Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne"

Transkript

1 Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

2 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013 ISBN: Design: Vox

3 3 Innhold Sammendrag Innledning Metode Analyse- og sammenlikningspopulasjon Hva ser vi på? Tilknytning til arbeidsmarkedet Arbeidsledighet Ledighetsperioder Oppsummering arbeidsmarkedstilknytning Lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp Lavinntekt Sykefravær antall og lengde Mottak av sosialhjelp Oppsummering lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp Avslutning Referanser Figurliste Tabelliste... 28

4 4 Sammendrag I dette notatet ser vi på ikke-vestlige innvandrere som var arbeidsledige i Vi sammenligner personer som tok videregående utdanning som voksne i perioden , med personer som tok videregående utdanning før dette, og med personer som ikke har tatt videregående utdanning. Vi har også sammenlignet innvandrerne med den øvrige befolkningen. Vi har sett på hvordan det har gått med de ulike utdanningsgruppene i perioden på følgende områder: Arbeid, ledighet, lavinntekt, sykepengemottak og sosialhjelpsmottak. Vi finner at de som har tatt videregående utdanning, enten som unge eller som voksne, i større grad er i arbeid i De som tok videregående som voksne, kom dårligere ut enn både de som tok videregående som unge, og de som kun har grunnskole, når vi ser vi på hvor mange som hadde vært ledige i , og hvor mange ledighetsperioder de har bak seg. De som tok videregående som unge, og de som tok yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne, har sjeldnere lavinntekt enn de andre utdanningsgruppene. De som tok videregående som unge, har lavest sykepengemottak, sammen med de som hadde videregående fra før, og tok allmennfag som voksne. De som fullførte videregående som unge, mottar sosialhjelp sjeldnest, og i det korteste tidsrommet. De som kommer dårligst ut blant innvandrerne, er de som har begynt på en videregående førstegangsutdanning som voksne, men uten å fullføre denne. Det samme finner vi i den øvrige befolkningen. Samtidig er det i denne utdanningsgruppen at forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er minst. For personer som var arbeidsledige i 1992, tyder våre analyser på at med økt utdanning øker også forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen.

5 5 1. Innledning Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom det å gjennomføre videregående skole som voksen og senere arbeidsmarkedstilknytning, inntekt, sykefravær og mottak av sosialhjelp for innvandrere som var arbeidsledige tidlig på 1990-tallet. Vi sammenligner de som gjennomfører en videregående utdanning som voksne, med de som ikke tar slik utdanning som voksne, og med de som begynner på en videregående utdanning som voksne uten å fullføre. Vi sammenligner også innvandrere med den øvrige befolkningen, og undersøker om det å helt eller delvis gjennomføre en videregående utdanning gir forskjellige utfall for disse to gruppene. Analysene i notatet er basert på data fra Statistisk Sentralbyrås Nasjonale utdanningsdatabase (NUDB), Databasen for trygdeytelser (FD-Trygd) og registre for sysselsetting og inntekt. Populasjonen som blir analysert, består av personer som var arbeidsledige ved utgangen av Vi ser på personer som mellom 1993 og 1999 helt eller delvis gjennomførte videregående utdanning, og sammenligner med personer som var arbeidsledige ved utgangen av 1992, men som ikke tok noen form for videregående utdanning mellom 1993 og Vi drøfter betydningen av å ha tatt videregående utdanning som voksen for ulike variabler i perioden I notatet ser vi bare på ikke-vestlige innvandrere, det vil si innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 1. Nærmere beskrivelser av populasjonen og analysene finnes i metodekapittelet. Notatet presenterer enkle sammenhenger som ikke kan leses som kausale, det vil si at vi ikke kan si hva som forårsaker de sammenhengene vi ser. Notatet tar sikte på å vise at det er en sammenheng mellom videregående utdanning og utfall på ulike variabler, men vi kan ikke ut fra disse analysene forklare hva sammenhengen består i. Samlet sett har innvandrere en lavere sysselsettingsgrad enn den øvrige befolkningen. På tross av høy etterspørsel etter arbeidskraft de siste ti årene, er det fortsatt slik at innvandrere har en lavere sysselsettingsgrad. En mulig forklaring er at forskjellene på arbeidsmarkedet skyldes at innvandrere har mindre kvalifikasjoner og/eller ressurser som er relevante for det norske arbeidsmarkedet. Dette er kvalifikasjoner som utdanning og norskferdigheter. Utdanning og kvalifisering av innvandrere som trenger det, er viktig for sysselsettingen. Fullført utdanning på videregående skoles nivå anses som et minimum i mange sammenhenger. For innvandrere med lite skolegang er derfor voksenopplæring, for eksempel i form av videregående utdanning, nødvendig for å få innpass på, og en stabil tilknytning til, arbeidsmarkedet (Falch og Nyhus, 2010; Meld. St. 6, ). Falch og Nyhus (2010) viser at arbeidsmarkedstilknytningen er svakere for personer med innvandrerbakgrunn enn for den øvrige befolkningen, men også at en videregående utdanning har større effekt på sysselsettingen, enn innvandrerbakgrunnen. Dette notatet sammenligner ulike utdanningsgrupper blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992, og undersøker i hvilken grad ulike typer videregående utdanning påvirker sysselsettingsgrad, lønn, sykepengemottak og sosialhjelpsmottak. Vi sammenligner også innvandrere med den øvrige befolkningen innenfor de ulike utdanningsgruppene. 1 «Ikke-vestlige innvandrere» er et vanskelig begrep. En del har nå har gått bort fra dette begrepet, blant andre SSB.

