SOMMER magasinet ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS. avfallsbehandlingen er i stadig endring

Transkript

1 SOMMER 2011 magasinet ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS FRA AVFALL TIL PRODUKT vi følger reisen fra ee-avfall til nytt produkt trender før og nå avfallsbehandlingen er i stadig endring

2 2 3 Nå er det i avfallsbransjen det skjer Når investeringsselskapene begynner å interessere seg for oppkjøp i en bransje, da vet vi at det er en bransje med potensiale for vekst og utvikling. Resultatet av slike oppkjøp blir da også store strukturelle endringer på eiersiden, nye allianser vokser frem og de gamle konkurrentene er plutselig samarbeidsparter gjerne med samme eier. Nå er det avfallsbransjen dette gjelder. Vi ser dette realisert ved at Altor Fund III nå har kjøpt opp de tidligere konkurrentene Veolia Miljø AS og Veidekke Gjenvinning AS. Sistnevnte oppkjøp ble nettopp godkjent av Konkurransetilsynet, slik at avtalen realiseres i disse dager i selskapet Norsk Gjenvinning. Disse to bedriftene har i dag til sammen ca 1350 ansatte og en omsetning på kr. 3,5 mrd., så det blir en betydelig aktør med aktiviteter spredt omkring i hele landet. De produktene vi får inn til avfallsanleggene våre er også i stadig endring. Nå får vi elektronikk inn i alle typer produkter enten det gjelder leker, klær eller sko. Miljøgiftene er følgelig spredt inn i alle vareslag, et forhold som stiller økte krav til behandlingsprosessene våre. Alle disse utviklingstrekkene innhenter også oss i vår landsdel. Som en bedrift som er 100% i konkurransemarkedet, må være forberedt på hvordan vi skal møte så vel nye og større aktører og konkurrenter i vår bransje, som hvordan vi skal viderebehandle vårt avfall på en god og økonomisk forsvarlig måte. Vi har en betydelig avtale med Kiruna Varmeverk som utløper i 2011, så vi må være forberedt på forandringer allerede fra 2012 hvis nye avtaler krever dette. En smule feilsortert? Det er vel ikke til å ta feil av hva som skal kastes i denne konteineren? Likevel presterer noen å presse inn en solid mengde bølgepapp i åpningen beregnet for drikkekartonger. En annen (eller var det muligens samme person?) har plassert emballasjen til vedkappsaga inntil papirkonteineren. En ting er at førstnevnte blokkerer for andre som er ute i gode hensikter bølgepappen satt temmelig fastkilt men det mange glemmer er at dette også koster. Alle leddene i avfallshåndteringen har sin stipulerte pris som til sammen utgjør renovasjonsgebyret. Men hva hvis kostnadene blir høyere enn det gebyret er ment å dekke? Hva hvis det brukes kostnadskrevende ressurser på å rydde opp rundt tilsølte returpunkt, eller sortere feilsortert avfall? Jo, de ekstrautgiftene må på et eller annet vis også dekkes inn. Derfor koster slik sortering som avbildet. Noen må her ta jobben med å sortere ut det feilsorterte avfallet. Og kostnadene for dette går igjen tilbake til fellesskapet, til renovasjonsgebyret og med det til alle som etter beste evne forsøker å sortere riktig. Til tross for tydelig merking, presterer noen å presse inn en solid mengde bølgepapp i åpningen beregnet for drikkekartonger. Parallelt med denne strukturendringen ser vi også skiftende trender når det gjelder avfallshåndtering og marked. Det som tidligere ble lagt på deponi i nærområdene, sorteres nå og transporteres over stadig større avstander til ulike mottaksanlegg rundt omkring i verden for videreforedling eller forbrenning. Våtorganisk avfall som vi tidligere har kompostert må i fremtiden enten gjennomgå kostbare steriliseringsprosesser før det kan brukes som matjord, eller det vil gå til forbrenning. Sistnevnte blir mest aktuelt i områder hvor folketallet er såpass lavt at etablering av større biogassanlegg ikke er økonomisk realiserbart. Det viser seg da også at forbrenningsanleggene har fått behov for å forbrenne våtorganisk avfall for å få en bedre forbrenningsprosess med nødvendig nedkjøling av ovnene gjennom bruk av våtorganisk avfall. God sommer! Kirsti Hienn Adm.dir HRS Når vi i dette tilfellet vet at Djupvik Miljøpark ligger bare fem minutter unna med bil, blir det en litt for enkel la-andrerydde-opp-tankegang som gjør at en kvitter seg med avfallet slik. Miljøgifter i hele huset En av miljøbombene er ioniske røykvarslere som fungerer ved hjelp av radioaktiv stråling. Røykvarslerne er ikke farlige så lenge de er i bruk, men det er kritisk at de tas hånd om på riktig måte når de er modne for utskiftning. Radioaktiviteten må håndteres på en forsvarlig måte. Nettopp derfor må folk være bevisste på å levere dem inn der røykvarslere selges eller ved andre godkjente mottakssteder. De må ikke kastes i det brennbare avfallet. Helseskader Blir ikke alle miljøgiftene tatt hånd om på en riktig måte kan de påføre oss alvorlige helseskader som kreft, nerveskader, reproduksjonsevnen svekkes og misdannelse på fostre. Både forbrukere og bedrifter skal i følge regelverket levere kasserte elektriske produkter inn til riktig sluttbehandling.

