NYTT HRS-MAGASIN NY AVFALLSHÅNDTERING DEN VIDERE UTVIKLING

Transkript

1

2 4 5 Avdeling Narvik: Djupvik Miljøpark Djupvikveien 21 Postboks Narvik Telefon: Telefaks: NY AVFALLSHÅNDTERING DEN VIDERE UTVIKLING Avdeling Harstad: Stangnes Miljøpark Skavdalsveien 6 Postboks Harstad Telefon: Telefaks: E-post: post@hrs.no Internett: Retura HRS AS Djupvikveien 21 Postboks Narvik Telefon: Telefaks: Retura HRS AS avdeling Harstad Skavdalsveien 6 Postboks Harstad Telefon: Telefaks: E-post: post@returahrs.no HRS Maskin AS Skavdalsveien 6 Postboks Harstad Telefon: Telefaks: E-post: firmapost@hrsmaskin.no Internett: Åpningstider: Djupvik, Narvik Man Tirs - fre Stangnes, Harstad Man Tirs - fre Ansvarlig redaktør: Jan P. Pettersen Etter grundige forberedelser ble håndteringen av det lovpålagte avfallet i de 12 eierkommunene betydelig lagt om sommeren Vi innførte en tradisjonell kildesorting av husholdningsavfallet hvor abonnentene selv måtte forestå sorteringen i større grad enn tidligere. Det ble i alt satt ut mer enn dunker hos abonnenter. I tillegg var økt bruk av returpunkter en vesentlig del av konseptet, og det er etablert en rekke nye returpunkter i kommunene. Ut fra behovet for en mer rasjonell (kostnadseffektiv) og miljømessig avfallshåndtering, er vi av den oppfatning at omleggingen har vært både riktig og vellykket. Neste trinn i omleggingen er under gjennomføring. Ni av landkommunene har utlyst anbud på innhentingen av husholdningsavfallet. Til nå har dette vært ivaretatt av flere mindre selskap. Nå får vi en helhetlig innhenting samtidig som den enkelte abonnent i de ulike kommunene betaler samme pris for denne delen av renovasjonstjenestene. Når ordningen etter planen iverksettes fra 1. januar 2008 vil vi i hvert fall vite at kostnadene er riktige. Den som får oppdraget, er den som har riktig kvalitet til laveste pris. Samtidig med anbudet på innhenting er vi i gang med å etablere gjenvinningsstasjoner i landkommunene. Målet er at alle innbyggerne i regionen vår skal ha tilnærmet samme adgang til å kvitte seg med avfall på faste installasjoner med regulerte åpningstider. Den tradisjonelle grovavfallsinnsamlingen vil i praksis være avviklet i løpet av året. Noen av stasjonene vil ha karakter av provisorier i år, men vi vil gradvis oppgradere disse med asfalt og permanente løsninger. Likevel, det er fortsatt en rekke forbedringer og tilpasninger som må gjøres. Dette forutsetter vi å få gjennomført i nært samarbeid med den enkelte kommune. Målet vårt er klart. I HRS-regionen skal vi ha en avfallshåndtering som er kundevennlig, økonomisk og miljømessig god. Vi mener vi er på god vei. De som ikke er fornøyd, bør fortsette å gi utrykk for det; vi har ennå mye å forbedre. Og vi trenger dine synspunkter for å lykkes. Jan P. Pettersen Direktør HRS NYTT HRS-MAGASIN Velkommen til nye HRS-Magasinet. Som du ser har vi gitt Magasinet en aldri så liten ansiktsløftning. Målet er å gjøre bladet friskere, mer moderne og mer leservennlig. En del stofftyper er tatt vekk, noen nye er kommet til. Blant annet har vi innført en gjesteskribentspalte. Frank Roksøy, tidligere administrerende direktør og redaktør i Lofotposten, er første mann ut i rekken av forhåpentligvis interessante skribenter og meninger utenfra. Ansiktsløftning eller ikke; hovedformålet med Magasinet er fremdeles å gi nyttig og god informasjon til alle abonnentene i våre 12 eierkommuner. Du skal fremdeles finne stoff og opplysninger her som gir deg god kunnskap i forhold til hvordan du skal behandle avfall. Det nye Magasinet er bare første etappe i utviklingen av nye kommunikasjonstiltak. Vår rettesnor i alt utviklingsarbeid er å tilby best mulig løsninger for våre kunder, samarbeidspartnere og eiere. Vi legger derfor stor vekt på dine tilbakemeldinger. Er det noe du savner, misliker eller liker ved vårt nye Magasin? Gi meg gjerne en tilbakemelding på e-post: trond@hrs.no. Trond Munkvold Informasjonsmedarbeider, HRS IKS Produksjon: Opplag:

3 6 7 SOLID NY INNSAMLINGSREKORD Line Dalhaug ved HRS gleder seg over ny innsamlingsrekord av drikkekartonger. Her med skrivebøker, kort, kalendere og tegneblokker; alle er et resultat av gjenvunne drikkekartonger. Vi har aldri vært flinkere til skylle - brette - stappe og levere drikkekartonger til gjenvinning enn nå. Det viser ferske målinger. Målinger MMI har gjort viser at i 2006 ble 56 prosent av alle drikkekartonger i de 12 HRS-kommunene levert inn til gjenvinning. Det er en oppgang på seks prosentpoeng fra Landsgjennomsnittet er på 52 prosent, en nedgang på ett prosentpoeng fra året før. Vi har likevel en lang vei å gå for å nå toppen av listen. Der troner Tromsø med hele 72 prosent innleverte kartonger. Årsak: Ny avfallsordning Omleggingen av avfallsordningen i fjor er nok hovedårsaken til den gode oppgangen. For all erfaring viser at endringer i avfallsordninger medfører bedre sortert avfall. Også for avfallstyper som ikke berøres av omleggingen. Og jo flere fraksjoner en skal sortere, jo flinkere er en. Folk tror på det de gjør MMI har også spurt folk om hva de tror som skjer med kartongene når de er levert. Her svarer hele 70 prosent at kartongene blir gjenvunnet og blir til nye papirprodukter. - Viljen til å gjøre en kildesorteringsjobb hjemme er sterkt motivert av kunnskapen om nytteverdien, sier Line Dalhaug, miljøingeniør i HRS. - I så måte er en høy kunnskap om at kartongene gjenvinnes veldig gledelig. Innsamlede og utsorterte kartonger går til produksjon av nye papirprodukter på Hurum Papir i Buskerud. Fem drikkekartonger gir en ny kladdebok Kartongfibrene er en ressurs som bør utnyttes flere ganger. Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. - Fem brukte drikkekartonger er for eksempel nok til å lage en ny kladdeblokk. Nordmenn bruker om lag 2 millioner drikkekartonger hver dag. Når vi leverer kartonger til gjenvinning, reduseres mengden avfall tilsvarende, sier Line Dalhaug.

4 8 9 LEVER INN GAMLE LEGEMIDLER Medisinskapet bør ikke være noe unntak når du rydder i skuffer og skap! Ditt Apotek har nå satt ekstra fokus på legemiddelvett, og har gjort det enkelt å tenke sikkerhet og miljø når gamle legemidler skal kastes. - Gamle legemidler og legemiddelrester er avfall som krever riktig håndtering. Det betyr i praksis innlevering på apotek, sier William Gard i Ditt Apotek. Apoteket har i den forbindelse utviklet en spesialpose til dette bruk. Både posen og innleveringen er gratis. Gjennom å benytte ordningen sikrer du deg mot at gamle legemidler kommer på avveie eller brukes etter at holdbarhetstiden er utløpt. I tillegg har Ditt Apotek laget en ny brosjyre med råd om hvordan man bruker, oppbevarer og til slutt kvitter seg med legemidler. Posen og brosjyren fås i Ditt Apotek. Riktig behandling - Når legemiddelrestene er levert på Ditt Apotek blir de sortert og sendt videre til godkjente forbrenningsanlegg eller til destruksjon som farlig avfall. Legemiddelrestene blir fulgt helt frem til destruksjon for å sikre at de ikke kommer på avveie, sier Gard. Flere ulykker i året Det skjer årlig flere ulykker hvor barn får i seg legemidler de ikke skulle hatt og gjennom det pådrar seg forgiftninger. Giftinformasjonen hadde i 2006 i overkant av 4500 henvendelser vedrørende barn og legemidler. De fleste av disse henvendelsene var spørsmål om mulige forgiftninger i tilfeller der barn hadde fått i seg for høye doser av legemidler eller legemidler de ikke skulle hatt. Hele 10 % av disse henvendelsene munnet ut i råd om å kontakte sykehus eller lege pga fare for forgiftninger. - Dessverre pådrar også voksne legemiddelbrukere seg problemer og skader gjennom feil bruk av foreskrevne legemidler eller gjennom kombinasjon av legemidler som reagerer på hverandre. Brosjyren om legemiddelvett gir gode råd for å redusere uheldige skadevirkninger ved feilaktig bruk og oppbevaring av legemidler, sier William Gard. Lever inn dine gamle legemidler til apoteket, er oppfordringen fra William Gard i Ditt Apotek. Sprøyter skal du behandle slik: Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for Brennbart avfall Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!), for eksempel i plasflasker som så legges i dunken for Brennbart avfall. Diabetespenner i plast: Legges i dunken for Brennbart avfall. Sprøyter med medisin: Leveres tilbake til apotek Sortering av innhallasjonsaerosol: Innhallator med medisin: Leveres tilbake til apotek. Innhallator uten medisin og gass: Legges i dunken for Brennbart avfall.