6 Metode Utdanning er én av flere faktorer som kan påvirke arbeidsmarkedstilknytning, inntekt, sykefravær og sosialhjelpsmottak, og det å skille betydningen av utdanningen fra andre generelle endringer som oppstår over tid, er vanskelig. I dette notatet forsøker vi å håndtere dette ved å sammenlikne grupper av voksne som er i en lik situasjon de er arbeidsledige forut for den videregående utdanningen, for så å se hvordan det går med disse gruppene etter utdanningen. De som gjennomførte videregående utdanning, blir også sammenliknet med personer som aldri har gjennomført en videregående utdanning, og med personer som tok videregående utdanning som ungdom. Datagrunnlaget består av personer som ved utgangen av 1993 var mellom 25 og 40 år, hadde grunnskole, videregående skole, eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning ved inngangen til , og som ikke har tatt videregående utdanning etter Analysene omfatter ikke personer med uoppgitt utdanning. Dette notatet skiller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Som tidligere nevnt dekker begrepet innvandrere i denne rapporten personer som i noen sammenhenger blir omtalt som ikke-vestlige innvandrere, det vil si innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Den nedre aldersgrensen i datamaterialet på 25 år er basert på dagens regler for voksne sin rett til videregående opplæring, som trer i kraft det året man fyller 25 år (opplæringsloven 4A-3). Selv om denne regelen ikke gjaldt i perioden , synes vi det er et fornuftig sted å skille mellom de som er blitt voksne, og de som fortsatt er «unge». Den øvre aldersgrensen på fylte 40 år i løpet av 1993 forsikrer oss om at ingen vil ha gått av med verken AFP eller alderspensjon i Vi ønsker å se på betydningen av å ta videregående utdanning som voksen ti til seksten år etter at denne utdanningen har funnet sted. Derfor har vi satt året 1999 som grense for det seneste tidspunktet de som inngår i datamaterialet, kan ha vært i videregående utdanning. Med dette som utgangspunkt kan vi definere en analysepopulasjon som består av personer som var arbeidsledige ved utgangen av 1992, og som har tatt (men ikke nødvendigvis fullført) videregående utdanning i tidsrommet , og en sammenligningspopulasjon som ikke har tatt videregående utdanning i dette tidsrommet. Analysepopulasjonen består av personer, og sammenlikningspopulasjonen består av personer. Totalt utgjør disse personene som var arbeidsledige i 1992, datagrunnlaget for dette notatet. Fokuset i notatet er innvandrere, men resultatene til den øvrige befolkningen er tatt med hele veien som sammenligningsgrunnlag. 1.2 Analyse- og sammenlikningspopulasjon Det vi kaller analysepopulasjonen i dette notatet, består av personer som er registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av 1992, og som har tatt videregående skole i en eller annen form i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere utdanning før Vi skiller mellom allmennfaglig og yrkesfaglig videregående skole. 2 Dersom noen har fullført flere videregående løp før inngangen til 1993, er det det siste løpet som er registrert.

7 7 Tabell 1 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992 og Antall. Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Type vgs Undergruppe Arbeidsledige 1992 Innvandrere Øvrig befolkning Grunnskole Avbrutt vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Allmennfaglig vgs, eventuelt også høyere utdanning Avbrutt< vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Yrkesfaglig vgs, eventuelt også høyere utdanning Avbrutt vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Totalt Tabell 1 gir en oversikt over de ulike kombinasjonene av videregående utdanning i analysepopulasjonen. For å forenkle analysene er de ulike utdanningskombinasjonene i dette notatet gruppert. Tabell 2 viser de sammenslåtte gruppene i analysepopulasjonen, og de tre gruppene sammenligningspopulasjonen består av. Sammenlikningspopulasjonen består av personer som var helt arbeidsledige ved utgangen av 1992, men som ikke tok noen form for videregående utdanning i perioden eller senere. Disse personene kan ha tatt videregående skole eller høyere forut for 1993, eller ikke ha videregående skole i det hele tatt. Tabell 2 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanningsgrupper. Antall. Arbeidsledige 1992 Gruppe Utdanning Undergruppe Innvandrere Øvrig befolkning I Avbrutt førstegangsutdanning som voksen II Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksen III Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksen IV Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning V Omvalg til/forbedring av yrkesfag Totalt Tabell 3 Sammenlikningspopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992, og utdanningsgrupper. Antall. Arbeidsledige 1992 Gruppe Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Innvandrere Øvrig befolkning VI Grunnskole Ingen vgs VII Allmennfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs VIII Yrkesfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs Totalt

8 8 Figur 1 viser hvordan de som var arbeidsledige i 1992 fordeler seg på de ulike utdanningsgruppene i Som figuren viser, har rundt halvparten grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og tar ikke noe mer utdanning som voksne. De innvandrerne som var arbeidsledige ved utgangen av 1992, skiller seg fra de i den øvrige befolkningen som var arbeidsledige ved at en større andel hadde tatt videregående allmennfag som unge, mens en mindre andel hadde yrkesfag som unge. Det er også en noe større andel blant innvandrerne som tar videregående som voksne, enn vi finner i den øvrige befolkningen. Figur 1 Innvandrere og den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 100% 80% 60% 55% 47% 40% 26% 20% 17% 19% 0% 4% 6% 6% 3% 4% 3% 2% 2% 3% 1% 2% Innvandrerbefolkningen (N=4 333) Øvrig befolkning (N=44 913)

9 9 1.3 Hva ser vi på? Analysene i dette notatet ser på sammenhengen mellom hva slags videregående utdanning som ble tatt mellom 1993 og 1999, og utslag på ulike variabler mellom 2000 og Dette notatet fokuserer på fem variabler. I arbeid andel som er i arbeid referanseuka Arbeidsledige andel personer som er registrert å være helt uten arbeid ved utgangen av året Her ser vi også på antall ledighetsperioder i perioden , og lengden på disse ledighetsperiodene. Lavinntekt andel personer med lavinntekt i Lavinntekt er her definert som inntekt på 60 prosent av medianinntekten i 2009, eller mindre. Sosialhjelp andel personer som mottok sosialhjelp i perioden , og lengden på mottaket. Sykepengemottak andel personer med sykepenger i perioden , og gjennomsnittlig lengde på mottaket av sykepenger. 3 «I arbeid» inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende. «I arbeid» er sysselsatte personer i alderen år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiveren klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), som bare får en kursstønad e.l. Referanseuka er tredje uka i november. 4 Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av cirka to uker.