3 4 5 Trender, før og nå Avfallsbehandlingen har endret seg radikalt de siste 20 årene. Fra hemningsløs dumping av avfall på dungen, via svartsekkens hemmelighetsfulle innhold til dagens ulike sorteringsløsninger. Hvorfor skjer dette? Og hva skjer rundt neste sving? Made in China Hvordan i all verden kan det ha seg at transport av avfall kan gi et positivt miljøregnskap og reduserte CO 2 -utslipp? Her får du svaret. - Svaret på det første spørsmålet er at vi er blitt en betydelig råvareleverandør til industrien. I takt med industriens krav til råvarer må vi derfor fra tid til annen endre på måten vi sorterer på, sier Kenneth Hågensen, daglig leder i HRS Produksjon. Hågensen illustrerer det med utviklingen i forhold til hvordan vi behandler matavfallet. - Frem til 2006 komposterte HRS eget matavfall ved anlegget i Narvik. Men anlegget var nedslitt etter mange års bruk og HRS sto da ovenfor to valg; bygge nytt anlegg eller finne andre løsninger. Vi valgte å inngå en avtale med IRIS i Bodø for kompostering. Det var den beste miljømessige og ikke minst økonomisk forsvarlige løsningen. Dermed startet vi med å sortere ut matavfallet hjemme i kjøkkenbenken. Hva skjer rundt neste sving? - Det vet vi ikke helt ennå, annet enn at ting skjer fort i denne bransjen. Det vi imidlertid vet er at vår avtale med IRIS er i ferd med å løpe ut, og at IRIS utreder å bygge et forbrenningsanlegg for sitt avfall. I Salten tenker man forbrenning av både ordinært brennbart avfall og matavfall i en miks, sier Hågensen. Parallelt med dette har man på svensk side de siste årene sett en utvikling hvor en har utvidet kapasiteten ved forbrenningsanleggene til å omfatte også matavfall fra norske husholdninger i større omfang enn tidligere. - Dette gjelder også for TVAB i Kiruna som mottar vårt brennbare avfall. Bare for få år siden var det utenkelig at vi skulle eksportere brennbart avfall sammensatt med matavfall. Gjennom endringer i kapasitet, renseteknologi og eksport/import-tillatelser mellom landene er dette nå blitt mulig. Konstant på hugget Disse to utviklingstrekkene sammen med trender i bransjen i Skandinavia for øvrig - innebærer at HRS nærmest konstant må vurdere andre avfallsløsninger opp mot de allerede etablerte løsningene. - Dette krever at vi til en hver tid må være fleksible og ha handlefrihet til å endre på måten vi sorterer på. Ved å benytte oss av de til enhver tid beste løsningene i forhold til miljø og økonomi bidrar vi også til å holde gebyret til husholdningene så lavt som mulig, sier Hågensen. Papirsortering HRS har g jennom årene hatt ulike løsninger for papiravfallet fra husholdningene. Fra vi på tallet brukte papiret Papirsortering som tørrstofftilsetning i FAB- brikettene som gikk til HRS forbrenning har gjennom hos årene Norcem, hatt til ulike dagens løsninger ordning for hvor vi papiravfallet leverer papiret fra til husholdningene. materialgjenvinning Fra gjennom på flere tallet avtaler. brukte Dette papiret innebærer som at tørrstofftilsetning vi også på denne avfallstypen i FAB- vil se brikettene endringer som med gikk jevne til mellomrom. forbrenning I kjølvannet hos av Norcem, at nye løsninger til dagens utvikles, ordning hvor endres vi leverer også definisjonen papiret av hva til som materialgjenvinning kan kalles papiravfall. gjennom Sist dette skjedde flere var for avtaler. et halvt Dette år siden innebærer da kartong at vi også fra frossenpizza, på denne vaskepulver, avfallstypen frokostblandinger vil se endringer og lignende med jevne gikk ut av mellomrom. papiravfallet I kjølvannet og inn i det av brennbare at nye løsninger avfallet. utvikles, endres også definisjonen av hva som kan kalles papiravfall. Sist dette skjedde var for et halvt år siden da kartong fra frossenpizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende gikk ut av papiravfallet og inn i det brennbare avfallet. Enten