magasinet Farlig avfall Vi forteller deg hvordan du blir kvitt det farlige avfallet

Transkript

1 sommer 2010 magasinet ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS Farlig avfall Vi forteller deg hvordan du blir kvitt det farlige avfallet vant Frelsesarmeen vant kroner i Returkartonglotteriet hrs i ny drakt I nær et år har vi arbeidet med å legge om profilen til HRS

2 2 3 Varmere tider Jan P. Pettersen Direktør HRS Våren og sommeren er en fin årstid. Forventningene om forestående ferietid, lyse varme sommerdager og netter gir ekstra energi til kropp og sjel. Seiglivede myter og nye tider En gammel venn sa engang: Sett saken på spissen for der sitter den godt! Det er fristende å følge rådet, men det er ikke nødvendig. Det rekker å fremstille saken slik den er. Hver vår og sommer resulterer dette i en betydelig rydde- og dugnadsinnsats. Og det trengs. For hver eneste vår flyter det med avfall rundt oss. Ryddedugnad trengs faktisk hver eneste dag hele året. Den største innsatsen her kan hver enkelt av oss gjøre ved å ta ansvar for at vi selv ikke forsøpler våre omgivelser. Det være seg pappbegeret til kaffen, ispapir, tomme brusflasker i veikanten, tyggegummi på fortauet eller sigarettfiltre i grøftekanten. Da HRS ble etablert for 20 år siden, var tilnærmet 100 % av avfallet som selskapet mottok omfattet av forurensningsloven, og følgelig en del av de lovpålagte tjenester for eierkommunene. HRS ble etablert for å motta, behandle og bli kvitt avfall fra husholdning og næringsliv i regionen til lavest mulig pris. Det viktigste var å bli kvitt et problem. HRS ble ikke etablert som et tradisjonelt interkommunalt renovasjonsselskap som skulle foreta innsamling av husholdningsavfall hos innbyggerne i kommunene. Det er det fortsatt mange som tror. Dette er den seiglivede myte! HRS har aldri hatt ansvar for innsamlingen - den kommunale renovasjonen. Eierkommunene beholdt dette ansvaret selv helt fra starten av. Narvik og Harstad utfører denne tjenesten i kommunal regi den dag i dag. Landkommunene har satt den ut på anbud. At datterselskapet vårt, HRS Miljø AS, har vunnet disse anbudene flere ganger i åpen konkurranse får vi glede oss over. Det har vært lønnsomt for innbyggerne i landkommunene. Elektroretur, HRS Metallco og HRS Produksjon. Mens HRS i 1990 løste sine oppgaver ved i hovedsak å legge alt avfall på deponi (noe ble sendt til materialgjenvinning), deponerte vi i 2010 bare 3100 tonn. Av den totale mengde mottatt avfall er dette ca 5 %. Dette betyr at mer enn tonn, inklusive metaller og elektronikkavfall, er omsatt kommersielt i markedet. Disse volumer har enten blitt benyttet til materialgjenvinning eller til energiutnyttelse. Av selskapets totale omsetning i 2010 utgjør det kommunale (lovpålagte) avfallet ca 20 %, mens ca 80 % av omsetningen forestås på markedsmessige betingelser. Ved etableringen i 1990 var det tilnærmet motsatt. Grunnen er to endringer i Forurensningsloven som har endret rammebetingelsene for driften av selskapet radikalt. Alt næringsavfall ble konkurranseutsatt 1. juli 2004 og samme dato i 2009 ble det innført forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Det skal ikke store mengder avfall til før det oppleves som skjemmende og stygt. Det gjør noe med oss. Et tilbakevendende fenomen på denne årstiden er at enkelte ser sitt snitt til å tenne bål og brenne avfallet. Alt mulig slags skrot havner ofte her. Brannvesenet fortviler. Naboer og