Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl TIL BEHANDLING: KST-102/10 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI FV 152 LANGHUS KST-103/10 OPPTAK I FOLLO DISTRIKTSREVISJON - NESODDEN KOMMUNE KST-104/10 NYTT MEDLEM TIL RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE FOR FRP KST-105/10 NY 3. VARA TIL UTVALG FOR TJENESTEUTVIKLING ETTER SYNNØVE M. SOLBERG KST-106/10 NY 7. VARA I PBU OG NY 3. VARA I KLO FOR AP/SV/V/SP/PP OG RØDT KST-107/10 FASTSETTING AV VALGDAG FOR VALGET I 2011 KST-108/10 HØRING OM ENDRINGER I KOMMUNELOVEN Ski, Georg Stub ordfører

2 Saksbehandler: Erik A. Hovden Arknr.: L12 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 22/ Plan og byggesaksutvalget 34/ Kommunestyret 102/ REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI FV 152 LANGHUS Forslag til vedtak: I samsvar med plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv 152, Langhus, sist endret , med bestemmelser datert med endringer av Planforslaget vil delvis erstatte følgende reguleringsplaner: - Et område til landbruksformål i nordvestre del av Ski kommune, stadfestet , - Felt P1, Langhus, vedtatt Del av Langhus, felt O, stadfestet Langhusvegen 211, vedtatt Felt P2, Langhus, stadfestet Ingress/hovedbudskap: Statens vegvesen ønsker å fullføre hovedsykkelvegnettet langs fv 152 mellom Ski og Kolbotn. På strekningen mellom Vevelstadveien og Smedsrudveien på Langhus reguleres nå en manglende lenke i dette sykkelvegnettet. Bygging av gang-/sykkelvegen kan tidligst skje i 2012, forutsatt bevilgning til gjennomføring av prosjektet. Saksopplysninger: Strekningen er på ca 1,2 km, og starter ved rundkjøringen i krysset Langhusveien / Vevelstadvegen, følger østsiden av fv 152 Langhusveien, og ender i den eksisterende gangog sykkelvegen ved Smedsrudveien. Strekningen er mye brukt av gående og syklende, og deler av denne er en viktig skoleveg. Spesielt syklister som bruker strekningen som regional transportåre har dårlige vilkår. Området er utbygd med boliger, og det er nærføring til boliger som har skapt store utfordringer. Det er også nærføring til et forretningssenter med boliger, ved krysset med Gamle Vevelstadveg, som fører til noe redusert parkeringskapasitet. Plan og byggesaksutvalget vedtok i møte som sak 22/10 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Planen ble kunngjort i Østlandets Blad og på kommunens hjemmesider. Grunneiere, naboer, offentlige myndigheter, lag og foreninger ble varslet i brev av Forslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det ble avholdt informasjonsmøte om planarbeidet I tillegg har Statens vegvesen avholdt flere møter underveis med de mest berørte grunneierne. Side 2

3 Innkomne merknader samt rådmannens kommentarer: Flere av merknadene fra de berørte grunneierne inneholder kommentarer, krav, og forutsetninger om at Statens vegvesen skal bekoste spesielle tiltak og at erstatningen skal fastsettes slik eierne ønsker. Disse merknadene vil ikke bli kommentert nærmere, da de ikke hører til i reguleringsplanbehandlingen. Reguleringsplanen skal avklare arealdisponeringen for gjennomføring av tiltaket og hvordan de enkelte eiendommene blir berørt. Erstatningsspørsmål behandles derfor ikke i reguleringsplanarbeidet, men senere direkte mellom utbygger Statens vegvesen og de berørte partene. Hver part vil da være sikret å få den erstatning de har krav på etter gjeldende rett. 1. Knut Berntsen er i brev mottatt positiv til å bli tilknyttet en felles avkjørsel, da det vil lette hans innkjøring til eiendommen. Han ser det som naturlig at etablering av avkjørsel med murer, gjerde og ny gårdsplass i sin helhet bekostes av Statens vegvesen. Videre kreves det full erstatning for tap og verdiforringelse av eiendommen. Kommentar: Detaljer rundt reetablering av gårdsplassen blir vurdert av Statens vegvesen i byggeplanfasen. Erstatningsspørsmålet hører ikke til reguleringsplanbehandlingen, men vil bli tatt hånd om i grunnervervet og den tilhørende erstatningsprosessen. 2. Knut Berntsen fremmer i brev mottatt et innspill til planforslaget. Eiendommene Langhusveien blir i planen knyttet til ny separat atkomstveg. Berntsen mener, slik flere andre naboer også gir uttrykk for, at disse eiendommene ikke skal bære kostnadene for vedlikehold og snøbrøyting av denne vegen. Kommentar: Den aktuelle vegen blir en blindveg med en ren atkomstfunksjon til 5 boliger. Statens vegvesen har gjort det klart at de ikke påtar seg vedlikeholdet av en slik type veg. Planforslaget forutsetter at atkomstvegen med tilhørende grunn overtas av de eiendommene som bruker den, til felles drift og vedlikehold. De samme eiendommene har i dag eneansvar for hver sin avkjørsel og atkomstveg, og ved det nye planforslaget får de en tryggere og på mange måter bedre løsning. Det kan argumenteres for at brukerne da er de nærmeste til å bære utgiftene og ta arbeidet med drift og vedlikehold. Verken utgifter eller arbeidsmengde ved dette bør bli uforholdsmessig tyngende for den enkelte i forhold til dagens forhold. Det vanlige i en slik situasjon er å gjøre avtale med en lokal snørydder. En reguleringsplan tar ikke stilling til hvem som skal drifte en veg, kun til eierform. Erstatningsform og størrelse er en sak som skal forhandles fram i forbindelse med grunnervervet. Her skal det også avtales erstatning for midlertidige og varige ulemper i forbindelse med anleggsarbeid og grunnavståelse. 3. Dag Pål Haug påpeker i brev av at uvedkommende vil få lettere adgang til husene på østsiden av vegen når det bygges en gang-/sykkelveg. Han er opptatt av at det blir gjort noe for å hindre dette. Han spør videre om det vil bli satt opp støyskjerming for å erstatte de trær som blir felt. Til sist vil han vite hvem som feller trærne, og om beboerne vil kunne få disse selv. Kommentar: Gang- og sykkelvegen kommer nærmere bebyggelsen enn dagens veg. Mot Haugs eiendom vil det bli etablert en skjæring som skulle tilsi at eiendommen pga en bratt skråning ikke blir ytterligere tilgjengelig for uvedkommende enn den er i dag. Side 3

