Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Transkript

1 1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Unge utenfor, Oslo

2 2 Kostnader ved utenforskap er store Et forsiktig illustrerende eksempel: Samfunnsøkonomisk kostnad ved å havne utenfor arbeidslivet ved alder 20 år Forutsetninger: Alternativet til utenforskap er Jobb fra alder 20 til 65, unntatt 5 år ved 30-årsalder Verdiskaping ved jobb er lik brutto personalkostnad for arbeidsgiver Jobb med lav lønn (gjennomsnittet for 10% med lavest lønn i 2011) Reallønnsvekst på 1% per år Framtiden diskonteres med 4% per år

3 3 Tapt verdiskaping i Norge er 7,1 millioner NOK I tillegg Økt skatt for å finansiere trygder gir effektivitetstap i økonomien Økt sannsynlighet for uheldig atferd som har kostnader (kriminalitet, rus, m.m.) Smitteeffekter Lavere livskvalitet Samfunnsøkonomisk kostnad ved utenforskap er altså 7,1 mill +++

4 4 Tiltak som reduserer utenforskap er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom Det virker! Utgiften i dag er mindre 7,1 mill. +++ Viktige spørsmål er derfor Hvilke type tiltak virker? Hvor godt virker de?

5 5 Fullføring av videregående opplæring som tiltak Bekymring for stort frafall i alle nordiske land (og resten av OECD) Det er i gruppen som ikke fullfører at utenforskap er mest utbredt Er økt innsats for økt fullføring i videregående opplæring samfunnsøkonomisk lønnsomt?

6 6 Sysselsetting og fullført videregående 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Upper secondary and post-secondary non-tertiary Below upper secondary Prosent sysselsatt i 2010 for aldersgruppen år Kilde: OECD Education at a Glance 2012, indicator A7

7 Inkludert i arbeidsmarkedet i 2006 eller ikke. Ulike årskull avsluttet grunnskolen Fullført Ikke fullført Fullført Ikke fullført I sysselsetting eller utdanning På trygd e.l. Kilde: Falch (2011)

8 8 Beskrivelse av situasjonen for 27-åringer i 2007 Betydelig svakere arbeidsmarkedstilknytning for dem som har ikke fullført enn for dem som har fullført. Arbeidssøker Dagpenger Attføring Uføretrygd Sosialhjelp Fengsel 0 0,02 0,04 0,06 0,08 Fullført Ikke fullført Over 3 ganger så vanlig å være arbeidssøker De fleste har vært uten jobb lenge (ikke krav på dagpenger) De fleste er på opptrening/opplæring Uføretrygd, sosialhjelp og fengsel nesten utelukkende for disse Kilde: Falch og Nyhus (2009) S E N T E R F O R Ø K O N O M I S K F O R S K N I N G A S

9 9 Kausal effekt? Er manglende fullføring den reelle årsaken til svakere arbeidsmarkedstilknytning? Er tiltak som bidrar til økt fullføring effektive tiltak for redusert utenforskap?

10 10 Analyse av arbeidsmarkedstilknytning: Metodologi «Svein Erik» gikk noen år på videregående, men ble gradvis borte fra skolen det siste året Påvirker det arbeidsmarkedstilknytningen til Svein Erik? Umulig å sammenligne «Svein Erik» med seg selv (enten fullfører han eller så gjør han det ikke) «Svein Erik» må sammenlignes med noen andre, dvs. en kontrollgruppe Det essensielle i alle evalueringer er hva som er kontrollgruppen

11 11 Vår tilnærming for å «avdekke» årsakssammenhenger Sammenligner «like» individer Basert på gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen, familiebakgrunn, mottak av grunn- eller hjelpestønad før fylte 18 år, m.m. Bruker situasjonen for kullet som avsluttet grunnskolen i 2002 i analysen (22-åringer) Kilde: Falch og Nyhus (2011)

12 12 Konsekvenser av fullføring Total differanse Sysselsatt i hel stilling Utdanning Deltidsstilling Ikke sysselsatt eller i utdanning

13 13 Konsekvenser av fullføring Total differanse Estimert årsakssammenheng Sysselsatt i hel stilling Utdanning Deltidsstilling Ikke sysselsatt eller i utdanning

14 14 Fullføring er viktig! Vi finner at fullføring fører til betydelig større sannsynlighet for å være beskjeftiget (12-15 prosentpeng) Fullføring fører til økt sannsynlighet for å være i utdanning, nesten uten å redusere sannsynligheten for å ha sysselsetting som hovedbeskjeftigelse Effekten av fullføring på å være beskjeftiget er uavhengig av oppstart på studieforberedende eller yrkesfag Paradoks: Når negative konsekvensene senere i livet av å ikke fullføre er så store, hvorfor er fullføringen så lav? S E N T E R F O R Ø K O N O M I S K F O R S K N I N G A S

15 15 Andre effekter av økt skolelengde Flere studier av effekter av økt obligatorisk skolelengde. Færre tenåringsfødsler Mindre kriminalitet Økt tilbøyelig til å tenke langsiktig Økt tilbøyelig til å være politisk aktiv Ingen eller små effekter på helse Kilder: Black m.fl. (2008), Machin m.fl. (2011), Oreopoulos og Salvanes (2011), Milligan m.fl. (2004), Mazumder (2012)

16 16 Tiltak som kan øke fullføring kan være samfunnsøkonomisk lønnsom Falch, Johannesen og Strøm (2010): Prosjektkostnad er et års ekstra skolegang Økte offentlige utgifter Tapt arbeidsinntekt for eleven Gevinst Økt forventet inntekt for eleven Reduserte offentlige trygdeutgifter Netto gevinst (samfunnsøkonomisk overskudd) NOK per elev over livsløpet Økt fullføringsandel fra 70 til 80 % Netto gevinst 5,4 milliarder NOK

17 17 Problem: Dette er ikke lønnsomhetsvurdering av et prosjekt Illustrerer potensiell gevinst Basert på "kausale" effekter av fullføring når et år mer i skole fører til fullføring Illustrerer potensiell gevinst ved økt fullføringsandel Illustrerer at tiltak som koster mindre enn per deltaker er lønnsom hvis de er 100 % effektiv Hva kan være effektive tiltak?