vi kjøper klær, sko, mobiltelefon eller golfkølle, betyr det at produktet har hatt et liv før det ble vårt. Dette betyr at man trenger råstoff, energi og arbeidskraft for å lage produktet. Det er behov for emballasje og transport for å få produktet til butikk eller forhandler. Alt dette forbruker energi og gir utslipp av CO 2. Energibruk ved malmutvinning For å ta et eksempel mange i regionen kjenner godt; utvinning av jernmalm i Kiruna. Først brytes malmen inne i gruvene, fraktes ut derfra og lastes om bord på svære togsett som så frakter malmen ned til Narvik for ny omlasting til malmbåtene som tar malmen frem til sine ulike bestemmelsessted i store deler av verden. I alle disse leddene går det med store mengder energi. Det er energi vi slipper å bruke når produktet er blitt avfall og skal gjenvinnes. Fakta 1 kg stål som gjenvinnes reduserer CO 2 - utslippene med 1 kg Ved å gjenvinne 1 kg aluminium reduseres CO 2 - utslippene med hele 10 kg Å gjenvinne papir til nye papirprodukter reduserer energibruken med ca 50 % En brøkdel av energiforbruket Avfall til gjenvinning må transporteres, men energiforbruket og CO 2 -utslippene her utgjør som vi forstår av eksemplet ovenfor - bare en brøkdel av energiforbruket som kreves ved nyutvinning. I større eller mindre grad gjelder samme regnestykke for alle avfallsprodukter. Vi kjenner alle til produkter merket med Made in China; leker, sko, klær, elektronikk. Produkter som har gjennomgått betydelige energikrevende prosesser og transportetapper før de ender opp hjemme hos oss. Det er en energibruk som langt overstiger energibruken ved transport av avfall til gjenvinning.

4 prosent av avfallet vårt gjenvinnes TREVIRKE Trevirke benyttes til energigjenvinning, fortrinnsvis i Sverige, men også mindre leveranser går til energigjenvinning i Nord Norge. RENAS AVFALL Er den delen av EE- avfallet som er næringselektroavfall. Leveres HRS Elektroretur i Harstad for miljøsanering og videreforedling. For de som har vært i tvil; det nytter å kildesortere! Om lag 95 % av alt avfallet HRS mottar gjenvinnes på ulike vis. Noe går til energigjenvinning, det vil si at det brennes og av denne energien skapes fjernvarme og elektrisitet. Andre avfallstyper går til materialgjenvinning, de brukes om igjen som råvare i produksjonen av nye varer. På denne måten holdes ressursene i et kretsløp, og reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. Her er en liten oversikt over hva kildesortert materiale brukes til. EE- AVFALL EE avfall som brune- og hvitevarer. Transporteres det til Østbø AS sitt behandlingsanlegg i Bodø for videreforedling. IKKE GJENVINNBART Avfall som ikke kan gjenvinnes deponeres på Djupvik. Det utgjør ca fem prosent av alt avfallet vi mottar. MATAVFALL Matavfall komposteres ved anlegget til IRIS Gjenvinning og brukes lokalt i Salten regionen. BØLGEPAPP Ved Peterson Ranheim AS blir papp gjenvunnet til emballasje, kartong etc., og noe av bølgepappen leveres til materialgjenvinning i Umeå. HAGEAVFALL/ JULETRÆR Alt av hageavfall blir fliset opp og brukes som strø i storrankekompostering av slam og til overdekking av deponi. PAPIR Størsteparten av papiret leveres Norske Skog AS som gjør returpapiret om til nytt papir. Noe av papiret leveres til Umeå til materialgjenvinning. BRENNBART AVFALL Av det brennbare avfallet produseres det fjernvarme i Kiruna. JERN OG METALLER Leveres HRS Metallco. Sorteres og skipes ut til videreforedling og nye metallprodukter. DRIKKEKARTONGER Blir materialgjenvunnet til ny emballasjekartong eller teknisk papir ved de svenske papirfabrikkene Fiskeby Board og Ørebro Kartongbruk. FARLIG AVFALL Det meste av det farlige avfallet leveres Nord Miljø AS. Der blir avfallet tatt forsvarlig hånd om og blir omlastet og sendt videre til forskjellige behandlingsanlegg. Noe går til materialgjenvinning, mens noe blir forsvarlig destruert eller lagret.