velforeninger fortviler. Denne bålbrenningen er lite miljøvennlig og kan være direkte helsefarlig. For avfall handler til syvende og sist om helse og trivsel. Vi i HRS arbeider hver eneste dag for at mest mulig avfall skal komme til nytte igjen. Og viktigst av alt, at avfall ikke bidrar til å skade naturen, miljøet og helsa vår. Vi vet at det bor utrolig mange flinke og miljøbevisste innbyggere rundt om i kommunene. Sammen kan vi ta vare på miljøet vårt på best mulig måte. Smått som stort betyr noe. For farlig avfall kan selv i små mengder gjøre umåtelig stor skade. På grunn av nye markedsområder er vi i dag organisert som et konsern med fire kommersielle datterselskap; HRS Miljø, HRS HRS er dermed i praksis et selskap som har kommersielle, markedsmessige betingelser for sin drift. Vi gir eierkommunene rimelige priser på behandling av kommunalt avfall fordi vi har lykkes i å omstille oss til et konkurransedyktig selskap. Felles behandling av kommunalt og næringsmessig avfall gir lavere priser for alle. Jan P. Pettersen Adm. dir HRS Vaske avfallsdunken I løpet av året vil det høyst sannsynlig oppstå lekkasje av væske fra matavfallsposene når du har kastet dem. I kaldt vær kan da posene fryse fast i bunnen av dunken. Og sommerstid kan det føre til ubehagelig lukt og innsektstilstrømming. Vi anbefaler derfor vasking av dunken i den milde årstiden. Dunken kan rengjøres med vanlig vaskemiddel/rengjøringsmiddel. Klorin eller lignende middel er utmerket å bruke. HUSK bare på å skylle dunken godt etterpå og sett den opp ned slik at den får rent av seg.

3 4 hva er glass- og metallemballasje? Ordningen med returpunktene hvor du kan levere glass- og metallemballasje har eksistert i flere år. I all hovedsak har avfallet som leveres her vært godt sortert. Norsk Glassgjenvinning registrerer imidlertid nå en dalende kvalitet på avfallet. Forsøplingen består av en økende andel av keramikk, porselen, krystall, ildfast glass fra husholdningsprodukter og innbygningspeiser samt lyspærer. Selv om det meste av dette oppfattes som glass -produkter er de ikke brukbare til gjenvinning. Både keramikk, porselen, krystall og ildfast glass er såkalt inert avfall og skal kastes i konteinerne som er merket med ikke brennbart avfall. Lyspærer klassifiseres som farlig avfall (sokkelen inneholder ofte bly), og skal behandles deretter. I tillegg finner en ofte større gjenstander og fremmedelementer i konteinerne, slik som større metallgjenstander, blikkplater og lignende. Av glass er det kun flasker og glassemballasje som skal kastes i disse konteinerne. Du kan godt levere både farget og blankt glass, metall-lokk og korker her. Med metallemballasje tenker vi på hermetikkbokser, kaviartuber, leverposteibokser, brusbokser og fakkelbokser. Av det innleverte glasset produseres det nye glassprodukter, isolasjonsmateriale og andre bygningselementer som glassopor og glassbetong. Metallemballasjen blir til nye emballasjeprodukter. Økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser De siste årene har avfallsmengdene økt mer enn den økonomiske veksten. I 2008 avtok veksten i avfallsmengdene noe. Samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang. Myndighetenes skjerpede krav har bidratt til økt ressursutnyttelse av avfallet. I tillegg har utslippene fra avfallsbehandlingen gått ned. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mengden husholdningsavfall per person økte med 5 prosent fra 2007 til Dette er den laveste økningen som er registrert i perioden SSB har tall for. En gjennomsnittsnordmann kastet 434 kg avfall i 2008, noe som utgjør 62 prosent mer enn i På landsbasis kaster nordlendinger minst, mens østlendinger kaster mest. Vi kastet 10,9 millioner tonn avfall i Norge i Dette innebar at avfallsmengdene økte mindre i 2008, enn i I 2008 var økningen 2 prosent, mot 6 prosent i Avfallsmengdene øker mer enn verdiskapningen Fortsatt øker imidlertid avfallsmengdene mer enn den generelle verdiskapningen i samfunnet. Den samlede avfallsveksten fra 1995 til 2008 var 48 prosent, mens BNP (i faste priser) økte med 44 prosent. Til sammenligning økte avfallsmengden fra husholdningene med 75 prosent i samme periode. Næringsavfallet står for nærmere 80 prosent av de totale mengdene. Det antas at økt forbruk, økt byggeaktivitet og høy aktivitet i industrien er viktige årsaker til denne utviklingen. Det er en nasjonal målsetting om at veksten i den totale avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. De siste årenes utvikling har ikke vært i tråd med denne målsettingen. Gjenvinner 95 prosent av avfallet For 20 år siden var det mest vanlig å deponere avfall. Siden den gang har mengden avfall som deponeres gått jevnt nedover, mens mengden som gjenvinnes har økt tilsvarende. I 2009 ble 95 prosent av avfallet som ble levert til HRS gjenvunnet. Når avfall gjenvinnes utnyttes ressursene i avfallet, enten gjennom materialgjenvinning, biologisk behandling (ved kompostering eller i biogassanlegg) eller forbrenning med energiutnyttelse. 5 Gress i avfallsdunken Fra tid til annen får vi spørsmål fra abonnenter om de kan kaste gress i matavfallsdunken. Svaret er et ja, med måte. Ikke stapp dunken full med gress. Alt matavfallet fra vår region transporteres til Bodø hvor det komposteres og blir til matjord. Det betyr at litt gress ikke gjør noen skade. Men som sagt, vis måtehold.

4 6 slik blir du kvitt farlig avfall farlig avfall er avfall som kan gjøre stor skade på planter, dyr og mennesker. Det er derfor viktig at det behandles og leveres korrekt. under ser du hvordan du kan kvitte deg med det. Du kan levere farlig avfall direkte til våre miljøparker og miljøstasjoner. Innleveringen er gratis. Våre ansatte har kompetanse på farlig avfall og sørger for at det blir klassifisert. Miljøparkene og miljøstasjonene Avfallet transporteres videre til et behandlingsanlegg for demontering. Der blir komponenter med helse- og miljøskadelige stoffer blir tatt ut, og øvrige materialer blir gjenvunnet. Farlig avfall i flytende form leveres i originalemballasje eller merkes med innhold. Innsamling i landkommunene Innbyggerne i landkommunene kan levere farlig avfall hver gang det er innsamling av husholdningsavfall. Plasser den røde posen med farlig avfall på en av dunkene. Er du i tvil om noe du skal kaste inneholder farlig avfall eller ikke, legg det i den røde posen for sikkerhets skyld. Lyspærer og annet knuselig må ikke legges slik at det knuses i posen. Flytende farlig avfall skal leveres i tett emballasje for å unngå søl. Hvis produktetikett mangler, skriv på hva innholdet er. Innsamlingsstativ for småelektronikk Innsamlingsstativene finner du i svært mange butikker. Her kan du kaste batterier, lyspærer, lysrør og småelektronikk som mobiltelefoner, mp3-spillere, skritt-tellere og lignende. Avfallet som leveres skal være sortert, dvs. at det ikke skal leveres i de røde farlig-avfallsposene eller