5 10 11 GJESTESKRIBENTEN: FRANK R. ROKSØY (49) Kommunikasjonsrådgiver i Harstad Tidende HOLDNINGER, RETT OG SLETT Jeg skal verken snakke om NOx, CO2 eller isbjørnens muligheter for et fortsatt godt liv på trygg is. Våre holdninger til søppel, derimot Jeg avviklet min barndom på 60- tallet. Det meste var bekymringsfritt, livet var herlig og søpla skapte ingen problemer. I alle fall ikke for mine foreldre. De gjorde som de hadde lært av sine foreldre en defekt komfyr ble lempet på trillebåra og trillet i fjæra. Helst på fjæra sjø. Der ble den lagt sammen med alt det andre som folk ikke lenger hadde bruk for. Så kom floa, og alle kunne puste lettet ut - ute av syne, ute av sinn. Det som kunne blitt et problem, var borte. Alt brennbart ble dratt samme veien, og flammene lyste opp himmelen helt til floa sørget for slokningsarbeidet. Dette er holdninger til avfall som jeg, naturlig nok, har dratt med meg inn i mitt liv. Selv om vi etter hvert fikk både lover og forskrifter som skulle sørge for et tryggere miljø, var jeg hele tiden på jakt etter smutthullene. Fokuset var mer på hvordan det var mulig å omgå lovverket, enn å følge det. Så lenge vi kastet alt i samme dunk, var det greit. Jeg innså at slik måtte det være. Men så fant myndighetene opp ordet kildesortering. Drikkekartonger, glass, jern, metall, papir, papp, matavfall, restavfall, inert avfall, deponi, trevirke, EE, grovavfall og så videre. Jeg konkluderte raskt med at hverdagen ikke lenger vil være den samme med kildesortering. Jeg slet fortsatt med holdningene. Måtte jeg virkelig finne meg i dette? Heldigvis ble hodet etter hvert fylt både med kunnskap og vett, og alvoret gikk gradvis opp for meg. Hvorfor forteller jeg så dette? Mest fordi at mine erfaringer har lært meg at handlinger kommer som følge av holdninger. Dessuten har jeg erfart at det tar lang tid å endre holdninger. Når sjåføren i bilen foran tømmer askebegeret, eller han (for det er oftest en hann) kaster burgeremballasjen ut av vinduet, da forteller det meg at denne personen mangler holdinger som er viktige å ha med seg i dagens samfunn. Disse holdningene må komme fra noen, og da helst oss foreldre. Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør, holder ikke. Derfor er vi nødt til å gå foran som rollemodeller og gode eksempler. Jeg har nylig bygd bolig i et nytt boligfelt. I nabofeltet bor det mange barne- og ungdomsforeldre. De har en tradisjon på å bære ved til bålet. Sankthansbålet. Så snart bålet er slukket midtsommers, starter de med å rydde loft og kjellere for avfall som skal gå opp i røyk neste år. Garderobeskap, veggplater, kommoder, jernstenger, hageavfall og annet som de måtte finne. Visst har jeg snakket med dem. Sagt at dette bør de ikke gjøre. Det er ikke bra for naturen. Det er heller ikke bra for allergikere. Dessuten er det ulovlig. Alle har de en unnskyldning på lur. De skal bare brenne dette. De skal passe på at vinden blåser røyken vekk fra mitt hus. De skal bare legge dette ene der, og så skal de slutte. I mellomtiden blir søppelberget bare større og større. Forleden orket ikke min kone mer. Hun rygget tilhengeren inn til bålplassen og fylte den. Så kjørte hun til HRS og leverte alt, for egen regning. Kanskje det da blir slutt, tenkte hun. Vi får se. Barna har i årevis sett mor og fars holdninger til avfallshåndtering. Holdninger det tar tid å bli kvitt. Heldigvis har vi myndigheter og avfallsselskap som fronter kampen og som skjønner at dette tar tid. Stå på, dere vinner til slutt.