4 Effekten av vegetasjon som støyskjerm er lite effektivt. Det kreves en vegetasjonsbredde (tett skog) opp mot 30 m for at støyendringen skal bli hørbar. Hekker og mindre beplantninger med skog gir ingen reduksjon i støynivå. Ved fjerning av vegetasjon blir boligen visuelt mer eksponert mot vegen, men rent støymessig (db verdier) har vegetasjon svært liten effekt. Fjerning av trær er en del av utbyggingsprosjektet, slik at dette vil bli gjennomført som en del av anlegget i samråd med grunneier, som får beholde det han ønsker. 4. Hans J. Nymo er i brev av opptatt av at hans eiendom, Fossveien 2A vil miste betydelige arealer ved reguleringen, til både gang-/sykkelveg og til atkomstveg til naboen. Han er redd at han mister så mye at eiendommen blir under minstegrensen for boligeiendommer, og at påstående bebyggelse blir større enn tillatt. Han mener at det er uforståelig at det skal måtte anlegges egen atkomstveg til bare én nabo, og at det heller burde være mulig å bruke gang-/sykkelvegen som atkomst for naboen i en lengde av ca 23 m. Han krever derfor en ny vurdering av alternative muligheter. Nymo påpeker at dagens tinglyste vegrett ikke kan forskyves til ny atkomstveg. Han krever derfor subsidiært at all veggrunn slik det er definert i planforslaget inngår i utbyggers grunnerverv. Nymo er videre usikker på om garasjen på eiendommen vil kunne bli stående som i dag, eller om den må flyttes for å kunne føre fram en ny atkomstveg til naboen. Dette vil i så fall skape store problemer for en god utnyttelse av eiendommen. Avslutningsvis vises det til at både vann- og avløpsledningen til Nymos eiendom vil bli liggende under den offentlige gang-/sykkelvegen. Han krever derfor at utbygger tar ansvar for disse installasjoner fram til ny eiendomsgrense. Kommentar: Det er planlagt en bredde på gangvegen på 3 m, så 2 m grøft med mur for å ta høydeforskjellen, og så 3 m atkomstveg til naboen. Brutto areal på eiendommen er i dag 849 m 2, hvorav ca 740 er regulert til boligformål. Nymos eiendom vil, som følge av reguleringsforslaget miste ca 70 m 2 til atkomstveg til naboen, slik at hans netto tomt etter dette blir på 670 m 2. Kravet til areal for enebolig er 650 m 2. Ved grunnervervet vil Nymo få erstattet tapt areal og evt også tapt utnyttingsgrad. Med et netto areal etter regulering på ca 670 m 2, vil utnyttingsgraden for eiendommen, med den påstående bebyggelse på 150,5 m 2, være 22,4 %. Reguleringsbestemmelsene 3.1 b åpner for inntil 24 % ved et vanlig toetasjers bygg. Bebyggelsen på Nymos eiendom vil således ligge innenfor reguleringsbestemmelsenes utnyttingsgrad. Det er foretatt en nøye innmåling av garasjen på eiendommen, da kartverket ellers bare viser byggenes takflater. Denne viser at ved å justere støttemuren langs atkomstvegen med 25 cm vil garasjen kunne bli stående. Denne justeringen er lagt inn i plankartet, og det vil derfor ikke være nødvendig å flytte garasjen. Når det gjelder ansvaret for private vann- og avløpsledninger under den offentlige gang- /sykkelvegen, så vil dette bli behandlet som del av grunnervervet. Side 4

