Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark

Transkript

1 Mo Industripark, Rana kommune Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark Konsekvensutredning Deltema: Støy Oppdragsnr.:

2 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt: Rapportdato: 9.mai 2011 Tittel: Støyvurdering i forbindelse med utvidelse av Mo Industripark Forfatter: Adam Suleiman Rapport nr.: 1 Oppdragsgiver: Mo Industripark AS Sammendrag: Kontaktperson/referanse: Kjell A. Hagen Norconsult foretatt en støyvurdering hvor formålet er å redegjøre for hvorvidt det nye planområdet er støymessig egnet for industrivirksomhet. Det er utført beregninger som tyder på at en oppretting av typiske industrivirksomheter i området er realiserbart under visse forhold. Ettersom det ikke er kjent hvilke konkrete virksomheter som forventes i det nye området, og det heller ikke vites når området tas i bruk, er det vanskelig å gi gode anslag om forventet støynivå i denne fasen. Det er derfor gjort beregninger i form av å angi terskelverdier for hvilke støynivåer som kan tillates på planområdet uten at det direkte medfører at støyfølsomme bebyggelser i nærområdet utsettes for overskridende støynivåer. Emneord: Fylke: Nordland Kommune: Rana kommune ADSUL IVVER GAN Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodø

3 Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Grenseverdier 5 3 Beregningsmetode 6 4 Resultater 8 5 Drøfting 10 6 Konklusjon 12 Vedlegg støykart: X001 Industristøy, dagens situasjon X002 0-alternativet X003 1-alternativet

4 1 Bakgrunn Mo Industripark har igangsatt planarbeid med utvidelse av dagens industriområde med ca 70 daa østover i forhold til dagens regulerte industriområde. I den forbindelsen har Norconsult foretatt en støyvurdering hvor formålet er å redegjøre for hvorvidt planområdet er støymessig egnet for industrivirksomhet. Et hovedspørsmål er i hvilken grad det totale støybildet fra hele industriparken endres, og hvordan virksomheter i det nye området vil ha støymessig innvirkning for nærliggende støyfølsomme bebyggelser. Planområdet skal i sin helhet benyttes til industri der en ser for seg to alternativer for bruk. Det ene alternativet er å benytte tomten til lagringsformål (stålprodukter, maskiner, utstyr, etc) og det andre alternativet er utbygging for servicevirksomhet og lettere industri som selger varer og tjenester hovedsakelig til firma i industriparken. Ettersom det ikke er kjent hvilke konkrete virksomheter som forventes i det nye området, og det heller ikke vites når området tas i bruk, er det vanskelig å gi gode anslag om forventet støynivå i denne fasen. Det er derfor gjort beregninger i form av å angi terskelverdier for hvilke støynivåer som kan tillates på planområdet uten at det direkte medfører at støyfølsomme bebyggelser i nærområdet utsettes for overskridende støynivåer. Bruk av det nye industriområdet vil medføre en begrenset økning av veitrafikk i området. Det er også tatt høyde for dette i støyberegningene. Videre i notatet vil det bli referert til to situasjonsalternativer: 0-alternativet er dagens situasjon ift industristøy, samt dagens situasjon av veitrafikk fremskrevet 10 år. 1-alternativet er framtidig situasjon hvor det er tatt høyde for utvidelsen av industriparken, samt trafikkendringene (med fremskriving) som dette måtte medføre.

5 2 Grenseverdier Utendørs støynivå Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn for beregningene. I retningslinjene er støynivået delt inn i to støysoner: Rød sone: Gul sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngår Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjens kriterier for soneinndeling er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling ihht T Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veitrafikk 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Industri, havner og terminaler 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night 60 L 5AF 65 L den Med impulslyd: 60 L den 55 L night 80 L 5AF - Lden er det ekvivalente A-veide støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. - L5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelser

6 3 Beregningsmetode Beregningene er utført i tråd med Nordisk Beregningsmetode for veitrafikk og industri ved hjelp av programmet CadnaA Resultatene er presentert i form av støysonekart som viser støynivåer L den i en høyde 4 meter over terrenget. -Industristøy Hensikten med beregningene er å undersøke hvorvidt det nye planområdet er støymessig egnet for industri, og beregningsresultatene angir terskelverdier for anbefalt utstrålt lydeffekt fra det nye området. Disse terskelverdiene er i hovedsak begrenset på bakgrunn av avstand til nærliggende støyfølsomme bebyggelser, samt støynivået som industriparken og vedliggende veitrafikk allerede genererer. Allerede i dag ligger en del støyfølsomme bebyggelser innenfor gul og rød sone, hovedsakelig grunnet veitrafikkstøy. Ved å begrense lydeffekten i det nye planområdet innenfor anbefalte terskelverdier, viser beregningene at støynivået herfra ikke vil forårsake at flere støyfølsomme bebyggelser havner i gul sone. Kartleggingen av nåværende støysituasjon i industriparken er basert på støydata fra tidligere målinger utført av Molab AS. Målingene redegjør for støynivåene fra bedriftene som per i dag er mest dimensjonerende mot nord og øst, dvs Celsa Armeringsstål, SMA Minerals, Fesil Rana Metall og Vale Manganese Norway. Modelleringen av støykildene i det nye planområdet innebærer diverse sikkerhetsmarginer ettersom det konkrete støybildet i området foreløpig er ukjent. F.eks omfatter beregningene støykilder som ligger relativt høyt over bakkenivå, dvs på høyde med eventuelle bygningstak. Lyd fra kilder som ligger over bakken vil generelt bres over lengre distanser sammenlignet med lyd fra bakkekilder. Støykilder plassert på bakken vil dessuten være lettere å skjerme ved behov. Videre benytter beregningsmodellen lavfrekvente støykilder i i det nye planområdet ettersom lavfrekvent lyd har størst rekkevidde og ofte forekommer i industristøy. -Veitrafikkstøy Iht til retningslinjen skal beregningene representere en fremtidig trafikksituasjon. Trafikkmengden som er brukt er derfor fremskrevet i 10 år på grunnlag av en forventet økning beregnet av Norconsult. Figur 1 viser 1-alternativet med fremskrevet trafikkmengde. Disse beregningene tyder på marginale endringer for trafikken på hovedveiene med økte trafikkmengder på kjt/døgn sammenlignet med 0-alternativet. Dette utgjør en økning på ca. 0,7 3 %, noe som er lavt nok til å være innenfor det man kan forvente av feilmarginer i trafikkprognoser og har støymessig ingen vesentlig betydning. Ved østlige adkomstvei er økningen betraktelig større, men trafikkmengden likevel lav nok å gi et neglisjerbar ekvivalent støynivå.

7 Figur 1: 1-alternativet, ÅDT (kjøretøy pr. døgn)

8 4 Resultater Industristøy, dagens situasjon Støykart X001 viser bare den industristøyen som i dag anses som dimensjonerende mot nord og øst, dvs støy fra Celsa Armeringsstål, SMA Minerals, Fesil Rana Metall og Vale Manganese Norway. Disse beregningene er gjort på grunnlag av støydata utarbeidet av Molab AS. I tillegg er det satt inn en ekstra sikkermargin med hensikt å dekke opp for eventuelle andre støyende industrivirksomheter som innvirker på områdene nord og øst for parken. Beregningene viser at én bolig (gnr/bnr 22/110) ligger innenfor gul støysone i dagens situasjon. I tillegg er også en gravplass/kirkegård innenfor gul sone. 0-alternativet - sumstøy fra industri og veitrafikk, dagens situasjon Støykart X002 viser beregnet støy for 0-alternativet, dvs støy knyttet til dagens situasjon ift industri og veitrafikkstøy med fremskrevet trafikkmengde. Flere boliger er innenfor gul og rød støysone, men dette skyldes hovedsaklig støy fra veitrafikken i området (noe som fremkommer ved å sammenligne kartene X001 og X002). 1-alternativet - sumstøy fra industri og veitrafikk, fremtidig situasjon Støykart X003 viser den fremtidige støysituasjonen (1-alternativet) inkludert det høyeste anbefalte støynivået fra det nye planområdet. Planområdet er delt opp forskjellige soner A, B og C. For hver av sonene er det modellert inn arealkilder som genererer døgnkontinuerlig støy med et gitt lydeffektnivå. Tabell 2 viser anbefalte terskelverdier for utstrålt lydeffekt fra hver av sonene. Dersom lydeffekten økes utover verdiene som er beskrevet i Tabell 2, vil ytterligere bebyggelser i nærområdet havne innenfor gul eller rød støysone sammenlignet med 0-alternativet. Tabell 2. Anbefalte terskelverdier for døgnkontinuerlig industristøy i de forskjellige sonene. Sone Samlet lydeffekt Lw [dba] Midlet lydeffekt Lw/A, [dba/m 2 ] A B C

9 Terskelverdiene avhenger av arealets plassering i forhold til nærmeste støyfølsomme bebyggelser. Som regel kan det tillates høyere lydeffektnivå jo større avstanden er mellom kilde og mottaker. Støykotene på kartet er gitt i form av L den, som er en døgnekvivalent støyparameter. Det kan mao. tillates høyere lydeffektnivåer fra det nye planområdet på dagtid dersom virksomheten på kvelds- og nattid reduseres. Det presiseres også at de angitte lydeffektnivåene må reduseres med 5dB for å tilfredsstille T-1442 dersom de støyende virksomhetene omfatter impulslyder. Trafikale beregninger tyder på at trafikkøkningen som følge av det nye planområdet er neglisjerbart, og regnes ikke som merkbar. Det blir nedenfor gitt en drøfting på hva lydeffektnivåene i Tabell 2 i realiteten innebærer.