10 10 2. Tilknytning til arbeidsmarkedet I dette kapittelet ser vi på arbeidsmarkedstilknytningen i årene blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992, og som hadde ulike utdanningsløp i perioden Tallene tar utgangspunkt i de som var arbeidsledige i 1992, og viser andelen som var i arbeid i 2009, og andelen som hadde vært ledige mellom 2000 og Vi vil underveis også sammenligne med de tilsvarende resultatene for den øvrige befolkningen, for å se på hvilke måter innvandrerne skiller seg fra de som er født og oppvokst i Norge. Når vi i dette kapittelet sammenlikner arbeidsmarkedstilknytningen på to ulike tidspunkt, må vi ta i betraktning at arbeidsmarkedet i Norge var preget av større ledighet i 1992 enn i Det kan derfor være vanskelig å si at arbeidsmarkedstilknytningen i 2009 er et resultat av en videregående utdanning. Analysene vil likevel kunne sammenlikne ulike videregående utdanninger, og sammenlikne det å ta videregående som voksen med det å ta videregående som ungdom, eller ikke ta videregående utdanning i det hele tatt. Arbeid i 2009 Stolpene i figur 2 viser hvor stor andel av de arbeidsledige innvandrerne i 1992 som var i arbeid i 2009, fordelt på de ulike utdanningsgruppene. Den heltrukne linjen viser gjennomsnittet for alle innvandrerne, og vi ser at halvparten av innvandrerne var i arbeid i Figur 2 Innvandrere i arbeid, fordelt på utdanningsgruppe Prosent. 100 % 80 % 60 % 53 % 55 % 55 % 52 % 46 % 54 % 54 % 43 % 40 % 20 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 50 %

11 11 Figuren viser tydelig at innvandrere med videregående utdanning (II V og VII VIII) har en større andel av yrkesutøvere enn tilfellet er for innvandrere med kun grunnskole (VI) og innvandrere som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne (I). Innvandrerne som tilhører gruppe III og IV, har en noe høyere andel i jobb i 2009, enn de som tok videregående som ungdom (gruppe VII og VIII). Figur 3 viser forholdstall der andelen innvandrere i jobb delt på andelen i den øvrige befolkningen som er i jobb, og gir en indikasjon på hvordan utdanningen påvirker befolkningsgruppene ulikt. Er forholdstallet 1, er det ingen forskjell mellom befolkningsgruppene. Som figuren viser, er det en lavere andel som er i jobb blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen i alle utdanningsgruppene. Samtidig er det tydelige variasjoner i andel gruppene i mellom. Sammenliknet med den øvrige befolkningen kommer innvandrere i gruppe V (omvalg til/forbedring av yrkesfag) dårligere ut enn for eksempel innvandrere som tar videregående for første gang (II og III). Differansen mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen er størst i gruppe V og VIII, der andelen innvandrere i arbeid er 33 prosent lavere enn andelen i arbeid i den øvrige befolkningen. Minst forskjell finner vi i gruppe I, der det var 14 prosent lavere andel i arbeid blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Resultatene kan tyde på at for de som var arbeidsledige i 1992, øker forskjellene mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen gjennom videregående utdanning. Dette er i strid med hva vi kunne forvente ut fra Falch og Nyhus rapport fra 2010, som fant at utdanning har større effekt på sysselsetting enn hva innvandrerbakgrunn har (Falch og Nyhus (2010)). Deres rapport tar imidlertid for seg alle personer født i et bestemt tidsrom, mens vi i vårt notat bare ser på personer som var arbeidsledige i I vårt notat har vi heller ikke hatt anledning til å kontrollere for viktige bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og lignende. Vi kan derfor ikke konkludere med at resultatene våre faktisk skiller seg fra de til Falch og Nyhus. Figur 3 Andel innvandrere i jobb sett i forhold til andel av den øvrige befolkningen som er i jobb, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,2 1 0,86 0,8 0,77 0,77 0,75 0,67 0,72 0,70 0,67 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning

12 Arbeidsledighet Sysselsetting og arbeidsledighet påvirkes av svingninger i arbeidsmarkedet, og ulike yrkesgruppers tilgang til arbeidsmarkedet kan variere fra år til år. For bedre å kunne vurdere de ulike utdanningsgruppene opp imot hverandre, ser vi her på arbeidsledigheten over en periode på 10 år. Tallene vil da ikke i like stor grad være påvirket av eventuelle svingninger i arbeidsmarkedet, eller de ulike yrkesgruppenes status på arbeidsmarkedet i Av de arbeidsledige i 1992 har 52 prosent av innvandrerne vært arbeidsledige en eller flere ganger i løpet av perioden For den øvrige befolkningen er andelen 43 prosent. Figur 4 Andel innvandrere som har vært arbeidsledige minst én gang i perioden , fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. 100 % 80 % 60 % 63 % 59 % 55 % 59 % 46 % 53 % 48 % 45 % 40 % 20 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 52 % Figur 4 viser andelen ledige innenfor de ulike utdanningsgruppene. Alle som har tatt noe videregående utdanning som voksne (det vil si gruppene I IV), med unntak av de som hadde videregående fra før, og tok et yrkesfag som voksne, har vært ledige i større grad enn innvandrere med bare grunnskole. De som i størst grad har vært arbeidsledige, er de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne (gruppe I). Gruppe VIII, som tok yrkesfaglig videregående som ungdom, kommer best ut av utdanningsgruppene. Her var andelen som hadde vært ledige på minst ett tidspunkt i perioden , 45 prosent. Tett opptil dette ligger gruppe V, der 46 prosent av innvandrerbefolkningen hadde vært ledige.