6 12 13 VIL VERNE NATUREN SYR HANDLE- NETT I TØY Irene Pedersen demonstrerer den nye bæreposen; praktisk, miljøvennlig og basert på gjenbruk. Elever og lærere ved Seines skole er nå i full gang med å planlegge produksjon av handlenett i tøy. Skolen håper at handlenettene skal være attraktive alternativ til de vanlige bæreposene i plast. - Vi gjør dette fordi vi vil spare naturen for avfall, sier Irene Pedersen, elev i 6. klasse ved Seines skole. Planen er å sy nye handlenett av brukt stoff. Ideen har lærerne ved skolen klekket ut. Dels som et resultat av at Seines skole er opptatt av miljøet og dels som et resultat av lignende tiltak, blant annet i USA. Forbud mot plastposer San Francisco har som den første byen i USA innført forbud mot bæreposer i plast. Lovforslaget, som ble vedtatt av bystyret i San Francisco 27. mars i år, forbyr supermarkeder og andre butikker å tilby sine kunder tradisjonelle plastbæreposer. De må legge om til papirposer, bæreposer av lett nedbrytbare materialer eller tøyposer til flergangbruk. Det er her Seines skole har sett seg ut sin forretningsside. Markedsundersøkelse For å forsikre seg om at dette er et produkt verdt å satse på, har skolen gjennomført en spørreundersøkelse i Bjerkvik. Og svarene herfra var entydige, forteller Irene. - Hele 74 av 88 spurte sa de ville støtte vårt prosjekt ved å kjøpe våre nett. Målet er å være i gang med produksjonen i en egen elevbedrift i løpet av høsten. Ideen er å selge bæreposene til butikker som igjen skal selge videre til forbrukerne. - Allerede har innehaveren av Coop Prix i Bjerkvik sagt seg villig til å ta inn posene våre, sier en fornøyd Irene. Elevbedriften er planlagt å være i drift hele skoleåret 2007/2008. Det er elevene i 6. og 7. klasse som skal stå for produksjonen. Bak fra venstre: Martin, Vilde, Victoria og Steffen følger spent med mens Irene Pedersen syr prototypen av bæreposene i tøy.

