Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader

Transkript

1 Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Temating Steinkjer

2 Presentasjonen bygger på Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretning og fylke (Byrhagen, Falch og Strøm). SØF-rapport nr. 08/06, Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne (Falch og Nyhus). SØF-rapport nr. 07/09, Kostnader av frafall i videregående opplæring (Falch, Johannesen og Strøm). SØF-rapport nr. 08/09, Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring (Falch, Borge, Lujala, Nyhus og Strøm). SØF-rapport nr. 03/10, 2010.

3 Disposisjon 1. Resultatmål i videregående opplæring 2. Årsaker til manglende fullføring 3. Konsekvenser av manglende fullføring 4. Samfunnsøkonomiske kostnader av frafall 5. Konklusjon Definerer fullført videregående opplæring som: Oppnådd studie- eller yrkeskompetanse innen 5 år etter avsluttet grunnskole

4 1. Resultatmål i videregående opplæring Hva ønsker man å oppnå? Kompetanse Andel som fullføring / formell kompetanseoppnåelse Enkelt mål Viktig? Andre resultatmål? Faktisk kompetanse ved avslutning av opplæringen Læring i videregående opplæring Kan måles ved karakterframgang fra grunnskolen til videregående(?) Mest relevant for studieforberedende utdanningsprogram Næringsutvikling

5 2. Årsaker til manglende fullføring År avsluttet grunnskole og fullføringsandel 0,80 0,77 0,74 0,71 0,68 0, Fullført innen 5 år

6 2. Årsaker til manglende fullføring År avsluttet grunnskole og fullføringsandel 0,80 0,77 0,74 0,71 0,68 0, Fullført innen 5 år Fullført innen 10 år

7 Progresjon i vgo Utviklingen for kohorten som avsluttet grunnskolen i 2002 og startet vgo høsten ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, h 2003v 2003h 2004v 2004h 2005v 2005h 2006v 2006h 2007v 2007h 2008v 2008h Studieforb, normal progresjon Yrkesfag, normal progresjon På yrkesfag: Kraftig fall i progresjonen i det 3. opplæringsåret.

8 Progresjon i vgo Utviklingen for kohorten som avsluttet grunnskolen i 2002 og startet vgo høsten ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, h 2003v 2003h 2004v 2004h 2005v 2005h 2006v 2006h 2007v 2007h 2008v 2008h Studieforb, normal progresjon Yrkesfag, normal progresjon Studieforb., fullført Yrkesfag, fullført På yrkesfag: Trenger 4-5 år på å fullføre

9 Den kritiske fasen ser ut til å være På studieforberedende: Det å få bestått På yrkesfag: 3. studieår Merk: Figurene viser ikke omfanget av skifte av studieretning Av dem som ikke har fullført innen 5 år har 48,9 % startet på VK2 / lære i bedrift Av dem som ikke har fullført innen 5 år har 70,4 % vært 3-4 i vgo.

10 Gjennomsnittlig grunnskolekarakter, progresjon og fullføring, 2002-kohorten Under Normal progresjon, 3. høst Meget sterk sammenheng mellom karakterer og progresjon målt ved oppstart på VK2

11 Gjennomsnittlig grunnskolekarakter, progresjon og fullføring, 2002-kohorten Under Normal progresjon, 3. høst Fullført på normert tid I hovedsak samme betydning av karakterer på fullført på normert tid og progresjon ved oppstart VK2

12 Gjennomsnittlig grunnskolekarakter, progresjon og fullføring, 2002-kohorten Under Normal progresjon, 3. høst Fullført på normert tid Fullført innen 5 år Samme relasjon mellom karakterer og alle suksess -målene

13 Svake grunnskolekarakterer er uten sammenligning den viktigste årsaken til manglende fullføring Høyere fullføringsgrad blant jenter enn gutter skyldes utelukkende at jenter har bedre grunnskolekarakterer Utdanningsnivået til foreldrene har størst effekt på grunnskolekarakterer, men også noe selvstendig effekt på fullføring Lav fullføringsandel på en del yrkesfaglige studieretninger skyldes i all hovedsak svake grunnskolekarakterer

14 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj. Møre & R. Sør-Trønd. Nord-Trønd. Nordland Troms Finnmark Skoleeier og fullføring Andel fullført innen 5 år etter grunnskolen i forhold til landsgjennomsnittet, 2002-kohorten 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20

15 Figuren viser at det ikke er ubetydelige forskjeller mellom skoleeierne Skyldes det at skoleeierrollen er viktig? Lokalisering av skoler og utdanningsprogram Sammensetning av utdanningsprogram i forhold til næringsstruktur Relasjon skoleeier skole Utvikling av skolelederrollen Ressurser / lærerrekruttering Skyldes det andre forhold? Elevsammensetning Bosettingsmønster / reiseavstander Lokale arbeidsmarkeder

16 Variasjon innen fylker Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj. Møre & R. Sør-Trønd. Nord-Trønd. Nordland Troms Finnmark Til dels betydelig forskjell mellom økonomiske regioner i samme fylke Flere fylker har bedre gjennomføring enn landsgj.sn. i alle regioner I Nord-Norge er gjennomføringen svakere enn landsgj.sn. i alle regioner

17 Trondheim Orkanger Brekstad Oppdal Røros Frøya/Hitra Variasjon innen fylker Steinkjer Levanger/Verdal Stjørdalshalsen Namsos Rørvik Grong Bodø Mo i Rana Vesterålen Narvik Lofoten Sandnessjøen Mosjøen Brønnøysund 0,1 0,05 0-0,05-0,1-0,15 Steinkjer-regionen har fullføringsandel klart over landsgjennomsnittet De andre regionene i Nord-Trøndelag nært landsgjennomsnittet