10 5 Drøfting På grunnlag av de anbefalte terskelverdiene i Tabell 2 mener vi at en oppretting av typiske industrivirksomheter, og særlig lettere industri, i området er realiserbart under visse forbehold. Det er viktig å presisere at de anbefalte lydeffektnivåene i Tabell 2 representerer en sum av all støy i et gitt areal. En utfordring vil derfor være å få hver bedrift/virksomhet som ligger innenfor samme areal til å begrense den støyende virksomheten slik at sumstøyen fra hele arealet ikke overskrider terskelverdiene i Tabell 2. Bare da vil en unngå at ytterligere støyfølsomme boliger havner i gul eller rød støysone sammenlignet med 0-alternivet. I beregningene er støykildene modellert med døgnkontinuerlig drift. Det er mulig å opprette støyende virksomheter med høyere lydeffektnivåer enn angitt i Tabell 2 så lenge brukstiden begrenses til at det ekvivalente lydnivået ikke blir for høyt. Lydeffektnivået for typiske støykilder innen prosessindustri er veldig varierende. F.eks kan spuntere og betongbrekkere har nivåer tilsvarende Lw=130dBA, mens avtrekksvifter i bygninger gjerne kan ha verdier rundt Lw=90-105dBA. Ved fremtidig detaljplanlegging av næringsvirksomhet i området er det viktig å ha klart for seg hvordan støy fra de enkelte kildene innvirker på den totale sumstøyen. Tabell 3 viser hvordan det samlede lydeffeknivået øker med antall kilder. Tabell 3: Økning i lydeffektnivå ved flere like støykilder. Ant. kilder med lik lydeffekt* Økning i lydeffektnivå sammenlignet med én kilde db 4 6 db db db * forutsetter at alle kildene er underlagt de samme fysiske rammebetingelsene. F.eks at de har lik avstand til samme mottakerpunkt, lik grad av fri sikt til mottaker, etc. Tabell 2 og 3 beskriver f.eks at det i areal B kan være ca 10 like og døgnkontinuerlige lydkilder i drift dersom hver av dem har en lydeffekt på 96dBA. Derimot må antall kilder reduseres til 2 dersom hver av dem har et lydeffektnivå på 103dBA.

11 På samme måte gir Tabell 3 en grov beskrivelse av hvordan den totale lydeffekten i et areal vil øke dersom flere lignende industribedrifter opprettes nokså så nærme hverandre (m.a.o. kan hver av bedriftene betraktes som enkeltkilder). Dersom f.eks fire forskjellige industribedrifter ønsker å opprette døgnkontinuerlig virksomhet i areal A, bør det samlede lydeffektnivået fra hver av bedriftene ikke overskride Lw=103dBA (4 lydkilder á 103dBA utstråler til sammen et nivå på 109dBA). Terskelverdiene i Tabell 2 kan økes dersom eventuelle store kontorbygg plasseres i utkanten av området mot nord og/eller øst. På denne måten vil disse byggene skjerme for bakenforliggende støyende virksomheter.

12 6 Konklusjon Oppretting av typiske industrivirksomheter i området er realiserbart under visse forbehold. Dersom støynivået i planområdet begrenses innenfor de angitte verdiene i Tabell 2, vil ikke ytterligere bebyggelser i nærområdet havne innenfor gul eller rød støysone sammenlignet med 0-alternativet. Beregningene viser også at de mest støyende virksomhetene bør plasseres i sone A. I den videre detaljplanleggingen av evt fremtidige industribedrifter i området bør det utredes en grundig støyvurdering for hver av bedriftene. Dersom det f.eks planlegges å tilrettelegge et areal for flere uavhengige bedrifter, bør det påses at støynivået fra den første bedriften som etableres er fornuftig nok til at flere bedrifter kan komme i ettertid. Verdiene gitt i Tabell 2 er forutsatt at støynivået fra dagens industri ikke er høyere enn målingene utført av Molab tilsier. En endring av støyende virksomhet i eksisterende industripark kan ha innvirkning på hvilke støynivåer som kan tillates i det nye planområdet. Derfor bør støysituasjonen også kartlegges og oppdateres dersom det gjennomføres endringer i nåværende industriområde. Støyberegningene tyder på at veitrafikkstøyen ikke vil øke merkbart som følge av aktivitet i det nye planområdet. Dette er basert på informasjon som foreligger nå, og må vurderes nærmere i den videre detaljeringen.