13 13 Figur 5 viser hvordan forskjellen i andelen ledige mellom de to befolkningsgruppene varierer fra utdanningsgruppe til utdanningsgruppe. Forholdstallet er minst blant de med kun grunnskole (VI). Forholdstallet her er 1,13, hvilket betyr at det er 13 prosent høyere andel ledige blant innvandrere inn i den øvrige befolkningen blant de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Det høyeste forholdstallet finner vi blant de som tar yrkesfag som førstegangsutdanning (III). Blant personer med slik utdanning er det 30 prosent større andel ledige blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Figur 5 Andel ledige innvandrere sett i forhold til andel i den øvrige befolkningen som er ledig, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,4 1,30 1,23 1,22 1,29 1,19 1,2 1,16 1,15 1,13 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning Vi ser at forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er liten blant de uten fullført videregående utdanning (Gruppe I og VI). Dette kan tyde på at videregående utdanning gir forskjellige resultat for innvandrere og den øvrige befolkningen, og at det å gjennomføre en videregående utdanning som voksen på lengre sikt ikke bidrar til å utjevne forskjellene på arbeidsmarkedet, men derimot bidrar til å forsterke den. Vi ser også at det å ta allmennfaglig videregående som voksen som førstegangsutdanning gir mindre forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen på arbeidsmarkedet enn det å ta yrkesfaglig videregående gjør. Dette kan kanskje forklares med at relativt få i gruppe II senere har tatt høyere utdanning (Larsen, Bekkevold, og Holm, 2013b). Allmennfaglig videregående alene gir få yrkeskvalifikasjoner, og personer med dette som høyeste fullførte utdanning kan i mange henseender tenkes å stille på lik linje med de som aldri har fullført videregående utdanning. Figuren viser at det er vanskeligere for innvandrere å komme seg ut av arbeidsledigheten selv om de gjennomfører en videregående utdanning på lik linje med den øvrige befolkningen. For personer uten videregående utdanning er det vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet, uavhengig om man er innvandrer eller ikke.

14 Ledighetsperioder Figur 6 viser gjennomsnittlig antall ledighetsperioder for alle i de respektive utdanningsgruppene, det vil si både de som har vært ledige, og de som ikke har det. En ledighetsperiode er et kortere eller lengre tidsrom hvor en person er uten inntektsgivende arbeid har forsøkt å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste 4 ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av cirka 2 uker. Figur 6 Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper ,5 2 2,5 2,4 2,3 2,5 2,2 2,0 1,8 1,8 1,5 1 0,5 0 Innvandrere Innvandrere totalt: 2 ledighetsperioder Uavhengig av type utdanning hadde innvandrere som var arbeidsledige i 1992, i snitt 2 ledighetsperioder mellom 2000 og For den øvrige befolkningen lå antallet på 1,5. Blant både innvandrerne og den øvrige befolkningen er det de som tok videregående som unge, eller ikke tok videregående i det hele tatt, som har hatt færrest ledighetsperioder. Blant innvandrerne er det gruppene I, de med avbrutt førstegangsutdanning som voksne, og gruppe IV, de med omvalg til/forbedring av allmennfaglig utdanning, som har flest ledighetsperioder. Det er imidlertid små forskjeller i antall ledighetsperioder mellom de ulike utdanningsgruppene. De største forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen finner vi i gruppe III, de som tok yrkesfag for første gang som voksne, og gruppe V, de som har videregående fra før, og som tar yrkesfag som voksne (se figur 7).

15 15 Figur 7 Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig antall ledighetsperioder for alle i øvrig befolkning, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,8 1,7 1,6 1,4 1,2 1,2 1,1 1,6 1,2 1,2 1,4 1,3 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning Figur 8 Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Antall måneder ,5 8,7 7,3 9,6 8,1 7,8 7,2 6, Innvandrere Innvandrere totalt: 7,8 mnd Figur 8 viser gjennomsnittlig varighet av arbeidsledighet per person i perioden Innvandrerne med den korteste varigheten finner vi i gruppe VIII, de som tok yrkesfag som unge. Disse var i snitt arbeidsledige i 6,9 måneder mellom inngangen

16 16 av år 2000 og utgangen av Gruppe VII og III, allmennfag som unge og yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne, hadde varighet på henholdsvis 7,2 og 7,3 måneder, og lå dermed begge under gjennomsnittet for alle innvandrere sett under ett, 7,8 måneder. Det lengste fraværet fra arbeidslivet grunnet arbeidsledighet hadde gruppe IV, omvalg til/forbedring av allmennfag, med 9,6 måneder, og gruppe I, de med avbrutt førstegangsutdanning som voksne, med 9,5 måneder. Figur 9 viser forholdstall mellom ledighetens varighet blant innvandrere og den øvrige befolkningen. I alle utdanningsgruppene er innvandrerne lenger ledige enn den øvrige befolkningen. Forskjellene er størst for gruppe IV og V, de som har videregående fra før og har tatt videregående på nytt som voksne, mens de er minst for de med kun grunnskole og de som har avbrutt sin førstegangsutdanning som voksne. Figur 9 Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 2,5 2,0 2,0 1,9 1,8 1,5 1,4 1,6 1,6 1,4 1,5 1,0 0,5 0,0 Innvandrere Øvrig befolkning 2.3 Oppsummering arbeidsmarkedstilknytning Vi har i dette kapittelet sett på hvordan det har gått med de ulike utdanningsgruppene blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992 når det kommer til hvor mange som er i arbeid i referanseuka i 2009, har vært ledige i perioden , hvor ofte de var ledige, og hvor lenge. Vi har også sammenlignet gruppene med den øvrige befolkningen. Analysene våre viser at det var voksne innvandrere i utdanningsgruppe III og IV, de som fullførte yrkesfaglig videregående for første gang som voksne, samt de som hadde videregående fra før og tok allmennfag som voksne, som i størst grad var i arbeid i referanseuka i 2009.