5 9 Gjesteskribenten: Baard Mikalsen Leder i Naturvernforbundet i Narvik (NiN) Den invitasjonen jeg fikk om å skrive et innlegg i HRS- Magasinet som skal omhandle miljøpolitiske emner vil selvsagt bli noe generell og begrenset fordi jeg påstår at temaet naturvern er svært omfattende. Verden har gjennomgått i siste århundre en enorm teknologisk utvikling og likeledes har verdens befolkning under denne samme periode nærmest eksplodert. Vi er her til lands så langt begunstiget fra naturens side med rikelig tilgang på nødvendig ressurser for at befolkning kan ha et materielt anstendig liv. Behovet for energi har økt dramatisk på verdensbasis. Konsekvensene er store inngrep i naturen for å tilfredsstille våre stadig økende materielle behov. Dette har vi ikke minst vært vitne til i vår region også. Blant annet er Narvik kommune hva angår utbygging av vassdrag for elektrisk kraftproduksjon må sies å være utnyttet maksimalt. Det er snart ikke en eneste elv i kommunen som ikke er berørt. Den siste - Klubbvikvassdraget i Skjomen står også for fall. NiN har i eget brev til olje-og energidepartementet protestert mot denne utbyggingen. I tillegg pågår det nå utbygging av vindkraft på Nygårdsfjellet og likeledes er det under planlegging et tilsvarende på høyfjellet i Tysfjord kommune. Etter mange fagfolks mening er en slik utbygging helt unødvendig og et uforholdsmessig stort naturinngrep. Er utbygging av vindkraft og småkraft generelt en misforstått miljøpolitikk? I tillegg er kraft produsert i vindmøller så langt ikke økonomisk lønnsomt. Store offentlige tilskudd må til for å få ferdigstillet slike vindmølleanlegg. Dette til tross for en bransje som skuffer inn penger. Kraftverkene er blitt evigvarende pengemaskiner som er bygget med statens midler. De er bygget av og for samfunnet Norge. Kan det påregnes ytterligere beskatning av natur i vår region for utbygging av elkraftproduksjon? Nye vindmølleparker/ småkraft? Sannsynlig er Narvik kommune nå utnyttet til det maksimale hva angår elektrisk kraftproduksjon. Vi har ikke mer å gi. Denne kraftproduksjon i Narvik er betydelig og gir stor verdiskapning. Vi har en vare å selge. En vare som tilhører fellesskapet. Det er en av livsnervene for vår videre eksistens her i nord og er vår naturressurs! Det kan ellers nevnes at forbruket av elektrisk kraft i Norge har ifølge SSB (statistisk sentralbyrå) ikke økt, men gått ned, både det private forbruket pr. husholdning falt fra til kilowattimer pr. år og for den kraftkrevende industrien med hele 26 prosent, alt dette i perioden Vi produserer langt mer kraft enn det vi selv trenger. Hvorfor er vannmagasinene blitt så ofte tomme i de senere årene? Det er i alle fall grunn til å stille spørsmål for hvorledes vi forvalter denne del av våre naturressurser. Elkraftproduksjon er etter manges oppfatning blitt big business for bransjen. Forvaltning av våre naturressurser Det er fra bransjehold foretatt beregninger av våre nåværende vannkraftverk som viser at ved å oppgradere disse så kan det oppnås 10 ganger mer produksjonseffekt enn det som vindkraft kan gi fram til nå. Om disse beregninger holder vann så er det i alle fall grunn til å stanse videre utbygginger. Er dette fornuftig forvalting av våre naturressurser?