5 Gang- og sykkelvegen langs fv. 152 er en viktig forbindelse for myke trafikanter mellom Langhus og Ski. Strekningen blir benyttet av myke trafikanter mot bl a Langhus stasjon og Langhus skole. Statens vegvesen har vurdert kombinasjon av myke trafikanter og kjørende på strekningen, men har konkludert med at en slik løsning ikke er tilfredsstillende, spesielt med tanke på at strekningen benyttes som skoleveg. Fotgjengere, syklister og biler på samme areal gir dårlig trafikksikkerhet. Ideelt sett burde også syklister og fotgjengere skilles men en har ikke funnet plass til dette. Ved å bruke direkte avkjørsel fra gang-/sykkelvegen til naboen, Fossveien 2B, vil kjøring, rygging og parkering i gang- og sykkelvegen forekomme, noe som reduserer trafikksikkerheten for de myke trafikantene. Dette strider i mot de prinsipper som er lagt til grunn langs fv. 152 i området. Gjennom planforslaget er alle adkomster direkte ut i fv. 152 på østsiden fjernet / sanert. Dette fordi enkeltavkjørsler er ulykkesutsatt og at slike åpninger mot kjøreveg kan medføre at fotgjengere og syklister krysser vegen på steder som ikke er egnet for dette. Rådmannen ønsker derfor å opprettholde vegvesenets forslag om separat gang- /sykkelveg, noe som medfører at adkomsten inn til eiendommen 123/411 legges innenfor gang- og sykkelvegen som vist i planforslaget. Det foreslås at denne vegen legges til naboen i Fossveien 2B. 5. Fylkesmannen i Oslo og Akershus forutsetter i brev av at risikoreduserende tiltak som foreslått i analysen gjennomføres. Landbruksavdelingen forutsetter at gang- /sykkelvegen ikke berører tilgrensende lettbrukt fulldyrket jordbruksareal. Kommentar: En detaljert risikoanalyse følger vedlagt (vedlegg d), og denne vil følge prosjektet gjennom byggeplan og utbygging. Tilgrensede lettbrukt fulldyrket jordbruksareal vil bli berørt. Dette området er i kommuneplanen avsatt til framtidig område for boligbygging, og er således allerede akseptert tatt ut av produksjon. 6. Owe Stangeland foreslår i brev mottatt at planutvalget vurderer et alternativt forslag til reguleringsbestemmelsenes 4a. Han ønsker at atkomstvegen til eiendommene Langhusveien skal være en offentlig veg som skal eies, driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Han har i prosessen med vegvesenet som tiltakshaver fått den forståelsen at dette ville bli gjort. Subsidiært ønsker han at det legges inn en klausul om at det offentlige skal vedlikeholde i en periode på 25 år. Kommentar: Stangeland tar her opp forhold som ikke skal løses ved regulering. Planen skal avklare arealdisponeringen for gjennomføring av tiltaket og hvordan de enkelte eiendommene blir berørt. Erstatningsspørsmål behandles derfor ikke ved regulering, men senere direkte mellom utbygger og de berørte partene. De vil da være sikret å få erstatningsoppgjør etter gjeldende rett. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke vil være riktig å regulere en blindveg som er atkomst til 5 eiendommer til offentlig veg. Dette vil bryte helt med kommunens vedtatte praksis vedrørende overtakelse av private veger. 7. Akershus fylkeskommune, fylkesrådmannen anser i brev av at planforslaget ikke kommer i konflikt med kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredede kulturminner. På bakgrunn av tilsendt materiale mener fylkesrådmannen at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/delplaner, og har ingen ytterligere merknader til tiltaket. Side 5

6 8. Thomas O. Vadlie bemerker i brev av at han nå er i sluttfasen av oppføring av sitt boligprosjekt, og har i forbindelse med dette blitt pålagt å opparbeide og bekoste innkjøring parallelt med Langhusveien ihht gjeldende standarder. Den opparbeidede vegen skulle benyttes som adkomst, kombinert med fremtidig gang- og sykkelveg. Vadlie er positiv til at det skal etableres gang- og sykkelveg forbi eiendommen, men mener det må finnes løsninger som ikke beslaglegger eiendommene Fossveien 2 A og B i så stor grad som foreslått. Det vises til prosjekter på Jessheim hvor man har etablert fysisk skille på 1 m mellom kjørbane og gang- og sykkelveg, samt at gang- og sykkelvegens bredde er redusert til 2 m i det trangeste områdene. Man bør kunne vurdere å rette ut kurven på fv. 152 for å redusere inngrepet. Dersom det skal settes opp mur mellom adkomst og gang- og sykkelveg kreves det at denne etableres så smal som mulig, og at det plasseres gjerde / støyskjerm på toppen. Han er skeptisk til at Statens vegvesen kan akseptere en redusert løsning over jernbanebroen begrunnet i kostnader, mens man ikke foreslår slike reduserte løsninger der hvor inngrepet blir ugunstig for grunneier. Biloppstillingsplassen foran garasjen blir vesentlig redusert pga bredden på foreslått tiltak, noe som vil gjøre det vanskelig å snu biler inne på eiendommen. Dette kan medføre rygging ut i Fossveien. Vadlie krever en klausul i byggesaken om at det åpnes for en mulighet til å utvide eksisterende garasje under boligen i og med at oppstillingsplassen utenfor blir liten og ugunstig. Videre påpekes at inngrepet på naboeiendommen 123/52 er så betydelig at Vadlie ikke kan gå med på dette. Hovedstrømledningen til 123/411 ligger parallelt med nåværende innkjøring, og må derfor flyttes i forbindelse med utbyggingen. Nedgravde rør for telefon, data og TV fra eiendommen og inn til påkoblingspunkt nord / vest for eiendommen kan påvises. Vannog avløpsledning ligger i nåværende innkjøring. Det kreves at utbygger overtar ansvar for evt bekoster flytting av disse. Han krever full kompensasjon for grunnavståelse og alle relaterte kostnader. Dette gjelder også kostnader i forbindelse med opparbeidelse av dagens adkomst. Dersom man kommer frem til en løsning som forutsetter kombinert adkomst / gang- og sykkelveg vil dette kravet frafalles, men generelt krav om kompensasjon for grunnavståelse vil opprettholdes. Alle kostnader i forbindelse med utbyggingen og fremtidig vedlikehold må dekkes av utbygger. Vadlie oppfordrer til et samarbeid der det fremkommer løsninger som alle kan leve med. Kommentar: Ved etablering av en separat atkomstveg til Vadlies eiendom, vil hans gårdsplass reduseres fra 11 til 9 meter. I tillegg mister han muligheten til å bruke gang- /sykkelvegen som atkomstveg og manøvreringsareal. Den allerede anlagte atkomsten til hans eiendom blir ny gang-/sykkelveg som forutsatt da han bygde, og skal i utgangspunktet ikke flyttes nærmere boligen. Når det gjelder bredder på grøfter og gang- og sykkelveg er dette begrunnet i trafikksikkerhet. Grøftens bredde er etablert for å unngå konflikter mellom myke trafikanter og kjøretøy langs fv Ved å etablere grøfteprofil som foreslått vil man fysisk hindre at kjøretøy vil kunne komme seg over på gang- og sykkelvegen ved f eks en utforkjøring. Grøften vil øke avstanden mellom de myke trafikantene og kjørende, noe som vil oppfattes som sikkert og mer behagelig for de som ferdes langs gang- og sykkelvegen (støy / sprut etc). Grøften har også en funksjon som vedlikeholdsareal (f eks snøopplag). Side 6

7 Å redusere selve bredden på gang-/sykkelvegen er vurdert til å være uheldig. Strekningen er en attraktiv rute i området mellom Langhus og Ski. En innsnevring vil være med på å redusere trafikksikkerheten langs gang- og sykkelvegen, og vil kunne medføre møteulykker mellom syklister og syklister / gående. Statens vegvesen har gitt uttrykk for at de helst skulle sett at bredden på gang- /sykkelvegen ble videreført også over jernbanebroen. Å etablere ny bro eller å breddeutvide eksisterende bro vil øke kostnadene med anslagsvis 5-10 millioner. (tilsvarende forprosjekt gjennomført av SVV i 2008). Statens vegvesen har derfor vurdert at de på en kortere strekning på ca 70 m vil akseptere en løsning med 2 meters bredde på en del av gang- og sykkelvegen som ellers er oversiktlig. Det er foreslått etablert fysisk skille mellom kjørebane og gang- og sykkelvegen. Løsningen som er foreslått omfatter en utvidelse av Vadlies biloppstillingsplass mot nord (sprengig av fjell mot nord). Det er tilstrekkelig areal for å kunne snu på egen eiendom. En klausul i byggesaken om at det kan åpnes for en mulighet til å utvide eksisterende garasje under boligen kan ikke knyttes til reguleringssaken, men en søknad bør kunne imøtekommes da det ikke vil belaste bebygd areal (BYA) ytterligere. Vedr inngrep på 123/52 - se kommentarer til Nymos merknad under pkt 4.. Dersom det er påkrevd å flytte tekniske installasjoner bekostes dette av utbygger. Erstatningsspørsmålene behandles ikke i reguleringsplanarbeidet, men forhandles senere direkte med Statens vegvesen. 9. Terje Lersveen er i brev mottatt av den oppfatning at atkomstvegen til Langhusveien skulle eies av Statens vegvesen. Han motsetter seg at brukerne skal eie vegen og forventer at det offentlige tar ansvar for brøyting og vedlikehold. Kommentar: Se kommentarene til pkt. 2 og 6. Langhus Eiendom AS motsetter seg i brev av enhver endring som medfører et redusert utbyggingspotensiale for sin eiendom, gnr 123/65, beliggende innenfor reguleringsplanen Langhusveien 211 fra De har planer om å oppføre et leilighetsbygg på hjørnet av Tussestien og Langhusveien, og er opptatt av at byggegrensene mot disse veiene ikke endres. Videre er de opptatt av at muligheten til å etablere utearealer ikke reduseres. I planforslaget er det lagt inn et grøfteareal i området mot Tussestien. Dette bes tatt ut av planen. I gjeldende plan er maksimal tomteutnyttelse %-TU=100%. Eiendommene 123/65 og 123/962 vurderes under et i forhold til tillatt grad av utnyttelse (bekreftet fra Ski kommune). Langhus eiendom krever derfor at enhver reduksjon i beregningsgrunnlaget for utnyttelse av eiendommen kompenseres med tilsvarende økning i %-TU. Kommentar: Utbyggingsprosjektet til Langhus Eiendom bør i utgangspunktet ikke berøres av gang-/sykkelvegprosjektet når det gjelder de planlagte byggene, men det må søkes alternative løsninger for parkering gjennom grunnervervsprosessen. Grøften langs Tussestien er ment som et areal for snøopplag ved brøyting av fortauet, men er på planen nå redusert til 0,75 meter, i samsvar med gjeldende regulering. Det bør ved utbyggingsprosjektet til Langhus Eiendom avtales en praktisk løsning for lagring av snø som ikke innebærer en fordyrende bortkjøring. Side 7