17 17 Når det gjelder det å ha vært arbeidsledig på minst ett tidspunkt i perioden , kommer gruppe VIII, som tok yrkesfaglig videregående som ungdom, best ut av utdanningsgruppene. Her var andelen som hadde vært ledige på minst ett tidspunkt i perioden , 45 prosent. Tett opptil dette ligger gruppe V, de som hadde videregående fra før av og tok yrkesfag som voksne, der 46 prosent av innvandrerbefolkningen hadde vært ledige. De innvandrerne som tok videregående som unge, kommer også best ut med hensyn til antall ganger de har vært registrert som arbeidsledige i perioden Sammen med de som ikke har fullført videregående i det hele tatt, er det de som har hatt færrest ledighetsperioder. Det ser dermed ut til at innvandrere som tar videregående som voksne, i større grad arbeider enn de som har tatt videregående som unge, eller kun har grunnskole, men at de også i større grad rammes av arbeidsledighet. Kanskje er det flere blant de i de sistnevnte gruppene som ikke registrerer seg som arbeidsledige fordi de studerer, er hjemmeværende eller uføre. Dette er det imidlertid vanskelig å si noe om ut fra vårt datamateriale. Blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992, var andelen som var i arbeid i 2009, 50 prosent, mens den lå på 70 prosent blant de i den øvrige befolkningen som hadde vært ledige i Minst forskjell mellom innvandrere og den øvrige befolkningen finner vi i gruppe I, de som avbrøt sin videregående førstegangsutdanning som voksne. Begge befolkningsgruppene hadde en lav andel i arbeid i denne utdanningsgruppen, men også her lå andelen innvandrere i arbeid lavere enn andelen i den øvrige befolkningen. Innvandrerbefolkningen har også i større grad enn den øvrige befolkningen vært arbeidsledige i perioden : 52 prosent av innvandrerne hadde vært arbeidsledige en eller flere ganger i løpet av perioden , sammenlignet med 43 prosent i den øvrige befolkningen. Forskjellene er minst blant de med kun grunnskole (VI), og størst blant de som tar yrkesfag som førstegangsutdanning (III). Uavhengig av type utdanning hadde innvandrere som var arbeidsledige i 1992, i snitt 2 ledighetsperioder mellom For den øvrige befolkningen lå antallet på 1,5. Analysene våre viser at innvandrerne generelt har en svakere arbeidsmarkedstilknytning enn den øvrige befolkningen, og at forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er større for de med mest utdanning.

18 18 3. Lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp Både innvandrere og den øvrige befolkningen har hatt en jevn inntektsøkning de siste 20 årene. Men på tross av økte lønnsinntekter er det likevel store forskjeller i inntektene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Ifølge Bedre integrering (NOU 2011: 14, 2011) ligger innvandrernes gjennomsnittsinntekt cirka 15 prosent under den øvrige befolkningens gjennomsnittsinntekt, og en større andel av innvandrerne er i kategorien «lavinntekt» sammenliknet med den øvrige befolkningen. En større andel innvandrere mottar også sosialhjelp, selv om andelen på sosialhjelp er synkende. Samtidig er andelen innvandrere som mottar sykepenger, økende. 3.1 Lavinntekt Figur 10 viser hvor stor andel av de som var arbeidsledige i 1992, som er registrert med lavinntekt i Totalt ligger andelen innvandrere med lavinntekt på 17 prosent. I den øvrige befolkningen var andelen med lavinntekt 14 prosent. Figur 10 Andel innvandrere med lavinntekt, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 50 % 40 % 30 % 20 % 20 % 21 % 14 % 16 % 16 % 18 % 14 % 13 % 10 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 17 % Gruppe I og II har de høyeste andelene med lavinntekt, henholdsvis 20 og 21 prosent. Deretter følger av gruppe VI, de med kun grunnskole, med 18 prosent. Gruppen med lavest andel med lavinntekt, er gruppe VIII, de som tok yrkesfag som unge. I denne gruppen ligger andelen på 13 prosent. Gruppe III og VI har 14 prosent med lavinntekt, mens gruppe IV og V har 16 prosent.

19 19 Ser vi på andelen innvandrerne med lavinntekt opp imot andelen med lavinntekt i den øvrige befolkningen, viser figur 11 hvordan den videregående utdanningen slår ut forskjellig ut for innvandrere og den øvrige befolkningen. Forskjellen mellom de to befolkningsgruppene er størst i utdanningsgruppe II og V, de som tar allmennfaglig videregående for første gang som voksne, og de som har videregående fra før og tar allmennfaglig videregående som voksne. I disse utdanningsgruppene har over 50 prosent flere innvandrere lavinntekt enn i den øvrige befolkning. Også i gruppe VIII, de med yrkesfag som unge, er det nesten 50 prosent flere med lavinntekt blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Forskjellen er minst i gruppe III, som har tatt yrkesfag for første gang som voksne. Her er det svært liten forskjell mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen. Blant de med kun grunnskole (VI) er det også liten forskjell mellom befolkningsgruppene. Gruppe I skiller seg ut ved at en lavere andel innvandrere har lavinntekt enn hva tilfellet er i befolkningen for øvrig. Figur 11 Andel innvandrere med lavinntekt sett i forhold til andel med lavinntekt i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,84 1,53 1,02 1,30 1,56 1,08 1,27 1,45 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning 3.2 Sykefravær antall og lengde Yrkesaktive personer som er borte fra jobb på grunn av sykdom eller skade, får sykepenger 5. For å motta sykepenger må man være i arbeid. Det er store forskjeller mellom gruppene med hensyn til hvor mange som er i jobb, og dette ønsker vi å ta hensyn til når vi undersøker sykefraværet. Vi har ikke tall på hvor mange som er i jobb for hele perioden , men vi vil benytte oss av andelen som er i arbeid i «Sykepenger» omfatter personer som mottar sykepenger fra folketrygden, og dekker i utgangspunktet ikke sykepenger i arbeidsgiverperioden. I de tilfellene hvor sykefraværet går ut over arbeidsgiverperioden, vil arbeidsgiverperioden likevel være medberegnet.

20 20 Tabell 4 Andel i arbeid i 2009, andel sykemeldte i perioden , og gjennomsnittlig varighet av sykefraværet blant innvandrere. Prosent og antall måneder. Andel innvandrere i arbeid i referanseuka i 2009 Andel innvandrere som har mottatt sykepenger i perioden Gjennomsnittlig varighet av sykepengemottak for alle innvandrere i perioden (inkludert de som ikke mottok sykepenger i det hele tatt) I: Avbrutt førstegangsutdanning som voksen 43 % 59 % 6,6 mnd. II: Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksen III: Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksen IV: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning V: Omvalg til/forbedring av yrkesfag 53 % 67 % 7,4 mnd. 55 % 63 % 7,3 mnd. 55 % 62 % 6,0 mnd. 52 % 63 % 7,6 mnd. VI: Kun grunnskole 46 % 59 % 6,8 mnd. VII: Allmennfaglig vgs som ungdom (ev. også høyere utd.) 54 % 58 % 6,6 mnd. VIII: Yrkesfaglig vgs som ungdom (ev. også høyere utd.) 54 % 59 % 5,7 mnd. Totalt 50 % 60 % 6,6 mnd. Tabell 4 viser andelen som var i arbeid i referanseuka i 2009, andelen som har mottatt sykepenger én eller flere ganger i løpet av perioden , og gjennomsnittlig varighet av sykepengemottak for utdanningsgruppene som helhet. Vi bruker de to sistnevnte av disse størrelsene for å få et tilnærmet mål på gjennomsnittlig lengde sykefravær per person i hver av utdanningsgruppene. Hvis alle i en gruppe hadde vært i arbeid i hele perioden , ville personene i gruppen i snitt ha vært i arbeid i 120 måneder hver. Dersom bare halvparten har vært i arbeid, vil snittet være 60 måneder, osv. Deler vi antallet måneder med sykefravær på dette tallet og ganger med 30, får vi et mål på hvor mange dager gjennomsnittspersonen har vært syk for hver måned vedkommende har vært i arbeid. Resultatet av denne regneoperasjonen ser vi i figur 12.

21 21 Figur 12 Gjennomsnittlig antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper ,9 3,5 3,3 2,7 3,6 3,7 3,0 2, Innvandrere Innvandrere totalt: 3,3 dager Som figuren viser, er det gruppe I, de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne, og gruppe VI, de med kun grunnskole, som har det mest langvarige mottaket av sykepenger. Gruppe I har 3,9 dager med sykepengemottak for hver måned de jobber, mens gruppe VI har 3,7 dager. Den korteste varigheten av mottak av sykepenger finner vi i gruppe IV og VIII: De som har videregående fra før og som tok allmennfag som voksne, mottok sykepenger i 2,7 dager for hver måned de var i arbeid, mens de som tok yrkesfaglig videregående som unge, mottok sykepenger i 2,6 dager. Dette kan tyde på en sammenheng mellom manglende utdanning og økt mottak av sykepenger. Ser vi på forholdstall mellom antall dager med sykepengemottak per måned i arbeid for innvandrere og den øvrige befolkningen, ser vi at innvandrerne har mer langvarig mottak av sykepenger enn den øvrige befolkningen i alle utdanningsgrupper, men også at det er store forskjeller mellom gruppene (se figur 13). Størst forskjell er det mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i gruppe V (de med videregående fra før som tok yrkesfag som voksne) og gruppe VII (de som tok allmennfaglig videregående som unge). Her har innvandrerne henholdsvis 70 og 80 prosent mer langvarig mottak av sykepenger enn i den øvrige befolkningen. Minst forskjell mellom innvandrere og den øvrige befolkningen finner vi i gruppe I og III, der innvandrerne hadde omtrent like langvarig sykepengemottak som den øvrige befolkningen.

22 22 Figur 13 Antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant innvandrere sett i forhold til antall dager med sykepenger per måned i arbeid i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 2,0 1,8 1,7 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 1,0 1,1 1,0 1,4 1,2 1,4 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Innvandrere Øvrig befolkning 3.3 Mottak av sosialhjelp 35 prosent av innvandrerne som var arbeidsledige i 1992, mottok sosialhjelp én eller flere ganger i perioden Blant den øvrige befolkningen har 22 prosent av de som var arbeidsledige i 1992, mottatt sosialhjelp. Figur 14 viser andelen innvandrere innenfor hver utdanningsgruppe som har mottatt sosialhjelp på ett eller flere tidspunkt i perioden Gruppen med størst andel sosialhjelpsmottakere er gruppe I, de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne. Blant disse har nesten halvparten mottatt sosialhjelp. Ellers ser vi at det å gjennomføre allmennfaglig videregående gir flere sosialhjelpsmottakere enn det å gjennomføre yrkesfag, både for de som tok videregående som unge og som voksne. En mindre andel av de som tok videregående skole som ungdom, har mottatt sosialhjelp enn hva tilfellet er for de som har tatt videregående som voksne.

23 23 Figur 14 Mottak sosialhjelp blant innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 100 % 80 % 60 % 40 % 49 % 41 % 34 % 38 % 31 % 38 % 30 % 20 % 23 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 35 % Figur 15 Andel personer som har mottatt sosialhjelp blant innvandrere sett i forhold til andel som har mottatt sosialhjelp i den øvrige befolkningen Forholdstall. 3,0 2,5 2,5 2,0 1,8 1,9 2,1 1,5 1,3 1,5 1,4 1,0 0,9 0,5 0,0 Innvandrere Øvrig befolkning

24 24 Figur 15 viser forholdstall mellom andelen innvandrere med sosialhjelpsmottak og den øvrige befolkningens sosialhjelpsmottak, og her er det store forskjeller. Den største forskjellen mellom befolkningsgruppene finner vi blant de som tok videregående bare som unge. I gruppe VII er andelen innvandrere som har mottatt sosialhjelp to og en halv gang større enn andelen i den øvrige befolkningen, og også i gruppe VIII er andelen dobbelt så høy blant innvandrerne. Minst forskjell finner vi i gruppe I, der en litt mindre andel blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen har mottatt sosialhjelp. De som tok allmennfaglig videregående utdanning som voksne (gruppe II), og de med kun grunnskole (gruppe VI), ligger også relativt nær andelen sosialhjelpsmottakere i den øvrige befolkningen. Som nevnt tidligere kan en allmennfaglig videregående utdanning uten å ha høyere utdanning på mange måter sidestilles med kun å ha grunnskole på arbeidsmarkedet. Tatt i betraktning at relativt få i gruppe II har tatt høyere utdanning, kan det dermed se ut til at forskjellene i sosialhjelpsmottak mellom innvandrere og den øvrige befolkningen øker med økt utdanning. Figur 16 viser varigheten av sosialhjelpsmottaket blant alle innvandrerne i perioden I snitt mottok innvandrere sosialhjelp i 9,4 måneder. Vi ser at gruppe VIII har den klart korteste varigheten av mottak. Dette skyldes at denne gruppen har den laveste andelen sosialhjelpsmottakere (23 prosent, se figur 14). Figur 16 Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere, fordelt på utdanning Måneder ,4 8,6 12,1 12,9 7,8 10,3 7,4 5, Innvandrere Innvandrere totalt: 9,4 mnd.

25 25 Figur 17 viser forholdstall mellom varigheten av sosialhjelp blant innvandrerne og i den øvrige befolkningen. Vi ser at varigheten er 20 prosent kortere blant innvandrerne i gruppe I, 30 og 40 prosent høyere blant innvandrerne i gruppe II og VI, mens de øvrige utdanningsgruppene hadde rundt tre ganger så lang varighet av sosialhjelpsmottaket blant innvandrerne som i den øvrige befolkningen. Dette er store forskjeller som skyldes en kombinasjon av at de som mottok sosialhjelp, gjorde dette i en lengre periode blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen, og at det var en større andel som mottok sosialhjelp. Figur 17 Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp blant alle i den øvrige befolkningen Forholdstall. 3,5 3 2,7 3,2 2,9 2,9 3,0 2,5 2 1,5 1,3 1,4 1 0,8 0,5 0 Forholdstall Øvrig befolkning 3.4 Oppsummering lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp 17 prosent av innvandrerne som var arbeidsledige i 1992, hadde lavinntekt i 2009, definert som en inntekt på 60 prosent av median inntekt eller mindre. Innvandrerne hadde i snitt 3,3 dager med sykepengemottak per måned i arbeid i perioden , og de mottok sosialhjelp i snitt 9,4 måneder i denne perioden. Gruppe I, de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne, gruppe VI, de med kun grunnskole, og til en viss grad gruppe II, de med allmennfaglig videregående som førstegangsutdanning som voksne, er de som kommer dårligst ut de har oftest lavinntekt, høyest sykepengemottak, og størst andel på sosialhjelp. Gruppe VIII, de som tok yrkesfaglig videregående som unge, kommer best ut. Men selv om det lønner seg for innvandrere å ta videregående, og ikke minst yrkesfag, har de ikke like stort utbytte av dette som den øvrige befolkningen. Både når de gjelder lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp kommer innvandrerne dårligere ut enn den øvrige befolkningen, og forskjellene er størst for de med mest utdanning. Trolig er det slik at selv med like lang utdanning får ikke innvandrerne de samme jobbene som den øvrige befolkningen. Hva dette skyldes, kan vi imidlertid ikke svare på ut fra våre data.

26 26 4. Avslutning I dette notatet har vi sett på en gruppe ikke-vestlige innvandrere som i 1992 var i en vanskelig situasjon: de var arbeidsledige. Noen av disse hadde videregående utdanning fra før, noen tok videregående utdanning som voksne i perioden , mens andre igjen ikke tok videregående utdanning. Vi har sett på hvordan det har gått med de ulike utdanningsgruppene i perioden på følgende områder: Arbeid, ledighet, inntekt, sykepengemottak og sosialhjelpsmottak. Underveis har vi sammenlignet innvandrerne med den øvrige befolkningen for å se på likheter og forskjeller mellom disse to gruppene. Analysene våre viser at de som har tatt videregående utdanning, enten som unge eller som voksne, i større grad er i arbeid i Når det kommer til hvor mange som hadde vært ledige i , og hvor mange ledighetsperioder de har bak seg, kommer de som tok videregående som voksne, dårligere ut enn både de som tok videregående som unge, og de som kun har grunnskole. Noe av forklaringen på dette kan være at de som tok videregående som voksne, hadde en løsere tilknytning til arbeidslivet i utgangspunktet, mens de som hadde en sterkere tilknytning til arbeidslivet, ikke så noe behov for å ta ytterligere videregående utdanning. Selv om alle var ledige ved utgangen av 1992, kan det være store forskjeller i hvor lenge de hadde vært ledige, og hvor mange ganger de hadde vært ledige. Ser vi på lavinntekt, er det de som tok videregående som unge, og de som tok yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne, som kommer best ut her. De som tok videregående som unge, har også lavest sykepengemottak, sammen med de som hadde videregående fra før, og tok allmennfag som voksne. Dette kan tyde på at disse gruppene i større grad kommer i yrker med mindre risiko for sykdom, men det kan også skyldes andre faktorer, som at personene i disse gruppene har bedre helse i utgangspunktet. De som fullførte videregående som unge, er også de som mest sjelden mottar sosialhjelp, og som også mottok sosialhjelp i kortest tid. Gruppen som kommer dårligst ut blant innvandrerne, er de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne. Dette er i tråd med det vi fant i den øvrige befolkningen i notatet «Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?» (Larsen, Bekkevold, og Holm, 2013a). Samtidig er dette den gruppen innvandrere som gjør det best i forhold til den øvrige befolkningen. Det viser seg nemlig at med økt utdanning øker også forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning. Det kan virke som om mekanismene i arbeidsmarkedet virker ulikt for innvandrere og for den øvrige befolkningen. Hva dette skyldes, har vi imidlertid ikke grunnlag for å si noe om ut fra våre data.