18 18 Hvilke grupper bør tiltak rettes mot? Hvem er mest utsatt for frafall? Noe er relatert til foreldrebakgrunn Kunnskapsgrunnlag fra grunnskolen betyr mye mer enn alle andre faktorer

19 19 Gjennomsnittlig grunnskolekarakter og fullføring innen 5 år Under Kilde: Falch m. fl. (2010)

20 20 Kan endring i kunnskapsnivå forklare endring i fullføringsandel? Prosent startere vgo (Kilde: SSB) TIMSS gjennomsnitt PISA gjennomsnitt

21 21 Kan endring i kunnskapsnivå forklare endring i fullføringsandel? Prosent startere vgo (Kilde: SSB) TIMSS gjennomsnitt PISA gjennomsnitt

22 22 "Nærsynt" ungdom i risikogruppen? Begrunnelse for obligatorisk 10-årig skole Ekstrem reform: Øk obligatorisk skole til 12 år Mindre ekstreme virkemidler: Bruk insentiver som virker nært i tid Funn fra kontrollerte eksperimenter i USA (Levitt m. fl., 2012): For skoleungdom har gevinster/ulemper som ligger nært i tid mye sterkere effekt på atferd enn gevinster/ ulemper som ligger langt fram i tid

23 23 To eksempler på insentiver nært i tid 1. Pengeoverføring betinget av skolegang (Dearden m. fl., 2009) o o Eksempel: Program innført i noen områder i England fra 1999 Eleven mottok inntil 30 per uke hvis fortsetter på skole etter obligatorisk skole (behovsprøvd etter foreldreinntekt) Evalueringsresultat o Økt andel som fortsetter i videregående med ca. 6 prosentpoeng

24 24 2. Opptaksregime i videregående opplæring (Haraldsvik, 2012) o Fritt skolevalg: Sterk motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen o Styrt skolevalg: Svak motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen Evaluering av innføring av fritt skolevalg i Hordaland o Vedtatt og annonsert høsten 2004, med virkning fra høsten o Resultatmål: Karakter på skriftlig eksamen for 10. klassinger

25 25 grades year_grsk TREAT CONTROL Denne karakterforbedringen kan bidra til en økning i fullføringsandelen på 2-3 prosentpoeng

26 26 Oppsummering Utenforskap har en stor samfunnsøkonomisk kostnad Utenforskap i hovedsak et fenomen i gruppen som ikke har fullført videregående opplæring Sterk effekt av fullføring på framtidige utfall

27 27 Oppsummering fortsetter Teknologisk utvikling, globalisering og arbeidsmobilitet vil sannsynligvis forsterke dette a) Arbeidsoppgaver som kun krever ukvalifisert arbeidskraft og som kan utføres i andre land Vil fortsette å "flytte" til lavkostland b) Arbeidsoppgaver som kun krever ukvalifisert arbeidskraft og som ikke kan utføres i andre land Økende interesse fra arbeidssøkere fra andre land i Europa

28 28 Oppsummering fortsetter Sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring sterkt relatert til kunnskapsnivået fra grunnskolen Tidlig innsats i risikogruppen er sannsynligvis det mest lønnsomme tiltaket Det grunnleggende må være fokus på læring og stimulans i hele livsløpet Tiltak på videregående nivå: Insentiver nært i tid for elevene ser ut til å bedre skoleresultater Det er sannsynligvis viktig å være i kontinuerlig aktivitet (skole, jobb, opplæring)

29 29 Referanser Black, S., K. G. Salvanes og P. Devereux (2008): «Staying in the classroom and out of meternity ward? The effect of compusory schooling laws on teenage births». Economic Journal vol. 122, s Dearden, L., C. Emmerson, C. Frayne og C. Meghir (2009): Conditional cash transfers and school dropout rates. Journal of Human Resources 44, Falch, T. (2011): «Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne», Tidsskrift for velferdsforskning 14(1), Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (2010): «Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring». SØF-rapport 03/10. Falch, T., A. B. Johannesen og B. Strøm (2009): «Kostnader ved frafall i videregående opplæring». SØF-rapport 08/09. Falch, T. og O. H. Nyhus (2009): «Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne». SØF-rapport 07/09 Falch, T. og O. H. Nyhus (2011): «Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting blant unge voksne». SØF-rapport 01/11. Haraldsvik, M. (2012): Does performance-based school choice affect student achievement? Working paper. Levitt, S., J. A. List, S. Neckermann og S. Sadoff (2012): The behaviouralist goes to school: Leveraging behavioural economics to improve educational performance. NBER Working Paper Machin, S., O. Marie og S. Vujić (2011): «The Crime Reducing Effect of Education». Economic Journal vol. 121, s Mazumder, B. (2012): «The effects of educatoion on health and mortality». Nordic Economic Policy Review nr. 1, s Milligan, K., E. Moretti og P. Oreopoulos (2004): «Does education improve citizenship? Evidence from the U.S. and the U.K.». Journal of Public Economics vol. 88, s Oreopoulos, P. og K. G. Salvanes (2011): «Priceless: The nonpecuniary benefits of schooling» Journal of Economic Perspectives vol. 25, s