6 11 Hva er viktigst penger eller miljø? Undersøkelsen kartla flere forhold som bidrar til å undergrave troen på effekt og gjenvinningsgrad. At avfall selges som en råvare/ressurs skaper usikkerhet; er det pengene eller miljøet som er viktigst når det kommer til stykket? Folk flest er langt mer motivert av miljøhensyn enn av økonomiske hensyn, og liker ikke tanken på at kommunen kanskje har innført kildesortering for å spare penger, eller til og med tjene penger. Det er i tillegg en utbredt oppfatning at den enkelte innbygger gjør renovasjonsselskapet en stor tjeneste ved å gjøre sorteringsjobben selv, og da blir man frustrert dersom man føler at renovasjonsavgiften blir stadig høyere. Hvordan øke motivasjonen I undersøkelsen fremheves det at mer kunnskap vil være motiverende. Folk vil gjerne vite hvor mye av avfallet som faktisk blir gjenvunnet, og ikke minst få flere konkrete eksempler på hva det gjenvinnes til. Parallelt innrømmer deltakerne at kildesortering og gjenvinning er et lavinteressetema, og at det derfor skal mye til for å ta til seg informasjon om temaet. For å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig, ønsker de kort og poengtert informasjon med god bruk av bilder og illustrasjoner. Folks vilje til sortering motiveres altså både av hvilket system som fins, og bekreftelse på at jobben de gjør gir miljøgevinst. Nå vet vi litt mer om hvor skoen trykker Hvilke holdninger, myter og atferd preger ditt og mitt forhold til kildesortering og gjenvinning? Hva ligger til grunn for de ulike oppfatningene vi har? Dette var blant spørsmålene Avfall Norge ønsket å få svar på i en landsomfattende undersøkelse. - Alt vi kjøper blir til søppel til slutt, sier en av personene i undersøkelsen. Hun har rett. Derfor må vi ha ordninger som legger til rette for best mulig kildesortering og optimal gjenvinning. Men hva er det som motiverer deg og meg til å ta i bruk ordningene? Og hva virker hemmende på motivasjonen? Undersøkelsen som ble foretatt av Avfall Norge (en bransjeog interesseorganisasjon innenfor avfallshåndteringen i Norge) i februar/mars ga svar på mye av dette. Lokalt miljø viktigere enn globalt miljø Den største motivasjonsfaktorene for å kildesortere er at en ønsker å gjenvinne materialer, noe som er bra både i seg selv og av hensyn til jordklodens ressurser. Det føles meningsløst å kaste materialer som kan brukes på nytt. I tillegg motiverer både lokale og globale perspektiver. De lokale fordelene ble fremhevet som svært viktige; ved å kildesortere unngår man store, fæle fyllinger i nærmiljøet og man bidrar til å holde vannet, naturen og lufta lokalt rene og fine. Det lokale perspektivet kommer også til uttrykk i omtanke for barn og barnebarn. Det globale er også viktig, men det kan være grunn til å anta at dette hensynet er mer abstrakt og dermed mindre emosjonelt stimulerende enn de nære ting. Folk mener gjenvinning av de aller fleste avfallstypene har stor betydning for miljøet, både plast, metall, papir/papp/kartong og elektriske artikler/mobiltelefoner. Minst vekt tillegges matavfall. Bare halvparten mener kildesortering og gjenvinning av slikt avfall er veldig viktig for miljøet. Lang transport uforståelig Det at avfall fraktes over lange avstander gir også grobunn for skepsis. Hvordan kan det gi et positivt CO2 regnskap å frakte avfall langt utover landets grenser? Andre forhold som svekker motivasjonen handler om at en tror avfallet blandes i avfallsbilene eller på anleggene, at kildesortering gjør renovasjon dyrere for forbruker og en følelse av at kildesortering er en dråpe i havet. En påstand om at 80 % av avfallet blir gjenvunnet ble tatt svært godt imot; dersom gjenvinningsgraden er så høy, vil det være både inspirerende og motiverende for publikum. For da har det jo virkelig noe for seg å være flink til å sortere! God tilrettelegging avgjørende God tilrettelegging for kildesortering har stor betydning for folks atferd med hensyn til kildesortering. For både praktiske og økonomiske barrierer er undergravende for moralen; koster det for mye innsats eller penger å være flink så lar man være ofte eller i alle fall av og til. De som kildesorterer lite eller ikke i det hele tatt skylder i størst grad på mangelfull tilrettelegging. Befolkningen er mest tilfreds med returordningen på papir og drikkekartonger (nesten 8 av 10 er fornøyde med dette). Tilfredsheten er minst med tilretteleggingen for sortering av lyspærer, lysstoffrør og batterier. Dette ble illustrert gjennom kommentarer om at butikkene ikke har synlig tilrettelegging, slik at man må spørre om hvor man skal gjøre av tingene og da føler man seg fort litt dum, særlig hvis man ikke skal handle noe samtidig