8 Ut i fra utbyggers beskrivelser vil bebyggelse og uteområder bli plassert svært nær fv. 152 som er en relativt trafikkert veg. Det gjøres oppmerksom på at slike arealer er støyutsatt og av den grunn ikke er spesielt godt egnet til uteområder uten at det iverksettes tiltak for å begrense dette. Utbygger har ansvaret for at de nye boligene får tilstrekkelige kvaliteter på området. Erstatningsspørsmålene behandles ikke i reguleringsplanarbeidet, men forhandles senere direkte med Statens vegvesen. Ski kommune kan vurdere om et evt tap av utbyggingspotensiale kan kompenseres ved en noe høyere tomteutnytting. Dette er imidlertid en selvstendig vurdering som må gjøres i forbindelse med et konkret byggeprosjekt, eller egen reguleringsbehandling. 10. Langhus Næringseiendom AS påpeker i brev av at de motsetter seg enhver endring som medfører et redusert parkeringskapasitet for sin næringseiendom, gnr 123/962. Eiendommen har i dag opparbeidet 85 p-plasser. Denne kundeparkeringen er en nødvendig forutsetning for driften av forretningene i deres nye næringsbygg. Ved en gjennomføring av planforslaget vil tapet av p-plasser bli så vesentlig for driften av lokalene at den eneste akseptable kompensasjonen vil være etablering av erstatningsplasser. Langhus Næringseiendom bidrar gjerne med konstruktive innspill i forhold til å utrede mulighetene for å etablere slike plasser. Kommentar: Anslagsvis 22 av deres 85 plasser vil gå tapt som følge av prosjektet. Fortausløsning vil ikke redusere dette med mer enn 5 plasser, og dette kan ikke forsvares når en ser hvilken redusert standard dette vil føre til. Man må i videre planlegging vurdere hvordan det kan kompenseres for de tapte p-plassene. Dette vil være avgjørende for å kunne gjennomføre planen som forutsatt. Det må forhandles fram en praktisk løsning i kombinasjon med et økonomisk oppgjør som vil kunne ivareta både grunneiers behov for parkeringsplasser og det offentliges behov for en sikker og oversiktlig trafikkavvikling. Dette siste vil være avhengig av at atkomst- og parkering på denne eiendommen fungerer på en tilfredsstillende måte. 11. Ivar Bjoner, Consept Holding as er i mail av til Statens vegvesen opptatt av at reguleringsplanen ikke fører til tapte utbyggingsmuligheter for sin eiendom, Parkveien 1. Det er utarbeidet planer for en utvidelse av treningssenteret, og dette må ikke bli vanskeliggjort av planen. Kommentar: Planforslaget innebærer at den tidligere planlagte gang-/sykkelvegen langs Bjoners eiendom nå er planlagt flyttet til motsatt side av vegen, og vil således frigjøre plass for virksomheten her. Vi har imidlertid i ettertid blitt klar over at det blir vanskelig bare å regulere anleggsbeltet på næringseiendommene i Parkveien 1, da deler av den gamle vegen fremdeles ligger igjen på næringseiendommen med en urimelig byggegrense. Da reguleringsplanen for denne eiendommen vurderes som foreldet innlemmes hele dette næringsområdet på ca 2,8 daa i planen. Ny byggegrense blir i samsvar med vegen slik den blir liggende. Se vedlegg r. Det har også vært nødvendig å ta inn reviderte bestemmelser i tilknytning til dette området, hvor ordlyden er rettet slik at den er i samsvar med dagens bruk og dagens regelverk for tomteutnytting, men uten å øke byggemuligheten. Formålet er også endret da eiendommen i dag er regulert til industri (tidligere bilverksted). Se forslag til reguleringsbestemmelser (vedlegg c), med ny underpunkt 3.2, byggeområde for kontor/ tjenesteyting. Side 8

9 Her er bestemmelsene endret fra tidligere industri/ervervsformål og tomteutnyttingen er endret fra 0,30 (beregnet som forholdet mellom brutto gulvareal i bebyggelsen og brutto grunnareal) til BYA 30 %. I tillegg er det satt en maks takhøyde på 8,5 meter der det tidligere var tillatt inntil 2 etasjer. Bjoners eiendom får da et nettoareal på ca 1547 m 2, og med en tomteutnytting (BYA) på 30% kan det bygges maks 460 m 2. Dagens bygg er på 400 m 2. Endringen har, slik vi ser det, ingen praktisk betydning for verken naboer eller brukere. Naboer og grunneiere er så langt det har vært mulig blitt underrettet, og har ikke hatt innvendinger til de foreslåtte endringer. Rådmannen har derfor i dette tilfellet valgt å gjøre denne planutvidelsen nå, etter at høringsperioden er over. Skulle det komme innvendinger til behandlingsmåten, vil endringen måtte tas ut og behandles som en selvstendig endring av planen for felt P1, Langhus fra Vurdering: Det framlagte planforslag synes å ballansere mellom flere hensyn på en akseptabel måte. Både trafikksikkerhet for myke trafikanter og framkommelighet for bilister er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det har vært kjørt en god dialog med berørte grunneiere. Tre områder vil bli særlig berørt av prosjektet ved relativt omfattende inngrep på privat eiendom. Dette må løses gjennom økonomiske kompensasjoner og praktisk tilrettelegging. Det har vært vurdert om det skal aksepteres at enkelte eiendommer skal kunne ha sin atkomst via gang-/sykkelvegen, men erfaring tilsier at dette ikke vil gi en fullgod trafikksikring. Både for Fossveien 2B og for Langhusveien , foreslås det derfor etablert en egen atkomstveg innenfor gang-/sykkelvegen skilt med en mur. For næringseiendommen Langhusveien 211 må det forhandles fram en praktisk løsning i kombinasjon med et økonomisk oppgjør som vil kunne ivareta både grunneiers behov for parkeringsplasser og det offentliges behov for en sikker og oversiktlig trafikkavvikling. Dette siste vil være avhengig av at atkomst- og parkering på denne eiendommen fungerer på en tilfredsstillende måte. I anleggsperioden vil det være særlig viktig å ivareta sikkerheten for skolebarn og andre myke trafikanter. Dette kan best ivaretas ved en tett dialog mellom skole og utbygger gjennom hele anleggsperioden. Evt. ekstra kostnader for skolen for å ivareta skolebarns sikkerhet vil bli søkt dekket av utbygger. Økonomiske konsekvenser: Prosjektet gjennomføres av Statens vegvesen, region Øst, uten økonomisk deltakelse fra kommunens side. Risiko- og sårbarhets- (ROS-) analyse: Risiko- og sårbarhetsanalyse følger planforslaget, se vedlegg e). Vegen har i dag relativt stor trafikk, og denne ventes å stige i årene framover. Separering av biltrafikk og myke trafikanter vil i seg selv være ulykkesforebyggende. Det er ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. Det kan allikevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak. Disse er først og fremst ment å være forebyggende og skadebegrensende. Når det gjelder de tre fotgjengerkrysningene bør disse gis en mer oversiktlig og sikker utforming. Det er foreslått trafikksikringstiltak i form av gangfelt med dråpeøyer og en bedring av siktforhold ved kryssene. Disse bør følges opp og evt. spesifiseres på et senere stadium. Dette kan særlig være aktuelt for fotgjengerkryssingen ved Fossveien/Parkveien. Side 9

10 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Gang-/sykkelvegen langs Langhusveien har stått høyt på kommunens trafikksikkerhetsplan i mange år. Det er også den siste manglende lenken på en regional sykkeltrasé langs fv 152 gjennom Follo, og vil derfor være viktig for tilrettelegging for sykling som alternativ til bruk av privatbil. Hele strekningen går gjennom bebygget område, og vil i svært liten grad påvirke urørt naturmark. Det vil måtte tas noe dyrket mark nord for vegen over en strekning på ca 80 m fra jernbanebroen og mot nordvest. I dette tilfellet er nytten av en sikker gang-/sykkelveg større enn ulempene ved et redusert tap av dyrka mark. Dette området er i kommuneplanen avsatt til framtidig område for boligbygging, og er således allerede akseptert tatt ut av produksjon. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at foreliggende forslag til gang- og sykkelveg langs fv 152, Langhus vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oversiktskart Langhus m/gjeldende kommuneplan, trasé inntegnet. b) Forslag til reguleringsplan, datert c) Forslag til reguleringsbestemmelser, datert , med endringer sist av d) Sak 22/10 fra plan- og byggesaksutvalgets møte e) ROS-analyse, og støyutredning datert f) Brev fra Knut Berntsen, mottatt g) Brev fra Knut Berntsen, mottatt h) Brev av fra Dag Pål Haug. i) Brev av fra Hans J. Nymo. j) Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. k) Brev fra Owe Stangeland, mottatt l) Brev av fra Akershus fylkeskommune. m) Brev av fra Thomas O. Vadlie. n) Brev fra Terje Lersveen, mottatt o) Brev av fra Langhus Eiendom AS. p) Brev av fra Langhus Næringseiendom AS. q) Mail av fra Ivar Bjoner, Consept Holding as, mottatt her r) Detaljkart og bestemmelser for endret planavgrensning, Parkveien 1. Vedlegg som ligger i saksmappen: Plan og byggesaksutvalgets behandling : Enstemmig vedtak: Forslag til vedtak tiltres. Side 10

11 Vedtak: Med henvisning til plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv 152 gjennom Langhus, datert , ut til offentlig ettersyn. Planforslaget vil delvis erstatte følgende reguleringsplaner: - Et område til landbruksformål i nordvestre del av Ski kommune, stadfestet , - Felt P1, Langhus, vedtatt Del av Langhus, felt O, stadfestet Langhusvegen 211, vedtatt Felt P2, Langhus, stadfestet Plan og byggesaksutvalgets behandling : Utvalget fremmet følgende tilleggsforslag: Plan og byggesaksutvalget forutsetter at det må fremskaffes nye p-plasser til erstatning for de som går tapt på eiendom gnr bnr Administrasjonens forslag til vedtak med utvalgets tilleggsforslag ble enstemmig innstilt. Utvalgets innstilling til kommunestyret I samsvar med plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv 152, Langhus, sist endret , med bestemmelser datert med endringer av Planforslaget vil delvis erstatte følgende reguleringsplaner: - Et område til landbruksformål i nordvestre del av Ski kommune, stadfestet , - Felt P1, Langhus, vedtatt Del av Langhus, felt O, stadfestet Langhusvegen 211, vedtatt Felt P2, Langhus, stadfestet Plan og byggesaksutvalget forutsetter at det må fremskaffes nye p-plasser til erstatning for de som går tapt på eiendom gnr bnr. 962 Side 11

12 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 72/ Kommunestyret 103/ OPPTAK I FOLLO DISTRIKTSREVISJON - NESODDEN KOMMUNE Forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner at Nesodden kommune tiltrer som deltaker i Follo distriktsrevisjon fra 16. oktober Ingress/hovedbudskap: Nesodden kommune ønsker å tiltre Follo distriktsrevisjon. Saksopplysninger: Kommunestyret i Nesodden kommune har i vedtak av 17. juni 2010 søkt om opptak i Follo distrikstrevisjon. Opptak må godkjennens av nåværende deltakerkommuner. Vurdering: Rådmannen anbefaler kommunestyret å imøtekomme søknaden. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) brev av 13. oktober fra Follo Distriktsrevisjon Vedlegg som ligger i saksmappen: ingen Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 12

13 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 77/ Kommunestyret 104/ NYTT MEDLEM TIL RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE FOR FRP Forslag til vedtak: Som nytt medlem til rådet for likestilling av funksjonshemmende for H/KRF/FRP OG U velges: Ingress/hovedbudskap: Tom Taraldsen(frp) har flyttet fra Ski kommune og kommunestyret må velge nytt medlem. Saksopplysninger: Etter den nye loven om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. skal medlemmer til rådet oppnevnes av kommunestyret. Økonomiske konsekvenser: ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: ingen Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a)rådets nåværende medlemmer Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: Som nytt medlem til rådet for likestilling av funksjonshemmende for H/KRF/FRP OG U velges Karin Kværner. Innstilling: André Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. Side 13

14 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 78/ Kommunestyret 105/ NY 3. VARA TIL UTVALG FOR TJENESTEUTVIKLING ETTER SYNNØVE M. SOLBERG Forslag til vedtak: Som nytt 3. varamedlem til utvalg for tjenesteutvikling for listen AP/SV/SP/V/PP og Rødt velges..... Ingress/hovedbudskap: Synnøve M. Solberg har flyttet fra Ski kommune. Det må derfor velges nytt medlem til utvalg for tjenesteutvikling for listen AP/SV/SP/V/PP og Rødt. Saksopplysninger: Synnøve M. Solberg har flyttet fra Ski kommune. Det må derfor velges nytt medlem til utvalg for tjenesteutvikling for listen AP/SV/SP/V/PP og Rødt. Sekretariatet ble oppmerksom på dette ved innkalling av angjeldende varamedlem og har ikke mottatt noen skriftlig melding om flytting. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a)ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: ingen Formannskapets behandling : Anne Marit Holene (SP) fremmet følgende forslag: Som nytt 3. varamedlem til utvalg for tjenesteutvikling for listen AP/SV/SP/V/PP og Rødt velges Renate Heiestad. Innstilling: Anne Marit Holenes forslag innstilles enstemmig. Side 14

15 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 79/ Kommunestyret 106/ NY 7. VARA I PBU OG NY 3. VARA I KLO FOR AP/SV/V/SP/PP OG RØDT Forslag til vedtak: Som ny 7. vara i plan-og byggesaksutvalget(pbu) for AP/SV/V/SP/PP og RØDT velges... Som ny 3. vara til klageorganet(klo) for AP/SV/V/SP/PP og RØDT velges... Ingress/hovedbudskap: Ronja Marte Andresen (SV) har flyttet fra Ski kommune. Det skal derfor velges nye varamedlemmer til plan-og byggesaksutvalget(pbu) og klageorganet(klo) for AP/SV/V/SP/PP og RØDT. Saksopplysninger: Ronja Marte Andresen (SV) har flyttet fra Ski kommune. Det skal derfor velges nye varamedlemmer til plan- og byggesaksutvalget(pbu) og klageorganet(klo) for AP/SV/V/SP/PP og RØDT. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) brev fra Ronja Marte Andresen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret. Side 15

16 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 107/ FASTSETTING AV VALGDAG FOR VALGET I 2011 Forslag til vedtak: Det avholdes valg over to dager i Ski kommune, hhv. Søndag 11. og mandag 12. september Ingress/hovedbudskap: Det avholdes valg over to dager i Ski kommune, hhv. Søndag 11. og mandag 12. september Saksopplysninger: Endringer i valgloven krever at kommunestyret må fatte eget vedtak dersom det skal holdes valg over to dager. Dette er av budjettmessige årsaker. Ski kommune har hatt todagersvalg i en årrekke og rådmannen ser ikke noen grunn til å forslå endre på dette. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket får ikke budsjettmessige konsekvenser da to dagers-valg allerede er innarbeidet i budsjettet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: To dagers-valg gir større tilgjengelighet til valglokalene og kan medvirke til større valgdeltagelse, Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 16