7 14 15 UNNGÅ GIFT FRA ST. HANS-BÅLET ELLA MILJØBIL RULLER IGJEN Sitter du på noe farlig avfall eller småelektronikk du ønsker å bli kvitt? Da har du en gyllen mulighet i tidsrommet 27. august september. Ella Miljøbil gjentar suksessen fra i fjor, og blir å treffe på en rekke steder i alle HRS-kommunene. Ella driver målrettet opplysningsarbeid på skolene, og organiserer innsamling av farlig avfall og småelektronikk. Nøyaktig tidspunkt for når de kommer til et sted nær deg, kommer vi tilbake til. Impregnert trevirke kan gi fra seg giftige gasser når det brenner. La derfor de grågrønne plankene ligge når du samler material til bålet. CCA-impregnert treverk inneholder arsen, krom og kobber. Når en brenner slikt treverk vil både røyk og aske inneholde arsenikk. Det sier seg selv at det ikke er å anbefale å grille pølser over et slikt bål. Askerestene kan bli liggende lenge og gjøre det utrygt for både mennesker og dyr. Og gjør du opp bålet ved vannkanten, siver asken fort ut i vannet og forurenser det. Impregnert trevirke I 2002 ble det forbudt å selge trevirke impregnert med krom og arsen til forbrukere. - Det er ingen enkel oppgave å se forskjell på trevirke som er CCAimpregnert og annet impregnert trevirke, sier miljøingeniør Line Dalhaug ved HRS. - For du kan fremdeles få kjøpt impregnert trevirke beregnet på forbrukere. Men det er satt inn med andre typer stoff, som for eksempel kobber. Brenning av denne type trevirke er likevel miljøfarlig. - Et godt råd er derfor å unngå all brenning av impregnert trevirke, enten det er gammelt eller nytt, sier Dalhaug. Kun rent og tørt Heller ikke plast, gamle sofaer, vinduskarmer eller hagemøbler skal brennes. Brenning av slikt avfall kan gjøre at det oppstår giftige gasser som er forurensende. St. Hans-bålet skal derfor bare fylles opp med rent og tørt trevirke.

8 16 17 FRI FOR POSER TIL MATAVFALLET? Når du begynner å gå tom for bioposer til matavfallet, knyter du fast en pose på dunken ute. Dette er et signal til renovatørene om at du begynner å gå fri. De legger da igjen en ny rull til deg. Bor du i blokk, borettslag eller lignende finnes det ulike løsninger. Hør derfor med leder/ vaktmester om hvilken ordning som gjelder. SLIK UNNGÅR DU LUKT I AVFALLSDUNKEN SMÅELEKTRONIKK - NYTT RETURPUNKT Som en prøveordning er et nytt returpunkt under innføring i landkommunene. Vi har kalt returpunktet for Småelektronikk. Det betyr at her kan du levere mobiltelefoner, elektriske tannbørster, hårfønere, elektriske barneleker, blinkejoggesko, mp3- spillere etc. Både bioposen og bøtten du skal bruke til matavfallet er luftet. Det gir et tørrere avfall som avgir mindre lukt. Likevel, avfall kan fra tid til annen lukte vondt. Men det er mye du kan gjøre for å unngå det. Her er noen tips: La matavfallet avkjøles før du legger det i posen. Er avfallet fuktig kan du pakke det inn i avispapir. Unngå å tilføre unødvendig mye vann under for eksempel skrelling av poteter og grønnsaker. Skrell rett i biobøtta. Lukk bioposen forsvarlig, med en god knute, før den legges i dunken utendørs. Legg gjerne et par aviser i bunnen av dunken. Hageavfall kan også legges i dunken for å samle opp søl. På varme sommerdager kan du plassere dunken på et skyggefullt sted. Matavfall som avgir sterk lukt, som skalldyrsrester, fiskeslo og lignende kan med fordel emballeres godt i flere lag aviser før det legges i dunken. Avisene tar opp fuktighet, og skjermer matavfallet for fluer. Rengjør dunken jevnlig, spesielt hvis det er kommet søl i den. Om ønskelig kan det brukes luktfjerningsmiddel som du får kjøpt i dagligvarebutikker. Salmiakk duger utmerket.