18 Forhold som påvirker noe av den regionale variasjonen i fullføring Elevsammensetning Reiseavstand til videregående opplæringstilbud Mange ufaglærte arbeidstakere Men dette forklarer bare en forholdsvis liten del av variasjonen mellom fylkene

19 3. Konsekvenser av manglende fullføring Først noen beskrivende forskjeller mellom gruppene som har fullført og ikke fullført. Ser på situasjonen i 2007 for kohorten som avsluttet grunnskolen i Flertallet fyller 27 år dette året. Deretter noe om årsakssammenhenger

20 Arbeidssøker Dagpenger Attføring Uføretrygd Sosialhjelp Fengsel Sysselsatt Hel stilling 0,08 0,8 0,06 0,6 0,04 0,4 0,02 0,2 0 0 Fullført Ikke fullført Fullført Ikke fullført Betydelig bedre arbeidsmarkedstilknytning for dem som har fullført enn for dem som ikke har fullført.

21 Hva beskriver differansene? Skyldes differansene fullføring av vgo eller andre bakenforliggende faktorer? Er det en årsakssammenheng? Ville arbeidsmarkedstilknytningen vært bedre for en person som ikke har fullført om denne personer hadde fullført vgo? Vi har sammenlignet like individer Basert på gjennomsnittskarakter, familiebakgrunn, mottak av grunn- eller hjelpestønad før fylte 18 år, m.m. Bruker kohorten som avsluttet grunnskolen i 2002

22 Resultater, kortsiktige konsekvenser Sannsynligheten for å være arbeidssøker: Om lag halvparten av den totale differansen mellom gruppene ser ut til å være en effekt av fullført vgo Betydningen av grunnskolekarakterer og fullført vgo er av samme størrelsesorden Sannsynligheten for å motta av offentlige stønader: Samme funn Sannsynlighet for fengselsopphold alder år % av den totale differansen mellom gruppene ser ut til å være en effekt av fullført vgo Antall semester i vgo ser ut til å være viktigere enn fullført / ikke fullført Betydningen av grunnskolekarakterer større enn betydningen av fullført vgo

23 Oppsummering konsekvenser Både fullført vgo og grunnskolekarakterer har en direkte positiv effekt på arbeidsmarkedstilknytningen. Betydningen av fullført vgo er betydelig mindre enn det som framkommer ved enkle sammenlikningene. Betydningen av det som skjer i grunnskolen (karakterer) og i vgo (fullføring) har om lag samme størrelsesorden. Effektene er uavhengig av oppvekstfylke.

24 4. Samfunnsøkonomiske kostnader av frafall En analyse som inkludere kostnader/gevinster for individene og samfunnet over hele livsløpet Samfunnsøkonomiske kostnadsberegninger skal i prinsippet baseres på årsakssammenhenger

25 Faktorer som er inkludert Inntekt. Økt fullføring øker inntekten. Den deles mellom myndighetene (skatt) og individet. Baseline: 12% lønnstap. Trygde- og stønadseffekter Baseline: ½ av observerte forskjeller ved 29-års alder Skoleutgifter Baseline: I gjennomsnitt kreves ett år mer i skole for å fullføre

26 Beregnede totale samfunnsøkonomiske kostnader av frafall Forutsetninger Nåverdi pr. individ i 2008-kroner Inntektseffekt Reduserte trygde- og stønadsutgifter Økte utgifter i videregående opplæring SUM Baseline Baseline inntektseffekt, lavt anslag trygd Baseline inntektseffekt, høyt anslag trygd Lavt inntektseffekt, lavt anslag på trygd Høyt inntektseffekt, høyt anslag trygd Kalkulasjonsrente 4%, 45 år yrkesaktiv periode Baseline samfunnsøkonomisk kostnad per elev som ikke fullfører: kroner

27 Tolkninger I dag er det ca i hvert årskull som ikke fullfører videregående opplæring Hvis 1/3 av disse, dvs hadde fullført viser våre anslag at samfunnet ville spart 5.4 milliarder kroner målt over livsløpet til kohorten. I tillegg er det sannsynligvis positive effekter av fullføring på kriminalitet og helse som ikke er forsøkt tallfestet her.

28 Tiltak Mange prosjekter i vgo for å øke fullføringen Men frafallet går ikke ned Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Analyser viser at kunnskapsnivået i dag er sterkt knyttet til kunnskapsnivået i går. Bør se på utdanningsløpet samlet Bør ha fokus på overganger Stille krav til læring i hele utdanningsløpet: Ta unge på alvor Er dette nok for en kraftig forbedring i videregående opplæring?

29 Tiltak forts. Hvorfor er det så mange som ikke fullfører? Kravene bør være overkommelige for det store flertall, også dem med svake kunnskaper fra grunnskolen Kortsiktighet blant ungdom på år? Fordel at måloppnåelse / belønning ikke ligger langt fram i tid Mellomgrad etter 2 år i videregående opplæring? Eksplisitt belønning ved fullføring? Urealistisk at 100 % skal fullføre Nødvendig med et tydelig opplegg når det tidlig er klart at man ikke ønsker / makter å fullføre?

30 5. Konklusjon Svake grunnskolekarakterer den viktigste årsaken til manglende fullføring av videregående opplæring Individer som har fullført videregående opplæring har betydelig bedre arbeidsmarkedstilknytningen enn de som ikke fullfører Noe av forskjellene skyldes bakenforliggende faktorer (seleksjon) mens noe synes å være ren effekt av manglende fullføring Økt fullføringsgrad med 10 prosentpoeng er beregnet til å spare samfunnet om lag 5 mrd kroner