17 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 108/ HØRING OM ENDRINGER I KOMMUNELOVEN Arbeidsgruppens forslag til vedtak: Kommunestyret tiltrer lovendringene som er foreslått av departementet. Ingress/hovedbudskap: Ski kommunestyre skal gi innspill til høring om endringer i kommuneloven. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt forslag om endringer i kommuneloven på høring med høringsfrist 6. desember. Det er foreslått å lovfeste at det må et kvalifisert flertall til for å endre antall medlemmer i kommunestyret. Det er foreslått at det må vedtas nytt delegasjonsreglement for hver ny valgperiode. Det er også lagt frem forslag om at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som behandles i folkevalgte organ. Vurdering: Sammensetning av kommunestyrene er i dag lovfestet i kommunlovens 7. Endringer i antall medlemmer må gjøres i løpet av de tre siste årene i valgperioden. Det er tilstrekkelig med alminnelig flertall. Det er nå foreslått krav om kvalifisert flertall (2/3). Bakgrunn og begrunnelse: Forslaget var allerede varslet i Lokaldemokratimeldingen (st.m ) fordi man kunne dokumentere en nedgang av kommunestyrerepresentanter på landsbasis på 15 % i en tolvårsperiode. Dette har medført en mindre kontaktflate mellom folkevalgte og innbyggerne. Historisk har nedgang i folkevalgte basis i overgang fra små fagnemnder til hovedutvalgsmodell og mer og mer gjennomgående representasjon. Og fra valgperioden , har 39 kommuner valgt å redusere antall medlemmer i kommunestyrene. Lokaldemokratimeldingen drøftet om kommuneloven skulle endres med sikte på å bremse utviklingen. Departementet ønsker fortsatt at det skal være opp til kommunene selv å bestemme antall kommunestyrerepresentanter, men forslår krav om kvalifisert flertall for å redusere nedgangen i antall kommunestyrerepresentanter. Til sammenligning er det kun krav om simpelt flertall ved vedtak om innføring/oppheving av kommunal parlamentarisme. Kommuneloven har i dag en minimumsgrense for antall medlemmer i kommunestyret. Endringer må gjøres i god tid før nominasjonsprosessene. Dersom det blir lovfestet krav om kvalifisert flertall, vil et mindretall kunne forhindre løsninger et flertall ønsker. Arbeidsgruppen slutter seg til departementets vurdering. Endring av antallet representanter i kommunestyret er så vidt inngripende at det vil være riktig å kreve kvalifisert flertall. Side 17

18 Demokratimeldingen varslet om at departementet ville komme med forslag om å lovfeste at kommunene må vedta nytt delegasjonsreglement for hver periode. Bakgrunn og begrunnelse: Demokratimeldingen sier at lokalpolitikere i mindre grad er i kontakt med saker som rører ved den enkelte innbyggers behov for kommunale tjenester. Den viktige ombudsrollen ser ut til å ha bli svekket. Kommunestyret kan delegere til både politiske organ og til administrasjonen. Grenser for delegering fremkommer bl.a. i Kommuneloven 23 nr 4 hvoretter det ikke kan delegeres i enkeltsaker/saker av prinsippiell betydning. Likeledes der loven sier kommunestyret selv, eks. i Kommuneloven 44 og 45 (økonomiplan og årsbudsjett). Det er delegering til administrasjonen departementet mener at hvert nytt kommunestyre skal ta stilling til, da man mener det er ønskelig at kommunestyret skal drøfte sitt forhold til administrasjonen og hvilke saker kommunestyret bør behandle. Arbeidsgruppen er enig i departementets anbefaling. Slik kommuneloven er i dag, er det opp til kommunestyret å bestemme hvor ofte og når delegasjonsreglementet skal gjennomgås. Departementet ønsker nå at dette skal bli en plikt for kommunestyrene og at dette må skje så tidlig som mulig i perioden. Departementet ber om innspill til tidsfrist. I høringsbrevet har departementet problematisert rundt tidsfrist og mener at det bør kunne avklares innen 1. juli året etter valget. Etter arbeidsgruppens syn, høres dette ut som en fornuftig frist. Da har administrasjonen tid på seg til å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag og de folkevalgte har vunnet noe erfaring med oppgavefordelingen i kommunen. Departementet ønsker også å vurdere ulike ordninger for innstilling i saker som skal opp til politisk behandling i kommunestyret og i andre folkevalgte organ. Bakgrunn og begrunnelse: I lokaldemokratimeldingen sies det at det i det siste tiåret har foregått en utvikling der kommunestyrene har overlatt en rekke saker til administrasjonen, og at man som politiker opplever å ha svak medvirkning i saker fordi man kommer sent inn i saksbehandlingen. Departementet mener at man ved å legge innstillingsrett i saker til politisk nivå, vil man styrke den politiske makten i kommunen. Kommuneloven sier lite om innstilling i saker bortsett fra i 45,46 og 48, hvoretter formannskapet har plikt til å innstille saker om årsbudsjett, økonomiplan og årsregnskap. I saker som skal til kommunestyret, vil det for Ski kommunes vedkommende, følge en politisk innstilling. I saker der underutvalg fatter vedtak, baseres dette på innstilling fra rådmannen (forslag til vedtak). For å sikre politisk inntilling i alle ledd, foreslår departementet at enten ordfører eller utvalgsleder formulerer innstilling. Administrasjonssjefen/rådmannen har verken rett eller plikt til å avgi innstilling, kun en forsvarlig saksutredning., jfr. Kommuneloven 23 nr 2. Om loven skulle bli endret i tråd med departementets forslag, vil rådmann/administrasjonssjef likevel måtte formulere forslag til vedtak da det vil være svært komplisert for politikere, på bakgrunn av saksutredning, å formulere et dekkende vedtak, særlig i regulering og budsjettsaker. Side 18

19 Arbeidsgruppen er enig i departementets vurdering og anbefaling. Hovedregelen vil etter forslaget være at det skal foreligge en politisk innstilling i saker til politiske orgen. Den enkelte kommune kan imidlertid gjøre lokale tilpasninger. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 19

20