjon som oppsto tidlig i det 20. århundre, det er vanlig å benevne Husserl som fenomenologiens far. Fenomenologi undersøker pasientens indre håndtering av opplevde forandringer, og det er førstepersons perspektivet som gjør at det kalles subjektivt. Fenomenologer mener at moderne psykiatri med sin alliering med den empiriske atferdstradisjon mangler en teoretisk referanseramme for menneskelig opplevelse og subjektivitet. Siden bevisstheten er det medium vi oppfatter verden gjennom blir det ifølge fenomenologien viktig å forstå den normale bevissthet og avvikene som fører til patologi (Nelson, et. al, 2008). Dette kan skapes ved at terapeuten prøver å forstå de fenomenene som utforskes gjennom en grundig beskrivelse av førstepersons opplevelser av psykopatologiske tilstander. Fenomenologi betyr å studere verden slik den ter seg for det enkelte individ gjennom et samspill med den ytre verden (Egidius, 1987). Kraepelin (1919) og Bleuler (1911) blir regnet som fenomenologer da de var opptatt av å beskrive sykdomsbilder, sykdomsforløp og subjektive opplevelser hos pasienten. Den kontinentale fagtradisjon har i større grad enn den Angloamerikanske vekt lagt pasientens subjektive opplevelse av seg selv, med vekt på individualitet og egenart. Psykose- og prepsykotiske tilstander griper inn i disse grunnleggende funksjonene og den fenomenologiske tradisjon søker å forstå hvordan dette skjer. En har like stort fokus på måten en opplever på som innholdet i det en opplever. (Nelson, 2008). I midten av forrige århundre beskrev fenomenologisk litteratur forandringer i det perseptuelle felt som relatert til starten på vrangforestillinger ved schizofreni, (Binswanger 1963, Blankenburg, 1969 og Conrad, 1959). Den fenomenologiske tilnærming er i prinsippet ateoretisk i sin metode, men har samtidig utviklet en teori om hvordan subjektivitet er forstyrret ved psykiatriske tilstander. Fenomenologi er derfor både en metode og en teori om selv-forstyrrelser, og defineres slik i oppgaven. En har vært uenige om det er perseptuelle forstyrrelser eller svikt i høyere kognitive funksjoner som er det mest grunnleggende, og dette har blitt løst ved å overlate kausalitets 3

4 spørsmålet til eksperimentelle studier. Denne oppgaven besvarer heller ikke dette kausalitets spørsmålet. Nylige eksperimentelle studier har gitt støtte til at den måte den fenomenologiske tradisjon beskriver forstyrrelser i den perseptuelle organisering sannsynligvis spiller en viktig rolle ved schizofrenitilstander (Uhlaas et. al, 2005). Det kreves imidlertid en integrasjon mellom forskning og teori for å knytte de perseptuelle forstyrrelsene til en fenomenologisk teori om selv-forstyrrelser. 3.2 Selv-begrepet i fenomenologisk teori Selv begrepet kan ha en rekke betydninger, som for eksempel personlighet, karakter eller et system av følelser, tanker og opplevelser. Ulike teoretiske tradisjoner bruker dessuten forskjellige navn på begrepet og tillegger det ulikt innhold, f.eks ego, jeg kjerneselv, det flytende selv, det kognitive selv, det narrative selv o.s.v. Handest (2003) stiller spørsmål om den store mangfoldigheten av selv-begreper gjør at begrepet blir meningsløst. Han gjør likevel et forsøk på å definere hva som kjennetegner selvét ut fra et fenomenologisk perspektiv: Det fenomenologiske selvét defineres før personlighet eller temperament og forstås som forutsetningen for vår opplevelse av oss selv og omverdenen. Parnas (2003) beskriver også det fenomenologiske selvét som det som refererer til første persons perspektivet, den subjektive opplevelse av selv-het eller selvbevissthet som utgjør vår identitetsfølelse. Subjektiviteten bygges opp gjennom et barns erfaringer med omverdenen og fører til at det til slutt dannes en følelse av å være seg selv. Følelsen av subjektivitet er prerefleksiv, det vil si at vi tar det for gitt uten å reflektere over det. Handest (2003) beskriver at dette selvet har opplevelsesmessige kvaliteter som: opplevelse av sammenheng i tid, at man har eierfølelse til det, at det er utgangspunkt for frivillige handlinger, at det er privat, at det er kroppslig forankret, og at det ikke har romlig utstrekning. Denne definisjon av selvét legges til grunn i oppgaven. Det er få prodromalstudier som spesifikt har fokusert på selv forstyrrelser. En avhandling av Handest (2003) framhever selv-forstyrrelser som viktig ved schizofreni. I studien Cologne Early Recognition project (CER; Klosterkotter et. al. 2001) fant en dessuten at begrepet basissymptomer er mer spesifikt enn de tidligere DSM-III-R kriteriene for prodromalkriterier, og at selv-forstyrrelser reflekteres i prodromalsymptomer. 4