9 18 19 DET NYTTER! 90 PROSENT GJENVINNES Nær 90 prosent av alt avfall som leveres til HRS gjenvinnes. Enten i form av energi eller nye materialer. Her er en oversikt som viser hvor de ulike avfallstypene havner. Kiruna Det brennbare avfallet omgjøres til fjernvarme i Kiruna. Foto: Trym Ivar Bergsmo Langsiktig og målrettet arbeid nytter. Nesten daglig ser vi levende bevis på det. For ørna er etter hvert blitt et helt vanlig syn på himmelen. En eller to som jakter sammen. Av og til flokker på seks syv fugl. Et slikt syn var rimelig sjelden bare få år tilbake. En viktig årsak til oppgangen i ørnebestanden er at en har lykkes med å fjerne giftstoffer fra naturen. Omfattende bruk av stoffet DDT forårsaket redusert tykkelse i ørnas eggeskall, og derav sviktende formering. Selv om DDT med få unntak ble forbudt i 1970, finner en den dag i dag små rester av stoffet i ørneegg. Men på langt nær i så store mengder som tidligere. Resultatet er altså at vi stadig oftere får stifte bekjentskap med disse praktfulle rovfuglene. Narvik Glass Sorteres og knuses ved Djupvik Miljøpark. Det brukes som dreneringsmasse rundt gassbrønnene i stedet for pukk. Hageavfall/ Juletrær Alt av hageavfall blir fliset ved Djupvik Miljøpark og brukes som strø i storrankekompostering av slam og til overdekking av deponi. Trevirke Trevirket flises ved Djupvik Miljøpark og benyttes til energigjenvinning fortrinnsvis i Sverige, men også mindre leveranser går til energigjenvinning i Nord-Norge. Ikke gjenvinnbart Avfall som ikke kan gjenvinnes deponeres på Djupvik. Målet er at vi skal deponere i underkant av 10 % av alle avfallstypene vi mottar på våre anlegg Harstad Jern og metallemballasje Leveres HRS Maskin Harstad. Sorteres og skipes ut til videreforedling. Renas avfall Er den delen av EE- avfallet som er næringselektroavfall. Leveres HRS Maskin i Harstad. Farlig avfall Det meste av det farlige avfallet leveres NNG i Harstad. Der blir avfallet tatt forsvarlig hånd om og blir omlastet og sendt videre til forskjellige behandlingsanlegg. Noe går til materialgjenvinning, mens noe blir forsvarlig destruert eller lagret. Bodø Matavfall Matavfall komposteres ved anlegget til IRIS og brukes lokalt i Saltenregionen. EE- avfall Elretur tar seg av den type EE-avfall som brune- og hvitevarer. Dette henter Østbø AS på våre anlegg og transporterer det til sitt behandlingsanlegg i Bodø. Umeå Papir Deler av papiret leveres til Umeå til materialgjenvinning. Bølgepapp Deler av bølgepappen leveres til materialgjenvinning i Umeå. Skogn Papir Størsteparten av papiret leveres Norske Skog AS som gjør returpapiret om til nytt papir. Ranheim Bølgepapp Ved Peterson Ranheim AS blir papp gjenvunnet til emballasje, kartong etc. Oslo Næringsplast Plast av god kvalitet gjenvinnes til nye produkter ved Daimyo Industrier. Det gjelder fortrinnsvis landbruksplast og folie fra næringslivet, samt en del forsekker. Hurum Drikkekartonger Blir materialgjenvunnet hos Norske Skog. Av drikkekartonger blir det nye produkter som konvolutter, skilleark, mapper, permer etc

10 20 21 NEDBRYTNINGSTID Forsøpling som havner i naturen, kan bli liggende der i år, tiår og til og med hundreår, før det er brutt ned. Fordi naturen ikke vil ha det. Nedbrytningstiden for avfall er vanskelig å anslå, for den avhenger av hva avfallet er laget av og de fysiske forholdene der avfallet havner (som fuktighet, temperatur, lys og lufttilgang). Tallene nedenfor, som vi har hentet fra Norges Naturvernforbund, gir imidlertid en viss pekepinn. Plastposer: Sigarettstump: Aluminiumsboks: Glass: Plast, f.eks brusflasker: Melkekartong (med plastbelegg): Papir: Appelsinskall: Ullsokker: Sko av lær/skinn: Nylontekstiler: Bomullsfiller: Tau av naturfiber: år opptil 12 år opptil 300 år mer enn 1 million år opptil mer enn 400 år! 5 år 2-5 måneder 6 måneder 1-5 år år år 1-5 måneder 3-14 måneder Les mer på