andre poser. Og ta gjerne av emballasjen på produktene. Pappesken til lyspæren trenger for eksempel ikke sitte på når du kaster den. OBS! I disse stativene skal du ikke kaste PC-er, malingsbokser, støtdempere og bildeler, støvsugere, bilbatterier, store varmeovner, bakemaskiner, porselen, glass etc. Slett data på mobiltelefonen Husk å slette alle data eller ødelegg mobiltelefonen før du kaster den. Det finnes flere eksempler på at telefoner er blitt stjålet fra stativene. Visste du at vi daglig omgir oss med mange typer farlig avfall? Mye av det farlige avfallet inneholder kadmium, bly, PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv. Dette er stoffer som kan gjøre stor skade på planter, dyr og mennesker. Farlig avfall på avveie En gjennomgang av avfallet som kastes i dunken for brennbart avfall og på returpunktet ikke brennbart avfall viser at det inneholder en økende mengde farlig avfall. Batterier, spraybokser, røykvarslere, ladere og mobiltelefoner er eksempler på hva som finnes i avfallet. Dette er produkter som kan inneholde kadmium, bly, PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv. Det er stoffer som kan gjøre stor skade på planter, dyr og mennesker, og skal derfor ikke blandes med annet avfall. Alt farlig avfall skal sorteres Fraksjonen brennbart avfall transporteres til TVAB i Kiruna hvor det brennes og omdannes til energi. Forbrenningsovnene til TVAB er underlagt Europas strengeste rensekrav, som skal hindre og redusere farene for giftige utslipp. Derfor er det viktig at avfallet som leveres er så rent som mulig. Kategorien ikke brennbart avfall legges direkte på deponiet på Djupvik. Det er produkter som verken kan brennes eller gjenvinnes, eksempelvis kasseroller, stekepanner, porselen og keramikk. Her skal selvsagt heller ikke farlig avfall blandes inn. Husk at slikt avfall alltid skal sorteres ut. Ekstrautgifter I tillegg til miljøaspektet har feilsorteringen også en økonomisk side. I avtalen med TVAB heter det at det er brennbart avfall som skal leveres dit. Dersom det avvikes fra dette, medfører det ekstra utgifter til rensing og vedlikehold for anlegget. Disse utgiftene må på et eller annet vis dekkes inn. I første omgang går regningen til kommunene. Derfra kan veien være kort til et påslag på renovasjonsgebyret. Til syvende og sist er det altså hver og en av oss som får svi, når noen få av oss unnlater å behandle avfallet riktig. Det som i utgangspunktet tilsynelatende så ut til å være en lettvint måte å kvitte seg med avfallet på, kan fort vise seg å koste. Ikke bare for den som synder, men for hele fellesskapet.

5 8 No vil vi ha lys i alle hus! Foto: Harold Jenssen Gjesteskribenten: Linda Flaaten-Stokkan Konsulent for reiseliv /-næring Gratangen Kommune Når man setter seg i bilen og kjører gjennom Hålogalandsregionen, - litt sånn uti distriktene, kan en ikke å unngå å registrere mange hus som står med tomme, mørke vinduer. Mange av husene ser helt fine ut, mens andre trenger sårt til stell og vedlikehold. Det kan være maling som flasser, overgrodde hager, nedtråkkede gjerder, og i verste fall skjeve dører og knuste vinduer. Noen av husene har også driftsbygninger som står for fall. En trist tanke, - ikke minst med tanke på hva dette på sikt gjør med vårt felles kulturlandskap. Det faktum at det finnes folk som har behov for, og ønsker å bosette seg i disse husene, er noe av det vi i prosjektet Blest i Havlandet prøver å ta tak i. I kommunene Skånland, Lavangen og Gratangen har vi kartlagt tilsammen over 600 tomme hus og gårdsbruk, men paradoksalt nok har vi likevel problemer med å kunne tilby boliger når vi får nye innbyggere eller noen vurderer å flytte hit til oss. I sommer sender vi derfor ut brev til eierne av disse tomme husene i håp om at i hvert fall noen vurderer å selge eller leie ut huset sitt. For å kunne hjelpe og tilrettelegge prosessen for eierne har vi satt i gang et apparat i kommunene som skal være behjelpelig med å få boligen ut på markedet. Vi håper at mange tar kontakt, og at vi på denne måten vil gjøre tilgjengelig hus for våre nye medbygdinger. For oss i distriktene er det nemlig viktig å ha levende bygder der alle kan bo, arbeide og trives. Vi vil ha tjenester tilgjengelig, trivelige miljøer og rikt kulturliv. Jeg benytter anledningen til å fremheve en av disse tjenestene som vi har behov for i distriktene; Miljøstasjonene. I Gratangen har den vært flittig brukt siden den kom i fjor, og konsekvensene er merkbare, spesielt i naturen. Alle oppfordres til å bruke denne måten å kvitte seg med gamle ting som har hopet seg opp på loft og i bakgårder. Tidligere havnet mye av skrotet i strandsonen, sammen med blant annet båter som var etterlatt for å forsvinne på havet. I Gratangen er vi så heldige at vi er vertskommune for Nordnorsk Fartøyvernsenter. De har som sitt primære formål å bevare og videreføre håndverkskunnskap knyttet til istandsetting, drift og vedlikehold av eldre båter og fartøy. De setter i stand båter og fartøy etter antikvariske prinsipper, forsker, dokumenterer og driver opplæring. Mange båter som ellers ville blitt hugget opp eller blitt sunket på havet har fått nytt liv, og i prosessen er kunnskap blitt registrert og ivaretatt. En fantastisk måte å jobbe med miljø kombinert med kulturminnevern. Med håp om en hektisk sommer med mange henvendelser fra ivrige boligselgere ønsker jeg alle en riktig god sommer!

6 10 11 Frelsesarmeen vant kroner i Returkartonglotteriet Flott innsats for miljøet har belønnet Frelsesarmeen med gevinst på kroner i Returkartonglotteriet. Kartongkubben ble trukket ut blant tusenvis av andre ved Djupvik Miljøpark. Gjenbruk for miljøet I et drøyt år har Fretex sine tøybokser vært i drift i Narvik. Brukte klær og sko som leveres her havner etter hvert i Øst-Europa, Afrika og Asia. Eller som pussefiller. En innlevert kartongkubbe med påskriften Frelsesarmeen Narvik ble i mai trukket ut som vinner i det nasjonale Returkartonglotteriet. Iherdig skylling, bretting og stapping av major Ingrid Bjørke i Frelsesarmeen har dermed lønnet seg på flere måter; det er god utnyttelse å bruke våre ressurser flere ganger, og for organisasjonen er premien ekstra kjærkommen. - En hilsen fra Gud Frelsesarmeen markerte nylig sine første 110 år i Narvik. Organisasjonen står foran en omfattende restaurering av dagens lokaler eller investering i nye. - Pengepremien er en flott startkapital på dette arbeidet, og vi ser sånn sett på den som en hilsen fra Gud, sier Ingrid Bjørke og Maria Alnæs som mottok premien på vegne av Frelsesarmeen. Potensial for økning - Siden returordningen for drikkekartong startet for 14 år siden har mange nordmenn gjort en viktig innsats for miljøet. I 2009 ble over 60 prosent av alle drikkekartonger levert i innsamlingsordningen. Det betyr at vi er et godt stykke på vei, men at det fortsatt er stort potensial for å samle inn enda flere melk- og juicekartonger. For å oppnå det er vi helt avhengige av innsatsen fra enkeltpersoner og fra idrettslag og organisasjoner, sier informasjonsleder Trond Munkvold i HRS. Forurensende og farlig å brenne kartongene Opp mot 15 prosent av drikkekartongene i private husholdninger går bokstavelig talt opp i røyk om vinteren. Det er svært forurensende og kan i verste fall føre til pipebrann. Levér heller kartongene til gjenvinning. Det er både tryggere og en langt bedre ressursutnyttelse enn å la dem gå i ovnen. I tillegg vanker det kanskje premie. STRÅLENDE FORNØYD: Ingrid Bjørke og Maria Alnæs i Frelsesarmeen i Narvik er strålende fornøyd med å vinne hovedgevinsten på kroner i Returkartonglotteriet. (Foto: Fritz Hansen) Fakta returkartonglotteriet Returkartonglotteriet premierer flinke kartongbrettere over hele landet. En kartongkubbe er godkjent som et lodd når det minimum er seks kartonger brettet opp i den syvende. Korker og lokk kan godt henge utenfor kubben. Deretter skriver man enten eget navn eller navnet på den organisasjonen, barnehagen, idrettslaget eller andre man ønsker skal vinne, samt telefonnummer, og leverer kartongen i den lokale innsamlingsordningen. I løpet av 2010 trekkes det ut 120 premier på kroner og 4 premier på kroner til sammen 1,6 millioner kroner. Innsamlingen av brukte klær og sko har så langt vært en stor suksess, sier avdelingsleder Georg Johansen i Narvik VAR. I samarbeid med Frelsesarmeen tømmer og vedlikeholder Narvik VAR de syv tøyboksene som står på ulike steder i Narvik kommune. -En til to ganger i uka tømmer vi dem og laster innholdet opp på et større vogntog, sier Johansen. Det tar om lag seks uker å fylle vogntoget. Da inneholder det 18 tonn klær, og setter deretter kursen mot Polen hvor klærne distribueres til bruktbutikker og ulike tiltak i Øst-Europa, Afrika og Asia. Klær som ikke kan brukes produseres det pussefiller av. Hele og rene Alle klær som er brukbare kan gis til Fretex. Det trenger ikke en gang være brukt. Du kan rett og slett ha feilvurdert størrelsen på buksa du kjøpte, forandret smak eller fått to like julegaver. Brukt tøy må være i orden og rent; andre skal kjøpe og bruke tøyet. -Det er god kvalitet på det meste som leveres inn, og det er godt å se at folk definitivt ikke bruker disse til å kvitte seg med avfall i, sier Johansen. -Klærne er hele og rene, pent brettet sammen og godt pakket inn. Det siste vil si at tøyet er pakket i plastposer som er godt knyttet igjen. Dette er spesielt viktig; ved tømming kan det skje at noe av innholdet i konteinerne faller på bakken og skitnes til. Mest om våren Bruken av tøyboksene er sesongbetont. Da de ble utplassert for vel et år siden, tok det kort tid før de ble fulle. -Så dabbet det litt av utover høsten, før det nå på vårparten har tatt seg kraftig opp igjen, sier Georg Johansen. Tøyinnsamlerne til Fretex finner du ved returpunktene i Bjerkvik, Rema Rombaksveien, Rema Snorresgate, Prix Frydenlund, Ica Finbekken, Ankenes torv og Beisfjord. SUKSESS. Avdelingsleder Georg Johansen i Narvik VAR sier at innsamlingen av brukte klær og sko har vært en stor suksess i Narvik Litt om Fretex Fretex eies av Frelsesarmeen og drives i overensstemmelse med Frelsesarmeens verdigrunnlag. Fretex tenker gjenbruk, miljø og god samfunnsøkonomi, og tar imot alt som kan brukes om igjen av andre. På denne måten spares miljøet, verdifulle arbeidsplasser skapes og penger kommer inn til Frelsesarmeens sosiale virksomhet.

7 12 HRS i ny drakt Det er i år 20 år siden HRS ble etablert. Jubileet har vi benyttet til å forsterke og tydeliggjøre vår klare miljøprofil. I nær et år har vi arbeidet med å legge om profile. Fra den litt grå, men trauste og trygge, til et livligere, gladere og mer positiv uttrykk. Tidligere har det vært store forskjeller og variasjoner i farger og utforming på morselskapet og datterselskapenes logoer. Det har skapt unødvendige kommunikasjons-utfordringer, og mindre fokus på HRS. Datterselskapene har derfor endret både navn, logo og profil i tråd med morselskapets endringer. Dette medfører at vi nå fremstår mye mer tydelig og ensartet utad med en profil hvor miljøet er satt i fokus. Navnebytter på datterselskapene Parallelt med profilendringen er som nevnt navnene til datterselskapene endret: Elektrogjenvinning Nord Norge (EGNN) har skiftet navn til HRS Elektroretur, Metallco Nord har skiftet navn til HRS Metallco, Retura HRS heter nå HRS Miljø mens HRS Produksjon beholder sitt navn. Årsaken til navnebyttene er at vi ønsker å styrke og tydeliggjøre datterselskapenes tilhørighet til Hålogaland Ressursselskap IKS. Kortere og bedre navn skal også gi større tydelighet i forhold til selskapenes forretningsområder. NY PROFIL: På alle anleggene våre er den nye profilen og logoen godt synlig. Prisbelønnet En gang i året samles informasjonsmedarbeiderne i avfallsbransjen i Norge til seminar for faglig påfyll og utveksling av erfaringer. Her deles også Gulldunken ut. Gulldunken er avfallsbransjens uformelle svar på Amanda, og gis til beste markeds- og kommunikasjonstiltak innen ulike kategorier. Under årets seminar i Drammen - som satte deltakerrekord med over 80 deltakere fra hele landet - vant HRS Gulldunken for beste webside. Prisen ser vi på som en liten fjær i hatten for det arbeidet vi har gjort i forbindelse med omleggingen av profilen. NY PROFIL: Alle kjøretøyer bærer nå preg av å komme fra ett og samme konsern.

8 14 15 Barnas side Vitser Det var en gang en gutt som bare kunne si ja. Da kom det tre ungdommer som spurte om han ville ha bank. Og gutten svarte ja og han fikk bank. Da han var hos legen sa legen at han måtte lære seg å si nei. Gutten tenkte og fant ut at det måtte han prøve. Dagen etter kom ungdommene tilbake. Ungdommene sa: - Har du fått nok bank nå? Gutten sa: - Nei. Kryssord 1. Du bruker ørene til det 2. Det motsatte av galt 3. Det er massevis av dem på himmelen 4. Du kan putte mat i den 5. Godt å spise når det er varmt 6. Samene bruker den til å fange rein 7. En veldig liten båt 8. Et tørt og varmt sted Løsningene sendes til: HRS, Postboks 119, 8502 Narvik innen 1. august. Tre vinnere får en premie fra HRS i posten. En mor var så lei av at ungen brukte smokker. Hun sa: - Den som bruker smokker får stor mage. En dag skulle de til byen. Da kom det en gravid dame på bussen. Gutten sa: - Å... jeg vet hva du har gjort! Navn:... Adr.:... Postnr.:... Sted:... Vinnere i siste nummer av iretur: Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse. Kryssord: Sigrid Johanne Hansen Skjellvn 2, 8520 Ankenes Sofie Arnsen, Rådhusvn Ballangen Maren Henriette Rikardsen Dronningensgt 62, 8514 Narvik Vet du det: Andreas Pedersen Rypåsen 7a, 9415 Harstad Gunn J Haukebøe, 9446 Grovfjord Ronja Forsaa Vesterålsvn 18a, 9409 Harstad VI GRATULERER! Pappa, er Stillehavet alltid stille? - Hva er det slags spørsmål, kom heller med et fornuftig et? - Ok, når døde Dødehavet? Lille Henrik til sin far: - Når jeg blir stor, skal jeg gifte meg med farmor. Faren: - Jammen, du kan da vel ikke gifte deg med min mor. Lille Henrik: - Men du har jo giftet deg med min mor. Vet du det? 1. Er det lov til å kaste gress i matavfallsdunken? 2. Er det lov til å brenne avfall på bål? 3. Hva er topppremien i Returkartonglotteriet? 4. Regnes en kasserolle som farlig avfall? 5. Hvor mange prosent av avfallet som leveres til HRS gjenvinnes? (Hvis du leter litt finner du svarene i dette bladet) Sorteringsguide for husholdninger Matavfall Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaffegrut, kaffefilter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, emballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet. Brennbart avfall Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støv-sugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porselen og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet. Drikkekartong Melke-, juice-, fløte-, pudding- og drikke-youghurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Alle kan vinne! Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. ditt, eller til en forening, skole, barnehage, idrettslag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong. Papir Aviser, ukeblad og reklame. Papiret må være rent og tørt. I tillegg kan du levere ren papiremballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. Dette skal du levere til returpunkt i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunken i landkommunene. Glass-/Metallemballasje Glassemballasje er flasker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metallemballasje er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallemballasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne. Ikke brennbart avfall Tomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, kattesand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, elektronikk, isopor, hagemøbler, etc. Grovavfall Møbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, nettinger, fiskegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik eller til gjenvinningsstasjonene. Elektrisk og Elektronisk avfall (EE-avfall) Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaskemaskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoffrør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever dette til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe nytt. Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall. Farlig avfall Spillolje, oljefilter, maling, lim, løsemidler, bilbatterier, småbatterier, oppladbare batterier, mobiltelefonbatterier, termometre, spraybokser m.m. Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde Farlig avfalls -posene/kassene, som du har mottatt, til HRS-anlegg eller gjenvinnings-stasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan finnes i bygningsmaterialer fra For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass. Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjen-vinningsstasjoner og grovavfallsordninger. Risikoavfall Asbestholdig avfall som eksempelvis eternitt-plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mottak på Djupvik og Stangnes. Medisinrester og sprøyter fra husholdninger og privatpersoner. Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik: Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall. Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastflasker som så legges i dunken for brennbart avfall. Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall. Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek. For institusjoner, helsetjeneste etc. gjelder egen forskrift og regler for smittefarlig avfall. Sortering av innhalasjonsaerosol Innhallator med medisin leveres tilbake til apotek Innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall. Metaller Metaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter, sykler m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsavfallet eller sammen med annet avfall. Lever til våre anlegg eller gjenvinningsstasjoner. Gratis Følgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik: Trykkimpregnert trevirke EE-avfall Hageavfall (kun Djupvik) Farlig avfall

9 MILJØMERKET Norsk gråspurv full av bromerte flammehemmere 241 Trykksak 709 Bestanden av norsk gråspurv har sunket med nesten 15 % i løpet av de siste årene. I enkelte europeiske land er den tidligere så vanlige fuglearten nesten ikke å se lengre. Miljøgiften bromerte flammehemmere som blant annet finnes i elektriske produkter, kan være årsaken skriver forskning. no. Forskere fra biologisk institutt ved NTNU har undersøkt gråspurv på Helgelandskysten. De konstaterer betydelige mengder av miljøgiften deka-bde i spurvene. Deka-BDE er en type bromert flammehemmer som ikke har noen lokale kilder i dette geografiske området. Frem til nå har man antatt at visse bromerte flammehemmere som brukes til å gjøre ulike materialer i plast og tekstiler mindre brannfarlige, ikke tas opp i fugle- eller dyrekropper fordi molekylene er for store til det. Funnet forskerne ved NTNU har gjort er derfor oppsiktsvekkende, også fordi dette funnet utgjør det høyeste nivået av deka-bde som noen gang er rapportert i fugler i Europa. Deka-BDE spres gjennom luften og avsettes antakelig på overflaten til vegetasjon og innsekter. Derfra tas miljøgiften opp gjennom føden til plante- og innsektsspisende fugler og dyr. Deka-BDE og andre liknende giftstoffer kan ødelegge DNA og påvirke adferd og reproduksjon hos dyr. Miljøgiftene kan derfor være en av årsakene bestandsnedgangen hos gråspurv. Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på en større gruppe organiske stoffer som virker hemmende på utvikling av brann. Deka-BDE er en bromert flammehemmer som i Norge er tillatt brukt i transportmidler som biler, fly og tog.