27 27 Referanser Falch, T., og Nyhus, O. H. (2010). Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere. SØF-rapport Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. Hentet fra Larsen, M. F., Bekkevold, K., og Holm, S. (2013a). Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Notat 10/2013. Oslo: Vox. Hentet fra vox.no/pagefiles/17010/vg_opplaering_vei_ut_av_ledighet.pdf Larsen, M. F., Bekkevold, K., og Holm, S. (2013b). Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser. Oslo: Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Hentet fra Effekt_vg_utdanning_helse.pdf Meld. St. 6. ( ). En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og felleskap. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hentet fra regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/ /meld-st html?id= NOU 2011: 14. (2011). Bedre integrering Mål, strategier, tiltak. Hentet fra regjeringen.no/pages/ /pdfs/nou dddpdfs.pdf Opplæringslova. (1998). LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet fra

28 28 Figurliste Figur 1 Innvandrere og den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 8 Figur 2 Innvandrere i arbeid, fordelt på utdanningsgruppe Prosent. 10 Figur 3 Figur 4 Figur 5 Figur 6 Figur 7 Figur 8 Figur 9 Andel innvandrere i jobb sett i forhold til andel av den øvrige befolkningen som er i jobb, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Andel innvandrere som har vært arbeidsledige minst én gang i perioden , fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. Andel ledige innvandrere sett i forhold til andel i den øvrige befolkningen som er ledig, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig antall ledighetsperioder for alle i øvrig befolkning, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Antall måneder. Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Figur 10 Andel innvandrere med lavinntekt, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 18 Figur 11 Figur 12 Figur 13 Andel innvandrere med lavinntekt sett i forhold til andel med lavinntekt i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Gjennomsnittlig antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant innvandrere sett i forhold til antall dager med sykepenger per måned i arbeid i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Figur 14 Mottak sosialhjelp blant innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 23 Figur 15 Figur 16 Figur 17 Andel personer som har mottatt sosialhjelp blant innvandrere sett i forhold til andel som har mottatt sosialhjelp i den øvrige befolkningen Forholdstall. Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere, fordelt på utdanning Måneder. Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp blant alle i den øvrige befolkningen Forholdstall Tabelliste Tabell 1 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992 og Antall. 7 Tabell 2 Tabell 2 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanningsgrupper. Antall. 7 Tabell 3 Tabell 4 Sammenlikningspopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992, og utdanningsgrupper. Antall. Andel i arbeid i 2009, andel sykemeldte i perioden , og gjennomsnittlig varighet av sykefraværet blant innvandrere. Prosent og antall måneder. 7 20

29 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: vox.no

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Notat 11/2013 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold og Sigrid Holm Vox

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet

Videregående utdanning for voksne. effekter på arbeid og ledighet Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet 2 Videregående utdanning for voksne effekter på arbeid og ledighet Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013

Detaljer

Videregående utdanning for voksne. effekter på mottak av helserelaterte ytelser

Videregående utdanning for voksne. effekter på mottak av helserelaterte ytelser Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser 2 Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 7400: Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år?

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? av åshild male kalstø, magne bråthen og johannes sørbø Sammendrag Ved utgangen av desember 1 var det 5 9 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere Bente Sæther Status på arbeidsmarkedet - innvandrere Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag Ca 162 900 sysselsatte (69,5% av befolkningen) 4 400 personer helt ledige gjennomsnitt for 2015, tilsvarer 2,6 prosent

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013 KONFIDENSIELT «lpnr» Pb. 5183 Majorstuen, 0302 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013 Du vil bli guidet gjennom spørreskjemaet ved hjelp av pilhenvisninger

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

INNVANDRERE OG ØKONOMISK SOSIALHJELP

INNVANDRERE OG ØKONOMISK SOSIALHJELP INNVANDRERE OG ØKONOMISK SOSIALHJELP Av Therese Dokken Sammendrag Artikkelen følger utviklingen i mottak av økonomisk sosialhjelp blant ulike grupper av innvandrere og norskfødte i perioden 1 til 14. Gruppene

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten?

Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN Av Victoria Jensen Sammendrag Ordningen med supplerende stønad ble opprettet i 2006 for å sikre at personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelige pensjonsrettigheter

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Kulturskolebruk blant innvandrere

Kulturskolebruk blant innvandrere Kulturskolebruk blant innvandrere «Innvandrere og barn av innvandrere er underrepresentert i kulturskolen». Problemstilling Er det sånn? I så fall, hvorfor? 3 Utgangspunkt Kulturbruk varierer med Kjønn

Detaljer

Det er bred enighet om at vi må øke yrkesdeltakelsen. Notatet peker på tre typer tiltak:

Det er bred enighet om at vi må øke yrkesdeltakelsen. Notatet peker på tre typer tiltak: De som ikke er med Sammendrag Utviklingen i norsk økonomi avhenger av om vi lykkes med å få folk i arbeid. Når mennesker står utenfor arbeidslivet har det en dobbel slagside i offentlige finanser: de representerer

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

AFP og tidligpensjonering

AFP og tidligpensjonering AFP og tidligpensjonering Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum St. melding nr. 46 (2012-2013): «Flere i arbeid», s. 18-30. Boksene 2.1, 2.2 og 2.3 ikke pensum Blekesaune, M., og

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Utarbeidet av: Håvard Skattum trainee, helse- og sosialdirektøren Arild Vangstad rådgiver, NAV Kristiansand Andreas Stangenes fagleder

Detaljer