11 22 VITSER Oppsagt - Du får sparken, skrek sjefen. - Men jeg har jo ikke gjort noen ting. - Ja, nettopp! Nettopp ansatt - Ja, du har fått jobben og kan begynne på mandag. Lønnen blir 6000 de to første månedene, og etter to måneder stiger den til Takk, da starter jeg om to måneder. Hos frisøren. Frisøren: - Du har begynt å bli grå i håret. Kunden: - Er det rart da, så sent som du arbeider! Skikk og bruk Lagerarbeider Johansen og hans kone var invitert på firmaets julebord for første gang. Det ble lagt merke til at herr Johansen titt og ofte var fremme og forsynte seg av det store kakebordet. Etter mange runder synes også kona at det ikke tok seg ut, og visket til mannen: - Har du forsynt deg enda en gang? Nå må det være slutt. Tenk på hva de andre sier om deg. - Om meg? svarte Johansen. - De siste åtte gangene har jeg sagt at det er til deg jeg henter kake. 23 KRYSSORD 1. Tradisjon på St. Hans-aften 2. Fremkomstmiddel hvis du skal til månen 3. Hva heter den verdensdelen vi bor i? 4. På motsatt ende av sydpolen 5. Et hus du kan ha båten i 6. Et sted de låner ut bøker 7. Dyr som er glad i bananer 8. Matrett de spiser mye av i Østen 9. Nyttig å ha når du skal snakke med noen langt borte Løsningene for begge konkurransene sendes til HRS, postboks 119, 8502 Narvik innen 20. juli. Tre vinnere i hver konkurranse får en premie fra HRS i posten. 8 9 Navn:... Adr.:... Postnr.:... Sted:... BARNAS SIDE Vinnere i siste nummer av HRS-Magasinet: Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse. Kryssord: Inger Lise Kristiansen og Jon Erik Thomassen, Sandtorg, 9430 Sandtorg. Martin Dalsett, Åsveien 7, 8520 Ankenes Karoline M K Øvre, Skogstjernebakken Narvik Spørrekonkurransen: Richard Solstrøm,8270 Drag. Julie Hansen Dverg, Furuvn 48, 9414 Harstad. Kamilla Pettersen Nerheimvn 10, 9406 Harstad. VET DU DET? 1. Hvor sender vi det vi kaller for Brennbart avfall? Hvor mange prosent av alle drikkekartonger i HRS-kommunene ble levert inn til gjenvinning i 2006? Hvor kan du levere gamle legemidler? Hva skal du gjøre når du begynner å bli fri for bioposer? Hva er det elevene ved Seines skole planlegger å lage?... (Hvis du leter litt finner du svarene i dette bladet)

12 24 25 SORTERINGSGUIDE MATAVFALL Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaffegrut, kaffefilter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, emballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet. BRENNBART AVFALL Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støvsugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porselen og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet. DRIKKEKARTONG Melke-, juice-, fløte-, pudding- og drikkeyoughurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Alle kan vinne! Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. ditt, eller til en forening, skole, barnehage, idrettslag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong. PAPIR Aviser, ukeblad og reklame. Papiret må være rent og tørt. I tillegg kan du levere ren papiremballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. Dette skal du levere til returpunkt i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunken i landkommunene. GLASS-/METALLEMBALLASJE Glassemballasje er flasker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metallemballasje er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallemballasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne. IKKE BRENNBART AVFALL Tomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, kattesand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, elektronikk, isopor, hagemøbler, etc. GROVAVFALL Møbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, nettinger, fiskegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik, til gjenvinningsstasjonene samt grovavfallsordningen. ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL) Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaskemaskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoffrør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever dette til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe nytt. Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall. FARLIG AVFALL Spillolje, oljefilter, maling, lim, løsemidler, bilbatterier, småbatterier, oppladbare batterier, mobiltelefonbatterier, termometre, spraybokser m.m. - Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde Farlig avfalls - posene/kassene, som du har mottatt, til HRS-anlegg eller gjenvinningsstasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan finnes i bygningsmaterialer fra For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass. - Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjenvinningsstasjoner og grovavfallsordninger. Risikoavfall Asbestholdig avfall som eksempelvis eternitt-plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mottak på Djupvik og Stangnes. Medisinrester og sprøyter Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik: - Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall. - Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastflasker som så legges i dunken for brennbart avfall. - Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall. - Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek. Sortering av innhalasjonsaerosol - innhallator med medisin leveres tilbake til apotek - innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall. METALLER Metaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsavfallet eller sammen med annet avfall. Lever gratis til våre anlegg, gjenvinningsstasjoner eller via grovavfallsinnsamlingen. GRATIS Følgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik: - Metaller - Trykkimpregnert trevirke - EE-avfall - Hageavfall (kun Djupvik) - Farlig avfall - Bølgepapp Har du spørsmål om kildesortering, ring HRS på

13