5 3.3 Prodromalsymptomer Siden prodromalfeltet er et relativt nytt forskningsfelt har det enda ikke blitt utviklet universelle standarder for terminologi. Det er vanskelig å definere når den prodromale fase starter. Den premorbide fase defineres som tiden før symptomer på lidelsen utvikler seg. Prodromal er et begrep som stammer fra DSM-III-R og betyr forløper for, og karakteristisk for prodromalfasen er uspesifikke tegn på psykososial dysfunksjon. En kan dele prodromalfasens psykopatologi i to deler, de subjektive symptomer som er pasientens egne opplevelser, og de objektivt konstaterbare forstyrrelser som er observerte atferdsendringer. I angloamerikansk litteratur tilsvarer dette begrepene symptoms and signs (Bonarjee, 2008). Prodrom er et retrospektivt begrep og det diskuteres om det er fruktbart for å beskrive psykoseutvikling da en ikke med sikkerhet vet hvilke symptomer som er forløpere for tilstanden. Australske forskere introduserte termen at risk mental state for å definere tiden før psykose, mens amerikanerne har brukt high risk symptomatic state, og TOPP-klinikken bruker hypopsykose (Larsen, 2004 ). Disse begrepene beskriver en tilstand som innebærer enten risiko for psykose, eller svake symptomer på, psykose. I diagnose manualene er ikke prodromalsymptomer med i de diagnostiske kriteriene. DSM-III-R inneholdt operasjonaliserte prodromalsymptomer, men disse falt imidlertid bort i DSM-IV på grunn av manglende spesifisitet. Svake positive symptomer er sub-kliniske symptomer som avviker fra normale fenomen, som ikke er av psykotisk styrke. Eksempler på dette er overevaluering av idéer om at andre ler av eller er fiendtlige mot en selv, samtidig som at en innser at dette ikke forekommer. Rare tanker og følelser, men fravær av krystalliserte vrangforestillinger er et annet eksempel. Perseptuelle forstyrrelser som ikke er klare hallusinasjoner, men illusjoner, kan også forekomme. Forskjellen mellom prodromale og manifeste symptomer ligger i symptomenes grad eller intensitet (Yung et. al, 2004). Varighet av prodromet er varierende, fra helt fraværende hos noen, og opp til mange år hos andre (Conrad, 1959). Positive symptomer på et psykotisk nivå er hallusinasjoner, vrangforestillinger og formell tankeforstyrrelse, dvs. aktive symptomer (Bonarjee, 2008). 5

6 3.4 SIPS-intervjuet Det siste tiåret har det kommet et stort antall intervjuer med beskrivelser av prodromalsymptomer, f. eks SIPS. Generelt sett ser de semistrukturerte intervjuene ut til å predikere psykose bedre enn DSM-III-R sjekklisten. Da SIPS ble laget ble det brukt tilgjengelige beskrivelser av retrospektive og prospektive utredninger for å karakterisere eller identifisere prodromaltilstander. Skalaene ble organisert tematisk for å utvikle operasjonelle definisjoner og vurderings skalaer for prodromale symptomer og psykose. Intervjuet er modellert etter PANSS med modifikasjoner av den positive symptomskalaen for å sørge for mer bredde og detaljer rundt skåringen av prepsykotiske symptomer (Miller, T.J, 1999). Den første målsetning med intervjuet er å gi en systematisk måling av tilstedeværelse av prodromale symptomer slik det ble definert av australske forskere. Det andre målet er å måle alvorlighetsgraden av prodromalsymptomer kryss-seksjonelt og longitudinelt, og det tredje målet er å definere terskelen for psykose operasjonelt (Miller, et. al., 1999). Skala for alvorlighetsgrad av symptomer (SOPS) består av fem positive kategorier: Uvanlig tankeinnhold /vrangforestillinger, mistenksomhet, storhetsidéer, perseptuelle abnormiteter/ hallusinasjoner og desorganisert kommunikasjon. Det er ellers seks negative kategorier og fire disorganiserings kategorier. Det er og fire generelle symptom kategorier. SIPS er lett å administrere ved at spørsmålene er spesifikke og forståelige og skåringene er tallfestet. Dette gjør at det er lett å måle inter-rater reliabilitet, dvs. grad av enighet/ konsensus mellom flere personer som skårer det samme fenomenet (Bonarjee, 2008). Det er et semistrukturert intervju, og det er satt av plass til å skrive med egne ord det pasientene forteller. Undersøkelser (Miller et. al., 2002) viser at intervjuet både har høy inter-reliabilitet og prediktiv validitet, dvs. i hvilken grad den gitte testen kan brukes til å forutsi det den er ment til. Dessuten viser en studie av Olsen og Rosenbaum, (2006b) at data fra SIPS demonstrerte symptomstruktur med likhetstrekk til schizofreni. 6

7 3.5 EASE Parnas har de siste 10 år integrert forskningen rundt basissymptomer og skapt et empirisk og teoretisk grunnlag for å forstå schizofreni som en selvforstyrrelse (Sass & Parnas, 2003). EASE er en semistrukturert symptom sjekkliste som er bygget på Bonn scale of basic symptoms (BSABS), laget av Huber et. al. (1989). Mange ledd i EASE overlapper med BSABS, men bare ledd som omhandler selv-opplevelse er inkludert. Skalaen er ikke utviklet spesielt for prodromaltilstander. Den utforsker imidlertid hvilke fenomener som på empirisk basis er viktige fenomenologiske aspekter av utvikling av psykose. Intervjuet fokuserer på opplevde forstyrrelser i selv-bevissthet og opplevelser av subjektivitet. Andre temaer i intervjuet er basert på forfatternes egne kliniske erfaringer og fenomenologiske orientering (Olsen & Rosenbaum, 2006a). EASE er utviklet ved å bruke beskrivelser fra pasienter med schizofreni som basis, og inneholder 5 domener, Kognisjon og bevissthetsstrøm, 17 ledd, Selvbevissthet og primær tilstedeværelse, 18 ledd, kroppslige opplevelser / kroppsbevissthet, 9 ledd, Demarkasjon og transitivisme, 5 ledd og Eksistensiell re-orientering, 8 ledd. Parnas et. al (2005) skriver at det kan være vanskelig å utforske selv-forstyrrelser som framkommer i intervjuet. Dette kan skyldes at symptomene oppleves så rare at pasienten aldri før har kommunisert dem til andre, eller at fenomenene har en prerefleksiv kvalitet ved at de ikke er eksplisitt i tematisk fokus. Parnas understreker dermed at en bør har et fenomenologisk perspektiv når en bruker intervjuet. Inter-rater reliabiliteten til EASE har blitt kalkulert på basis av video intervjuer av 14 innlagte pasienter og viser Cohens kappa reliabilitets koeffisienter mellom 0.6 og 1.0 (Olsen & Rosenbaum, 2006b). 7

8 4. KLINISKE EKSEMPLER Symptomdimensjoner fra EASE belyst med kliniske eksempler fra SIPS sett i lys av fenomenologisk teori på selv-forstyrrelser Kapittelet tar utgangspunkt i symptomdimensjonene i EASE for å belyse hvilke selvforstyrrelser som framkommer i SIPS. Eksemplene beskrives så i lys av fenomenologisk teori om selv-forstyrrelser. Domene 4.1. Kognisjon og bevissthetsstrøm (17 ledd) Refererer til tanker som interfererer med den pågående tankestrømmen, det er blant annet ulike eksempler på tankeforstyrrelser og tanke ruminasjoner f. eks med ritualer eller tvangsinnslag (Møller, 2005). Eksempler på dette er tankepress, tankeinterferens og manglende evne til å skille fantasi fra persepsjon. Under denne kategorien hører og tap av eierfølelse til tanker, inkludert forstyrrelser i første persons perspektiv og perseptualisering av indre tale eller tenkning. Oppmerksomhetsforstyrrelser og problemer med hukommelse og orientering av tid er og et tema under dette domenet. Forstyrrelser i uttrykt språk er og en underkategori under kognisjon og bevissthetsstrøm, både forstyrrelse i å uttrykke de følelser en har, i tillegg til vansker med å hente fram ord generelt. Disse fenomenene undersøkes i SIPS i den første kategori under Positive symptomer, Uvanlig tankeinnhold/vrangforestillinger, under forvirret og vrangforestilt stemning. Dette domenet undersøker om en har følt at noe er rart eller galt som en ikke kan forklare, om en noen gang lurer på om det en opplever er virkelig eller innbilning og om en har Dejavú opplevelser. Domenet utreder og om ens oppfatning av tid har endret seg, om den går unaturlig raskt eller langsomt. I underdomenet overvurderte oppfatninger utforskes det om en dagdrømmer mye og om en har problemer med å skille fantasi fra virkelighet. I delen av SIPS som kalles Desorientering, under negative symptomer, er det dessuten spørsmål om en har hatt problemer med å konsentrere seg og fokusere på en oppgave, om lesing og lytting er verre enn før, om en blir lettere distrahert av lyder, og om en har problemer med å huske ting. SIPS utforsker også kommunikasjonsproblemer under Desorganisert kommunikasjon der en spør om det 8

9 hender at folk ikke forstår hva en sier, og om en har vansker med å formidle det en har på hjertet, f.eks fordi en blir uklar eller mister tråden. Kliniske eksempler framkommet i SIPS fra dette domenet er: Når jeg legger meg om kvelden kommer det masse tanker, jeg klarer ikke å skru dem av. Når jeg våkner av en drøm er jeg ofte usikker på om det er virkelighet, jeg spør gjerne vennene mine for å forsikre meg om at det er virkelig det jeg opplever. Mens jeg holder på å tenke på noe, dukker det for eksempel opp et tre, og da begynner jeg å tenke på dette treet samtidig med det andre jeg tenkte på. Jeg har begynt å stirre på ulike gjenstander men skjønner ikke hvorfor. Min tenkning består av at jeg hører min egen stemme snakke. Jeg bruker tid på å tenke på hvorfor marihøne i flertall heter marihøner og ikke marihøns. Uten at jeg fått det med meg er det plutselig gått flere timer, det er som om jeg er i et tomrom. Det blir verre og verre for meg å kjøre bil og samtidig orientere meg i forhold til et kart. Jeg har innholdet men klarer ikke å tenke ordene. Jeg formulerer ting så rart at det blir malplassert i samtalen. Pasienten som opplevde at det plutselig var gått flere timer uten at han fikk det med seg, som om han var i et tomrom, beskriver en forstyrrelse i kognisjon og bevissthetsstrøm. Blankenburg, (1969); Parnas og Bovet (1991) beskriver dette fenomenet som en forandring i måten å oppleve på ved at en opplever en større distanse til omgivelsene og dermed opplever en fragmentering av mening. Eidissen (2001) skriver at prepsykotiske pasienter ofte har en påtrengende subjektiv opplevelse av at noe er galt med meg uten at det nødvendigvis kan klassifiseres nærmere. Hun skriver at det som er alvorlig galt nettopp ligger i følelsen av utydelighet, vaghet og flyktighet i opplevelsen. Eksempelet med pasienten som hadde problem med å skille drøm og virkelighet reflekterer opplevelsen av utydelighet. En slik følelse av mangel på mening belyses og i eksempelet med pasienten som uttalte at hun formulerte ting så rart at det ble malplassert i forhold til andre, og i eksempelet med pasienten som sa at hun hadde innholdet men manglet ordene. Det kan ifølge Parnas og Bovet (1991) forekomme en splitting mellom et ego som observerer og et som blir observert der den intuitive mineness som i utgangspunktet er et medium for opplevelsen i seg selv blir et objekt for introspeksjon. Et eksempel på dette er pasienten som 9

10 beskrev at han oppfattet at hans tenkning hadde akkustisk stemme kvalitet. Dette kan forklares ved at den indre tale forandres fra å være et medium av tenkning til å anta en objektliknende enhet med kvasi-perseptuelle karakteristikker. Prosessen der subjektet tar seg selv som sitt eget objekt kalles hyperrefleksivitet, der opplevelsen er mer observert enn spontant levd. Også andre objekter kan bli gjenstand for introspeksjon, eksempler på dette er pasienten som brukte tid på å lure på hvorfor marihøne ikke het marihøns i flertall, pasienten som måtte stirre på gjenstander uten egentlig å ønske det, eller pasienten som så et tre og automatisk inkorporerte det i sin tankerekke. Hyperrefleksiviteten kan beskrives som en form for eksistensiell stirring. Parnas og Zahavi (2002) hevder at forklaringen på den opplevde kløften mellom selvét og det mentale innholdet skyldes at det er som om tankene har en nesten autonom identitet. Dette beskrives i eksempelet med pasienten som ikke klarte å skru av tankene når han la seg om kvelden. Den prepsykotiske pasient mangler i følge Parnas og Zahavi (2002) evne til å distansere seg til sin egen situasjon og ha en optimal avstand til det han tenker på. Oppmerksomhetsproblemene til pasienten som rapporterte at det var vanskeligere å kjøre bil og samtidig orientere seg i forhold til et kart viser at hun har eksekutive vansker. Dette kan ifølge fenomenologisk teori enten reflektere en fundamental forstyrrelse i selvét, eller det innebærer at eksekutive skadene fører til en forstyrret opplevelse av selvét. Som tidligere nevnt er ikke fenomenologisk teori samstemt på hva som er den mest grunnleggende forstyrrelsen. Domene 4.2. Selvbevissthet og primær tilstedeværelse (18 ledd) Domenet fokuserer på en minsket opplevelse av det grunnleggende selv. Det refererer til en følelse av hva som skjer når den automatiske ureflekterte tilstedeværelse forstyrres, og omfatter både tanker, persepsjoner og følelser (Møller, 2005). Pasienten opplever en mangel på indre kjerne og identitet, og det kan forekomme følelser av å være anonym og ikkeeksisterende. En opplevelse under dette domenet er minsket opplevelse av seg selv eller ut av kroppen opplevelser. Det omhandler og redusert evne til å la seg affisere av den ytre verden, manglende engasjement og endrede opplevelser av sine omgivelser. 10

11 SIPS omhandler derealiserings opplevelser i domenet Uvanlig tankeinnhold / vrangforestillinger, under forvirret og vrangforestilt stemning i spørsmålet om kjente mennesker eller omgivelser virker fremmede, forvirrende, ikke en del av denne verden, umenneskelige eller onde. Det utforskes og depersonaliserings opplevelser under Andre uvanlige tanker/vrangforestillinger, nihilistiske idéer, der det spørres om en noen gang har følt at en ikke eksisterer og om en noen gang føler at verden ikke eksisterer. Under negative symptomer i domenet Redusert opplevelse av følelser og selvet utredes det dessuten om ens følelser er mindre sterke enn tidligere, om det kan være vanskeligere å skille ulike følelser, om en opplever seg følelsesmessig flat, og om en opplever å ha mistet seg selv eller er frakoblet livet som om en observerer sitt eget liv. Kliniske eksempler framkommet i SIPS under dette domenet er: En gang føltes det som om jeg hadde en annen personlighet, også klærne jeg hadde på meg så helt fremmede ut. Da jeg var sammen med en gruppe med andre folk lurte jeg på om jeg var død, først da noen kom borti meg skjønte jeg at jeg levde. Jeg blir helt passiv og kobler meg selv av, ser at andre ser rart på meg, men det er vanskelig å koble seg på igjen. Det kommer et trykk oppi hodet, må kjempe imot at avkoblingen skal skje, jeg kan se alt utenfra, jeg blir dratt inn i det, det er litt deilig og. Jeg føler av og til at verden rundt meg ikke er ekte, det er som om jeg deltar i en film. Jeg tenker hva om vi ikke er her likevel, hva om verden ikke finnes?. Omgivelsene rundt meg virker fremmede, av og til kjenner jeg ikke igjen kjæresten min. Ingenting i den ytre verden engasjerer meg, verken det å stifte familie eller å ha en jobb,. Pasienten som opplevde at hun hadde en annen personlighet og fremmede klær på seg er et eksempel på svekket selvbevissthet. I SIPS vil dette beskrives som en depersonaliserings opplevelse, mens det i EASE vil bli konseptualisert som forstyrret tilstedeværelse. Spitzer (1988) skriver at begrepet Ich-storungen mer eller mindre overlapper de anglo- saksiske begrepene depersonalisering og derealisasjon, forstyrrelser i ego-forbindelser og passivitetsfenomener. Den fenomenologiske tradisjon synes imidlertid at selv-forstyrrelser er et mer hensiktmessig begrep siden det direkte refererer til subjektet som opplever. 11

12 Pasienten som beskrev at verden rundt seg ikke oppleves som ekte, som om hun deltar i en film, og pasienten som spør seg om verden egentlig finnes, gir i SIPS sin terminologi, uttrykk for derealiserings opplevelser. Eidissen (2001) beskriver svekket subjektivitet som at i forsøket på å gripe en virkelighet, en forståelse, forsvinner opplevelsen den tar utgangspunkt i, verden oppleves ikke lenger konsistent. Hun som beskrev at hun følte seg død når hun var i gruppen med mennesker opplevde samtidig at de andre (verden) ikke la merke til henne. Parnas og Bovet (1991) beskriver at forstyrrelser i primær tilstedeværelse kan beskrives som en defekt i ekspressiv perseptuell tilpasning mellom individet og den ytre verden. Svekket subjektivitet henger, ifølge Parnas og Bovet (1991), sammen med den autistiske sårbarhet som innebærer en tilbaketrekning fra den ytre realitet til det indre fantasiliv. Pasienten som uttrykker at hun trekkes inn i noe, at hun avkobles og at det føles litt godt, uttrykker en slik tilbaketrekning fra den ytre verden. Defekten gir seg utslag både i det kognitive og affektive domene fordi tilpasningen til den ytre verden er på et elementært, prekonseptuelt nivå. Minkowski (1953) bruker begrepet tap av vital kontakt med virkeligheten, Binswanger (1963) beskriver det som inkonsistens i naturlig opplevelse og Blankenburg (1969) beskriver det som global krise i common sense. Pasienten som uttrykker at ingenting i den ytre verden engasjerer ham, verken det å stifte familie eller å ha en jobb, er et eksempel på tap av vitalitet. Korrelerte aspekter ved den autistiske defekt er dårlig attunement, svake mellommenneskelige bånd og vansker med selv-regulering. En slik frakobling fra seg selv gjør at den prepsykotiske pasient ikke kan lete inni seg selv for å finne mening, men må søke i den ytre verden etter holdepunkter. Hvis personen føler seg truet vil han trekke seg tilbake, og det kan bane vei for utvikling av vrangforestillinger. Pasienten som ikke kjente igjen kjæresten sin kan f.eks stå i risiko for å utvikle psykotiske oppfatninger om ham. Ifølge Nelson et. al (2008) viser studier at forstyrrelser i tilstedeværelse er det tidligste og mest fundamentale trekk ved schizofreni. Domene 4.3. Kroppslige opplevelser/kroppsbevissthet (9 ledd) Domenet refererer til en forstyrrelse der den normale følelse av psykofysisk enhet ikke fungerer som den skal (Møller, 2005). Dette handler om opplevelser av at deler av kroppen 12

13 endres eller oppleves fremmed, og innebærer også en spesiell interesse for speiling. Det innebærer og motoriske forstyrrelser i form av opplevelser av ikke å ha kontroll på kroppen. SIPS utforsker disse fenomenene i underdomenet Andre uvanlige tanker/forestillinger under spørsmålet om en noen gang er bekymret for at det er noe galt med kroppen eller helsen, og under Generelle symptomer, motoriske forstyrrelser, der det spørres om pasienten opplever forandringer i måten å bevege seg på. Kliniske eksempler framkommet i SIPS er: Når jeg driver med klatring og lander på beina er jeg redd at beina mine blir kortere. Av og til er det som om øynene mine forandres, som om de blir ulveaktige. Da jeg skulle gå på badet ble jeg stående og se meg selv i speilet i lang tid, det var som å se en fremmed. Jeg kan stå foran speilet i 3 timer, jeg vet ikke helt hva jeg ser på, jeg har kalt det bathroom blackout. Det er som om jeg mister ting ut av hendene, folk rundt meg lurer på om jeg gjør det med vilje. Jeg har lagt merke til at jeg faller oftere enn før, kroppen lystrer meg ikke helt. I min jobb som servitør føler jeg at det er noe som styrer armene mine, som om jeg er en robot. Pasienten som opplevde at hun hadde ulveøyne og pasienten som følte at beina ble kortere er eksempler på forstyrret kroppsopplevelse. Zahavi et. al. (1999) beskriver at når en person har et identitetsproblem på det mest grunnleggende nivå kan det føre til at han helt konkret tenker på seg selv som f.eks dyreaktig eller at kroppen er foranderlig. Dette gjenspeiler en manglende opplevelse av kroppen som en helhet, kalt the embodied self. Parnas og Zahavi (2002) beskriver at den selv-forstyrrede person lever i en pågående prosess av introspeksjon. Det å ha en spesiell interesse for å speile seg kan dermed være et uttrykk for å forsikre seg om sin eksistens. Pasienten som kunne bli stående å se seg i speilet i 3 timer uten å vite hva hun så på har sannsynligvis forstyrrelser i oppfattelsen av sin eksistens. Zahavi et. al. (1999) beskriver at the embodied self stiller seg implisitte spørsmål som er dette min? eller gjorde jeg dette? som er spørsmål vi sjelden gir eksplisitte responser til. The embodied self er til vanlig i en implisitt tilstand av selv-bevissthet og blir manifest bare når situasjonen krever det. Pasienten som opplevde seg selv som en fremmed viser at denne selv-bevisstheten er forstyrret, og det er dette som framkaller ytterligere speiling. 13

14 Det er essensielt å anerkjenne seg selv som eier av kroppen for å gjenkjenne seg som agent for sine handlinger. Når sammenhengen mellom kropp og handling er forstyrret vil en kunne oppleve å ikke fortolke de handlinger en gjør som sine egne. Eksempel på dette er pasienten som i sin servitør jobb opplevde seg som en robot ved at noe annet enn ham selv styrte handlingene hans. Denne kroppslige forstyrrelsen innebærer en stor risiko for at han med tiden utvikler en vrangforestilling om at det er personer i den ytre verden som styrer ham. Domene 4.4. Demarkasjon og transitivisme (5 ledd) Dette domenet refererer til at den normale grensen som er mellom en selv og verden er forstyrret. Det refererer til en følelse av å bli invadert og å ikke vite i hvilken person en følelse oppstår, eller å oppleve å være absorbert i aktivitet i en verden av objekter (Møller, 2005). En har ikke psykotiske opplevelser av å bli styrt av eksterne krefter, men beskrives som for åpen eller transparent. Domenet omhandler og det å være opptatt av relasjonen selv-verden, og selv-andre. Spørsmål i SIPS som utforsker disse fenomener er i domenet om Førsterangsfenomener der det spørres om en har følt at en ikke har kontroll over egne idéer eller tanker, eller om en person eller kraft forstyrrer tankene. Under perseptuelle abnormiteter / hallusinasjoner spørres det om en er mer vár eller følsom for lyder eller lys, eller om inntrykkene er annerledes, kraftigere, mer dempet, klarere eller mattere. Under negative symptomer, Forverring i rollefungering, utforskes det om en har hatt problemer med venner, familie, kolleger i det siste. Kliniske eksempler framkommet i SIPS under dette domenet er: Når jeg er rundt folk som er negative må jeg trekke meg vekk, det er som om jeg blir smittet av dem, som om det ikke er en ordentlig grense mellom oss. Jeg er sykemeldt fra jobb fordi det var en person der som ikke likte meg. Jeg møtte en person med samme navn som meg selv og ble i tvil om hun var meg, og om jeg da fantes. Jeg har flyttet ned i kjelleren fordi jeg ikke tåler lydene fra mine søsken. Jeg måtte sitte i eget klasserom fordi jeg ble forstyrret av de 14

15 andre elevene. Jeg har ingen kamerater og filosoferer mye omkring det sosiale spillet og min egen posisjon i verden. Eksempelet med pasienten som måtte ha eget klasserom viser at han hadde økt sensitivitet for ytre perseptuelle stimuli, dvs. at han var for åpen eller transparent til å beskytte seg mot den ytre verden. De to aspektene forstyrret første person og forstyrret tilstedeværelse i verden virker ifølge Parnas et. al. (2003) alltid inn på hverandre, en kan ikke ha en forstyrrelse i det ene uten at det påvirker det andre. Pasienten som ikke hadde kamerater, men brukte mye tid på å tenke på sosiale interaksjoner og sin egen posisjon i tilværelsen hadde sannsynligvis problemer med forholdet mellom selv-andre og selv-verden. Domenet demarkasjon og transitivisme er nært knyttet opp mot domenet svekket tilstedeværelse og beskriver at vi som individer samhandler med andre mennesker samtidig som vi bevarer våre individuelle grenser. Det spesifikke ved selv-forstyrrelser i psykosespekteret er at det urokkelige med å være er blitt bevegelig. Pasienten som forteller at hun blir i tvil om sin egen eksistens når hun treffer en annen jente på gaten viser at hun opplever seg som permeabel når hun møter et ytre objekt. Hos personen som opplever en slik permeabilitet kan det legges grunnlag for at idéer om å bli kontrollert av andre utvikles. I eksempelet med pasienten som er sykemeldt fordi en på jobben ikke liker ham, kan hans egen opplevelse av transitivitet etter hvert utvikle seg til at han lager psykotiske forklaringsmodeller om personen på jobben. Spitzer (1988) skriver at det som kan forstås som vrangforestillinger ofte er metaforer som egentlig handler om opplevelsen av å ha en forstyrret selv opplevelse. Vrangforestillingen er dermed kongruent med slik selv-forstyrrede personen fortolker sin situasjon. Domene 4.5. Eksistensiell reorientering (8 ledd) Dette domenet refererer ifølge Møller (2005) til en fundamental følelse av forandring i ens generelle metafysiske verdensanskuelse og /eller hierarki av verdier, livsmål og interesser. SIPS utforsker disse fenomenene i tredje underdomene under Uvanlig tanke innhold, overvurderte oppfatninger : Her stilles det spørsmål om en har sterke følelser eller oppfatninger som er svært viktige for en, f. eks innenfor religion, filosofi eller politikk. 15

16 Kliniske eksempler fra SIPS på disse spørsmålene er: Jeg har tidligere ikke vært religiøs, men har nå blitt opptatt av Buddhisme. Jeg har lånt flere bøker på biblioteket om dette temaet og kan tenke meg å bo i tempel, gjerne i Nepal eller annen plass i Asia. Spiritualisme tiltrekker meg, jeg liker det mystiske aspektet ved det. Jeg har gått i regresjonsterapi for å finne svar fra tidligere liv. Jeg har aldri vært kristen, men det siste året har jeg flere ganger gått i kirken og bedt til Gud. Eksempelet med pasienten som tidligere ikke har vært religiøs, men som har en nyervervet interesse for Buddhisme kan være et uttrykk for en fundamental forandring i hennes verdensanskuelse. Eidissen (2001) skriver at fravær av mening vanligvis skaper en søken etter mening. Hvis indre tilstander mangler mening kan man prøve å finne forbindelser til den fysiske virkeligheten ved å søke alternative tankemodeller. Endring i verdier og livsmål vises også i eksempelet med pasienten som ikke tidligere har vært kristen, men som nå har begynt å gå i kirken og be til gud. En leter mot nye temaer og idéer som kan motvirke oppløsning av identiteten ved å prøve å akkomodere sin unormale opplevelse til eksisterende skjemaer (Nelson, 2008). Pasienten som oppsøker spiritualisme leter kanskje etter nye svar som kan forklare hennes indre forstyrrelser. Eidissen (2001) skriver at de merkelige opplevelsene ofte forsøkes å settes i en okkult, religiøs eller overnaturlig dimensjon som en meningssøkende strategi. Pasienten som oppgav å ha gått i regresjonsterapi forklarer at hun gjorde det for å finne svar fra tidligere liv. Møller og Husby (2000) fant at forandringer hos den prepsykotiske pasient gikk fra praktiske og sosiale interesser til innadvendte og individuelle sysler. De hevder at det er i den eksistensielle reorientering den fordreide selvbevisstheten kommer til uttrykk eksistensielt og i atferd. 5. DISKUSJON Som de kliniske eksemplene fra SIPS viser framkommer det selv-forstyrrelser innenfor alle 5 symptomdimensjoner i EASE. Ved å ha brukt SIPS-intervjuet i TOPP-prosjektet i 5 år sitter 16

17 vi igjen med mye materiale på forstyrrelser i det opplevde selv. Ved at intervjuet har framkalt så mange beskrivelser av selv-forstyrrelser burde en kunne svare ja på spørsmålet i oppgaven om SIPS er et egnet intervju for å belyse fenomenologiske tilstander. Spørsmålet er imidlertid om en bruker intervjuet på en slik måte at selv-forstyrrelser blir tillagt nok betydning. Ved å definere prodromaltilstander kun ut fra positive symptomer er imidlertid flere av spørsmålene som tapper selv-forstyrrelser ikke med i vurderingen. Så selv om mange spørsmål i intervjuet har en fenomenologisk vinkling mistes deler av dette perspektivet når intervjuet skal skåres. Årsaken til at en bruker de positive symptomene som vurderingsgrunnlag er at disse har høyest inter-reliabilitet, og da kommer en inn i debatten som nevnt tidligere i oppgaven, om kløften mellom det naturvitenskapelige idealet og vektlegging av de subjektivt opplevde fenomener. Ved å kun bruke svake positive symptomer i vurderingen av prodromaltilstander får en høy reliabilitet, men kan risikere å få lav prediktiv validitet fordi en ikke vet om de symptomene en leter etter er de sentrale for lidelsen. Dette kan sammenliknes med en som leter etter noe i mørket med lommelykt og som bare leter på kjente steder. Ved å bruke positive psykotiske symptomer som en metode til å forutsi psykoseutvikling blir en, ifølge Parnas (2003), teoretisk tautologisk fordi en bare studerer graden av et symptom uten å undersøke den underliggende årsak. Ved å utvide kriteriene for vurderinger av prodromaltilstander i SIPS, vil en imidlertid måtte forholde seg til mer uspesifikke symptomtilstander. Parnas (2005) har påpekt hvor vanskelig det kan være for pasienter med selv-forstyrrelser å uttrykke seg. Det kan blant annet være vanskelig å gjenbeskrive opplevelsene en har hatt ved andre anledninger i eksakt de samme termer. Det betyr at en pasient i en setting klarer å beskrive sine forstyrrede opplevelser med en passende metafor, men at han i en annen situasjon kanskje bare gir vage beskrivelser. Dessuten kan opplevelser som formidles og endre karakter ved at de uttrykkes i utreders språk. En risiko er og at pasienten anser sine subjektive opplevelser som unikt private, i kontrast til f. eks auditive hallusinasjoner som er generell kunnskap, og dermed ikke vil fortelle om dem. Dermed er de uspesifikke symptomene både vanskeligere å kartlegge og å operasjonalisere enn de mer spesifikke positive symptomer. Dette går nødvendigvis ut over reliabiliteten på forskningen. Samtidig viser det fenomeologiske intervjuet EASE en tilfredsstillende inter-rater reliabilitet, og Olsen og Rosenbaum (2006b) stiller spørsmål om når EASE går i kvantifiserings fella. 17

18 Det at operasjonelle definisjoner ikke er så enkelt å bruke på mer uspesifikke symptomer gjør imidlertid ikke at de er mindre viktige. Ettersom prodromalstudier som spesifikt har fokusert på selv forstyrrelser viser at mange av symptomene kan reflektere forstyrrelser i selvopplevelse, bør en etterstrebe å bedre forstå disse fenomenene. Representanter fra UHRtradisjonen vedgår da også at den ikke har vektlagt selv-forstyrrelser nok i sin forskning (Nelson, 2008). EASE er et intervju som er utviklet for å fange opp subjektive forstyrrelser i tidlig prodromalfase, mens SIPS har blitt brukt til å fange opp svake positive symptomer i sen prodromalfase. En kan imidlertid spørre seg om en ved å bruke flere deler av SIPS kunne fanget opp symptomer fra både tidlig og sen prodromalfase. Hvis selv-forstyrrelsene får økt oppmerksomhet når en skårer SIPS-intervjuet vil det kunne fange opp elementer fra begge forskningstradisjoner. En mulighet er og, som en av forfatterne av SIPS har nevnt, å styrke det fenomenologiske aspektet i intervjuet ved å legge inn flere spørsmål om selv forstyrrelser. Ulempen med å utvide intervjuet ytterligere er imidlertid at det blir svært omfattende og krevende for pasienten. Dessuten hjelper det ikke med flere spørsmål om selv-forstyrrelser hvis de ikke vektlegges nok i skåringen av intervjuet. Fenomenologi er ikke bare en teori om selv-forstyrrelser, det er og en måte å tilnærme seg fenomener på. Ved ytterligere å vektlegge en fenomenologisk tilnærmingsmåte når en utfører SIPS vil det fenomenologiske perspektivet styrkes. Parnas et. al. (2005) gir eksempler på hvordan en kan være mer fenomennær i sin tilnærming til EASE, og dette kan og overføres til utredning med SIPS. Ved å ha en spesiell årvåkenhet på pasientens subjektive perspektiv vil en legge til rette for at pasienten utforsker og reflekterer over sine opplevelser. Det betyr og at en bør anlegge en åpen situasjon som gjør at pasienten tør å dele personlig informasjon. I intervju situasjonen bør utreder f.eks reformulere pasientens svar ved å bruke egne ord. Dette kan korrigeres av pasienten som igjen bruker andre ord for å beskrive samme fenomen. Ut fra dette kan utreder forsøke å gripe de essensielle trekk ved opplevelsen. I spørsmålet om SIPS er et egnet instrument for å belyse fenomenologiske aspekter spiller dermed også måten intervjuet tas på en rolle. Hvis en ikke har kunnskap om fenomenologisk metode og teori kan SIPS lett brukes på en mekanisk måte der en leser opp spørsmålene og ikke lytter godt nok til verken form eller innhold i det pasienten prøver å formidle. Da er det bruken av intervjuet som bestemmer om det er egnet som et fenomenologisk redskap. Hvis en 18

19 på den andre side har denne kunnskap, kan en forsterke det fenomenologiske perspektivet på både metoden og det en ser etter i innholdet. 6. KONKLUSJON Problemstilingen i oppgaven har vært om SIPS er et egnet instrument for å belyse fenomenologiske aspekter ved prodromaltilstander. Ut fra de kliniske eksemplene fra SIPS kan en svare et ubetinget ja på at intervjuet har et fenomenologisk perspektiv. I diskusjonen har jeg imidlertid påpekt forhold som bidrar til å svekke eller styrke det fenomenologiske perspektiv på intervjuet. Dette gjelder blant annet hvordan selv-forstyrrelser vektes i vurdering av prodromaltilstander i SIPS og hvorvidt en anlegger et fenomenologisk perspektiv når en bruker intervjuet. Disse aspektene er avgjørende for hvordan en får belyst selv-forstyrrelser, samt hvilken vekt de selv-forstyrrelsene en finner gis. Mitt svar på spørsmålet om SIPS er et egnet intervju til å belyse fenomenologiske aspekter er at det har potensiale til å gjøre det, i hvor stor grad det gjør det avhenger av bruken av intervjuet. 19

20 LITTERATURLISTE American Psychiatric assosiation. (1987). DSM-III-R: Diagnostic and statistical manual for mental disorders (3rd edn, rev). Washington DC: American Psychiatric Assosiation. American Psychiatric assosiation. (1994). DSM-III-R: Diagnostic and statistical manual for mental disorgders (4rd edn, rev). Washington DC: DSM-III-R: American Psychiatric Assosiation. Binswanger, L. Being- in- the- world: Selected Papers (1963). Edited and translated by J. Needleman. New York, NY: Basic books. Birchwood, M., Todd, P., Jackson, C. (1998). Early intervention on psychosis. The critical periode hypothesis. British Journal of Psychiatry. Blankenburg, W (1969). Approach to the psychopathology of common sense. Confin Psychiatr.12: Bleuler, E. (1911). Dementia Praecox or the group of schizophrenias. Translated by J. Zinken. New York, NY: International Universities Press, Bonarjee, Fredrik Vernon. Tidlig oppdagelse av pre-psykoser: En preliminær analyse av 39 pasienter ved TOPP-prosjektet i Stavanger, Norge. Institutt for Psykologi Københavns Universitet, Masteroppgave. Conrad, K (1959). Den begyndende skizofreni, forsøg på en gestaltanalyse av psykosen (1959) Oversettelse av Peter Handest, Lennart Johansson, Mogens Handest, Danmark. Munksgaard Danmark, Egidius, H (1987). Psykologiske grunnbegreper. Tano Forlag, Oslo. Eidissen, Vigdis. (2001). Makt og avmakt i behandling av psykoser. Profesjon og samfunn. Kronikk. 20

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Foreleser: Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør Øst, regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller

Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller Om helsetjenesten Schizofreni og selvet eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning ved Paul Møller Denne artikkel er tidligere trykket i tidsskrift for Norsk Lægeforening, 2005: nr 8. Sammendrag

Detaljer

Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse. Paul Møller

Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse. Paul Møller Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse Paul Møller Schizofreni Forvarselfasen ved schizofreni prodromalfasen rommer kliniske fenomener med en uvanlig kombinasjon av

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i psykose et fenomenologisk perspektiv

Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i psykose et fenomenologisk perspektiv Eksistensielle aspekt ved identitetsopplevelse i et fenomenologisk perspektiv Forsker/overlege dr.med. Paul MøllerM Forsknings- og utviklingsenheten Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud, 3401 Lier molp@sb-hf.no

Detaljer

Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i. v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08

Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i. v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08 Utredning og diagnostisering med pasientens subjektive opplevelse i sentrum v/psykologspes. Aina Jansen Bodø 07.03.08 Hva er en psykose? Realitetsbrist? Brudd med intersubjektiv konsensus Kulturavhengig

Detaljer

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning diagnoser stigma diagnoser diagnoser stigma forklaring diagnoser stigma forklaring rettighets-garanti diagnoser

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Overordnede generelle kommentarer

Overordnede generelle kommentarer Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Skjemaet

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Historien bak sosial

Detaljer

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Elisabeth Haug Sykehuset Innlandet HF Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Elisabeth Haug 2012 1 Selvforstyrrelser og suicidalitet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, v/forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken.

FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, v/forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken. 2007 09/2010 E A S E Examination of Anomalous Self-Experience Norsk intervjuguide for Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Originalpublikasjon av EASE manualen:

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide

Detaljer

Hun sitter jo bare der!

Hun sitter jo bare der! Hun sitter jo bare der! Innagerende atferd hos barn og unge Ingrid Lund, Universitetet i Agder 1 Et mangfold av begreper Sjenanse Sosial isloasjon Stille Innagerende Forsiktig Withdrawal Shy Introvert

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp TIPS Sør-Øst PSYKOSE retningslinjer for førstehjelp Hvordan vet jeg at en person er psykotisk? Tidlige symtomer ved psykose Hvordan bør jeg håndtere en person som viser psykotiske symptomer? Hvordan kan

Detaljer

Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning

Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning Fenomenologisk-eksistensiell forståelse ved tidlig utredning av schizofreni/psykose Forsker/overlege dr.med. Paul Møller Forsknings og Utviklingsenheten Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud Postbok

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hurtigrutekurset 2013 Ole Rikard Haavet Fastlege Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis dr med, UiO Disposisjon Animasjon del I Dine erfaringer: Hvor ofte?

Detaljer