7 Ulike transportører henter EE-avfallet... rundt om i hele Norges land. HRS Elektroretur har avtale med både Elretur og Renas og inngår i disse selskapenes innsamlingssystemer. 2 Elektrisk og elektronisk avfall... må miljøsaneres (i vår region gjøres dette ved HRS Elektroreturs anlegg i Harstad). Det er miljøgifter i så godt som alle elektriske og elektroniske produkter. Disse er ikke skadelige ved bruk av produktene, men det er viktig at miljøgiftene fjernes fra produktene når de blir kastet og skal gjenvinnes. 3 Etter at miljøsaneringen er gjort... og plast, glass etc er sortert ut, knuses de resterende metallene til små biter i ulike fraksjoner før de skal inn i store smelteovner. Eksemplet på bildet viser en fraksjon med høyt kopperinnhold. Fra EE-avfall til kjøleskap Alle som selger elektriske og elektroniske produkter plikter å ta i mot samme type produkter når disse en dag blir avfall kostnadsfritt for deg som forbruker. Miljøparkene på Stangnes og Djupvik samt alle miljøstasjonene i landkommunene tar også i mot alle typer EE-avfall kostnadsfritt når du som privatperson skal kaste dette. Foto og kilde: Elretur 4 5 Smelteprosessen... krever ekstremt høy varme, og de forskjellige metallene skilles ut i en egen prosess etter nedsmeltingen. Deretter smeltes metallene på nytt og går gjennom nye prosesser for at man til sist skal sitte igjen med rene metaller. Gull, sølv, kopper, palladium, aluminium... jern og stål er i hovedsak metallene som gjenvinnes fra elektrisk og elektronisk avfall. Den største mengden er jern og stål, og det er spesielt hvitevarene vi forbrukere kaster som drar opp mengdene. Eksempelvis kan gjenvunnet stål brukes i produksjonen av nye kjøleskap.

8 14 15 SIDER Sorteringsguide for husholdninger Vitser Vet du hvor Tor med hammeren lærte å bruke hammeren? Svar: På et lynkurs. To sitroner gikk over veien, så ble den ene påkjørt. Da spurte den andre: - Ble du sur nå? Kryssord 1. Hovedstaden i Spania 2. Urbefolkning i Amerika 3. Det motsatte av kort 4. Tennene bak hjørnetennene 5. Brukes til å hugge ved med 6. Et annet ord for kurvball 7. Mange spiser det til påske 8. En nyfødt hund 9. Godt å spise om sommeren 10. En fisk 11. Krypdyr med stort skjold på ryggen 12. Mange drikker det istedenfor kaffe Løsningene sendes til: HRS, Postboks 119, 8502 Narvik innen 30. juli Tre vinnere får en premie fra HRS i posten. Navn:... Adr.:... Postnummer:... Sted:... Vinnere i siste nummer av HRS MAGASINET Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse. Kryssord Margareth Johansen 9440 Evenskjer Tor Ivar Myrdal Hovsgutua Gran Sivert Soleng Gjøabakke Narvik VI GRATULERER! Vet du det Linda A Hansen Lilleskånland 9440 Evenkjer Jenny Johanne Hansen Håreksgt Narvik Camilla Gundersen Bakkelia Harstad Har du hørt om mannen som satt og fortalte vitser til seg selv? Plutselig lo han høyt. Da kom det en forbi og spurte: - Hvorfor ler du så høyt? - Nei (kremt), jeg sitter her og forteller vitser til meg selv, og nå fortalte jeg nettopp en som jeg ikke hadde hørt før To svenske fiskere var ute og fisket i en båt, plutselig kom det et hull i båten og vannet fosset inn. - Hjelp, hjelp! roper den ene svensken. - Ta det med ro, dette går fint. Vi lager bare et hull til slik at vannet kan renne ut. Vet du det? 1. Hva heter filmen vi skriver om i dette bladet? 2. Nevn noen metaller som kan gjenvinnes fra elektrisk og elektronisk avfall. 3. Skal bølgepapp kastes i konteineren for papir? 4. Koster det noe å levere elektrisk og elektronisk avfall til miljøparkene? 5. Hvor mange prosent gjenvinnes av avfallet som HRS mottar? (Hvis du leter litt finner du svarene i dette bladet) Matavfall Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaffegrut, kaffefilter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, emballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet. Brennbart avfall Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støv-sugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. I tillegg kan du levere ren papiremballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porselen og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet. Drikkekartong Melke-, juice-, fløte-, pudding- og drikke-youghurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Alle kan vinne! Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. ditt, eller til en forening, skole, barnehage, idrettslag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong. Papir Kun aviser, ukeblad, kopipapir og reklame. Papiret må være rent og tørt. Dette skal du levere til returpunktene i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunken i landkommunene. Bølgepapp Bølgepapp leveres direkte til miljøstasjonene i landkommunene eller til miljøparkene på Djupvik og Stangnes. Glass-/Metallemballasje Glassemballasje er flasker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metallemballasje er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallemballasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne. Ikke brennbart avfall Tomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, kattesand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, elektronikk, isopor, hagemøbler, etc. Grovavfall Møbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, nettinger, fiskegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik eller til gjenvinningsstasjonene. Elektrisk og Elektronisk avfall (EE-avfall) Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaskemaskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoffrør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever dette til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe nytt. Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall. Farlig avfall Spillolje, oljefilter, maling, lim, løsemidler, bilbatterier, småbatterier, oppladbare batterier, mobiltelefonbatterier, termometre, spraybokser m.m. Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde Farlig avfalls -posene/kassene, som du har mottatt, til HRS-anlegg eller gjenvinnings-stasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan finnes i bygningsmaterialer fra For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass. Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjen-vinningsstasjoner og grovavfallsordninger. Risikoavfall Asbestholdig avfall som eksempelvis eternitt-plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mottak på Djupvik og Stangnes. Medisinrester og sprøyter fra husholdninger og privatpersoner. Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik: Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall. Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastflasker som så legges i dunken for brennbart avfall. Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall. Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek. For institusjoner, helsetjeneste etc. gjelder egen forskrift og regler for smittefarlig avfall. Sortering av innhalasjonsaerosol Innhallator med medisin leveres tilbake til apotek Innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall. Metaller Metaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter, sykler m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsavfallet eller sammen med annet avfall. Lever til våre anlegg eller gjenvinningsstasjoner. Gratis Følgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik: Trykkimpregnert trevirke EE-avfall Farlig avfall

9 MILJØMERKET 241 Trykksak 709 Snurr film: Waste Land Den prisbelønte dokumentaren Waste Land viser hvordan søppelplukkerne på verdens største søppelfylling sorterer resirkulerbart materiale. Filmen er et rørende møte med mennesker som lever nederst på den globale rangstigen, men som har mye å fortelle oss om vårt forbruk og vår håndtering av det daglige avfallet. I Waste Land følger vi den brasilianske fotokunstneren Vik Muniz kunstprosjekt hos søppelplukkerne på søppelfyllingen utenfor Rio de Janeiro. Muniz portretterer arbeiderne ved å kombinere tradisjonelle fotografier med søppelet som de omgir seg med daglig. Resultatet er en kompleks historie om enkeltmenneskers skjebner, om samtidskunst, men ikke minst om de store utfordringene verden står overfor når det kommer til den stadig økende avfallsmengden og hvordan denne skal håndteres. Filmen egner seg godt for skoleklasser som vil diskutere temaer knyttet til avfallshåndtering, kretsløp og avfallsreduksjon. Filmen kan kjøpes på Hjemmeside: